spesialisthelsetjenestens forventninger til kommunene

Transkript

1 spesialisthelsetjenestens forventninger til kommunene

2 min bakgrunn for å mene noe om dette: erfaring fra rusfeltet, så vel som både voksenpsykiatri og barne- og ungdoms psykiatri erfaring fra somatikken leder av ambulantakuttenhet i 8,5 år som nærmest på daglig basis er i samhandling med våre 8 kommuner (Hamar, Stange, Løten, Ringsaker, Elverum, Våler, Åmot og Trysil)

3 en pasient/kjent for både kommune og spesialisthelsetjeneste: mann 47 år blandingsmisbruk diabetes kols bor alene/kommunal bolig flere innleggelser i spesialisthelsetjenesten, både somatikk, psykisk hv og TSB flere selvmordsforsøk, 2 siste halvår

4

5 åpenbare behov for: kommune: bistand relatert til rusmisbruket oppfølging knyttet til somatisk tilstand kunnskap om selvmordsrisiko kartlegging tilstrekkelig informasjon til og samhandling med spesialisthelsetjeneste spesialisthelsetjeneste: spesialisert behandling innen rus & psykiatri vurderinger av suicidrisiko oppfølging av somatisk tilstand råd og veiledning og samhandling med pasient/pårørende og komm. hjelpeapparat

6 noen vesentlige utfordringer 1) denne pasienten har statistisk risiko for å dø om lag 20 år før normal befolkningen, og det er ikke begrunnet i rus eller suicid, men fordi somatiske plager ofte blir oversett/underbehandlet/neglisjert 2) denne pasienten «vandrer» antagelig mellom legevakt, fastlege, ROP-team, hjemmesykepleie, akuttmottak (somatikk og psykisk hv) og TSB. 3) det er i overgangene det svikter dette vet vi 4) spørsmålet blir: hvordan tette igjen, slik at overgangene blir like sømløse som overleveringen av en stafettpinne under VM 400 m

7

8

9

10 Ja spesialisthelsetjenesten forventer at retningslinjer/veiledere gyldiggjøres hos samarbeidspartnere (herunder Forebygging av selvskading og selvmord i kommunen ) Ja spesialisthelsetjenesten forventer at det kommuniseres tydelig når ikke forventninger kan innfris Ja spesialisthelsetjenesten forventer at innholdet i veiledere materialiseres og tilpasses lokale forhold

11 Nei spesialisthelsetjenesten har ingen overdrevne ideer om at kommunene kan gjøre alt Nei spesialisthelsetjenesten forventer ikke at alle kommuner klarer å løse alle sine oppgaver likt (evnt. like bra) Nei spesialisthelsetjenesten ønsker ikke økt byråkratisering i kommunen når det gjelder å få vedtatt hjelpetiltak Nei spesialisthelsetjenesten forventer ikke at kommunene skal løse vanskelige oppgaver uten støtte

12 Men helt konkret forventes: at KAD-senger blir et reelt tilbud til aktuelle pasienter, i alle kommunene at psykososiale team er operative når pasienter/pårørende trenger det at søknader om hjelp fra ROP-team og psykisk helsetjeneste i behandles fortløpende at kommunene har et oppegående akuttilbud at også ROP-team og psykisk helsetjeneste har uteskoene på - ofte

13 at interessen for pasienter, når de får et tilbud fra spesialisthelsetjenesten, ikke avtar at psykososiale team har god traumeforståelse at også kommunalt hjelpeapparat ser nytten i felles-konsultasjoner

14 LØSNINGER

15

16 Avgrensninger ift hva som er mitt og ditt bord - herunder svarteper- spill Utallige skriftlige henvendelse mellom de ulike aktørene - og gjerne i en tone som indikerer at jeg (spesialisthelsetjenesten) har rett til å pålegge deg (kommune, NAV, skole, fastlege mm) en rekke oppgaver fordi jeg vet best eller omvendt Utallige muligheter for at tiltak som skal iverksettes, kommer i en uhensiktsmessig rekkefølge uten å henge logisk sammen

17 Utallige muligheter for at pasienten blir passivisert og tilskuer ift hjelpen han er forespeilet - og dermed ikke blir en medutvikler og eier av Utallige muligheter for at ansatte på ulike nivå kan skaffe seg nye fiender (evnt opprettholde gamle) i "de andres" organisasjon - under parolen " hvis bare de andre hadde gjort..."

18

19 Det finnes derfor egentlig bare ett sett gode løsninger:

20 Erkjenne at pasientens helse og velferd er et felles ansvar Erkjenne at fleksibilitet ift når det ene forvaltningsnivås tjenestetilbud begynner og det andre slutter er helt nødvendig. Øve seg i å si HURRA for de glade gråsoner Erkjenne at dette får vi faktisk ikke til kun ut fra ideelle, skriftlige avtaler, men det må møteplasser, personlig kjennskap, sammenfallende forståelse og ærlig samarbeid til

21 Erkjenne at ledere må være gode eksempler, de må ha evne og lyst til å arbeide i mellomrom (gråsoner), og derfra sørge for at alle ansatte blir kjent med og får erfaring med selve samhandlingsgleden

22

23 takk for meg