MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN

Transkript

1 MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN E6 Vindåsliene-Korporalsbrua Parsell: Vindåsliene-Soknedal. PlanID: Kommune: Midtre Gauldal kommune Region midt Beskrivelse

2 Mindre endring del av reguleringsplan E6 Vindåsliene-Korporalsbrua INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn Formelt grunnlag for planarbeidet Aktører og eierforhold Arbeidet med planen Prosess Varsel om mindre endring Innkomne merknader og innspill Medvirkningsprosess Endringer fra gjeldende reguleringsplan Generelt Endret veggeometri Endringer vegtrasé og trafikal løsning Endringer i planavgrensning Vertikalnivå 3 (over grunnen) Arealbruk Bestemmelsesområder Byggegrenser Bebyggelse som forutsettes fjernet Endring av planbestemmelser Konsekvenser av endringen Landskap Biologisk mangfold, natur og vilt Friluftsliv Naturressurser Trafikksikkerhet Støy Konsekvenser for grunneiere Vedlegg: 1. Resymé av merknadene med kommentarer fra Statens vegvesen 2. Støysonekart 2

3 Mindre endring del av reguleringsplan E6 Vindåsliene-Korporalsbrua 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen har som en del av prosjektet E6 Ulsberg-Melhus startet prosjektering av strekningen Vindåsliene-Korporalsbrua. I første omgang består arbeidet i optimalisering av veglinja for å oppnå en helhetlig standard på hele strekningen Ulsberg-Støren. Gjeldende reguleringsplan for strekningen Vindåsliene-Korporalsbrua har dårligere vegstandard enn hva som ligger til grunn for tilgrensende reguleringsplaner som er under utarbeidelse. Dette medfører at horisontal- og vertikalkurvaturen må justeres, samtidig som toplanskrysset ved Soknedalen får en justert utforming. For strekningen nord for Soknedal sentrum vil det bli utarbeidet en ny reguleringsplan som blant annet omfatter en 3,6 km lang tunnel. Fra parsellens startpunkt ved Vindåsliene til Soknedal sentrum søkes det om en mindre endring av reguleringsplan for å tilrettelegge for nye krav og retningslinjer for ny vegstandard. Figur 1: Kart fra varsel om mindre endring. Planområdet for endringen er redusert og omfatter nå strekningen fra Vindåsliene til og med kryssløsning i Soknedal sentrum. 3

4 Mindre endring del av reguleringsplan E6 Vindåsliene-Korporalsbrua 1.2 Formelt grunnlag for planarbeidet Statens vegvesen har i samråd med planmyndigheten i Midtre Gauldal kommune avklart at endringene på strekningen Vindåsliene-Soknedal kan behandles som en mindre endring av reguleringsplan etter plan- og bygningslovens Endring og oppheving av reguleringsplan. Saken er forelagt berørte myndigheter, og eiere og festere av eiendommer som direkte er berørt av endringen er gitt anledning til å uttale seg. 1.3 Aktører og eierforhold Tiltakshaver er Statens vegvesen Region midt. Planmyndighet er Midtre Gauldal kommune. Av sektormyndigheter er NVE mest berørt. I tillegg har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune vært viktige aktører i arbeidet. Planområdet berører følgende eiendommer: Gnr/bnr Eier 82/1 Privat 82/2 Privat 82/3 Privat 82/4 Privat 82/6 Privat 82/14 Privat 82/47 Privat 83/1 Privat 82/30 Privat 82/31 Privat 82/28 Privat 131/8 Privat 82/89 Midtre Gauldal kommune 1006/24, 25, 26, 27 og 0/0 Eksisterende E6 3000/12 Fv 46 0/1 Del av Sokna 1.4 Arbeidet med planen Gjeldende plan fra 2012 er utarbeidet av Asplan Viak for Statens vegvesen. Sweco Norge AS er engasjert av Statens vegvesen Region midt til å utarbeide byggeplan for parsellen Vindåsliene Korporalsbru på E6 i Midtre Gauldal. Teknisk plan og dokumenter i forbindelse med reguleringsendringen er utarbeidet av Sweco Norge AS i samarbeid med Statens vegvesen. Prosjekteringsleder hos Statens vegvesen har vært Idar Lillebo. Jan Håvard Øverland har vært oppdragsleder for Sweco Norge AS i prosjektet. 2 Prosess 2.1 Varsel om mindre endring Varsel om mindre endring av del av reguleringsplan for ny E6 Vindåsliene- Korporalsbrua ble sendt berørte parter og myndigheter Varsel om oppstart av regulering for hele strekningen Garli- Støren, inkludert Vindåsliene Korporalsbrua ble sendt berørte parter og ble annonsert i Gauldalsposten og Trønderbladet. Videre ble varsel om oppstart og planprogram for Garli-Støren lagt ut på Statens vegvesens hjemmesider Frist for merknader til varsel om mindre endring ble satt til Følgende ble varslet i form av brev: Berørte grunneiere 4

5 Mindre endring del av reguleringsplan E6 Vindåsliene-Korporalsbrua Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Sámediggi Sametinget Jernbaneverket Direktoratet for mineralforvaltning 2.2 Innkomne merknader og innspill Oppsummering av merknadene og Statens vegvesens kommentar følger som vedlegg (vedlegg 1). 2.3 Medvirkningsprosess Det er avholdt møter og befaringer med grunneiere underveis i prosessen. Det har også vært åpen kontordag hvor berørte parter hadde anledning til å stille spørsmål. For hele strekningen Garli-Støren, inkludert Vindåsliene Korporalsbrua, ble det gjennomført et informasjonsmøte på kommunehuset på Støren Endringer fra gjeldende reguleringsplan 3.1 Generelt Endringene omfatter traséen fra Vindåsliene til Soknedal sentrum. Fremtidig toplanskryss, med unntak av nordgående rampesystem er inkludert i planendringen. Dette vil bli en del av reguleringsplan for delstrekning 2, Soknedal Korporalsbru. Plankartet omfatter nødvendig arealer for omlegging av veger, nytt toplanskryss, midlertidige anleggs- og riggområder og tilstøtende arealer. Plankart for endringen består av 1 kartblad med vertikalnivå 2 (på grunnen) og vertikalnivå 3 (over grunnen) med tilhørende reviderte planbestemmelser. 3.2 Endret veggeometri I gjeldende reguleringsplan er E6 prosjektert med standardklasse U-H5 og fartsgrense 80 km/t. Som følge av nye krav og retningslinjer til overordnede stamveger er det ønskelig å øke standardklassen på E6 til H5 med fartsgrense 90 km/t. Dette gir en samlet vegbredde på 12,5 meter. Profilet viser fra venstre 1,5 m vegskulder, 3,5 m kjørefelt, 075 m sikringssone mot midtdeler og plass til midtdeler på 1 m. 5

6 Der det anlegges forbikjøringsfelt skal tverrprofilet utformes med en samlet vegbredde på 14,75 meter. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Skilt skal ikke plasseres i midtdeler på 2- eller 3-felts veger. 3.3 Endringer vegtrasé og trafikal løsning Geometrien på strekningen fra Larshusbrua nordover mot dagens Fossum bru og videre mot parsellgrensen nord for Soknedalskrysset er nå gjennomført i sin helhet innenfor standardklasse H5 (minste horisontale radius er 450 m). I gjeldende plan var det langt inn standardsprang ved bruk av standardklasse UH5 på den krevende strekningen lengst sør (UH5 tillater horisontal radius ned til 250 m). Vegen over Larshusbrua er endret fra to til tre felt for å bedre forbikjøringsmulighetene på strekningen. Brua bygges som en platebru i tre spenn og med bredde ca. 19,5 m. Kryssing for lokalveg var opprinnelig tenkt gjennom kulvert under E6 i forbindelse med kryss Soknedal. Det viste seg at det vanskelig lot seg gjøre å etablere en kulvert under ny E6 som kryssløsning til Soknedal sentrum. Dette på grunn av liten plass og høydeforskjell mellom E6 og elva. For å få plass til en tilfredsstillende kryssløsning til Soknedal, er lokalvegen gitt en egen kryssing på bru lengre sør og lokalveg sørover ligger nå på vestsiden ut fra Soknedal sentrum. Den valgte vegklassen tilsier at kryss med ÅDT skal bygges som forkjørsregulert T-kryss, rundkjøring eller planskilt kryss. Minste avstand mellom kryss bør være 1 km. To-planskrysset sør for Soknedal er endret, nå ligger gjennomgående E6 under og ramper ledes opp til en rundkjøring på bro over hovedvegen. Regulert kryssløsning mot Soknedal sentrum lot seg vanskelig gjennomføre uten store fravik fra gjeldende regelverk. Opprinnelig var dette tenkt håndtert ved hjelp av en kulvert under ny 2-felts E6. Nå planlegges krysset bygd som en rundkjøring på bru(er) liggende over ny 4-felts E6 (2 felt og forbikjøringsfelt). Rampene på østsiden bygges på bruer opp til rundkjøringen for å unngå en for massiv vegg mot elva. I gjeldende plan er det regulert bussholdeplasser i forbindelse med ramper fra E6 til Soknedal sentrum. Her går E6 gjennom en trang dal med elven på østsiden og bebyggelse/næringsareal på vestsiden samtidig som det etableres to-planskryss. Det foreslås derfor å legge kollektivanlegget på sidevegsystemet inn mot Soknedal sentrum og ikke i direkte tilknytning til kryssets ramper. 6

7 3.4 Endringer i planavgrensning Plangrensen følger i hovedsak samme plangrense som i gjeldende reguleringsplan for strekningen. Planområdet er likevel utvidet på 2 punkter: 1. E6-trasé langs eiendommene gnr/bnr 82/1, 82/6 og 82/4 flyttes mot vest og det avsettes nødvendig areal for skråningsutslag samt midlertidig anleggs- og riggområde. 2. E6-trasé langs eiendommene gnr/bnr 82/3 og 82/2 flyttes mot vest og planområdet utvides for å sikre nødvendig areal for midlertidig anleggs- og riggområde Totalt utvides planområdet med 23,4 dekar hvorav 9,2 daa er annen veggrunn og 14,2 daa er LNFområder og midlertidige anleggs- og riggområder. Figur 2: Områder hvor planavgrensningen er utvidet fremgår med rødt. 3.5 Vertikalnivå 3 (over grunnen) Gjeldende plan for vertikalnivå 3 oppheves og erstattes av nytt plankart. 7

8 3.6 Arealbruk Nye arealformål I Soknedal sentrum foreslås det avsatt areal til kollektivterminal (bussterminal). Område nord og øst for F2 og som i gjeldende plan er avsatt til annet vegareal foreslås som parkeringsareal Arealformål som bortfaller Kollektivholdeplass Sammenligning arealbruk Tabellen under viser arealbruk for området i gjeldende plan og i endret plankart Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Energianlegg Forretninger Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn Fortau Kjøreveg Kollektivholdeplass Kollektivanlegg Parkeringsplass Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Friluftsformål Landbruksformål Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende standsone Friluftsområde i sjø og vassdrag Gjeldende plan 1,2 1,1 6,3 73,3 0,7 37,0 0, ,5 daa 89,7 daa Endret plankart ,9 109,1 0,4 38,5 0 2,9 1,3 46,7 71,6 36,1 daa 36,8 Sum 291,2 315,4 3.7 Bestemmelsesområder Det foreslås bestemmelsesområder på vertikalnivå 2 (på grunnen) for områder under konstruksjoner som reguleres i vertikalnivå 3 (over grunnen). Det foreslås også bestemmelsesområde for deponiområde. 3.8 Byggegrenser Generelt settes byggegrensen til 50 meter fra senterlinje E6 som i gjeldende plan. I og med at traséen for E6 justeres mot vest vil byggegrense fra E6 ligge noe lenger inn på eiendommene enn i gjeldende plan. Byggegrenser for bebyggelse i sentrum og for B1 følger prinsippene i gjeldende plan. 3.9 Bebyggelse som forutsettes fjernet På eiendom 82/1 forutsettes et uthus fjernet og dette er lagt inn med juridisk linje. Dette var imidlertid også en forutsetning for gjeldende plan uten at dette da var markert i plankartet Endring av planbestemmelser Endringene fremgår av forslag til reviderte planbestemmelser. 8

9 4 Konsekvenser av endringen 4.1 Landskap Ny trasé vil gi noe større terrenginngrep, bl.a. i form av større skjæringer/ skråningsutslag og fyllinger, enn den regulerte traséen som i hovedsak følger dagens trasé. 4.2 Biologisk mangfold, natur og vilt Eksisterende støttemur ved Fossum bru er kontrollert og viser seg ikke å ha tilstrekkelig bæreevne i dagens situasjon. Det er i tillegg ønskelig å heve linjen på ny E6. Muren bygges om/forsterkes, blant annet med stagforankring. Dette medfører midlertidig anleggsaktivitet i og ved elva Ila. 4.3 Friluftsliv Tilgangen til elva blir ikke vesentlig endret sammenlignet med gjeldende plan. Det avsettes totalt 1,2 dekar mer til friluftsformål enn i gjeldende plan. 4.4 Naturressurser Sammenlignet med gjeldende reguleringsplan vil den justerte traséen medføre noe større beslag av dyrka mark spesielt på vestsiden av vegen. Dette gjelder eiendommene 82/1, 82/2, 82/3, 82/4 og 82/6. Arealene består i hovedsak av fulldyrka mark, skog og noe innmarksbeite se Figur 3. Dyrkamarka i utvidelsesområdet ligger i bratt til svært bratt terreng med helling mellom 1:3 til 1:5, se Figur 4. Figur 3. Kart som viser dyrka og dyrkbar mark på stekningen langs dagens E6 fra Larshusan og Halsetmoen i sør til Soknedal sentrum i nord. Kilde: Skog og landskap, Kilden. 9

10 Figur 4. Kart som viser helling på dyrkamarka på stekningen langs dagens E6 fra Larshusan og Halsetmoen i sør til Sokndal sentrum i nord. Kilde: Skog og landskap, Kilden. 4.5 Trafikksikkerhet Optimalisering og oppgradering av vegstandard etter gjeldende krav og retningslinjer medfører økt trafikksikkerhet på strekningen. 10

11 4.6 Støy Det er gjort beregninger både med dagens vegtrasé og med ny trasé, og disse er vurdert opp mot hverandre. Det er gjort beregninger med trafikktall for både 2014 og 2050, men det er kun prognosesituasjon 2050 som er omtalt og vurdert her. Støysonekart i større målestokk finnes som vedlegg (vedlegg 2) Dagens situasjon med beregnet trafikk for 2050 I den sørlige delen av området ligger det to gårder på østsiden av vegen (gnr/bnr 82/14 og 82/28), som med dagens vegtrasé vil ligge i ytterkant av nedre grense for rød støysone. 82/28 82/14 Figur 5: Støysonekart dagens vegtrasé, beregningshøyde 1,7 meter. Utsnitt som viser gnr/bnr 82/14 og 82/28 Figur 6 Støysonekart dagens vegtrasé, beregningshøyde 1,7 meter Soknedal sentrum Videre nordover er det fortsatt spredt bebyggelse et stykke fra vegen fram til en nærmer seg Soknedal sentrum. Her ligger bygningene mye nærmere vegen, mens fartsgrensen senkes fra 70 til 50 km/t Ny vegtrasé og beregnet trafikk for 2050 De to gårdene i sør vist i figur 5 vil få relativt lik støysituasjon med den nye vegtraséen. På vestsiden av vegen litt lenger nord ligger gnr/bnr 82/2 som også vil oppleve en økning i støynivå på fasaden. gnr/bnr 82/1 nord for denne igjen, vil derimot med ny veglinje få vegen noe lenger unna, og dermed lavere støynivå. 11

12 82/28 82/14 Figur 7: Støysonekart ny vegtrasé, beregningshøyde 1,7 meter. Utsnitt som viser gnr/bnr 82/14 og 82/28 Nærmere Soknedal sentrum blir endringene store. Fra å gå midt igjennom sentrum med skiltet hastighet på 50 km/t, vil ny vegtrasé nå skjære ut rett øst for sentrum, og krysse elva Sokna 300 meter lenger sør i forhold til dagens trasé for så å gå rett i tunnel. Dette medfører at støybildet endres betydelig. For husene vest for dagens trasé samt husene nærmest vegen på østsiden vil det bli en forbedring, mens særlig gnr/bnr 82/1/7 og 82/35 vil få en betydelig økning i støynivå. 82/35 82/1/7 Figur 8: Støysonekart ny vegtrasé, beregningshøyde 1,7 meter. Soknedal sentrum 12

13 Den nye vegtraséen har ganske dype skjæringer, noe som flere steder vil være gunstig med tanke på støy. Dette vanskeliggjør derimot effektive støyskjermer/-voller tett inntil vegen. For gnr/bnr 82/14 og 82/28 vil lokale tiltak i form av lokal støyskjerming og tiltak på fasader være den totalt sett beste løsningen. I figuren nedenfor er effekten av 2 meter høy (effektiv høyde) lokal skjerm for disse to gårdene vist. Gnr/bnr 82/14 vil fremdeles ha for høyt støynivå på utendørs oppholdsareal, og en mer detaljert utforming av skjermingstiltak må gjennomføres her. 82/28 82/14 Figur 9:Støysonekart ny vegtrasé, beregningshøyde 1,7 meter. Utsnitt som viser gnr/bnr 82/14 og 82/28 med lokal støyskjerm Også gnr/bnr 82/2 vil ha god effekt av en lokal skjerm. I beregningene er det lagt inn en 3 meter høy skjem, men pga. stigende terreng er effektiv høyde rundt 2 meter. 82/2 Figur 10:Effekt av lokal skjerm for gnr/bnr 82/2. Merk at støyverdier på fasade viser nivå for 1. etasje. Her er effekten stor. 13

14 Gnr/bnr 82/29 vil få en merkbar reduksjon i støynivå ved ny E6-trasé. For å redusere støybelastningen for sentrum, vil en skjerm på vestsiden av broen over Sokna være et effektivt tiltak. Dette ligger utenfor planen som reguleres nå, og er derfor ikke omtalt videre her. Totalt sett vil likevel omleggingen av E6 medføre at antall støyutsatte boliger reduseres. 4.7 Konsekvenser for grunneiere Endringen medfører et noe større arealbeslag på vestsiden av vegen. Dette berører - fulldyrka mark, skog på høy bonitet og noe skog på lav bonitet på gnr/bnr 82/1, - fulldyrka mark og noe innmarksbeite på gnr/bnr 82/2, - fulldyrka mark og noe uproduktiv skog på 82/3 og 82/4. - fulldyrka mark, skog på høy bonitet, uproduktiv skog og noe innmarksbeite på 82/6 Noe av arealet beslaglegges varig til vegformål, mens deler av arealet bare vil være beslaglagt i bygge- og anleggsperioden, og deretter tilbakeføres til LNFR-areal. Eiendommene på vestsiden av vegen frem til Soknedal sentrum og del av 82/3 som ligger på østsiden av E6 vil få de største arealmessige konsekvensene. Permanent arealbeslag utover det som er avklart i gjeldende plan på disse eiendommene fremgår av tabellen under. Arealberegningene er gjort med utgangspunkt i eiendomsgrenser som ligger i matrikkelen pr , og ikke ut fra innmålte/kvalitetssikrede eiendomsgrenser. Eiendom Omdisponering til annet vegareal utover gjeldende plan 82/1 (sør) 9,3 daa 82/1 (nord) 6,1 daa 82/6 7,4 daa 82/4 0,8 daa 82/3 1.3 daa 82/2 (vest for E6) 5,9 daa 82/2 (øst for E6) 10,7 daa Det vil utarbeides w-tegninger(grunnerverv) som viser midlertidig og permanent arealbeslag pr. eiendom. 14

15 Statens vegvesen Region midt Kontorsted Trondheim Fylkeshuset, 6404 MOLDE vegvesen.no Trygt fram sammen