FAGRAPPORT KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FV. 47 VEAKROSSEN - HELGANESVEGEN NATURRESSURSER FAGRAPPORT KONSEKVENSUTREDNING Region vest Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning naturressurser Utgave/dato: 3/ Filnavn: KU_naturressurser.docx Arkiv ID Oppdrag: KDP fv. 47 Veakrossen - E134 Helganesvegen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Avdeling: Plan og urbanisme Fag Kommunal- og regional planlegging Skrevet av: Nina Lønmo Kvalitetskontroll: Nina Syversen

3 2 FORORD har i samarbeid med Karmøy kommune startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet «Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen» i Karmøy kommune. Strekningen Veakrossen Helganesvegen er ca. 9 km. Et forprosjekt for denne strekningen konkluderer med at det med ny veg bør være totalt fire felt på den aktuelle strekningen; enten to felt i ny trasé pluss to felt i dagens veg, eller utvidelse til fire felt langs dagens veg. Prosjektet inngår i Haugalandspakken. Dagens veg har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, er en barriere og en kilde til støy. Målet med prosjektet er å avlaste dagens veg, forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkningen langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange. er tiltakshaver for planen og Karmøy kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. Region vest utarbeidet et forslag til planprogram. Programmet ble utarbeidet i nært samarbeid med Karmøy kommune og i kontakt med statlige og fylkeskommunale myndigheter. Planprogrammet ble godkjent av formannskapet i Karmøy kommune i november Konsekvensutredningen utføres etter Plan- og bygningslovens Forskrift om konsekvensutredninger. Grunnlaget for utarbeidelse av konsekvensanalysen er s Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Asplan Viak har hatt ansvar for utarbeidelse av temarapporter for de tema som inngår i Håndbok V712. har hatt hovedansvaret for geologi, geoteknikk og trafikkberegninger (RTM). Dette dokumentet er en av flere temarapporter som vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanen. Temarapporten for tema naturressurs er utarbeidet av fagansvarlig Nina Syversen og medarbeider Nina Lønmo. Hos Region vest har Bjørn Åmdal ledet arbeidet med kommunedelplanen og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger og Jostein Rinbø disiplinleder for tekniske løsninger. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden oktober Trondheim, Birgitte Nilsson Oppdragsleder Nina Syversen Fagansvarlig

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammenstilling og sammendrag Om temaet definisjon og avgrensing Verdivurdering Vurdering av omfang og konsekvenser Sammenstilling av resultatene Sammenstilling og rangering av alternativene Avbøtende tiltak Tiltaksbeskrivelse Generelt Kort om de ulike delstrekningene Beskrivelse av aktuelle løsninger Utforming av ny fv Kryssløsning Tunnel Bruer Øvrige konstruksjoner Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Generelt Plan- og influensområde Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Datagrunnlag Overlappende utredningstema... 35

5 4 4 Beskrivelse og verdivurdering Overordnet beskrivelse Beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvens Generelt for alle områdene Omfang og konsekvens delstrekning A Veakrossen-Eide Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning A Omfang og konsekvens delstrekning B Eide-Våråvågen Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning B Omfang og konsekvens delstrekning C Våråvågen-Håvik Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning C Omfang og konsekvens delstrekning D Håvik-Helganesvegen Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning D Samlet konsekvensvurdering Konsekvensvurdering av alternativene Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden Massedeponi og riggområder Usikkerheter Videre arbeid og oppfølging i reguleringsplan Kilder Temakart... 64

6 5 0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG 0.1 Om temaet definisjon og avgrensing Fagtemaet naturressurser er definert som ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt vannforekomster og georessurser (berggrunn, løsmasser og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Ressursgrunnlaget er de ressursene som er grunnlagt for verdiskapning og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet, men ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen (bedriftsøkonomiske/privatøkonomiske forhold). De vurderes under prissatte konsekvenser. 0.2 Verdivurdering Planområdet er delt inn i kategoriene jordbruk (J), skog (S), utmark (U) og vann (V) med egne verdivurderinger for hvert delstrekning (A-D). Nr Lokalitetsnavn Verdi AJ Jordbruk Middels AS Skog Liten AU Utmark Liten - middels BJ Jordbruk Liten BS Skog Middels BV Vann Middels-stor CJ Jordbruk Middels CS Skog Liten - middels CU Utmark Liten DJ Jordbruk Middels DS Skog Liten DU Utmark Liten DV Vann Middels - stor

7 6 Figur 1 Verdikart for delstrekning A.

8 7 Figur 2 Verdikart for delstrekning B.

9 8 Figur 3 Verdikart for delstrekning C.

10 9 Figur 4 Verdikart for delstrekning D.

11 Vurdering av omfang og konsekvenser Alle veitraseene medfører konsekvenser av ulik grad for naturressursene i området. Landbruk er det temaet som blir berørt i størst grad, men også utmark (sauebeite) og vannressurser blir berørt. Det er beregnet arealbeslag for de ulike veialternativene. Vurdering av omfang er gjort ved å se på arealbeslag, der arealbeslag av fulldyrka jord er ilagt større betydning enn arealbeslag av overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det er også vurdert i hvor stor grad alternativet deler opp jordbruksområdene og teigene. Delstrekning A Arealbeslag (Daa) Fulldyrka jord 3,2 0,9 16,1 15,3 Overflatedyrka jord 0,0 0,0 0,0 0,0 Innmarksbeite 21,4 13,2 5,2 38,0 sum: 24,5 14,1 21,3 53,3 Alternativ A0+ Traseen går i kanten av flere teiger med jordbruk, skog og utmarksbeite. Alternativet vil beslaglegge i underkant av 25 daa jordbruksarealer, kun 3 daa fulldyrka jord. Mindre arealer av skog og utmark blir beslaglagt. Alternativet vurderes som det nest beste i delstrekning A med lite arealbeslag av jordbruk og ingen ny oppdeling av teigene. Alternativ A1 Alternativet medfører lite oppdeling av jordbruksarealer, og beslaglegger lite areal ca. 0,9 daa fulldyrka jord og 13,2 daa innmarksbeite. Alternativet beslaglegger størst areal skog, men berører i hovedsak små arealer/kantsonen av skogsområdene. Alternativet går i kantsonen av utmarksbeite. Alternativet er vurdert som best i delstrekning A. Alternativ A2 Trase deler jordbruksareal i to, men totalt arealbeslag er mindre enn for alternativ 0+ og A3. Totalt er arealbeslaget på ca. 21 daa, hvor 16 daa er fulldyrka jord. Skogsområde bli også delt i to. Utmarksområde blir berørt omtrent som alternativ A1. Alternativet er rangert som nr. 3. Alternativ A3 Alternativet medfører oppdeling av større sammenhengende jordbruksareal, og har totalt størst arealbeslag av jordbruksareal (15 daa fulldyrka jord og 38 daa innmarksbeite). Alternativ A2 har noe større arealbeslag av fulldyrka jord, men betydelig mindre beslag av innmarksbeite. Alternativet beslaglegger ikke skogsareal. Alternativet vurderes som det dårligste på delstrekning A grunnet stort arealbeslag av jordbruksareal. Tabell 1 Tema naturressurser. Konsekvensvurdering av alternative traseer i delstrekning A: Veakrossen-Eide Alternativ Konsekvens Rangering A0+ Liten - middels negativ (-/--) 2 A1 Liten negativ (-) 1 A2 Middels negativ (--) 3 A3 Middels negativ (--) 4

12 11 Delstrekning B Arealbeslag (Daa) Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite 0 15,7 7,2 sum: 0 15,7 7,2 Alternativ B0+ Alternativet har ingen betydelige konsekvenser for naturressursene i området, og er dermed vurdert som det beste alternativet i delstrekning B. Alternativ B1 Traseen deler opp jordbruksteig og skogsområde i to. I tillegg går traseen svært nære Fotvatnet et lite strekke med fylling trolig helt ut i strandkanten. Grunnet berøring av vannressurs, samt noe jordbruk og skog rangeres alternativet som det dårligste alternativet i delstrekning B. Alternativ B2 Traseen går i kantsonen på jordbruksområde og skogsområde. Berører ikke vannressurs. Alternativet er rangert som nr. 2, bedre enn B1 men dårligere enn B0+. Tabell 2 Tema naturressurser. Konsekvensvurdering av alternative traseer i delstrekning B: Eide-Våråvågen Alternativ Konsekvens Rangering B0+ Ubetydelig (0) 1 B1 Liten middels negativ (-/--) 3 B2 Ubetydelig liten negativ (0/-) 2 Delstrekning C Arealbeslag (Daa) Fulldyrka jord 10,8 5,3 26,0 13,3 Overflatedyrka jord 0,0 2,7 1,9 0,0 Innmarksbeite 0,4 24,6 3,0 0,9 sum: 11,2 32,5 30,8 14,2 Alternativ C0+ Alternativet går i kanten av flere jordbruksteiger og berører noen få, små skogsarealer. Ingen utmarksområder med sauebeite vil bli berørt. Konsekvens for skog er avgjørende for rangeringen som nr. 2 av alternativene i delstrekning C. Alternativ C1 Alternativet deler opp noen teiger med jordbruksareal, men hovedlinja går i eksisterende grense mellom teigene. Relativt stort areal blir beslaglagt, 32 daa hvor ca. 5 daa er fulldyrka jord. Traseen berører i liten grad skogsområder. Alternativet deler opp et større utmarksareal med sauebeite i to.

13 12 Alternativet er bedre enn alternativ C2 da mindre areal fulldyrka jord går tapt. Alternativet rangeres som nr. 3. Alternativ C2 Traseen deler opp både jordbruksareal og skogsareal. Relativt stort område med jordbruk blir beslaglagt, totalt 30 daa, hvor 26 daa er fulldyrka jord. Konsekvens for skog er avgjørende. Alternativet berører ikke utmarksområder med sauebeite. Alternativet rangeres som dårligst i delstrekning C på grunn av stort arealbeslag av fulldyrka jord. Alternativ C3 Alternativet er i hovedsak som alternativ C0+, men har noe ulik arealbeslag. Traseen berører mindre skog enn C0+. Totalt vurderes C3 som det beste alternativet i delstrekning C. Tabell 3 Tema naturressurser. Konsekvensvurdering av alternative traseer i delstrekning C: Våråvågen-Håvik Alternativ Konsekvens Rangering C0+ Liten negativ (-) 2 C1 Liten middels negativ (-/--) 3 C2 Middels negativ (--) 4 C3 Liten negativ (-) 1 Delstrekning D Arealbeslag (Daa) Fulldyrka jord 20,9 10,5 21,4 33,4 44,9 Overflatedyrka jord 1,7 0,0 0,7 0,0 0,7 Innmarksbeite 15,6 41,1 74,0 32,4 24,8 sum: 38,1 51,7 96,2 65,8 70,4 Alternativ D0+ Trase berører flere arealer med jordbruk på begge sider av traseen. Området er i dag oppdelt av bygninger og veier. Alternativet berører i tillegg enkelte små arealer med skog. Utmark- og vannressurser blir ikke berørt. Alternativet vurderes som nr. 2 i delstrekning D. Arealbeslag av fulldyrka jord er omtrent likt med alternativ D2, men har mindre konsekvens for utmark. Arealbeslag av skog er noe høyere enn alternativ D2. Alternativ D1 Trase deler opp en større mengde relativt sammenhengende teiger med i hovedsak overflatedyrka jord. Alternativet berører i tillegg enkelte små arealer med skog. Utmarksområde med sauebeite blir berørt. Vannressurs (Fiskåvatnet) blir trolig ikke berørt da traseen går om lag 100 meter fra vannet. Alternativet har minst areal med fulldyrka jord. Alternativet vurderes som best innen delstrekning D. Alternativ D2 Alternativet deler opp enkelte teiger, men går i hovedsak i kantsonene av teigene. Stort område blir beslaglagt, ca. 21 daa fulldyrka jord. Trase berører få, små arealer med skog. Deler ikke opp skogsarealer. Alternativet går i kantsonen på utmarksbeite. Vannressurs vil ikke bli berørt. Alternativet vurderes som nr. 3.

14 13 Alternativ D3 Trase deler opp flere teiger med fulldyrka jord i tillegg til en større mengde relativt sammenhengende areal med overflatedyrka og innmarksbeite. Stort område som blir beslaglagt, ca. 33 daa fulldyrka jord. Alternativet beslaglegger større jordbruksareal enn alternativ D1 men for skog og utmark er konsekvensen noe mindre. Alternativet rangeres som bedre enn D4 pga mindre arealbeslag av fulldyrka jord. Alternativet rangeres som nr. 4 nest dårligst. Alternativ D4 Trase går gjennom og deler opp et større og relativt sammenhengende område med fulldyrka mark. I tillegg vil flere mindre arealer med jordbruk deles opp. Stort område som blir beslaglagt, ca. 45 daa fulldyrka jord. Alternativet beslaglegger større jordbruksareal enn alternativ D1, D3 og D4. Traseen berører lite skogsarealer. Utmarksbeite og vannressurs er ikke berørt. Alternativet er det med størst konsekvenser innen delstrekning D. Tabell 4 Tema naturressurser. Konsekvensvurdering av alternative traseer i delstrekning D: Håvik-Helganesvegen Alternativ Konsekvens Rangering D0+ Middels negativ (--) 2 D1 Liten middels negativ (-/--) 1 D2 Middels negativ (--) 3 D3 Middels stor negativ (--/---) 4 D4 Stor negativ (---) Sammenstilling av resultatene Tabellen under viser sammenstilling av verdi og konsekvens, og rangering av alternativene innen delstrekningen iht. SVVs håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014). For den samlede konsekvensen for naturressurser er konsekvens for jordbruk ilagt noe større vekt enn konsekvens for skogbruk, utmark og vannressurs. Ved å vektlegge jordbruk i den samlede konsekvensen blir nasjonalt mål om jordvern (stortingsmelding 9, ), og regionalt mål om å ivareta de viktige landbruksområdene/kjerneområder for landbruk (Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, 2015) tatt hensyn til.

15 14 Tabell 5 Konsekvensvurdering for naturressurser. Verdi-områder/ lokalitet Delstrekning A Delstrekning B Konsekvenser Delstrekning C Delstrekning D Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt A0+ A1 A2 A3 B0+ B1 B2 C0+ C1 C2 C3 D0+ D1 D2 D3 D4 AJ Middels -/ AS Liten AU Liten - middels BJ Liten 0-0/- BS Middels 0 -/-- - BV Middels - stor CJ Middels - CS Liten - middels Verdivurdering -/ CU Liten 0 0/- 0 0 DJ Middels -- DS Liten 0/- 0/ /- DU Liten 0 0/- 0/- 0/- 0 DV Samlet konsekvens Middels - stor -/ /-- 0/- - -/ / / Rangering / / Sammenstilling og rangering av alternativene I utgangspunktet er det lite som skiller de ulike alternativenes omfang og konsekvens. Mengden areal som blir beslaglagt av de ulike alternativene er det som utgjør størst forskjell i konsekvens. I tillegg er det sett på om alternativet berører vannressursene i planområdet. Oppsummert har alternativene størst konsekvens for jordbruk når en sammenligner med de andre deltema innenfor naturressurser i de aller fleste alternativene. 0.6 Avbøtende tiltak Konsekvenser for naturressurser dreier seg i hovedsak om arealbeslag og eventuelt forstyrrelser av driften i anleggsperioden. Forurensning fra anleggsdrift vil også kunne ha konsekvenser for naturressursene. Følgende avbøtende tiltak kan redusere de negative konsekvensene:

16 15 Ta vare på matjordlag i fulldyrka områder (som beslaglegges varig og midlertidig) for forbedring av eksisterende dyrka mark innenfor samme eiendom Matjord skyves til side og legges tilbake i samme området etter endt anleggsperiode. Minimere arealbeslag til et minimum inkl. anleggssone. Dette betyr at sideskråninger til vegfylling gjøres så bratt som mulig slik at arealbeslaget minimeres. Informasjon i god tid før anleggsstart slik at evt. drift kan tilpasses i forhold til anleggsarbeid. Berørte private grunnvannsbrønner må erstattes. Kartlegging av kvalitet og vannmengde i potensielt berørte brønner før anleggsstart. Må sikre tilstrekkelige tiltak/rensing inn mot vannressursene (Fotvatnet og Fiskåvatnet) som benyttes til vannuttak samsvar med tiltak for vannmiljø (naturmangfold). Anleggssone i dyrka mark og beite må settes i stand etter endt anleggsperiode Tiltak for å begrense/minimalisere sannsynligheten for forurensning Tiltak for å begrense erosjon

17 16 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Dagens fv. 47 har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, er en barriere og en kilde til støy. Målet med kommunedelplan for ny fylkesveg mellom Veakrossen og E134 er å avlaste dagens veg, forbedre framkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkning langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange Lokalisering og planområde Fv. 47 går fra Skudeneshavn langs vestsiden av Karmøy opp til Åkrehamn, videre mot Kopervik og opp langs østsiden av øya, gjennom Haugesund og fram til E39 (Kyststamvegen) ved Haukås i Sveio kommune. Selve planområdet strekker seg fra Veakrossen i sør, og går via Eide, Vårrå og Håvik før planområdet avsluttes ved Våge og tilknyttes E134 Helganesvegen i nord. Dagens vegstrekning mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen utgjør ca. 9 km. Strekningen videre nordover er omtalt som «studieområdet» (delstrekning E). Studieområdet inngår ikke som en del av planområdet for kommunedelplanen, men det er likevel ønskelig å se på hvilke føringer/muligheter en trasé for fv. 47 sør for Helganesvegen kan gi for ny E134 nordover. Endelig avklaring av trase for E134 skal avklares formelt gjennom eget kommunedelplanarbeid for E134 mellom Aksdal og Helganesvegen. Planområdet er i utredningsarbeidet inndelt i fire delstrekninger: Delstrekning A: Veakrossen - Eide Delstrekning B: Eide - Våråvågen Delstrekning C: Våråvågen Håvik Delstrekning D: Håvik Helganesvegen

18 17 Figur 5 Planområdet for KDP fv. 47 Veakrossen-E135 Helganesvegen (svart omriss) inklusive studieområdet (grønt omriss)

19 Grunnlag for prosjektet Strekningen inngår som en del av Haugalandspakken, som er navnet på en utbyggings- og finansieringsplan med sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet. Haugalandspakken omfatter i hovedsak en standardheving av de to viktigste transportårene gjennom regionen: E134 mellom Haugesund og Etne og fv. 47, gjennom de syv involverte kommunene. Dagens strekning mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, utgjør en barriere og er videre en kilde til støy. Målet med prosjektet er å avlaste dagens veg, forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkning langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange. utarbeider derfor nå kommunedelplan med konsekvensutredning for ny trasé for fv. 47 med tilhørende kryssplassering på strekningen mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen i Karmøy kommune Formålet med prosjektet Planprogrammet fastsetter følgende formål med prosjektet: Samfunnsmål/effektmål Med bakgrunn i overordnede mål og mål for Haugalandspakken ligger følgende samfunnsmål til grunn for prosjektet: Avlaste dagens veg og forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten Redusere støy og barrierevirkning for beboerne langs dagens veg Bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange Formålet med konsekvensutredningen Målsettingen for planarbeidet er å dokumentere kjent kunnskap om mulige konfliktområder, og gi rammer for gjennomføringen av tiltaket. Konsekvensutredningen skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir vurdert, og lagt til grunn som del av beslutningsgrunnlaget for om, og i tilfelle på hvilke vilkår planer og tiltak skal gjennomføres.

20 19 Planprogrammet fastsetter følgende formål for utredningen: 1.2 Kort om de ulike delstrekningene Veakrossen-Eide Strekningen starter like etter nytt planlagt kryss i kommunedelplan for fv. 47 Åkra sør-veakrossen og strekker seg til dagens rundkjøring på Eide. Delstrekningen omfatter i hovedsak området Veakrossen- Brekke-platået mellom dagens fv. 47 og Øvre Eidevegen. Eide-Våråvågen Strekningen starter like etter dagens rundkjøring på fv. 47 og før nytt planlagt toplanskryss på Eide. Strekningen omfatter i hovedsak områdene rundt Asalheim, næringsområdet øst for Fotvatnet opp til Bygnes. Våråvågen-Håvik Strekningen starter like sør for nytt planlagt toplanskryss på Bygnes og omfatter spredt bebygde areal/landbruksareal på Bygnes opp mot kobling til T-forbindelsen. Håvik-Helganesvegen Strekningen starter like før nytt toplankryss mot T-forbindelsen og omfatter tettstedet Håvik og landbruksarealene vest for dagens fv. 47, områdene øst for Fiskåvatnet med bebyggelse på Matland og Fiskå. Strekningen avsluttes i møte med E134 Helganesvegen. 1.3 Beskrivelse av aktuelle løsninger I konsekvensutredningen er 16 alternative traséer utredet. Fire alternativer på delstrekning A, tre alternativer på delstrekning B, fire alternativer på delstrekning C og fem alternativer på delstrekning D. 0+ alternativet (utbedring/utvidelse av eksisterende fv. 47) er utredet på tilsvarende måte som de øvrige alternativene. Målsettingen med konsekvensutredningen har vært å komme fram til én anbefalt korridor for ny fv. 47 mellom Veakrossen og Helganesvegen. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de ulike alternativene innenfor den enkelte delstrekning.

21 20 Delstrekning A: Veakrossen Eide Alt. Kort beskrivelse A0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t. der dagens kryssfunksjoner kan beholdes. Kryss erstattes av rundkjøringer (rundkjøring ved Brekke og ved Eide). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst-/lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. A1 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør- Veakrossen) og fortsetter like nord for og parallelt med dagens veg fra Veakrossen ned mot Brekkeelva. Traséen krysser dagens fv. 47 og Brekkebekken på ca. 95 m lang bru. Dagens fylkesveg legges noe om, slik at denne kan passere under ny bru for ny fv. 47. Traséen går videre i dagen parallelt med dagens fv. 47 fram til Eide, hvor dagens fylkesveg krysses på en ca. 50 m lang bru. Traséen går videre på fylling og avsluttes like før nytt planlagt toplanskryss på Eide. A2 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør- Veakrossen) og fortsetter like nord for og parallelt med dagens veg fra Veakrossen. Traséen krysser dagens fv. 47, Brekkebekken og Øvre Eidevegen på en ca. 95 m lang bru og går deretter inn i en ca. 650 m lang tunnel under platået som ligger mellom Øvre Eidevegen og dagens fv. 47. Traséen går deretter i dagen fram til Eide, hvor linja krysser Øvre Eidevegen på en ca. 45 m lang bru og deretter Austre Karmøyveg og dagens fv. 47 på en ca. 50 lang bru. Traséen avsluttes like før nytt toplanskryss på Eide. A3 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør- Veakrossen). Traséen dreier sørøstover ned mot Brekkebekken, der denne krysses like nord for Brekkevatnet på en ca. 95 m lang bru. Veiteborvegen legges noe om, slik at vegen kan gå under ny bru over Brekkeelva. Brekkevegen vil krysse fv. 47 på en ca. 45 m ny lang bru. Traseen fortsetter i dagen gjennom landbruksarealene sør for Øvre Eidevegen. Øvre Eidevegen krysser ny fv. 47 på en ca. 45 m lang ny bru. Traséen krysser deretter dagens fv. 47 og Austre Karmøyveg på en ca. 50 m lang bru og avsluttes like før nytt planlagt toplanskryss på Eide. Figur 6 Vegalternativer, delstrekning A

22 21 Delstrekning B: Eide - Våråvågen Alt. Kort beskrivelse B0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, der dagens kryssfunksjoner kan beholdes. Kryss erstattes av rundkjøringer (ved Sundvegen, Vestheimevegen og Bygnesvegen). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst-/ lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. B1 B1 starter traséen med nytt toplanskryss på Eide, som etableres like nord for dagens rundkjøring, med kontakt mot dagens fv. 47, fv. 511 Austre Karmøy veg, Øygardsvegen og Asadalsvegen. Asadalsvegen legges delvis om og tilknyttes toplanskrysset. B1 utgjør det vestlige alternativet nord for Eide og vil ha ei linje som går gjennom de nye planlagte boligområdene på Asalheim. Alternativet innebærer 50 m lang bru over Sundvegen. Videre nordover vil traséen ha nærføring til Fotvatnet i vest og ligge i randsonen av etablert og planlagt næringsområde på Bygnes i øst. Traséen avsluttes like før nytt planlagt kryss på Bygnes. B2 B2 starter traséen med nytt toplanskryss på Eide, som etableres like nord for dagens rundkjøring, med kontakt mot dagens fv. 47, fv. 511 Austre Karmøy veg, Øygardsvegen og Asadalsvegen. Asadalsvegen legges delvis om og tilknyttes toplanskrysset. B2 utgjør det østlige alternativet nord for Eide, og vil som alternativ B1 ha ei linje som vil gå gjennom de nye planlagte boligområdene på Asalheim. Alternativet innebærer 50 m lang bru over Sundvegen. Videre nordover vil traséen gå i tilsvarende trase som B1, med nærføring til Fotvatnet i vest og i randsonen av etablert og planlagt næringsområde på Bygnes i øst. Traséen avsluttes like før nytt planlagt kryss på Bygnes. Figur 7 Vegalternativer, delstrekning B

23 22 Delstrekning C: Våråvågen - Håvik Alt. Kort beskrivelse C0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, med kryss ved Hydro og Håvik/Tforbindelsen. Kryss erstattes av rundkjøringer (Hydrovegen, T-forbindelsen, Håvikvegen). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst- / lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. C1 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det vestlige alternativet i delområdet. Krysset inkluderer 50 m ny bru over rampe/avkjøring mot dagens fv. 47. Rampene tilknyttes dagens fv. 47. Traseen går delvis gjennom industriområdet på Østberg/Bygnes før traseen fortsetter gjennom beitelandskap og landbruksområder vest for dagens fv. 47. Traséen berører deler av regulert industriområde på Håvik, før den avsluttes like før nytt toplanskryss som gir tilknytning til T-forbindelsen. C2 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det midtre alternativet i delområdet. Krysset inkluderer 50 m ny bru over rampe/avkjøring mot dagens fv. 47. Rampene tilknyttes dagens fv. 47. Traséen går delvis gjennom industriområdet på Østberg/Bygnes før traseen fortsetter gjennom landbruksområder vest for dagens fv. 47 og kommer nærmere bebyggelsen på Håvik. Traséen avsluttes like før nytt toplanskryss som gir tilknytning til T- forbindelsen. C3 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det østre alternativet i delområdet. Traséen følger i prinsippet dagens fv. 47, med ny trasé som veksler mellom østsiden og vestsiden, og med kryssing underveis. Dagens fv. 47 blir i hovedsak liggende som lokalveg, men må legges om enkelte steder. Alternativet innebærer 45 m bru over ny løsning for lokalveg og et nytt halvt kryss (Hydrokrysset) med tilknytning til dagen fv. 47 og Vårråvegen, med lokalveg på bru over ny fv. 47. Det etableres nytt toplanskryss ved Håvik som gir tilknytning til T-forbindelsen. Figur 8 Vegalternativer, delstrekning C

24 23 Delstrekning D: Håvik - Helganesvegen Alt. Kort beskrivelse D0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, der de fleste av dagens kryssfunksjoner kan beholdes. Ny rundkjøring etableres på Matlandsletta. Kryss erstattes av rundkjøringer (Kolstøneset og E 134). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst- /lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. D1 Traséen starter like før nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik, og vil gå vest for bebyggelsen på Håvik. Traséen utgjør det vestlige alternativet i delområdet, og vil i stor grad gå gjennom landbruksområder og like øst for Fiskåvatnet. Det etableres landbrukskulverter og 50 m ny bru over anleggsveien opp til Fiskåvatnet. Traséen avsluttes i rundkjøring med kobling til E134 Helganesvegen. D2 Traséen starter like før nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik, og vil gå like vest for bebyggelsen på Håvik. Traséen utgjør det østlige alternativet i delområdet, og vil i stor grad gå gjennom landbruksområder og vil i forhold til alternativ D1passere lenger øst for Fiskåvatnet. Det etableres landbrukskulvert og 45 m lang bru over landbruksveg, i tillegg til 50 m lang bru over lokalveger, anleggsvei opp til Fiskåvatnet og over Fiskåbekken. Traséen avsluttes i rundkjøring med kobling til E134 Helganesvegen, tilsvarende som for D1. D3 D3 utgjør i utgangspunktet en fortsettelse av C3, og svinger av mot nordvest i svak bue etter nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik. Alternativet innebærer 45 m lang bru over lokalveg like etter toplanskrysset, landbrukskulvert og 50 m lang bru over anleggsveg opp til Fiskåvatnet og over Fiskbekken. D3 vil ligge øst for både D1 og D2, og vil i større grad krysse dagens landbruksområder på Rygge. D3 tilknyttes alternativ D1 ved profil ca D4 D4 utgjør i utgangspunktet en fortsettelse av C3, og svinger av mot nordvest i rett linje etter nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik på Håvik. Alternativet innebærer 45 m lang bru over lokalveg like etter toplanskrysset, 2 x 45 meter lange bruer over lokalvegnett og en 50 m lang bru over anleggsveg opp til Fiskåvatnet og over Fiskbekken. D4 vil ligge øst for D3, og vil tilsvarende som for alternativ D3 krysse gjennom dagens landbruksområder på Rygge. D4 tilknyttes alternativ D2 ved profil ca

25 24 Figur 9 Vegalternativer, delstrekning D 0+ alternativet I henhold til planprogrammet er utbedring av dagens fv. 47 et aktuelt utredningsalternativ. Alternativet vil gå i dagens trasé for fv. 47, men dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler (4 felt). Dette medfører behov for omlegging av atkomst-/ lokalvegløsninger for hele strekningen. Det er for 0+ alternativet derfor tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses. For de øvrige alternativene foreslås dagens fv. 47 som del av lokalvegnettet alternativet grunnlaget for sammenligning Alternativ 0 er å beholde dagens fv. 47 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen.

26 Utforming av ny fv. 47 Dagens og fremtidige trafikktall tilsier dimensjonering for firefeltsveg, men grunnet mål om redusert trafikkvekst og usikkerhet i trafikkgrunnlag er det gjort en særskilt vurdering av standard for denne vegen. Det planlegges derfor for 2 felt med forbikjøringsfelt, men kommunedelplan for ny fv. 47 tar likevel høyde for en eventuell utvidelse til fire felt. Det reguleres derfor en bredere korridor, tilsvarende 4-felts motorveg Vegstandard alternativer i ny trasé Veglinjer i nye traséer planlegges som en høystandard tofeltsveg etter dimensjoneringsklasse «H5 - Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 90 km/t». Klasse H5 innebærer en veg med 12,5 m bredde og med fysisk midtdeler. Det skal også være forbikjøringsmuligheter, dvs. strekninger med tre felt. Kryss skal utformes som toplanskryss. Dimensjoneringsklasse H5 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri. Dette betyr at bebyggelse som i dag har direkte avkjørsel til dagens E6 må betjenes via nytt lokalvegnett. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Avstand mellom kryss skal være minst 1 km. På nye veger skal det være minst 2 forbikjøringsfelt pr. 10 km ved ÅDT i hver kjøreretning. Forbikjøringsfeltene bør anlegges i stigninger. Nøyaktig plassering bestemmes i neste planfase. Det skal for dette prosjektet legges til grunn 3 strekninger med forbikjøringsfelt, dvs særskilt vurdering pga høy trafikk. Figur 10 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5, tofeltsløsning med bredde 12,5 m (målt i m) Figur 11 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt, bredde 14,75 (målt i m) For alternativer i ny trasé forutsettes et sammenhengende gang-/sykkeltilbud langs dagens fv. 47. Etter åpning av ny fv. 47, vil dagens fv. 47 fungere som lokalvegnett Vegstandard alternativer i dagens veg (0+) En utvidelse til H5-standard i dagens trasé samt etablering av nytt lokalvegnett vil innebære urealistiske store inngrep. I utredningen av 0+ alternativet, legges det derfor til grunn en veg med fire felt, kryss i plan (rundkjøring) og 60 km/t, dvs. dimensjoneringsklasse H6 «H6 - Nasjonale

27 26 hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT >12000 og fartsgrense 60km/t». Dimensjoneringsklasse H6 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri. Klasse H6 innebærer en veg med 16,0 m bredde og med fysisk midtdeler. Etablering av tilbud for gående og syklende samt nye atkomstveger vil imidlertid gjøre tiltaket vesentlig større. Minste bredde inkludert ensidig gang-/sykkelveg vil være 22,0 m eksklusive sideareal. Sideareal, tosidig atkomstveger og gang-/sykkelveg vil kunne gi en bredde på inntil 44 meter. Det er ikke krav om rekkverk i midtdeler. Figur 12 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H6, minimum 16 m vegbredde (mål i m) 1.5 Kryssløsning For alternativer i ny trasé, skal nye kryss bygges planskilt. Figuren under viser et ruterkryss, som gir et enkelt kjøremønster og naturlig oppbremsing i nedoverbakke inn mot rundkjøringene. Lengdefallet vil likeledes gi et bidrag til god akselerasjon ut på primærvegen. Figur 13 Planskilt toplanskryss/ruterkryss 1.6 Tunnel s håndbok N500 «Vegtunneler» legges til grunn for valg av tunnelprofil og tunnelklasse. Det er lagt til grunn ÅDT på kjt/døgn og H5 veg som gir krav om en felts tunnel med tunneltverrsnitt T12,5 for tunneler under 500 meter og tunneltverrsnitt T10,5 på tunneler over 500 m. Denne tunnelen er over 500 m og tunneltverrsnitt T10,5 med hastighet 80 km/t skal legges til grunn for prosjekteringen iht N500. Ved trafikkmengder over ÅDT skal det planlegges med 2 løpstunnel med 2 x tunnelprofil T9,5m. Et ekstra løp kan også være aktuelt i forbindelse med etablering av nødutganger. Det skal etableres nødutganger for hver 250. meter når ÅDT >8000 og tunnellengde > 500 meter.

28 27 For dette prosjektet konkluderes det med følgende: Ut fra at tunnelen er 650 m, marginalt lengre enn 500m, samt at trafikkmengden er over ÅDT, foreslås det at tunnelen bygges med T12,5 og det forutsettes tovegs trafikk med et 1 m midtfelt. Hastigheten kan dermed settes til 90 km/t og en slipper overgangssoner på begge sider av tunnelen. I Anslaget er det dessuten lagt inn en parallell rømningstunnel med tverrsnitt T5,5. Denne får to nødutganger fra hovedløpet, belysning (tennes når nødutganger åpnes) og frostport mot friluft. Figur 14 Tunnelprofil T12,5 1.7 Bruer Bruene i fv. 47 planlegges med 4 kjørefelt, med unntak av der det settes begrensninger for kjørefelt før eller etter bru. Samlet føringsbredde for 4-felts bruer blir 19,5 m og total brubredde ca. 21 m. I noen tilfeller, for eksempel nært to løps tunneler med 10 m midtstabbe mellom tunnelløpene kan det være hensiktsmessig å planlegge to parallelle bruer med 2 kjørefelt pr bru. Da forutsettes det bruer med føringsbredde 10 m og total brubredde ca. 11 m eller etter pkt i HB N500. Kjøresterkt brurekkverk samt annet normalt utstyr monteres på bruene. Tverrgående bruer i kryssene vil i utgangspunktet få en total bredde på 8,5m, men denne kan bli økt med 2,5-3m i tilfelle det skal legges til rette for ferdsel av myke trafikanter gjennom kryssene. Bruene planlegges til å ha felles trekk i utforming og materialbruk, med mulighet for å gi enkelte bruer en egen karakter/identitet i spesielle områder. 1.8 Øvrige konstruksjoner Kulverter planlegges i plasstøpt betong. Støttemurer planlegges som vinkelmurer i plasstøpt betong eller tørrmuring av naturstein.

29 28 Tunnelportaler: For å eliminere trafikkfare ved utrasing av blokker eller stein, ved snøskred, nedfallende is eller liknende og for å hindre at vann renner ut over påhugget og ned i vegbanen, skal det bygges portaler i tunnelmunningene. Portalen, som normalt vil ha en lengde på ca. 25 meter, føres tilstrekkelig langt ut fra påhugget slik at den tar imot nedfall av stein og is. I tillegg skal det sikres at forskjæringen inn mot portalen har tilstrekkelig bredde ut fra plassbehov ved mulig nedfall av is, snø eller stein og plassbehov for portalstøp.

30 29 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensning av fagområdet Fagtemaet naturressurser er i SVV håndbok V712 definert som ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt vannforekomster og georessurser (berggrunn, løsmasser og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Ressursgrunnlaget er de ressursene som er grunnlagt for verdiskapning og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet, men ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen (bedriftsøkonomiske/privatøkonomiske forhold). De vurderes under prissatte konsekvenser. 2.2 Hensikten med temautredningen Hovedformålet for prosjektet er i planbeskrivelsen gitt som: - Avlaste dagens veg og forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten - Redusere støy og barrierevirkning for beboere langs dagens veg - Bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange Målet med konsekvensutredning for fagtema naturressurser er å gi en oversikt over verdiene i planog influensområdet. Temaet jordbruk (dyrka mark og innmarksbeite) vil være særlig aktuelt for utredningen. 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Et sentralt mål for forvaltningen av naturressurser er en bærekraftig utvikling altså en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter. Det nasjonale målet for jordvern er å ta vare på god matjord. Stortingsmelding 9 ( ) «Velkommen til bords» angir at det skal legges til rette for økt produksjon av jordbruksvarer. Rogaland fylkeskommune har utarbeidet regionalplan for landbruk i Rogaland (Rogaland fylkeskommune, 2011) hvor mål for et aktivt og bærekraftig landbruk og jordvern står sentralt. En strategi for økning av matproduksjon er å stimulere til bruk og øke dagens bruk av utmarksbeite for både småfe og storfe. Rogaland og Hordaland fylkeskommuner har utarbeidet regional plan for areal og transport på Haugalandet (Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, 2015) hvor viktige landbruksområder/kjerneområder landbruk er registrert. Planen skal bidra til å ivareta de viktige landbruksområdene og gi grunnlag for framtidsrettet produksjon, tilpasset de ulike forutsetningene i regionen. Vannressursene skal sikres helhetlig beskyttelse og forvaltes på en bærekraftig måte. Vannressursene er sikret av bl. a Vannressursloven. Georessursene anses som en ikke-fornybar ressurs og skal sikres og forvaltes på en god og bærekraftig måte. Mineralloven er en viktig bidragsyter for å oppnå dette.

31 Planprogrammet Planprogrammet er vedtatt i Karmøy kommune Fokus for utredningen - Jordbruk (arealtilstand, jordkvalitet, teigstørrelse/del av sammenhengende jordbruksareal og klimasone) - Utmarksareal. Både kvalitet og bruk av utmarksbeite er relevant. - Skogbruk (bonitet og hogstklasse) - Georessurser (forekomst av metaller (malmer), industrimineraler, naturstein, grus, sand, pukk og steintipper som har verdi for samfunnet. - Vannressurser (grunnvannsressurser og overflatevann som har eller kan få ressursmessige betydning for samfunnet) I denne utredningen vil tema jordbruk (dyrka mark og innmarksbeite) være særlig aktuell. Utredningsbehov Konsekvenser for alle tema skal vurderes, men med særlig fokus på jordbruk. - Kartfesting av jordbruksareal. Kontakt med landbrukskontoret i Karmøy kommune for å dobbeltsjekke at AR5 kart er oppdatert. - Arealregnskap for jordbruksareal skal utarbeides, både for selve veganlegget, men også nødvendig omlegging av lokalvegnett og nye tilførselsveger som følge av de ulike alternativene. - Teiger for ulike eiendommer bør kartlegges slik at en har en viss oversikt over hvilke driftsmessige konsekvenser det vil bli for de ulike eiendommer. Sikre at brukere har tilgang til alle deler av eiendommen utenfor lang kjøreveg. Omtrentlig behov for landbrukskryssinger bør kartlegges. - Kompensasjon for tap av landbruksareal skal være vurdert.

32 31 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet, datert og håndbok V712 Konsekvensanalyser. Etter V712 skal vurdering av ikke-prissatte konsekvenser gjøres i følgende trinn: 1. Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. 2. Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. 3. Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. 3.2 Plan- og influensområde Influensområdet er det området som kan bli påvirket av tiltaket. Influensområdet vil variere fra fagtema til fagtema. For fagtema naturressurser vil influensområdet være begrenset. Der sammenhengende landbruksområder (teiger) og viktige utmarksområder strekker seg utenfor planområdet betegnes disse som influensområde. Områder med fiske og havbruk som kan bli påvirket og som ligger utenfor planområdet vil også betegnes som influensområde. 3.3 Kriterier for verdi Kriteriene av verdi for temaet naturressurser er gjengitt i Tabell 6. Verdivurderingen angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. I deler av landet er det kartlagt jordkvalitet. Denne parameteren i tillegg til areal på jordstykket er med i den samlede verdivurderingen, se Tabell 7. Det er ikke gjennomført jordkvalitetskartlegging innenfor planområdet.

33 32 Tabell 6. Kriterier for vurdering av verdi etter s håndbok V712.

34 33 Tabell 7. Bedømmelse av verdi for jordbruksareal. Innmarksbeite og overflatedyrket jord som ikke er dyrkbar settes til liten verdi. Fulldyrket og dyrkbar jord vurderes etter kriteriene som henholdsvis middels eller stor verdi (SVV, V712). Verdi Liten Middels Stor Jordkvalitet Innmarksbeite som Mindre god God Svært god Størrelse jordstykke ikke er dyrkbar Små (<15 daa) Middels og store (>15 daa) Definisjoner, hentet fra Nibio - kilden: 3.4 Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderingen gir uttrykk som hvor stor negativ eller positiv påvirkning tiltaket har for området. Omfanget vurderes i forhold til referansealternativet, for de samme miljøene som er verdivurdert. Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i området, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i området. Omfanget skal alltid begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Omfangsvurderingen for landbruk baserer seg på arealbeslag av jordbruk og skogbruk og endring i driftsvilkår.

35 Kriterier for konsekvens Med konsekvens menes de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansealternativet. Konsekvensen framkommer ved å sammenstille verdi og omfang etter konsekvensvifta, Figur 15. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Figur 15. Konsekvensvifte jf. Hb. V712. T.v. vises de ulike kategoriene for konsekvens, t.h. vises symbolikk og fargebruk. 3.6 Datagrunnlag Konsekvensutredningen baserer seg på data hentet fra: - NIBIO, Kilden informasjon om landbruksressurser (dyrket mark, utmark, skog etc.) ( - Fylkesmannen i Rogaland landbruk og mat ( - NGU informasjon om geologiske ressurser (mineraler, bergarter, løsmasser, grunnvann etc.) ( - NVE informasjon om vannressurser. ( - Opplysninger fra landbrukskontoret Karmøy kommune v/ Britt J. Pedersen - Befaring (Asplan Viak, Karmøy kommune, Fylkesmannen, Fylkeskommunen kultur og )

36 Overlappende utredningstema Tema naturressurser overlapper noe innen området vannmiljø under fagtema naturmangfold. Vannforekomstenes miljøtilstand (økologisk og kjemisk tilstand) blir belyst under tema vannmiljø, mens vannforekomstenes ressursverdi (drikkevannskilde, energiformål) blir belyst i tema naturressurser.

37 36 4 BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 4.1 Overordnet beskrivelse De ulike temaene/kriteriene innen fagtema naturressurser er beskrevet under. Temaene er beskrevet for hele planområdet, vurderingene videre er gjort innenfor de ulike delstrekningene A til D Jordbruk Planområdet består av store deler dyrka mark (fulldyrka og overflatedyrka) samt innmarksbeite, se gule farger i Figur 16. Teigene er for det meste små, med dårlig arrondering. Mange av jordbruksområdene er i dag fragmentert av veier og bygninger. Store deler av landbruksområdene innen planområdet er i Regional plan for areal og transport på Haugalandet gitt status «kjerneområde landbruk». Kjerneområdene omfatter de viktigste jordbruksarealene på Haugalandet basert på en overordnet vurdering av produksjonsverdi, størrelse og grad av arrondering. I tillegg er driftsmessige forhold og kulturlandskapsverdier tatt med i vurderingen. Målet med denne karakteriseringen er å ivareta viktige landbruksområder og bl.a. sikre vern av matjord (Rogaland fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune, 2015). Figur 16. Oversikt over jordbruksarealer. Gul farge viser innmarksbeite, oransje farge viser fulldyrka mark.

38 37 Figur 17. Kart over planområdet - markert med sort stiplet linje. Skraverte gule områder viser "kjerneområde landbruk" gitt i Regional plan for areal og transport på Haugalandet (Rogaland fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune, 2015).

39 Skogbruk Innenfor planområdet er det begrenset areal med skog, se Figur 18. Teigene er i hovedsak små, med varierende bonitet. Områder med skog klassifisert som uproduktiv er ikke tatt med i verdivurderingen da denne ikke har noen ressursmessig betydning. Figur 18. Skogbonitet i området vises med grønn farge, se tegnforklaring.

40 Utmarksbeite Det er tre større områder med sau på beite i utmarksområder i planområdet, i tillegg til flere mindre områder. Alle områdene har < 25 sau / km 2 (Pers.med Britt Pedersen). Det går i tillegg sau på store deler av innmarksbeitene og sauehold vurderes som en lokalt viktig ressurs Reindriftsområder Ikke aktuelt. Ingen registrerte interesser i plan- eller influensområdet Fiske/havbruk Ikke aktuelt. Ingen registrerte interesser i plan- eller influensområdet Bergarter/mineraler Bergarten i området består av gabbro med mer eller mindre gjennomsettende ganger. Helt nord i planområdet er det også noe vulkansk metasandstein, se Figur 19. Ingen registrerte bergartsressurser. Tre registrerte mineralforekomster (metaller) i planområdet. Betydning av mineralforekomstene er ikke vurdert eller har liten/ingen lokal betydning (ngu.no). Forekomst 1, Fiskå, består av flere små skjerp med kobberkis. Forekomstene er vurdert til å ikke ha økonomisk interesse, er utilgjengelige eller gjenfylt og dermed uinteressante for drift. Forekomst 2, Rygge, ble prøvetatt i 2001 uten funn av økonomiske drivverdige mineraler. Forekomst 3, Fotvatnet, ligger innenfor et stort industriområdet og er trolig nedbygd.

41 Figur 19. Gabbro med > 80 % gjennomsettende ganger (mørk rosa farge), lagdelt gabbro (oransje farge), finkornet gabbro (lys rosa farge) og vulkansk metasandstein (lys gul farge). Mineralressurser (metaller) vises med rød firkant, svart pil viser forekomster innenfor planområdet. Nordlige del av planområdet grenser til området for Visnes kobbergruver. Gruvene ble nedlagt i 1972, men er historisk sett en av landets viktigste kobbergruver, se blå markering i Figur 20. Området overlapper med tema «geologiske forekomster» under temarapport naturmangfold. Området er omtalt her grunnet områdets tidligere ressursverdi. Figur 20. Nord i planområdet ligger et geologisk arv - området; Visnes kobbergruver, som ikke lenger er i drift.

42 Løsmasser Løsmassene i området består av morenemateriale (grønn farge) og torv/myr (brun farge, se Figur 21. Det er ingen betydningsfulle forekomster innenfor planområdet. Det er registrert et nedlagt pukkverk med lite viktig betydning som ressurs (ngu.no). Figur 21. Kartlagte løsmasser. Morenemateriale sammenhengende dekke (mørk grønn), morenemateriale usammenhengende/tynt dekke (lys grønn), torv/myr (brun farge) og bart fjell (rosa farge) Figur 22. Nedlagt pukkverk (grå trekant) ved lite viktig ressurs (rosa område).

43 Overflatevann og grunnvann Planområdet omfatter Fiskåvatnet (nord i planområdet) og Fotvatn (Store-, Midtre- og Litle, sør i planområdet). Begge regulert og benyttet til vannforsyning (prosessvann) for Hydro Aluminium Karmøy. Fiskåvatnet: Foreligger konsesjon for regulering og vannuttak for uttak av industrivann til Hydro Aluminium Karmøy (kilde: nve.no). Årlig uttak på inntil 4 mill m 3. Fotvatnet: Er regulert til vannforsyning. Ingen spesifikke detaljer foreligger. Flere strekninger i planområdet er registrert med begrenset grunnvannpotensiale (blå farge), se Figur 23. Det er få grunnvannsbrønner innenfor planområdet. Figur 23. Grunnvannspotensiale (begrenset potensiale - blå farge) og registrerte grunnvannsbrønner (blå sirkel). Brønner innenfor planområdet er vist med sort pil (ukjent formål, trolig vannforsyning), gul pil (energibrønn) Kystvann Ikke aktuelt. Ingen registrerte interesser i plan- eller influensområdet.