Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011

Transkript

1 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011

2

3 Behandlet i KU / LMU Godkjent av Høgskolestyret (Sak 11/2012). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Resultat- og relevanskvalitet Grunnlag Forside: Hvert år blir Harstad Sparebanks pris på kr tildelt to av de beste bacheloroppgavene innen økonomisk administrative fag. Student Renate Mortensen ved Handel, service og logistikk, var i 2011 mottaker av den ene prisen for sin oppgave Trussel om nedleggelse: en demper på motivasjonen. Foto: Kjetil Nilsen. 1

4 Sammendrag Styringsparametre for studiekvalitet og læringsmiljø viser følgende utvikling Antall førstevalgssøkere per studieplass i 2011 er 1,08. Antall førsteprioritetssøkere har holdt seg stabilt siste tre år. Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på et studieprogram i 2011 er 540 mot 509 i Ved helse- og sosialfag tas det opp 347 studenter, som er 37 flere enn året før. Ved økonomiog samfunnsfag tas det opp 193 studenter, som er 6 færre enn året før. Siste fire år har begge instituttene en negativ trend i opptak. Antall registrerte (egenfinansierte) heltidsekvivalenter øker med 57 i 2011 til 971. Helse- og sosialfag har en økning med 32, og økonomi- og samfunnsfag har en økning med 25. Siste fire år har helse- og sosialfag en stabil trend. Økonomi- og samfunnsfag har en nedadgående trend siste fire år. Antall studenter per faglig tilsatt er i ,5 (+0,9). Helse- og sosialfag har 14,6 (-0,1) og økonomiog samfunnsfag har 17,8 (+3,4). Statlige høgskoler har et snitt på 17,4 studenter per faglig tilsatt. Andelen førstestillinger i forhold til antall faglige tilsatte øker med 4 prosent til 48 prosent førstekompetanse i Andelen ved helse- og sosialfag øker med fem prosent (41 %), mens andelen ved økonomi- og samfunnsfag øker med seks prosent (66 %). Antall inn- og utreisende studenter øker i 2011 (+4). Helse- og sosialfag har 27 utvekslingsstudenter hvorav 25 (+2) utreisende og 2 (-8) innreisende. Økonomi- og samfunnsfag har 26 utvekslingsstudenter hvorav 1 (+1) utreisende og 25 (+8) innreisende. Sensur innenfor sensurfrist er vesentlig forbedret siste år (11 %). For 2011 foreligger nær 80 % av sensur innenfor lovpålagt frist på tre uker. Studiepoengproduksjonen går ned med 375 studiepoeng i Helse- og sosialfag har en nedgang med 915 studiepoeng, mens økonomi- og samfunnsfag har en økning med 540 studiepoeng. Sett over en fireårsperiode er utviklingen positiv ved begge instituttene. Studiepoeng per heltidsekvivalent ved helse- og sosialfag siste år er 55,6 poeng (-4,3). Utviklingen siste fire år viser en trend som er stigende. Økonomi- og samfunnsfag har siste år 47,2 studiepoeng per heltidsekvivalent (-2,2). Trenden siste fire år er stigende. Antall uteksaminerte har en kraftig vekst i 2011 (+61). Helse- og sosialfag har 184 (+47) ferdige kandidater. Økonomi- og samfunnsfag har 65 (+14) ferdige kandidater. Måloppnåelse for de enkelte kvalitetsområdene Rekruttering og inntakskvalitet: Høgskolen rekrutterer 31 flere studenter i 2011 (540). Helse- og sosialfag tar opp 37 flere studenter i 2011 (347). Antall heltidsekvivalenter øker med 32 til 661 og trenden viser et stabilt antall heltidsekvivalenter over flere år. Økonomi- og samfunnsfag tar opp 6 færre studenter i 2011 (193). Antall heltidsekvivalenter øker med 25 til 310. Trenden siste fire år viser en nedgang i antall heltidsekvivalenter. Oppstartskvalitet: Oppstartstilbudet høsten 2011 omfattet både studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Noen av de planlagte aktivitetene hadde likevel få deltagere og fikk derfor ikke ønsket effekt. Program- og studiekvalitet: Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Indikatorene Studenter per faglig tilsatt og Andel førstestillinger gir indikasjon om 2

5 fagmiljøets forutsetninger for å kunne tilby studier av høy faglig kvalitet med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om eksisterende evalueringsformer klarer å avdekke problemer knyttet til læringsprosess og læringsutbytte. Fysisk- og psykososialt læringsmiljø: En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å opprettholde tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. HiH vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Resultat- og relevanskvalitet: Tilfredsstillende studentgjennomstrømning og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter at både studentmåltallene opprettholdes og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer knyttet til rekruttering og i å øke gjennomstrømningen slik at samlet studiepoengproduksjon øker. De største utfordringene for Høgskolen i Harstad er - å tilby en studieportefølje med økende og høy rekruttering - øke gjennomstrømmingen - å skaffe og stabilisere kompetanse for realisering av masterstudier Overordnede prioriteringer Forannevnte utfordringer ønsker Høgskolen i Harstad å møte aktivt ved å: - Revidere fag- og studieplaner med fokus spesielt på faglig profil, læringsutbytte og vurderingsformer. - Revidere system for evaluering av studiekvalitet og læringsmiljø med fokus på evaluering av læringsprosess og læringsutbytte. - Etablere nye eller endre arenaer for samarbeid mellom Høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter. Sammen med en rekke andre tiltak mener vi at dette vil bidra til - økt rekruttering - bedre gjennomstrømming - høyere studiepoengproduksjon 3

6 Rekruttering og inntakskvalitet Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings og inntakskvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Rekruttering Markedsplan for studentrekruttering Inntak Erfaringer og utvikling siste år Rekruttering blir gjennomført iht. Markedsplan for studentrekruttering. I planen er bachelorprogrammene på økonomi og samfunnsfag og vernepleie pekt ut som studier det bør satses særlig på i markedssammenheng. Dette med bakgrunn i lave søker og opptakstall de senere årene. Videre foreslås det at Lofoten, Vesterålen og Midt Troms gjøres til geografiske satsingsområder. Ambisjonen er å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt. Førstevalgsøkere Endr. HS 1,16 1,16 0 ØS 0,99 0,94-0,05 Prosentvekst Høgskolen i Harstad -1,8 Statlige høgskoler 3,8 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Antall søkere som har en utdanning ved HiH som førstevalg på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser med opptak gjennom Samordna opptak. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Antall søkere med en utdanning ved HiH som førstevalg var 402 til 371 plasser (1,08 førstevalgsøker per plass). Av disse fikk 254 førstevalgsøkere tilbud om en plass. 191 aksepterer tilbudet om plass. 177 førstevalgssøkere er registrert som møtt (0,53 per plass). Ved institutt for helse- og sosialfag minsker antall førstevalgssøkere med 4 og antall studieplasser som tilbys reduseres med 4. Av 280 førstevalgssøkere får 161 tilbud om plass. 124 aksepterer tilbudet og 113 registreres som møtt (0,54 per plass). Ved institutt for økonomi- og samfunnsfag minsker antall førstevalgssøkere med 10 og antall studieplasser som tilbys minsker med 3. Av 122 førstevalgssøkere får 93 tilbud om plass. 67 aksepterer tilbudet og 64 registreres som møtt (0,49 per plass). 4

7 Opptak Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad 6,1 Statlige høgskoler -3, Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert (egenfinansierte studenter). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram øker i 2011 (+31) i forhold til 2010 som var det laveste på mange år. Trenden siste fire år er tilbakegang med 17 studenter per år. I årene 1976 til 1987 var antall barnefødsler markant lavere enn årene før og etter. Personer fra disse årskullene har nå blitt år og de vi i hovedsak rekrutterer fra. Se figur aldersfordeling der aldersgruppen år utgjør ca 55 %. Helse- og sosialfag Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved helse- og sosialfag siste år er 347 (+37). Utviklingen siste fire år viser en trend som er synkende med ca 10 personer per år. Barnevern: Øker med 42 til 92. Trend for siste fire år er økning med 9 studenter per år. Et opptak til deltidsstudiet med god rekruttering Sykepleie: Nedgang med 9 til 104. Trend for siste fire år er økning med 3 studenter per år. Vernepleie: Nedgang med 54 til 43. Trend for siste fire år er tilbakegang med 13 studenter per år. I 2011 ble det ikke tatt opp nye kull på deltidsutdanning i vernepleie. Master: Det ble tatt opp 29 studenter til Master i Funksjonshemming og deltakelse som er et nytt tilbud. Øvrige tilbud: Øker med 29 til 79. Trend for siste fire år er tilbakegang med 17 personer per år. Økonomi- og samfunnsfag Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved økonomi- og samfunnsfag siste år er 193 (-6). Utviklingen siste fire år viser en trend som er synkende med ca 7 studenter per år. Bachelorprogram: Tilbakegang med 38 til 85. Trend for siste fire år er tilbakegang med 3 studenter per år. Masterprogram (ink. videreutdanning i ledelse): Øker med 6 til 51. Trend for siste fire år er jevn. Annet: Øker med 26 til 57. Trend for siste fire år er tilbakegang med 5 studenter per år. Økningen gjelder i hovedsak årsstudiet i økonomi og ledelse (45). 5

8 I 2010 ble det vedtatt en strukturendring og som følge av dette ble det i 2011 ikke tatt opp nye kull på produsentstudiet og reiseliv og turisme. Reiseliv og turisme inngår nå som en fordypning på siste studieår i bachelorprogrammet for økonomi og ledelse. Aldersfordeling studenter (%) Endr ,0 53,8 2, ,6 34,2-3,4 > 45 11,4 12,0 0,6 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % >55 Prosentvis aldersfordelingen for registrerte egenfinansierte studenter. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Universitet og statlige høgskoler lokalisert i universitetsbyene har en prosentandel studenter under 31 år som er større enn 70. Statlige høgskoler som ikke er lokalisert i universitetsbyene har generelt færre studenter yngre enn 31 år. En mulig tolkning av disse trendene er at yngre studenter tar sin utdanning der de finner riktig fagtilbud, og eller likesinnede, og at statlige høgskolene utenfor universitetsbyene i større grad ivaretar et behov hos voksne stedsbunnende studenter. Rekrutteringsundersøkelse 2011 Rekrutterings- /oppstartsundersøkelsen i 2011 gikk ut til 311 førsteårsstudenter med Høgskolen i Harstad som studiested. Svarprosenten var på 37 %. Totalt deltok fire studiesteder i tilsvarende undersøkelse. Den omfattet totalt 6989 studenter, med en samlet svarprosent på 33 %. Årets HiH studenter har i større grad søkt / fått informasjon om høgskolen sammenlignet med fjorårets studenter. Fortsatt er HiHs hjemmeside og personlig kontakt de mest brukte kildene til informasjon. Bruken av studiebrosjyrer går opp igjen etter en nedgang i fjor. Sammenlignet med benchmarkingen, tar HiH-studentene mer kontakt med sitt studiested enten i form av henvendelser eller besøk. De anser også disse to informasjonskildene som betydelig viktigere enn andre studenter. Foreldre, søsken, kjæreste / samboer / ektefelle framstår som viktige påvirkningsagenter for HiHstudentenes studievalg og mer betydningsfulle enn hvordan andre studenter vurderer dem. HiH-studentene vektlegger i større grad nærhet til bostedet (kort vei hjem) enn andre studenter. Studentmiljøet anses også som viktigere blant HiH-studentene. Sammenlignet med benchmarkingen, hadde færre HiH-studenter HiH som førstevalg, og tilsvarende flere HiH-studenter hadde søkt andre høgskoler og universitet. 6

9 Heltidsekvivalenter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad 6,2 Statlige høgskoler 0, Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Grå stolper: Registrerte studenter. Antall registrerte heltidsekvivalenter øker i 2011 (+57) i forhold til 2010 som var det laveste på mange år. Trenden siste fire år er tilbakegang med 5 heltidsekvivalenter per år. Helse- og sosialfag Antall heltidsekvivalenter ved helse- og sosialfag siste år er 661 (+32). Utviklingen siste fire år viser en trend som er økende med ca 1 heltidsekvivalent per år. Barnevern: Øker til 184 (+2). Trend for siste fire år er økende med 17 heltidsekvivalenter per år. Sykepleie: Øker til 206 (+13). Trend for siste fire år er tilbakegang med 8 heltidsekvivalenter per år. Vernepleie: Øker til 218 (+5). Trend for siste fire år er tilbakegang med 6 heltidsekvivalenter per år. Øvrige tilbud: Øker til 53 (+13). Trend for siste fire år er tilbakegang med 4 heltidsekvivalenter per år. Økonomi- og samfunnsfag Antall heltidsekvivalenter ved økonomi- og samfunnsfag siste år er 310 (+25). Utviklingen siste fire år viser en trend med tilbakegang på 5 heltidsekvivalenter per år. Bachelorprogram: Øker til 220 (+9). Trend for siste fire år er tilbakegang med 11 heltidsekvivalenter per år. Masterprogram (ink. videreutdanning i ledelse): Øker til 45 (+5). Trend for siste fire år er økende med 4 heltidsekvivalenter per år. Annet: Øker til 45 (+11). Trend for siste fire år er økende med 2 heltidsekvivalenter per år. Utfordringer Opptaket i 2011 øker med 31 studenter i forhold til 2010, som var det laveste på mange år. Sett over flere år er opptaket preget av svingninger med generell nedgang. Den samme utviklingen ser en for heltidsekvivalenter, men nedgangen er ikke like stor (grovt regnet 3 til 1). Denne utviklingen er en utfordring, spesielt for økonomi- og samfunnsfag der tilbudet er redusert og kullene er relativt små. Utfordringen videre blir å øke opptakstallet. Konkurranse om studentene er hardere enn tidligere. Antallet studietilbud i SOs studiebase er fordoblet siste 10 år til over Dette gjør situasjonen spesielt utfordrende for en relativt liten institusjon med begrenset studieportefølje, slik tilfellet er med HiH beliggende geografisk mellom landsdelens to universiteter i en relativ anonym by. 7

10 Valg av studiested (og studium) er resultat av langt mer enn tradisjonell markedsføring: Bredde i studieportefølje, geografisk beliggenhet, institusjonens omdømme, byens omdømme, venners valg, foreldres/søkens råd og anbefaling, jobbmarked, offentlige kampanjer for promotering av spesielle utdanninger. HiH har tradisjonelt vært svært avhengig av rekruttering av studenter fra Sør/Midt - Troms og nordre Nordland. Prognosene i disse områdene, med synkende befolkningstall og en aldrende befolkning i de aller fleste kommuner, representerer derfor ekstra utfordringer som gjør det nødvendig å tiltrekke seg studenter utenfra dette tradisjonelle nedslagsfeltet. Planlagte tiltak kommende år Det systematiske rekrutteringsarbeidet for å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt, utover de geografiske hovedsatsingsområdene Sør- og Midt Troms og nordre Nordland, vil fortsette. Et samarbeidsprosjekt ble inngått i 2009 mellom UiT, Høgskolen i Finnmark (HiF) og HiH med sikte på å få flere sørnorske studenter til å studere i Nord-Norge. Prosjektet er støttet med RDA-midler. Basert på funn fra en undersøkelse gjennomført i 2010 blant avgangselever i Sør-Norge og studenter sørfra som studerer i Nord Norge, vil en felles rekrutteringskampanje for UiT, HiF og HiH rettes mot studiesøkende i Sør-Norge i forbindelse med opptaket i

11 Oppstartskvalitet Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull Gjennomførte aktiviteter Oppstartsaktiviteter planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom HiH og SiHa. Uke HiH SiHa 33 Kullregistrering og fadderrunde. Fadderaktiviteter. Undervisning og eller informasjon om studiet. Seminar om studiemestring for 1. års kull. 34 Fadderaktiviteter. Bli kjent fest for studenter og ansatte. 36 Innføring for studenter i styreverv. 37 Studieseksjon informerer (1. års kull) som følges opp i uke Kurs for tillitsvalgte studenter (parlamentet) 41 Studieseksjon informerer (1. års kull). 42 Eksamensmestring (1. års kull) Biblioteket og IKT har laget en undervisningspakke for nye studenter, kalt Digital kompetanse. I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av e-læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS Ask. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. Studieseksjonen har gjennomført felles opplæring med hvert av instituttene der studieadministrasjon, lover, regler og studentweb er presentert. Dette er fulgt opp med informasjon i klasser ved behov eller etter ønske fra faglærer eller studenter. I tillegg nevnes at følgende tiltak ble gjennomført: - HiH-studenten, inkludert interne forskrifter, i oppdatert versjon i papir og elektronisk format. - Enkel brukerveiledninger for Fronter. - Informasjon om Hvem svarer på hva publisert på web. - Fellesaktiviteter og klassevise aktiviteter av faglig og sosial karakter var timeplanfestet. Erfaringer og utvikling siste år Studiestartundersøkelse

12 Rekrutterings- /oppstartsundersøkelsen i 2011 gikk ut til 311 førsteårsstudenter med Høgskolen i Harstad som studiested. Svarprosenten var på 37 %. Totalt deltok fire studiesteder i tilsvarende undersøkelse. Den omfattet totalt ca 7000 studenter, med en samlet svarprosent på 33 %. Sammenlignet med benchmarkingen er HiH-studentene mer tilfreds med velkomstseremonien og orienteringsmøtene ved studiestart. Årets studenter er likevel mindre tilfreds med informasjonen de fikk ved oppstart, sammenlignet med i fjor også i forhold til benchmarkingen. Dette gjelder spesielt oppfølging av studentgruppe / klasse og individuell veiledning. Helse- og sosialfag Det investeres mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. Her er den enkelte kullkoordinator sentral. Utfordringen er studenter som tas opp via Restetorget og som begynner 2-3 uker etter oppstart. Da har kullet satt seg. Man må begynne på nytt og det medfører at det tar lengre tid enn nødvendig for å etablere et klassemiljø. Studentene gir positiv tilbakemelding på kurset Digital kompetanse, bli kjent øvelsene og informasjonen om fag- og semesterplanene. Det gis positiv tilbakemelding på gjennomføringen av Oppstartpakken jfr kvalitetshåndboken. Videre gis studentene positiv tilbakemelding på velkomstbrevet de får i forkant av studiestart. Økonomi- og samfunnsfag Oppstartsprogrammet på våre bachelorprogram som ble innført i 2009 er noe justert og tilpasset. Programmet som går over tre dager, er fortsatt tredelt, der studentene først blir ønsket velkommen til seksjonen. Deretter gis det en kort innføring i de ulike bachelorstudiene, før det hele avsluttes med bli kjent øvelser og noen råd om hvordan man bør studere. Studentene melder tilbake at de oppfatter introduksjonsprogrammet som meget bra. De melder også tilbake at de oppfatter programmet som relevant i forhold til det studiet de har begynt på. Oppstartsrutiner på LOS seksjonen er evaluert ved hjelp av evalueringsskjema med åpne spørsmål etter første samling, samt muntlig tilbakemelding til kullkoordinator. Studentene er fornøyde med introduksjonsuka, bli kjent øvelsene, introduksjonsforelesningene og bli-kjentmiddagen. Den individuelle samtalen i begynnelsen av høstsemestret er viktig for både studiemiljøet og studiepoengproduksjonen. Høsten 2010 ble flere ansatte involvert i arbeidet. Alle studentene i 1. klassen fikk invitasjon til en slik samtale. De måtte imidlertid selv melde fra om de ville komme. Det ble ingen suksess. Ca 15 % av studentene benyttet seg av tilbudet. De som møtte opp hadde heller ikke særlig behov for slik samtale. De trivdes og var alle godt motivert for studiet. Bachelorprogrammet i internasjonal beredskap beredskapsledelse startet opp høsten Studiet er basert på ukesamlinger. I den første uka ble det lagt opp til et oppstartprogram med vekt på presentasjon av studieplan, studieteknikk og studentrollen. Individuelle samtaler med samtlige studenter på dette studiet viser at studentene gjennomgående er svært fornøyd med opplegget som tilbys. Utfordringer Oppnå ønsket oppslutning om de planlagte oppstartsaktiviteter. Nå ut med tilstrekkelig informasjon til alle studenter til riktig tid. Avklare og eventuelt korrigere studentenes forventninger til studiet på et tidlig tidspunkt. Alder, størrelse på kull og divergerende interesser er en utfordring i forhold til sosiale aktiviteter. StudentWeb er en utfordring for nye og gamle studenter. Fagansatte mangler kunnskap om systemet til å kunne rettlede studentene eller henvise de til rett instans. 10

13 Deltidskull (og desentraliserte deltidskull) bruker lengre tid på å lære seg bruk av digitale verktøy. Studenttilfredshetsundersøkelse 2011 (se neste kapittel) indikerer at HiH har en utfordring når det gjelder å nå ut med informasjon til studentene. Studentens første møte med høgskolen kan virke overveldende. Alt er nytt, og det er mye å sette seg inn i. Eksisterende tilbud bør forbedres basert på erfaringer fra tidligere år og eventuelt suppleres med nye tiltak der det er behov. Alt for å redusere usikkerhet i forbindelse med oppstart for nye studenter. Planlagte tiltak kommende år Kontakte alle førsteprioritetssøkere så snart listene foreligger. Møte mellom alle kullkoordinatorer, Studieseksjonen og IT før semesterstart der man gjennomgår hva studentene skal få utdelt og rutiner for registrering. Felles opplæring med hvert av instituttene der Studieadministrasjon, lover, regler og StudentWeb blir presentert. Oppfølging, klassevis, ved behov eller etter ønske fra faglærer eller studenter. Sørge for at alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. Videreføre tidligere gjennomførte aktiviteter som fungerer og videreutvikle disse. 11

14 Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program- og studiekvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Utviklingsevaluering i det enkelte emne/kull Studieprogramevaluering Studenttilfredshetsundersøkelse Godkjenning av praksisplasser Eksamensavvikling Individuelle studentsamtaler Godkjenning og revisjon av fag- og studieplaner Erfaringer og utvikling siste år Helse- og sosialfag Studentene er fornøyde med den pedagogiske metoden problembasert læring, seminarene og læringsutbytte av semesteroppgavene. Videre er det klare signaler på at studentene opplever det meningsfullt å investere tid og krefter i studiearbeidet. Spesielt de langsgående undervisningsopplegg får positive tilbakemeldinger. I forbindelse med praksisdelen fungerer det ikke tilfredsstillende å ha kontaktlærere utenfor seksjonen. Den nødvendige kommunikasjonen mellom partene blir ikke tilfredsstillende. Studentene sier seg fornøyde med den direkte dialogen med foreleser/kullkoordinator og da spesielt på forhold som kan ordnes opp i på en rask måte. Studentevalueringene trekker også fram fagområder som trenger lengre tid for bearbeiding/kunnskapsforståelse enn andre, spesielt innenfor fag som en ser er stor strykeprosent. Her nevnes også at teori og praksis bør knyttes streker sammen før eksamensavvikling. En ser også behovet for ei større samkjøring mellom de ulike studietilbudene, spesielt innen etter- og videreutdanningstilbudene. Når det gjelder gjennomføringen av undervisning innen felles studiepoeng mellom bachelorutdanningene gir studentene positiv tilbakemeldinger på denne. Økonomi- og samfunnsfag Evalueringer og gjennomgang knyttet til studieplanen og gjennomstrømming har ført til at vi endret rekkefølgen på en del emner på de økonomisk/administrative bachelorprogrammene. Tilbakemeldingen fra studentene er at de synes denne endringen har vært hensiktsmessig. Dog synes noen at eksamen i matematikk kommer litt tidlig i vårsemesteret. Våre bachelorprogram tilfredsstiller i dag det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket på 1. syklus bachelornivå. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som vi har bygget våre nye studieplaner etter, er alle tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bolognaprosessen. NRØAs vedtak om å implementere «etikk» og «digital kompetanse» har ført til justeringer av studieplanene. Dette er for en stor del tatt inn i de enkelte emnene, i tillegg til at det er gjennomført fellesforelesninger i etikk. 12

15 På alle kull på Videreutdanning i ledelse og Master i ledelse har det vært gjennomført systematiske studieevalueringer. Evalueringene gjøres etter hver samling, slik at man har mulighet for fortløpende å ta hensyn til studentenes tilbakemeldinger. På master i ledelse er studentene spesielt fornøyd med faglig opplegg, faglig kvalitet, undervisning, praktisk relevans, praktisk tilrettelegging og klassemiljø. Studieutvalget Studieutvalget har i 2011 avviklet 3 møter og behandlet 13 saker som bla.: - Godkjenning av retningslinjer for permisjoner for studenter ved HiH. - Godkjenning av retningslinjer for behandling av søknader om tilrettelegging ved eksamen. - Godkjenning av emnebeskrivelse for Lesekurs i ledelse, organisering og styring. - Godkjenning av studieplan for Bachelor i økonomi og ledelse med fordypninger i økonomistyring, reiseliv og advanced marketing. - Godkjenning av studieplan for Bachelor i handel, service og logistikk. - Godkjenning av studieplan for Bachelor i revisjon. - Revidering av oppgavetekniske retningslinjer. - Diskusjon om fastsetting sensurfrister. Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag via Sett fra Mitt ståsted i 2011 er 15 hvorav 5 omhandler samme sak (parkering for deltidsstudenter). I 2010 var antallet 12 og i Meldinger vedrørende: Studiekvalitet (2): Videreutdanningen om vold (1), Romoversikt Eksamen (1). Fysisk læringsmiljø (1): Lys auditorium (1). Administrative forhold (12): Parkering (7), Timeplan (3), Kantina (1), Offentlig journal (1). Studenttilfredshetsundersøkelse 2011 Undersøkelsen gikk ut til 957 studenter med Høgskolen i Harstad som studiested. Antall besvarelser var 340, hvilket gir en svarprosent på 36 (29 % i forhold til registrerte studenter). Høgskolen i Harstad har registrert en jevn positiv utvikling i studentenes opplevelse av tilfredshet de siste 6 årene. Resultatet fra undersøkelsen i 2010 viste det beste resultat noensinne, med en totalscore som var høyere enn det som regnes som et godt resultat. Undersøkelsen i 2011 ga et litt lavere resultat enn all time high scoren året i forveien, men likevel 3 poeng høyere enn i Oppsummert, viser resultatet av undersøkelsen: - Høgskolen scorer gjennomgående tilfredsstillende på de fleste områder - 80 % sier de trives med å studere på høgskolen - 77 % sier de vil anbefale høgskolen til andre - 90 % sier de vil fullføre utdanningen på høgskolen - Studentene er gjennomgående fornøyd med lærernes kompetanse På et av de sentrale hovedområdene i undersøkelsen; «Generelle forhold» (Ressurser/ressursutnyttelse, Ekstern kontakt, Koordinering og samarbeid), oppnås høyeste score noensinne. Og under hovedområdet «Grunnleggende forhold» (Faglig nivå og utvikling/ Tilrettelegging av studiet) er scoren den samme som siste år, da man oppnådde det høyeste resultat noensinne. Undersøkelsen avdekker imidlertid områder der høgskolen har et forbedringspotensial: I det daglige - Daglig undervisning, læring, informasjon og kontakt - At undervisning og læring løpende blir evaluert og korrigert (57). - At undervisning og læring er godt gjennomført og fulgt opp (62). 13

16 - At undervisning og læring er planlagt og tilrettelagt på en god måte (62). - At du i det daglige får den informasjon du trenger (62). Studieadministrativt - Fellesinformasjon, faglig innhold og form - At høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer råd og utvalg (55). - At viktig fellesinformasjon blir gitt til deg og dine medstudenter (64). - At evaluerings- og eksamensformene får frem forståelse og kunnskap på en god måte (64). - At studiet er strukturert og organisert på en god måte (61). Gjennomførte tiltak En rekke forbedringstiltak er gjennomført siste studieår på grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer. De fleste av disse gjelder en enkelt utdanning eller institutt. Det henvises derfor til instituttenes årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø. Vurdering av måloppnåelse Studenter per faglig tilsatt Endr. HS 14,7 14,6-0,1 ØS 14,4 17,8 3,4 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 6,2 Statlige høgskoler 1,2 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Faglige tilsatte er alle i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Antall studenter per faglige tilsatt øker og er 15,5, mens tilsvarende tall for statlige høgskoler er 17,4. Førstestillinger (%) Endr. HS 35,4 40,6 5,2 ØS 60,5 66,3 5,8 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 9,9 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Førstestillinger (professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor) av totalt antall faglige tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Eksklusiv instituttleder og personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.), samt personer som er i permisjon uten lønn. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. 14

17 Utvekslingsstudenter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad 8,0 Statlige høgskoler? Samlet antall inn- og utreisende studenter. Summen inkluderer både utenlandske studenter som studerer ved HiH og norske studenter tilknyttet HiH som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Kun opphold der avtalen har en varighet på minst tre måneder er inkludert. Antall utvekslingsstudenter (inn og utreisende) øker. Helse- og sosialfag har 27 utvekslingsstudenter hvorav 25 (+2) utreisende og 2 (-8) innreisende. Økonomi- og samfunnsfag har 26 utvekslingsstudenter hvorav 1 (+1) utreisende og 25 (+8) innreisende. Antall utenlandske studenter (studenter med utenlandsk statsborgerskap) går tilbake med 3 (43) i Trenden siste fire år er en tilbakegang på 6 per år. Overholdelse av sensurfrist (%) Endr. HS ,5 ØS ,1 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 16,7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosentandel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Det registreres ikke sensur før det foreligger underskrevne sensurlister fra alle sensorene hos Studieseksjonen. Telefaks eller skannet dokument sendt via e post med ettersending av original i vanlig post, er tilstrekkelig dokumentasjon. Sensur innenfor sensurfrist er vesentlig forbedret siste år. For 2011 foreligger nær 80 % av sensur innenfor lovpålagt frist på tre uker. En stor del av forsinkelsene (ca 14 %) er fortsatt innenfor 1 3 dager og er således mulig å unngå ved bedring i rutiner. Sensur innenfor sensurfrist sett i forhold til antall eksamensbesvarelser i 2011 er 85 %. Ca 13 % av sensuren er forsinket med mindre enn en uke. 15

18 Samlet vurdering av måloppnåelse Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Indikatorene Studenter per faglig tilsatt og Andel førstestillinger gir informasjon om fagmiljøets forutsetninger for å kunne tilby studier av høy faglig kvalitet med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. Resultatene indikerer at HiH har lagt forholdene bra til rette på dette området. Samlet vurderes resultatene slik at vi langt på vei oppfyller det overordnede mål for program- og studiekvalitet. Som vi vil komme mer inn på i neste avsnitt oppnår vi likevel ikke den gjennomstrømming som er ønskelig. Utfordringer Rekruttering og gjennomstrømning. Det arbeidet som gjøres for å kontinuerlig forbedre studiekvaliteten og legge til rette for et godt studiemiljø er avgjørende for at HiH skal lykkes med både rekruttering og gjennomstrømning. Kontinuerlig arbeid med forbedring av blant annet praktisk tilrettelegging, kommunikasjon og planlegging for å gi studentene større grad av forutsigbarhet. Evalueringssystem som i større grad, enn dagens, måler kvalitet på undervisning gjennom å fokusere på læringsprosess og læringsutbytte, og som muliggjør sammenligning / se utviklingstrekk over tid. Andelen studenter som takker ja til og gjennomfører individuelle studentsamtaler (15 %) er for lavt. Praksisplasser: Øke antall plasser ved samtlige studier samt gi ei bedre kvalitetssikring av disse. Bedre samordning av etter og videreutdanningstilbud. Utvikle eksamensformer som gjenspeiler læringsutbytte. Planlagte tiltak kommende år Endre tidspunkt for konteeksamener (kortere tid fra ordinær eksamen til konteeksamen). Elektronisk innlevering av eksamensoppgaver. Vurdere alternative undervisningsformer. Revisjon av utvalgte fag- og studieplaner med fokus på kvalifikasjonsrammeverket. Utvikle bedre evalueringsrutiner knyttet til enkeltemner hvor læringsprosess og læringsutbytte står i fokus. Helse- og sosialfag Fokus på pedagogikk (gjennomstrømning). Øke antall praksisplasser samt vurdere relevans i forhold til samfunnsutviklingen. Økonomi- og samfunnsfag Økt fokus på individuelle studentsamtaler. Tilbudet utvides til også å omfatte 2. år. Økt fokus på studentaktive læringsformer. Tiltak for å få kollokviegrupper på ulike studier til å fungere. Videreføre arbeidet med kontinuerlig forbedring av undervisning. Videreføre formøter i lærerteamet før hver samling på Master i ledelse. Forsøk med fleksibilisering av studieprogram. 16

19 Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Mål Å skape et trygt og godt læringsmiljø som bidrar til en god studiehverdag. Høgskolen i Harstad skal, så langt det er mulig og rimelig, yte et likeverdig tilbud til alle studenter. Dette innebærer at uteareal, lokaler, undervisning, studiemateriell, eksamener og andre aktiviteter bør være tilgjengelig for alle studenter. Likeverdige tilbud skal i størst mulig grad sikres gjennom universell utforming. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Rutiner knyttet til fysisk- og psykososialt læringsmiljø finnes i kvalitetshåndboken: Fysisk og psykososialt læringsmiljø Tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse Læringsmiljøutvalgets arbeid Læringsmiljøutvalget har avviklet to møter i løpet av 2011 hvorav et i fellesskap med kvalitetsutvalget. Saker: Gjennomgang av saker meldt inn gjennom Sett fra Mitt ståsted. Auditorium (luftkvalitet i havnegata 1, passasje i grønt). Studentarbeidsplasser (lesesal og plasser utenfor rom 5 9). Erfaringer og utvikling siste år Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag via Sett fra Mitt ståsted i 2011 er 15 hvorav 5 omhandler samme sak (parkering for deltidsstudenter). I 2010 var antallet 12 og i Meldinger: Studiekvalitet (2): Videreutdanningen om vold (1), Romoversikt Eksamen (1). Fysisk læringsmiljø (1): Lys auditorium (1). Administrative forhold (12): Parkering (7), Timeplan (3), Kantina (1), Offentlig journal (1). Studenttilfredshetsundersøkelse 2011 Hovedtrekk fra undersøkelsen er kommentert under Program- og studiekvalitet. Studieadministrativt - bygninger, utstyr og tekniske hjelpemidler: Respondentene er godt fornøyd med bygninger, uteareal og nærmiljø (79), tilgang til utstyr og hjelpemidler (79) og tilgang til faglige og pedagogiske hjelpemidler (73). Selv om resultatet er godt, og viser fremgang på de fleste områder, er det områder der score er relativt lavt og respondentenes forventninger antagelig er høyere: Studentmiljø og velferd - studentaktiviteter, kultur og stedlige forhold: - At høgskolen makter å skape identitet og samhørighet blant studentene på stedet (61). - At høgskolen makter å utnytte og ta i bruk kultur og miljø på stedet (63). - At høgskolen legger til rette for å skape et aktivt studentmiljø (66). 17

20 Sosialrådgivningstjenesten Sosialrådgivningstjenesten ved Studentsamskipnaden i Harstad utgjør et viktig tilbud for studenter. Rådgiver har fast kontortid. Forelesere, veiledere og andre ansatte er oppmerksom på tjenesten, og anbefaler/oversender i stor grad studenter som har behov for det. Likeledes har denne tjenesten bidratt til at man i fellesskap har tatt tak i og løst utfordringer som har vært gjengangere når det gjelder studenters arbeidsmiljø. Helse- og sosialfag Fysisk- og psykososialt læringsmiljøet vurderes til å være bra. Arbeidet i og med basisgruppene er viktig i denne sammenheng, samt kullkoordinators jobb med å tilrettelegge og skape sammenheng i studentenes læring. En god studiedag er viktig! Studentene er svært fornøyde med bibliotek og servicetorget. Tilbakemeldingene er at de blir møtt på en vennlig imøtekommende måte. Når det gjelder undervisningsrom er rødt auditorium tungt å oppholde seg i flere timer, grunnet dårlig ventilasjon. Ellers så har det vært problemer med «rett klasserom til rett kull» dvs nok antall stoler/bord for alle kullets studenter. Matpausen er i dag satt til 1 time og 15 min, grunnet kapasiteten i kantina. Skal alle få mat trengs denne tiden. Noen av foreleserne, også noen studenter ber om redusert lunsjtid, som medfører liten forutsigbarhet for kullene som helhet. Det var studentparlamentet i sin tid som ba om utvidet lunsjpause slik at studentene fikk tid til kjøp av mat og spise den. Økonomi- og samfunnsfag De studentevalueringene og tilbakemeldingene som blir gitt fra studenttillitsvalgt viser at studentene generelt, stort sett er fornøyd og at studentmiljøet på skolen er bra. Dette sier de også har sammenheng med at antall eksterne forelesere er blitt redusert. Det finns dog unntak som vi skal ta på alvor. Vi har studenter som knapt tar studiepoeng i det hele tatt, og som oppgir at de har problem. Her må vi se på rutinene for hvordan vi kan fange opp disse og oppfølging. Studentene melder fortsatt tilbake at flere kollokviegrupper faller fra hverandre fordi de ikke lenger oppleves som noen læringsarena, men en kosearena. Da dette er en viktig læringsarena skal vi framover ha økt fokus på dette. Til tross for gjennomførte forbedringer mht arbeidskrav, får vi fortsatt tilbakemelding fra studenter om at de opplever det som svært arbeidsbelastende at arbeidskravene kommer på samme tid. Disse burde vært bedre koordinert, slik at arbeidsbelastningen blir noe jevnere i løpet av studieåret. Dette er noe vi skal ha fokus på i de revisjonene av studieplanene som skal foregå våren Seksjon for tjenesteyting har erfart at studenter som ikke har godkjent grunnleggende emner melder seg opp i emnet fordypningsoppgave. Dette er det nå gjort endringer på, ved at det nå stilles krav til tidligere fullførte emner før det er mulig å melde seg opp til emnet der det skal skrives fordypningsoppgave. Studentene på master ledelse gir tilbakemelding om at det er et godt klassemiljø, der det er lett å delta i diskusjoner samt sosial aktivitet. Det er dannet kollokviegrupper blant studentene, som studentene selv har organisert og som bidrar til et godt læringsmiljø. Gjennomførte tiltak - Bygget rullestolramper i rom 5 og 9 for adkomst til forhøyet gulv foran tavle (2010/2011). - Montert automatisk døråpner i Grønt og Stort auditorium (2010/2011). - Rødt, Grønt og Stort Auditorium er oppgradert og klargjort for digital lyd og bilde. Mulighet for bruk av dokumentkamera, BluRay, PC og ekstern tilkobling for VGA og HDMI samt trådløs mygg med hodebøyle. 18