Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010

Transkript

1 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010

2 Behandlet i KU / LMU Godkjent av Høgskolestyret (Sak 6/11). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Resultat- og relevanskvalitet Grunnlag Høsten 2009 ble nytt studieadministrativt system (FS) tatt i bruk. Ved første rapportering av studenttall fra FS, høsten 2009, ble det rapportert for høye studenttall. Dette gjelder opptak, registrerte studenter og registrerte heltidsekvivalenter. Dette gir også utslag der disse tall inngår som del av brøk i andre oversikter. I en del av figurene er derfor året 2010 sammenlignet med et gjennomsnitt av 2008, 2009 og Forside: Studentene (fra venstre side) Chantal Barlow, Maritha Lundberg, Bente Marie Hoseth og Lene Saue ved Handel, service og logistikk har all mulig grunn til å være stolte. Årets avgangsstudenter er de første som får anledning til å velge studentbedrift som alternativ til bacheloroppgave. I september startet planleggingsarbeidet med hybelkokeboka. Prosjektet har blitt godt mottatt, fått bred mediaomtale og blitt en suksess salgsmessig. Foto: Line Bjørkli.

3 Sammendrag Styringsparametre for studiekvalitet og læringsmiljø viser følgende utvikling Antall førstevalgssøkere per studieplass i 2010 er 1,2 en økning på 0,1 fra Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på et studieprogram i 2010 (510) er det laveste siden Ved helse- og sosialfag tas det opp 310 studenter. Ved økonomi- og samfunnsfag tas det opp 200 studenter, som er det laveste siden Ved begge instituttene er en stor andel av nedgangen i opptak til mindre kurs og etterutdanningstilbud. Antall registrerte (egenfinansierte) heltidsekvivalenter har vært fallende siden toppåret 2003 (1225). De siste tre årene ser det imidlertid ut som om nedgangen har flatet ut og antallet registrerte heltidsekvivalenter i 2010 (970) er det samme som i Ved helse- og sosialfag er antall heltidsekvivalenter i 2010 (660), nær det samme som i 2004 (669). Ved økonomi- og samfunnsfag er antall heltidsekvivalenter i 2010 (309), som er nedgang på 172 siden 2004 (481). Antall studenter per faglig tilsatt har siste fire år vært på linje med eller lavere enn statlige høgskoler. Helse- og sosialfag har 14,7 og økonomi- og samfunnsfag har 14,4 i Statlige høgskoler har 17,2 studenter per faglig tilsatt. Andelen førstestillinger i forhold til antall faglige tilsatte ved helse- og sosialfag øker med seks prosent, mens andelen ved økonomi- og samfunnsfag øker med en prosent. Høsten 2010 har Økonomi- og samfunnsfag ca 60 og Helse- og sosialfag ca 35 prosent førstekompetanse. Antall inn- og utreisende studenter har i perioden 2007 til 2010 gått tilbake. I 2010 er det 23 utreisende (alle HS) og 27 innreisende (10 HS og 17 ØS). Tilsvarende trend ser en for statlige høgskoler. Sensur innenfor sensurfrist viser nedgang de to siste årene. For 2010 ser en at mer enn 30 prosent av sensur ikke foreligger innenfor lovpålagt frist på tre uker. Studiepoengproduksjonen har vært preget av svingninger i perioden 2004 til 2009, men hovedtrenden har vært fallende. Fra 2009 til 2010 ser vi imidlertid en kraftig økning i samlet studiepoengproduksjon, som tilsvarer mer enn halve nedgangen i perioden 2004 til Studiepoeng per heltidsekvivalent ved helse- og sosialfag siste år er 57 poeng, som er ca 10 poeng mer enn statlige høgskoler. Komponenten studiepoeng har en prosentvekst på 17 siste år. Studiepoeng per heltidsekvivalent ved økonomi- og samfunnsfag siste år er 46 poeng, som er på samme nivå som statlige høgskoler. Komponenten studiepoeng har en prosentvekst på 10 siste år. Studiepoeng per heltidsekvivalent er preget av svingninger ved begge instituttene i årene 2004 til Trenden for statlige høgskoler er svakt nedadgående. Trenden for helse- og sosialfag er nedadgående mer enn statlige høgskoler men ligger gjennomsnittlig ca 5 poeng over statlige høgskoler. Trenden for økonomi- og samfunnsfag er stigende og de ligger gjennomsnittlig ca 8 poeng under statlige høgskoler. Antall uteksaminerte har vært fallende siden En utvikling tilsvarende den en ser for antall heltidsekvivalenter. Helse- og sosialfag har i perioden 2004 (223) til 2010 en fallende trend, men fra 2006 (125) til 2008 hatt en økning og fra 2008 til 2010 (131) en tilsvarende nedgang. Økonomi- og samfunnsfag har i perioden 2006 (91) til 2010 (28) en jevnt fallende trend. Måloppnåelse for de enkelte kvalitetsområdene Rekruttering og inntakskvalitet: Høgskolen rekrutterer 360 færre studenter i 2010 (870) sammenlignet med 2004 (510). Siste tre år ser en imidlertid tegn til at nedgangen er stoppet eller

4 flater ut. Opptakstrenden følger i stor grad trenden for statlige høgskoler. Helse- og sosialfag tar opp 150 færre studenter enn i Antall heltidsekvivalenter er imidlertid nær det samme som i 2004 (-9). Økonomi- og samfunnsfag tar opp 210 færre studenter og antall heltidsekvivalenter går ned med 170 når en sammenligner 2010 med Oppstartskvalitet: Oppstartstilbudet høsten 2010 omfattet både studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Noen av de planlagte aktivitetene hadde likevel få deltagere og fikk derfor ikke ønsket effekt. Program- og studiekvalitet: Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Indikatorene Studenter per faglig tilsatt og Andel førstestillinger gir indikasjon om fagmiljøets forutsetninger for å kunne tilby studier av høy faglig kvalitet med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om eksisterende evalueringsformer klarer å avdekke problemer knyttet til læringsprosess og læringsutbytte. Fysisk- og psykososialt læringsmiljø: En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å opprettholde tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. HiH vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Resultat- og relevanskvalitet: Tilfredsstillende studentgjennomstrømning og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter at både studentmåltallene opprettholdes og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer knyttet til rekruttering og i å redusere frafallet slik at antall ferdige kandidater og samlet studiepoengproduksjon øker. De største utfordringene for Høgskolen i Harstad er - å tilby en studieportefølje med ønsket og stabil rekruttering - å redusere frafallet - å skaffe og stabilisere kompetanse for realisering av masterstudier Overordnede prioriteringer Forannevnte utfordringer ønsker Høgskolen i Harstad å møte aktivt ved å: - Revidere fag- og studieplaner med fokus spesielt på faglig profil, læringsutbytte og vurderingsformer. - Revidere system for evaluering av studiekvalitet og læringsmiljø med fokus på evaluering av læringsprosess og læringsutbytte. - Vurdere nye /endrede arenaer for samarbeid mellom Høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter. Sammen med en rekke andre tiltak mener vi at dette vil bidra til - økt rekruttering - bedre gjennomstrømming - høyere studiepoengproduksjon

5 Rekruttering og inntakskvalitet Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings og inntakskvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Rekruttering Markedsplan for studentrekruttering Inntak Erfaringer og utvikling siste år Rekruttering blir gjennomført iht. Markedsplan for studentrekruttering. I planen er bachelorprogrammene på økonomi og samfunnsfag og vernepleie pekt ut som studier det bør satses særlig på i markedssammenheng. Dette med bakgrunn i lave søker og opptakstall de senere årene. Videre foreslås det at Lofoten, Vesterålen og Midt Troms gjøres til geografiske satsingsområder. Ambisjonen er å øke høgskolens naturlige nedslagsfelt. Førstevalgsøkere Endr. HS 1,09 1,16 0,07 ØS 1,05 0,99-0,06 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 1,9 Statlige høgskoler -4,2 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Antall søkere som har en utdanning ved HiH som førstevalg på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser med opptak gjennom Samordna opptak. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Antall søkere med en utdanning ved HiH som førstevalg var 416 til 378 plasser (1,1 førstevalgsøker per plass). Av disse fikk 282 førstevalgsøkere tilbud om en plass (0,75 førstevalgsøker per plass). 226 aksepterer tilbudet om plass (0,59 førstevalgsøker per plass). Hvor mange førstevalgssøkere som møter, registrerer seg som student, betaler semesteravgift og derved blir en del av opptaket har vi ikke oversikt over. Ved institutt for helse- og sosialfag øker antall førstevalgssøkere med 44 mens antall studieplasser som tilbys øker med 24. Av 284 førstevalgssøkere aksepterer 148 tilbudet om studieplass. Ved institutt for økonomi- og samfunnsfag øker antall førstevalgssøkere med 50 mens antall studieplasser som tilbys øker med 55. Av 132 førstevalgssøkere aksepterer 78 tilbudet om studieplass.

6 Opptak Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -11,2 Statlige høgskoler 5, Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert (egenfinansierte studenter). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Opptaket i 2010 (510) er det laveste siden 2003 (460) og har vært fallende siden toppåret 2004 (870). Denne trenden følger i stor grad trenden for statlige høgskoler, men mens disse har en stor økning fra 2009 til 2010 ser vi ikke det samme ved HiH. I årene 1976 til 1987 var antall barnefødsler markant lavere enn årene før og etter. Personer fra disse årskullene har nå blitt år og de vi i hovedsak rekrutterer fra. Se figur aldersfordeling der aldersgruppen år utgjør ca 53 %. Helse- og sosialfag Opptaket i 2010 (310)er det laveste siden 2003 og har vært fallende siden toppåret 2004 (460). Helse- og sosialfags (HS) andel av opptaket ved HiH har økt med 8 % sammenlignet med Bachelorprogrammene, sett under et, tar opp 40 flere i 2010 enn i 2008 som var bunnåret for disse. Barnevern og sykepleie rekrutterer jevnt og godt og ligger på samme nivå som i Vernepleie har hatt tilbakegang siden 2004, men fra 2008 til 2010 øker opptaket med 20. Opptak til etter og videreutdanning preges av store svingninger der hovedtrenden er nedadgående og opptak i 2010 er bare 50 studenter mot ca 100 i to foregående år og 140 i Opptak av heltidsstudiestudenter er redusert siden 2004, men øker siste fire år og andelen av HS opptak er 47 % (35 i 2004). Opptak til desentraliserte deltidsstudier ligger på samme nivå som i 2004 og andelen av HS opptak er 20 % (14 i 2004). Opptak til deltidsstudier har gått ned siden 2004, men har flatet ut siste tre år og andelen av HS opptak er 17 % (20 i 2004). Økonomi- og samfunnsfag Opptaket har vært fallende siden 2004 (410). Opptaket i 2010 (200) er det laveste siden 2007 (165). Økonomi- og samfunnsfags andel (ØS) av opptaket ved HiH har gått ned med 8 % sammenlignet med Master (inkl. videreutdanning i ledelse) rekrutterer jevnt og godt og ligger på samme nivå som i Bachelorprogrammene, sett under et, har falt betydelig siden Siste fire år viser imidlertid en utflating og økning. Dette gjelder, i større eller mindre grad, alle programmene. Den største endringen er ved andre studietilbud der det i 2010 tas opp 30 studenter (180 i 2004).

7 Opptak til bachelorprogrammene har falt, men andelen av ØS opptak øker til 62 % (43 i 2004). Andelen av ØS opptak til masterprogram (inkl. videreutdanning i ledelse) øker til 23 % (12 i 2004). Aldersfordeling studenter (%) Endr ,3 51,0 1, ,8 37,6-1,2 > 45 11,9 11,4-0,5 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % >55 Prosentvis aldersfordelingen for registrerte egenfinansierte studenter. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Universitet og statlige høgskoler lokalisert i universitetsbyene har en prosentandel studenter under 31 år som er større enn 70. Statlige høgskoler som ikke er lokalisert i universitetsbyene har generelt færre studenter yngre enn 31 år. En mulig tolkning av disse trendene er at yngre studenter tar sin utdanning der de finner riktig fagtilbud, og eller likesinnede, og at statlige høgskolene utenfor universitetsbyene i større grad ivaretar et behov hos voksne stedsbunnende studenter. Studiestartundersøkelse 2010 Oppstartsundersøkelsen gikk ut til 428 førsteårsstudenter og ble besvart av 204, noe som gir en svarprosent på 48 (40 % i forhold opptak). Søkerne har i mindre grad søkt / fått informasjon om Høgskolen i Harstad sammenlignet med fjorårets studenter. Fortsatt er det HiHs hjemmside og personlig kontakt som er de mest brukte kildene til informasjon. Bruken av studiebrosjyrer går betydelig ned, selv om dette anses som den viktigste kilden til informasjon. I forhold til benchmarkingen er det betydelig færre studenter som får informasjon om HiH via deltagelse på utdanningsmesser, lesing av studiebrosjyrer og lesing av Søkerhåndboka. Imidlertid er det vesentlig flere som får informasjon gjennom annonser. Mulig sammenheng er at mer enn 60 % oppgir at de var i jobb på spørsmål om hva de gjorde forrige år. At studiestedet ligger i nærheten av bostedet (kort vei hjem) anses som viktigere blant HiHstudentene enn blant benchmarkingen. Det er litt færre av HiH-studentene som har Høgskolen i Harstad som førstevalg sammenlignet med benchmarkingen og de søkte i større grad andre høgskoler sammenlignet med benchmarkingen

8 Registrerte studenter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -7 Statlige høgskoler Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Grå stolper: Registrerte heltidsekvivalenter. Antall registrerte heltidsekvivalenter har vært fallende siden toppåret 2003 (1225). De siste tre årene ser det imidlertid ut som om nedgangen har flatet ut og antallet registrerte heltidsekvivalenter i 2010 (970) er det samme som i Helse- og sosialfag Antall heltidsekvivalenter har vært relativt stabilt de siste årene og er omtrent det samme som i Helse- og sosialfags (HS) andel av heltidsekvivalenter ved HiH har økt med 10 % sammenlignet med Bachelorprogrammene, sett under et, har 15 flere heltidsekvivalenter i 2010 enn i Barnevern har 75 flere heltidsekvivalenter i 2010 enn i 2004 som i hovedsak er en oppgang fra 2008 til Sykepleie har hatt jevnt økende antall heltidsekvivalenter frem til Fra 2008 til 2010 faller antallet med ca 30 og antallet heltidsekvivalenter i 2010 er 5 lavere enn i Vernepleie har i overkant 50 færre heltidsekvivalenter i 2010 enn i Etter og videreutdanning har 25 færre heltidsekvivalenter i 2010 enn i Antall heltidsekvivalenter ved heltidsstudiene har en andel på 52 % som er uendret sammenlignet med Desentraliserte deltidsstudier har fått større betydning gjennom en andel som er økt til 28 % (15 i 2004). Andelen ved deltidsstudier har gått ned og er på 14 % (23 i 2004). Økonomi- og samfunnsfag Antall heltidsekvivalenter har vært fallende siden 2004 og ligger nær 170 under 2004 nivå. Fra 2007 ser vi imidlertid en utflating. Økonomi- og samfunnsfags (ØS) andel av heltidsekvivalenter ved HiH har gått ned med 10 % sammenlignet med Masterprogrammene (inkl. videreutdanning i ledelse) har 25 flere heltidsekvivalenter i 2010 enn i Bachelorprogrammene har i overkant 60 færre heltidsekvivalenter i 2010 sammenlignet med 2004 (ØKL -16, REV +33, HSL -5 og REI -74). Siste tre år øker antall heltidsekvivalenter ved REV og ØKLED. Den største endringen er ved andre studietilbud der det i 2010 er registrert 135 færre heltidsekvivalenter enn i 2004.

9 Antall heltidsekvivalenter ved masterprogrammene har en andel av ØS heltidsekvivalenter på 14 % (4 i 2004). Antall heltidsekvivalenter ved bachelorprogrammene har en andel av ØS heltidsekvivalenter på 76 % (62 i 2004). Utfordringer Opptaket i 2010 er det laveste siden Etter toppåret 2004 har opptaket vært preget av svingninger og generell nedgang. Utfordringen videre blir å øke opptakstallet. De fleste kommunene i regionen opplever imidlertid en negativ befolkningsvekst. Prognosene viser samme tendens. Kommuner med plusstall som for eksempel Harstad opplever kun en begrenset tilvekst. I landsdelen som helhet er det universitetsbyene Bodø og Tromsø som kan vise til jevnt stigende befolkningsvekst, med samme tendens i prognosene for kommende år. For Harstad som studiested representerer dette en stor utfordring. Rekrutteringsvirksomheten må intensiveres til områder som ligger geografisk fjernere fra Harstad, slik at tilfanget på potensielle studenter blir større. En av utfordringene man da støter på er at jo lenger unna Harstad man befinner seg, jo mindre kjent er høgskolen og Harstad som by. Fom 2011 opererer HiH med et studietilbud mindre, i og med at Reiseliv er gjort om fra å være et selvstendig bachelorstudium til å tilbys som et tredjeårs fordypningstilbud på bachelor i Økonomi og ledelse. Hvordan dette vil slå ut i rekrutteringen, er uvisst. Planlagte tiltak kommende år Framheve bachelorprogrammene Økonomi og ledelse, Revisjon, Handel service og logistikk, Vernepleie (heltid), Barnevern og masterprogrammene i markedssammenheng. Arbeide systematisk for å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt i rekrutteringsarbeidet, utover de geografiske hovedsatsingsområdene Lofoten, Vesterålen, Sør- og Midt Troms.

10 Oppstartskvalitet Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull Gjennomførte aktiviteter Oppstartsaktiviteter planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom HiH og SiHa. Uke HiH SiHa 33 Kullregistrering og fadderrunde. Fadderaktiviteter Undervisning og eller informasjon om studiet Seminar om studiemestring for 1. års kull 34 Kurs i styrearbeid (åpent) Innføring for studenter i styreverv Fadderaktiviteter Bli kjent fest for studenter og ansatte 37 Studieseksjon informerer (1. års kull) som følges opp i uke Kurs for tillitsvalgte studenter (parlam.) 42 Eksamensmestring (1. års kull) (SiHa) IKT-tjenesten og biblioteket har laget en undervisningspakke for nye studenter, kalt "Digitale kompetanse". I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av e-læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS Ask. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. Studieseksjonen har gjennomført felles opplæring med hvert av instituttene der studieadministrasjon, lover, regler og studentweb er presentert. Dette er fulgt opp med informasjon i klasser ved behov eller etter ønske fra faglærer eller studenter. I tillegg nevnes at følgende tiltak var gjennomført: - HiH-studenten, inkludert interne forskrifter, i oppdatert versjon i papir og elektronisk format. - Enkel brukerveiledninger for Fronter. - Informasjon om Hvem svarer på hva publisert på web. - Fellesaktiviteter og klassevise aktiviteter av faglig og sosial karakter var timeplanfestet. Erfaringer og utvikling siste år Studiestartundersøkelse 2010 Oppstartsundersøkelsen gikk ut til 428 førsteårsstudenter og ble besvart av 204, noe som gir en svarprosent på 48 (40 % i forhold opptak).

11 Årets studenter er svært godt fornøyd med responsen de får fra HiH, selv om årets score er litt lavere enn i fjor er det høyere sammenlignet med benchmarkingen. HiH-studentene er gjennomgående mer tilfredse med både mottak og informasjon sammenlignet med benchmarkingen. Årets studenter har vært flinkere til å delta på ulike tiltak og arrangementer sammenlignet med i fjor, foruten orienteringsmøte på fagnivå / klassenivå som går litt ned. Likevel så deltar HiH-studentene i langt mindre grad på de ulike arrangementene sammenlignet med benchmarkingen. Studentene er godt fornøyd med de ulike arrangementene / tiltakene de deltok på. Helse- og sosialfag Oppstartspakken jfr. kvalitetshåndboken ble gjennomført på en god måte, men ble, pga sykdom, ikke gjennomført som planlagt ved et av kullene. Aktivitetsturer gjennomført med stor suksess. Noen studenter har vanskeligheter med å gjøre seg kjent med plandokumenter på nettet. Et deltidskull startet en uke etter offisiell åpning noe som er evaluert til å være bra da det minsket etternølere Økonomi- og samfunnsfag Oppstarten i høst var god. Introduksjonsdagene (3 dager) ble gjennomført med forbedringer fra forrige år. Studentene melder tilbake at de oppfatter introduksjonsprogrammet som meget bra. De melder også tilbake at de oppfatter programmet som relevant i forhold til det studiet de har begynt på. Programmet bør spisses enda mer inn mot å fase studentene over fra en arbeids/elevrolle og over til studentrollen. På reiseliv har vi gode erfaringer med ekskursjonen til Lofoten for førsteklassen. Gruppearbeid tidlig i semesteret fører også til at studentene blir kjent med hverandre. Tredjeklassingene kjenner rutinene og vet hvordan de kan skaffe seg informasjon om både faglige og administrative sider ved studiene. For begge kullene har vi lagt vekt på grundig informasjon og en åpen linje dersom noen skulle ha noe de lurer på. Dette ser ut til å virke godt. De utenlandske studentene (Travel and Tourism) var også godt fornøyde med introduksjonsuka og informasjonen de fikk i forbindelse med oppstarten. Den individuelle samtalen i begynnelsen av høstsemesteret er viktig for både studiemiljøet og gjennomstrømming. Høsten 2010 fikk alle studentene i 1. klassen invitasjon til en slik samtale. De måtte imidlertid selv melde fra om de ville komme. Det ble ingen suksess. Ca 15 % av studentene benyttet seg av tilbudet. De som møtte opp hadde heller ikke særlig behov for slik samtale. De trivdes og var alle godt motivert for studiet. På ledelse er oppstartsrutiner evaluert ved hjelp av evalueringsskjema med åpne spørsmål etter første samling, samt muntlig tilbakemelding til kullkoordinator. Evaluering av oppstartsrutiner er gjennomført for: Master i ledelse kull Sammendrag fra tilbakemeldinger vedrørende oppstartsrutiner viser at studentene er fornøyde med introduksjonsuka, bli kjent øvelsene, introduksjonsforelesningene og bli-kjentmiddagen. Vi vil fortsette med et opplegg som fungerer bra og videreutvikle måten vi arbeider på nå. Utfordringer Oppnå ønsket oppslutning om de planlagte oppstartsaktiviteter. Nå ut med tilstrekkelig informasjon til alle studenter til riktig tid. Avklare og eventuelt korrigere studentenes forventninger til studiet på et tidlig tidspunkt. Alder, størrelse på kull og divergerende interesser er en utfordring i forhold til sosiale aktiviteter.

12 StudentWeb er en utfordring for nye studenter, men også for gamle studenter. Deltidskull (og desentraliserte deltidskull) bruker lengre tid på å lære seg bruk av digitale verktøy. Studenttilfredshetsundersøkelse 2010 (se neste kapittel) indikerer at HiH har en utfordring når det gjelder å nå ut med informasjon til studentene. Planlagte tiltak kommende år Kontakte alle førsteprioritetssøkere så snart listene foreligger. Felles opplæring med hvert av instituttene der studieadministrasjon, lover, regler og studentweb er presentert. Oppfølging ved klassevis informasjon/opplæring ved behov eller etter ønske fra faglærer eller studenter. Sørge for at alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. Videreføre tidligere gjennomførte aktiviteter som fungerer og videreutvikle disse.

13 Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program- og studiekvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Utviklingsevaluering i det enkelte emne/kull Studieprogramevaluering Studenttilfredshetsundersøkelse Godkjenning av praksisplasser Eksamensavvikling Individuelle studentsamtaler Godkjenning og revisjon av fag- og studieplaner Erfaringer og utvikling siste år Institutt for Helse- og sosialfag Studentene melder at de er fornøyd med. Langsgående undervisningsprogram trekkes fram. Oppgaveveiledning er de mindre fornøyde med på grunn av ulikheter hos veiledere (en av seksjonene). I fht praksis melder både studenter og praksisrådet fra om at bruken av kontaktlærere utenfor høgskolen er lite tilfredsstillende. Det ønskes at seksjonens faste stab er kontaktlærere i praksis. Alle seksjonene er i gang med revidering av sine fag/studieplaner i fht kvalifikasjonsrammeverket. Institutt for Økonomi- og samfunnsfag Både Travel and Tourism og Produsentstudiet fungerer godt. På Reiseliv og opplevelsesproduksjon har vi med den nye studieplanen blant annet ønsket å binde programmet tettere sammen samt å øke andelen kjernefag i forhold til støttefag. Dette mener vi at vi har fått til, og det virker også som om studentene er godt fornøyde. På studier hvor man bruker en del kompendier som pensumlitteratur, og hvor dette legges ut på Fronter, oppleves det at dette ikke fungerer tilfredsstillende. Det har vært/er uklart hvem som gjør hva, og man opplever også at kompendiene ikke er scannet og lagt inn til studiestart. I høst ble det ryddet opp i kompendier i Fronter med god hjelp fra Servicetorget, men vi ser at vi må få bedre rutiner på dette området. Evalueringer og gjennomgang knyttet til studieplanen og gjennomstrømming har ført til at vi for neste studieår vil endre rekkefølgen på en del emner på de økonomisk/administrative bachelorprogrammene. Vi ser at det kan være hensiktsmessig ut fra tilbakemeldinger fra studentene og sammenheng i fagene. På alle kull på Videreutdanning i ledelse og Master i ledelse har det vært gjennomført systematiske studieevalueringer. Evalueringene gjøres etter hver samling, slik at man har mulighet for fortløpende å ta hensyn til studentenes tilbakemeldinger. På Master i ledelse er studentene spesielt fornøyd med faglig opplegg, faglig kvalitet, undervisning, praktisk relevans, praktisk tilrettelegging og klassemiljø. Forbedringer som er gjort er bl.a. at det etter studentenes ønske gis konkrete henvisninger til kilder (forfatter, årstall, publikasjon) for det som tas opp i forelesningene. Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag

14 Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag via Sett fra Mitt ståsted i 2010 er 12 hvorav 4 omhandler samme sak. I 2009 var antallet 16 og i Meldingene omfatter studiekvalitet (8) og administrative forhold (4). Meldinger vedrørende studiekvalitet: Eksamen (4), StudentWeb (2), Timeplanlegging og Eksamensro. Meldinger vedrørende administrative forhold: Romreservasjon, Kaffebord, Praksisveiledning og Julebord. Sommeren 2010 ble hih.no flyttet til ny server, noe som medførte at webformular var ute av drift de to første månedene i høstsemesteret. Sett fra Mitt Ståsted er gjort mer synlig på web både på for studenter og ansatte. Studenttilfredshetsundersøkelse 2010 Undersøkelsen gikk ut til 696 studenter ved Høgskolen i Harstad. Antall besvarelser var 216, noe som gir en svarprosent på 31 (19 % i forhold til registrerte studenter). Høgskolen i Harstad har hatt en positiv trend i utviklingen av tilfredshet de siste 5 årene. Årets resultat er markant bedre enn i fjor og beste resultat noensinne. Sammenlignet med fjordårets resultat så scorer HiH høyere på 36 av 39 graderingsspørsmål, mens man scorer likt på et og lavere på to spørsmål. Selv om resultatet er godt, og viser fremgang på de fleste områder, er det områder der score er relativt lavt og respondentenes forventninger antagelig er høyere. Spørsmål med score lavere enn 65 poeng: I det daglige (daglig undervisning, læring, informasjon og kontakt) - At undervisning og læring løpende blir evaluert og korrigert (57). - At undervisning og læring er godt gjennomført og fulgt opp (62). - At undervisning og læring er planlagt og tilrettelagt på en god måte (63). - At du i det daglige får den informasjon du trenger (64). Studieadministrativt (fellesinformasjon, faglig innhold og form) - At høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer råd og utvalg (58). - At viktig fellesinformasjon blir gitt til deg og dine medstudenter (62). - At evaluerings- og eksamensformene får frem forståelse og kunnskap på en god måte (62). - At studiet er strukturert og organisert på en god måte (64). Generelle forhold (koordinering og samarbeid) - At det er tydelig hvem som har ansvar for hva (56). - At en makter å få hele organisasjonen til å trekke i samme retning (59). Gjennomførte tiltak En rekke forbedringstiltak er gjennomført siste studieår på grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer. De fleste av disse gjelder en enkelt utdanning eller institutt. Det henvises derfor til instituttenes årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø. Vurdering av måloppnåelse

15 Studenter per faglig tilsatt Endr. HS 16,6 14,7-1,9 ØS 15,8 14,4-1,4 Prosentvekst Høgskolen i Harstad -10,8 Statlige høgskoler 1,6 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Faglige tilsatte er alle i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Antall studenter per faglige tilsatte er 14,6, mens tilsvarende tall for statlige høgskoler er 17,2. Førstestillinger (%) Endr. HS 29,3 35,4 6,1 ØS 59,7 60,5 1,0 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 8,1 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Førstestillinger (professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor) av totalt antall faglige tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Eksklusiv instituttleder og personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.), samt personer som er i permisjon uten lønn. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Utvekslingsstudenter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -27,8 Statlige høgskoler -44, Samlet antall inn- og utreisende studenter. Summen inkluderer både utenlandske studenter som studerer ved HiH og norske studenter tilknyttet HiH som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med

16 utdanningsinstitusjoner i andre land. Kun opphold der avtalen har en varighet på minst tre måneder er inkludert. Antall utvekslingsstudenter går ned også i Ser en på utveksling per heltidsekvivalent får en ca 5 prosent utveksling noe som er er på linje med fjordåret og litt mindre enn gjennomsnitt siste syv år. Overholdelse av sensurfrist (%) Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosentandel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Det registreres ikke sensur før det foreligger underskrevne sensurlister fra alle sensorene hos Studieseksjonen. Telefaks eller skannet dokument sendt via e post med ettersending av original i vanlig post, er tilstrekkelig dokumentasjon. Sensur innenfor sensurfrist viser nedgang de to siste årene. For 2010 faller mer enn 30 % av sensur ikke innenfor lovpålagt frist på tre uker. En stor del av forsinkelsene er innenfor 1 3 dager og er således mulig å unngå ved bedring i rutiner. Samlet vurdering av måloppnåelse Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Indikatorene Studenter per faglig tilsatt og Andel førstestillinger gir informasjon om fagmiljøets forutsetninger for å kunne tilby studier av høy faglig kvalitet med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. Resultatene indikerer at HiH har lagt forholdene bra til rette på dette området. Samlet vurderes resultatene slik at vi langt på vei oppfyller det overordnede mål for program- og studiekvalitet. Som vi vil komme mer inn på i neste avsnitt oppnår vi likevel ikke den gjennomstrømming som er ønskelig. Utfordringer Rekruttering og gjennomstrømning. Det arbeidet som gjøres for å stadig forbedre studiekvaliteten og legge til rette for et godt studiemiljø er avgjørende for at HiH skal lykkes med både rekruttering og gjennomstrømning. Kontinuerlig arbeid med forbedring av blant annet praktisk tilrettelegging, kommunikasjon og planlegging for å gi studentene større grad av forutsigbarhet. Evalueringssystem som i større grad, enn dagens, måler kvalitet på undervisning gjennom å fokusere på læringsprosess og læringsutbytte, og som muliggjør sammenligning / se utviklingstrekk over tid. Andelen studenter som takker ja til og gjennomfører individuelle studentsamtaler (15 %) er for lavt. Praksisplasser: Øke antall plasser ved samtlige studier samt gi ei bedre kvalitetssikring av disse. Bedre samordning av etter og videreutdanningstilbud. Utvikle eksamensformer som gjenspeiler læringsutbytte.

17 Planlagte tiltak kommende år Endre sensurfrist (for eksempel å ekskludere helligdager). Endre tidspunkt for konteeksamener (kortere tid fra ordinær eksamen til konteeksamen). Elektronisk innlevering av eksamensoppgaver. Revisjon av utvalgte fag- og studieplaner med fokus på kvalifikasjonsrammeverket. Utvikle bedre evalueringsrutiner knyttet til enkeltemner hvor læringsprosess og læringsutbytte står i fokus. Helse- og sosialfag Fokus på pedagogikk (gjennomstrømning). Øke antall praksisplasser samt vurdere relevans i forhold til samfunnsutviklingen. Studieopplegg for fellesemner. Økonomi- og samfunnsfag Økt fokus på individuelle studentsamtaler. Tilbudet utvides til også å omfatte 2. år. Økt fokus på studentaktive læringsformer. Tiltak for å få kollokviegrupper på ulike studier til å fungere. Videreføre arbeidet med kontinuerlig forbedring av undervisning. Videreføre formøter i lærerteamet før hver samling på Master i ledelse.

18 Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Mål Å skape et trygt og godt læringsmiljø som bidrar til en god studiehverdag. Høgskolen i Harstad skal, så langt det er mulig og rimelig, yte et likeverdig tilbud til alle studenter. Dette innebærer at uteareal, lokaler, undervisning, studiemateriell, eksamener og andre aktiviteter bør være tilgjengelig for alle studenter. Likeverdige tilbud skal i størst mulig grad sikres gjennom universell utforming. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Rutiner knyttet til fysisk- og psykososialt læringsmiljø finnes i kvalitetshåndboken: Fysisk og psykososialt læringsmiljø Tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse Læringsmiljøutvalgets arbeid Rapport fra Læringsmiljøutvalget 2010 Erfaringer og utvikling siste år Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag via Sett fra Mitt ståsted i 2010 er 12 hvorav 4 omhandler samme sak. I 2009 var antallet 16 og i Meldingene omfatter studiekvalitet (8) og administrative forhold (4). Meldinger vedrørende studiekvalitet: Eksamen (4), StudentWeb (2), Timeplanlegging og Eksamensro. Meldinger vedrørende administrative forhold: Romreservasjon, Kaffebord, Praksisveiledning og Julebord. Studenttilfredshetsundersøkelse 2010 Hovedtrekk ble kommentert i foregående kapittel. Studieadministrativt (bygninger, utstyr og tekniske hjelpemidler) Respondentene er godt fornøyd med bygninger, uteareal og nærmiljø (80), tilgang til utstyr og hjelpemidler (82) og tilgang til faglige og pedagogiske hjelpemidler (73). Selv om resultatet er godt, og viser fremgang på de fleste områder, er det områder der score er relativt lavt og respondentenes forventninger antagelig er høyere. Spørsmål med score lavere enn 66 poeng: Studentmiljø og velferd (studentaktiviteter, kultur og stedlige forhold) - At høgskolen makter å skape identitet og samhørighet blant studentene på stedet (61). - At høgskolen makter å utnytte og ta i bruk kultur og miljø på stedet (62). - At høgskolen legger til rette for å skape et aktivt studentmiljø (65). Sosialrådgivningstjenesten Sosialrådgivningstjenesten ved Studentsamskipnaden i Harstad utgjør et viktig tilbud for studenter. Rådgiver har fast kontortid. Forelesere, veiledere og andre ansatte er oppmerksom på tjenesten, og anbefaler/oversender i stor grad studenter som har behov for det. Likeledes har denne tjenesten bidratt til at man i fellesskap har tatt tak i og løst utfordringer som har vært gjengangere når det gjelder studenters arbeidsmiljø.

19 Institutt for helse- og sosialfag Studiegruppemodellen PBL og basisgrupper frem som et viktig ledd i å skape et godt arbeidsmiljø for studentene. Kullkoordinators oppgave med å tilrettelegge og skape sammenheng i studentenes læring er sentral. Rødt auditorium er tungt å være i en hel dag. Tildeling av for små klasserom er en mistriveselfaktor. Allergi hos studenter setter noen begrensinger. Institutt for Økonomi- og samfunnsfag De studentevalueringene og tilbakemeldingene som blir gitt fra studenttillitsvalgt viser at studentene generelt, stort sett er fornøyd og at studentmiljøet på skolen er bra. Dette sier de også har sammenheng med at antall eksterne forelesere er blitt redusert. Det finns dog unntak som vi skal ta på alvor. Vi har studenter som knapt tar studiepoeng i det hele tatt, og som oppgir at de har problem. Her må vi se på rutinene for hvordan vi kan fange opp disse og oppfølging. Studentene melder fortsatt tilbake at flere kollokviegrupper faller fra hverandre fordi de ikke lenger oppleves som noen læringsarena, men en kosearena. Da dette er en viktig læringsarena skal vi framover ha økt fokus på dette. I høst har en av studentene våre ikke kunnet delta i undervisninga pga sterk allergi (Bjørkefiken/latex). Pga manglende undervisning har han heller ikke tatt eksamen. Kilden for allergien (planter) ble fjernet fra Havnegata 5 i høst, og studenten sier han vil forsøke å delta i undervisningen igjen vår-11. Til tross for gjennomførte forbedringer mht arbeidskrav, får vi fortsatt tilbakemelding fra studenter om at de opplever det som svært arbeidsbelastende at arbeidskravene kommer på samme tid. Disse burde vært bedre koordinert, slik at arbeidsbelastningen blir noe jevnere i løpet av studieåret. Dette er noe vi skal ha fokus på i de revisjonene av studieplanene som skal foregå våren Gjennomførte tiltak - Bjørkefiken fjernet fra fellesareal. - Studentkroa er pusset opp. - Bygget rullestolramper i rom 5 og 9 for adkomst til forhøyet gulv foran tavle. - Montert automatisk døråpner i Grønt og Stort auditorium. Vurdering av måloppnåelse En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden fra våren 2008 og fram til i dag. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å øke tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet igjen. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp tilfredsstillende. HiH vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Utfordringer - Studentbilder i Fronter savnes. Muligheten for dette forsvant ved innføring av nytt adgangskontrollsystem. - Automatisk overføring av studentdata mellom FS og Fronter. - Inventar i klasserom og auditorier begynner å bli gammelt og trenger utskifting. - Motivere studentene til selv å ta ansvar for sosiale aktiviteter. Planlagte tiltak kommende år - Øke opplæringstilbudet for ansatte i bruk av digitale verktøy.

20 - Utskifting av utrangert AV-utstyr til ny teknologi (eksempelvis kompaktkamera og filmkamera med HD-kvalitet). - Vurdere anskaffelse av flere elektroniske, interaktive tavler.

21 Resultat- og relevanskvalitet Mål Synliggjøre studieadministrative resultatmål gjennom gode registrerings og rapporteringsrutiner som gir viktig informasjon om studiekvaliteten ved institusjonen. Erfaringer og utvikling siste år Kunnskapsdepartementet innførte med virkning fra 2007 en ny målstruktur for universitets og høgskolesektoren. Departementets målstruktur ble videreført for 2008, men begrepene knyttet til denne ble endret. Strukturen for 2008 har følgende oppbygging: - Sektormål - Virksomhetsmål - Styringsparametere Målstrukturen tar høyde for at høgskolen skal definere egne mål som gjenspeiler vår egenart og som tar utgangspunkt i høgskolens egne strategier. Høgskolens resultatmål for 2008 tar utgangspunkt i egen strategiplan og departementets målstruktur. Det er utviklet resultatmål knyttet til hvert av departementets virksomhetsmål. Det er også laget konkrete resultatmål til alle styringsparametrene. I tidligere avsnitt av denne årsrapporten har vi kommentert de nasjonale styringsparameterne som direkte sier noe om de enkelte kvalitetsområdene innenfor studiekvalitet og læringsmiljø. Dette gjelder: - Førstevalgssøkere (primærsøkere) - Registrerte egenfinansierte studenter - Studenter per undervisnings, forsker og formidlingsstilling - Førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger - Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram I tillegg har vi tatt inn et av våre egne styringsparametere: - Overholdelse av sensurfrist Kombinert med utfyllende kvalitativ informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø mener vi at slik bruk av styringsparametere gir et mer utfyllende grunnlag for å vurdere måloppnåelse. I rapporten har vi særlig lagt vekt på en enkel visuell framstilling av resultatene som viser intern utviklingen over tid. I det påfølgende skal vi blant annet presentere de nasjonale styringsparameterne som gir informasjon om resultater fra studieforløpet ved HiH: - Studiepoeng per registrert heltidsekvivalent - Uteksaminerte kandidater Begge er viktige indikatorer for studiekvalitet. Både for høgskolen og for den enkelte student er det viktig med kontinuerlig oppfølging av egen studieprogresjon. De individuelle studentsamtalene som tilbys ved alle bachelorprogram bidrar nettopp til slik oppfølging. Vurdering av måloppnåelse

22 Studiepoeng per heltidsekvivalent Endr. HS 50,8 57,1 6,3 ØS 39,0 45,5 6,5 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 13,6 Statlige høgskoler Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Samlet studiepoengproduksjon er preget av svingninger i perioden 2004 til 2009, der hovedtrenden har vært fallende. Fra 2009 til 2010 ser vi imidlertid en kraftig økning i samlet studiepoengproduksjon som utgjør mer enn halve nedgangen i perioden 2009 til Studiepoeng per heltidsekvivalent viser en markant nedgang fra 2008 til 2009 noe som hovedsakelig skyldes komponenten heltidsekvivalenter som er for høy i Studiepoeng per heltidsekvivalent i 2010 (53,3) er den høyeste registrerte ved HiH (kilde DBH). Helse- og sosialfag Samlet studiepoengproduksjon for instituttet har vært preget av svingninger, med nedadgående trend, i perioden 2004 til I 2010 er studiepoengproduksjon bare 850 studiepoeng under 2004 nivå. Instituttets andel av HiHs studiepoengproduksjon har økt med 6 % sammenlignet med Studiepoeng per heltidsekvivalent er også preget av svingninger, med nedadgående trend, i årene Antall studiepoeng per heltidsekvivalent ligger litt høyere enn statlige høgskoler. Begge har svakt fallende trend, men instituttets faller mer. Bachelorprogrammene, sett under ett, produserer 3500 færre studiepoeng i 2010 enn i Barnevern har produsert nær 4000 flere studiepoeng i 2010 enn i Økningen er i hovedsak fra 2009 til Studiepoeng per heltidsekvivalent er 1 poeng høyere enn instituttets. Sykepleie har produsert nær 2850 færre studiepoeng i 2010 enn i Nedgangen er i årene 2008 til Studiepoeng per heltidsekvivalent er 10 poeng lavere enn instituttets. Vernepleie produserer nær 4750 færre studiepoeng i 2010 enn i Nedgangen er i årene 2005 til Studiepoeng per heltidsekvivalent er 2 poeng lavere enn instituttets. Etter og videreutdanning produserer nær 2800 flere studiepoeng i 2010 enn i Økningen er relativt jevn i perioden. Studiepoeng per heltidsekvivalent er 58 poeng høyere enn instituttets! Andel av studiepoengproduksjon ved instituttet: Barnevern har en andel på 30 % (18 i 2004). Sykepleie har en andel på 26 % (33 i 2004). Vernepleie har en andel på 32 % (44 i 2004). Etter og videreutdanning har en andel på 12 % (5 i 2004). Økonomi- og samfunnsfag

23 Samlet studiepoengproduksjon for instituttet har vært preget av nedgang siden 2006 med en liten økning i I 2010 er studiepoengproduksjon nær 4600 studiepoeng under 2004 nivå. Instituttets andel av HiHs studiepoengproduksjon har gått ned med 6 % sammenlignet med Studiepoeng per heltidsekvivalent er også preget av svingninger, med oppadgående trend, i årene 2004 til Antall studiepoeng per heltidsekvivalent ligger lavere enn statlige høgskoler. Masterprogrammene (inkl. videreutdanning i ledelse) produserer nær 2500 flere studiepoeng i 2010 enn i Økningen har vært relativt jevn. Studiepoeng per heltidsekvivalent er 12 poeng høyere enn instituttets. Bachelorprogrammene produserer 3600 færre studiepoeng i 2010 enn i toppåret Studiepoeng per heltidsekvivalent er 7 poeng lavere enn instituttets. Andre studietilbud produserer nær 6700 færre studiepoeng i 2010 enn i Nedgangen er relativt jevn fordelt. Studiepoeng per heltidsekvivalent er 30 poeng høyere enn instituttets! Uteksaminerte Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -14,5 Statlige høgskoler -4, Antall personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet. Betrakter en uteksaminerte per heltidsekvivalenter ved bachelorprogram på helse- og sosialfag får en 21 %, noe som er 5 % mindre enn gjennomsnittet siste syv år. Tilsvarende tall for økonomi- og samfunnsfag er 12 % som er 7 % mindre enn gjennomsnitt siste syv år. Klage på eksamenskarakter Klage på eksamenskarakter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -11 Resultat klagebehandling (%) UENDR

24 OPP NED Antall registrerte klager på eksamenskarakter per studieår. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Antall klager på eksamenskarakter faller, også når vi ser antall klager i forhold til heltidsekvivalenter eller antall eksamener totalt. At utfallet av klagebehandling er at en stor andel ikke får endret karakter (76 %), mens andelen som får endret er lav tyder på at sensur i stor grad holder mål. Karakterfordeling sammenlignet med statlige høgskoler: Ved helse- og sosialfag gis det 5 % færre A og 3 % flere E samt at strykprosenten er 1,8 % høyere. Tilsvarende tall for økonomi- og samfunnsfag er 2,4 % færre A og 1,2 % flere E samt en strykprosent som er 3,1 % høyere. Utfordringer En tilfredsstillende studentgjennomstrømming og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter både at studentmåltallene opprettholdes, og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer både knyttet til rekruttering og i å redusere frafallet slik at antall ferdige kandidater og samlet studiepoengsproduksjon øker. Planlagte tiltak kommende år Planlegge og gjennomføre studierelevansundersøkelse for ett bachelorprogram (ansvarlig instituttleder). Ut over dette henvises det til tiltak beskrevet under de øvrige kvalitetsområdene. Det er tiltakene her som i sum kan resultere i bedre måloppnåelse for resultat- og relevanskvalitet.

25 Grunnlag Grunnlagsdokumenter finnes i elektronisk utgave på nett (Dokumentoversikt > Resultatdokumenter): Helse- og sosialfag - Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø - Seksjonens årsrapport: Barnevern - Seksjonens årsrapport: Sykepleie - Seksjonens årsrapport: Vernepleie - Seksjonens årsrapport: Videreutdanning Økonomi- og samfunnsfag - Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø - Seksjonens årsrapport: Ledelse, organisasjon og styring - Seksjonens årsrapport: Reiseliv - Seksjonens årsrapport: Tjenesteyting Felles for begge instituttene - Studietilfredshetsundersøkelse - Oppstartsundersøkelse - Erfaringsmeldinger - Læringsmiljøutvalget - Kvalitetsutvalget - Studieutvalget - DBH: