Kragerø kommune Ødegård SAKSNUMMER: 09/799

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Ødegård SAKSNUMMER: 09/799 GNR.30, BNR. 70 OG 71

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø Gardsnavn: Ødergård Gardsnummer: 30 Bruksnummer: 70 og 71 Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Saksnummer: Arkitekthuset Kragerø as V/Trond Hjellvik P.A. Heuchsgt 13, 3770 Kragerø Reguleringsplan for Ødegård gnr 30 bnr 70 og 71, Kragerø kommune Registrering utført: Ved: Anne Scheffler og Bjørn Christian Edvardsen Rapport utført: Ved: Bjørn Christian Edvardsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Heller med funn av flint, ID keramikk og kulturlag Steinkrets ID Steinkrets ID Nyere tids kulturminner i området: Ymse steingjerder/steingarder Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Kullprøve tatt av kulturlag inni heller ID og en prøve tatt av samme lag utenfor Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 10 Merknader: - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 deltagere og tidsrom... 4 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 7 STRATEGI OG METODE... 7 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN Automatisk fredete kulturminner ID Heller med flintfunn, funn av keramikk og kulturlag kulturminner med Uavklart vernestatus ID 12764o og ID Steinkretser, tradisjonslokaliteter Uavklart KONKLUSJON Litteratur Vedlegg

4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse reguleringsplanen for Ødegård gnr 30 bnr 70 og 71 i Kragerø kommune, ble det gjennomført er kulturhistorisk registrering av tiltenkt reguleringsområde jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni Reguleringsplanen skal omfatte et område øst på Skåtøy, vest for Ødegårdskilen. Området strekker seg fra Ødegårdskilen i øst, og langs med Skåtøyveien, som omtrentlig avgrenser området mot nord. Mot sør strekker planområdet seg mot Tjørntveitheia og mot vest avgrenser Bekkmyra det tiltenkte regulerte området (kart 1 og 2). Tiltenkt regulert område omfatter et areal på omtrentlig 198 dekar og hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegging for oppføring av 20 boenheter fordelt på 3 byggeområder, samt et havneområde med båthus nede ved Ødegårdskilen med tilhørende anlegg. Det var tidligere ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor området. Tatt områdets sterke tilknytting til kysten i betraktning, ble området betraktet å ha et høyt potensial for nyregistrering av kulturminner da en kystnær bosetning er tradisjonelt kjent fra hele Norge fra steinbrukende tid og opp til den moderne tidsalder. Mindre øyer med bukter og viker gir gode havner for i land og sjøsetning av mindre båter, og vil dermed fungere som gode utgangspunkt for å drive med fangst og fiske spesielt med tanke på en bosetning som strekker seg tilbake til overgangen yngre steinalder/bronsealder ca 2000 f. Kr da havnivået i dette området var meter over dagens nivå (figur 2 og 3). Kart 1. Viser lokalisering av planområdet i Kragerø kommune. -3-

5 Det ble under registreringen gjort funn av et automatisk fredet kulturminne. En heller med ID ble lokalisert noe sør i området (kart 2). Det ble i denne gjort flere flint funn, samt funn av keramikk. To andre strukturer, henholdsvis med Id og ble registrert som automatisk fredet. Dette er da to steinkretser som er bygd opp av mindre røyser lang et høydedrag som går sørøstlig retning gjennom området (kart 2). Alderen til disse er uviss, men vernestatus automatisk fredet er satt intil dette blir avklart. Hver steinkrets består her av mindre røyser, noe som indikerer gjentakende aktivitet over et visst tidsrom begge disse lokalitetene er tatt inn under som tradfisjonslokaliteter Kart 2. Viser planområdet med registrerte kulturminner. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført av undertegnede og Anne Schefller. Undersøkelsen ble utført i tidsrommet rapporten ble ferdigstilt Det ble totalt brukt 8 dagsverk på undersøkelsen i felt. Yterligere 2 dagsverk gikk med samlet til for og etterarbeid, inkludert rapport. Det ble totalt brukt 10 dagsverk på undersøkelsen. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid

6 Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem

7 Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Figur 2: Viser strandforsyningskurver for områdene rundt Oslofjorden (Kjellstad 1980). Området Reguleringsplanen er lokalisert i Kragerø kommune på Skåtøy, vest for Ødegårdskilen. Området strekker seg fra Ødegårdskilen i øst, og langs med Skåtøyveien, som omtrentlig avgrenser området mot nord. Mot sør strekker planområdet seg mot Tjørntveitheia og mot vest avgrenser Bekkmyra det tiltenkte regulerte området (kart 1 og 2). Tilkomst til reguleringsområdet skjer via ferge eller taxibåt. TERRENGET Terrenget innenfor området består av bergknauser og bratte skrenter. Mellom disse knausene og skrentene er det flate partier. De lavest liggende av disse er som myrområder å betrakte, med en veldig våt undergrunn og til dels mye vannsig i seg. Disse bergryggene strekker seg hovedsaklig nordøst - 6 -

8 sørvest og danner relativt bratte skråninger mellom hverandre. Vegetasjonen består av en del blandingsskog med krattskog rundt og i de våte lavereliggende partiene (Bilde 2). Ingen inngrep som skoghogst eller rydding utenfor dyrka mark var blitt gjort. Rundt innmarka strekker det seg steingjerder/steingarder. Disse kunne sees rundt hele det tiltenkte regulerte området (Bilde 1). Bilde 1. Illustrerer bergknausene og steingjerder rundt dyrka mark. Bilde 2. Illustrerer vegetasjonen i området. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i eller rundt tiltenkt regulert område. Det eldste gårdstunet sentralt i området, med dets bygg har en foreløpig uavklart vernestatus. Da dette er snakk om byggningsmasse og nyere tids kulturminner med en uavklart vernestatus vil de ikke bli tatt hensyn til videre her. Strategi og metode Hovedfokuset under registreringen av området var i første gang å få et grep på eventuelt synlige automatisk fredete kulturminner. Da planområdet er sammensatt av både åsrygger/bergknauser, bergskrenter og områder med kratt i bratt terreng ble det fokusert på følgende ting; Høydedrag kontrolleres mot røyser/gravminner på grunn av gårdstilknyttet beliggenhet og beliggenhet ved sjøen. Flatene mellom bergryggene kontrolleres mot dyrkingsspor som man kunne knyttes opp mot gardsdrift, da noen av disse flatene var tidligere dyrket mark som nå ligger brakk. Til sist ble det foretatt en prøvestikking på utvalgte flater, som lå høyt nok over havet og i le for vind og vær (kart 3, figur 4 og 5). Tanken bak denne var å trekke inn flere prøvestikk på de flatene som viste seg å ha best grunnforhold for steinalder boplasser og som lå mellom meter over dagens havnivå jf figur 3.. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering: Er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking: Benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Planområdet ble først nøye visuelt overflateregistrert. Dette ble gjort først for å få kontroll på områdets utstrekning og over potensial for områder der det kunne prøvestikkes. Overflateregistreringen ble gjennomført ved at man gikk sløyfer i terrenget fra den østre delen og ned mot havet. Ved denne gjennomgangen ble det avdekket 3 kulturminner; ID (heller med funn av flint og keramikk), - 7 -

9 ID (steinkrets tradisjonslokalitet) og ID (steinkrets tradisjonslokalitet.) Det ble videre prøvestukket på høydedraget nordøst i planområdet, da dette ved et tiltenkt havnivå på meter lager en fin østvendt bukt (figur 4). I alt ble 34 prøvestikk lagt ut, hvor 2 prøvestikk var positive ved helleren (ID127641) (kart 3). Kart 3. viser planområdet med utlagt prøvestikk. Figur 3: Viser strandforsyningskurven for området rundt Kragerø (Kjellstad 1980)

10 Figur 4: Viser planområdet i 3D modell, med et havnivå på 10 meter over dagens nivå (mot nord). Figur 5: Viser planområdet i 3D modell, med et havnivå på 10 meter over dagens nivå (mot sør)

11 Resultater fra undersøkelsen AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ID HELLER MED FLINTFUNN, FUNN AV KERAMIKK OG KULTURLAG. Sentralt i utkanten sør i planområdet ble det funnet en heller. Denne er lokalisert omtrentlig 12 meter over dagens havnivå og selve helleren har en utstrekning på omtrentlig 6-8m 2. På det høyeste er den 1.70 meter høy og strekker seg meter inn under berget. På framsiden er det en naturlig leppe som danner en slak flate ned mot en brattere dalgang. Helleren er sørvendt, og leppa i forkant strekker seg langs bergryggen mot hellerens østre side. Mot østsiden er helleren lavere ca en drøy meter i høyde og 1 meter inn til bergkanten. Leppa rundt, gjør det mulig å ta seg relativt lett opp på bergets høyeste punkt og mot nordsiden. I dalgangen vest for helleren der det i dag går en traktorvei kunne en eldre musling banke følges gjennom hele dette daldraget (bilde 9). Denne er lokalisert på omtrentlig 7 meters høyde over dagens havnivå. En nøyaktig høydemåling lot seg her ikke gjøre. Prøvestikk og hellerens flate inkludert leppa i forkant ble målt inn på C-pos med RTKfix. Kart 4 viser helleren og omkringliggende topografi. Figurene 4 og 5 viser helleren og miljøet rundt med et havnivå på 10 meter over dagens noe som vil ifølge strandforskyvningsmodellene tilsvarer siste 1000 år f.kr, eller siste fase av bronsealder mot eldre jernalder. Kart 4. Viser registrert heller med prøvestikk og omkringliggende topografi. I helleren ble det gjort flintfunn i dagen. To av disse kan betraktes som avslag, mens de to største blir her tolket som å være rester av ildflint (bilde 5). Ildflint er kjent å ha vært tatt i bruk fra steinbrukende perioder til gjennom bronsealder. I Jernalder skjer et skifte hvor dette blir byttet ut med ildstål og

12 kvarts. I siste del av jernalder byttes det igjen slik at man får kombinasjonen ildstål og flint. Med andre ord kan tegn etter ildflint skrive seg til 3 ulike hovedperioder. Det er dermed ikke mulig å si konkret fra hvilken periode denne stammer fra bare en relativt datering. Eldre enn 1537 e Kr. og yngre enn 2000 f. Kr da helleren var under vann. Bilde 3. Viser løsfinn av flint (ildflint). Bilde 4. viser løsfunn av flint (ldflint2). Bilde 5. Viser funn som ble gjort i og rundt helleren. Fra venstre; ildflint (løsfunn), ildflint (løsfunn), brent flint (2 biter i prøvestikk i helleren), keramikk (fra prøvestikk i helleren), brente bein (2 biter fra prøvestikk utenfor helleren), avslag i flint (løsfunn) og et lyst avslag i flint (løsfunn). Keramikkbiten som ble funnet måler drøyt 2 x 2 cm og 0.5 cm tykk. Den er mørk og magringen av den er synlig i bruddflatene. Den har ingen spor etter dekor eller andre typologiske tegn. Konsistens og

13 utseende minner den veldig om den typen av keramikk som er blitt funnet fra folkevandringstiden og utover i jernalderen det vil si i tidsrommet mellom 400 e Kr til 800 e kr. Dette kan stemme med ildflintbitene også, da det i yngre jernalder var et skifte der ildstål ble benyttet mot flint. Strandforskyvningskurvene tilsier også at helleren var over vann under denne perioden. Rundt 500 e.kr ville helleren hatt en klaring på 4 meter ned til havet (figur 3). Bilde 6. Viser oppryddet heller med positivte prøvestikk. Bilde 7. Viser helleren i naturlig tilstand som lagringsplass. Ved prøvestikking i og rundt helleren ble det avdekket 2 positive prøvestikk (kartt 4). Begge disse prøvestikkene indikerte et kulturlag på omtrentlig 15cm i tykkelse inni og 1.5meter i forkant av helleren. Prøvestikket inni helleren gikk helt ned på berget. Prøvestikket i forkant ble stoppet på stein. Kulturlaget ble påtruffet 5-7cm under torva. Dette laget var veldig fett og inneholdt mye fint kullstøv. To prøver ble tatt for å kunne få dette datert. Prøvene ble tatt ut i kontekst med funn gjort i laget. Fra prøvestikket utenfor ble prøven tatt ut fra samme nivå som det ble funnet brente bein. Fra prøvestikket inni helleren ble prøven tatt fra samme nivå som keramikken ble funnet. Begge prøvene ble tatt ut mellom 15 og 18cm under torva. Bilde 8. Illustrerer kulturlag fra ps5 (inni heller). Bilde 9. Muslingbanken i dalgangen vest for heller

14 Prøvene ble tatt ut da det visere seg vanskelig å få en presis nok datering ut i fra typologiske kriterier fra funn som ble gjort i og rundt helleren. Helleren er i dag skjemmet da den fungerer som en lagringsplass for oljefat, surfebrett og krabbeteiner. Denne lagringen av utstyr illustrer noe av poenget med hellere som naturlige overheng i fjellet som gir ly for vær og vind. De fleste av hellere dannes av at mykere bergarter er blitt vasket vekk av havets dønninger for lenge siden, og finnes oftest i tilknytting til sjø. Hellere til fjells og i innlandet er også kjent fra flere steder i Norge, men da dannet av andre formasjonsprosesser. Hellere har vært benyttet fra steinbrukende tid og oppgjennom årtusener til moderne tidsregning, og kan være i bruk den dag i dag. Hva disse har blitt brukt som har endret seg gjennom tiden fra enkle boplasser som gir le fra vær og vind til lagringsplasser for utstyr som skal brukes i utmarka. KULTURMINNER MED UAVKLART VERNESTATUS ID 12764O OG ID STEINKRETSER, TRADISJONSLOKALITETER UAVKLART. Under overflateregistrering av området ble det påtruffet 2 steinkretser som er lokalisert på hver sitt høydedrag sørøst i planområdet. Begge disse kretsene er omtrent like i form og størrelse. En noe sirkulær form på selve konsturksjonen som består av flere oppbydde varder/røyser. Funksjonen til disse er pr dags dato ukjent. Det kan kan dreie seg om varder som er lagt ned ved utsiktpunkt og ha en nyere datering eller det kan dreie seg om en eldre form for grensemarkering. Dette er i allfall en tradisjonslokalitet selv om alderen foreløpig er uviss. Dette da nedleggingen av røysene/vardene på begge disse stedene har foregått over tid. Lokalitet er til dels overgrodd av mose og undervegetasjon. Vardene/steinkretsen er så vidt synlig på høydedraget. Denne består av 12 små steinrøyser/varder som er lokalisert på et høydedrag mot et flåg i sørøst. vardene har en sirkulær plassering i forhold til hverandre og er overgrodd av mose. Oppbygd av jevnstore stein som må være fraktet opp dit da det er lite stein og mye berg i området rundt. 0,7 meter i diameter og 0.4 meter i høyde på vardene. Ligger spredt med en meters mellomrom. Bilde 10. Lokalitet Bilde 11. Lokalitet Lokalitet ligger rett på berget (Bilde 11). Vardene/steinkretsen er synlig på høydedraget. Denne består av 16 små steinrøyser/varder som er lokalisert på et høydedrag mot et flåg i sørøst. 3 varder ligger her utenfor den sirkulære formen, og det er et form for steinutkast mot nord og i sør. vardene har en sirkulær plassering i forhold til hverandre. Oppbygd av jevnstore stein som må være fraktet opp dit da det er lite stein og mye berg i området rundt. 0,7 meter i diameter og 0.4 meter i høyde på vardene. Ligger spredt med en meters mellomrom

15 Begge disse lokalitetene vil ha en uavklart vernestatus til man får klarhet i funksjon og eventuelt alder på disse. Lokalitet kommer i direkte konflikt med et av byggeområdene i reguleringsplanen, og bør bli tatt hensyn til her. Konklusjon Reguleringsområdet ble jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978, grundig befart. Det ble under registreringen gjort funn av ett automatisk fredet kulturminne. Heller med ID er lokalisert på en sørlig bergrygg sør i planen og er automatisk fredet med lov. Denne bør merkes av på reguleringsplankart, samt bli tatt hensyn til under det videre arbeidet. Lokalitetene med ID og ID har fått en uavklart vernestatus, da det ikke i skrivende stund er mulig å si noe om alder eller funksjon til disse. Selv om denne vernestatusen er uavklart kan denne endre seg når funksjonen til disse blir kartlagt. Begge disse lokalitetene bør merkes av på reguleringsplankartet og bli tatt hensyn til under det videre arbeidet. Lokalitet ID ser ut til å komme i direkte konflikt med et av byggeområdene i planen. SKIEN LITTERATUR Bjørn Christian Edvardsen / Sigrid Mannsåker Gundersen Feltleder / Saksbehandler Henningsmoen, K. E En karbon-datert strandforskyvningskurve fra søndre Vestfold. I: Fortiden i søkelyset. 14C datering gjennom 25 år. Red. R. Nydal, S. Westin, H. Ulf og S. Gulliksen, s Laboratoriet for Radiologisk Datering. Trondheim. Iversen, Frode Veien gjennom Vestfold E18. Arkeologiske registreringer 2005/2006 delrapporter. Sky-Nøklegård og Nøklegård-Langangen. Vestfold Fylkeskommune Jakobsen, Harald og Follum, Jørn Kulturminner i Norge spor etter mennesker i år. Tun forlag as Oslo Kjennstad, Kjell NUMERISKE MODELLER FOR BESKRIVELSE AV HAVNIVÅENDRINGER OG ISAVSMELTING TESTET PÅ DATA FRÅ OSLOFJORDSOMRÅDET. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1042, Blindern, Oslo. Østmo, Einar Norsk arkeologisk leksikon. Red. Einar Østmo & Lotte Hedanger. Pax forlag, Olso. VEDLEGG Kullprøvelister Funn Registreringsskjema fra Askeladden

16 Vedlegg 1 - kullprøveliste Kullprøvenummer Askeladden- Sendes til Struktur- Beskrivelse/kontekst ID datering nummer Ja Kulturlag Kullprøve tatt fra prøvestikk i front av heller. 18 cm ned funn av brente bein ja Heller/kult urlag Kullprøve tatt fra positivt prøvestikk (ps 5) inni heller cm ned Vedlegg 2 Funnliste Funn nr Askeladden- Kontekst Beskrivelse/kontekst ID Løsfunn III Flintavslag i heller Prøvestikk 5 (inni heller) Keramikk, funnet i prøvestikk cm ned, kulturlag, prøve tatt ut (KP2) Brente bein (utenfor heller) Brente bein (2 stk). funnet i prøvestikk 4. utenfor heller cm dypt. Prøve tatt ut (KP1) Løsfunn IV Lite lust flintavslag. Funnet øst i heller. Lavt under taket Prøvestikk 5 (inni heller) Flint (brent?). funnet i prøvestikk 5 inni heller. Max 10cm dybde Løsfunn I Stor bit flint trolig ildflint. Funnet i dagen inni heller. Passer sammen med løsfunn II Løsfunn II Stor bit flint trolig Ildflint. Funnet i dagen inni heller. Passer sammen med løsfunn I

17 Vedlegg 3 Askeladden registreringsskjema Oversikt lokaliteter Tradisjonslokalitet UAV Bosetning-aktivitetsområde AUT Tradisjonslokalitet UAV Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Tradisjonslokalitet - 0 Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Tradisjonslokalitet Stedfesting Fylke: Kommune: Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Telemark Kragerø Ødegarden Kulturhistorisk museum, Oslo Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Digitalisert av: Bjørn Christian Edvardsen Målemetode: 91 GPS Kodemåling, relative målinger Nøyaktighet (cm): 200 Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Telemark fylkeskommune Utført av: Registreringstype: Bjørn Christian Edvardsen Reguleringsplan Instans: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: 12 små steinrøyser, lokalisert innenfor 4x5 meter. ligger paa et høydedrag mot et flåg I sør - hellning mot nord og øst. minner om smaa varder, oval sirkulær plassering. jevn srore med

18 0.70m dm+ 0.4 m h. 1,5m avstnd Merknad: :til dels overgrodd Tilhørende enkeltminner 1 Steinkrets UAV Vernestatus for lokalitet Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Steinkrets - 0 Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Steinkrets Opprinnelig funksjon: Hendelse, tro, tradisjon Hovedgruppe: Religion/tradisjon/hendelse Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Telemark Kragerø Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Digitalisert av: Bjørn Christian Edvardsen Målemetode: 91 GPS Kodemåling, relative målinger Nøyaktighet (cm): 200 Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Andre Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse:

19 12 små steinrøyser, lokalisert innenfor 4x5 meter. ligger paa et høydedrag mot et flåg I sør - hellning mot nord og øst. minner om smaa varder, oval sirkulær plassering. jevn srore med 0.70m dm+ 0.4 m h. 1,5m avstnd Merknad: :til dels overgrodd Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Bosetning-aktivitetsområde - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Bosetningaktivitetsområde Stedfesting Fylke: Kommune: Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Telemark Kragerø Ødegaarden Kulturhistorisk museum, Oslo Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Målemetode: 91 GPS Kodemåling, relative målinger Nøyaktighet (cm): 100 Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Telemark fylkeskommune Utført av: Registreringstype: Bjørn Christian Edvardsen Reguleringsplan Instans:

20 Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Sørvendt heller moh. overheng 2 m. 7 meter lang.blir smalere mot øst. fin flate I front 5x5 meter-bratt ned til dalgang. funn av flint I dagen 4 biter, keramikk inni heller 20 cm, flint I heller 5 cm. 20 cm kulturlag I og første 2 meter utenf. Merknad: :Kulturlag utenfir. prøver tatt ut. 2 stk. en I og 1 uten for. Tilhørende enkeltminner 1 Heller AUT Tilstand registrert den Tilstand: Skjemmet Registrert dato: Årsak: Jordbruk Registrert av: Arealbruk: Skog Utførende instans: Oppdragsgiver: Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Heller - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Heller Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning Hovedgruppe: Ikke næringstilknyttet/privat Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Telemark Kragerø

21 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Målemetode: 91 GPS Kodemåling, relative målinger Nøyaktighet (cm): 100 Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Typologisk Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Sørvendt heller moh. overheng 2 m. 7 meter lang.blir smalere mot øst. fin flate I front 5x5 meter-bratt ned til dalgang. funn av flint I dagen 4 biter, keramikk inni heller 20 cm, flint I heller 5 cm. 20 cm kulturlag I og første 2 meter utenf. Merknad: :Kulturlag utenfir. prøver tatt ut. 2 stk. en I og 1 uten for. Tilstand registrert den Tilstand: Skjemmet Registrert dato: Årsak: Jordbruk Registrert av: Arealbruk: Skog Utførende instans: Oppdragsgiver: Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Tradisjonslokalitet - 0 Klassifisering

22 Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Tradisjonslokalitet Stedfesting Fylke: Kommune: Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Telemark Kragerø Ødegarden Kulturhistorisk museum, Oslo Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Digitalisert av: Bjørn Christian Edvardsen Målemetode: 91 GPS Kodemåling, relative målinger Nøyaktighet (cm): 200 Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Telemark fylkeskommune Utført av: Registreringstype: Bjørn Christian Edvardsen Reguleringsplan Instans: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Steinlegging av 13 mindre røyser I en sirkulœr form. konstruksjonen bestaar totalt av 16 mindre røjyser, hvor 3 ligger utenfor sirkelen og en sentralt I. ser ut som noe utast av stein mot vest og nord. Merknad: :Lite med stein I terrenget rundt. javnstor stein I konstruksjonen Tilhørende enkeltminner 1 Steinkrets UAV Vernestatus for lokalitet Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf:

23 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Steinkrets - 0 Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Steinkrets Opprinnelig funksjon: Hendelse, tro, tradisjon Hovedgruppe: Religion/tradisjon/hendelse Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Telemark Kragerø Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Digitalisert av: Bjørn Christian Edvardsen Målemetode: 91 GPS Kodemåling, relative målinger Nøyaktighet (cm): 200 Datering Datering: Førreformatorisk tid Metode: Andre Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Steinlegging av 13 mindre røyser I en sirkulœr form. konstruksjonen bestaar totalt av 16 mindre røjyser, hvor 3 ligger utenfor sirkelen og en sentralt I. ser ut som noe utast av stein mot vest og nord. Merknad: :Lite med stein I terrenget rundt. javnstor stein I konstruksjonen Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Uavklart Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf:

24 - 23 -