ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ

Transkript

1 2012 ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ

2 Publisering av rapporten gjøres etter endelig godkjenning i Høgskolestyret. Forsidebilde: - På kort tid fant jeg ut at Harstad er en fantastisk studieplass, uttalte student Emil Haug til Pingvinen - Universitetssykehuset Nord-Norges eget helsemagasin. Intervjuet ble gjort i forbindelse at sykepleierstudenten fra Tangen utenfor Hamar hadde praksis ved sykehuset i Tromsø. Dette bildet av Emil har en positiv energi som gjør at vi har valgt å bruke det også i en del av HiHs messemateriell. (Foto: Vizuelli) 1

3 Innholdsfortegnelse Om rapport for studiekvalitet og læringsmiljø Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Resultat- og relevanskvalitet Grunnlag Om rapport for studiekvalitet og læringsmiljø Denne rapporten er en intern årsrapport (kalenderår) som skal sikre at informasjonstilfanget fra gjennomføring av rutinene i kvalitetssystemet analyseres, og gir medarbeidere og ledere ved høgskolen nødvendig kunnskap for å iverksette kvalitetsfremmende tiltak. I årsrapporten beskrives for hvert av HiHs kvalitetsområder: 1. Mål 2. Rutiner og gjennomførte aktiviteter 3. Erfaringer og utvikling siste år 4. Vurdering av måloppnåelse, inkludert resultatindikatorer 5. Utfordringer 6. Planlagte tiltak kommende år Årlig rapport om studiekvalitet og læringsmiljø skal gi Høgskolestyret en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved Høgskolen i Harstad. 2

4 1 Sammendrag De største utfordringene for Høgskolen i Harstad er; - Tilfredsstillende gjennomstrømming og studiepoengproduksjon - Fremtidig rekrutteringsgrunnlag, gitt endringer i konkurransebildet, demografi og adferd - Å ha et attraktivt og relevant studietilbud som leverer høy faglig kvalitet til markedet - Kvalitetssikring av praksis ved våre helse- og sosialfagutdanninger - Tiltrekke og beholde kjernekompetanse på mastergradsnivå - Forankring av kvalitetssystemet i organisasjonen - Sikre kvalitet på våre desentraliserte utdanninger - Knapphet på ressurser innenfor flere fagområder - Ivareta kommunikasjon mellom hele organisasjonen og med studentene fortløpende, slik at problemområder kan fanges opp og bidra til kontinuerlig forbedring Overordnede prioriteringer Høgskolen i Harstad vil møte disse utfordringene aktivt gjennom; - Videreføre arbeid med fleksibilisering av studieprogrammene - Revidering av system for evaluering av studiekvalitet og læringsmiljø med fokus på evaluering (både emne og program) av læringsprosess og læringsutbytte, faglig profil og ulike vurderingsformer/ rutiner (for eksempel individuelle samtaler, referansegrupper, mv.) - Ta videre arbeidet med å utvikle og implementere et mer ensartet system for evalueringer - Pedagogiske tiltak for å styrke studiepoengproduksjonen og bedre resultater - Pedagogisk tilrettelegging for enkelte student-/gruppe - Optimalisering av knappe ressurser til blant annet undervisning - Etablering av nye eller andre arenaer for samarbeid mellom Høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter - Det er nødvendig å holde fokus på å rekruttere riktig kompetanse på riktig nivå, i utlysning av faste stillinger - Videreutvikle og styrke vår portefølje med attraktive studietilbud - Tilrettelegging for god utdanningsledelse - Fokus på resultatmål - Følge opp anbefalinger gitt i NOKUTs kommende evaluering - Løpende fokus på studiekvalitet og læringsmiljø - Fokus på markedsføring skal styrkes både strategisk (lang sikt) og operativt (kort sikt) Sammen med en rekke andre tiltak vil dette også kunne bidra til; - Bedre gjennomstrømming - Høyere studiepoengsproduksjon - Mer fornøyde studenter - Bedret rekruttering - Styrket omdømme - Videreutvikling av kvalitetssystemet og HiH s kultur for kvalitet - Ressursoptimalisering 3

5 10 styringsparametre for studiekvalitet og læringsmiljø Antall førstevalgssøkere per studieplass Antall søkere med en utdanning ved HiH som førstevalg var 418 til 347 plasser i 2012, tilsvarende 1,20 førstevalgsøker per plass, mot 1,08 året før. Av disse hadde 262 søkt på en utdanning innen helse- og sosialfag og 156 på økonomi- og samfunnsfag. 2. Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak Totalt for 2012 har 555 personer søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Dette er en liten økning fra 2011 (+14). Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved helseog sosialfag viser en nedgang på 13 studenter. Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved økonomi- og samfunnsfag i 2012 viser en økning på 26 studenter til 219 studenter. 3. Antall registrerte (egenfinansierte) heltidsekvivalenter er 968 i Dette er på ca. samme nivå som i Helse- og sosialfag har en økning med 32, og økonomi- og samfunnsfag har en økning med 25. Siste fire år har helse- og sosialfag en stabil trend. Økonomi- og samfunnsfag har en nedadgående trend siste fire år. 4. Antall studenter per faglig tilsatt er i ,9 (+0,4). Helse- og sosialfag har 14,8 (+0,2) og økonomi- og samfunnsfag har 18,3 (+0,5). Statlige høgskoler har et snitt på 17,8 studenter (+0,4) per faglig tilsatt. 5. Andelen førstestillinger i forhold til antall faglige tilsatte er 45 prosent (-3 %) i Andelen ved helse- og sosialfag er 38 prosent (-3 %), mens andelen ved økonomi- og samfunnsfag er 63 prosent (-3 %). 6. Antall inn- og utreisende studenter går ned i 2012 (-7). Helse- og sosialfag har 23 (-4) utvekslingsstudenter hvorav 18 (-7) utreisende og 5 (+3) innreisende. Økonomi- og samfunnsfag har 22 (-4) utvekslingsstudenter hvorav 0 (-1) utreisende og 22 (-4) innreisende. Uspesifisert: 0 (-1) utreisende og 2 (+2) innreisende. 7. Sensur innenfor sensurfrist er forbedret siste år, og ligger nå på nær 85 % sensur innenfor den lovpålagte fristen på tre uker. Antall klager på eksamen er redusert fra 157 i 2011 til 82 i Studiepoengproduksjonen øker med 807 studiepoeng i Helse- og sosialfag har en nedgang med 225 studiepoeng og en trend de siste tre årene som er fallende, mens økonomi- og samfunnsfag økt med 1032 studiepoeng og en økende trend i perioden. 9. Studiepoeng per heltidsekvivalent ved helse- og sosialfag siste år er 55,6 poeng (-0,1). Utviklingen siste tre år viser en trend som er synkende. Økonomi- og samfunnsfag har 50,7 studiepoeng per heltidsekvivalent (+3,0), en svakt stigende trend siste tre år. 10. Antall uteksaminerte har en tydelig nedgang i 2012 til 209 (-40). Helse- og sosialfag har 147 (-37) ferdige kandidater. Økonomi- og samfunnsfag har 65 (-3) ferdige kandidater. 4

6 Måloppnåelse for de enkelte kvalitetsområdene 1. Rekruttering og inntakskvalitet Høgskolen rekrutterer 25 flere studenter i 2012 (555), en positiv trend siste to år. I 2012 hadde institutt for helse- og sosialfag 660 heltidsekvivalenter, noe som er på samme nivå som i Institutt for økonomi og samfunn har 311 heltidsekvivalenter (+1 fra 2011). I praksis gir økningen i totalt antall studenter marginal uttelling på heltidsekvivalentene, dette sammen med små kull og stor nedgang på enkeltstudier er en utvikling som er verdt å merke seg. En stor andel sent opptak viser at restetorget og suppleringsopptak er viktige for HiH. 2. Oppstartskvalitet Oppstartstilbudet høsten 2012 omfattet en rekke studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Servicetorget bemannes med ekstra personale ved studiestart for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. Erfaringen fra 2012 er at oppstarten gikk bra på begge instituttene, og at studentene hadde fått god informasjon på forhånd, og en god introduksjon gjennom de tiltakene som gjøres. 3. Program- og studiekvalitet Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene, som oppgir læringsutbytte av et bredt spekter aktiviteter spesielt praksis. Enkeltfag har rapportert om for omfattende arbeidskrav, og manglende forutsigbarhet i timeplaner. Det er på det rene at eksisterende evalueringsaktivitet må forbedres for å fange bedre opp mulige problemer knyttet til læringsprosess og læringsutbytte. Det blir viktig å sikre at instituttene og deres fagmiljøer har gode forutsetninger og kapasitet til å tilby studier av høy faglig kvalitet, med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. 4. Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Det fysiske- og psykososiale læringsmiljøet vurderes å være jevnt over bra på begge instituttene. Det arbeides systematisk og målrettet på begge instituttene med å skape positive klassemiljø, og i tett oppfølging av studentene individuelt og i gruppe. Det har vært rapportert enkeltsaker og generelle saker av negativ karakter via ulike kanaler, som er håndtert raskt og på en god måte i dialog med studenter og studentdemokratiet, samt utvalg mv. Det vil være viktig å fokusere på en god innfasing av nye studenter, da misnøyen og risiko for frafall er størst med denne gruppen. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å opprettholde tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Ut ifra den samlede informasjonen om læringsmiljøet mener vi å oppfylle det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Det understrekes at saker knyttet til mobbing og trakassering tas på alvor. Området som helhet krever løpende fokus. 5. Resultat- og relevanskvalitet HiH har fortsatt utfordringer knyttet til rekruttering og gjennomstrømming, med den effekt det har på studiepoengproduksjonen. En endring på dette forutsetter at både studentmåltallene opprettholdes og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. Det oppfattes vesentlig at det gjøres pedagogiske og ressursmessige prioriteringer gjøres for å få dette til, sammen med styrket markedsarbeid, nødvendige tiltak for å sikre at nye studenter får en god start og utvikling hos Høgskolen i Harstad. 5

7 2 Rekruttering og inntakskvalitet Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings og inntakskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Rekruttering Markedsplan for studentrekruttering Inntak Erfaringer og utvikling siste år Rekruttering er gjennomført iht. Markedsplan for studentrekruttering. I 2012 hadde HiH planer om å fortsette rekrutteringsarbeidet med å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt utover hovedsatsningsområdene Sør- og Midt-Troms og nordre Nordland. Foran opptaket i 2012, deltok HiH i en felles rekrutteringskampanje sammen med Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. Denne Snu Norge på hodet-kampanjen - utarbeidet i samarbeid med et profesjonelt reklamebyrå - var målrettet mot rekruttering av flere studenter til Nord- Norge. Kampanjen var finansiert eksternt ved RDA-midler og kom i tillegg til HiHs egenfinansierte aktivitet. Til tross for denne skreddersydde kampanjen endte HiH med et lavere antall studenter sørfra enn året før (også prosentvis). Opptaket i 2011 ga altså bedre uttelling uten tilsvarende ekstra direkte målrettet innsats rettet inn mot denne målgruppen. Opptak - Antall søkere med en utdanning ved HiH som førstevalg var i alt 418 til 347 plasser, tilsvarende 1,20 førstevalgsøker per plass, mot 1,08 året før. Av disse hadde 262 søkt på en utdanning innen helse- og sosialfag og 156 på økonomi- og samfunnsfag. - Antall førstevalgssøkere per studieplass i 2012 er 1,11 - en økning på 3 hundredeler i forhold til foregående år. Førstevalgssøkere Endr. HS 1,16 1,18 0,02 ØS 0,94 0,98-0,05 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Antall søkere som har en utdanning ved HiH som førstevalg på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser med opptak gjennom Samordna opptak. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. 6

8 - 250 førstevalgssøkere fikk tilbud om en studieplass. 185 førstevalgssøkere er registrert som møtt (0,53 pr. plass, noe som er det samme som i 2011) ved studiestart. - Ved institutt for helse- og sosialfag minsker antall førstevalgssøkere med 25 og antall studieplasser som tilbys reduseres med 14. Antall plasser til fulltidsstudiet i bachelor i vernepleie ble i 2012 redusert med 10 studieplasser sammenlignet med Av 262 førstevalgssøkere får 149 tilbud om plass og 126 er registrert som møtte ved studiestart. - Ved institutt for økonomi- og samfunnsfag øker antall førstevalgssøkere med 2 og antall studieplasser som tilbys uforandret fra Av 156 førstevalgssøkere får 101 tilbud om plass og 59 er registrert som møtte ved studiestart. - I hovedopptaket ble det gitt 367 tilbud om studieplass og i suppleringsopptaket og restetorget ble det gitt til sammen 442 tilbud. Totalt ble det gitt 809 tilbud om studieplasser i Det viser at restetorget og suppleringsopptak er viktige for HiH. 700 Opptak Endr. HS ØS Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert (egenfinansierte studenter). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Totalt for 2012 har 555 personer søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Dette er en liten økning fra 2011 (+14). - Universiteter og statlige høgskoler lokalisert i universitetsbyene har en prosentandel studenter under 31 år som er større enn 70. Statlige høgskoler som ikke er lokalisert i universitetsbyene har generelt færre studenter yngre enn 31 år. - En mulig tolkning av disse trendene er at yngre studenter tar sin utdanning der de finner riktig fagtilbud, og eller likesinnede, og at statlige høgskolene utenfor universitetsbyene i større grad ivaretar et behov hos voksne studenter med stedsbinding. 7

9 - I årene 1976 til 1987 var antall barnefødsler markant lavere enn årene før og etter. Personer fra disse årskullene har nå blitt år og de vi i hovedsak rekrutterer fra. Se figur under for aldersfordeling der aldersgruppen år utgjør ca. 53 %. Aldersfordeling studenter 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % >55 Figuren viser aldersfordelingen for studentgruppen. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Helse- og sosialfag - Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved helse- og sosialfag viser en nedgang på 13 studenter. - Barnevern: 40 studenter er tatt opp til heltidsstudiet (+7 fra 2011). Det er i 2012 ikke tatt opp nye studenter på deltidskullet. - Sykepleie: en økning på 9 studenter på heltidskullet sammenlignet med Opptakstallene til deltidskullet viser en nedgang med 14 til 36 studenter til 40 studieplasser. - Vernepleie: en nedgang med 1 student til 42 studenter på heltidskullet. Opptak til deltid vernepleie i Alta og Bodø med til sammen 75 studenter. - Master: i 2012 er det tatt opp 13 studenter til Master i Funksjonshemming og deltakelse. Her har HiH utordringer med å rekruttere nok studenter for opprettholde tilbudet. - Etter og videreutdanninger: nedgang fra 79 til 65. Det har i 2012 vært følgende opptak Psykisk helsearbeid (42 studenter), sykepleie til pasienter med alvorlige sykdomstilstander (21 studenter), og enkeltemner (2 studenter). - Instituttet hadde en liten nedgang av søkere til våre bachelorprogram. Dette forklares med at barnevernspedagogutdanninga tar opp desentralisert kull annet hvert år, og hadde ikke opptak Heltidsstudiene har en jevne opptakstall. Master i funksjonshemming tok opp 13 studenter i 2012, mot 28 i Etter og videreutdanningen tok opp studenter i Psykisk helsearbeid og «Sykepleie for alvorlige sykdomstilstander» som egenfinansierte kurs. I tillegg startet nytt kull 8

10 «Psykososialt arbeid med barn og unge» og «Smerte og smertelindring» høsten 2012 med ekstern finansiering. Økonomi- og samfunnsfag - Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved økonomi- og samfunnsfag i 2012 viser en økning på 26 studenter til 219 studenter. Masterprogram: høsten ble det tatt opp 8 nye studenter på Master i Logistikk og tverrkulturell ledelse. Her er ikke rekrutteringen god nok og instituttet arbeider ved utvikling av ny fagplan. På seksjon for LOS hadde vi tredje opptak på Master i Ledelse i Det var ca. 150 søkere til studiet, og 40 studenter fikk tilbud om opptak i 2012, en nedgang med 11 studenter fra opptaket i De har spennende og variert ledererfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Det er en jevn kjønnsfordeling blant studentene, og vi ser også at det er flere studenter fra privat næringsliv enn tidligere. Annet: øker fra 57 til 102 studenter. Her står opptak til praktisk prosjektledelse for 34 nye studenter og opptak til enkeltemner med 24 studenter for mesteparten av økningen. Opptak til Advanced Marketing øker også med 9 til totalt 14 studenter i Seksjonen for tjenesteyting hadde god søkning til bachelorprogrammene med unntak av HSL som hadde en nedgang fra 23 til 9 dvs en nedgang på 60 %. Årsstudiet i økonomi og ledelse hadde også en nedgang i antall studenter. For dette studiet var nedgangen fra 45 til 35 dvs. på 22 %. Bachelorprogammene økonomi og ledelse, revisjon og HSL er fortsatt å betrakte som åpne studier, hvor alle kommer inn. Mangel på konkurranse gir seg utslag i at gjennomsnittskarakteren som trengs for å komme inn på disse studiene er svake. Dette gir seksjonen spesielle pedagogiske utfordringer når faglig ansatte i undervisningssituasjonen skal formidle sine kunnskaper videre til studentene. - På bachelorprogrammet i internasjonal beredskap, som startet høsten 2011, ble det gjort nytt opptak i Mens første kull var eksternt finansiert, må kull 2012 finansieres av de tre samarbeidsskolene alene. Bachelorprogrammet i internasjonal beredskap er et samarbeid med Høgskolen i Narvik og Norges brannskole. Det var flere søkere til dette studiet enn det var studieplasser. Studiepoeng per heltidsekvivalent Endr. HS 55,5 55,6 0,1 ØS 47,7 50,7 3, Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. 9

11 70 Studiepoeng per Heltidsekvivalenter Endr. HS 55,7 55,6-0,1 ØS 47,7 50,7 3, Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Helse- og sosialfag - I 2012 hadde institutt for helse- og sosialfag 660 heltidsekvivalenter, noe som er på samme nivå som i Bachelor i sykepleie har en nedgang med 1, vernepleie har en økning med 12 og barnevern har en nedgang med 4. - Etter- og videreutdanningene har en nedgang med 7. Økonomi- og samfunnsfag - Instituttet har i heltidsekvivalenter (+1 fra 2011). - Økonomi og ledelse har en økning med 7, revisjon har en nedgang med 2,5 og handel, service og logistikk har en nedgang med 7. - Master i ledelse har en økning med 9 og master i logistikk er på samme nivå som i Utfordringer Opptaket i 2012 viser en liten økning fra 2011 og antall registrerte heltidsekvivalenter holder seg på samme nivå som i Utfordringen er som tidligere å øke opptakstallene både i hovedopptaket og suppleringsopptak. Opptakstallene viser at HiH er avhengig av opptak på suppleringsopptak og restetorget. - Konkurranse om studentene er hardere enn tidligere. Antallet studietilbud i SOs studiebase er fordoblet siste 10 år til over Dette gjør situasjonen spesielt utfordrende for en relativt liten institusjon med begrenset studieportefølje, slik tilfellet er med HiH beliggende geografisk mellom landsdelens to universiteter i liten by. - Hovedtyngden av studentene ved Høgskolen i Harstad kommer fortsatt fra egen region - nordre Nordland og Sør-Troms. Prognosene i disse områdene, med synkende befolkningstall og en aldrende befolkning i de aller fleste kommuner, representerer derfor ekstra utfordringer som gjør det nødvendig å tiltrekke seg studenter utenfra dette tradisjonelle nedslagsfeltet. 10

12 Planlagte tiltak Det jobbes med et prosjekt for utvikling av HiHs omdømme. Se for øvrig markedsplan for inneværende periode. - Det systematiske rekrutteringsarbeidet for å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt, utover de geografiske hovedsatsingsområdene Sør- og Midt Troms og nordre Nordland, vil fortsette. HiH har deltatt på undervisningsmesser både i og utenfor egen landsdel med involvering av studenter og ansatte. Målrettet kampanje har vært kjørt via Russ.no et lukket nettsted som omfatter alle landets avgangselever. Tradisjonelle papiravisannonser er redusert og erstattet med økt bruk av digitale annonser med individuell registrering på egne landingssider, som så er fulgt opp med direkte henvendelser tilbake. - Planlagte aktiviteter følger det som er skissert i plan for økt studentrekruttering med visse tilpasninger underveis. - Det nye av året er økt vektlegging på bruk av digitale og sosiale medier, og en tilsvarende nedtoning av ressurser kanalisert til trykte annonser i dagspressen. 11

13 3 Oppstartskvalitet Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull Gjennomførte oppstartsaktiviteter 2012 I forbindelse med tilbud om studieplass får studentene tilsendt; - Velkomstbrosjyre - Informasjon om studiet og oppstart - Informasjonsbrosjyre om IKT-tjenestene for studenter med link til IKT sine nettsider - Brukerveiledning som viser hvordan studentene aktiverer sin konto for å få tilgang til ulike IKT-systemer, bla, Fronter og StudentWeb. - Et av målene for 2012 var å gjennomføre et møte mellom alle kullkoordinatorer, Studieseksjonen og IT før semesterstart. På møtet var det tenkt at man sammen skulle gå igjennom rutiner og hva studentene får utdelt for registrering. Det er før oppstart i 2012 avviklet et møte mellom IKT, instituttene, Studieseksjonen, SiHa og informasjonsansvarlig. - Facebook er benyttet av IKT for å raskt gi nye og gamle studenter nødvendig informasjon og problemløsning. - Ved studiestart bemannes Servicetorget med ekstra personale for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. Erfaringen fra 2012 er at oppstarten gikk veldig bra og at studentene hadde fått god informasjon på forhånd. Som tidligere er det spørsmål om tilganger på Fronter og StudentWeb som er det mest vanlige. - IKT-support er tilgjengelig i Servicetorget de første to ukene. Studentsamskipnaden har eget stand i foajeen i forbindelse med fadderaktivitetene. Her får nye studenter hjelp med enkle spørsmål og med å finne frem på skolen. - Biblioteket og IKT har en undervisningspakke for nye studenter kalt «Digitale verktøy I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av e-læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS Ask. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. - Første semester gjennomfører studieseksjonen klassevis opplæring om lover og regelverk for studier og eksamen ved høgskolen. Studentweb og elektronisk innlevering av hjemmeeksamen blir også presentert. Alle første års studenter får utlevert HiH-studenten som inneholder praktiske opplysninger, samt lover og regelverk. HiH-studenten ligger også tilgjengelig på HiHs webside. - Oppstartsaktiviteter planlagt og gjennomført i samarbeid mellom HiH og SiHa (se kalender under). 12

14 Tidspunkt HiH SiHa 15. august Åpning av studieåret Uke 33/34 Fotografering utsteding av studentkort 33/34 Kullregistrering og fadderrunde. Undervisning og informasjon om studiet. Fadderaktiviteter 34 Fadderaktiviteter og bli kjent fest for studenter og ansatte Aug./sept. Aug./sept. Høst semester Sept/okt. Oktober Kurs i digital kompetanse Kurs i styrearbeid Klassevis informasjon om oppmelding til eksamen, avvikling, rettigheter og ansvar Oktober Kurs for studenttillitsvalgte Studentparlamentet er ansvarlig Kurs i studiemestring Kurs i eksamensmestring Erfaringer og utvikling siste år Rekruttering- /studiestartundersøkelse 2012 Rekrutterings- /oppstartsundersøkelsen gikk ut til 358 nye studenter ved Høgskolen i Harstad. I år var også en moderert utgave tilbudt det desentraliserte kullet i Bodø. Andelen studenter som besvarte hele undersøkelsen var 45 %, mens 58 % svarte på hele eller deler av undersøkelsen. Totalt 4 studiesteder deltok i samme undersøkelse, og omfatter totalt 6766 studenter. - De nye HiH-studentene er veldig tilfredse med informasjonen de fikk - både før og etter studiestart, og ved selve studentmottaket. Samtlige variabler scorer høyere både sammenlignet med 2011 og i forhold til benchmarkingen. Dette gjelder spesielt individuell veiledning. - Undersøkelsen avdekker også at studentene er svært tilfreds med responsen de fikk på sine henvendelser. Dette gjelder spesielt ved personlig frammøte og henvendelser på e- post. - Som i fjor har svært mange studenter fått informasjon om HiH gjennom høgskolens hjemmeside. - Utdanningsmesser ble i mindre grad benyttet av HiH-studentene i forhold til benchmarkingen. Noe av forklaringen kan ligge i at alderen på respondentene er relativt høyere enn ved De øvrige institusjonene - hele 39 % av HiH-respondentene var over 30 år, mot kun 16 % av studentene i benchmarkingen. 13

15 - Når det gjelder viktigheten av informasjonen, scorer henvendelse til HIH i år høyest (76), noe som er 7 poeng høyere enn i fjor og 10 poeng mer enn i benchmarkingen. Det er relativt store forskjeller i viktigheten mellom de ulike variablene, og en del av skylden for dette er nok det lave antallet som har evaluert de ulike informasjonskildene (høy feilmargin). Man kan dog konkludere med at de fleste kildene anses som relativt viktige for studentene. - Som i fjor er det foreldre og venner som oftest benyttes som rådgivingskanal for studentene. Ellers er kjæreste/ samboer/ektefelle viktige påvirkningsagenter. - Ved valg av HiH som studiested oppgis riktig faglig tilbud som klart viktigste kriterium. Nærhet til hjemmet spiller også en viktigere for HiH-studentene sammenlignet med benchmarkingen. Det gjenspeiler at en større andel av HiH-studentene er etablerte og dermed ikke så mobile % av årets studenter hadde HiH som førstevalg mot 71 % i De som hadde prioritert andre studiesteder foran HiH, var først og fremst Universitetet i Tromsø. Helse- og sosialfag - Det investeres mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. Her er den enkelte kullkoordinator sentral. Det er utfordringer knyttet til opptak på «restetorget» uti semesteret. Det optimale her er avslutning herfra to uker etter semesterstart. - Studentene gir positiv tilbakemelding på introduksjonskursene i Fronter, biblioteket, bli kjent øvelsene og informasjonen om fag- og semesterplanene. - Det gis positiv tilbakemelding på gjennomføringen av «Oppstartpakken» jfr. kvalitetshåndboken. Økonomi- og samfunnsfag - På seksjon for LOS er oppstartrutiner evaluert ved hjelp av evalueringsskjema med åpne spørsmål etter de første samlinger, samt muntlige tilbakemeldinger til kullkoordinator. Evalueringen av oppstartrutiner er gjennomført for: Master i ledelse kull 2012 og praktisk prosjektledelse. - Av sammendraget fra tilbakemeldinger vedrørende oppstartrutiner fremgår det at studentene på Master i Ledelse er fornøyd med introduksjons uke, bli kjent øvelsene, introduksjonsforelesningene og bli kjentmiddagen. Fagansatte melder tilbake at de er fornøyd med tilbakemeldingene. Tilsvarende gjelde for studentene på årsstudiet i praktisk prosjektledelse. Studentene var fornøyd med 1. samling der det var satt av tilstrekkelig tid til å legge grunnlag for et trygt og godt læringsmiljø. - På seksjon for tjenesteyting ble oppstartprogrammet som ble innført i 2009 gjennomført på samme måte i 2012 som året før. Programmet som går over tre dager, er fortsatt tredelt, der studentene først blir ønsket velkommen til seksjonen. Deretter gis det en kort innføring i de ulike bachelorstudiene, før det hele avsluttes med bli-kjent-øvelser og noen råd om hvordan man bør studere og sist men ikke minst hva det vil si å være student. 14

16 Studentene melder tilbake at de oppfatter introduksjonsprogrammet som meget bra. De melder også tilbake at de oppfatter programmet som relevant i forhold til det studiet de har begynt på. - I 2012 ble det gjort første opptak på masterstudiet i økonomi og administrasjon. Studiet er et resultat av et SAK samarbeid med Handelshøgskolen i Tromsø. Inntaket til dette studiet i Harstad ble lavt (5). Dette skyldes blant annet at studentene ble fordelt på de to studiestedene Tromsø og Harstad ut fra samme kø. Fra 2013 vil søkerne bli fordelt i to forskjellige køer ut fra studiested. Utfordringer - Alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. - Nå ut med informasjon til alle nye studenter i god tid før studiestart, dette gjelder informasjon om studier og rettigheter og plikter for studentene. - Opplæring i høgskolens informasjonssystem til alle nye studenter, spesielt viktig å nå fram til deltidskull som erfaringsmessig bruker lengre tid på å lære seg å bruke ulike digitale verktøy. Planlagte tiltak - Sørge for at alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. - Produksjon av studentkort flyttes til et grupperom på Datalaben. Eksiterende løsning med et rom inne på rekvisita lageret fungerer ikke tilfredsstillende. - Informasjon fra IKT skal fortsatt sendes ut sammen med velkomstbrevet fra studieseksjonen. Folderen vil utvikles til et litt mer omfattende hefte i A5-format. Den vil også publiseres på samt trykkes opp for henting i Servicetorget for nye og gamle studenter. - Videreføre og videreutvikle tidligere gjennomførte aktiviteter som fungerer godt: - Servicetorget bemannes med ekstra personale for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. - IKT-support er tilgjengelig i Servicetorget de første to ukene. - Studentsamskipnaden har eget stand i foajeen i forbindelse med fadderaktivitetene. Her får nye studenter hjelp med enkle spørsmål og med å finne frem på skolen. - Biblioteket og IKT har en undervisningspakke for nye studenter kalt «Digitale verktøy I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av e-læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS Ask. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. - Studieseksjonen gjennomfører klassevis opplæring om lover og regelverk for studier og eksamen ved høgskolen. Studentweb og elektronisk innlevering av hjemmeeksamen blir også presentert. - Alle første års studenter får utlevert HiH-studenten som inneholder praktiske opplysninger, samt lover og regelverk. HiH-studenten ligger også tilgjengelig på HiHs webside. 15

17 4 Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program- og studiekvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Utviklingsevaluering i det enkelte emne/kull Studieprogramevaluering Studenttilfredshetsundersøkelse Godkjenning av praksisplasser Eksamensavvikling Individuelle studentsamtaler Godkjenning og revisjon av fag- og studieplaner Erfaringer og utvikling siste år I 2012 ble det innført kortere tid fra ordinær eksamen til konteeksamen. Målet er bedre gjennomstrømming da studentene ikke får ordinær og konteeksamen tett på hverandre. Alle hjemmeeksamener leveres elektronisk i Fronter. Innføring har gått veldig bra og forenkler innlevering og håndtering av oppgavene etter levering. Sensorer mottar eksamensoppgavene raskere enn tidligere og har dermed lenger tid til sensur. Revisjon av utvalgte fag- og studieplaner med fokus på kvalifikasjonsrammeverket alle fag- og studieplaner er i løpet av 2012 revidert og i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Utvikling av bedre evalueringsrutiner knyttet til enkeltemner hvor læringsprosess og læringsutbytte står i fokus. Det er utarbeidet utkast til en ensartet emneevaluering som kan brukes på tvers av instituttene. Tilbakemeldingene fra IØS er at utkastet kan brukes. For IHS er det påpekt behov for ytterligere tilpasning for å kunne fange opp spesielle behov. Dette arbeidet er tatt videre i dialog med seksjonene. Per i dag er status at instituttene og seksjonene har egne evalueringsrutiner. Helse- og sosialfag - Studentene er fornøyde med den pedagogiske metoden problembasert læring, seminarene og læringsutbytte av semesteroppgavene. Videre er det klare signaler på at studentene opplever det meningsfullt å investere tid og krefter i studiearbeidet. Spesielt de langsgående undervisningsopplegg får positive tilbakemeldinger. - I forbindelse med praksisdelen er det noen ganger nødvendig å ha kontaktlærere utenfor seksjonen. Det kan være en utfordring å kvalitetssikre dette arbeidet, særlig gjelder dette informasjonsflyten. - Studentene sier seg fornøyde med den direkte dialogen med foreleser/kullkoordinator og da spesielt på forhold som kan ordnes opp i på en rask måte. 16

18 - Studentevalueringene trekker også fram fagområder som trenger lengre tid for bearbeiding/ kunnskapsforståelse enn andre, spesielt innenfor fag har en stor strykprosent. Her nevnes også at teori og praksis bør knyttes sterkere sammen før eksamensavvikling. - Når det gjelder gjennomføringen av undervisning innen felles studiepoeng mellom bachelorutdanningene gir studentene positiv tilbakemeldinger på denne. Økonomi- og samfunnsfag - Seksjon for LOS har gode og vel innarbeidede rutiner for evaluering som sikrer god program- og studiekvalitet. På Master i Ledelse blir det benyttet semistrukturerte skjemaer med god plass til åpne kommentarer for hver ukesamling. Både på Master i Ledelse og Praktisk Prosjektledelse er det satt av formalisert tid i starten og slutten av hver ukesamling som sikrer løpende dialog med hvert kull. Videre blir hvert studieår oppsummert på siste samling både ved hjelp av gruppediskusjoner og ved oppsummering av gruppediskusjonene i plenum. Gjennom hver samling er det dessuten løpende dialog mellom studenter og faglærere. - På seksjonen for tjenesteyting tilfredsstiller alle våre bachelorprogram det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som igjen er tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bolognaprosessen. - NRØA s har bestemt at etikk og digital kompetanse skal inngå i bachelorprogrammene. Våre bachelorprogram gjør det. I tillegg er det et krav fra kunnskapsdepartementet om at innovasjon og entreprenørskap skal inngå i bachelorprogrammene. Dette er ikke gjennomført hos oss. Arbeidet med å implementere dette i våre bachelorprogram er igangsatt. 17

19 Studieutvalget Studieutvalget har i 2012 avviklet 7 møter og behandlet 23 saker. Godkjenning av fag-/studieplaner: 1. Bachelor i sykepleie 2. Bachelor i vernepleie 3. Bachelor i barnevern 4. Felles innholdsdel fro bachelor i barnevern, sykepleie og vernepleie 5. Travel and Tourism 60 studiepoeng 6. Travel and Tourism Management 60 studiepoeng 7. Praktisk prosjektledelse 60 studiepoeng 8. Program in Social Welfare in International Context 30 studiepoeng 9. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge 60 studiepoeng 10. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng 11. Videreutdanning i spesialpedagogikk med hovedvekt på ADHD, Tourette og autismeforstyrrelser 60 studiepoeng 12. Videreutdanning i smerte og smertelindring 15 studiepoeng 13. Videreutdanning i kognitiv adferdsterapi 30 studiepoeng Andre saker: 14. Revidert forskrift om vurdering ved HiH 15. Godkjenning av endring av forskrift om tildeling av bachelorgrad ved HiH 16. Endring av opptakskrav for videreutdanninger ved HiH Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget har i 2012 avviklet 5 møter og behandlet 16 saker én mer enn i Utvalget har i høst fått ny sekretær, samt ny leder ved årsskiftet I perioden etter at ny kvalitetskoordinator ble tilsatt i høst har utvalget øket møtefrekvensen fram mot den pågående evalueringen fra NOKUT. - Denne vil forventelig gi enkelte innspill til hvordan utvalget skal jobbe videre, og til konkrete saksområder. I prosessen med NOKUT har det blitt organisert og formidlet en omfattende dokumentasjon av kvalitetssystemet, samt bruken av det. Det vil forventelig komme en rapport fra NOKUT i løpet av mai Noen av sakene kvalitetsutvalget har hatt fokus på i 2012: - Standardisering av evalueringsform og metode (emneevalueringer) - Videreutvikling av kvalitetssystemet - Læringsmiljøundersøkelsen - NOKUT 18

20 Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag fra Mitt ståsted i 2012 er 16. I 2011 var antallet 15, mot 12 i Innkommende henvendelser fordelte seg slik: Mitt Ståsted Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Studiekvalitet Administrative forhold Arbeidsmiljø Totalt Vurdering av måloppnåelse Antall studenter per faglige tilsatt øker fra 15,5 til 15,9 fra forrige år tallet for statlige høgskoler er 17,8 fra 17, 4 forrige periode. Studenter per faglig tilsatt Endr. HS 14,6 14,8 0,2 ØS 17,8 18,3 1,4 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 2,6 Statlige høgskoler 2,3 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Faglige tilsatte er alle i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Førstestillinger (%) Endr. HS 40,6 38,0-2,6 ØS 66,3 63,0-3,3 70% 60% 50% 40% 30% Prosentvekst Høgskolen i Harstad -5,5 20% 10% 0%