MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl 16:30 Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Orienteringer: Kl. 18:00 Orientering i forbindelse med 200 års jubileet for Grunnloven. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 49/13 REFERATER 50/13 RAPPORTERING 2. TERTIAL /13 DIGERNESET - KLAGEBEHANDLING OG VURDERING AV OMGJØRING VEDTAK FATTET I KOMMUNESTYRESAK 23/13 52/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR VILTSIKRING LANGS FV 169 PÅ STREKNINGEN LARSBRÅTE-SLETNER NEDRE 2. GANGS BEHANDLING 53/13 PERMISJONSREGLEMENT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE /13 REGLEMENT FOR ANSETTELSER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

2 55/13 KRITERIER FOR TILDELING OPPHOLD I INSTITUSJON 56/13 UTBYGGING FESTNINGSÅSEN BARNEHAGE 57/13 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN SKOLEÅRET /13 SKOLEMELDING FOR GRUNNSKOLEN I AURSKOG-HØLAND SKOLEÅRET /13 FORSLAG TIL LOKAL FORSKRIFT OM PÅSLIPP AV OLJE-, FETTHOLDIG- OG/ELLER INDUSTRIELT AVLØPSVANN TIL OFFENTLIG AVLØPSNETT, AURSKOG- 60/13 OPPSTART RULLERING AV KOMMUNEPLAN Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 49/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 16143/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3279 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 REFERATER Vedlegg: Protokoll fra møte i kontrollutvalget Rådmannens innstilling:. Referatet tas til etterretning.

4 SAK NR.: 50/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15427/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3130 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Komite for helse og rehabilitering /13 Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 RAPPORTERING 2. TERTIAL 2013 Vedlegg: 1. Tertialrapport 2 med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er årets 2. tertialrapport på økonomiplan Rapporten er bygd opp i henhold til økonomiplan og tar for seg: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: pkt 6 konklusjon vedlegg 2 - hovedoversikt drift sektor og stab

5 vedlegg 3 investeringer Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på økonomiplan 2013, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Økt inntekt feriepenger av sykepenger Finans Økt tilskudd ressurskrevende tjenester Finans Økt mva komp investeringer Finans Reduserte renteutgifter Finans Reduserte renteutgifter husbanklån Finans Økt egenkapital investeringer Finans Redusert lønnsreserve Oppvekst/utdanning Tilskudd private barnehager Helse/rehabilitering Økte utgifter ressurskrevende tjenester Sum mindreforbruk etter 2. tertial Salg av aksjer i Berger Eiendom AS Kommunen vil motta kr som inntekt av kapital nedsettelse, utbytte og salg av aksjer. Rådmannen gis fullmakt til å avsette utbyttet på kr til ubundet driftsfond, og resterende beløp avsettes til ubundet investeringsfond i 3. tertial. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Rapportering på økonomiplan 2013, 2. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: 5

6 Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Økt inntekt feriepenger av sykepenger Finans Økt tilskudd ressurskrevende tjenester Finans Økt mva komp investeringer Finans Reduserte renteutgifter Finans Reduserte renteutgifter husbanklån Finans Økt egenkapital investeringer Finans Redusert lønnsreserve Oppvekst/utdanning Tilskudd private barnehager Helse/rehabilitering Økte utgifter ressurskrevende tjenester Sum mindreforbruk etter 2. tertial Salg av aksjer i Berger Eiendom AS Kommunen vil motta kr som inntekt av kapital nedsettelse, utbytte og salg av aksjer. Rådmannen gis fullmakt til å avsette utbyttet på kr til ubundet driftsfond, og resterende beløp avsettes til ubundet investeringsfond i 3. tertial. 6

7 SAK NR.: 51/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 16932/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3417 Saksbeh.: Thomas Grønnerød-Hemmingby Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 DIGERNESET - KLAGEBEHANDLING OG VURDERING AV OMGJØRING VEDTAK FATTET I KOMMUNESTYRESAK 23/13 Vedlegg: 1. Klage fra Advokatfirmaet Frøynes datert Merknader fra Iwona Johansen til forhåndsvarsel om at godkjennelse av tiltak på 147/30 i Aurskog-Høland kommune vurderes som nullitet. 3. Begrunnelse til klage på omgjøring av byggesaker for gnr 147 bnr 30 i Aurskog-Høland kommune - kommunestyrets vedtak av 4. juni Fylkesmannens brev av om utsatt iverksettelse 5. Aktuelle bestemmelser 6. Vedrørende habilitetsspørsmål vedrørende kommunstyrerepresentant Jan Rune Fjeld 7. Uttalelse fra KS advokatene (ettersendes) Saksopplysninger: Saken gjelder klage over kommunestyrets vedtak om omgjørelse av tidligere gitte tillatelser for utvidelser av hytteeiendommen på gnr 147 bnr 30. Kommunestyret vedtok i K-sak 23/13, følgende vedtak: Punkt 1: Kommunestyret ber ordfører anmode politiet om å igangsette undersøkelser vedrørende byggesaksbehandling av tiltakene knyttet til gnr. 147 bnr. 30 og 3. Orientering om fremdriften legges frem på kommunestyrets møte. Punkt 2: Kommunestyret beslutter at vedtak på gnr. 147 gnr. 30 anses som angripelige vedtak som er beheftet med så alvorlige saksbehandlingsfeil at de skal omgjøres ved at tillatelsene trekkes tilbake. Tidligere søker skal informeres umiddelbart. Punkt 3: Rådmannen iverksetter ulovlighetsoppfølging av alle ulovlige tiltak på gnr. 147 bnr. 30 med en frist til med å ferdigstille komplette søknader som sikrer at alle tiltakene

8 omsøkes og behandles av sektormyndigheter og kommunen. Orientering om fremdriften legges fortløpende frem på kommunestyrets møter. Punkt 4: Rådmannen følger opp administrasjonens tilbakemelding av og sørger for at tiltakshaver på gnr. 147 bnr. 3 får en frist til med å ferdigstille komplette søknader av ulovlig utførte tiltak på gnr. 147 bnr. 3. Dette med sikte på at sektormyndigheter kan behandle og avslutte sakene så raskt som mulig. Orientering om fremdriften legges fortløpende frem på kommunestyrets møter. Punkt 5: Alle administrative vedtak av søknadsbehandling på gnr. 147 bnr.30 og 3 skal legges frem for formannskapet til politisk behandling. Punkt 6: Hjorts granskningsrapport offentliggjøres. Rådmannen sørger for offentliggjøring og anonymisering av rapporten. Punkt 7: Vedtaket offentliggjøres. Innehaver av eiendommene gnr 147 bnr 3 og 30, Iwona Johansen, har fremsatt klage over vedtakenes punkt 2 og 3. Klagen ble først satt frem som fristavbrytende klage 21. juni 2013, med begjæring om utsatt iverksetting og deretter med en varslet utvidet begrunnelse datert 1. august I begrunnelse for klagen har Iwona Johansen også klaget over vedtakets punkt 5. Den fristavbrytende klagen referer til dokumentet «Merknader til Iwona Johansen til forhåndsvarsel om at godkjennelse av tiltak på 147/30 i Aurskog-Høland kommune vurderes som nullitet». Den utvidede begrunnelsen inneholder også klage over andre forhold knyttet til saken, herunder hvorvidt vedtaket punkt 5 vil utgjøre en urimelig forskjellsbehandling. Kommunestyret behandlet spørsmålet om utsatt iverksetting i kommunestyremøte den med følgende resultat: 1. Rådmannens redegjørelse tas til orientering 2. Tiltakshaver gis ikke utsatt iverksetting av vedtak i punkt 2 og 3 i kommunestyresak 23/13. Kommunestyret mener det er gitt nødvendig tidsfrist for å oppfylle vedtakene. Spørsmålet om utsatt iverksettelse oversendes Fylkesmannen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga den utsatt iverksettelse av vedtaket fattet i punkt 2 og 3 i kommunestyresak 23/13. Relevante bestemmelser: Følgende bestemmelser er relevante i forhold til saksvurderingen Forvaltningslovens 6, 8, 29, 33, 35 og 41 Plan og bygningsloven (1985) 17-2 Plan og bygningslovens 1-8 Arealdel av kommuneplan punkt 2.1 Arealdel av kommuneplan punkt 3.1 Arealdel av kommuneplan punkt 3.1 8

9 Alle bestemmelser er inntatt i eget vedlegg. Vurderinger: 1. Innledning Aurskog-Høland kommune har mottatt klage fra Iwona Johansen med tilleggsopplysninger over kommunestyrets vedtak i sak 23/13. Siden det var kommunestyret som fattet vedtakene som nå har blitt påklaget er det kommunestyret som må foreta en vurdering av om vedtakene skal omgjøres før saken eventuelt overføres til Fylkesmannen for avgjørelse. Rådmannen viser til kommuneloven 77 nr 6 om rådmannens rett til uttalelse og legger denne bestemmelsen til grunn for sitt notat om denne saken. Rådmannen viser også til sin rett og plikt til forsvarlig utredning etter samme lovs 23 samt til generelle forvaltningsprinsipper om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, jf forvaltningsloven 17. Administrasjonen har på basis av klagen utarbeidet en oversikt over hvilke vurderinger som må foretas for å kunne avgjøre klagebehandlingsspørsmålene på en korrekt og lovlig måte. Vurderingen er listet opp basert på de innsigelser som har kommet inn fra advokaten til Iwona Johansen, aktuelle rettsregler og generelle forvaltningsrettslige prinsipper. Det er tre hovedspørsmål som må besvares: - Er klagen sendt inn i rett tid? - Er vedtakene som ble fattet i kommunestyresak 23/13 korrekte juridisk sett? - Er prosessen som ledet frem vedtakene i kommunestyresak 23/13 beheftet med saksbehandlingsfeil som påvirker vedtakenes gyldighet? Administrasjonen har gått gjennom disse tre spørsmålene og vil nedenfor redegjøre for administrasjonens syn på spørsmålene. Sakens dokumenter, og denne politiske saksfremstilling har blitt oversendt KS advokatene for kvalitetssikring og gjennomgang. De juridiske vurderinger har blitt gjennomgått og akseptert av KS sine advokater. 9

10 2. Rettidig klage Klagen over punkt 2 og 3 i kommunestyresak 23/13 er satt frem innenfor klagefristen. Innsigelsene rundt punkt 5 fremkom først i utvidet begrunnelse for klagen. Administrasjonen vurderer at kommunestyret må legge til grunn at klagen er satt frem rettidig. Det kan stilles spørsmål ved om beslutningen i punkt nr 5 er et enkeltvedtak der Iwona Johansen har rettslig klageinteresse. Kommunestyret må vurdere om de vil endre vedtaket ut fra de innsigelser som har fremkommet. Ingen andre interessenter kan anses som motparter slik at det ikke er aktuelt med forhåndsvarsel etter 33, 3. ledd. 3. Klagens innhold - Omgjøring av vedtak i punkt 2, 3 og 5 i kommunestyre sak 23/13 I og med at klagen er fremsatt rettidig er kommunestyret forpliktet til å vurdere om vedtakene fattet i sak 23/13 skal omgjøres. Kommunestyret kan fritt omgjøre vedtakene i kommunestyresak 23/13 dersom kommunestyret mener at vedtakene bør endres, og endringen ikke strider mot rettsregler. Dersom det vurderes at vedtakene er ugyldige må vedtakene omgjøres. Har vedtaket fattet i sak 23/13 korrekt innhold? Kommunestyret må vurdere om følgende vedtak i kommunestyresak 23/13 skal bli stående eller endres: 1. Vedtak 2 der gitte tillatelser for byggesaker på gnr 147 bnr 30 trekkes tilbake 2. Det påfølgende vedtaket med pålegg om ulovlighetsoppfølgning i punkt 3 3. Vedtaket i punkt 5 om tilbaketrekking av fullmakt for et geografisk område og redelegering til formannskapet for samme område Vedtakets punkt 2 For å kunne endre et vedtak uten at det foreligger en forutgående klage må vedtaket være ugyldig. Kommunestyret har basert seg på granskningsrapporten og det juridiske notatet til advokatfirmaet Hjort i forhold til om det foreligger saksbehandlingsfeil knyttet til de enkelte tillatelsene. Det må først avklares om det forelå ugyldighetsgrunner knyttet til de opprinnelige vedtakene. Advokat Frøynes sine innsigelser må gjennomgås separat: 1. Adv. Frøynes anfører at byggesaksbehandlerne hadde materiell kompetanse til å fatte beslutningene. I henhold til plan- og bygningslovens (1985) 7 og delegeringsbeslutninger fra kommunestyreperioden var dispensasjonssaker tillagt det faste planutvalget. Administrasjonen hadde ikke fullmakt til å avgjøre dispensasjonssaker, derimot hadde administrasjonen fullmakt til å foreta vedtak i ordinære saker. Administrasjonen kan ha 10

11 begått en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeil på dette nivået vil normalt kunne ha innvirkninger på sluttresultatet. Spørsmålet om det foreligger en saksbehandlingsfeil må vurderes konkret, det må også vurderes om det foreligger mangelfull saksopplysning dersom saken er basert på feil fakta. En faktafeil som ingen parter kan lastes for, medfører normalt ikke ugyldighet. Det må da ses på administrasjonens mulighet til å gjennomføre målinger på det tidspunkt hvor vedtaket ble fattet. Det er administrasjonens ståsted at dersom det uriktig er lagt til grunn at eiendommen lå utenfor 100 meters beltet og at dette skyldes mangelfull saksopplysning, vil dette være en saksbehandlingsfeil. 2. Advokat Frøynes anfører at det ikke foreligger ugyldighet da det ikke forelå noe byggeforbud i 100 meters beltet etter gammel lov. Han mener at det heller ikke er avklart om eiendommen ligger innenfor eller utenfor 100-meters sonen. Etter plan og bygningslovens (1985) 7 hadde kommunen anledning til vedta begrensninger eller utvidelser av reglene i plan- og bygningsloven. Ved vedtaket fattet i 2005 gjaldt følgende definisjon på byggeforbud i 100 meters belte i vassdrag, fastsatt i arealdelen av kommuneplanen: Tiltak «i et belte på 100 m langs vassdrag målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand» kan ikke gjennomføres. Ved undersøkelser internt i organisasjonen har det ikke vært mulig å avklare hva som har vært kommunens forståelse av begrepet og det kan dermed ikke utelukkes at regelen har blitt praktisert forskjellig av forskjellige saksbehandlere. Det er lite tvilsomt at det forelå et byggeforbud i 100 meters beltet i vassdrag den gang administrasjonen fattet vedtakene. 3. Advokat Føynes anfører at manglende dispensasjonssøknad ikke medfører ugyldighet da dette ikke har virket bestemmende på innvilgelsen av gitte tillatelser. Advokat Frøynes har etter administrasjonens ståsted tolket forvaltningslovens 41 feil. Ugyldighet inntreffer ikke når en saksbehandlingsfeil ikke kan ha innvirket på sluttresultatet. Det er ikke mulig å tolke regelen slik at dersom sluttresultatet kanskje hadde blitt det samme, foreligger det ikke ugyldighet. Regelen må forstås slik at det må en rimelig høy grad av sikkerhet til for å kunne fastslås at saksbehandlingsfeilen ikke har kunnet innvirke på sluttresultatet. Kommunestyret må også merke at, dersom en kommer frem til at vedtaket skulle vært behandlet av politiske myndigheter som dispensasjonssak og vedtaket dermed er fattet av feil myndighet, vil dette nesten alltid medføre ugyldighet for vedtakene. 4. Det anføres at manglende nabovarsling ikke er en ugyldighetsgrunn. Det er rettslig sett usikkert om det forelå plikt til å sende ut nabovarsling på det tidspunkt vedtakene ble fattet. Manglende nabovarsling vil dog kunne være en saksbehandlingsfeil som ville kunne innvirke på sluttresultatet. Det forhold at de fleste tiltakene har vært godt synlige og det forhold at berørte parter ikke kontaktet kommunen før lang tid etter at tiltakene var gjennomført er et tolkningsmoment som tyder på at denne saksbehandlingsfeilen ikke har kunnet ha innvirkning på sluttresultatet. 5. Anførselen om at bruk av feil søknadsskjema ikke medfører ugyldighet kan knyttes opp mot at kommunen vil ha en veiledningsplikt etter forvaltningsloven, dersom det foreligger feil bruk av skjema. Feil skjema vil også kunne medføre at saken ikke er godt nok opplyst. SOMB som advokat Frøynes referer til, tilsier at dette ikke er en saksbehandlingsfeil som medfører ugyldighet til skade for søker. 11

12 6. Iwona Johansen anfører at det at hun ble godkjent som selvbygger ikke kan medføre ugyldighet da hun er utdannet byggteknikker og at saksbehandlerne har foretatt en korrekt vurdering av spørsmålet. Administrasjonen mener at hun oppfylte kravene til å være selvbygger da tillatelse ble gitt og at dette ikke er en saksbehandlingsfeil. Forvaltningslovens 35 hjemler at et vedtak «kan» omgjøres dersom det foreligger ugyldighet knyttet til det opprinnelige vedtak. Kommunestyret skal merke seg at det ikke foreligger en «skal»- regel, men at det er underlagt et delvis fritt skjønn å velge hvorvidt et ugyldig vedtak skal omgjøres. Rammene for når et vedtak kan omgjøres har blitt begrenset gjennom rettspraksis, uttalelser fra sivilombudsmannen og andre rettskilder. Det er ingen tvil om at forvaltningen står mye friere til å omgjøre vedtak når omgjøringen er til gunst for en privat part vedtaket gjelder, for eksempel ved tilbaketrekking av et forbud. Kommunestyret skal vurdere om vedtakets punkt 2 er korrekt gjennom at kommunestyret har lagt tilstrekkelig vekt på tidsaspektet, innrettelseshensynet, likebehandlingsprinsippet og en konkret rimelighetsvurdering av å omgjøre tillatelsen til tiltakshavers ugunst. Tidsaspektet Sivilombudsmannen har i sak 2012/1080 problematisert tidsaspektet og uttalt at det ikke var rettslig grunnlag for omgjøring når det gikk 2,5 år fra et vedtak ble fattet til tillatelsen ble omgjort. Det ble vektlagt hvilke konsekvenser omgjøringen ville få, i dette tilfellet tilbaketrekking av godkjennelse av LPG-anlegg i bil. Det ble vektlagt at omgjøringen var urimelig tyngende. I dette tilfellet er det trukket tilbake tillatelser som ligger inntil 8 år tilbake i tid. I Kristiansand kommune ble tillatelser for bygging av sjøboder i 100 meters beltet delvis omgjort etter et betydelig tidsrom. Det ble her foretatt en konkret vurdering av tiltakshavers skyld og pålegg om retting ble kun aktuelt der det var dokumentert at tiltakshaver kunne lastes for at uriktig tillatelse ble gitt. I RT ble en tidsperiode på 8 år fra vedtak til at vedtakene ble kjent ugyldige av Høyesterett ikke tillagt avgjørende vekt. Her var det dog gjennomført klagebehandling og full domstolsbehandling. Det gikk dermed betydelig kortere tid fra omgjøringen reelt sett ble gjennomført. Det er ikke dokumentert i sakens dokumenter at Iwona Johansen kan lastes for at tillatelser er gitt på feilaktig grunnlag. Dette taler for at den strengere normen i Sivilombudsmannens sak 2012/1080 legges til grunn og det er administrasjonens oppfatning at det på grunn av tidsaspektet er uklart om det er rettslig grunnlag for å omgjøre i hvert fall de eldste tillatelsene. Innrettelseshensynet Innrettelseshensynet innebærer at dersom en part som har basert seg på en tillatelse parten ikke kan lastes for har fått feil innhold, må denne parten få sine interesser beskyttet. Det ligger en viss beskyttelse i at kommunen vil kunne bli erstatningsrettslig ansvarlig for bortkastede utlegg fra den 12

13 som får trukket tilbake en tillatelse. Slik økonomisk beskyttelse er dog ikke nok til at innrettelseshensynet ikke skal tillegges vekt ved tillatelser. Det er ikke ført bevis for at søker har ført kommunen bak lyset når det gjelder søknader om tiltak. SOMB , nevnt ovenfor tilsier at bruk av feil skjema ikke begrenser innrettelseshensynets tyngder. Det er administrasjonens vurdering at innrettelseshensynet tilsier at gitte tillatelser blir stående. Likebehandlingsprinsippet Likebehandlingsprinsippet tilsier at saker som ligner på hverandre behandles likt og gis sammenlignbare resultater. Aurskog-Høland kommune har tatt mål av seg til å være en raus kommune. Arbeidet har blitt utført av saksbehandlere i byggesaksavdelingen ut fra den kompetanse og erfaring som har vært i avdelingen over tid. Dette har resultert i at kommunen i mange tilfeller har sagt ja i tvilstilfeller og i flere saker har godkjent ulovlig oppførte hytter og andre tiltak dersom de har blitt omsøkt i etterkant. Advokat Frøynes har selv trukket frem behandlingen av Kjell Tore Skedsmo hytte som i strid med innsendte planer ble bygget i 100 meters beltet. Aurskog-Høland kommune valgte i 2012 å ikke drive ulovlighetsoppfølgning på tiltaket da hensynene bak 100 meters regelen ble ivaretatt. Dette omfatter sikring av allmenhetens tilgang til sjøen m.m. ikke ble hindret med den urettmessige plassering av hytta. Fritidseiendommen på gnr 147 bnr 30 har en vei og en allment tilgjengelig strand mellom seg og vannkanten. Aurskog-Høland kommune har hittil hatt en praksis der man i liten grad har tatt eget initiativ til ulovlighetsoppfølgning av fritidseiendommer oppført i 100 meters beltet. Dette er delvis et resultat av begrensede ressurser internt i administrasjonen og prioriteringer frem til nå. Administrasjonen mener at likebehandlingshensynet tilsier at opprinnelige gitte tillatelser blir stående. Det presiseres dog at det er anledning for kommunen å endre praksis. Konkret rimelighetsvurdering En konkret rimelighetsvurdering vil basere seg på hvem som er nærmest til å bære risikoen, og dermed tapet, for et konkret resultat av en vurdering. Aktuelle tolkningsmomenter er hvem som kan lastes for at feil resultat eventuelt har oppstått, hvilke konsekvenser endringen får og interesseavveining mellom private og offentlige hensyn. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for at søker har ført kommunen bak lyset. Dersom feilen er at søknader er fremsatt på feil måte i feil skjema og at det er mangelfull saksopplysning, vil dette måtte holdes opp mot forvaltningens veiledningsplikt. Det er ellers blitt vektlagt at vedtakene er fattet av feil organ og med for tynn begrunnelse. Begge disse forholdene er knyttet opp mot handlinger som ikke kan spores til søker, men til forvaltningen selv. Når 13

14 tilbaketrekning av tillatelser vil få store økonomiske og praktiske konsekvenser for søker, taler dette for at vedtakene ikke skal omgjøres. Konklusjon Det er administrasjonens vurdering at det ikke var rettslig grunnlag for å omgjøre tillatelsene til ugunst for søker ut fra at det er vanskelig å etablere ugyldighet for de enkelte vedtakene og at de ulovfestede forvaltningsprinsippene tidsaspektet, innrettelseshensynet, likebehandlingskravet og konkret rimelighetsvurdering tilsier at kommunestyrets vedtak i punkt 2 i sak 23/13 er feil. Dersom kommunestyret velger å omgjøre vedtaket i punkt 2 vil også vedtakets punkt 3 måtte endres/fjernes Vedtakets punkt 5 Vedtaket punkt 5 er i realiteten en tilbaketrekning av fullmakter fra forvaltningsavdelingen for byggesaker på Digerneset og tildeling av samme fullmakt til formannskapet. Dette medfører at avgjørelseskompetanse flyttes fra en aktør med antatt faglig kompetanse og erfaring til et politisk organ som vanligvis ikke befatter seg med denne type saker. Formannskapet behandler i dag dispensasjonssaker. Vurderingen knyttet til dispensasjonssaker i formannskapet er gjerne relatert til å vurdere politisk hvorvidt det skal tillates avvik fra politisk vedtatte reguleringsplaner, samt bygging i 100 meters beltet. Dette er en annen type vurdering enn den faglige vurdering som normalt foretas i forhold til om et tiltak er innenfor eller utenfor det som kan aksepteres etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Det å flytte beslutningsmyndighet til et organ som vanligvis ikke behandler denne type saker, og for kun for saker knyttet til et begrenset geografisk område, åpner for større grad av usikkerhet knyttet til om det foregår brudd på likebehandlingsprinsippet eller om det vil forekomme usaklig forskjellsbehandling. Advokat Frøynes har anført at delegeringen i seg selv er brudd med forvaltningens ulovfestede prinsipp om likebehandling. Administrasjonen mener at reglene om likebehandling ikke automatisk hindrer at enkeltsaker behandles i et spesielt organ som formannskapet, men presiserer at forskjeller i beslutningsprosess lett kan lede til ulikt resultat og dermed bryte med det ulovfestede prinsipp om likebehandling. Kommunestyret må vurdere hvorvidt redelegeringen er formålstjenlig. Er vedtaket fattet i sak 23/13 ugyldig? Kommunestyret må også vurdere om eget vedtak i sak 23/13 er gyldig. Dersom det foreligger saksbehandlingsfeil i forbindelse vedtaket fattet i sak 23/13 og saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på sluttresultatet, vil vedtaket som hovedregel være ugyldig, jf forvaltningslovens 41. Dersom ugyldighet vil være til skade for den som vedtaket retter seg mot må 14

15 det tas hensyn til hvem som kan lastes for saksbehandlingsfeilen, hvor lang tid som har gått siden vedtaket ble fattet (innrettelseshensynet) og en konkret rimelighetsvurdering av omgjøringsbehovet. Det skal være en vurdering av sannsynligheten for at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på sluttresultatet. Høyesterett har benyttet formuleringen at ugyldighet inntreffer der det «en rimelig mulighet» for at saksbehandlingsfeilen har påvirket sluttresultatet. Regelen er mest relevant i forbindelse med vedtak der kommunens frie skjønn involveres da det er et større spenn i hvilke resultater som kan fremkomme i vedtak. Det skal da mindre til at en saksbehandlingsfeil kan tenkes å påvirke sluttresultatet. Lovbundne vedtak vil i sjeldnere tilfeller kunne rammes av regelen. Vurderingene som ligger til grunn for sak 23/13 er i stor grad basert på forvaltningens frie skjønn. Kommunestyret må derfor vurdere om det foreligger saksbehandlingsfeil og om det er en rimelig mulighet for at feilen har påvirket sluttresultatet. Saksbehandlingsfeil kan primært skje innenfor følgende områder: Inhabilitet Mangelfull utredning, jf forvaltningslovens 17 Unnlatt forhåndsvarsling og manglende partsoffentlighet I tillegg kommer ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper som kan medføre saksbehandlingsfeil, men som også kan trekke i retning av myndighetsmisbruk: Brudd på likebehandlingsprinsippet Vedtak basert på utenforliggende hensyn Inhabilitet Iwona Johansen har fremmet inhabiltetsinnsigelse mot kommunestyremedlemmene Lie og Fjeld. Dersom kommunestyret kommer frem til at disse har vært inhabile, må det vurderes hvilke rettsvirkninger inhabiliteten får. Etter forvaltningslovens 6 andre ledd må foreligge «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til en beslutningstagers upartiskhet. I denne vurderingen skal det legges vekt på om saken kan innebære en særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. At det skal være «særegne forhold» innebærer at det skal være en spesiell tilknytning til saken. Generelt sett er det ikke nok at en person har spesiell type utdannelse eller yrke da det må være en spesifikk tilknytning eller interesse til saken og tilknytningen må være egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. 15

16 Det skal i denne sammenhengen gjennomføres en konkret helhetsvurdering. De områdene som kan være aktuelle er: Nært vennskap til en part eller annen (herunder samboere) som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe Sterk antipati, eller klart uvennskap, overfor en part eller annen som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe Økonomiske særinteresser, for eksempel i form av konkurransemoment eller økonomisk eller forretningsmessig avhengighetsforhold til en part overfor en part eller annen som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe Andre private særinteresser som næringsinteresser og lignende som vil få en særlig fordel, tap eller ulempe I kollegiale organer er det organet som beslutter om et medlem er inhabilt eller ikke. Det kan domstolsprøves om et vedtak er ugyldig på grunn av inhabilitet. I denne saken er det dokumentert at kommunestyrerepresentantene Lie og Fjeld har feriert i USA sammen med Kjell Tore Skedsmo i påsken Skedsmo er eier av naboeiendommen Nesneset og har vært pådriver sammen med Fjeld for å få saken tatt opp igjen. Et så nært vennskapsforhold til en part gjør at spørsmålet om inhabilitet blir svært aktualisert. I Woxholts «Forvaltningsloven med kommentarer» på side er det satt at et «spesielt godt personlig vennskapsforhold» med en av sakens parter vil medføre inhabiltet. Justisdepartementets lovavdeling har foretatt vurdering av når det foreligger inhabilitet på grunn av vennskap. Noen relevante saker er Brev med ref EO ATV/mk der næringsminister Trond Giske ble ansatt inhabil i Entra-saken da han omtalte relasjonen til Rune Olsø som: «Vi har også blitt gode venner og møtes jevnlig i sosial sammenheng. Vi har jevngamle døtre som også har blitt kjent». Lovavdelingen mente i brev med ref EOKG at Jonas Gard Støre lå i grenseland for å være inhabil da han pleiet omgang med kronprinsfamilien gjennom at de hadde «deltatt på middager sammen også private - og besøkt hverandre på hytte og i andre private sammenhenger, herunder i forbindelse med Støres 50-årsdag» i forbindelse med fastsettelse av kronprinsfamiliens apanasje. Jan Rune Fjeld eier i tillegg Basnes, en eiendom der det drives serving og alkoholserving til selskapsog eventarrangementer i kort avstand fra Digerneset. Det tilbys også overnatting. Nærstående av Fjeld deltok i budrunde om Digerneset da denne lå ute til tvangssalg. Inhabilitet vil også kunne bli erklært der noen politikkere sitter i en posisjon der de arbeider tett med eier av Digerneset eller eiere av naboeiendommene som har interesse i saken. Dette kan være tilfelle for eksempel er styremedlemmer eller sitter i ledende posisjoner i foreninger eller lag som mottar støtte fra Johansen/Skedsmo eller noen av disses selskaper. 16

17 Det er tilrådelig at kommunestyremedlemmer avklarer sine relasjoner til Johansen og Skedsmo slik at det kan bli dokumentert hvilke relasjoner og kontaktpunkter ledende politikkere har med partene i Digernessaken. Administrasjonen anbefaler at kommunestyret gjennomgår inhabilitetsvurderingene på nytt og ikke baserer seg på tidligere vurderinger i saken. Dersom kommunestyret finner at noen parter har vært inhabile vil det foreligge en saksbehandlingsfeil. Vedtaket vil likevel kunne være gyldig dersom «det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold», jf forvaltningslovens 41. Dersom kommunestyret finner at Lie skulle være inhabil må man sett i lys av stemmeovervekten i kommunestyret vurdere om inhabiliteten kan ha innvirket på sluttresultatet. Administrasjonen kjenner ikke til i hvilken grad Lie har influert sluttresultatet, men han deltok på gruppeledermøtet der endelige forslag til vedtak ble utarbeidet. Dette taler for at vedtakene i sak 23/13 vil være ugyldige dersom Lie blir kjent inhabil. Fjeld har vært sentral i å få saken tatt opp og belyst, og har sittet i styringsgruppen for ekstern granskning. En beslutning om at han er inhabil vil måtte medføre at sluttresultatet kan ha blitt påvirket og at vedtakene i sak 23/13 dermed er ugyldige. Det samme vil være tilfellet for arbeidet i kontrollutvalget og i styringsgruppen for ekstern gjennomgang av Digernessaken med den følge at granskningen vil miste mye av sin verdi ut fra partenes sentrale rolle i prosessen. Opplysning av saken Gjennomføring av befaring Det har vært gjennomført en befaring på Digerneset. Dersom kommunestyret har basert seg på faktiske forhold som fremkom under befaringen, må disse nedtegnes slik at partene i saken får anledning til å komme med kontradiksjon. Manglende nedtegning er en saksbehandlingsfeil, kommunestyret vil måtte vurdere hvorvidt saksbehandlingsfeilen kan ha hatt innvirkning på sluttresultatet. Partene burde ha fått mulighet til å gi kontradiksjon. Mandatet for granskning Klager anfører at mandatet for granskningen av Digernessaken medfører forskjellsbehandling da saker knyttet til Digerneset er vurdert spesielt og ikke sett i sammenheng med kommunens forvaltningspraksis for tilsvarende eiendommer, eller kommunens generelle forvaltningspraksis. Klager henviser spesielt til byggetiltak på Basnes, samt Kjell Tore Skedsmo sin hytte ved Mjermen. Basnes er eid av Jan Rune Fjeld. Fjeld er kommunestyremedlem, medlem av kontrollutvalget og medlem i styringsgruppen for ekstern gjennomgang av Digernessaken, Administrasjonen stiller spørsmål ved om ikke annen relevant forvaltningspraksis burde ha blitt kommunisert og bidratt til et bredere beslutningsgrunnlag for kommunestyret da kommunestyrets medlemmer ikke nødvendigvis har direkte kjennskap til kommunens praksis innen saksfeltet. Rapportene fra Hjort omtaler tillatelsene på gnr 147 bnr 30 som ensidig positive. Dette burde vært 17

18 sammenholdt med tilsvarende forvaltningspraksis i kommunen. Dette må derfor anses å være en svakhet i beslutningsgrunnlaget når vedtaket kun fattes på grunnlag av granskningen uten informasjon om annen forvaltningspraksiss. Administrasjonens innsigelser mot det opprinnelige mandatet til granskningen var at den var for orientert mot enkeltindivider i administrasjonen, noe som ville kunne anses som trakasserende. Administrasjonen mente dog at det var uproblematisk med en granskning av Digerneset som sådan. Administrasjonen vurderte ikke mandatet opp mot en eventuell fremtidig endring av opprinnelige vedtakene da dette ikke var aktualisert ved utforming av mandatet. Rapportene fra granskningen har påvirket kommunestyrets omgjøringsvurdering i sak 23/13, det kan argumenteres for at utredningsplikten da ikke var oppfylt og at dette medfører at det foreligger en saksbehandlingsfeil. Advokat Frøynes har anført at det ikke er gitt tilstrekkelig anledning til kontradiksjon ved utarbeidelse av granskningsrapporten. Det bemerkes fra administrasjonens side at utarbeidelsen av granskningsrapporten ikke innebar noe vedtak i noen form, den er ikke tillagt noen rettsvirkninger. Tiltakshaver fikk dog anledning til å komme med innsigelser til dokumentene, men det kan stilles spørsmål ved om dette har medført et bredt nok beslutningsgrunnlag eller om det foreligger en saksbehandlingsfeil. Vedtaket fra kommunestyret ble fattet kort tid etter at fristen for innsigelser fra tiltakshaver løp ut. Det kan stilles spørsmålstegn ved om beslutningstagerne hadde satt seg tilstrekkelig inn i de innsigelser som ble fremsatt i dokumentet «Merknader fra Iwona Johansen til forhåndsvarsel om at godkjennelse av tiltak på 147/30 i Aurskog-Høland kommune vurderes som nullitet». Kravet til kontradiksjon har ikke vært oppfylt dersom kommunestyret unnlot å lese gjennom innsigelsene til Iwona Johansen før beslutningen ble fattet. Dersom kommunestyret har fattet sitt vedtak på for snevert faktisk grunnlag vil dette være en saksbehandlingsfeil som har kunnet innvirket på sluttresultatet. Sett i lys av at kommunestyret ikke har praktisk erfaring fra å vurdere omgjøringsvedtak vil det stilles strengere krav til opplysning av saken. Administrasjonen vurderer at saken kan ha vært for dårlig belyst og at vedtakene på dette grunnlag er ugyldige. Bygging i 100 meters beltet Da søknaden ble fremsatt var det en byggegrense i Aurskog-Høland kommune på «100 m langs vassdrag målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand» nedfelt i arealdelen av kommuneplanen ( ). Dette avviker fra plan- og bygningslovens 1-8 som referer til «100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann» og tilsvarende bestemmelse i plan- og bygningslovens (1985) Det må bemerkes at plan- og bygningslovens (1985) 17-2 ikke gjaldt i vassdrag, men kun ved sjøen. 18

19 Det var dog hjemmel for å innskjerpe reglene i plan- og bygningslovens (1985) 17-2 etter samme lovs 3. Administrasjonen mener at kommunestyret kan se bort fra advokat Frøynes sitt argument om at det ikke gjaldt en 100 meters grense for bygging langs vassdrag før ny bygningslov ble implementert. Aurskog-Høland kommune var i sin rett når det ble satt en 100 meters byggesone langs vassdrag. Derimot kan det stilles spørsmål ved om forskjellene i ordlyd har blitt vurdert grundig nok i forbindelse med vedtaket med å omgjøre tillatelse gitt i sak 05/880. Rapporten fra Hjort har skjematisk satt denne lik vannkanten slik den kommer til uttrykk i kommunens kartdata. Den manglende vurderingen vil kunne utgjøre en saksbehandlingsfeil. Dersom det anses som en saksbehandlingsfeil, må denne anses å ha kunnet innvirket på sluttresultatet. Iwona Johansens kvalifikasjoner som selvbygger Administrasjonen har vurdert at Iwona Johansen har fremlagt dokumentasjon som tilsier at hun skulle godkjennes som selvbygger. Dersom kommunestyret har vektlagt at Iwona Johansen ikke har nødvendig kompetanse til å stå som selvbygger i sin vurdering ut fra innholdet i rapporten, vil dette være en saksbehandlingsfeil som må ha kunnet innvirket på sluttresultatet i forhold til omgjøring av vedtak i sak 08/880. Unnlatt forhåndsvarsling og partsoffentlighet Innsyn i dokumenter Klager har anført at hun ikke har fått innsyn i dokumenter. Dette vil kunne være en saksbehandlingsfeil da det kan ha medført manglende anledning til kontradiksjon gjennom at hun ikke har kunnet imøtegå det faktiske grunnlag for de beslutninger som er foretatt. Under behandlingen av granskningen av Digernessaken har sakens dokumenter vært unntatt offentlighet etter offentleglovas 24. Det er administrasjonens ståsted at unndragelsen fra offentlighet har vært nødvendig for å kunne gjennomføre granskningen på en forsvarlig måte. Administrasjonen vurderer at Iwona Johansen har fått tilstrekkelig innsyn i sakens dokumenter gjennom oversendelse av juridisk notat og granskningsrapporten fra Hjort, i etterkant av granskningen. Oversendelsen har vært nødvendig for at Iwona Johansen har fått mulighet til å ivareta sine interesser i forhold til kontradiksjon før vedtakene ble fattet. Ulovfestede prinsipper Usaklig forskjellsbehandling/brudd på likebehandlingsprinsippet Klager har anført at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, vilkårlighet og urimelig diskriminering. Saken på Digerneset skal behandles på samme måte og underlegges de samme vurderinger som andre saker. 19

20 Hun viser spesielt til at Skedsmos relativt nybyggede hytteeiendom ved Mjermen ikke blir utsatt for ulovlighetsoppfølgning selv om den er plassert innenfor 100 meters beltet. I følge tegninger og søknad skulle hytten være plassert utenfor 100 meters beltet. Det er ikke startet ulovlighetsoppfølgning eller startet tilbaketrekning av tillatelser for andre saker der tilsvarende kriterier er lagt til grunn. Videre kan det i seg selv ligge en usaklig forskjellsbehandling i at kommunestyret fatter vedtak innen områder de vanligvis ikke fatter vedtak. Der kommunestyret ikke har den faglige kompetanse eller tilegnet erfaring som vanligvis kreves for å fatte beslutningene, vil det måtte stilles strengere krav til saksopplysning og en mer omfattende vurdering av de forskjellige løsninger som er mulige i saken. Dersom kommunestyret behandler Digernessaken på en annen måte enn tilsvarende saker og med andre vurderinger enn tilsvarende saker for å komme frem til et konkret resultat vil dette ikke bare kunne medføre at vedtakene er nulliteter, men kunne være uttrykk for myndighetsmisbruk. Brudd på taushetsplikt Iwona Johansen har anført at det foreligger brudd på taushetsplikten etter forvaltningslovens 13. Administrasjonen ser ikke at denne innsigelsen skal ha innvirkningen på gyldigheten av vedtakene, men ser at eventuelle brudd på taushetsplikt kan medføre økonomisk eller strafferettslig ansvar. Administrasjonen har ikke vurdert hvorvidt det foreligger brudd på taushetsplikten. Konklusjon Administrasjonen vurderer at vedtakene i sak 23/13 er beheftet med så alvorlige saksbehandlingsfeil at vedtaket er ugyldig og må omgjøres etter forvaltningslovens Settekommune Iwona Johansen har i tillegg fremsatt en anmodning om settekommune for saksbehandlingen da hun ikke har den nødvendige tiltro til kommunestyret. Administrasjonen mener med dagens kunnskap om saken ikke er grunnlag for å benytte settekommune. Kostnadene forbundet med et slikt vedtak tilsier at det skal foreligge svært tungtveiende grunner for at det skal være aktuelt. Kommunestyret kan vektlegge den rettssikkerhetsgaranti som ligger i klageadgangen til Fylkesmannen for vedtak fattet av kommunen i denne type saker. Alternativer og konsekvenser: Dersom kommunestyret omgjør vedtaket i sak 23/13 til tiltakshavers gunst vil det ikke være nødvendig med ulovlighetsoppfølgning eller eventuell ny saksbehandling av søknader. Det vil da ikke være rettslig anledning til å omgjøre tillatelsene igjen uten at nye opplysninger som er vesentlige for vurderingen fremkommer. 20

21 Dersom kommunestyret beslutter at vedtakene ikke skal omgjøres, skal klagen behandles av Fylkesmannen. Det skal ferdigstilles forberedende klagesaksbehandling og sakens dokumenter skal oversendes til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen omgjør vedtakene i sak 23/13 står de opprinnelige tillatelsene seg, og kommunen vil kunne være ansvarlig for saksomkostninger etter forvaltningslovens 36 og annen eventuell erstatningsplikt. Dersom Fylkesmannen ikke omgjør vedtak i sak 23/13 faller tillatelsene på gnr 147 bnr 30. Iwona Johansen kan ikke søke om nye tillatelser med mindre hun frembringer nye opplysninger som er vesentlige for vurderingen. Resultatet vil kunne være at det må foretas retting/riving. Med mindre kommunen kan sannsynliggjøre at eier av Digerneset kan lastes for at tillatelsene ble gitt vil kommunen måtte påregne å måtte dekke kostnadene knyttet til både oppgradering og riving av eiendommen. Den andel av tiltakene som tilbakeføres til opprinnelige ulovlige tiltak kommer til fradrag. Konklusjon: Det er ut fra administrasjonens vurdering overveiende sannsynlig at vedtakene i kommunestyresak 23/13 er rettslig feil og at prosessen frem til vedtaket kan være beheftet med så alvorlige saksbehandlingsfeil at vedtakene vil måtte anses for å være ugyldige. I og med at det er en tilbaketrekking av tillatelser kan de feilene være av en art som medfører at kommunestyrets vedtak er nulliteter. Det er administrasjonens oppfatning at eventuelle feil i saksbehandling fra kommunens side ikke skal få negative konsekvenser for tillatelseshaver med mindre det dokumenteres at tiltakshaver kan lastes for saksbehandlingsfeilene. Det er ikke dokumentert at tiltakshaver kan lastes for saksbehandlingsfeilene i opprinnelige vedtak og tillatelsene må dermed bli stående. Rådmannens innstilling:. 1. Klagen datert fra advokat Frøynes på vegne av Iwona Johansen tas delvis til følge gjennom at kommunestyrets vedtak i sak 23/13, underpunkt 2, 3 og 5 annulleres. 21

22 SAK NR.: 52/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15292/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/370 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: Q80 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR VILTSIKRING LANGS FV 169 PÅ STREKNINGEN LARSBRÅTE-SLETNER NEDRE 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Planbeskrivelse datert juni Forslag til reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Saksopplysninger: For å få nødvendig hjemmelsgrunnlag for å få gjennomført viltsikring i form av avskoging på strekningen, har vegvesenet utarbeidet et forslag til reguleringsplan. Etter avtale mellom vegvesenet og kommunen har planarbeidet fram til sluttbehandling blitt gjennomført av vegvesenet i henhold til plan- og bygningslovens 3-7: «Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.» Planforslaget omfatter en strekning på 920 meter. Reguleringsplanen omfatter ei ti meters stripe på østsiden av veien målt fra hvitstripa. For nærmere omtale av planforslaget vises det til vedlagte planbeskrivelse. Planforslaget har vært utlagt på offentlig ettersyn av vegvesenet. Innholdet i innkomne merknader og vegvesenets kommentarer til merknadene framkommer i vedlagte oversendelsesbrev. Statens vegvesen anbefaler ingen endringer av plandokumentene som har vært lagt ut på offentlig ettersyn og ber om at Aurskog-Høland kommune tar saken opp til politisk behandling, med endelig vedtak i kommunestyret.

23 Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Vi kan ikke se at det er noe grunnlag for å overprøve vegvesenets vurderinger av innkomne merknader. Planforslaget anbefales godkjent i tråd med vegvesenets anmodning. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan datert , med bestemmelser datert , for viltsikring langs fv.169 på strekningen Larsbråte-Sletner. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Innstilling fra FORMANNSKAPET: Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan datert , med bestemmelser datert , for viltsikring langs fv.169 på strekningen Larsbråte-Sletner. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

24 SAK NR.: 53/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15869/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3221 Saksbeh.: Hanne Tangen Arkivnøkkel.: 520 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Administrasjonsstyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 PERMISJONSREGLEMENT FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2013 Vedlegg: 1. Forslag til nytt permisjonsreglement for Aurskog-Høland kommune Høringsuttalelse fra Norsk Sykepleierforbund, Ergoterapeutene og Norsk Fysioterapeutforbundet. 3. Høringsuttalelse fra Fagforbundet Aurskog-Høland og Rømskog. 4. Høringsuttalelse fra vernetjenesten i Aurskog-Høland kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende permisjonsreglement Saksopplysninger: Arbeidsgiver har sett behov for å foreta en grundig gjennomgang permisjonsreglementet. Bakgrunn for dette er at man har fått innspill på at det skjer ulik behandling av de ansatte i Aurskog Høland kommune når det gjelder permisjoner. Det er også slik at permisjonsreglementet inneholder henvisninger til paragrafer både i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven og i disse lovene skjer det stadig endringer noe som betyr at også permisjonsreglementet i Aurskog Høland kommune må endres og/eller revideres. Det har vært gjennomført en skriftlig høringsrunde blant organisasjonene og det har kommet inn flere innspill. Mange av innspillene er innarbeidet i forslaget. Noen av punktene i permisjonsreglementet har fått nye nummer. Dette skyldes en opprydning slik at de punktene som naturlig skal være under samme hovedpunkt nå er flyttet dit de skal være. Det nye reglementforslaget er også blitt drøftet på medbestemmelsesmøte den Relevante bestemmelser:

25 Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven. Vurderinger: Det har kommet høringsinnspill fra Fagforbundet (1), Vernetjenesten, (2) Utdanningsforbundet (3) og et felles høringsinnspill fra Norsk sykepleierforbund, Ergoterapeutforbundet og Norsk Fysioterapeutforbund som igjen er blitt støttet av Fellesorganisasjonen (4). Høringsinnspill 1: Pkt. 2.4 ønskes endret til; 2 dager pga. at SFO og skole ikke har samme oppstarts dag. Pkt. 2.9 ønsket fjernet følgende setning; For de som har fleksitid brukes denne, for de som jobber deltid/turnus skal man som hovedregel legge slike gjøremål til tidspunkter man ikke er på jobb. Tilretteleggingsplikten i IA avtalen må også huskes på i denne sammenheng. Viktig med forebygging på et tidligtidspunkt for å forhindre sykmelding. Fysioterapeutbehandling o.l. bør da gis i arbeidstiden. Pkt. 3.1 endres til 12 dager. Pkt. 5.1 ønsker også helsemessig årsaker som grunn for permisjon i tillegg til de 3 andre punktene. Pkt. 5.2 ønsker at siste avsnitt endres til; det kan innvilges permisjon uten lønn i 3 år for arbeidstakere som skal arbeide i norske hjelpetiltak i offentlig regi. Pkt. 8.1 ønskes endret til; rådmannen kan oppdatere og justere reglementet etter drøftinger med de tillitsvalgte. Justeringer og endringer skal legges fram for administrasjonsstyret. Tidligere pkt. 2.6 (husbygging/istandsetting av egen nyanskaffet bolig)er fjernet, det ønskes satt inn i reglementet igjen. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 1: Pkt. 2.4 endres i henhold til høringsinnspill. Pkt. 2.9 arbeidsgiver ønsker ikke å endre teksten på dette punktet. Det kommer stadig kommentarer på at det gjøres forskjellig i kommunen og arbeidsgiver mener at med denne teksten kan vi få til en likere behandling av kommunens ansatte. Når det gjelder argumentet med tilrettelegging i forhold til IA avtalen så er det ikke lenger egne regler for de som er ansatt i en IA bedrift. Dette lovverket gjelder for alle (endringer i Arbeidsmiljøloven av ) og alle ledere/ansatte må forholde seg Arbeidsmiljølovens paragrafer. Pkt. 3.1 er slik det står i permisjonsreglementet en feil henvisning til Hovedtariffavtalen, kap gjelder ikke domsmenn, skjønnsmenn og rettsvitnet. Det er derfor kun Arbeidsmiljøloven som gjelder under dette punktet. Pkt. 5.1 anser arbeidsgiver for å være et godt høringsinnspill og dette tas derfor inn i ny tekst. Pkt. 5.2 ønskes siste avsnitt endret til; det kan innvilges permisjon uten lønn i 3 år for arbeidstakere som skal arbeide i norske hjelpetiltak i offentlig regi. Arbeidsgiver ønsker at det fortsatt skal stå 2 år. Pkt. 8.1 ønsket endret til; Rådmannen kan oppdatere og justere reglementet etter drøftinger med tillitsvalgte. Justeringer og endringer skal legges fram for administrasjonsstyret. Arbeidsgiver mener at dette er et godt innspill og deler av formuleringen brukes. Tidligere pkt. 2.6 husbygging og istandsetting av egen nyanskaffet bolig foreslås fortsatt fjernet. Det er ingen lovhjemmel for dette punktet. Alt det administrative som man tidligere måtte gjøre i forbindelse med flytting gjøre nå på nett/telefon og på ettermiddagen/kvelden. Høringsinnspill 2: Pkt. 2.4 ønskes endret til; 2 dager pga. at SFO og skole ikke har samme oppstarts dag. Pkt. 2.9 som hovedregel skal man benytte fritid for undersøkelser, behandling og kontroll av tannlege, leger, 25

26 psykologer og andre innenfor spesialisthelsetjenesten. Men i de tilfeller dette ikke går, så mener vi at permisjon med lønn er løsningen. Bruk/pålegg om bruk av fleksitid slår veldig forskjellig ut blant de ansatte. Pkt. 5.1 ønskes en endring, permisjon til annen jobb av helsemessig årsaker. Pkt. 5.2 ønskes en endring; det kan innvilges permisjon uten lønn i 3 år for arbeidstakere som skal arbeide eller følge ektefelle i hjelpetiltak i offentlig regi i utviklingsland. Pkt. 8.1 ønskes følgende tekst; rådmannen holder dokumentet oppdatert atter lov og avtaleverk. Men alle justeringer skal legges frem for administrasjonsstyrer. Tidligere pkt. 2.6 (husbygging/istandsetting av egen nyanskaffet bolig)er fjernet, det ønskes satt inn i reglementet igjen. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 2: Pkt. 2.4 endres i henhold til høringsinnspill. Pkt. 2.9 arbeidsgiver ønsker ikke å endre teksten på dette punktet. Det kommer stadig kommentarer på at det gjøres forskjellig i kommunen og arbeidsgiver mener at med denne teksten kan vi få til en likere behandling av kommunens ansatte. 5.1 anser arbeidsgiver for å være et godt høringsinnspill og dette tas derfor inn i ny tekst. Pkt. 5.2 ønskes siste avsnitt endret til; det kan innvilges permisjon uten lønn i 3 år for arbeidstakere som skal arbeide i norske hjelpetiltak i offentlig regi. Arbeidsgiver ønsker at det fortsatt skal stå 2 år. Pkt. 8.1 ønsket endret til; Rådmannen holder dokumentet oppdatert etter lov og avtaleverk. Men alle justeringer og endringer skal legges fram for administrasjonsstyret. Arbeidsgiver mener at dette er et godt innspill og deler av formuleringen brukes. Tidligere pkt. 2.6 husbygging og istandsetting av egen nyanskaffet bolig foreslås fortsatt fjernet. Det er ingen lovhjemmel for dette punktet. Alt det administrative som man tidligere måtte gjøre i forbindelse med flytting gjøre nå på nett/telefon og på ettermiddagen/kvelden. Høringsinnspill 3: Pkt. 2.1 ønsker at ordet behandling også skal stå i teksten. Pkt. 2.4 ønskes endret til; 2 dager pga. at SFO og skole ikke har samme oppstarts dag. Tidligere pkt. 2.10, nå pkt. 2.9 Aurskog Høland kommune er en IA kommune og da er det naturlig at det å få behandling for fysiske eller psykiske plager er tatt med i et permisjonsreglement. Det kan være nok at det refereres til IA avtalen om plikten til tilrettelegging og oppfølging av ansatte. Pkt. 3.1 det står 12. pkt. 5.1 helsemessige årsaker bør også være et punkt. Pkt. 5.2 første avsnitt bør være 3 år. Pkt. 5.2 siste avsnitt; utviklingsland bør strykes, det kan like gjerne være et europeisk eller annet land som ikke er et utviklingsland.. Pkt. 8.1 det skal til administrasjonsstyret når endringer skal gjøres. Tidligere pkt. 2.6 (husbygging/istandsetting av egen nyanskaffet bolig)er fjernet, det ønskes satt inn i reglementet igjen. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 3: Pkt. 2.1 arbeidsgiver mener at ordlyden nødvendig tilsyn med barnet når barnet er sykt eller hvis barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom.. dekker opp for alle typer legebesøk også behandling. Dette er også lovhjemlet og vi velger å bruke lovteksten slik den står. Pkt. 2.4 endres i henhold til høringsinnspill. Pkt. 2.9 arbeidsgiver ønsker ikke å endre teksten på dette punktet. Det kommer stadig kommentarer på at det gjøres forskjellig i kommunen og arbeidsgiver mener at med denne teksten kan vi få til en likere behandling av kommunens ansatte. Når det gjelder argumentet med tilrettelegging i forhold til IA avtalen så er det ikke lenger egne regler for de som er ansatt i en IA bedrift. Dette lovverket gjelder for alle (endringer i Arbeidsmiljøloven av ) og alle ledere/ansatte må forholde seg Arbeidsmiljølovens paragrafer. Pkt. 3.1 er slik det står i permisjonsreglementet en feil henvisning til Hovedtariffavtalen, kap gjelder ikke domsmenn, skjønnsmenn og rettsvitnet. Det er derfor kun Arbeidsmiljøloven som gjelder 26

27 under dette punktet. Pkt. 5.1 anser arbeidsgiver for å være et godt høringsinnspill og dette tas derfor inn i ny tekst. Pkt. 5.2 arbeidsgiver mener at det fortsatt skal være 2 år. Pkt. 8.1 deler av teksten endres på bakgrunn av innspill. Tidligere pkt. 2.6 husbygging og istandsetting av egen nyanskaffet bolig foreslås fortsatt fjernet. Det er ingen lovhjemmel for dette punktet. Alt det administrative som man tidligere måtte gjøre i forbindelse med flytting gjøre nå på nett/telefon og på ettermiddagen/kvelden. Høringsinnspill 4: Pkt. 2.4 for tilvenning i barnehage/skole. Vi mener at SFO må nevnes spesielt, og at det gis inntil 1 dag for tilvenning også på SFO. Årsak: første skoledag og første dag på SFO kan falle på to ulike dager. Dette er to ulike arenaer. Det er derfor behov for inntil 2 dager tilvenning. Pkt. 2.9 andre velferdspermisjoner, her ønsker vi at muligheten for å innvilge velferdspermisjon for behandling hos fysioterapeut og undersøkelser i andrelinjetjenesten, som arbeidstaker er innkalt til og ikke kan styre selv, fortsatt består. Det samme gjelder også mulighet for å innvilge permisjon med lønn når arbeidstaker må følge barn under 12 år til behandling og undersøkelser, samt enkelte tilfeller også for eldre barn. Pkt. 3.1 rettes til 12 dager. Pkt. 3.5 permisjonsregler for tillitsvalgte. I dette pkt. ønsker vi en tilføyelse: Tillitsvalgte som ikke har frikjøp, har rett til tjenestefri for å utføre sine oppgaver, jfr. Hovedavtalen del B 3 4. Dette må det ikke søkes om permisjon til. pkt. 5.1 her ønsker vi at permisjon også skal kunne innvilges av helsemessige årsaker. Pkt. 5.2 siste punkt ønskes endret til, det kan innvilges permisjon uten lønn inntil 3 år for arbeidstakere som skal arbeide i norske hjelpetiltak i offentlig regi. Pkt. 8.1 alle endringer bør gå til administrasjonsstyret. Tidligere pkt. 2.6 (husbygging/istandsetting av egen nyanskaffet bolig)er fjernet, det ønskes satt inn i reglementet igjen. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 4: Pkt. 2.4 endres i henhold til høringsinnspill. Pkt. 2.9 arbeidsgiver ønsker ikke å endre teksten på dette punktet. Det kommer stadig kommentarer på at det gjøres forskjellig i kommunen og arbeidsgiver mener at med denne teksten kan vi få til en likere behandling av kommunens ansatte. Pkt. 2.9 siste avsnitt, her gjelder uansett Arbeidsmiljøloven 12-9 (2). Pkt. 3.1 er slik det står i permisjonsreglementet en feil henvisning til Hovedtariffavtalen, kap gjelder ikke domsmenn, skjønnsmenn og rettsvitnet. Det er derfor kun Arbeidsmiljøloven som gjelder under dette punktet. Pkt. 3.5 arbeidsgiver ønsker ikke å ha inn punkter i permisjonsreglementet som man ikke skal søke om permisjon til. Pkt. 5.1 anser arbeidsgiver for å være et godt høringsinnspill og dette tas derfor inn i ny tekst. Pkt. 5.2 arbeidsgiver mener at det fortsatt skal være 2 år. Pkt. 8.1 arbeidsgiver ønsker en litt lenger tekst. Tidligere pkt. 2.6 husbygging og istandsetting av egen nyanskaffet bolig foreslås fortsatt fjernet. Det er ingen lovhjemmel for dette punktet. Alt det administrative som man tidligere måtte gjøre i forbindelse med flytting gjøre nå på nett/telefon og på ettermiddagen/kvelden. I tillegg til de justeringer som rådmannen har funnet riktig å gjøre etter høringsinnspillene, har også rådmannen gjort følgende endringer: I forbindelse med pkt. 1.3 Feriepenger foreslås det å ta vekk siste setningen. Pkt. 1.4 foreslås det i siste setning en endring av teksten til; Arbeidstaker kan be om forlengelse av frivillig medlemskap etter de regler som gjelder i de respektive pensjonsordninger. Pkt. 2. siste setning ønskes endret til; Følgende norm nyttes ved innvilgelse av permisjon med lønn, dersom rådmannen ikke vedtar noe annet. Siste pkt. i 2.1 flyttes til pkt. 6. Pkt. 2.2 siste setning i første avsnitt fjernes. Pkt. 2.5 ønskes endret tekst til; For eget bryllup/inngåelse av partnerskap, selve dagen Pkt. 2.9 andre avsnitt ønskes; Det kan gis permisjon med lønn for medgått tid for mammografiundersøkelse og blodgiving. Pkt

28 ønskes det at teksten endres til, Med offentlig tillitsverv forstås ombud som er opprettet ved lov eller hjemmel i lov, herunder domsmenn, skjønnsmenn og rettsvitne. Arbeidstaker innvilges permisjon for å utføre offentlig tillitsverv. Det forutsettes at tillitsvervet ikke kan utføres utenfor arbeidstiden. Ved inntektstap vil rådmannen ha mulighet til å vurdere andre tiltak. Arbeidstaker som velges til stortingsrepresentant, ordfører eller annet offentlig tillitsverv på heltid, innvilges permisjon uten lønn for valgperioden. Det henvises til Arbeidsmiljøloven Pkt. 6.2 andre avsnitt; dersom det er utsikter til snarlig bedring og tilbakekomst til arbeid etter dette året, er det Administrasjons og HRavdelingen som etter en begrunnet søknad vurderer om det er grunnlag for ytterligere permisjon. Pkt. 8.1 endres til følgende tekst; Rådmannen kan oppdatere, justere og gjøre mindre endringer i reglementet etter drøftinger med tillitsvalgte. Det endelige reglementforslaget har blitt drøftet på medbestemmelsesmøte Økonomiske vurderinger: Planen i seg selv har ingen direkte eller store økonomiske konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til nytt permisjonsreglement vedtas. Rådmannens innstilling:. Forslag til nytt permisjonsreglement vedtas. Behandling i ADMINISTRASJONSSTYRET: Forslag fra Anne Lise Wold (fagforbundet) og Knut Kvam (utdanningsforbundet): Permisjon Punkt. 2.7 endres til: Siste setning: For de som har fleksitid brukes som hovedregel den osv. 6. stemmer avgitt for forslaget AP (4) + tillitsvalgte ( 2) Forslag fra Anne Lise Wold (fagforbundet) og Knut Kvam (utdanningsforbundet): Nytt punkt tilbakeføring. Til husbygging og istandsetting av egen nyanskaffet bolig 2 dager. 2 stemmer avgitt for forslaget (fagforbundet og utdanningsforbundet) Innstilling fra ADMINISTRASJONSSTYRET: Forslag til nytt permisjonsreglement vedtas med følgende endringer som fremkom i administrasjonsstyrets møte. 28

29 Permisjon Punkt. 2.7 endres til: Siste setning: For de som har fleksitid brukes som hovedregel den osv. Behandling i FORMANNSKAPET: Administrasjonstyrets innstilling ble tatt opp. Permisjon: Punkt 2.7 For de som har fleksitid brukes som hovedregel den. Enstemmig vedtatt. Nytt punkt tilbakeføring: - Til husbygging og istandsetting av egen nyanskaffet bolig 2 dager. Forslaget falt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Forslag til nytt permisjonsreglement vedtas med de endringer som fremkom i formannskapets behandling. 29

30 SAK NR.: 54/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15860/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3215 Saksbeh.: Wenche Langlie Tørnby Arkivnøkkel.: 520 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Administrasjonsstyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 REGLEMENT FOR ANSETTELSER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til ansettelsesreglement for Aurskog-Høland kommune Høringsuttalelse fra Norsk Sykepleierforbund, Ergoterapeutene og Norsk Fysioterapeutforbundet. 3. Høringsuttalelse fra Fagforbundet Aurskog-Høland og Rømskog. 4. Høringsuttalelse fra Vernetjenesten i Aurskog-Høland kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Arbeidsgiver har sett behov for å foreta en grundig gjennomgang av ansettelsesreglementet. Bakgrunnen for dette er at man har sett at det i det opprinnelige reglementet har vært muligheter for å effektivisere rutinene og saksbehandlingen ved å gjøre en del presiseringer og endringer. Med det nye reglementet har man også ønsket å tydeliggjøre fortrinnsrettsbestemmelsene for å unngå potensielle konflikter og misforståelser, påpeke viktigheten av at ansatte som ønsker å påberope seg fortrinnsrett har ansvar for og informere om dette, og gjøre saksbehandlingen enklere i forbindelse med små stillinger og kortvarige stillinger. Det har vært gjennomført en skriftlig høringsrunde blant organisasjonene og det har kommet mange gode innspill som er med på å gjøre forslaget til nytt reglement bedre. Mange av innspillene er innarbeidet i det vedlagte forslaget. I tillegg har reglementsforslaget blitt drøftet på medbestemmelsesmøte den

31 Vurderinger: Det har kommet høringsinnspill fra Fagforbundet, Vernetjenesten, Utdanningsforbundet, og et felles høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund, Ergoterapeutene og Norsk Fysioterapeutforbund som igjen er blitt støtte av Fellesorganisasjonen. Høringsinnspill 1: I forbindelse med del 2, punkt a og d er det ønskelig at det utarbeides protokoll i forbindelse med vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet og i forbindelse med inntil 20% fast utvidelse av stilling. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 1: Dagens praksis ved tilsetting i fast stilling er at det skrives protokoll hvor arbeidsgiver og representant for arbeidstakerne skriver under. Arbeidsgiver ønsker at denne praksisen også skal gjelde hvis virksomhetene selv foretar faste utvidelser av stilling med inntil 20%. Slik praksisen er i dag kan ledere selv foreta enkelte tidsbegrensede ansettelser som har en varighet på inntil 6 mnd. I den forbindelse foreligger det ikke noe krav om at de må skrive protokoll. Arbeidsgiver ønsker med det nye reglementet å gi ledere mulighet til å ansette i vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet. I den forbindelse ønsker arbeidsgiver at praksisen med at lederne ikke trenger å skrive protokoll i forbindelse med tidsbegrensede ansettelser kan videreføres. Samtidig ser arbeidsgiver at det er viktig at arbeidstakersiden blir involvert i ansettelser. Arbeidsgiver ønsker dermed å legge til et punkt i reglementet i forbindelse med at vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet skal drøftes med tillitsvalgt. Høringsinnspill 2: I forbindelse med del 2, punkt a og d er det ønskelig at fast utvidelse av stilling med inntil 20% og vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet skal behandles i personalutvalg. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 2: Et av argumentene for at lederne i større grad bør foreta flere ansettelser selv, er at dette vil gjøre ansettelsesprosessen mer effektiv i form av at ledere slipper og reise på møte i personalutvalget på rådhuset, og de slipper og skrive innstilling til personalutvalget. I de tilfellene der en ansatt skal få tilbud om et vikariat vil den ansatte raskere motta tilbudet da leder kan levere arbeidskontrakt til den ansatte på jobben i stede for at arbeidskontrakten sendes i posten fra rådhuset. På bakgrunn av dette ønsker ikke arbeidsgiver å endre del 2, punkt a og d. Høringsinnspill 3: I forbindelse med del 2, punkt c er det ønskelig at ansettelse av lærlinger og BPA skal behandles i personalutvalg. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 3: 31

32 Arbeidsgiver har allerede i dag en lærlingkoordinator som arbeider i administrasjonen. Ettersom lærlingkoordinatoren deltar i avgjørelsen om hvem som skal tilbys lærlingplass har kommunen en sentral oversikt over hvem som er lærlinger. Tillitsvalgt er også med i avgjørelsen om hvem som skal tilbys lærlingplass. Arbeidsgiver ser dermed ikke hensikten med å endre denne praksisen. I dag er det sektor Helse og rehabilitering som foretar ansettelser av brukerstyrte personlige assistenter, og som har oversikten over disse. Denne praksisen ønsker arbeidsgiver å videreføre. Hvis det er behov for i større grad å etablere et enhetlig og oversiktlig system over brukerstyrte personlige assistenter, kan personalavdelingen bidra i dette arbeidet. Høringsinnspill 4: I forbindelse med del 4 er det ønskelig at det tydeliggjøres hvor interne stillinger kunngjøres. Det er også ønskelig at alle kunngjøringer/utlysninger legges på intranettet, og at interne utlysninger henges opp på arbeidsplassene. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 4: Arbeidsgiver forslår at man inkluderer følgende ordlyd i reglementet: «Interne utlysninger legges på intranettet». Det gjøres også oppmerksom på at eksterne stillinger legger seg automatisk på intranettet. Årsaken til at arbeidsgiver ikke ønsker å ta inn i reglementet at interne utlysninger skal henges opp på arbeidsplassen er at arbeidsplassene i kommunen er ulike med ulike ordninger for opphenging av informasjon. Arbeidsgiver er redd for at rutiner for å henge opp beskjeder kan svikte, og ønsker derfor at potensielle arbeidssøkere ansvarliggjøres til å følge med selv på intranettet. Høringsinnspill 5: Det er noe uklart hvem som regnes som interne søkere. I forbindelse med del 4 er det ønskelig at tilkallingsvikarer og alle andre som har hevet lønn fra Aurskog-Høland kommune de 3 siste månedene kan søke på interne stillinger. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 5: I forslag til nytt reglement står det at «Kun fast ansatte og ansatte i tidsbegrensede midlertidige stillinger og vikariater (inkludert innleid arbeidskraft) kan søke på internt utlyste stillinger». Arbeidsgiver foreslår at det i tillegg tas inn følgende ordlyd: «Tilkallingsvikarer som har hevet lønn i løpet av de siste 3 månedene kan søke på internt utlyste stillinger». Høringsinnspill 6: I forbindelse med del 4 er det ønskelig at alle stillinger som skal kunngjøres må informeres og drøftes med tillitsvalgte. I tillegg er det ønskelig at kunngjøringen må drøftes med tillitsvalgte. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 6: Arbeidsgiver foreslår å endre ordlyden til: «Leder skal, så tidlig som mulig, informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd om ledige og nyopprettede stillinger og kunngjøring av stillinger». Høringsinnspill 7: 32

33 Det er ønskelig at det inkluderes et nytt punkt i forbindelse med fortrinnsrett i del 4 når det gjelder overføring/overflytting av tjenestested. Eks. ønsker en lærer overføring fra en skole til en annen går denne personen foran eksterne søkere. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 7: Arbeidsgiver ønsker ikke å etablere et nytt reglement for ansettelser hvor man forhåndslover nytt tjenestested til arbeidstakere som søker overføring. Dette er ikke en fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven. Høringsinnspill 8: I forbindelse med del 4 er det ønskelig at man ikke må påberope seg fortrinnsrett for at man skal behandles som en søker med fortrinnsrett. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 8: Det kan være flere årsaker til hvorfor noen har fortrinnsrett til en stilling. Hvis en søker mener at han/hun har fortrinnsrett er det viktig at vedkommende selv skriver noe om dette i sin søknad. Ettersom det ofte er mange søkere til en stilling vil det bli vanskelig for arbeidsgiver å holde oversikt over eller finne ut av hvem som har fortrinnsrett. Arbeidsgiver ønsker derfor at en søker må selv ta ansvar for å begrunne i søknaden sin om han/hun har fortrinnsrett til stillingen. Høringsinnspill 9: Det ble stilt spørsmål om det skal stå noe i kunngjøringen angående prøvetid. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 9: Arbeidsgiver har ikke funnet noen lovhjemmel som krever at det skal informeres om prøvetid i utlysningen. I arbeidskontrakten som sendes til den som får tilbud om stilling i Aurskog-Høland kommune blir det informert om prøvetid. Arbeidsgiver har også funnet ut at det ikke er nødvendig å informere om offentlig søkerliste i utlysningen. Vi vil i de aktuelle tilfellene være i dialog med aktuell søker. På bakgrunn av dette ønsker arbeidsgiver å fjerne siste setning i del 4. Høringsinnspill 10: I forbindelse med del 5 er det kommet to ulike ønsker i forbindelse med tillitsvalgtes deltagelse på intervjuer. Det ene ønsket er at tillitsvalgte skal delta i intervju av søkere, mens det andre ønsket er at tillitsvalgte som hovedregel skal med i intervjuene. I tillegg er det et ønske om at det er arbeidsgivers ansvar å innkalle tillitsvalgte til intervjuene. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 10: For å tydeliggjøre viktigheten av at tillitsvalgte deltar i intervju ønsker arbeidsgiver å endre ordlyden til «Tillitsvalgt skal som hovedregel delta i intervju av søkere». Høringsinnspill 11: 33

34 I forbindelse med del 6 er det ønskelig å endre setningen «Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, skal søker av underrepresentert kjønn innstilles først». Dette må omformuleres i henhold til hovedtariffavtalen. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 11: I forslag til nytt reglement har det blitt en feil i ordlyden. Arbeidsgiver endrer ordlyden til «Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen». Denne ordlyden er identisk med det som står i hovedtariffavtalen. Høringsinnspill 12: Det er ønskelig å ha mulighet til å anke ansettelsessaker. Arbeidsgivers vurdering av høringsinnspill 12: Arbeidsgiver ønsker å ta vekk ankemuligheten i forbindelse med tilsetting. Bakgrunnen for dette er at arbeidsgiver mener at de som har best forutsetning for å kunne vurdere hvem som skal ansettes er de som har deltatt i intervjuene. I tillegg har personalavdelingen et medansvar for at man i personalutvalg foretar ansettelser som er i henhold til lovverket. Tydeliggjøringen vi nå finner i dette reglementet om blant annet fortrinnsrett vil redusere behovet for en intern ankeinstans. I tillegg finnes det nasjonale klagesystemer ved ansettelser, som for eksempel Sivilombudsmannen. I tillegg ønsker arbeidsgiver og flytte avsnitt 2 og 3 i del 8 til reglementet som heter «Hvem gjør hva i tilsettingssaker», da dette er en type informasjon som i større grad hører hjemme der. Økonomiske vurderinger: Planen har i seg selv ingen direkte økonomiske konsekvenser. På sikt vil det ligge en effektiviseringsgevinst hos den enkelte leder som har ansettelser, men det er vanskelig å få den frigjorte tiden omsatt til en økonomisk gevinst. Den vil heller trolig bli omsatt som frigjort tid som kan bli brukt på å få frem kvalitative forbedringer i hver enhet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til nytt Reglement for ansettelser i Aurskog-Høland kommune vedtas. Rådmannens innstilling:. Forslag til ansettelsesreglement vedtas. Behandling i ADMINISTRASJONSSTYRET: Forslag fra Anne Lise Wold (fagforbundet ) og Knut Kvam (utdanningsforbundet) Ansettelser 34

35 Punkt 2 a. endres til: Med lokal protokoll kan vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet. 9 stemmer avgitt for forslaget ( ( 4 AP+1 KRF +1 SP+1 H og 2 tillitsvalgte). Punkt 2 c. endres til : Ansettelse av. Etter drøfting med tillitsvalgte. 9 stemmer avgitt for forslaget ( ( 4 AP+1 KRF+1 SP+ 1 H og 2 tillitsvalgte) Nytt punkt Anke: Forslag fra Anne Lise Wold (fagforbundet) og Knut Kvam (utdanningsforbundet): Medlemmene i personalutvalget gis adgang til å fremme anke til administrasjonsstyret til tilsettingssaker. Anke må fremsettes i samme møte som saken behandles. Tvil om forståelse av reglementet forelegges administrasjonsstyret. Administrasjonsstyret kan i spesielle tilfelle dispensere fra reglementet. 7 stemmer avgitt for forslaget. ( AP 4+KRF 1+ tillitsvalgte 2) Innstilling fra ADMINISTRASJONSSTYRET: Forslag til ansettelsesreglement vedtas med følgende endringer som fremkom i administrasjonsstyrets møte. Ansettelser Punkt 2 a. endres til: Med lokal protokoll kan vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet. Punkt 2 c. endres til : Ansettelse av. Etter drøfting med tillitsvalgte. Nytt punkt Anke: Medlemmene i personalutvalget gis adgang til å fremme anke til administrasjonsstyret til tilsettingssaker. Anke må fremsettes i samme møte som saken behandles. Tvil om forståelse av reglementet forelegges administrasjonsstyret. Administrasjonsstyret kan i spesielle tilfelle dispensere fra reglementet. Behandling i FORMANNSKAPET: Administrasjonsstyrets innstilling ble tatt opp: 35

36 Punkt 2 a: - Med lokal protokoll kan vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet. Forslaget vedtatt mot 2 stemmer (FRP) Punkt 2c: - Ansettelse av. Etter drøfting med tillitsvalgte. Forslaget vedtatt mot 2 stemmer (FRP) Nytt punkt Anke: Medlemmene i personalutvalget gis adgang til å fremme anke til administrasjonsstyret til tilsettingssaker. Anke må framsettes i samme møte som saken behandles. Tvil om forståelse av reglementet forelegges administrasjonsstyret. Administrasjonsstyret kan i spesielle tilfelle dispensere fra reglementet. Forslaget vedtatt mot 4 stemmer ( FRP 2+ H1+ SP 1) Innstilling fra FORMANNSKAPET: Forslag til ansettelsesreglement vedtas med følgende endringer som fremkom i formannskapets møte: Punkt 2 a: - Med lokal protokoll kan vikariater og midlertidige stillinger av inntil 1 års varighet. Punkt 2c: - Ansettelse av. Etter drøfting med tillitsvalgte. Nytt punkt Anke: Medlemmene i personalutvalget gis adgang til å fremme anke til administrasjonsstyret til tilsettingssaker. Anke må framsettes i samme møte som saken behandles. Tvil om forståelse av reglementet forelegges administrasjonsstyret. Administrasjonsstyret kan i spesielle tilfelle dispensere fra reglementet. 36

37 SAK NR.: 55/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15642/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3155 Saksbeh.: Lasse Fure Arkivnøkkel.: H30 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 KRITERIER FOR TILDELING OPPHOLD I INSTITUSJON Vedlegg: 1. Referat fra Kontrollutvalgets møte Saksbehandlingsrutiner for tildeling av helse- og omsorgstjenester Saksopplysninger: Kontrollutvalget har sendt en oppfordring til rådmannen om å utarbeide retningslinjer for tildeling av institusjonsplass i Aurskog-Høland kommune. Tildeling av opphold i institusjon er en lovregulert tjeneste og vedtak fattes i henhold til bestemmelsene i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (LOV ) og Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV ). Vurderinger: Tildeling av opphold i institusjon er en lovregulert tjeneste og vedtak fattes i henhold til bestemmelsene i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (LOV ) og Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV ). Det følger av pasient og brukerrettighetsloven 2-1 a at pasient og bruker har krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette skal tolkes slik at pasient og bruker har krav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering av behov. Lovgiver har ikke gitt presise retningslinjer for hva som er «nødvendige helse og omsorgstjenester». Hva som er nødvendig og forsvarlig hjelp må derfor foretas ut fra en helsefaglig vurdering av den hjelpetrengendes behov i hvert enkelt tilfelle og er en del av kommunens frie skjønn.

38 Selv om en person har et rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester betyr ikke det at vedkommende i utgangspunktet har krav på en bestemt type tjeneste fra kommunen. Med andre ord er det ikke slik at selv om en person har krav på helse- og omsorgstjenester fra kommunen, så har personen også et rettskrav på en bestemt tjeneste, for eksempel en institusjonsplass. Dersom det er vurdert at en pasient eller bruker har krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, er det kommunen som skal vurdere og i utgangspunktet beslutte hva slags hjelp som skal tilbys ut fra de tilbudene og ressursene kommunen har. Slik sett kan en kommune fatte vedtak om tilbud om helsetjenester i hjemmet, fremfor tildeling av plass i institusjon under forutsetning av at det innebærer et forsvarlig tilbud. Kommunen står imidlertid ikke helt fritt. Det skal tas hensyn til tjenestemottakerens ønsker og synspunkter. I tillegg er det slått fast at tjenesteyting må være forsvarlig. Hva som er å anse som forsvarlig vil være en helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering i det konkrete tilfellet. Det vil si at dersom for eksempel en plass i institusjon er eneste alternativ for at hjelpen er å anse som forsvarlig i det konkrete tilfellet, vil vedkommende pasient eller bruker ha et rettskrav på opphold i institusjon. Kommunen kan utarbeide egne kriterier for vedtak om opphold i institusjon/sykehjemsplass så fremt disse kriteriene ikke står i motstrid til gjeldende lov, forskrift eller andre myndighetskrav. Kriteriene kan ikke være begrensende eller innskrenke brukeres rett til tjenester i henhold gjeldende lovbestemmelser. Kriteriene skal være en operasjonalisering av lov og forskrifter og sikre en rettferdig fordeling av tjenester uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og geografi. Kriterier for tildeling av opphold i institusjon Tildeling av opphold i institusjon i Aurskog-Høland kommune skal gjøres i henhold til; forsvarlighetsprinsippet; Tjenester gitt etter Helse- og omsorgstjenenesteloven skal sikre bruker en forsvarlig helsetjeneste. Dersom man ikke kan få forsvarlig helsetjeneste i eget hjem med hjelp av andre kommunale helsetjenester som hjemmesykepleie, trygghetsalarm mm kan opphold på institusjon være et virkemiddel for å sikre bruker forsvarlig helsehjelp i korte eller lengre perioder. og etter verdighetsprinsippet; Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) sikrer at tjenester gitt etter Helseog omsorgstjenesteloven tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Dersom brukere av ulike grunner vurderes å leve under uverdige forhold i eget hjem kan opphold på institusjon være et virkemiddel for å oppnå verdighet. Kriterier for tildeling av korttidsopphold i institusjon Søker: 38

39 Er hjemmeboende, eller meldt utskrivningsklar fra sykehus Har en uavklart funksjon i form av akutt eller kronisk helse-/funksjonssvikt og har behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester for en tidsbegrenset periode Har behov for å få avklart sitt hjelpebehov gjennom kartlegging og vurdering av funksjonsnivå gjennom døgnet og/eller behov for å få avklart rett omsorgsnivå på sikt Har behov for å gjenvinne og/eller opprettholde sitt funksjonsnivå Har et definert mål for oppholdet Kriterier for tildeling av rehabiliteringsopphold i institusjon Søker: Er hjemmeboende, eller meldt utskrivningsklar fra sykehus Har akutt eller kronisk helse-/funksjonssvikt som medfører behov for å gjenvinne eller lære nye ferdigheter gjennom rehabilitering Har et definert potensiale for rehabilitering og er motivert for opptrening og egeninnsats, samt har kognitiv evne til å kunne ta i mot instruksjon og nyttiggjøre seg tilbudet Har behov for tverrfaglig bistand som kompensasjon for sin funksjonssvikt og til å få avklart sitt hjelpebehov og vurdering av funksjonsnivå Kriterier for tildeling av avlastningsopphold i institusjon Søker: Har på grunn av sin sykdomstilstand og/eller funksjonsnivå pårørende/omsorgsperson med behov for avlastning for å avvikle ferie og ha fritid For at man skal fylle vilkårene for å tilbys avlastningsopphold må pårørende over tid stå i særlig tyngende omsorgsoppgaver. Man skal på grunn av søkers funksjonsnivå være bundet til hjemmet, ha avbrutt nattesøvn, ikke ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og utføre direkte pleieoppgaver som stell, bistå ved toalettbesøk mm. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Søker: Har helse-/funksjonssvikt av fysisk og/eller mental/kognitiv art, som medfører behov for varige heldøgns pleie- og omsorgstjenester som ikke kan kompenseres med andre tiltak Har behov for varig medisinsk behandling tverrfaglig oppfølging, omsorg og pleie 39

40 Før man tildeler langtidsopphold i institusjon skal følgende alternative tiltak være utredet, vurdert og/eller prøvd: Hjemmetjenester Hjelpemidler Tilrettelegging av bolig Trygghetsalarm Dagsenterplass Tidsbegrenset opphold i institusjon Konklusjon: Utgangspunktet for å tildele lovregulerte tjenester er de vilkår som loven selv angir. Søkere som oppfyller lovens vilkår har rett på hjelp, og kommunen har en korresponderende plikt til å yte hjelp. Lov og forskrifter er utformet på en slik måte at en aldri kommer utenom individuelt skjønn. Hensikten med å innføre «Kriterier for tildeling opphold i institusjon» er å sikre lik og rettferdig vurdering og saksbehandling i tildeling av opphold i institusjon i kommunen. Kriteriene skal gi retningslinjer og føringer for utøvelsen av skjønnet og legges til grunn ved saksbehandling innenfor saksområdet. Rådmannen anbefaler at det tas i bruk kommunale kriterier for tildeling av opphold i institusjon slik det fremgår i saken. Rådmannens innstilling:. 1. Formannskapet tar sak om kriterier for tildeling av opphold i institusjon i Aurskog-Høland kommune til orientering. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Komite helse og rehabilitering tar sak om kriterier for tildeling av opphold i institusjon i Aurskog-Høland kommune til orientering. Behandling i FORMANNSKAPET: Innstilling fra komite for helse- og rehabilitering enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Formannskapet tar sak om kriterier for tildeling av opphold i institusjon i Aurskog-Høland kommune til orientering. 40

41 SAK NR.: 56/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15408/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2309 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: 614 A10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 UTBYGGING FESTNINGSÅSEN BARNEHAGE Vedlegg: 1. Lov om barnehage 2. Reguleringsbestemmelser 3. Utredning støyrapport Saksopplysninger: Det ble i 2010 nedsatt en prosjektgruppe som hadde til oppgave å se på behovet for flere barnehageplasser i Aurskog-Høland kommune, Løken/Hemnes og Bjørkelangen området. Prosjektgruppen har bestått av: Jan Ivar Jensen (Virksomhetsleder Eiendom) Dag Hovdhaugen (Plan og utviklingssjef) Anne Flaen (Barnehagesjef) Johan Tørnby (Prosjektleder eiendom) Bodil Bratberg (Virksomhetsleder Løken barnehage) Mette Fjuk (Virksomhetsleder Festningsåsen barnehage) Forprosjektet har hatt sju arbeidsmøter og det er blitt avholdt to brukerinvolveringsmøter, dvs. brukerinvolveringsmøter for Festningsåsen- og Løken barnehage, hvor tillitsvalgt og hovedverneombud har deltatt. I tillegg til forprosjekt er det blitt utarbeidet kalkyle for bygningsarbeidene. Det er blitt avholdt forhåndskonferanse vedrørende omregulering av eiendom gbnr. 2/180, bueskytterbanen. 41

42 Prosjektgruppen ser at det både på kort og lang sikt er behov for flere barnehageplasser jfr. prognose behov for barnehageplasser ( Agenda Kaupang rapport 2013, tidligere utdelt ) og at behovet er størst i Bjørkelangen området. I tillegg antyder Stortingsmelding 24, Framtidens barnehage at det vil innføres to barnehageopptak i løpet av året. Dette vil innebære økt etterspørsel etter barnehageplasser. Det skal i løpet av 2013/2014 utarbeides en ny sektorplan for oppvekst og utdanning. Denne planen vil se på / vurdere barnehagekapasitet på lang sikt samt ulike typer barnehagestruktur. Aurskog-Høland kommune har i dag ingen ledig kapasitet i kommunale eller private barnehager og det er usikkert hvor stort utbyggingsbehovet vil bli. Fra 1. januar 2009 ble det innført en individuell rett til barnehageplass. «Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder», jf. Barnehageloven 8 dvs. kommunenes ansvar. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12 a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov». Ved hovedopptak 1. mars innfridde Aurskog-Høland kommune Barnehageloven 12a: «Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn har rett til plass i den kommunen der de er bosatt.» Arbeidet med å sikre tilstrekkelig barnehagedekning gjelder kommunenivå ikke plass i den enkelte skolekrets. Aurskog-Høland kommune er en kommune som spenner over et stort geografisk område og behovet for flere barnehageplasser er avhengig av to faktorer: A. Befolkningsutviklingen i kommunen B. Andelen av familiene som ønsker plass i barnehage Det er vanskelig å anslå det reelle behovet for barnehageplasser. I 2015 vil behovet sannsynlig ligge på mellom 20 til110 standardplasser (barn over tre år) over dagens kapasitet, jf. Agenda Kaupang rapport. Tabellen under viser usikkerheten ifht. til behov for barnehageplasser, derfor er det nødvendig å planlegge for en eventuell liten overkapasitet for å oppfylle retten til barnehageplass. 42

43 Agenda Kaupangs grunnlagsdokument anbefaler at kommunen planlegger å bygge ut kapasiteten med anslagsvis 110 plasser fram mot Dette vil vi komme tilbake til i kommende sektorplan for oppvekst og utdanning. Agenda Kaupang har tatt utgangspunkt i to alternative framskrivinger: A. SSB s framskriving - kommunens plangrunnlag B. Redusert fertilitet og netto innflytting førskolealder: Konstruert alternativ til SSB s framskriving, laget av konsulent på bakgrunn av en gjennomgang av premissene for SSB s framskriving A: Beregnet antall barn i kommunen - SSB s framskriving: åringer åringer åringer åringer åringer B: Antall barn i kommunen etter alternativt «redusert fertilitet og netto innflytting førskolealder» Agenda Kaupang rapport åringer åringer åringer åringer åringer

44 A: Beregnet antall barn med behov for barnehageplass. SSB s framskriving åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer B: Beregnet antall barn med behov for barnehageplass. Redusert fertilitet og netto innflytting førskolealder. Agenda Kaupang rapport åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer Pr. august 2013 har 776 barn barnehageplass i Aurskog-Høland kommune på venteliste ca. 40 barn, dvs. SSB s tall er korrekte for inneværende år. For å sikre full barnehagedekning legges det nå fram en politisk sak vedrørende utbygging med 2 avdelinger i Festningsåsen barnehage. I henhold til årsrapport 2012 der politiske føringer slår fast at kommunesenteret skal ha størst vekst, og erfaringer fra barnehageopptak 2013 er at behovet for barnehageplasser er størst i Bjørkelangenområdet lik erfaringer fra hovedopptak Derfor mener rådmannen det er viktig og mest hensiktsmessig å utvide barnehagetilbudet på Bjørkelangen. I omstillingsprosessen kommunen er i gang med, sees det på ulike tiltak for å effektivisere barnehagedriften. Reduserte driftsutgifter i de kommunale barnehagene medfører reduserte utbetalinger av tilskudd til de private. Dette kan føre til at noen private eiere velger å avvikle sine 44

45 virksomheter, noe som vil generere behov for flere plasser. Det kan derfor være fornuftig å dimensjonere utbygging av Festningsåsen med to avdelinger, og kun bemanne avdelingene ut ifra behov for barnehageplasser. Grunnen til at rådmannen fremmer saken i forkant av økonomiplanarbeidet, skyldes at administrasjonen trenger en avklaring ifht. en snarlig oppstart av bygningsarbeidene. Dette for å kunne tilfredsstille behovet for tilstrekkelige antall barnehageplasser innen høsten Eksisterende bebyggelse og anlegg Festningsåsen barnehage en eksisterende 4 avdelings barnehage med tilhørende parkeringsanlegg og lekeareal på gbnr. 2/195. På gbnr. 2/180 er det en bueskytterbane samt et klubbhus. Utbygging av Festningsåsen barnehage 45

46 Utbyggingen er planlagt nord for eksisterende bygg (rød del). Utbyggingen vil omfatte utvidelse av dagens barnehage med 2 avdelinger som generer ca. 36 standardplasser (barn over tre år) alt etter hvordan fordelingen er mellom store og små barn. I forbindelse med utvidelsen vektlegger man gode solforhold og store lekearealer. Det legges vekt på lyse og trivelige lokaler med stedtilpasset plassering og god eksteriør. Tomten gbnr. 2/180 eies av kommunen og er under behandling for omregulering av annen arealbenyttelse enn hva som er beskrevet i dagens regulering. På gbnr. 2/180 er det etablert et klubbhus, dette er planlagt fjernet hvis tiltaket settes i gang. Innenfor barnehageområdet legges det til rette for både kupert og plant terreng samt skog og grasbakke. Området på tomten er stort sett flatt i den nordvestre delen. I øst ligger høydekurvene tettere, dvs. noe kupert skoglendt terreng, og fjellet er stedvis synlig. Det vil også legges til rette for lekeapparater og mulighet for allsidig lek. Denne løsningen er personalet i barnehagen positive til da dette skaper gode lekemuligheter og fleksibilitet i tilbudet. Når barnehagen er stengt vil lekeområdet være åpent for nærmiljøet. Tilbygget skal utføres i samme arkitektoniske stil som eksisterende. Bygget skal føres opp med 1 etasje, lik eksisterende. Barnehagens inne- og utearealer utformes på en slik måte at alle skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler, jf. universell utforming. I henhold til byggteknisk forskrift 2010 tas det høyde for at barnehagen skal tilpasses for orienterings- og bevegelseshemmede barn, besøkende og arbeidstakere. Varelevering og søppelhenting skal ikke utføres over barnehagens lekeareal, det blir ikke endret på dagens løsning da denne fungerer tilfredsstillende. Ved utbygging har prosjektgruppen ivaretatt nye krav når det gjelder fleksibel organisering og drift. Med dette menes felles bruk av leke- og oppholdsareal. Det er blitt foretatt nødvendige avklaringer vedrørende infrastruktur som høyspentog fibertrase. Vann og avløp er allerede knyttet til eiendommen, tilbygget vil knytte seg til eksisterende. Norges geologiske undersøkelse har ikke registrert fare for radon, kvikkleire, snø- eller steinskredfare for området. Eiendommen er ikke flomutsatt. Reguleringsplanen for gbnr. 2/180 er oppstartsvarslet etter adresse-/ naboliste fra kommunen og seinere sendt på høring med arealplankart og planbestemmelser. Hoveddisposisjon er utarbeidet på bakgrunn av et utkast til et romprogrammering-oppsett. Romprogrammet er underlaget til planløsningen, se hoveddisposisjon. 46

47 Ut fra utkast til arealkrav, se vedlegg, er det kommet fram til en hoveddisposisjon for arealbenyttelsen, se tegning. 47

48 Vurderinger: Barnehager behov: Uansett hvilken framskrivningsmodell som legges til grunn vil det både på kort og lang sikt være behov for flere barnehageplasser i kommunen. For å sikre at kommunen oppfyller barnehageloven 8 vil det etter all sannsynlighet være behov for flere barnehageplasser allerede fra høsten Siden utgiftsnivået for det kommunale barnehagetilbudet danner grunnlag for overføringene til de private barnehagene, er det viktig å ha en rasjonell drift av de kommunale barnehagene. Agenda Kaupang anbefaler at en utvidelse av Festningsåsen gjør at den driftsøkonomiske, kommunale barnehagestrukturen bedres fordi vi får en større enhet. Kommunen trenger bedre forutsigbarhet når det gjelder antall barnehageplasser, og ved å utvide eksisterende barnehage oppnår vi både en barnehage med stordriftsfordeler og sikkerhet for antall tilgjengelige barnehageplasser. Det viktigste for kommunen er fremdeles å bibeholde en kostnadseffektiv struktur i barnehagene med en viss balanse mellom kommunalt og privat tilbud. Dette er også viktige elementer når en tenker kommunens geografiske omfang. Eiendomsforhold vedrørende utbygging Eiendommen gbnr. 2/180 (bueskytterbane) og 2/195 er i kommunens eie. Dette gjør at utbygging på Festningsåsen vil være økonomisk gunstig med tanke på at kommunen selv eier tomten og ikke må leie grunn. Utbygging Festningsåsen 48

49 Største delen av planområdet er flatt og det vil være enkelt å legge til rette for at uteoppholds- og lekearealer, inngangspartier og nye bygninger er i tråd med universell utforming. Det er noe kupert skogkledd terreng i østre deler av planområde. Det vil også her være mulig å legge til rette for en sti i dette skogarealet, som er i tråd med retningslinjer for universell utforming. Barnehagen ligger tett på eksisterende og fremtidige områder for boligbebyggelse. Utvidelsen av eksisterende barnehage er i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP). Vi mener PRP-ATP er ivaretatt gjennom å legge til rette for flere barn som er bosatt i nærområdet, slik at man kan gå eller sykle til barnehagen, eller levere/hente når foreldre kjører forbi barnehagen til/fra jobb, jfr. (RPR-ATP). Vi mener PRP-ATP er ivaretatt på en god måte ved denne utbyggingen. Parkering skal benyttes av ansatte og foresatte ved levering og henting. Det ligger i planen en utvidelse av eksisterende parkeringsplass. Økonomiske vurderinger: Kalkyle Festningsåsen 49

50 KOSTNADSANSLAG NS 3453 PROSJEKT: MULIGHETSSTUDIE FESTNINGSÅSEN BARNEHAGE PNR: 2415 Tall i NOK 1000 FESTNINGSÅSEN BESKRIVELSE NYTT 0 RESERVER FELLESKOSTNADER BYGNING VVS- INSTALLASJON ELKRAFTINSTALLASJONER TELE- OG AUTOMATIKKINSTALASJONER ANDRE INSTALASJONER 200 HUSKOSTNAD (sum 1-6) UTENDØRSKOSTNADER ENTREPRISEKOSTNADER (sum1-7) GENERELLE KOSTNADER BYGGEKOSTNADER (sum 1-8) Løst inventar og utstyr 300 Lekeapparater og utvendig utstyr 320 PROSJEKTKOSTNAD EKSL. MVA SPESIELLE KOSTNADER (MVA 25%) PROSJEKTKOSTNAD (SUM 0-9) INKL. MVA FESTNINGSÅSEN EKSISTERENDE KOMMENTAR OMLEGGING HØYSPENT OG FIBER INKL. MVA 219 PROSJEKTKOSTNAD INKL. OMLEGGING INKL MVA Forutsetninger: Kostnadsberegning er utført ved bruk av en kombinasjon av m2-prismetoden og elementmetoden og forutsetter en reell priskonkurranse i markedet. Riving klubbhus for bueskyttere er ikke medtatt Det forutsettes at tilbygg kan strømforskynes fra eksisterende bygg HELÅRSVIRKNING DRIFTKOSTNADER NY AVDELING FESTNINGSÅSEN BARNEHAGE Stk. Kost Sum Ped. Leder Assistenter Sosiale utgifter Vikar 3 % Driftsbudsjett Tot. Kost Alternativer og konsekvenser: 50

51 Dersom kommunen velger å utsette utbygging av Festningsåsen barnehage vil det være mulig å sette opp midlertidige paviljonger innenfor barnehagens område eller på bueskyttertomta. Paviljonger innenfor barnehagenes eksisterende uteområde vil gi redusert kvalitet på tilbudet barna gis. Dersom en velger paviljonger på bueskyttertomta må det i tillegg settes opp gjerde rundt hele tomta, dette er foreløpig ikke kostandsberegnet. Kostnader knyttet til paviljonger kan beløpe seg til ca ,- pr.år. Alternativt kan kommunen gi tilsagn til utbygging av en privat barnehage på Vollajordet. Dersom vi etablerer den private barnehagen med til sammen 90 standardplasser, vil denne eieren være interessert i å fylle opp maksimalt antall plasser for å optimalisere sin drift. Dette vil kunne medføre at den private eier kan gi tilbud til barn uten rett til barnehageplass (barn under 1 år ). Kommunen forplikter seg til å gi driftstilskudd til alle barna som får plass i barnehagen uansett om de har rett til plass eller ikke. Hvis barnehagen fyller opp alle plassene vil dette utgjøre kommunalt driftstilskudd på ca. 8 mill. pr.år. Konklusjon: Aurskog-Høland kommune har behov for flere barnehageplasser i løpet av 2014 Rådmannens innstilling:. - Det avsettes midler til investering 2014 for utbygging av 2 avdelinger ved Festningsåsen barnehage, til sammen 36 standardplasser, totalt 16,4 mill. - Øke driftsramme med 3,2 mill. til drift av to nye avdelinger i Festningsåsen barnehage. - Finansieringen vil bli innarbeidet i økonomiplan Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: - Det avsettes midler til investering 2014 for utbygging av 2 avdelinger ved Festningsåsen barnehage, til sammen 36 standardplasser, totalt 16,4 mill. - Øke driftsramme med 3,2 mill. til drift av to nye avdelinger i Festningsåsen barnehage. - Finansieringen vil bli innarbeidet i økonomiplan

52 SAK NR.: 57/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15353/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3111 Saksbeh.: Christian Holmedahl Arkivnøkkel.: A20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURSKOG-HØLAND Vedlegg: 1. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aurskog-Høland Saksopplysninger: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetssystemet. Vi velger å bruke det verktøyet som Utdanningsdirektoratet har utviklet til utforming av den årlige rapporten om tilstanden i grunnskolen. Etter arbeidet med tilstandsrapporten høsten 2012 ønsket Komiteen for oppvekst og utdanning at den skulle legges fram i høsthalvåret, og at rapporten da skulle ta for seg forrige skoleårs skoleressurser, læringsmiljø og læringsresultater. For høsten 2013 betyr det at det er skoleåret som vurderes. Relevante bestemmelser: Opplæringsloven Ansvarsomfang: Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen, knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Vurderinger:

53 Det er et krav at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Skoleeier kan velge å bruke det verktøyet som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet, eller utvikle sin egen rapport. Vi har funnet det hensiktsmessig å bruke Utdanningsdirektoratets rapport. Tilstandsrapporten benytter data fra Skoleporten som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Vi har i all hovedsak valgt å ta med resultatene fra hver enkelt skole og ikke bare gjennomsnittstall for kommunen. Vi tar også med tall for foregående år slik at man har mulighet til å se utvikling i resultater/ressurser. Dette er gjort ut fra ønsket om å ha størst mulig åpenhet. Der hvor vi har valgt kommunetall er det fordi tallmaterialet ellers vil bli for omfattende og uoversiktlig å ha med, samt at lokale mål er tallfestet på kommunenivå. Tilstandsrapporten har et eget felt der skoleeier kan legge inn egne vurderinger av de resultatene som inngår i det aktuelle indikatorsettet. Vurderinger som gjøres er viktig informasjon når tilstandsrapporten skal drøftes av den politiske ledelsen og generelt for oppfølging av utviklingen på sektoren. I Aurskog-Høland ønsket komiteen høsten 2012 at den enkelte skole skulle synliggjør tiltak som er iverksatt ut fra de resultatene som foreligger. Dette har vi videreført i årets rapport. Det er viktig å merke seg at årets tilstandsrapport inneholder både resultater og tiltak som er behandlet politisk tidligere. På grunn av Utdanningsdirektoratets beslutning om å endre tidspunkt for elevundersøkelsen er det resultatene fra våren 2012 vi finner under læringsmiljø. Disse resultatene og tiltakene ble også drøftet høsten 2012 siden de hører til skoleåret Resultater, og i stor grad også tiltak, etter Nasjonale prøver høsten 2012 ble fulgt opp gjennom orientering til Komite for oppvekst og utdanning våren Det som er nytt i årets tilstandsrapport er derfor tall knyttet til ressurser, nasjonale prøver og eksamens- og standpunktskarakterer. Vi har valgt å gjøre det slik for å beholde en helhetlig rapport også i år. Fra neste år vil dette passe bedre, siden resultater fra høstens elevundersøkelse og nasjonale prøver vil være med, samt eksamens- og standpunktkarakterer for våren Det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeier oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå, innenfor de målområdene som er satt opp. Dette er i all hovedsak gjort med så konkrete mål som mulig. På noen få områder foreligger det ikke egne lokale mål. Det bør vurderes om skoleeier bør ha egen mål for alle områdene. Tilstandsrapporten er et godt verktøy for skoleeier til å vurdere kommunen og hver enkelt skoles ståsted i forhold til nasjonale målsettinger. Videre gir rapporten mulighet for å sette lokale mål for å få en kvalitativt bedre skole. Økonomiske vurderinger: For mål som kan få økonomiske konsekvenser, viser vi til ordinært budsjettarbeid. Alternativer og konsekvenser: Dersom skoleeier velger å ikke utarbeide en rapport om tilstanden, tar skoleeier ikke oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. opplæringsloven andre ledd, som vi er pålagt. Dette er å anse som lovbrudd. Det vil i tillegg gi administrativ og 53

54 politisk ledelse mindre innsyn og oversikt over ressursbruk, læringsmiljø og læringsressurser ved skolene i Aurskog-Høland. Noe som vil være svært uheldig. Konklusjon: Tilstandsrapporten vil heretter bli utarbeidet og legges fram til politisk behandling hver høst slik at den følger det avsluttede skoleåret. Rapporten vil vise hvilke konkrete forbedringstiltak den enkelte skole har iverksatt basert på en nærmere analyse av mulige årsaker til foreliggende resultater. Rådmannens innstilling:. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aurskog-Høland tas til orientering. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Tilleggskommentar (fellesforslag reist fra Inger Lise Nøstvik, Høyre): «Komiteen registrerer med tilfredshet at skolene vektlegger kompetanseheving lokalt og videreutdanning generelt. Vi ser imidlertid med bekymring på at grunnskolepoengene går ned og at kommunen beveger seg vekk fra det vedtatte målet om lærertetthet». Enstemmig Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Tilstandsrapport for grunnskolen i Aurskog-Høland tas til orientering med følgende tilleggskommentar: «Komiteen registrerer med tilfredshet at skolene vektlegger kompetanseheving lokalt og videreutdanning generelt. Vi ser imidlertid med bekymring på at grunnskolepoengene går ned og at kommunen beveger seg vekk fra det vedtatte målet om lærertetthet». Behandling i FORMANNSKAPET: Innstilling fra komite for oppvekst og utdanning enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Tilstandsrapport for grunnskolen i Aurskog-Høland tas til orientering. «Komiteen registrerer med tilfredshet at skolene vektlegger kompetanseheving lokalt og videreutdanning generelt. Vi ser imidlertid med bekymring på at grunnskolepoengene går ned og at kommunen beveger seg vekk fra det vedtatte målet om lærertetthet». 54

55 55

56 SAK NR.: 58/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15355/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3112 Saksbeh.: Christian Holmedahl Arkivnøkkel.: A20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 SKOLEMELDING FOR GRUNNSKOLEN I AURSKOG-HØLAND SKOLEÅRET Vedlegg: Skolemelding for grunnskolen i Aurskog-Høland skoleåret Saksopplysninger: Det er vedtatt i Kommunestyret sak 85/12 at det legges fram en årlig skolemelding. Dette som del av Opplæringslovens 13-10, Skoleeiers forsvarlige system. Den skal ses som et supplement til den årlige tilstandsrapporten. Relevante bestemmelser: Opplæringslovens Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Føyd til med lov 27 juni 2003 nr. 69 (ikr. 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), endra med lover 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 21 juni 2013 nr. 98.

57 Vurderinger: Skolemeldingen synliggjør hvordan administrasjonen forvalter skoleeieransvaret, og gir politikerne bedre mulighet til å ivareta sin rolle som skoleeier. Det ulike elementene i meldingen er hentet ut fra skoleeieranalysen som sist ble gjennomført høsten Økonomiske vurderinger: Eventuelle økonomiske konsekvenser må ligge innenfor ordinært budsjettarbeid. Alternativer og konsekvenser: Alternativet er å ikke legge fram skolemeldingen, som først og fremst er til informasjon og opplysning av kommunens politikere. Dersom man ikke legger fram en skolemelding vil dette gi politikerne mindre innsyn i hvordan administrasjonen forvalter skoleeieransvaret, og dermed mindre innsyn innenfor et viktig forvaltningsområde for politikerne som skoleeiere. Dette vil ikke minst bli klart ved gjennomføring av skoleeieranalysen hvor politikernes rolle som skoleeiere blir gjennomgått. Konklusjon: Skolemeldingen vil heretter bli utarbeidet og lagt fram til politisk behandling hver høst slik at den følger det avsluttede skoleåret. Den synliggjør hvordan administrasjonen forvalter skoleeieransvaret, og gir politikerne bedre mulighet til å ivareta sin rolle som skoleeier. Rådmannens innstilling:. Skolemeldingen for grunnskolen i Aurskog-Høland tas til orientering. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Tilleggskommentar (fellesforslag reist fra Trond Granerud, KRF): «Komiteen er positiv til skolemeldingen. Den gir en god oversikt over hva som skjer i skolene våre» Enstemmig Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Skolemeldingen for grunnskolen i Aurskog-Høland tas til orientering med følgende tilleggskommentar: «Komiteen er positiv til skolemeldingen. Den gir en god oversikt over hva som skjer i skolene våre» Behandling i FORMANNSKAPET: Innstilling fra komite for oppvekst og utdanning enstemmig vedtatt 57

58 Innstilling fra FORMANNSKAPET: Skolemeldingen for grunnskolen i Aurskog-Høland tas til orientering. «Komiteen er positiv til skolemeldingen. Den gir en god oversikt over hva som skjer i skolene våre» 58

59 SAK NR.: 59/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 14840/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3048 Saksbeh.: Vidar Hansen Arkivnøkkel.: M40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 FORSLAG TIL LOKAL FORSKRIFT OM PÅSLIPP AV OLJE-, FETTHOLDIG- OG/ELLER INDUSTRIELT AVLØPSVANN TIL OFFENTLIG AVLØPSNETT, AURSKOG-HØLAND KOMMUNE, AKERSHUS Vedlegg: Forslag til lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsnett. Saksopplysninger: Saken gjelder innføring av lokal forskrift som regulerer påslipp av avløpsvann fra virksomheter og industri i Aurskog-Høland kommune. Relevante bestemmelser: Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15 og 15A. Vurderinger: Det er behov for en lokal forskrift for å fastsette krav til virksomheters påslipp av avløpsvann til kommunalt avløpsnett, jf. forurensningsforskriften 15A-4. Kravene i denne lokale forskriften er satt ut fra hensynet til. Det kommunale avløpsanleggets utslippskrav. Unngå skader på kommunalt avløpsanlegg. Sikre driften av avløpsanlegget og at slambehandlingen ikke vanskeliggjøres. Sikre kvaliteten på avløpsslammet. Sikre arbeidsmiljøet for personell som arbeider med kommunalt avløpsanlegg.

60 Økonomiske vurderinger: Reduserte kostnader til drift av avløpsanlegg pga. mindre problemer med fett i ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Forhindre forurensing av avløpslam som kan gi vesentlig økte kostnader på slambehandlingen. Gi kommunens næringsliv forutsigbarhet. Konklusjon: Foreslåtte forskrift vil gi kommunen muligheter for sanksjoner mot bedrifter som ikke etterkommer krav til oljeavskillere, fettavskilleren og innhold i påslippet som kan være til hinder for drift av avløpsanlegg eller skade disse og/eller personell. Rådmannens innstilling:. Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Aurskog-Høland kommune, Akershus vedtas. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Aurskog-Høland kommune, Akershus vedtas. 60

61 SAK NR.: 60/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 15863/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2091 Saksbeh.: Vigdis Tvete Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 OPPSTART RULLERING AV KOMMUNEPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planstrategi for Aurskog-Høland kommune Kommuneplan Saksopplysninger: Oppstart av arbeid med kommuneplanen ble initiert av kommunens planstrategi, som ble vedtatt av kommunestyre Planstrategien prioriterer hvilke planer som skal utarbeides inneværende kommunestyreperiode. Av planstrategien fremgår det at arbeidet med revisjon av eksisterende kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, skal starte opp høsten Eksisterende kommuneplan ble vedtatt av kommunestyre i to omganger. Samfunnsdelen ble vedtatt , mens arealdelen ble vedtatt Ved forrige rullering av kommuneplanen var det et mål at den reviderte samfunnsdelen skulle bli mer kortfattet, prinsipiell og konkret. Det ble derfor lagt opp til en forenklet målstruktur basert på følgende fokusområder: Boligbygging og sentrumsutvikling Miljøvern Barn og unge Næringsutvikling Folkehelse Økonomi Kultur og frivillig arbeid

62 Eldre Flyktning og integreringspolitikk Under hvert fokusområde er det gitt politiske føringer og fastsatt mål. Administrasjonen rapporterer på oppsatte måleindikatorer i forbindelse med tertialrapportering og årsrapport. Ny arealdel ble gjort gjeldende fra vedtakstidspunktet, med unntak for fire nye utbyggingsområder hvor arealspørsmålet, grunnet innsigelser fra Fylkesmannen, skulle avgjøres av Miljøverndepartementet. Endelig avklaring er foretatt og resultatet er at departementet godkjenner utbyggingsområdet Torpåsen på Hemnes og campingområde på Rørvik. Bogstadstykket på Aurskog samt hytteområde ved Søndre Hemnes gård ble ikke godkjent. Relevante bestemmelser: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jf plan- og bygningsloven kapittel 11. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Vurderinger: Det er viktig å få til en sammenheng mellom kommuneplanen og kommunens øvrige planverk. Det ble i forbindelse med planstrategien gjort en gjennomgang av alle kommunens planer og anbefalt at det i stedet for mange temaplaner utarbeides tre sektorplaner. Det er varslet oppstart av planarbeid knyttet til sektorplaner og prosessen er i gang. Det vil være hensiktmessing å avvente oppstart rullering av kommuneplanens samfunnsdel til sektorplanene er utarbeidet. På denne måte kan målsettinger og føringer som vedtas i sektorplaner innarbeides i kommuneplanen. Det foreslås derfor at vi starter med rullering av kommuneplanenes arealdel. Følgende temaer må vurderes i forbindelse med rulleringen; Nye områder for eneboliger på Aurskog og Løken, private initiativ til regulering og igangsetting av boligutbygging den kommende 4 års perioden. Det foreslås at påtenkt kommunedelplan for Løken utgår og at planarbeid Løken innarbeides i kommuneplan. Innspill knyttet til hytteområder/utmarksturisme Regulering av egnede områder/ areal for deponering av rene masser Andre temaer som vil kunne bli tatt opp i forbindelse med planarbeidet: Vilkårene for spredt boligbygging Bestemmelsene om mindre tiltak i LNF områdene Vurdering av lokalisering av areal for småflyplass 62

63 Økonomiske vurderinger: Revisjon av kommuneplanen er den største og mest krevende planoppgaven en kommune har. Arbeidet vil kreve betydelig interne resurser, og det vil være mindre kapasitet til andre oppgaver mens rulleringen pågår. Det vurderes at oppgaven kan løses med interne resurser Planarbeidet knyttet til rullering av kommuneplanen er gjennomførbart med dagens resurser. Alternativer og konsekvenser: Kommunestyret kan sette i gang arbeidet for revisjon av en samlet kommuneplan, både areal og samfunnsdel. En parallell prosess vil kunne være noe besparende i forhold til administrativt arbeid. På den annen side vil det å rullere samfunnsdelen for seg kunne være med å skape med engasjement og debatt om viktige strategiske hovedmål for kommunen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det igangsettes et arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel, og at samfunnsdelen utsettes. Administrasjonen utarbeider forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel. Planprogrammet skal gjøre nærmere rede for formålet med planen, organisering av planarbeidet samt opplegg for medvirkning. Rådmannens innstilling:. 1. Det igangsettes arbeid for revisjon av kommuneplanens arealdel. 2. Kommunedelplan for Løken utgår ved at planarbeidet tas inn i kommuneplanrulleringen 3. Administrasjonen utarbeider forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel 4. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel utsettes til sektorplanene er vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Det igangsettes arbeid for revisjon av kommuneplanens arealdel. 2. Kommunedelplan for Løken utgår ved at planarbeidet tas inn i kommuneplanrulleringen 3. Administrasjonen utarbeider forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel 4. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel utsettes til sektorplanene er vedtatt 63