IKT i undervisningen. Prosjektplan for skolebasert kompetanseutvikling innen IKT Elverum videregående skole. Utkast pr

Transkript

1 IKT i undervisningen Prosjektplan for skolebasert kompetanseutvikling innen IKT Elverum videregående skole Utkast pr

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet Skolens eget grunnlag for deltakelse Målsetninger Prosjektledelse Prosjektorganisering Mandat for prosjektgruppa Suksesskriterier Organisering Organisasjonskart Møteplan Oversikt over fag- og klasseteam Oversikt over avdelinger Milepælsplan Aktivitetsplan Vedlegg Forankring i avdelingene Lærerundersøkelsen våren 2013 om bruk av It s learning Ønsker om fagspesifikke kurs Modulbeskrivelse fra Høgskolen i Hedmark Kartlegging resultater Kartleggingsspørsmål... 21

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Hedmark fylkeskommune ønsker å iverksette kompetansehevingstiltak i form av skolebasert prosjekt med hovedtema læringsledelse, hvor det er anledning for videregående skoler å søke om deltakelse. Målet med kompetanseutviklingen er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark. Effektmålet er en videreutviklet kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis. Prosjektet skal gjennomføres over en treårsperiode fra og med mars Elverum videregående skole har foreløpig søkt og fått innvilget deltakelse på en IKT- modul skoleåret Skolen kan også søke andre moduler i prosjektperioden, og har signalisert at en modul i vurdering kan være aktuelt et senere skoleår. 1.2 Skolens eget grunnlag for deltakelse Skolens deltakelse har vært diskutert i ledergruppa og drøftet med tillitsvalgte ved to anledninger. Den siste drøftingen resulterte i en runde på avdelingene, hvor det framkom et ønske om å delta på IKT- modulen (6 av 7 avdelinger ønsket dette, den siste ønsket i stedet vurderingsmodulen). Ledergruppa besluttet på dette grunnlaget å delta på IKT- modulen skoleåret , med mulighet for å melde seg på vurderingsmodulen et senere skoleår. Lærerne på skolen opplever IKT både som en utfordring og en mulighet, og det er nok denne tosidigheten som gjør at skolen ønsker mer kompetanseutvikling innen IKT. Utfordringene handler mye om tilgangen på PC i klasserommet, som oppleves som en utfordring for klasseledelse og læringstrykk. Mulighetene for juks på prøver og innleveringer bekymrer også mange. Skolen har laget felles regler for bruk av IKT i klasserommet. Samtidig finnes det mange kvalitativt gode digitale ressurser, som mange har funnet ut at kan bidra til høy kvalitet i undervisningen. Skolen har flere lærere som har tatt i bruk ulike typer programmer. Et godt eksempel på dette er at skolen tilbyr Den virtuelle matematikkskolen (nettundervisning) til ungdomsskoleelever som ønsker å ta matematikk på videregående nivå. Skolen har ellers tilsatt IKT- pedagog i ca. 20 % stilling for skoleåret Den digitale kompetansen antas å variere, både hos lærere og elever. Kartlegging vil kunne klarlegge dette nærmere. For at skolen skal få mest mulig utbytte av modulen er det nødvendig å ta utgangspunkt i vår egen praksis og opplevde behov, samtidig som innholdet i modulen blir gjennomgått på en god måte.

4 2. Målsetninger Hovedmålet er å ta i bruk IKT på en måte som bidrar til bedre karakterutvikling* og økt gjennomføring*. Innenfor dette finnes flere delmål/kompetansemål, som kan følges opp gjennom egne produkter/kjennetegn på måloppnåelse. Se tabellen nedenfor: Mål nr Kompetansemål Produkter/kjennetegn på måloppnåelse 1 Økt digital kompetanse IKT kompetanse som nytt delmål i utviklingsplanen, med tilhørende indikator, resultat og måltall. Framgang på IKT indikator i utviklingsplanen. Gjennomført opplæring i grunnleggende dataferdigheter, læringsplattform og aktuelle fagprogrammer. 2 Kunnskap om læringsledelse i teknologirike klasserom og læreren som rollemodell. 3 Kunnskap om hvordan IKT kan brukes i vurderingsarbeidet for å styrke elevenes læringsutbytte. 4 Kunnskap om digital studieteknikk, søkestrategier, kildebruk og regler for opphavsrett 5 Kunnskap om og bruk av verktøy for samarbeid, deling og interaktive produkter. 6 Kunnskap om medieproduksjon og spill for læring 7 Kunnskaper om og bruk av sosiale medier i skolen Utfasing av «Regler for bruk av IKT i klasserommet». Økt grad av felles holdninger og god praktisering, som gir framgang på elevundersøkelsens indikatorer om arbeidsro og felles regelhåndtering. God bruk av vurderingsboka på It s learning, og andre verktøy som forenkler og forbedrer lærings- og vurderingsarbeidet, noe som gir framgang på elevundersøkelsens indikator om vurdering for læring. Revidering av utkast til IKT- strategi, og besluttet ny IKT- strategi for skolen. Utvikle felles standard innen informasjonssøk, kildehenvisninger og opphavsrett, knyttet til norskfaget på Vg1, som gjøres kjent på hele skolen. Økt bruk av digitale samarbeidsverktøy, som gir framgang IKT indikatoren i utviklingsplanen. Flere elevprodukter fra avdelingene, til bruk internt (fag, skolemiljø) og eksternt (hjemmeside, sosiale medier). Spill for læring prøves ut og gir framgang på IKT indikatoren i utviklingsplanen. Økt digital dømmekraft for elever (og lærere), målt etter indikatorer på elevundersøkelsen. Flere fag benytter seg av sosiale medier som del av undervisningen, når dette er hensiktsmessig for læringsutbytte. Skolen tar i bruk utvalgte sosiale medier med høyt aktivitetsnivå, presis informasjon, og god kontakt med/tilbakemeldinger fra målgruppene. Kompetansemålene 1-3 (uthevet skrift) er ansett å være prioriterte. Prioriteringen vil være viktig i planlegging og gjennomføring av prosjektet, og medføre relativt mye tidsbruk innenfor prosjektet relatert til disse kompetansemålene.

5 3. Prosjektledelse 3.1 Prosjektorganisering Prosjektets organisering på skolen: Prosjekteier: Rektor Styringsgruppe: Ledergruppa Prosjektgruppe: Rektor, avd.led., utviklingsleder, IKT- pedagog, IKT- ansvarlig, lærerrepresentant Referansegruppe 1: En utnevnt representant fra hver avdeling/elevtjenesten Referansegruppe 2: Arbeidsgruppe informasjonsstruktur Referansegruppe 3: Elevrådsstyret Ressurspersoner for prosjektet: Utviklingsleder IKT- pedagog IKT- ansvarlig Høgskolen i Hedmark som samarbeidspartner: Prosjektleder: Hilde Forfang Instituttleder: Marit Christine Berg Strandvik Kontaktperson: Terje Mølster Utvalgte ressurspersoner i styringsgruppa: Styringsgruppeleder: Paal Morken Andersen Pedagogisk bruk av IKT: Ann Kristin Huse 3.2 Mandat for prosjektgruppa Prosjektgruppa skal støtte i planlegging, og gjennomføring av utviklingsarbeidet i tråd med prosjektplanen, slik den er vedtatt av styringsgruppa/ledergruppa. Prosjektgruppa skal videre foreslå et delmål med kjennetegn på måloppnåelse for IKT i undervisningen, som skal kunne innarbeides i skolens utviklingsplan, senest innen 2. januar Utarbeidelsen av kjennetegn på måloppnåelse må inneholde en kartlegging som gjør det mulig å måle delmålene i prosjektet (jf. punkt 2 i prosjektplanen). Prosjektgruppa involverer referansegrupper i arbeidet etter behov. Prosjektgruppa forholder seg direkte til kontaktperson fra Høgskolen i Hedmark for koordinering av prosjektgjennomføringen.

6 Prosjektgruppa må i tillegg fortløpende vurdere måloppnåelse, når nødvendig gjennomføre analyser og vurderinger av framdriften, og ved behov fremme forslag om endringer i prosjektet til styringsgruppa/ledergruppa (herunder framdrift, innhold med videre). 3.3 Suksesskriterier Skolen har vært gjennom flere utviklingsprosjekter de siste årene, og har gjort seg både positive og negative erfaringer med prosjekter og utviklingsarbeid. Det er viktig at kommende prosjekter, herunder det skolebaserte utviklingsarbeidet innen IKT, gjennomføres på en måte som passer skolen og vår historikk. En analyse basert på skolens erfaringsbakgrunn og organisering, samt målsetninger og innhold i IKT- prosjektet, identifiserer følgende suksesskriterier: Skolen må ha eierskap i forhold til gjennomføringen, og ta ansvar for å få nødvendig utbytte. Arbeidet må ta utgangspunkt i lærernes kompetanse og opplevde behov, men samtidig sees i sammenheng med innholdet i prosjektskissen, og ha fokus på kunnskap relevant for elevenes læring. Det må gjennomføres en innledende kartlegging av kompetanse og behov, og avdelinger/utdanningsprogram/fagteam bør hvis aktuelt utvikle egne satsingsområder ut fra kartlagte behov. Det må tidlig gjennomføres kompetansehevingstiltak på grunnleggende nivå, slik at alle har reell mulighet til å følge prosjektets framdrift. Arbeidet må foregå innenfor skolens ordinære samarbeidsstruktur. På grunn av relativt nylig omorganisering er det viktig å innarbeide og forbedre samarbeidet innenfor gjeldende strukturer og samarbeidsforum. Veiledning fra Høgskolen i Hedmark bør gjennomføres i komprimerte perioder innenfor utvalgte tema som kan ha nytt av slik veiledning, og Høgskolen bør videre støtte innleie eller bistå med instruktører innenfor de ulike emnene og programmene som tas opp. Kompetanseheving må sees i forhold til elevenes læringsprosesser, og dette innebærer at prosjektet i perioder bør kunne ha forskjellig fokus mot forskjellige faggrupper samtidig, etter faggruppenes behov. Det må være felles milepæler som alle deltar på, og som gir rom for erfaringsdeling på tvers. Avsatte planleggingsdager vil være viktige for å oppnå dette. Det må være en tydelig framdriftsplan gjennom året, men som det er mulig å tilpasse ved behov. Det må legges opp til evaluering av prosjektet, med mulighet for korrigeringer ved behov. Ledere og ressurspersoner må framstå som pådrivere for prosjektet. Skolens modell for dialogbaserte læringsfellesskap må følges opp av alle, så det skapes et godt grunnlag for erfaringsdeling og felles refleksjon.

7 4. Organisering 4.1 Organisasjonskart Midlertidig organisasjonskart med reduksjon fra 3 til 2 yrkesfaglige avdelinger fra er som følger:

8 4.2 Møteplan

9 4.3 Oversikt over fag- og klasseteam Oversikt over fagteam, klassemøter og annet samarbeid som er timeplanlagt for skoleåret 2014/2015 sees i tabellen nedenfor. Tid og sted står på timeplanen for de som deltar i de ulike fora. Nytt av året er noe økning i antall fagteam, noe som har vært ønsket av flere. Samme gjelder klasselærermøter, hvor ca. 20 klasser nå har timeplanlagte møter 3-7 ganger pr. skoleår (her er også rådgivere obligatoriske deltakere). Klasser som ikke ligger på denne planen, må kalle inn til klasselærermøter etter behov. Det er obligatorisk frammøte på alle møter på ens timeplan, samt andre møter som en kalles inn til. 3IFA Bygg Vgl programfag Bygg Vg2 programfag DH Vgl Programfag DH Vg2 Programfag Fagteam 2MP Fagteam bygg Fagteam DH Fagteam EL Fagteam engelsk Fagteam fremmedspråk Fagteam historie Fagteam idrett og samfunn Fagteam kroppsøving Fagteam matematikk YF Fagteam naturfag påbygg Fagteam naturfag VglSF Fagteam naturfag YF Fagteam NO PB Fagteam norsk YF Fagteam programfag bio kjemi fys IT geo Fagteam programfag språk samf og økonomi Fagteam religion Fagteam samfunnsfag Fagteam SE Fagteam T og P Fagteam toppidrett Fagteam treningsledelse Fagteam treningslære Fagteam Vgl ST norsk Fagteam Vg2 SF norsk Fagteam Vg3 NO ST IBledermøte RORO,NEBE,HAID,HEHA,FLØY,MAHA OLAR,HARO,SKRN,JOHI FYGE,HARO,JOHI LIGR,STMA,KLIN,JOHI KLIN,BABE,JOHI LEPE,ANAN,KAFR,BJUL,SØMA OLAR,HARO,SKRN,FYGE,JOHI STMA,LIGR,JOHI,BABE,KLIN JOHI,STST,STAR,TETU,ELØY,WERO,BOEI AMTE,EMCH,HAID,HEHA,BJTE,BÆJO,LIBE,LITH,MEJA,FJRO,HOMAl,OPH A FJRO,GUVI,BJHE,ØYAN,MAHA,WISU,KJSI,HOMAl LAAN,MAIN,EMCH,MAHA,BÆJO,ØYAN,HAID,NYHE KRMA,FLØY KRMA,FLØY,BEST,BRJO,SIAM,RORO,THTO,SVED LEPE,HÅOL,BJUL,STAR,ELØY,SMHE,KAFR,BRJO,SVED SØMA,OLGU SIAM,LEPE,MAEN,BEGU,ANAN,SØMA HÅOL,BJUL,LEPE,LADA,OLGU,HAAN,SMHE,ANAN,SVED NYHE,SÆMR,STRA,WAID,HAHA BJHE,AMTE,EMCH,HAHA,SÆMR,STRA,BØPÅ,LAAN,MAIN,ØSBE,HAOH, OLGU,OPHA ENFI,HÅOL,JOPE,LADA,MAEN,THCH,SØMA,SMTO,ANAN,BEGU ØRIN,DASI,SÆMR,MIMA,BØPÅ,LITH,HAID,WISU,HOMAl,SCAL,MEJA,M AIN,ØVTO WAID,HAID,MAHA,NYHE SCAL,SCMA,MIMA,WISU,HAOH,DASI,ØVTO,MEJA,HAHA,AMTE,HOMAl JOHI,DASI,ENNI,ØRIN,WETS,LIGR KAFR,ENFI,LADA,SMHE,TETU,THCH NEBE,NIME,REJO,BEST SIAM,RORO NIME,BEST,NEBE HEHA,HAHA,STRA,BØPÅ,WAID,NYHE NYHE,MAIN,HAOH,ONCE,STRA NYHE,BØPÅ,KJSI,ØSBE,ONCE,BJHE NYHE,MIOL,BAKA,SJMI

10 IBlærere Klassemøte lbaa Klassemøte lbab Klassemøte ldha Klassemøte lefa Klassemøte lefb Klassemøte 1HEA Klassemøte 1HEB Klassemøte 1HEC Klassemøte 1SEA Klassemøte ltia Klassemøte 1TIB Klassemøte 2BAA og 2BAB Klassemøte 2BIA Klassemøte 2BTA Klassemøte 2DTA Klassemøte 2PIA Klassemøte 2SSA Klassemøte 2TTTR Klassemøte 3PBA Klassemøte 3PBB Klubbstyret utdanningsforbundet Lærere TIP R- og S- matte fagteam Samarbeid IF Vg1 Samarbeid programfag 1HE Samarbeid programfag 2BAA og 2BAB Samarbeid programfag 2HAA og 2HAB Samarbeid programfag 2HEA Samarbeid programfag 3HSA Samarbeid programfag Vg1 EL Samarbeid programfag Vg2 EL Samarbeid TIP Vg1 programfag Samarbeid Vg1 SE Samarbeid Vg1 ST kontakt lærere Samarbeid Vg2 IF Samarbeid Vg2 SE Samarbeid Vg2 ST kontaktlærere Samarbeid Vg3 IF Samarbeid Vg3 ST kontaktlærere Tillitsvalgt TTTR programfag BABE,BEGU,BJHE,SØMA,BÆJO,BØPÅ,HAID,HEHA,LITH,MAEN,MEJA,NY HE,TETU,SJMI HÅOL,FJRO,OLGU,HARO,OLAR,BEST,JOHI,SAEG SKRN,OLAR,HÅOL,FJRO,BJUL,LAAN,HARO,BRJO,JOHI,SAEG LIBE,STRA,BJUL,LIGR,STMA,RORO,KLIN,LEPE,BJBJ JOHI,STAR,HAHA,BÆJO,ELØY,TETU,LADA,BEST,ANAN,SAEG JOHI,ELØY,EMCH,HEHA,SIAM,STAR,LADA,BEST,SAEG BJTE,GRMA,SIAM,SMHE,BJHE,OLGU,MOFR,FORA,RØMA,BJBJ FJRO,GRHA,KRLI,RORO,KAFR,HAAN,AMTE,FORA,RØMA,BJBJ EMCH,DUHE,ØVMA,BRJO,HAAN,FORA,RØMA,BJBJ BJTE,AMTE,KAFR,SMHE,ØRIN,ROAI,WETS,RORO,ENNI,JOHI,OPHA,SVE D,BJBJ RØMA,AAHE,ANAN,HÅOL,HAAN,HAID,SÆMR,AMTE,BEST,VESV,SAEG RØMA,RØRU,BJTE,SMHE,BØPÅ,AAHE,BRJO,HÅOL,SAEG KRLI,SVBE,LAAN,BÆJO,KRMA,LITH,FJAN,MOFR,SCMA,RØMA,BJBJ RØMA,MIMA,ØSBE,BRJO,VESV,SKTO,BJTE,SAEG JOHI,FYGE,HAOH,BEST,FJRO,HARO,SAEG DASI,LIBE,MAIN,KLIN,BABE,FLØY,JOHI,BJBJ RØMA,LØFR,AAHE,HAOH,BEST,BJTE,SAEG DASI,LIBE,MAIN,ENNI,LIGR,ØRIN,FLØY,JOHI,BJBJ JOHI,MIMA,ØSBE,BRJO,ØVPE,SAEG,BJTE BJUL,STRA,SÆMR,ØVTO,HOIN,ØYAN,SØMA,FLØY,NYHE,CHHE NYHE,KAFR,SCAL,WAID,HAHA,OLGU,KRMA,EMCH,CHHE ØSBE,LIGR,GRMA,HAID,LITH,SAEG RØRU,VESV,LØFR,AAHE,SKTO LADA,MAEN,THCH,NIME,SKMA NIME,BRJO,FLØY GRMA,MOFR,RØMA,HOAM,GRHA,KRLI,FORA,ØVMA,DUHE,MOFR KRLI,SVBE,MOFR,FJAN,RØMA ANBO,GRMA,BÅHA,RØMA,HOIN MØNI,GRHA,RØMA SUSI,MØNI,STEL,RØMA JOHI,STAR,ELØY,TETU STST,BOEI,JOHI,ELØY,WERO RØMA,AAHE,VESV,RØRU ØRIN,ENNI,ROAI,JOHI,OPHA ENFI,THCH,SØMA,SCAL,ANAN,KAFR,BJUL,MAEN,LEPE KRMA,SIAM,BEST,NIME,THTO DASI,ØRIN,ENNI,LIGR,JOHI LAAN,GUVI,MAIN,HAOH,EMCH,ONCE,HOMA1 RORO,NEBE,FLØY,REJO,THTO SÆMR,HAHA,WAID,NYHE,BØPÅ,KJSI,ØSBE,HAID,BJHE ØSBE,SUSI ØVPE,SAEG,JOHI