2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

Transkript

1 2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1

2 Rapporten ble godkjent i Kvalitet- og læringsmiljøutvalgets møte den Rapporten behandlet og godkjent av høgskolestyrets møte den Forsidebilde: - Sykepleierstudenter klare for avreise til tre måneders spennende praksis i Etiopia. Her fra forberedende undervisning på HiH. (Foto: Kjetil Nilsen) 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Rekruttering og inntak Oppstart Program- og studiekvalitet Fysisk og psykososialt læringsmiljø Resultat og relevans Tiltaksoversikt Grunnlag Om rapport for studiekvalitet og læringsmiljø Årlig rapport for studiekvalitet og læringsmiljø skal gi Høgskolestyret en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved Høgskolen i Harstad. Rapporten dekker hvert av HiHs fem kvalitetsområder. 3

4 1 Sammendrag De største utfordringene for Høgskolen i Harstad; Hovedutfordringene i 2015 er i stor grad sammenfallende med de som ble omtalt i Rekruttere tilstrekkelig mange studenter til alle studietilbud, spesielt til IØS - Redusere avvik mellom førstevalgssøkere og antall som aksepterer tilbud om studieplass - For lav gjennomstrømming på enkelte studieprogrammer - Rekruttering av nye fagansatte med førstekompetanse på IHS - Rekruttere riktig kompetanse på riktig nivå ved utlysning av faste stillinger IØS Overordnede prioriteringer; Høgskolen i Harstad vil møte disse utfordringene aktivt gjennom; Generelt - Gjennomføre kandidatundersøkelse for uteksaminerte studenter i løpet av Rekrutteringsanalyse for de ulike studiene ved Høgskolen i Harstad - Frafallet må analyseres, og resultere i en forpliktende tiltaksplan - Se for øvrig tiltaksoversikt til slutt i dokumentet. Helse- og sosialfag - Evalueringer følges opp kontinuerlig ved faste møter i alle kull flere ganger i semesteret. Imidlertid er det fortsatt ikke gjennomført systematiske og sammenlignbare emneevalueringer på programmene. - Det er en betydelig bedring på gjennomstrømming og mindre frafall. Her nevnes særlig en betydelig reduksjon i stryk i praksis ved sykepleierutdanninga. - Det er arbeidet systematisk med utvikling av pedagogiske metoder - Ny gjennomarbeidet fagplan ved sykepleierutdanninga - Reduksjon av antall samlinger ved Deltid sykepleie, slik at denne framstår som en deltidsutdanning - Kompetanseheving gjennom kurs i Høgskolepedagogikk, samt rekruttering av 5 ansatte inn i førstelektorprogram. 3 nye stipendiatstillinger, 1 på hver seksjon, er utlyst. - Internasjonalt samarbeid har holdt seg på tidligere års nivå. Ved utbrudd av ebola i Vest-Afrika, valgte HiH en føre-var-holdning. Det ble derfor ikke utvekslet studenter til Ghana høsten 2014 Økonomi- og samfunnsfag - Redusert bruk av eksterne forelesere og bolket undervisning - Revidere fag/studieplan i Bachelor i Retail management og utrede mulig nytt studie: Bachelor i Petroelum - Markedsføring av nytt Årsstudium i ledelse og styring i helsesektoren - Ansette nye faglærere i stillinger innenfor bedriftsøkonomi, ledelse og organisasjonsfag samt beredskap og sikkerhet innenfor ØKBED, PRAPRO og BIB - Videreføre det påbegynte arbeidet med fleksibilisering av studieprogrammene - Klargjøre roller i kvalitets- og evalueringsarbeidet - Endre gjeldende studieplan for Master i Logistikk og krysskulturell ledelse - Igangsette tiltak for å øke gjennomføringsgraden 4

5 Måloppnåelse for kvalitetsområdene 1. Rekruttering og inntakskvalitet Høgskolen rekrutterer 187 flere studenter enn i Trenden foregående tre år var også positiv. Markedsføringen er sentrert om digitale kanaler, og er mer målgrupperettet. Til tross for dette er det fortsatt ubrukt potensial og muligheter for profesjonalisering av funksjonen. IHS melder om tilfredsstillende rekruttering til bachelor-programmene. Studentene blir stadig yngre, og de tre laveste aldersintervallene utgjør nå 58 %, mot vel 49 % for 5 år siden. Andelen menn er økende. Vi har fått inn flere førstevalgssøkere, men mange faller fortsatt fra frem mot endelig valg. Årsakene til det som betegnes som «frafall» i perioden 15. april til 1. juli, er imidlertid sammensatt, og vil i mange tilfeller bare i begrenset grad kunne påvirkes. Kreative tiltak som kan påvirke førstevalgsøkerne positivt fra søknad via tilbud om studieplass, til aksept og oppmøte, ansees likevel som viktig. En stor andel sent opptak viser at «restetorget» og suppleringsopptak fortsatt er av stor betydning for HiH. Det er viktig at alle ledd i organisasjonen blir bevisst på hva som kan bidra til å gjøre HiH til et attraktivt studiealternativ, og dermed økt studentrekruttering. 2. Oppstartskvalitet Oppstartstilbudet høsten 2014 omfattet en rekke faste studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Servicetorget bemannes med ekstra personale ved studiestart for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter, med støtte av IT og bibliotek, SiHa og Studentparlamentet, og på begge instituttene har de egne aktiviteter for å sikre at oppstarten blir best mulig. Informasjon på forhånd er viktig å kvalitetssikre videre. Alle involverte parter jobber årlig med forbedringer og utvikling av oppstarten. Oppstarten vurderes som godt gjennomført, uten at det ble gjennomført oppstartsevaluering høsten Ny evaluering planlegges høsten Program- og studiekvalitet Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene, som oppgir læringsutbytte av et bredt spekter aktiviteter spesielt i praksis. Det blir viktig å sikre at fagmiljøene har gode forutsetninger og kapasitet til å tilby studier av høy faglig kvalitet, med tilstrekkelig tid til veiledning og tilbakemelding til hver enkelt student og grupper. Alt tyder på at evalueringer brukes aktivt i kvalitetssikring av studier og undervisningopplegg. Studiebarometeret fra NOKUT gir noe tilleggsinformasjon, og kan med tiden supplere vår egen evalueringsaktivitet fra år til år. 4. Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Det fysiske- og psykososiale læringsmiljøet vurderes å være godt på begge instituttene. Dette bekreftes av studentene i hverdagen og i ulike undersøkelser. Det arbeides systematisk og målrettet på begge instituttene med å skape positive klassemiljø, og spesielt med oppfølging av studentene individuelt og i grupper. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Ut ifra den samlede informasjonen om læringsmiljøet mener vi å oppfylle det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Området som helhet krever høy og kontinuerlig prioritet. 5. Resultat- og relevanskvalitet HiH har en økning i antall heltidsekvivalenter og studiepoengproduksjon totalt. Karakternivået for HiH-studenter ligger nært opp til de andre statlige høgskolene. Instituttene melder om en positiv utvikling på gjennomstrømming på en rekke studier, og det er iverksatt/planlagt tiltak for studier med utfordringer med frafall. Tiltak for å redusere strykprosent ser ut til å ha effekt for enkelte fag/studier. Det planlegges en kandidatundersøkelse for uteksaminerte kandidater på begge instituttene i perioden Denne vil kunne gi et solid grunnlag for å vurdere opplevd relevans og kvalitet hos både uteksaminerte kandidater og arbeidsgivere. HiH har en høy grad av gjennomføring i henhold til utdanningsplan (IHS 95 % og IØS 79 %). 5

6 *Nøkkeltall for studiekvalitet og læringsmiljø Søknadstall[BV1] IHS IØS SUM Det totale søknadstallet fortsetter å øke; i år med 2,2 %. IØS på sin side hadde en kraftig økning med 28,2 % siste år, mens IHS hadde en reduksjonen på hele 14,1 % - etter 3 år med økende søkertall. IØS har fått 46,5 % flere søkere siden Søknadsutvikling påvirkes av flere forhold, men spesielt studietilbud, markedsforhold og markedsføring. For IHS gir bortfall av Barnevern (deltid, Tromsø), sykepleier deltid og reduksjon for Vernepleier (deltid) en markant nedgang. For IØS gir Bachelor i internasjonal beredskap og Bachelor i regnskap og revisjon spesielt bidrag til veksten. 2. Studieplasser IHS IØS SUM I hovedopptaket 2014 ble det utlyst 336 studieplasser, en reduksjon på 116 studieplasser (-25,7 %) sammenlignet med IHS reduseres med 156 plasser (-53,4 %), der flere av de desentraliserte deltidstilbudene ikke gjorde opptak dette semesteret. IØS øker med 40 plasser (25 %), der det kommer 40 nye studieplasser på Bachelor i Internasjonal beredskap. Svingningene her henger først og fremst sammen med asynkrone opptak i perioden. 3. Antall førstevalgssøkere per studieplass IHS IØS SUM Andelen søkere med HiH som førstevalg øker fortsatt, og landet i 2014 på 1,5 førstevalgssøkere per studieplass. Tallet har økt hvert år siden 2008, da det lå på 0,9 søkere per studieplass. For IHS er tallet 1,63 og for IØS 1,37 for Snittet for de statlige høgskolene ligger på 2,16 søkere per studieplass (+0,12). 4. Registrerte studenter IHS IØS SUM Antall registrerte studenter for 2014 gir en gledelig økning på 18,7 % samlet for begge instituttene, etter å ha vært noenlunde stabilt de siste tre siste årene. Over denne perioden har IØS hatt en årlig vekst på i hele veien, mens IHS snudde opp etter to år med nedgang. I tillegg til de tall som fremkommer i tabellen, er det på IØS tatt opp studenter til Master i økonomi og administrasjon samt Bachelor i internasjonalt beredskap som ikke fremkommer på HiHs statistikker (BIB kun fra høst 2014). Trenden er lik den vi ser for antall søkere som har fått bekreftet opptak. 6

7 5. Registrerte (egenfinansierte) heltidsekvivalenter IHS IØS SUM Trenden er økende totalt, og for begge instituttene i IHS holder seg noenlunde stabilt, men IØS har en markant økning på rundt 38 %, fordelt på en rekke studieprogram. Dette gjelder bl.a. BIB studenter, som inngår med virkning fra høst Den sterke økningen i nettstudiet Travel and Tourism Management bidrar også sterkt til økningen. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert. 6. Antall studenter per faglig tilsatt IHS 14,8 14,8 13,2 13,5 IØS 17,8 18,3 18,2 23,1 SUM 15,7 15,9 14,7 16,3 Totalen for antall studenter per faglig tilsatt har økt til 16,3 fra 14,7 i Helse- og sosialfag har 13,5 (+0,2), og økonomi- og samfunnsfag har en tydelig økning til 23,1 fra 18,2 i Statlige høgskoler har et snitt på 17,8 studenter (+0,1) per faglig tilsatt. Faglige tilsatte er alle i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). 7. Andel 1. stillinger i forhold til antall faglige tilsatte IHS 41 % 36 % 30,6 % 28,8 % IØS 66 % 68 % 68,1 % 62,7 % SUM 48 % 44,3 % 40,7 % 38,6 % Andelen 1. stillinger i forhold til antall faglige går ned til 38,6 % i 2014 (-2,1 %). Andelen ved helse- og sosialfag er 28,8 prosent (-1,8 %), mens andelen ved økonomi- og samfunnsfag er 62,7 prosent (-5,4 %). Førstestillinger (professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor) av totalt antall faglige tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Eksklusiv instituttleder og personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.), samt personer som er i permisjon uten lønn. 8. Studiepoeng per heltidsekvivalent IHS 55,7 55,6 63,5 60,7 IØS 47,7 50,7 51,9 39,9 SUM 53,1 53,9 59,5 52,1 Studiepoeng per heltidsekvivalent har naturlige svingninger, alt etter kullporteføljen man har inne. Til tross for nedgangen i år ligger HiH i toppsjiktet blant de statlige høgskolene, hvor snittet for de siste 5 årene har vært 48,3. Begge instituttene har totalt sett en nedgang i antall studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent. Størst nedgang er det på institutt på økonomi og samfunnsfag, her er nedgangen fra 51,9 i 2013 til 44,8 i 2014(beregnet utfra alle studietilbud). Helse og sosialfag har en liten nedgang fra 63,5 til 60,2 (beregnet utfra alle studietilbud) Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. 7

8 9. Studiepoengproduksjon (aktiv eksamenstidspunkt) IHS 613,3 609,6 683,8 677,7 IØS , ,8 SUM 859,3 872,8 957,1 987,6 Studiepoengproduksjonen fra studenter som var registrert som aktive på eksamenstidspunktet er fortsatt økende, med +3,2 % for Svingninger her henger i stor grad sammen med hvilke kull som aktive. Eksempelvis var det for første gang rapportert poengproduksjon for BIB, og sterk øning i produksjon for bachelor i retail management, sykepleier m.fl. PÅ samme måte gir bortfall av poeng fra Revisjon, kognitiv adferdsterapi og andre gir tilsvarende negativt utslag. 10. Antall inn- og utreisende studenter IHS IØS SUM * *) Iht. DBH.no. Antas å være noe høyere. Vi samarbeider med praksissteder i England, Etiopia, Ghana og ulike nettverk i Norden. HiH har fortsatt et godt samarbeid med læresteder i USA, Russland og læresteder i Europa (Erasmus+). Gjennom blant annet High North Fellowship Programme, Quota Scheme Programme og UArctic/N2N tilbyr vi studie- og praksisplasser til studenter ved både IØS og IHS. Det er fortsatt flest vernepleie-, barnevern- og sykepleiestudenter som reiser ut, i hovedsak for å gjennomføre praksis. De fleste internasjonale studentene tas opp til Travel & Tourism og Advanced Marketing programmene. 11. Antall uteksaminerte* IHS IØS SUM Antall uteksaminerte totalt for HiH har en nedgang i 2014 til 228 (-24,5 %). Helse- og sosialfag går ned til 146 (-28,6 %) ferdige kandidater. Økonomi- og samfunnsfag lander på 82 (-15,5 %) ferdige kandidater. Nedgangen på IHS henger sammen med at det i 2013 gikk ut et deltidskull i Tromsø. *Antall personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet. 12. Strykprosent IHS 11,4 10,3 9,9 8,9 IØS 8,5 7,3 9,3 10,7 SUM 10,5 9,3 9,7 9,5 Strykprosenten er relativt stabil, og har totalt sett gått ned med 0,2 % siden i fjor. For IHS er utviklingen en fortsatt bedring i tre siste år, mens IØS fortsatt øker. I år med 1,5 mot 2,1 % økning i stryk i Det er enkeltfag på begge instituttene som drar opp strykprosenten. Strykprosenten for sykepleie heltid, er redusert fra 26,2 % til ca 10 % over de siste tre årene. 8

9 13. Sensur innenfor sensurfrist* Klager Før frist 80 % 85 % 84 % 86 % Sensur innenfor sensurfrist holder seg forholdsvis stabilt, og ligger på 86 % (+2 %) sensur innenfor den lovpålagte fristen på tre uker. Antall klager på eksamen er økt fra 71 i 2013 til 136 i Økningen henger sammen med rutineendring. * Prosentandel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. *Merk: Enkelte tall kan være justert siden sist rapportering hos DBH og endre noe på historiske tall i databasen. Link til Database for statistikk om høgre utdanning 9

10 2 Rekruttering og inntak Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings og inntakskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Rekruttering Markedsplan for studentrekruttering Inntak Rekruttering og markedsplan Rekrutteringen ble gjennomført iht. markedsplan for studentrekruttering. Hovedstrategien for markedsføringen for 2014 var som i 2013, basert på en hovedvekt av digitale medier og inngående søk med Googles annonse- og analyseverktøy. I tillegg er dominerende målgruppekanaler som russ.no, regionale nettaviser, sosiale medier, egne nettsider og landingssider valgt som hovedverktøy sammen med høy frekvens av nyhetssaker til egen web, sosiale medier og eksterne nyhetskanaler med relevant innhold. I tillegg kommer annen aktivitet som bl.a; «Åpen dag», skolepresentasjoner og messedeltakelse. I inneværende år er det ikke tilført flere ressurser til markedsføring, men det er gjort tiltak for å styre kostnadene. Nyere analyser av medievaner støtter et sterkt fokus på digitale og interaktive kommunikasjonsflater og innkommende markedsføring videre. Samtidig er et aktivt fokus på relasjons- og omdømmebygging nødvendig for å få en mer effektiv markedsføring. En styrking av markedsføringsfunksjonen anses nødvendig for å ivareta mulighetene og utfordringene som ligger i dette. I 2014 ble det besluttet å kjøre rekrutteringsundersøkelse blant nye studenter annen hvert år. Hvem rekrutterer vi? Studentene blir stadig yngre, og de tre laveste aldersintervallene utgjør nå 58 % av studentene, mot vel 49 % for 5 år siden. Dette må oppfattes som vår primære målgruppe, og et tegn på at HiH har et attraktivt tilbud til førstegangssøkere - og at Harstad har gode vilkår som studentby. En annen markant demografisk utvikling er at andelen mannlige studenter har økt med 5 % siden 2007, og er nå på 30 % - mot 40 % for de statlige høgskolene i snitt. Vi har fått inn flere førstevalgssøkere, men mange faller fortsatt fra frem mot endelig valg. Årsakene til det som betegnes som «frafall» i perioden 15. april til 1. juli, er imidlertid sammensatt, og vil i mange tilfeller bare i begrenset grad kunne påvirkes. Søkere via SO kan som kjent føre opp inntil 10 søkealternativ. Rangeringen per 15. april kan derfor være tilfeldig for mange helt fram til 1. juli, da de må foreta sitt endelige førstevalg. Kreative tiltak som kan påvirke førstevalgsøkerne positivt fra søknad via tilbud om studieplass, til aksept og oppmøte, ansees likevel som viktig. 10

11 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % >55 Figuren viser aldersfordelingen for studentgruppen. Rød linje: IHS. Grønn linje: IØS. Behov for grundigere analyse Det er på det rene at det finnes mye relevant data om studentene i systemene, som med fordel kan brukes i større grad som grunnlag til beslutninger i en mer målrettet rekruttering. Det er åpenbart at det ligger potensiell merverdi i å sette seg grundigere inn i hvem våre studenter er, og at det bør gjennomføres fortløpende og grundige demografiske analyser for å sikre god kunnskap til rekruttering, medievalg, relasjonsbygging og annet. Søkertall 2014 Status ved søknadsfrist i Samordna opptak Ved søknadsfrist var det kommet inn 2070 søknader om studieplass til de utlyste 336 studieplassene i Samordna opptak. Dette er en økning med 214 søknader sammenlignet med 2013 for de samme studietilbudene, samt nytt studium i internasjonal beredskap (256 søknader) medregnet. Økningen av antall søknader med HiH som førstevalg er på bachelor i sykepleie og vernepleie. Det er en økning av antall søknader på alle studietilbud når man tar med alle prioriteter. Resultat av opptak - Samordna opptak august 2014 Antall studieplasser Endring fra 2013 i antall søknader Første Institutt for Helse- og sosialfag Søknader valg Bachelor i sykepleie heltid Bachelor i vernepleie heltid Bachelor i barnevern heltid Sum Helse- og sosialfag Institutt for Økonomi- og samfunnsfag Bachelor i økonomi og ledelse heltid Bachelor i regnskap og revisjon heltid Bachelor i retail management heltid Endring fra 2013 i førstevalgssøkere 11

12 Bachelor i internasjonal beredskap Nytt studium på HiH fulltid samlingsbasert Årsstudium i økonomi og ledelse Praktisk prosjektledelse heltid/deltid Sum Økonomi- og samfunnsfag Sum HiH Det er en økning av antall søknader med HiH som førstevalg med 40 søknader, økning kommer fra sykepleie, vernepleie og praktisk prosjektledelse. Totalt antall søkere har en økning med 586 for totalt antall søknader sammenlignet med Her gledelig økning på de alle studiene. På bachelor i barnevern, vernepleie, sykepleie, internasjonal beredskap og deltidstudiet praktisk prosjektledelse var det venteliste etter at tilbud var gitt ved hovedopptak. Følgende studier har vært lagt ut på «Ledige studieplasser»: 1. Bachelor i økonomi og ledelse 2. Bachelor i Retail Management 3. Bachelor i Regnskap og revisjon 4. Årsstudiet i økonomi og ledelse 5. Bachelor i barnevern (ble lagt ut etter at alle på venteliste fått tilbud) 6. Deltidsstudium i praktisk prosjektledelse (ble lagt ut etter at alle på venteliste fått tilbud) Studiekode Planlagte studieplasser Søkere tilbud Søkere tilbud ja-svar Søkere førstevalg kvalifisert Søkere tilbud førstevalg Søkere møtt Møtt førstevalg Førstevalg pr plasser Sykepleierutdanning, heltid ,12 Vernepleierutdanning, heltid ,24 Barnevernspedagog, heltid ,47 Økonomi og ledelse ,53 Økonomi og ledelse, årsstudium ,45 Praktisk prosjektledelse, heltid ,25 Praktisk prosjektledelse, deltid ,2 Regnskap og revisjon ,87 Retail Management ,76 Internasjonal beredskap ,45 Per 15. april var det en gledelig økning av førstevalg pr. studieplass til 1,31 fra 1,14 i Ved studiestart er førstevalg for møtt 0,56, noe som er omtrent det samme som i 2013 (0,53). Sykepleie har en økning til 0,92 pr. plass ved studiestart mot 0,76 i De andre studiene ligger på omtrent samme nivå som i 2013, eller litt under. 12

13 For alle prioriteter per studiestart er det en liten nedgang i 2014 til 0,80 fra 0,94 i Bachelor i sykepleie, vernepleie og økonomi og ledelse, regnskap og revisjon og deltidsstudiet i praktisk prosjektledelse har en økning. Det er pr. 20. oktober registrert at 351 nye studenter fra Samordna opptak 2014 har møtt til studiene, en økning med 15 % fra Økningen er i hovedsak på bachelor i vernepleie, økonomi og ledelse og deltidsstudiet i praktisk prosjektledelse. I år som i fjor ble studieplassene på bachelor i sykepleie og internasjonal beredskap tidlig fylt opp. Da det var venteliste på disse studiene var naturlig mange henvendelser med søkere som ønsket en studieplass her hos oss. Erfaringer fra 2014 og tidligere år viser at det er en prosess hos søkerne fra de søker ved søknadsfrist og frem til at de takker Ja til tilbud og møter opp på studiet. Søkerne omprioriterer og endrer valg underveis. I denne prosessen er det viktig å hele tiden tenke rekruttering og ha tilgjengelige ressurser for råd og veiledning. Eksempelvis var det 36 på venteliste til barnevernsstudiet da tilbud gikk ut 20. juli. Studiet er av erfaring attraktivt, og de fleste takker ja når de får tilbud om studieplass. 12 av de på ventelisten takket ja til studieplass når HiH etterfylte med tilbud til de på ventelisten. De resterende 24 søkerne hadde funnet seg annen studieplass i denne fasen. Resultatet ble at barnevernsstudiet ble lagt ut på «Ledige studieplasser» for å få fylt opp ledige plasser. Dette var ikke forventet da tilbudene gikk ut 20. juli. Resultater fra lokale opptak 2014 Helse- og sosialfag - Master i funksjonshemming hadde 33 søkere, 23 var kvalifiserte og fikk tilbud om studieplass. 16 takker Ja og 12 har møtt til studiestart. - Bachelor i vernepleie, deltid i Harstad, hadde 70 søkere, hvorav 54 var kvalifiserte og 48 takket Ja til studietilbudet. - Bachelor i vernepleie, deltid i Mo i Rana, hadde 56 søkere, hvorav 40 var kvalifiserte og 36 takket Ja til studietilbudet. - Videreutdanning i psykisk helsearbeid hadde 78 søkere, hvorav 58 fikk tilbud om studieplass. 41 takker Ja og 35 har møtt til studiestart. - Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge hadde 41 søkere, hvorav 23 var kvalifiserte og fikk tilbud om studieplass. 12 har takket Ja og møtt til studiestart. - Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreft, 5 studiepoeng, var et tilbud til studenter som tidligere fullført videreutdanning til pasienter med alvorlig sykdom. 15 studenter meldte sin interesse og startet på videreutdanningen. - Videreutdanning i kognitiv adferdsterapi hadde 57 søkere, hvorav 35 var kvalifiserte og har takket Ja til tilbudet. - Videreutdanning i Aldring og eldre, Sykepleie til pasienter med alvorlig sykdom og Spesialpedagogikk Modul 1 hadde ikke tilstrekkelig med antall søkere eller kvalifiserte søkere for oppstart høsten Neste utlysning planlegges til høst Økonomi- og samfunnsfag - Master ledelse hadde 133 søkere ved søknadsfrist, omtrent på samme nivå som i av disse var kvalifiserte og fikk tilbud om studieplass. 51 takket Ja til studieplassen og 42 har møtt til studiestart. 13

14 - Årsstudium i Advanced Marketing hadde 31 søkere, 18 har takket Ja til studieplass og 18 har møtt til studiestart. - Årsstudium i Travel and Tourism hadde 9 søkere, 8 har takket Ja og møtt til studiestart. - Årsstudium i Travel & Tourism Management hadde 53 søkere, 45 var kvalifiserte og 42 takket Ja til dette studietilbudet. Dette er et studium som tilbys sammen med samarbeidspartnere i Russland og Finland. Det var ikke noen norske søkere til dette studiet. - Enkelt emne HSL Petroleum hadde 40 søkere, hvorav 33 var kvalifiserte og 19 takket Ja til studieplassen og startet på studiet. Oppsummering fra IHS: Studentene har mottatt informasjons/velkommen-brev i forkant av studiet, og har fått svar på spørsmålene sine via telefon/mail. Det kan se ut til at for få søkere fikk tilbud i første runde ved opptaket, og at vi slik kan ha gått glipp av en del førsteprioritetssøkere. Det bør være tettere kommunikasjon mellom fag- og studieseksjon ved opptak. Seksjon for vernepleie startet opp et heltidskull på bachelornivå høsten 2014, samt to devu-kull lokalisert til Harstad og Mo i Rana våren Flinke studenter som jobber aktivt i kullet. Mange søkere til plassene, godt opptak og fine studentgrupper. Det er noe frafall på utdanningen, spesielt på noen devu kull. Årsaken til frafallet er nevnt som sykdom, flytting, ny jobb, endring i sivilstatus og at studiet er mer arbeidskrevende enn forventet. Det kan se ut som at kull som har en kullkoordinator som er mye til stede på samlinger, har minst frafall, dette fordi kullkoordinator plukker opp ev. utfordringer som studentene har, og kan veilede de raskt til mulige løsninger. Vernepleierstudent og graffiti-entusiast Olaf Sagen hadde sin praksis ved en skole for drop-out ungdom i Huddersfield. Oppsummering fra IØS: Seksjonslederne mottar mange henvendelser på telefon fra interesserte søkere før søknadsfristene til opptak går ut i vårsemesteret. Mye informasjon formidles på denne måten tidlig i søkeprosessen til aktuelle søkere, og ansees som en viktig del av rekrutteringen. - Antall studenter på Bachelor i revisjon holder seg på samme nivå som 2013 og 19 registrerte studenter. - Studiet Bachelor i internasjonalt beredskap har også i 2014 et høyt nivå, med 44 registrerte studenter. - Travel and Tourism årsstudiet hadde en nedgang i antall studenter i Master i ledelse har som i 2013, 44 studenter. - Praktisk prosjektledelse har en økning i antall studenter fra Bachelor i økonomi og Ledelse har en økning i antall studenter fra Årsstudium i økonomi og ledelse holder seg på et jevnt høyt nivå lik tidligere år. - Master i økonomi og administrasjon har en liten økning i antall studenter fra 2013 til

15 - Sterk økning i antall studenter i nettbasert reiselivsstudium fra ca 12 i 2011 til 53 i Pr. desember mer enn 70 søkere til nytt programopptak i januar 2015 Utfordringer Det er fortsatt en utfordring å øke rekruttering både ved hovedopptak, suppleringsopptak og «ledige studieplasser». Opptakstallene viser at HiH fortsatt er avhengig av opptak på suppleringsopptak og «ledige studieplasser» for å fylle opp studieplassene. Ved utlysning av studier gjennom lokalt opptak er det viktig at HiH har fokus på hvordan studietilbudene markedsføres og gjøres kjent for målgruppene. Studenter på disse studiene er som oftest i arbeid og må planlegge i god tid for å kunne gjennomføre et studium. HiH har nå laget en langtidsplan for oppstart av de ulike studietilbudene. Dette vil gi en bedre forutsigbarhet for aktuelle studenter og internt på HiH. Det bør gjøres en grundig analyse hvem som rekrutteres til de ulike studiene ved Høgskolen i Harstad. Frafallet bør også analyseres nærmere, og resultere i en forpliktende tiltaksplan. Det er fortsatt en utfordring å legge til rette for at førstevalgssøkere takker ja til studieplass og møter opp ved studiestart. 15

16 3 Oppstart Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull Gjennomførte aktiviteter HiH har rutiner for informasjon og mottak av nye studenter. De samme aktivitetene har vært gjennomført de siste årene. Ved sentrale funksjoner for informasjon økes bemanningen for å gi studentene rask og riktig informasjon. Som tidligere år er det spørsmål om tilganger på Fronter og StudentWeb som er det mest vanlige. Studentene har også i forbindelse med opptak til studiene fått tilsendt informasjonsbrosjyrer og veiledninger. Første semester gjennomfører Studieseksjonen klassevis opplæring om lover og regelverk for studier og eksamen ved høgskolen. Studentweb og elektronisk innlevering av hjemmeeksamen blir også presentert. IT-avdelinga IT-avdelinga er tilgjengelig på Datalab-en de tre første ukene hele dagen fra De er behjelpelig med alle IT-relaterte spørsmål inkludert Fronter. Resten av året er Datalab-en bemannet fra og alle hverdager. Biblioteket Biblioteket gir timeplanfestet informasjon og veiledning til alle nye studenter. Her blir de blant annet kjent med sektorens felles søkeverktøy og katalog Oria, som ble tilgjengelig i De blir i tillegg fulgt opp med undervisning i artikkelsøking i aktuelle databaser. Biblioteket har fornyet eksempelsamlingen (HiHs Harvard referansestil) og lagt den tilgjengelig på bibliotekets nettside. I tillegg er det laget en outputstyle (referansestil) i EndNote som er tilpasset eksempelsamlingen. 16

17 Alle første års studenter får utlevert HiH-studenten som inneholder praktiske opplysninger, samt lover og regelverk. HiH-studenten ligger også tilgjengelig på HiHs webside. Oppstartsaktiviteter Oppstartsaktiviteter planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom HiH og SiHa. Studentsamskipnaden har rutiner på å ha eget stand i foajeen i forbindelse med fadderaktivitetene. Her får nye studenter hjelp med enkle spørsmål og med å finne frem på skolen. Sentralt i programmet er «Fadderuka», som gir nye studenter mange gode tilbud (se program under) i løpet av oppstartsuka. I tillegg til dette har SiHa arrangert en lang rekke aktiviteter, som for eksempel: Spillekveld på Ludo Bar & Svene, konserter, Halloweenfest, Movember party, turer og utflukter i nærområdet, Harrytur til Sverige, hvalsafari, juleverksted, samt kurs i toppkaraktersystemet, eksamensmestring og studentøkonomi. Kommentar fra velferdskoordinatorer; Når det gjelder fadderuken er drikkekulturen ikke helt der vi skulle ønske, og vi jobber derfor med å se på hvordan vi kan få endret den. Mange av fadderne har en oppfatning av at det er en uke med fyll og fest. Vi vil ha fokuset på at de skal ta imot nye studenter og inkludere de, ikke at de selv skal ha en festfylt uke. Oppmøtet på aktivitetene har vært veldig variert, og vi kunne gjerne ønske at det var like mange deltakere på alt. For eksempel hadde vi rundt 100 deltakere på Toppkaraktersystemet og Eksamensmestringskurs, men på Studentøkonomikurset var det bare en håndfull. Vi kunne gjerne ønske at HiH bidrar med å legge til rette for kurs vi arrangerer ved at alle studenter har mulighet til å delta og får det inn i sin timeplan. Slik som det er nå må vi vente til timeplanene er klar og så se på hvilke dager som passer for flest mulig. Fra vår side ville det vært ønskelig å ha muligheten til å booke kurs for høsten i løpet av vårsemesteret og få det booket slik at det ikke kan settes opp undervisning samtidig. Vi hadde mindre aktivitet enn ønsket i høstsemesteret. Dette skyldes overgangen mellom nye og tidligere ansatte. Det ble ikke booket så mange konserter, da det en stund var uklar når en ny person ville være på plass. Vi hadde også ønsket å få flere andre aktiviteter på plass. Det har vært ulike aktiviteter knyttet til oppstart ute på instituttene som oppsummerer med følgende; 17

18 Oppsummering fra IHS: Instituttet melder om en god oppstart. Ved seksjon for sykepleie ble det leid inn en ekstern foreleser som foreleste om oppstart, relasjonsbygging og kommunikasjon. Fire interne vitenskapelige ansatte deltok også for å kunne videreformidle kunnskapen. Oppstartspakken, jf. Kvalitetshåndboken, ble gjennomført på en god måte for både heltidskullet og de to devu-kullene, den sosiale biten ifm oppstarten fikk positiv omtale. I Tromsø er det fortsatt en praktisk utfordring i forbindelse med drift av deltidskullene å få tilgang til tildelte lokaler og utstyr på UiT. Oppsummering fra IØS: Introduksjonsdager ble gjennomført på alle seksjoner. Seksjon for Økonomi og næringsfag og Petroleum og logistikk gjennomførte disse dagene i forbindelse med åpningen av studieåret i august. Introduksjonsdagene ble gjennomført med program tilsvarende det som ble brukt i 2013, hvor både omvisning, informasjon og felles lunsj var en del av programmet. Faglig og administrativt ansatte, samt representanter fra fellesfunksjonene, ble invitert med på lunsjen slik at kontakt med studentene ble knyttet allerede her. Fargerikt innslag på HiH: Nyvalgt styre i International Students Union Masterstudiet i Økonomi og administrasjon hadde åpning en uke etter ordinær semesterstart. UiT var da invitert og representert under åpningen. Tilbakemeldinger fra tillitsvalgt 1.klasse inneholder et ønske om at dette studiet skal ha felles oppstart med resten av Høgskolen. Dette vil gi studentene en bedre følelse av tilhørighet til skolen og samhold med de andre studentene. Studiene Master i ledelse og Praktisk prosjektledelse (seksjon LOS) gjennomførte introduksjon og blikjent-arrangementer på første samling i september. Utfordringer Det er fortsatt en utfordring å nå ut til samtlige studenter med riktig informasjon til riktig tid i forbindelse med oppstart og i oppstartsperioden. Dette evalueres fra gang til gang, slik at justeringer kan gjøres der problemene og mulighetene ligger. 18

19 4 Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program- og studiekvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Utviklingsevaluering i det enkelte emne/kull Studieprogramevaluering Studenttilfredshetsundersøkelse Godkjenning av praksisplasser Eksamensavvikling Individuelle studentsamtaler Godkjenning og revisjon av fag- og studieplaner Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget har i 2014 avviklet 4 møter og behandlet 21 saker totalt. Høgskolestyret besluttet i sitt desembermøte 2014 å slå sammen kvalitetsutvalget og Læringsmiljøutvalget. Hovedårsaken til dette ligger i ønske om en mer effektiv organisering, samt en hensiktsmessig kobling av arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø som helhet. Det nye utvalget er operativt fra årskiftet Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag fra Mitt ståsted i 2014 var 26. Mot henholdsvis 24 i 2013, 16 i 2012, og 15 i Innkommende henvendelser har blitt ekspedert og håndtert fortløpende, og fordelte seg slik: Mitt Ståsted Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Studiekvalitet Administrative forhold Arbeidsmiljø Totalt * Useriøse henvendelser er ikke tatt med, og andre henvendelser faller utenfor. For eksempel informasjon. Det er verdt å merke seg at det har kommet en god del flere innspill fra ansatte, og da spesielt innspill med forslag til forbedringer av enkelte administrative forhold. 19

20 Det har kommet flere innspill fra studenter på samlingsbaserte deltidsstudier som kommenterer at opplegget for samlinger er for lite intensivt, og at dette er problematisk at det er lagt inn svært få forelesningstimer. Dette harmonerer dårlig med at de reiser bort og bor borte hjemmefra over flere dager, og de føler at det gir lite utbytte. Arbeidet med Kvalitetssystemet for øvrig Kvalitetssystemet (EK) krever en løpende oppdatering, gjennomgang og vedlikehold herunder litteraturlister, fagplaner, styrings- og resultatdokumenter mv. denne ivaretas i dag av Kvalitetskoordinator. Det er utpekt flere superbrukere til programmet for å sikre løpende oppdatering og kvalitetssikring av dokumentene. Det vil kreve opplæring å få disse operative. Det er en utfordring å holde dokumenter i EK oppdatert til enhver tid. Dette gjelder særlig når det foretas endringer underveis ved delegasjonsvedtak på fag- og studieplaner. Anbefalinger fra NOKUTs evaluering i 2013 er i stor grad fulgt opp/kommer: - Høgskolen bør sørge for at studenter og ansatte får god opplæring i kvalitetssikringssystemet. - Høgskolen må også ta et selvstendig ansvar for at studenter som påtar seg verv i kvalitetsarbeidet får nødvendig opplæring. - I samråd med studentorganisasjonen bør høgskolen finne tiltak for å motivere studentene til økt deltakelse i kvalitetsarbeidet. Dette gjelder både deltakelse i studentevalueringer og deltakelse gjennom verv i kvalitetsarbeidet. - Årsrapporten bør inneholde mer aggregert informasjon om utfordringer og behov for prioriteringer og tiltak på instituttnivå. - Høgskolen bør også styrke informasjonen nedover i organisasjonen og tilbakemelding til studentene etter evalueringer. - Kompleksiteten i systemet tilsier at høgskolen også har en egen opplæring i bruk av systemet for ledere på alle nivåer i organisasjonen. Studieutvalget Studieutvalget har i 2014 hatt 5 møter og behandlet 12 saker totalt. Sakene går i hovedsak på godkjenning av fag-/studieplaner, og revidering av forskrifter. I 2013 hadde Studieutvalget 4 møter og behandlet 8 saker totalt, mot 7 møter og 23 saker i Boklansering av «Samhandlingsreformen under lupen». Instituttleder Vivi-Ann Pettersen med klem og blomster til Henny Kinn Solbjørg, en 11 HiH-forfattere i boken. 20

21 Sammendrag fra IHS: Den nye fagplanen for sykepleie fungerer, men der finnes noen endringer underveis som må tydeliggjøres, blant annet plassering av eksamener. Fokus på å legge til rette slik at vi beholder flest mulig av deltidskullet som kom inn etter jul i år. Seksjonen arbeider kontinuerlig med å forbedre og utvikle studiet, med særlig fokus på utviklingen av praksisfeltet. Kreative læringsformer brukes i stor grad på aktuelle emner/delemner. Studentene er i hovedsak tilfredse med studiekvaliteten. Samarbeidet med Children s Burn Care har åpnet for spennende praksis for sykepleierstudentene i Etiopia. Her Tonje Eriksen (t.v) og utlånt sykepleier fra UNN Harstad Bente Tennøy Klaussen. På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår Det er arbeidet systematisk og målrettet med å skape positive klassemiljø, og tett oppfølging av studentene. I studentevalueringene for 2014 ble den nye utgaven av kullkoordinatorrapportskjemaet benyttet. Rapportene viser at det har vært hyppig evaluering i 2014 med individuelle samtaler, samlingsevaluering og praksisevaluering, og klassens time. Dette arbeidet forsetter i Fagutvikling i fht basisgruppene for å skape bedre sammenheng mellom gruppenes arbeid og emneplaner. Utvikle nye pedagogiske metoder i undervisning på naturvitenskapelige emner ved sykepleierutdanninga. Det er satt fokus på formativ vurdering av studentene utover eksamen underveis i studiene. Kvalitetssikring av gjennomføring av nye fag- og studieplaner, samt ferdigstilte rutiner for fagansvar. Det legges også vekt på mer hensiktsmessig møtestruktur på seksjonene. Bedre orden på eksamensforskrifter, struktur i timeplan og bedre informasjon ut til studentene. Førsteårskullene ved barnevernpedagogutdanninga har, fra høsten 2014, hatt obligatorisk førstehjelpskurs før de skal ut i praksis. Kvalitetssikring av rutinene på praksis; enkelte kull får vite altfor seint hvor de skal i praksis. Praksis er et felt som hele tiden er i søkelyset. Det planlegges en omlegging av arbeidskravet for Medikament/farmakologi eksamen og gjennomføring av dette, da det ble opplevd som svært problematisk høsten Omleggingen kan bli å dele nåværende eksamen i to deler; en totimers prøve i medikamentregning og en to 21

22 timers prøve i farmakologi. Det er viktig å få fagansatte på seksjonen som kan ta denne undervisninga. Gjelder vernepleierutdanninga. Ordningen med kompendier er også noe som nevnes som lite tilfredsstillende i 2014 og som må forbedres. Det er mye logistikk i forhold til de desentraliserte kullene. Det er arbeidet med kvalitetssikring av rutiner i saksbehandling av studenter. Sammendrag fra gjennomførte studieprogramevalueringer Evalueringene har vært gjennomført som individuelle samtaler, som månedlige storgruppemøter mellom kull og kullkoordinator, som skriftlige og muntlige evalueringer av undervisningsopplegg, som møter og løpende samarbeid mellom kulltillitsvalgte og kullkoordinator samt som et felles møte ved semesterslutt i desember mellom tillitsvalgte og kullkoordinatorer fra alle stasjonære kull og seksjonsleder. Generelt sett er det veldig positive evalueringer. Studentene trives og mener de lærer godt, de synes det er spesielt bra med spill og klinisk læringssenter. De synes tverrfaglig samarbeid er viktig. Evaluering etter praksisperiodene og på slutten av de fleste ukesamlingene, indikerer at det er gitt for mange vurderingsordninger, og at det oppleves som slitsomt og arbeidskrevende. Vi går inn og ser på «situasjoner» som oppstår med en gang, når vi ser at det oppstår vansker i kullene av ulike grunner. Endringene som har blitt foreslått og som har vært mulig å imøtekomme, er blitt gjennomførte. Der dette ikke lar seg gjøre, får studentene etter kort tid forklaring på hvorfor. Tilbakemelding fra eksterne sensorer angående vurderingsordningen viser at de fleste er positive i den forstand at de mener at muntlig individuell høring, som etterfølger det skriftlige produktet er viktig, og at dette fører til god kvalitetssikring av faget. Ved sykepleierutdanningen er det både i 1. og 2. årsenhet et ønske om flere forelesninger og det er veldig positive tilbakemeldinger på læringsmiljøet og kullene. På 2. årsenhet mener de at det er for mye gruppearbeid. Både ved 2. og 3. årsenhet var det klager på praksiskoordineringen, og ved 3. årsenhet er det en del tilbakemeldinger på usikkerhet om retningslinjene ift eksamen. Negative tilbakemeldinger: Enkelte kull opplever imidlertid informasjonen i enkelte emner som uklar og til dels feil, og tonen overfor studentene oppfattes ironisk. Videre meldes det om at skriftlige tilbakemeldinger på arbeidskrav i disse emnene kan være vanskelige å forstå. Noen studenter trekker frem at noen forelesere har språkvansker. Dette medfører vanskeligheter med å forstå det som blir formidlet på forelesningene. Dette er utdypet i kullkoordinatorrapportene. Når det gjelder fordypningsoppgaven, mener noen studenter at det er avsatt for lang tid til oppgaveskriving og at en bør tillate mindre studentgrupper. Forbedringstiltak i henhold til kvalitet på emneinformasjon samt muntlige og skriftlige tilbakemeldinger vil bli arbeidet videre med i vårsemester Kommentarer til aktuelle resultatindikatorer 22

23 Praksisoppfølgingen er blitt bedre, samarbeidet med sykehuset er mye bedre og stryk prosenten på sykehuset er gått ned fra 30% til 3,4 %. Hovedårsaken er endring av pedagogikk og læringsmetoder, samt samarbeid i fagkollegiet og mot praksis. Fagkollegiet har endret pedagogiske metoder, rutiner i praksis og undervisningen har tydeligere fokus. Det har bedret resultatet og tilbakemeldinger fra studentene. Sammendrag fra IØS: IØS sin felles holdning er at døren alltid er åpen for studenter som tar kontakt. Det gjennomføres derfor kontinuerlige samtaler i løpet av skoleåret med de som ønsker dette. Det er gjennomført individuelle samtaler, gruppesamtaler og emneevaluering for studenter på Bachelor i økonomi og ledelse, 3. år. Studentene ønsker mindre bolket undervisning og at foreleserne er mere tilstede her ved skolen (ikke eksterne). Faglærere på Bachelor i retail management har gjennomført egen evaluering. Studentene er stort sett fornøyde men har hatt enkelte innspill til forbedring. De ønsker en aktiv kullkoordinator fra første studieår. Master i ledelse bruker mye tid på individuelle samtaler, gruppesamtaler, klassens time og emneevaluering. Sissel Kristiansen sammen med Shalom Aramide Akinboboye fra Ghana fikk Harstad Sparebanks pris for beste bacheloroppgave i 2014 innen økonomisk-administrative studier. Studentene evaluerer hver samling og gir uttrykk for at de er fornøyde. De mener å ha faglig utbytte av forelesningene og at samlingene er godt organisert. Studentene ønsker mere tid til de enkelte emner, og gjøre mere av PLU. 1. klasse Bachelor i økonomi og ledelse har hatt samme opplegg som før, med unntaket av kurset ØKORG. I 2014 har ekstern foreleser i dette emnet vært mye mer i Harstad enn året før, og dette har medført flere fornøyde studenter. 1. klassekurset følger en nasjonal plan, og evalueres regelmessig. Flere av de individuelle samtalene er først og fremst med studenter som trenger ekstra oppfølging. Når det gjelder selve studieprogrammet så er det flere 1. årsstudenter som ønsker at statistikk-kurset skal komme i 2. semester i stedet for 4. semester. Kullkoordinator har fått tilbakemelding om at 2. semester er enklere enn 4. semester, og at det derfor kan være bedre å legge emnet statistikk der. I tillegg sier studentene at det vil være en fordel med statistikken når matematikk-kunnskapene er ferske. Dette vil bli vurdert i Bachelor i retail management gjennomfører også klassens time en gang i måneden. Innspill og synspunkter som berører fag, forelesninger og arbeidskrav kommer på denne måten fram til faglærerne. På studiet Bachelor i internasjonal beredskap er det mottatt og behandlet henvendelser gjennom hele høstsemesteret. I tillegg har klassens time blitt gjennomført etter hver samling. Det har også kommet tilbakemelding på at undervisningen i faget Innføring i metode gikk for raskt (eksamen allerede i september). Studentene ønsker at studiet og de som studenter skal bli bedre integrert i Høgskolen. Kullkoordinator til 3.klasse Bachelor i revisjon sier at studentene er rimelig fornøyde. De har uttrykt ønske om å samle undervisningen slik at det blir fulle dager i stedet for halve dager. 23

24 Det er gjennomført Klassens time og individuelle samtaler, samt evaluering av studieprogrammet. På studiet Praktisk prosjektledelse gjennomføres klassens time når studentene har tema de ønsker å diskutere. Etter hver samling gjøres det også en rask evaluering av hvordan opplegget har vært. Nødvendige korrigeringer gjøres på bakgrunn av disse evalueringene. Det brukes også mange case i undervisningen, noe som gir studiet et praktisk innhold selv om studentene ikke er ute i praksis. Studentene gir uttrykk for at de opplever studiets emner som lærerike og relevante. Det kommer imidlertid fram at økonomikunnskapene i klassen er veldig ulike, slik at det for noen studenter er utfordrende å følge med på økonomiundervisningen. Master i ledelse gjennomfører evalueringer etter hver samling. Alle forelesere får tilbakemelding fra studentene, og justerer seg deretter om nødvendig. IØS har styrket praksisfeltet gjennom å knytte kontakt med Harstadregionens Næringsforening. Gjennom et godt samarbeid med ulike bedrifter i Harstad og omegn ser vi en økning i antall studenter som velger Praksis i bedrift. På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår Fokusert markedsføring av studieprogrammene. Den siste markedsføringskampanjen var rettet mot Travel and Tourism Management, Online-studiet. Nye metoder er tatt i bruk i forbindelse med fleksibilisering av studier. Forelesninger i ØKBED og ØKMAK er streamet og publisert på nett. Responsen fra studentene er at dette er et tilbud som de fortsatt ønsker skal være tilgjengelig. Studentene sier at de på denne måten får med seg undervisningen selv om de av ulike grunner ikke har mulighet til å være tilstede i klasserommet. Det har vært noen utfordringer med bruken av det tekniske utstyret i klasserommene. Dette har blitt løst underveis, men må også tas med som en mulighet til forbedring i Det arbeides kontinuerlig for å øke gjennomstrømningen på studieprogrammene. Bruk av mentor og studentassistent er tiltak som er med på å bidra til at flere studenter gjennomfører og består eksamen. Det er brukt studentassistenter i de fag hvor tidligere resultater viser at det er behov for ekstra undervisning og veiledning. Bruk av mentorhjelp har bidratt til at flere svake studenter har avlagt eksamen med gode resultater. IØS overtok ansvaret for 1. klasse Bachelor i internasjonal beredskap høsten Emneansvarlige har hatt løpende kontakt med studentene på e-post, og evalueringer har blitt gjennomført underveis i kurset. Møter med tillitsvalgte og andre involverte har også vært noen av tiltakene i perioden. Det har blant annet vært misnøye med gjennomføringen av et konkret kurs grunnet et mangelfullt kompendium og manglende koordinering i faget (mange eksterne forelesere er involvert). I tillegg ønsker studentene bedre informasjonsflyt og at selve studiet skal bli bedre integrert i Høgskolen. Alle disse tilbakemeldingene har ført til følgende tiltak: Det er nedsatt en prosjektgruppe bestående av alle tre undervisningsinstitusjoner som skal se nærmere på studieplanen og gjennomføringen av selve studiet. Prosjektleder for gruppen er engasjert fra Det vil bli en full evaluering av studiet med sikte på videreutvikling og forbedring. Prosjektgruppen skal være ferdig med sitt arbeid innen juni

25 I 3. klasse Bachelor i økonomi og ledelse sier studentene at de ønsker mindre bolket undervisning. Disse innspillene tas med i tiltaksoversikten for På studiet Praktisk prosjektledelse har tilbakemeldinger fra studentene ført til økt fokus på at innholdet i de case de skal jobbe med skal omfatte alle deler av undervisningen. Det skal i neste semester utarbeides case som også berører temaer som avtalerett og økonomi. Master i ledelse kull 13 ønsket mere fokus på opplæring i akademisk skriving. Dette har derfor vært et tiltak etter siste semesters evaluering. Ny kullkoordinator kom på plass i august for studiet master i logistikk og krysskulturell kommunikasjon. Evaluering av studiet har foregått via mail-, telefon-korrespondanse og under en samling som ble gjennomført ved Høgskolen. Dette ble etterfulgt av tettere dialog med studentene. Ny studieplan er utarbeidet for bachelor i Regnskap og revisjon. Ekstern sensor i ØKMAT skriver i sin tilbakemelding etter eksamen at han er i tvil om det oppholdet som er mellom avsluttet undervisning i november/desember, og eksamen i januar, er til det beste for studentene. Denne ordningen evalueres derfor våren 2015 (dette nevnes også i rapport av 2013). Det er behov for å gjennomgå de enkeltes roller i kvalitets- og evalueringsarbeidet. Kullkoordinators rolle utøves noe ulikt fra studiet til studie/person til person. Det vil bli gjennomgått for å sikre et kontinuerlig og kvalitetsmessig godt oppfølgingsarbeid. Kullkoordinators rolle er også viktig sett opp mot gjennomføringsgrad. Ordningen med støtteundervisning fra medstudenter vil bli videreført og styrket Sammendrag fra gjennomførte studieprogramevalueringer Studieplanene til årsstudium i Advanced Marketing og Travel and Tourism er gjennomgått og revurdert. Det er utarbeidet to nye studieplaner hvor disse studiene har en del felles undervisning. De to nye studieplanene iverksettes med virkning fra høsten 2015: International Programme in Advanced Marketing og International Programme in Experience Marketing. Det er også laget to nye studieplaner som er godkjent i Instituttstyret, Studieutvalget og Høgskolestyret: Bachelor i Økonomi og ledelse Profil Regnskapsfører Årsstudium i Ledelse og styring i helsesektoren. Studieplanen for Master i logistikk og krysskulturell ledelse skal omarbeides innen Studiebarometeret 2014 Det ble gjennomført en ny runde med Studiebarometeret i regi av NOKUT på forvinteren Resultatene fra den ble lansert i starten av februar Det ble gjort en rekke nye aktiviteter for å øke responsen fra våre studenter (2. årsstudenter på bachelorstudier), noe som gav en responsvekst på vel 10 % for heltidsstudiene på campus, fordelt som følger; Svarfrekvens Utdanning to 23/10 fr 31/10 ma 03/11 Slutt Bachelor i regnskap og revisjon 30 % 50 % 50 % 50 % 44,3% 25

26 Barnevernspedagogutdanning 27 % 33 % 33 % 36 % Økonomi og ledelse 18 % 27 % 32 % 48 % Master i ledelse 21 % 26 % 32 % 32 % Vernepleier 62 % 62 % 65 % 65 % Retail management 31 % 56 % 56 % 56 % Sykepleier 19 % 23 % 23 % 23 % Sykepleier, deltid 15 % 21 % 21 % 24 % Vernepleier, des. deltid 17 % 19 % 22 % 22 % Barnevernspedagogutdanning, deltid TOS 15 % 21 % 21 % 21 % 22,3 % Snitt svarfrekvens 25 % 31 % 33 % Det er ikke foretatt en dypere analyse av tallene for Harstad sin del, til det er tallene for responsen for variabel, samt at det ikke er grunnlag for å finne systematiske variasjoner med bare to undersøkelser gjennomført. Data som foreligger vil i første omgang gi merverdi til kunnskap vi allerede har. Seksjonene har blitt bedt om å gi innspill til resultatene slik de foreligger, og vurdere eventuelle grunnlag for tiltak ut i fra dette. Det vil mobiliseres ytterligere for å øke svarprosenten ved årets undersøkelse. 26

27 5 Fysisk og psykososialt læringsmiljø Mål Å skape et trygt og godt læringsmiljø som bidrar til en god studiehverdag. Høgskolen i Harstad skal, så langt det er mulig og rimelig, yte et likeverdig tilbud til alle studenter. Dette innebærer at uteareal, lokaler, undervisning, studiemateriell, eksamener og andre aktiviteter bør være tilgjengelig for alle studenter. Likeverdige tilbud skal i størst mulig grad sikres gjennom universell utforming. Rutiner Rutiner knyttet til fysisk- og psykososialt læringsmiljø finnes i kvalitetshåndboken: Fysisk og psykososialt læringsmiljø Tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse Generelt Læringsmiljøet er beskrevet i rapporten for øvrig i sammenheng med andre forhold for instituttene og seksjonene. Alt i alt meldes det om at læringsmiljøet oppleves som bra, og at aktuelle problemstillinger løses fortløpende. Dette støttes også gjennom de undersøkelser som er gjort i løpet av studieåret, blant annet gjennom NOKUTs studiebarometeret.no og andre løpende evalueringer. Samarbeidet med Children s Burn Care har åpnet for spennende praksis for sykepleierstudentene i Etiopia. Her Julie Bjørkvoll, Sunniva Hamansen og Hege Cesilie Olsen. Læringsmiljøutvalget aktivitet 2014 Læringsmiljøutvalget har hatt 2 ordinære møter i perioden, gjennomført LMU-runde, og har behandlet 7 saker mot 3 møter i 19 saker i

28 Utvalget har behandlet saker knyttet til «Mitt Ståsted», rapport for studiekvalitet- og læringsmiljø 2013, fått presentasjon av Universell, samt hatt gjennomgang av bygningsmasse som beskrevet i handlingsplan for læringsmiljø I rapport fra LMU-runde fremkommer at Høgskolen i Harstad fremstår som godt framkommelig for alle og at skolen generelt innbyr til et godt fysisk læringsmiljø. Det studenter vi snakket med på runden hyppigst kommenterte som forbedringsområder, er forhold knyttet til luftkvalitet, temperatur og uorden på grupperom. Høgskolestyret besluttet i sitt desembermøte 2014 å slå sammen kvalitetsutvalget og læringsmiljøutvalget, til ett utvalg kvalitet- og læringsmiljøutvalget. Hovedårsaken til dette ligger i ønske om en mer effektiv organisering, samt en hensiktsmessig kobling av arbeidet med studiekvalitet og læringsmiljø som helhet. Det nye utvalget er operativt fra årskiftet Sammendrag fra IHS: Gode klassemiljø og studentene trives med nære relasjoner til lærerne. Det fysisk- og psykososiale læringsmiljøet er i hovedsak godt. Arbeidet i og med basisgruppene er viktig i denne sammenheng, samt kullkoordinators jobb med å tilrettelegge og skape sammenheng i studentenes læring. Flere devu kull nevner at det er viktig å ha et planlagt felles sosialt treff når de er på samling. Vi sendte to studenter til England høsten 2014, og det var vellykket. Praksis i Ghana ble avlyst pga. ebola smitte, da HiH ikke ville utsette studentene for unødvendig risiko. Sammendrag fra IØS: Det er ingen indikatorer som tyder på spesielle utfordringer tilknyttet fysisk og psykisk læringsmiljø. De tiltak som gjøres i dag vil videreføres. Oppstartaktiviteten er viktig for å «bli kjent» og etablere et godt forhold til skolen. Samlingsbaserte studier, herunder Master i Ledelse og Praktisk prosjektledelse, har opplegg både pedagogisk og gjennom studenters egne initiativ, noe som ser ut til å bidra positivt til godt læringsmiljø. Studenter ved nettstudiet «Travel and Tourism Management» er bosatt spredt i Norge, Russland og Finland. Det er prioritert at studentene tidligst mulig skal få delta i en samling på et av stedene for å bli kjent. Dette har vært delvis ekstern finansiert via, og har foregått gjennom «Summer school» eller «Winter school». Studenter og forelesere rapporterer om en markant endring i engasjement i det nettbaserte klasserom etter at studenter har møtte hverandre fysisk. Samlingene gjennom minimum en summer/winter school og graduation anses som viktig både for studentmiljøet, for tilsattes samarbeidsrelasjoner og av rekrutteringsmessige hensyn. Vi tror en gjennomgang av kullkoordinators rolle hvor klassens time blir mer systematisert, i tillegg til en videreføring eller økning av ekstraundervisning via studentassistenter - vil bidra positivt til å fange opp behovet for tiltak som kan styrke læringsmljøet. Sosialrådgivningstjenesten hos SiHa Sosialrådgivningstjenesten ved Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) utgjør et viktig tilbud for studenter. Rådgiver har fast kontortid. Forelesere, veiledere og andre ansatte er oppmerksom på tjenesten, og anbefaler/oversender i stor grad studenter som har behov for det. Likeledes har denne 28

29 tjenesten bidratt til at man i fellesskap har tatt tak i og løst utfordringer som har vært gjengangere når det gjelder studenters arbeidsmiljø. I 2014 har 24 studenter benyttet seg av tjenesten, og til sammen 137 konsultasjoner. Sosialrådgiver og vaktmester har også besøkt alle studentene som bor i studentboligene. Tall fra viser at det er ca. 30 studenter pr. semester som benytter seg av tjenesten. Disse tallene har vært relativt stabile. SHoT-Undersøkelsen 2014 Studentenes helse og trivsel Den landsomfattende undersøkelsen ble gjennomført i regi av 10 studentsamskipnader for andre gang i SiHa deltok for første gang. Resultatene viser at HiH-studentene følger i stor grad funn på landsbasis. Noen positive drivere og risikofaktorer var litt mer fremtredende. Positive drivere er at studentene; Føler seg svært godt mottatt på HiH, I stor grad opplever studiene som meningsfylte, opplever høy grad av studiemestring. Noen rapporterte risikofaktorer er; Noe større grad av psykiske symptomplager, noe dårligere opplevd fysisk helse, noe dårligere opplevd livskvalitet, noe høyere andel med mye eksamensangst og redsel for å ta ordet / ha muntlige fremlegg, høyere grad av alkoholkonsum/daglig snusing og røyking, noe mer økonomisk sårbare og noe mindre tilfredse med studiebyen. SiHa er i gang med konkrete tiltak for å følge opp undersøkelsen, og inviterer HiH og Studentparlamentet inn i det videre arbeidet med dette. En naturlig arena for videre arbeid med dette er Kvalitet- og læringsmiljøutvalget. 29

30 6 Resultat og relevans Mål Synliggjøre studieadministrative resultatmål gjennom gode registrerings og rapporteringsrutiner som gir viktig informasjon om studiekvaliteten ved institusjonen. Erfaringer og utvikling siste år I tidligere avsnitt av denne årsrapporten har vi kommentert en rekke av de nasjonale styringsparameterne som direkte sier noe om de enkelte kvalitetsområdene innenfor studiekvalitet og læringsmiljø. Kombinert med utfyllende kvalitativ informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø gir disse et godt grunnlag for å vurdere utvikling og måloppnåelse. Andre forholder konkret knyttet til håndtering av klager, sensur og resultater mv. følger under: Karakterfordeling 2014 (%) Tabellen viser karaktersnitt for statlige høyskoler i prosent, og hvordan Høgskolen i Harstad tar seg ut til sammenligning A B C D E F (stryk) Statlige Høgskoler IHS IØS 10,4 24,8 30,8 16,6 7,8 9,6 7,3 20,7 33,4 20,8 9,1 8,7 10,1 24, ,7 9,9 10,9 Karaktersnittet for de statlige høyskolene er nær identisk med foregående år. For Høgskolen i Harstad er endringene også marginale. Forskjellene mellom instituttene henger sammen med ulikheter mellom helsefag og merkantile studier. Dette gjør at en intern benchmarking vil være hensiktsmessig etter fagtype intern på instituttene, og ikke mellom instituttene. For IHS er det spesielt høy strykprosent på sykepleier deltid i «Medisinske og naturvitenskapelige emner» med 42,9 %. Motsatt er det for deltidskullet i psykisk helsearbeid der 51 % av studentene legger på karakter A og B. For IØS scorer Advanced marketing spesielt høyt med 60 % på A og B-nivå, mens enkeltemner innen finans og matematikk drar ned snittet for retail management til 17,7 på karakteren F. Karakterutviklingen for Høgskolen i Harstad per institutt er som følger for 2014; - IHS: Færre får B og E enn i 2013 og flere får A, C og F enn i D er uforandret. - IØS: Færre får A, D og E enn i 2013, og flere får B, C og F enn i

31 Sensurfrist - Klager og begrunnelser på karakter i 2014 og resultat av klagesensur Det er en økning av antall begrunnelser. En forklaring kan være at HiH i 2014 har gått igjennom rutinene og sikret at også automatiske begrunnelser fra utdanningene registreres i FS. Det er en økning i antall klager fra 76 i 2013 til 136 i av disse har fått endret karakter til gunst og 8 har fått endret karakter til ugunst. Økningen er størst på Institutt for helse- og sosialfag. Antall avviklende vurderingsenheter og overholdelse av sensurfrist Institutt for helse- og sosialfag Antall vurderingsenheter Antall i tide Antall for sene Mindre enn en uke forsinket Mer enn en uke forsinket Institutt for økonomi- og samfunnsfag Antall vurderingsenheter Antall i tide Antall for sene Mindre enn en uke forsinket Mer enn en uke forsinket Totalt hele HiH Begrunnelser Klager Uendret karakter Endret karakter til gunst Endret karakter til ugunst Institutt for helse- og sosialfag Begrunnelser Klager Uendret karakter Endret karakter til gunst Endret karakter til ugunst Institutt for økonomi- og samfunnsfag Begrunnelser Klager Uendret karakter Endret karakter til gunst Endret karakter til ugunst

32 Tilrettelegging for eksamen Tilrettelegging for eksamen Type tilrettelegging Antall studenter Antall studenter Antall studenter Ekstra tid amming Dysleksi bekreftelse til sensor Ling-Dys Ordbok PC Eget rom 6 2 Ekstra stol 1 1 Ekstra tid Ekstra tid + pc Ekstra tid + ordbok 1 1 Annet 2 19 Totalt antall tilrettelegginger Antall tilretteleggingstiltak er tilbake til 2012-nivå. Klagenemnda Klagenemnda har i 2014 avviklet 3 møter og behandlet 9 studentsaker (Hhv 4 og 7 i 2013) - Antall saker der klager ikke fikk medhold: 3 - Antall saker der saken ble avvist, utsatt eller sendt tilbake: 2 - Antall saker avgjort i klagenemnda til gunst for klager: 4 Hvor mange fullfører hele studieløpet? Tabellen under viser hvor mange av studentene som startet i 2010 som har fullført grad i 2013: Søknader Søkere Møtt Lærested Studiekode Utdanning møtt møtt førstevalg Fullført grad 2013 Gjennomført HIH Økonomi og ledelse ,62 HIH Sykepleier ,00 HIH Sykepleier deltid ,42 HIH Vernepleier ,33 HIH Vernepleier deltid ,33 HIH Barnevern ,61 HIH Revisjon ,00 HIH Reiseliv ,56 HIH HSL ,39 Tallene viser at enkelte studier har problemer med å få studentene gjennom studieløpet. Dette bør følges opp fra fagsida for å analysere hva som er «best practice», og gir god gjennomstrømming, samt hva som bidrar til frafallet. På enkelte områder er det åpenbart at det må gjøres faglige og pedagogiske prioriteringer for å rette på problemet. 32

33 På IHS har barnevernspedagog- og vernepleierstudentene har høyest grad av gjennomstrømming. Disse to programmene synes også i overveidende grad å ha god stabilitet over tid på gjennomstrømning. Det er iverksatt flere tiltak for å øke gjennomstrømmingen og redusere frafall ved sykepleierutdanninga. For IØS er studiene med lavest rekruttering/gjennomføring er Travel and Tourism og Retail Management. Førstnevnte har fått ny oppgradert studieplan, mens sistnevnte vil bli gjennomgått i Tolkning av tallene må ta hensyn til at det på IØS er flere studenter som tar enkeltfag. Oppsummering fra IHS: Sykepleierutdanningen melder om bedre gjennomstrømming og studentene ønsker flere relevante timer på forelesninger, da halve studiet er ute i praksis. På heltidsstudiet er strykprosenten redusert betydelig over en 4-årsperiode. Behovet for nye barnevernspedagoger er stadig til stede gjennom at barnevernapparatet og andre aktuelle tjenester for barn opplever en økning i antall brukere. Det er viktig med god markedsføring av både master- og bachelorprogrammet, og at sensurfristene overholdes. Oppsummering fra IØS: Det er fortsatt en viktig utfordring på seksjon for Økonomi og næringsfag å øke gjennomstrømningen. Det er imidlertid positivt å registrere at studiepoengproduksjon samlet og pr. heltidsekvivalent øker. På seksjon for LOS er rekruttering, gjennomstrømmingen av studenter og studiepoengproduksjon god. Kandidatundersøkelse planlegges Det planlegges en kandidatundersøkelse for kandidater som er uteksaminert i perioden for å gi en grundig kartlegging av hvordan tidligere studenter og arbeidslivet oppfatter relevansen ved HiHs studier. Undersøkelsen vil kunne starte i vår og strekke seg utover høsten

34 7 Tiltaksoversikt Prioriterte tiltak 2015 for studiekvalitet og læringsmiljø. Tiltak Gjelder Når? Ansvarlig Evaluere tidspunkt for eksamen ØKMAT Studiekvalitet/ gjennomstrømning 1.april IØS Siv.øk studiet: samme oppstartsdato som alle studenter HiH Oppstart/studiekvalitet IØS Redusere bruk av eksterne forelesere og bolkundervisning Studiekvalitet Løpende IØS Bedre den tekniske kvaliteten på streaming av forelesninger (samarbeid med IT-avdelingen) Studiekvalitet Løpende IØS Evaluere plasseringen av emnet statistikk i studieplanene Studiekvalitet/gjennomstrømning 1.juni IØS Markedsføre og igangsette nytt Årsstudium i ledelse og styring i helsesektoren. Rekruttering Vår 2015 IØS/IHS Evaluering av studieplanen for BIB Studiekvalitet Medio juni 2015 IØS Utarbeide nye studieplaner Bachelor i Petroleum og Master i logistikk. Rekruttering/studiekvalitet IØS Gjennomgang av og opplæring i Kullkoordinatorfunksjonen Studiekvalitet Innen juni 2015 IØS Videreutvikle og kvalitetssikre pedagogisk arbeid med vekt på studentaktive læringsformer, heri praksisstudier Kontinuerlig IHS Kompetanseheving gjennom kurs i høgskolepedagogikk Nytt kurs høst 2015 IHS 34

35 Videreføre arbeidet med sammenheng mellom undervisningsplaner og læringsutbytte Kontinuerlig IHS Rekruttere vitenskapelig personale til alle tre seksjonene Kontinuerlig IHS Gjennomføre kandidatundersøkelse Vår/ høst 2015 Felles Legge fysisk til rette for gruppebaserte undervisningsrom Innen 1. august IHS Oppstartsundersøkelse Studiekvalitet- og læringsmiljø Høst 2015 Marked Analyse av målgrupper, søkere Rekruttering mv. Vår 2015 Marked Studiebarometeret 2015 Studiekvalitet- og læringsmiljø Høst 2015 Felles Oppfølging av SHoT-undersøkelse Diverse, studenthelse mv. Påbegynt SiHa Semester-/ evt. programevalueringer utvalgte studier Studiekvalitet, relevans mv. Mai 2015 Felles Opplæring superbrukere EK Kvalitetsarbeid, generelt Høst (vurderes) Adm. 35

36 8 Grunnlag Grunnlagsdokumenter finnes i elektronisk utgave på nett (Dokumentoversikt > Resultatdokumenter): Helse- og sosialfag - Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø o Seksjonens årsrapport: Barnevern o Seksjonens årsrapport: Sykepleie o Seksjonens årsrapport: Vernepleie o Seksjonens årsrapport: Videreutdanning Økonomi- og samfunnsfag - Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø o Seksjonens årsrapport: Ledelse, organisasjon og styring o Seksjonens årsrapport: Tjenesteyting Studieseksjonen - Egen rapportering knyttet til seksjonens virksomhet Øvrig grunnlag - Offisielle tall fra DBH: - Rapport Læringsmiljøutvalget Rapport Klagenemnda Rapport Kvalitetsutvalget 2014 o Erfaringsmeldinger - Rapport Studieutvalget Input fra informasjonsansvarlig - Internasjonalisering, rapport Input fra biblioteket ifm oppstartsaktiviteter - Input fra IKT ifm oppstart Input fra SIHA og sosialhelsetjenesten - SHoT-undersøkelsen - Studiebarometeret