Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid) Sem, 13. juni 2019

Transkript

1 Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid) Sem, 13. juni 2019

2 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Lovens struktur og arbeidsformen loven angir 3. Statens understøttelse av kommunalt folkehelsearbeid og status for folkehelsearbeidet i kommunene 4. Ny folkehelsemelding: «Gode liv i eit trygt samfunn» 2

3 Hva skal dere få ut av dette? 1. Bedre kunnskap om folkehelseloven og arbeidsformen loven angir 2. Inspirasjon til å reflektere rundt eget bidrag i folkehelsearbeidet 3. Økt kjennskap til nasjonal politikk på folkehelseområdet 3

4 1. Bakgrunn for folkehelseloven 4

5 Utvikling av folkehelsepolitikken Nasjonale mål for folkehelsearbeidet: 1. Flere leveår 2. Bedre leveår 3. Jevnere kår

6 Bakgrunn for folkehelseloven Mulighetsvindu: Samhandlingsreformen. Pekte på behovet for økt forebyggende innsats for en bærekraftig fremtid Svakheter ved kommunehelsetjenesteloven Økt oppmerksomhet mot nye folkehelseutfordringer Nye arbeidsformer og perspektiver på folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner Lov om folkehelsearbeid for fylkeskommuner fra

7 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker helse og livskvalitet i befolkningen Folkehelseloven Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Tjenesteperspektivet Helsetjenesten: Økt innsats på forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende tjenester Behandling 7

8 Svakheter ved tidligere regelverk Ansvaret for folkehelsearbeidet var plassert i helsetjenesten, mens virkemidlene ligger i mange ulike sektorer Loven tilrettela ikke for politisk forankring av folkehelsearbeidet Svak forpliktelse for statlige helsemyndigheter Kommuneperspektivet for svakt 8

9 Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. Dette utfordrer alle samfunnssektorer samtidig som det utfordrer helsesektorens evne til å samarbeide. (Fra forslag til lov om folkehelsearbeid: Prop. 90 L, ) 9

10 Lovverket før og etter Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven 10

11 2. Lovens struktur og arbeidsformen loven angir 11

12 Folkehelselovens struktur Kap. 1: Innledende bestemmelser Kap. 2: Kommunens ansvar Kap. 3: Miljørettet helsevern Kap. 4: Fylkeskommunens ansvar Kap. 5: Statlige myndigheters ansvar Kap. 6: Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. 12

13 Formålet med folkehelseloven 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 13

14 Definisjoner 3 folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen 14

15 Loven bygger på 5 grunnleggende prinsipper 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning 15

16 Ansvar etter loven Kommunene Fylkeskommunene Statlige myndigheters ansvar Fylkesmannen Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Helsetilsynet 16

17 Samfunnsmedisinsk kompetanse, 27 Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. 17

18 Ambisjon: Kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for kommunal planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen ( 6 annet ledd) Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer ( 7) 18

19 Det systematiske folkehelsearbeidet, illustrert «Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven». Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid. 19

20 Oversikt over folkehelsen «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne». Folkehelseloven 5 Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid Kunnskapsgrunnlag for lokal samfunnsutvikling 20

21 Bestemmelsen er ikke ny Kommunehelsetjenesteloven av 1982, 1-4: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 21

22 Hva skal kommunen ha oversikt over? Områder for oversikt, jf. forskrift 3 a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand Kilder til informasjon (Fhl 5): a) Opplysninger fra staten b) Kunnskap fra tjenestene c) Kunnskap om kommunesamfunnet Informasjon om ulike områder, men konklusjoner på tvers Tverrsektorielt arbeid 22

23 Forankring av helsehensyn i kommunal planlegging Et helhetlig kommuneperspektiv på folkehelsearbeidet vil innebære at folkehelseloven i større grad tilpasses kommuneloven og plan- og bygningsloven. Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid Med økt oppmerksomhet rettet mot faktorer som påvirker helsen, blant annet bakenforliggende faktorer som utdanning, arbeid, bolig og oppvekstmiljø, peker nytt lovverk mot et bredere samfunnsrettet folkehelsearbeid. Med det brede samfunnsperspektivet på folkehelse blir plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging sentrale verktøy. Plannytt Nr. 2/2012. Utgitt av Miljøverndepartementet 23

24 Plan- og bygningsloven - formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven ( ) a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 24

25 Kobling: Folkehelseloven plan- og bygningsloven kommuneloven Kilde: kommunetorget.no Mål: Synliggjøre og forankre betydningen av helsehensyn i kommunens beslutningsprosesser. 25

26 «Arbeidsdelingen» til kommunale planer Kommuneplan Kommunedelplan Fag og temaplan Handlingsdel med økonomiplan Skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Samfunnsdel: Skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Arealdel: Skal gjelde for hele kommunen og vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. «Eventuell utdyping av kommuneplanen» Samfunnstema Arealdel for en del av kommunen «Konkretisering» Hovedmål og delmål for område/ tema Forslag til tiltak «Prioritering og tildeling av ressurser» Oppfølging av satsingsområder i samfunnsdelen -Sortering og prioritering av tiltak fra øvrige planer -Fordeling av driftsbudsjett 26

27 Planstrategi - 6 (1) Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Hvert 4 år: Vurdere kommunens planbehov Formålet med planstrategien: Klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen (Veileder til kommunal planstrategi) Utgangspunkt for vurderingen er utfordringer og muligheter som kommunesamfunnet står ovenfor Kommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for vurderingen Folkehelse inngår også i nasjonale forventninger til regional- og lokal planlegging Mål i plan 27

28 Mål og planlegging - 6 (2) Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Skal være et svar på folkehelseutfordringene jf. 5 Forankres i planer etter plan- og bygningsloven Årlig behandling i kommunestyret kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen Mål i plan 28

29 Tiltak - 7 Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Prinsipper for tiltaksutvikling (for å utjevne sosiale helseforskjeller): 1. Vi trenger brede, befolkningsrettede strategier tiltak som når alle - i tillegg til tiltak spesifikt rettet mot høyrisikogrupper. Høyrisikostrategier alene vil ikke være tilstrekkelig (jf. forebyggingsparadokset). 2. Tiltak må rettes mot alle ledd i årsakskjeden som fører til sosial ulikhet i helse. Ikke minst er det viktig med innsats mot de grunnleggende, sosiale årsakene til helseforskjeller, de såkalte sosiale helsedeterminantene. (Dahl et. al ) Evalu ering Tiltak Mål i plan Oversi kt Plan strateg i 29

30 30

31 Forbedringsarbeid Evaluering Oversikt Tiltak Plan strategi 1) Vurdere om kommunens folkehelsearbeid utvikles i riktig retning Mål i plan 2) Vurdere hvilke forbedringsområder kommunen har i sitt systematiske folkehelsearbeid 31

32 Hvordan «vurdere om kommunens folkehelsearbeid utvikles i riktig retning»? - Ha kunnskap om befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorer som påvirker ( 5) - Ha fastsatt folkehelsemål ( 6) - Fått folkehelseutfordringer og mål inn i kommunens planer ( 6) - Iverksatt og evaluert folkehelsetiltak ( 7) 32

33 Hva inngår i å «vurdere hvilke forbedringsområder kommunen har i sitt systematiske folkehelsearbeid» Vurdere om kommunen har gode rutiner (forankring av ansvar og oppgaver) Vurdere om kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre et systematisk folkehelsearbeid (elementene i styringssirkelen) 33

34 Eksempel: Asker kommune 34

35 Tilsyn Statenes helsetilsyn har overordnet tilsynsansvar Skal prioriteres på linje med andre tilsynsområder Utgangspunktet for prioritering er best mulig helse i befolkningen over tid Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens folkehelsearbeid ( 31) Helsetilsynet har utarbeidet «Ramme- og policydokument for tilsyn med folkehelseloven» (Internserien 3/2018) 2019 Det ble gjennomført landsomfattende tilsyn i 2014/2015 og 35

36 3. Statens understøttelse av kommunalt folkehelsearbeid og status for folkehelsearbeidet i kommunene 36

37 Den norske folkehelsemodellen Alle skal ha mulighet til å oppnå god helse og livskvalitet Folkehelsetiltak skal gi størst mulig effekt blant heile befolkninga, og treffe de mest utsette Folkehelseloven En systematisk arbeidsform i en fireårssyklus Kommunene har et viktig ansvar arbeidet har hatt en positiv utvikling Staten skal støtte arbeidet, gi råd og bidra med kunnskap

38 Statens understøttelse nasjonalt nivå Følge med-oppgaver Kunnskapsutvikling Kompetanse- og kapasitetsbygging Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Veivisere i lokale folkehelsetiltak Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 38 Helsedirektoratet.no Ungsinn.no Kommunetorget.no Tone P. Torgersen folkehelsekonferansen okt. 2012

39 Hva er kilder til kunnskap om status for kommuners folkehelsearbeid? Landsomfattende tilsyn 2014/2015 og 19 Riksrevisjonens undersøkelse NIBRs kartlegginger 2011, 2014 og 2017 Folkehelsepolitisk rapport 2015 og 2017 KOSTRA Fylkesmannens følge med-rolle Andre kartlegginger/studier Helsedirektoratet 2014 Helsedirektoratet

40 Status og utfordringer Status: Flere har oversikt over folkehelseutfordringene Flere har planforankret folkehelse Flere kommuner har folkehelsekoordinator Stor utvikling ulik takt Utfordringer (sett fra kommunen): Oversiktsarbeidet; hvordan komme fra data til kunnskap? Hvordan utnytte planvirkemidler for å fremme folkehelse og redusere sosiale helseforskjeller? Hvordan utvikle/velge, implementere og evaluere tiltak? Hva er effektive tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller? Hva er gode måter å forankre folkehelsearbeidet og få til tverrsektorielt samarbeid? 40

41 Revisjon av offentlig folkehelsearbeid Anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet: Legge til rette for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak, både gjennom forskning og ved formidling av erfaringsbasert kunnskap i kommunene. Tettere oppfølging og tiltak som understøtter det lokale og regionale folkehelsearbeidet, særlig overfor kommuner som er kommet kort i det systematiske arbeidet. Styrke arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer, blant annet gjennom å synliggjøre helsekonsekvenser og legge til rette for at sektormyndigheter utenfor helse i større grad deltar i folkehelsearbeidet. Riksrevisjonen 3:11 ( ) 41

42 Forslag til videre innsats for å styrke kommuners folkehelsearbeid Videreutvikle styringsdata til kommunene, herunder samordne nasjonale datakilder Tilrettelegge for bedre sammenheng mellom kommunalt planarbeid og folkehelsearbeid, herunder utnytte planvirkemidler for å fremme folkehelse og redusere sosial ulikhet i helse Mobilisere nøkkelaktører i kommunene for bredere forankring av og økt kapasitet i folkehelsearbeidet Vurdere justeringer av folkehelseloven og veiledning til denne Øke kunnskapen om styringsformer i kommunene relatert til arbeidet med å fremme befolkningens helse 42

43 4. Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldinga: Gode liv i et trygt samfunn

44 Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen 2019 Gode liv i eit trygt samfunn (Meld. St. 19 ( ))

45 Mål for folkehelsepolitikken Noreg skal være blant dei tre landa i verda som har høgast levealder Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel og mindre sosiale helseforskjellar Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga Redusere talet på personar som døyr for tidleg av ikke-smittsame sjukdommar (WHO) med 30 % innan 2030 FNs 17 globale mål for berekraftig utvikling "leaving no one behind"

46 Meldingens innhold Tre satsingsområder Del I: Forsterka innsats 1 Tidleg innsats for barn og unge 2 Strategi for å førebygge einsemd 3 Mindre sosial ulikskap i helse Del II: Innsats for eit trygt samfunn og gode levevaner Del III: Eit effektivt folkehelsearbeid

47 Kapittel 2 Tidleg innsats for barn og unge (I) Tidleg innsats for barn og unge er ein av dei viktigaste oppgavene i samfunnet og kan førebyggje behovet for meir inngripande tiltak seinere i livet Meldinga løfter fram betydninga av o Trygge og kompetente foreldre o God svangerskapsomsorg og lett tilgjengeleg helsestasjons- og skulehelseteneste o God kvalitet i barnehage, skule og SFO/AKS o Trygge nærmiljø med inkluderande fritids- og kulturtilbud og medvirkning av barn og unge o Apparat som fanger opp barn og familier som treng ekstra støtte

48 Tidleg innsats for barn og unge (II) Regjeringa vil: styrkje tilbodet om rettleiing til foreldre gjennom oppfølging av Regjeringens strategi for foreldrestøtte ( ) styrkje tidleg innsats for og kompetanse om minoritetsspråklege barn og unge i heile utdanningsløpet leggje fram ein samarbeidsstrategi som skal fremje deltaking og styrkje moglegheitene for barn i låginntektsfamiliar leggje fram ei melding om tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skule leggje fram ei barne- og ungdomskulturmelding vidareutvikle ung.no for at nettressursen skal bli meir brukartilpassa fremje gode helse- og velferdstilbod til studentar

49 Tidleg innsats for barn og unge (III) Regjeringa vil vurdere oppfølginga av forskingsprosjektet med utprøving av meir tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skulen gjennom skuleprosjektet til Norsk friluftsliv vidareutvikle eit utval eksisterande satsingar innanfor friluftsliv retta mot barn og unge i barnehage, SFO og skule gi Friluftsrådenes Landsforbund økonomisk støtte til å utvikle og drive eit prosjekt som skal kartleggje og systematisk vidareutvikle vellykka aktivitetstiltak innanfor friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid

50 Tidleg innsats for barn og unge (IV) Regjeringa vil samle og identifisere gode idear og konkrete løysingar for frukostordningar i ungdomsskulen og spreie desse på ein eigna måte gjere den nasjonale faglege retningslinja for mat og måltid i skule og SFO betre kjend og bidra til å utvikle og spreie kurs- og kompetanseopplegg for SFO-tilsette

51 Kapittel 3 Saman mot einsemd strategi for å førebyggje einsemd (I) Einsemd og mangel på sosial støtte har vist seg å vere ein risikofaktor for auka vanhelse og dødstal Einsemd er knytt til ulike livssituasjonar og livsendringar Unge og eldre rapporterar om mest einsemd kvinner rapporterer om meir einsemd enn menn Tre av ti studentar seier dei er einsame Einsemd er vanlegare blant dei som har kortare utdanning, er arbeidsledig, er uføre eller har låg inntekt Einsemd kan for mange være vanskeleg å snakke åpent om

52 Strategi for å førebyggje einsemd (II) Tre hovedmål for strategien og satsingsområde: 1. Synleggjere einsemd som folkehelseutfordring og stimulere til auka sosial deltaking Samarbeid med frivillig sektor for å mobilisere mot einsemd Tiltak retta mot einsame unge og tiltak retta mot einsame eldre 2. Få meir kunnskap om einsemd og effektive tiltak Kunnskapsoppsummeringar og forsking om einsemd og effekt av tiltak 3. Arbeide systematisk for å førebyggje einsemd og auke den sosiale støtta Einsemd inn i folkehelselova Sikre at det blir lagt vekt på einsemd og sosial støtte i vurdering av nye tiltak i alle relevante sektorar

53 Kapittel 4 Mindre sosial ulikskap i helse (I) Forventa levealder er fem-seks år høgare blant dei med lang utdanning enn blant dei med kort utdanning Mellom ulike kommunar kan det være opptil 12 år forskjell i forventa levealder Dei sosiale helseforskjellane gjeld for nesten alle sjukdommar, skadar og plagar og for levevanar Dei med høg sosioøkonomisk status brukar helsetenestene meir, til tross for at dei er friskare, og dei har betre overlevelse Årsakene til sosiale helseforskjellar er samansette; levekår, livssituasjon, levevanar, sosial støtte og håndtering av stress

54 Mindre sosial ulikskap i helse (II) Regjeringa vil legge vekt på fordelingseffektar ved prioritering av folkehelsetiltak vurdere en ekstern gjennomgang av den nasjonale politikken for utjamning av sosiale helseforskjellar greie ut årsakene til sosial ulikskap i bruken av helsetenester og i behandlingsresultat vidareføre innsatsen mot barnefattigdom og arbeidet med områdesatsingar vidareføre arbeidet med å redusere fråfallet i vgs følge opp inkluderingsdugnaden og integreringsløftet for å få fleire utsatte grupper inn i arbeidslivet