Kvalitetsutvikling i Tønsberg-skolen

Transkript

1 TØNSBERG KOMMUNE Kvalitetsutvikling i Tønsberg-skolen Gjennomføring av Kvalitetssamtale: barnetrinn «Reformer, prosjekter og pedagogiske ideer kommer og går, men evnen til å arbeide systematisk over tid med å forbedre skolens praksis og vurdere oppnådde resultater, lever videre» Oppvekst-skole

2 Innhold Kvalitetsutvikling i Tønsbergskolen... 2 A: Kvalitetsutvikling gjennom lærings- og styringsdialog - barnetrinnet... 2 Innledning Årshjulet... 3 Lokal organisering... 4 Kvalitetssamtalen... 5 Tidsplan for gjennomføring av kvalitetssamtalen... 6 Læringsdialogen internt på skolen... 7 B: Forberedelsesdokument til kvalitetssamtalen - barnetrinnet Innledning Resultatmål C: Referat fra kvalitetssamtalen ved X skole dd.mm.åå

3 Kvalitetsutvikling i Tønsbergskolen A: Kvalitetsutvikling gjennom lærings- og styringsdialog - barnetrinnet Innledning «Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis» (Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen). Kommunen som skoleeier er gitt høy grad av handlefrihet noe som gir både store muligheter og stort ansvar i utøvelsen av skoleeierrollen. Vi ser en tydelig linje fra St.meld. nr. 30 Kultur for læring, hvor regjeringen understreker at «En forutsetning for at skoleeier skal kunne ta ansvar for skoleutvikling er at det eksisterer tydelig vilje og kompetanse som kan være drivkraft for dette» til formuleringene i Meld. St. 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen hvor vi kan lese at «Gode skoleeiere har møtearenaer og møteformer som støtter opp om produktive prosesser. På slike velfungerende møtearenaer er dialog og praktisk utprøving grunnleggende prinsipper for skape kunnskapsutvikling, både innenfor og på tvers av hierarkiske nivåer i kommunen». Rektor har etter opplæringslova ansvar for at skolen jevnlig utfører skolebasert vurdering. Den skolebaserte vurderingen er grunnlaget for å identifisere aktuelle områder for forbedring og det må gjennomføres gode lokale prosesser for å forankre utviklingsprosesser i personalet. Skoleeier må følge opp og støtte det lokale arbeidet på skolene. I begge de nevnte stortingsmeldinger legges vekt på skoleledelsens utøvelse av lederskap for å utvikle skoler som lærende organisasjoner. «Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid» (St. meld nr. 30 Kultur for læring). Målsetningene er fulgt opp gjennom følgende beskrivelse av lærersamarbeid og kvalitetsutvikling i Meld. St. 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen: «For at skolen på best mulig måte skal kunne bidra til elevenes læring og sosiale utvikling, er skolen og lærerne avhengig av selv å kunne utvikle seg. Det forutsetter en kultur der det er åpenhet om egen undervisningspraksis, og der man deler kunnskap og erfaringer». Regjeringen fulgte opp tankene fra Kultur for læring i St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen, hvor ytterligere vekt ble lagt på behovet for aktiv kvalitetsvurdering gjennom etablering av forsvarlige vurderings- og oppfølgingssystemer. Meldingen forutsetter at «Skoleeierne skal følge opp resultatene fra virksomhetsbaserte vurderinger ( ) og nasjonale kvalitetsvurderinger, bl.a. gjennom dialog med skolene. ( ) Skoleeierne bør også følge opp skolene med 2

4 faglig støtte- og organisasjonsutvikling, og har også en veilednings- og kontrollfunksjon overfor den enkelte skole». I Tønsberg-skolen skal den skolebaserte læringsdialogen ivareta både en utviklingsdimensjon, en prioriteringsdimensjon og en vurderingsdimensjon og det må være en sammenheng mellom de tre nevnte dimensjonene gjennom skoleåret. Det må dessuten være en klar linje fra læringsdialogen på individ- og trinnivå til vurderingsarbeidet på skolenivå, og en like klar linje fra dette arbeidet og ut til styringsdialogen mellom skole og skoleeier. I alle faser av arbeidet må aktørene ha et bevisst forhold til vurdering av strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet og hvordan disse påvirker og påvirkes av hverandre. Sist, men ikke minst, må alle linjer ut fra innerste til ytterste nivå, føres tilbake igjen slik at det blir sammenheng mellom evaluering og nye tiltak. Disse læringsdialogene vil dessuten kommunisere med handlingsdelen i kommuneplanen og kan ha budsjettmessige konsekvenser. Strukturkvalitet Resultatkvalitet Prosesskvalitet Årshjulet Den systematiske skoleutviklingen må skje innenfor rammene av skoleeiers øvrige kvalitetsutviklingsarbeid definert som «årshjulet». Grunnlaget for skolebasert kvalitetsutvikling er formulert slik i strategiplanen for kompetanseutvikling i grunnopplæringen: «Den enkelte skole må ha kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet og vite om hvilke tiltak som kan føre til forbedring. Den enkelte skole må selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring, der alle tar ansvar for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Lærende organisasjoner preges blant annet av kompetanseutvikling og kompetansespredning. Evnen til kontinuerlig refleksjon over de mål som settes og de veivalg som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende egenskaper i lærende organisasjoner». Årshjulet viser de ulike prosessene i det systematiske kvalitetsutviklingsarbeidet som foregår i Tønsberg-skolen, og hvilke aktører som deltar i de ulike fasene fra politisk skoleeier til den enkelte elev. Målet for arbeidet er å styrke elevenes 3

5 læringsutbytte gjennom systematisk arbeid med læringsmiljø, undervisningsmiljø og vurderingspraksis slik at dette utgjør en forskjell for den enkelte elev. Lokal organisering I Tønsberg kommune er det etablert et omfattende system for å innhente data om den enkelte skoles resultater. Alle elever på trinn deltar i Elevundersøkelsen hvert år. Foreldreundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen «10faktor» gjennomføres i en fast struktur. I tillegg samler vi inn data fra resultater på nasjonale prøver, standpunktkarakterer, kartleggingsprøver mv., eksamenskarakterer, grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående skole. Alle disse dataene er samlet i analyseverktøyet INSIGHT. I tillegg benytter alle skoler ENGAGE, hvor resultatinformasjon om alle enkeltelever og klasser/trinn er tilgjengelig. Totalt sett har skoleeier og skolene tilgang på store mengder informasjon om resultatkvaliteten i de respektive skoler. Utfordringen, for å ivareta ansvaret for økt læringsutbytte gjennom utvikling av alle skolene, er å bruke datamengdene i relevante analyser sammen med skolene. 4

6 Kvalitetssamtalen Som ledd i styringsdialogen mellom skolene og skoleeier, gjennomføres en årlig kvalitetssamtale, hvor kommunaldirektør, fagenhetsleder og rådgiver(e) fra fagenhet oppvekst-skole deltar fra skoleeiers side, og hvor skolen er representert med ledelse, tillitsvalgt og andre lærere ut i fra lokale prioriteringer. Kvalitetssamtalen forberedes av begge parter på grunnlag av et forarbeidsdokument. Skoleeier har tre hovedmålsetninger for kvalitetssamtalen og det jevnlige kvalitetsarbeidet: Styrke profesjonsfellesskapet på den enkelte skole, og sikre skolens arbeid med fornyingen av Kunnskapsløftet / overordnet de. Styrke elevenes læringsmiljø Styrke elevenes læringsutbytte Kvalitetssamtalen skal skape dialog mellom den enkelte skole og skoleeier med vekt på skolens lokale, langsiktige kvalitetsarbeid i lys av overordnede mål og en ansvarliggjøring av alle aktører i utviklingsarbeidet. De gjennomgående spørsmålene vil derfor være: 1. Hva har skolen lykkes med siden forrige samtale? 2. Hva ønsker skolen å videreutvikle spesielt? 3. Hvordan planlegger skolen å arbeide for å lykkes i dette arbeidet? Kvalitetssamtalen er strukturert gjennom en A-del, som tydeliggjør skoleeiers grunnlagstenkning og formålet med kvalitetsarbeid, samt organiseringen av kvalitetssamtalen gjennom forarbeid, gjennomføring og etterarbeid. Videre følger en B-del, som er skolens og skoleeiers felles forberedelsesdokument. B-delen er utarbeidet som en INSIGHT-rapport, slik at den enkelte skole på en enkel måte kan se egne resultater. Siste ledd er C-delen, som i form er referat fra kvalitetssamtalen, og som peker fram mot hva som bør være sentralt i skolens videre utviklingsarbeid. Hovedmomentene fra kvalitetssamtalene utgjør grunnlaget for skoleeiers kvalitetsmelding/tilstandsrapport og for nye kommunale satsningsområder og resultatmål. 5

7 Tidsplan for gjennomføring av kvalitetssamtalen På grunn av ekstra arbeid knyttet til kommunesammenslåeingsprosess m.v. har det ikke vært mulig å gjennomføre den ordinære tidsplanen. Årets samtaler vil også måtte kortes ned, og det er dessverre ikke mulig å gjennomføre skolevandringer på den enkelte skole. FØR: AKTIVITET ANSVAR Desember Innen Skolene er varslet om tema for samtalen,og tidsrom. Leder Fagenhet oppvekstskole Innen Januar Februar/ mars Forberedelsesdokument med vedlegg er lagt ut i 1310-systemet. Forarbeid/interne prosesser på den enkelte skole Forberedelsesdokumentet sendes skoleeier senest 1 uke før samtalen skal gjennomføres. Dokumentet legges som dokumentasjon i 1310-systemet. Leder Fagenhet oppvekst Rektor Rektor UNDER: AKTIVITET ANSVAR Februar/mars Gjennomføring av kvalitetssamtale ca. 2,5 timer: Ca. 15 min: Innledning med repr. fra elevene knyttet pkt. 4 (btr) 6 (utr) alle Ca.30 min: Til pkt. 1.2 Overordnet del Ca.30 min: Til punkt knyttet til læringsmiljø og mobbing Ca. 30 min: Til punkt knyttet til læringsresultater (+gjennomføring for u.trinnet) Ca. 30 min: Til eget prosjekt/ fokusområde/ tema skolen ønsker å vektlegge. ETTER: AKTIVITET ANSVAR Min. 1 uke etter samtalen April/ mai Referat fra K-samtalen. Legges som dokumentasjon i 1310-systemet. Skoleeier utarbeider Kvalitetsmelding/ tilstandsrapport ( Skolen v/ rektor Leder Fagenhet oppvekst m.fl. 6

8 Mars/april/mai Juni evt. prosess drøftes i AU ) Kvalitetsmelding legges fram til politisk behandling i mai-møtet ( eget UOOmøte/ dialogmøte med tema knyttet til kvalitetsutvikling ) Skolen utarbeider ny virksomhetsplan på bakgrunn av prioriteringer fra kvalitetssamtalen Ledersamtale gjennomføres og lederavtale utarbeides Rektor Kommunaldirektør Læringsdialogen internt på skolen Alle skoler gjennomfører systematisk kvalitetsutviklingsarbeid gjennom året, med fokus på sine definerte mål, innenfor rammen av vedtatte overordnede kommuneplanmål. Disse prosessene synliggjort gjennom kvalitetssamtalen er del av skoleeiers forsvarlige system for vurdering av kvalitetsarbeidet i kommunens skoler. Som årshjulet for kvalitetsutvikling viser, skal alle nivåer på skolen delta i evaluering av skolens praksis og i utvikling av nye mål og tiltak. Aktørene deltar etter følgende tidsplan: Desember/januar: Skolens ledergruppe gjennomfører et møte med elevrådsrepresentantene på trinn, hvor relevante funn fra Elevundersøkelsen diskuteres. I forkant av møtet utarbeider ledergruppa et diskusjonsgrunnlag til bruk i klasseråd, slik at elevrådsrepresentantene stiller med klassenes vurderinger og forslag. Rektor sørger for at skolens resultater drøftes i FAU/SU/SMU. (Desember)/Januar/ februar: Skolens ledelse har ansvar for at det gjennomføres refleksjon og diskusjon på individ- og trinnivå knyttet til skolens læringsmiljø, læringsresultater og vurderingspraksis samt andre elementer skolen ønsker å vektlegge. Refleksjons- og diskusjonsgrunnlaget bør i størst mulig grad være knyttet opp mot skolens forberedelser til kvalitetssamtalen. Det er utarbeidet ulike INSIGHTrapporter til lærende møter. I etterkant av prosessene på individ- og trinnivå, samles materialet inn og gjennomgås av de som skal delta i kvalitetssamtalen fra skolens side. Materialet og drøftingen på skolenivå danner grunnlaget for skolens forberedelsesdokument inn mot kvalitetssamtalen. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen og foreldreundersøkelsen fyller ut skolens tilbakemelding. Skoleeier erkjenner at det for skoleåret 2018/19 er de samme mulighetene for omfattende lokale prosesser. 7

9 Februar/mars/ april: Kvalitetssamtalene gjennomføres på den enkelte skole. Referat som viser oppsummering og videre prioriteringer utarbeides av skolen og sendes skoleeier innen gitt frist. 8

10 B: Forberedelsesdokument til kvalitetssamtalen - barnetrinnet 1. Innledning Velkommen til årets kvalitetssamtale! Sammen er vi opptatt av å skape en god og målrettet utvikling av Tønsberg-skolen! «God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfarings-basert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak» Overordnet del verdier og prinsipper sept Skolens forberedelsesdokument er utarbeidet som en CONEXUS INSIGHTrapport. Skolene vil dermed på en enkel måte ha tilgang til kommunens resultater og sine egne. Årets K-samtale-mal er forkortet, og det settes av 2,5 time til hver samtale. Det vil dette skoleåret dessverre ikke være mulig å gjennomføre skolevandring på den enkelte skole. Det er i utgangspunktet satt opp følgende tidsdisponeringsramme: (Den enkelte skole kan komme med forslag til omdisponering av tiden, og evt. vektlegging av andre områder fra forberedelsesdokumentet). Innledning og samtale med representanter fra elevene/elevråd knyttet til pkt. 4 i dokumentet. (det settes av ca.15 min) Pkt. 1.2: Overordnet del (det settes av ca. 30 min) Pkt. 2 og 5: Læringsmiljø (det settes av ca. 30 min) Pkt. 3: Læringsresultater (det settes av ca.30 min) Pkt. 8: Eget prosjekt/fokusområde (det settes av ca. 30 min) Skoleeier vil også, etter å ha gjennomgått skolens forberedelsesdokument, vurdere om andre temaer bør vektlegges. Skolen vil i så fall få melding om dette i forkant. Forberedelsesdokumentet er en del av skoleeiers forsvarlige system ift. skolebasert vurdering, og dokumentasjon skal legges i 1310systemet. Den enkelte skole har rutiner for skolebasert vurdering i tråd med «Årshjul for kvalitetutvikling». Skoleeier vil forøvrig avholde egne oppfølgingssamtaler knyttet til lesing som grunnleggende ferdighet/ oppfølging av kartleggingsprøver m.v. Skoleeier vil i årets kvalitetssamtaler være med å: 9

11 -bidra til å sikre skolens arbeid med fornyingen av Kunnskapsløftet /overordnet del -bidra til å styrke elevenes læringsmiljø -bidra til å styrke elevenes læringsutbytte -bidra til å styrke profesjonsfellesskapet på den enkelte skole. Vi ser fram til spennende og lærerike møter med dere! Med hilsen Mette Vikan Andersen (kommunaldirektør) Erik Relander Tømte (fagenhetsleder) Inga Marie K. Faleide (seniorrådgiver) 10

12 1.1 Resultatmål Overordnet mål/ prioritert område ( O1 ) : Vi vil sikre likeverdig og høy kvalitet på alt arbeid med barn og unge Strategi: Dette skal skje gjennom: Fra kommuneplanens handlingsdel ( tiltak ) Resultatmål å sikre alle barn et godt læringsmiljø og elever gode læringsresultater å basere arbeidet på oppdatert kunnskap og erfaring om hva som er virkningsfulle tiltak å bygge solide fagmiljøer Tegn på måloppnåelse Styringsdokument/ føring/metodikk 2.4: 1a)Fagfornyelsen: Styrke elevens læringsutbytte gjennom systematisk arbeid med læringsmiljø, undervisnings- og vurderingspraksis. Skolene i Tønsberg er godt forberedt til å implementere ny læreplan. 1b) Læringsmiljø: Utarbeidet strategi for implementering Overordnet del er grunnlag for den enkelte skoles ped. plattform Overordnet del Strategi for fagfornyelsen Lærerne i tønsbergskolen er gode klasseledere Elevundersøkelsen knyttet til klasseledelse og egenvurdering i Insight viser stabilt høye resultater eller framgang på den enkelte skole. Kommunal standard for klasseledelse med kvalitetsbeskrivelse i Insight Mobbemanifest Læringsmiljøet utfordrer og motiverer elevene til læring Elevundersøkelsen knyttet til motivasjon og faglige utfordringer i Insight viser stabilt høye resultater eller framgang på den enkelte skole. Sosial læreplan Skoleledelsen bruker skolevandring som verktøy for å 11

13 Ingen elever i tønsbergskolen opplever mobbing Elevene i tønsbergskolen medvirker aktivt i utviklingen av eget læringsmiljø Elevundersøkelsen knyttet til mobbing i Insight viser stabilt høye resultater eller framgang på den enkelte skole. Elevundersøkelsen knyttet til elevdemokrati og medvirkning i Insight viser stabilt høye resultater eller framgang på den enkelte skole. videreutvikle elevenes læringsmiljø. Skolene analyserer sammenhenger mellom skolens praksis og rapportert læringsmiljø i sitt utviklingsarbeid Overordnet del 1b) Læringsresultat/ læringsutbytte: 12

14 Alle elever har fremgang i faglige og sosiale resultater. a) Nasjonale prøver og sluttvurderingen viser skolen har stabilt bedre resultat enn landgjennomsnitt et stabilt gode resultater i forhold til hver elevs forutsetninger og elevens læringsløft på egen skole Lokal læreplan og reviderte årsplaner Lokal leseplan for tønsbergskolen. Overordnet del. Halvårsvurdering. b) Det er god sammenheng mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater Det er sammenheng mellom barnehagenes og skolenes pedagogikk, metodikk og innhold c) Andelen elever som skårer under kritisk grense på de obligatoriske kartleggingsprøvene reduseres i perioden trinn. Ledere og lærere i barnehager og barneskoler samarbeider etter oppsatt plan om læringsmiljø rundt OSS i aktuelle nettverk. ENGAGE-rutine OSS-rutine 1c) Vurdering for læring: Vurderingsarbeid i skolen fremmer elevenes læring. Elevundersøkelsen knyttet til vurdering i Insight viser stabilt høye resultater eller framgang på den enkelte skole. Forskrift til opplæringslova, kapittel III 1 d) SFO: 13

15 Aktivitetene i SFO er gode og varierte SFO har et fysisk trygt og inkluderende miljø for alle barn Foreldreundersøkelsen knyttet til SFO i Insight og skolens egenvurdering viser stabilt høye resultater eller framgang på den enkelte skole. Kvalitet i SFO (kvalitetsutviklingsplan) 2.5 Oppgradere IKT kompetanseutvikling og utstyret i skole og barnehage Alle elever utvikler god digital kompetanse Alle skolene har et velfungerende trådløst nettverk. Alle ungdomsskole-elever har en pc hver. Alle elever har tilgang til lærere med god digital kompetanse. Strategisk IKT-plan for tønsbergskolen Tønsberg kommunes IKTplan Opplæring jfr. strategisk IKT-plan. Alle skolene har tilgang til oppdatert og velfungerende programvare. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Alle elevene har tilgang på interaktiv tavle (Smartboard) eller digitale enheter i undervisningen. Programvaresenteret er oppdatert. 2.6 Styrke foreldrerollen gjennom dialog og kompetansehevende tiltak Skolen jobber systematisk og planmessig med foreldrene for å fremme gode læringsmiljøer og læringsresultater. Foreldreundersøkelsen knyttet til «dialog og medvirkning» (Insight ) viser stabilt høye resultater eller framgang på den enkelte skole «Sammen om barna» ( samarbeid mellom hjem og skole ) 14

16 2.15 Opptrapping av skolebibliotek i henhold til strategiplan Skolebiblioteket er en sentral læringsarena som stimulerer til økt læring og leselyst. Standardene beskrevet i Strategiplanen for skolebibliotekene i tønsbergskolen følges Strategiplan for utvikling av skolebibliotekene og biblioteksamarbeid C: Referat fra kvalitetssamtalen ved X skole dd.mm.åå Deltakere Mette Vikan Andersen kommunaldirektør Erik R. Tømte leder Fagenhet oppvekst Inga Marie K.Faleide skolefaglig rådgiver osv 1. Elevdemokrati/elevmedvirkning Tekst 2. Overordnet del Tekst 3.Læringsmiljø Tekst 4. Læringsresultater Tekst 5. Vurdering for læring Tekst 6. Spesialundervisning / TPO Tekst 7. Tidlig innsats / forebyggende arbeid Tekst 8. Eget prosjekt/ fokusområde Teks 9. Vurdering av prosessen /Deltakere fra skolen Tekst 15

17 10. Hovedmomenter og videre oppfølging; hva bør være skolens prioriterte satsningsområder i tiden framover? Referent: Rektor 16