Studiekvalitet og Læringsmiljø

Transkript

1 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2007/2008 Vedtatt av Høgskolestyret

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 3 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 3 Overordnede prioriteringer... 5 Del 2 Kvalitetsområder... 6 Rekruttering og inntakskvalitet... 7 Oppstartskvalitet Program og studiekvalitet Fysisk og psykososialt læringsmiljø Resultat og relevanskvalitet Del 3 Vedlegg Vedlegg 1 Rapport fra Institutt for helse og sosialfag 2007/2008 Vedlegg 2 Rapport fra Institutt for økonomi og samfunnsfag 2007/2008 Vedlegg 3 Innspill til tiltak for bedring av studiekvalitet og læringsmiljø, internt notat fra instituttleder IØS/IHS datert Vedlegg 4 Rapport fra Læringsmiljøutvalget 2007/2008 Vedlegg 5 Rapport fra Studieutvalget 2007/2008 Vedlegg 6 Rapport fra Kvalitetsutvalget 2007/2008 Vedlegg 7 Oversikt over klager på eksamenskarakter 2007/2008 Vedlegg 8 Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2007/2008

3 Del 1 Sammendrag Del 1 Sammendrag Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH I april 2007 var NOKUT på tre dagers besøk for å evaluere kvalitetssystemet ved høgskolen. Evalueringsprosessen var omfattende og grundig, og ble gjennomført på en fin måte. I alt 57 personer ble intervjuet disse dagene. Både ledelse, fagansatte, administrativt ansatte, studenter, representanter fra praksisfeltet og en ekstern styrerepresentant deltok. Den muntlige tilbakemelding fra kommisjonen før de forlot var svært positiv. 9. oktober 2007 mottok vi endelig bekreftelse på at kvalitetssystemet var godkjent av NOKUTs styre. I pressemeldingen fra NOKUT het det: Styret i NOKUT har godkjent system for kvalitetssikring ved Høgskolen i Harstad på bakgrunn av en innstilling fra en sakkyndig komité og kommentar fra høgskolen. Høgskolen i Harstad har forankret studiekvalitetsarbeidet og kvalitetssikringen godt i høgskolens mål og strategi. Den sakkyndige komiteen som vurderte kvalitetssystemet ved Høgskolen i Harstad berømmer høgskolen for et ambisiøst opplagt og energisk gjennomført arbeid med å bygge opp og implementere et velfungerende kvalitetssystem. Kvalitetssystemet er omfattende, men systematisk. Det er også lagt ned et solid arbeid i å gjøre kvalitetssystemet kjent for både studenter og ansatte ved høgskolen. Komiteen kommer også med anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet: Høgskolen i Harstad bør utvikle et mer ensartet system for emneevalueringer. Høgskolen bør i større grad trekke med studentene i planer for fag, emner og studier. Høgskolen bør lette tilgjengeligheten av årsrapportens viktigste fakta og anbefalinger for ansatte, studenter og allmennhet. HiH opplevde evalueringen som både motiverende og lærerik, ikke minst gjennom alle de interne prosesser denne genererte i forkant av besøket. Månedene som fulgte i etterkant av godkjenningen ble en liten hvileperiode i forhold til fokus på kvalitetsutvikling. Vi erkjenner samtidig at dialogen mellom høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter ikke har vært fulgt like godt opp som tidligere. Det behov for revitalisering av møteplasser og arenaer for gjensidig informasjonsutveksling og samarbeid. Hvileperioden er nå over. Vi har erfart at det kreves kontinuerlig oppfølging både for å vedlikeholde eksisterende strukturer, rutiner og dokumentasjon og for å oppnå utvikling. Denne oppfølgingen er igjen intensivert. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 3 av 42

4 Del 1 Sammendrag Styringsparametere for studiekvalitet og læringsmiljø viser følgende resultater for studieåret 2007/2008: Det ble tatt opp færre egenfinansierte studenter enn året før. Størst var nedgangen ved IØS hvor antall opptatte studenter var redusert med 31 % mot forrige år. Andel førstestillinger av totalt antall faglig tilsatte har hatt en positiv utvikling og tilfredsstiller myndighetenes krav til bachelorstudier. Høsten 2008 har IØS 49 % og IHS 27 % førstekompetanse. Antall inn og utreisende studenter har økt de siste tre år. 74 studenter i 2007 er høyeste resultat så langt. Krav til sensurtid overholdes i stadig større grad. IØS oppnådde et gjennomsnitt for studieåret 07/08 på 77 % rett tidig sensur, tilsvarende tall for IHS var 80 %. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent har økt ved begge institutt sammenlignet med Samlet resultat for HiH i 2007 var 52,7 studiepoeng per heltidsekvivalent, en økning på 9 % fra forrige år. Antall uteksaminerte kandidater våren 2008 var høyere enn ved samme tid forrige år. Våren 2008 uteksaminerte IØS 56 kandidater (33 % økning) og IHS 169 kandidater (10 % økning). Måloppnåelse for det enkelte kvalitetsområde kan sammenfattes slik: Rekruttering og inntakskvalitet: HiH opplevde for tredje år på råd nedgang i antall søknader og i antall opptatte studenter høsten Nedgangen er størst ved IØS. Oppstartskvalitet: Oppstartstilbudet høsten 2007 var koordinert og omfattet både studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Noen av de planlagte aktivitetene hadde likevel få deltakere. Tilretteleggingen hadde derfor ikke den ønskede effekt. Program og studiekvalitet: Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Fysisk og psykososialt læringsmiljø: En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden fra våren 2007 og fram til i dag. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å øke tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet igjen. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp tilfredsstillende. HiH vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Resultat og relevanskvalitet: Tilfredsstillende studentgjennomstrømming og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter både at studentmåltallene opprettholdes, og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer både knyttet til rekruttering og i å redusere frafallet slik at antall ferdige kandidater og samlet studiepoengsproduksjon øker. De største utfordringene for Høgskolen i Harstad videre blir å: Tilby en studieportefølje med ønsket og stabil rekruttering. Redusere frafallet. Skaffe/stabilisere nødvendig kompetanse for realisering av masterstudier. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 4 av 42

5 Del 1 Sammendrag Overordnede prioriteringer Utfordringene nevnt ovenfor ønsker vi å møte aktivt ved å: Revidere utvalgte fag og studieplaner med fokus spesielt på faglig profil, læringsutbytte og vurderingsformer. Samle funksjoner knyttet til ekstern virksomhet, internasjonalisering, markedsføring samt informasjons og samfunnskontakt i en felles administrativ enhet og øke oppmerksomheten på disse områdene. Vurdere nye/endrede arenaer for samarbeid mellom Høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter. Sammen med en rekke andre tiltak mener vi at dette vil bidra til: å øke rekrutteringen til Høgskolen i Harstad. å bedre gjennomstrømmingen og studiepoengproduksjonen. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 5 av 42

6 Del 1 Sammendrag Del 2 Kvalitetsområder Innhold: Rekruttering og inntakskvalitet.. 7 Oppstartskvalitet.. 11 Program og studiekvalitet. 19 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. 33 Resultat og relevanskvalitet.. 38 Høgskolen i Harstad ledende læringsmiljø i landsdelen Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 6 av 42

7 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Rekruttering og inntakskvalitet Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Inntakskvalitet omfatter rekrutteringsarbeid, markedsføring og markedsstrategi, søkning, opptaksprosessen, og mottak av nye studenter. Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillende rekrutterings og inntakskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Rekruttering og markedsføring Inntak og mottak Inntak og mottak av utenlandske studenter Markedsplan for studentrekruttering Erfaringer og utvikling siste år Studenter fordelt på alder, høst >= Figur 1 viser aldersfordelingen for registrerte, egenfinansierte studenter ved HiH høsten Som Figur 1 viser fordeler Høgskolens studenter (egenfinansierte) seg aldersmessig med omtrent likt antall over og under 30 år. Ved Statlige høgskoler totalt utgjorde gruppen under 30 år 68 % av studentmassen høsten Dette bekrefter at HiH fortsatt har høy andel voksne studenter sammenlignet med mange andre høgskoler. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 7 av 42

8 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Gjennomførte tiltak Ny webløsning for høgskolens hjemmesider ble lansert Denne er viktig som informasjonskanal for potensielle studenter. Rekruttering og markedsføring har vært diskusjonstema blant annet på felles personalmøte. Ei bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet markedsplan for studentrekruttering til studieåret 2009/2010. Markedsplanen er utarbeidet etter samme mal som planene for tidligere år. Nytt er spissing i forhold til fag/fagområder som skal/trenger spesiell profilering og spesifikke geografiske satsinger. I planen er bachelorutdanningene på økonomi og samfunnsfag og vernepleie pekt ut som studier det bør satses særlig på i markedssammenheng. Dette med bakgrunn i lave søker og opptakstall de senere årene. Videre foreslås det at Lofoten, Vesterålen og Midt Troms gjøres til geografiske satsingsområder. Ambisjonen er å øke høgskolens naturlige nedslagsfelt. Planen inneholder i alt 17 tiltakspunkter, med undertiltak. Vurdering av måloppnåelse Antall primærsøkere per studieplass 1,6 1,4 1,2 1 Antall 0,8 0,6 0,4 0,2 HiH totalt År Figur 2 viser antall søkere som har utdanning ved HiH først på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser med opptak gjennom Samordna opptak (SO). Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 8 av 42

9 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Poengsnitt for førsteprioritetssøkere Antall poeng Statlige høgskoler HiH totalt IHS IØS År Figur 3 viser gjennomsnittlig opptakspoeng hos førsteprioritetssøkere. Poengsummen inkluderer både ulike typer karakterpoeng fra videregående og andre opptakspoeng. Opptatte studenter Antall IØS IHS År Figur 4 viser antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogrammer ved HiH. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett er inkludert (egenfinansierte studenter). Telletidspunkt er Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 9 av 42

10 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Som det framgår av Figur 4 har opptakstallene gått gradvis ned siden toppåret 2004, men viser en liten økning igjen høsten Helse og sosialfaglige profesjonsutdanninger rekrutterer generelt best, og relativt stabilt. Det har imidlertid vært en nedgang i søknaden til fulltidsstudiene ved HiH også for disse studiene. For å kompensere for denne nedgangen, samt å møte en stor etterspørsel, ble det igangsatt desentralisert barnevernspedagogutdanning i Tromsø våren Høsten 2007 ble det også startet desentralisert vernepleierutdanning i Alta. Begge de nye desentraliserte tilbudene ved IHS har hatt gode opptaksresultater. Fra januar 2009 startes det i tillegg vernepleierutdanning på Finnsnes. Opptakstallene for studiene ved Institutt for økonomi og samfunnsfag gikk ned med 60 % i perioden fra 2004 til Alle studietilbudene her hadde nedgang i opptakstallene fra 2006 til Ved opptaket i 2008 ser vi en liten, men gledelig økning. Økningen fordeler seg på samtlige studier med unntak av reiseliv. Et nytt deltidsstudium (10 sp) med 22 opptatte studenter utgjør imidlertid en stor del av denne økningen. Antall registrerte studenter Antall IØS IHS År Figur 5 viser utviklingen i antall registrerte egenfinansierte studenter ved HiH og ved de to instituttene. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Bare studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett er inkludert (egenfinansierte studenter). Som det framkommer av Figur 5 har antall registrerte, egenfinansierte studenter vært gradvis synkende i perioden Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 10 av 42

11 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Utfordringer Negativ befolkningsutvikling i vårt tradisjonelle rekrutteringsområde er en utfordring. I tillegg har flere av HiH kommunene en andel eldre i befolkningen som ligger til dels betydelig over gjennomsnittet i landet som helhet. Dette gir spesielt utfordringer i forhold til å tiltrekke seg flere yngre studenter. Utviklingen de siste årene viser at en større andel av HiHs studenter er tilknyttet Institutt for Helse og sosialfag. Dette utgjør en utfordring i forhold til samlet studiefortefølje og kompetansebehov ved høgskolen. Planlagte tiltak kommende år Samle funksjoner knyttet til ekstern virksomhet, internasjonalisering, markedsføring samt informasjons og samfunnskontakt i en felles administrativ enhet og øke oppmerksomheten på disse områdene. Framheve bachelorutdanningene på økonomi og samfunnsfag og vernepleie særlig i markedssammenheng. Arbeide systematisk for å øke høgskolens naturlige nedslagsfelt. Lofoten, Vesterålen og Midt Troms gjøres til geografiske satsingsområder. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 11 av 42

12 Del 2 Oppstartskvalitet Oppstartskvalitet Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Aktiviteter og erfaringer som omtales innen dette kvalitetsområdet gjelder studiestart høsten Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillene oppstartskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull. Felles oppstartsaktiviteter Planleggingen av felles oppstartaktiviteter for høsten 2007 startet allerede i januar Kvalitetsutvalget ved rektor inviterte da både ansatte ved HiH, SiHa og studentrepresentanter til et møte for å diskutere ideer og utfordringer med sikte på å Etablere en ordning med kombinert oppstartsuke og fadderuke. Uken skal planlegges og gjennomføres i tett samarbeid mellom HiH og SiHa fra og med oppstart høsten Til sammen 26 personer deltok i dette møtet. Deltakere ga uttrykk for at det var positivt å få diskutert dette sammen på en slik måte, og rektor konkluderte med at synspunktene som framkom skulle arbeides videre med i en mindre gruppe. Dette arbeidet resulterte i et notat til instituttene, administrative seksjoner og SiHa datert med program for Oppstarts og fadderaktiviteter høsten Programmet var to delt, der Del 1 utgjorde de fem første dagene fra studiestart, og Del 2 var lagt til midten av september. Ideen var å få til en fordeling av tid mellom sosiale aktiviteter og fagrelaterte aktiviteter som ikke kom i konflikt med hverandre, og heller ikke med ordinær undervisning. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 12 av 42

13 Del 2 Oppstartskvalitet Følgende opplegg ble besluttet for oppstart høsten 2007: Dato Tid Høgskolestyrte aktiviteter Tid SiHa styrte aktiviteter Oppstart / fadderuke Del Åpning med tradisjonelle aktiviteter (tale, servering, runde Aktiviteter fastsettes senere med faddere, fotografering etc) Informasjon om studiene klassevis / forkurs Aktiviteter fastsettes senere Informasjon klassevis / forkurs (Fronter, Arena, Bib osv.) Pub til pub runde (eller lignende) Informasjon / undervisning Grottebadet klassevis / forkurs Informasjon / undervisning klassevis / forkurs Oppstart / fadderuke Del Fellesinformasjon m/enkel servering om: Studentparlamentet, SiHa, Momentum etc. Resten av dagen vanlig undervisning. Undervisning. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema (arbeidskrav, eksamensreglement, Fronter, Bibliotek etc). Felleskurs i studieteknikk. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema Aktiviteter fastsettes senere Kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv. Sosiale aktiviteter. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema (Kro, sosialrådgivning, utstyr til utlån etc). Aktiviteter fastsettes senere Kurs om eksamensmestring. Avslutningsfest Fadderuke Etter hvert ble Oppstarts og fadderprogrammet for Del 2 mer konkretisert, og lagt ut på Fronter med følgende tilbud: Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 13 av 42

14 Del 2 Oppstartskvalitet Dato Tid Hva Hvor Arrangør Presentasjon av Høgskolen og viktige arenaer for studentmedvirkning. Tilbudet gjelder nye studenter ved HiH. Store auditorium HiH Kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv Store auditorium Studentparlamentet Oppsamlingskurs i Fronter/Arena/ informasjonskompetanse Kurs i studieteknikk åpent tilbud til alle studenter Bibliotek/kursrom Store auditorium HiH HiH Studentteater/revy Idémyldring Har du interesse for teater/revy bli med! Studentsamskipnaden, Studentsamfunnet, Studentkroa, lag og foreninger har stasjon i foajeen. Estetisk læringssenter, Havnegata 1 Foajeen HiH SiHa/Fadderordning Studieseksjonen svarer på spørsmål Kurs om eksamensmestring Foajeen Store auditorium HiH SiHa Dialogmøte: Er du tilfreds med det fysiske læringsmiljøet? Gult auditorium HiH Studentrevy/teater oppstart og planlegging Estetisk læringssenter Studentgruppe Konsert med Sterkt rabatterte priser til STUDENTER. KUN KR.50, Dette må dere IKKE gå glipp av!! Annonseres Tur til Gangsåstoppen Utsiktspunkt over Harstad By Ikke spesielt krevende tur ta på gode sko. Studentkroa Oppmøte HIH Fadderordningen Fadderordningen Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 14 av 42

15 Del 2 Oppstartskvalitet Alle nye studenter fikk tilbud om kurs i Informasjonskompetanse og e læringssystemet Fronter. Kursene ble gjennomført kullvis. Informasjon om høgskolen, studentmedvirkning gjennom deltakelse i ulike råd og utvalg, kvalitetssystemet, SiHa og Studentparlamentet ble hovedsakelig gitt i fellesmøtet for nye studenter i Store auditorium. Informasjon om studieadministrative rutiner, regelverk bibliotek, informasjonsverktøy etc ble gitt klassevis i regi av den enkelte seksjon. I tillegg nevnes at følgende tiltak var gjennomført: HiH studenten, inkludert interne forskrifter, ble utgitt i oppdatert versjon både på norsk og engelsk. Enkle brukerveiledninger for Fronter var tilgjengelige. Informasjon om Hvem svarer på hva v/hih var oppdatert og publisert på Fronter og HiH.no. Både fellesaktiviteter og klassevise aktiviteter av faglig og sosial karakter var timeplanfestet. Følgende studieforberedende tiltak (fellesaktiviteter) hadde egen skriftlig evaluering: kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv, kurs i studieteknikk, kurs om eksamensmestring og kurs i Informasjonskompetanse og Fronter (gjennomført klassevis). Oppstart ved seksjonene Den enkelte seksjon utarbeidet eget opplegg for oppstart som både omfattet informasjon om selve studiet og om studieadministrative rutiner, regelverk etc. Tilrettelegging for at studentene skulle bli kjent med hverandre og med ansatte ved seksjonen var også sentralt her. Oppstart ved seksjonene ble evaluert etter ulike metoder, delvis muntlig gjennom klassens time, delvis skriftlig i egen evaluering eller samtidig med evaluering av undervisning. Disse evalueringene omfattet også det totale oppstartsopplegget. Erfaringer og utvikling siste år Erfaringer med det gjennomførte opplegget oppsummeres nedenfor for hvert av instituttene og for studieforberedende tiltak: Institutt for Helse og sosialfag: Barnevern: Her investeres det mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. Vi kunne ønske oss et større kurs i oppgaveskriving/akademisk skriving. Vernepleie: Kullenes tilbakemelding er i hovedsak positive. Heltidskullet sier igjen at Fadderuka tok for mye oppmerksomhet fra fag. Sykepleie: Mye rot omkring timeplaner ved studiestart, noe som til dels skyldtes innføring av nytt timeplansystem. Timeplan på Fronter (word format) og timeplanen i rombookingssystemet stemte ofte ikke over ens. Studentene var misfornøyde med hvordan fadderordningen fungerte. De ville heller vært samlet klassevis og med fadder fra egen utdanning. Kurs i bruk av Fronter kom for sent. De fikk beskjed om at informasjon lå på Fronter, men visste ikke hvordan de skulle bruke redskapet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 15 av 42

16 Del 2 Oppstartskvalitet Institutt for Økonomi og Samfunnsfag: Studentene er fornøyd med at de blir fort kjent med studenter, lærere samt får noe generell info. Studentene er godt fornøyd med det de får i forbindelse med oppstart. Det kan bli mye sosiale aktiviteter fra mange hold, noe som gjør at det er vanskelig å komme i gang med undervisningen. Studentene gir veldig gode tilbakemeldinger på oppstarten. Bli kjentmiddagen ble satt stor pris på Oppfatter servicen som god, folk er imøtekommende og vennlige Studentene var ikke fornøyd med at fotografen til studiebevisene ikke var til stede til angitte tider Kull ledelse: Mange har problemer med Arena. Selv folk som arbeider med IT til daglig beskriver systemet som tungvint og lite brukervennlig Felles informasjon om HiH, kvalitetssystemet, Studentparlamentet og SiHa (nye studentkull): Det var relativt få studenter til stede i store auditorium. Flere kull hadde timeplanfestet undervisning samtidig. Orienteringen bør flyttes nærmere studiestart, helst i løpet av første uke. Kurs i Informasjonskompetanse og Fronter (nye studentkull): For å evaluere høstens kurs i Informasjonskompetanse og Fronter ble det valgt en referansegruppe som besto av fire kull. Disse ble bedt om å fylle ut et evalueringsskjema i Fronter. Deretter inviterte de kursansvarlige tillitsvalgte studenter fra disse kullene til møte for å diskutere resultatene fra undersøkelsen. Kun 32 besvarte undersøkelsen, og bare to av fire tillitsvalgte møtte. Til tross for lite datagrunnlag er følgende erfaringer viktige å ha med seg videre: Langt færre studenter fra IØS enn fra IHS deltok på kurs. Ved IHS opplyses det at dette kurset er obligatorisk for flere av kullene. Det ble tilbudt oppsamlingskurs, men ingen studenter møtte. Vi bør vurdere flere og/eller bedre måter å kunngjøre slike kurs på i framtida. Bruk av studentepostadressen er ikke obligatorisk. Dette medfører at en del meldinger ikke når ut til de aktuelle studentene. Ordningen med IKT hjelp for studenter på datalaben er for lite kjent blant studentene. Kurs i studieteknikk Lær å lære, ved Ringom Instituttet AS (alle årskull) Kurset fikk svært positiv evaluering fra deltakende studenter (48 skriftlige svar). Kursholder anbefaler at kurset gjennomføres over to dager. Hos oss har dette vært én dag (kl ). Kurs om eksamensmestring (alle årskull): Omtrent 100 deltakere Kurset fikk svært gode evalueringer. Anbefales av samtlige. Ingen annen undervisning pågikk mens kurset ble avviklet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 16 av 42

17 Del 2 Oppstartskvalitet Kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv (alle årskull): Kurset ble gjennomført litt for tidlig på høsten (nesten én måned etter studiestart). Ikke alle kull hadde fått valgt tillitsvalgt ennå. Enkelte kull hadde undervisning samtidig mens kurset pågikk. Gjennomførte tiltak Oppstart høsten 2008 ble planlagt omtrent på samme måte som i Erfaringer fra 2007 har imidlertid medført at følgende forbedringstiltak ble gjennomført høsten 2008: Oppstartsdagen er endret ved at alle studenter møter kullvis fra start. Både registrering og fadderrunde foregår kullvis. Fellesinformasjon til alle nye studenter gis i løpet av første studieuke. Fadderuken arrangeres igjen samlet i løpet av første studieuke. Kurs i informasjonskompetanse og e læring er fra høsten 2008 døpt om og heter Digitale verktøy. Innhold i kurset er: Arena Live, IKT og Fronter. Varighet: 3 timer. Kurs for tillitsvalgte studenter er flyttet til senere på høsten. Kurs i studieteknikk og eksamensmestring er nå et tilbud spesielt for 1. års studenter. Øvrige kull har vanlig undervisning mens dette pågår. Utvidet kunngjøring av ulike fellestilbud Vurdering av måloppnåelse Koordineringen mellom ulike fellesaktiviteter, seksjonsstyrte aktiviteter og fadderaktiviteter var denne gang planlagt og formidlet til instituttene i god tid i forhold til timeplanlegging. Likevel oppstod det også denne høsten noen situasjoner der det foregikk viktig undervisning samtidig med andre nyttige tilbud for studentene, for eksempel kurs for tillitsvalgte. Vi erkjenner også at selv om tilbudene forelå, var det for få studenter som benyttet seg av disse. Resultat ble derfor svært liten aktivitet på Høgskolen under Fadder og oppstartsuke, Del 2. Den lave aktiviteten på dagtid medførte også mindre deltakelse i fadderaktiviteter på fritiden. Noen studenter opplevde tilbudet i fadderuka som svekket høsten 2007 sammenlignet med tidligere år. De faste arrangementene i Studentkroa denne uka ble etterlyst. Det skriftlige informasjonsmateriellet i form av blant annet HiH studenten, dokumentoversikten på Web, Fronter og elektroniske bibliotekressurser benyttes aktivt som oppslagsverk både av ansatte og studenter. Kursaktiviteten knyttet til bruk av informasjonssystemer har gitt en brukerkompetanse som plasserer HiH langt framme nasjonalt på dette området. Oppstartstilbudet denne høsten var koordinert og formidlet i god tid, og med et mer variert innhold, enn tidligere år. Programmet var ment å utgjøre en balanse mellom studieforberedende tilbud og sosiale tilbud. Ut fra dette kan vi konkludere med at målene om tilrettelegging i stor grad er oppfylt. Oppsummert ser vi likevel at for få studenter deltok i de planlagte aktivitetene. Tilretteleggingen hadde derfor ikke den ønskede effekt. Hvorvidt dette skyldes tilbudets innhold og form, manglende kunngjøring eller andre forhold er imidlertid vanskelig å avgjøre. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 17 av 42

18 Del 2 Oppstartskvalitet Utfordringer Oppnå ønsket oppslutning om de planlagte oppstartsaktiviteter. Nå ut med tilstrekkelig informasjon til alle studenter til riktig tid. Avklare og eventuelt korrigere studentenes forventninger til studiet på et tidlig tidspunkt. Planlagte tiltak kommende år Sørge for at alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. Erfaringer fra oppstart høsten 2008 vil danne grunnlag for vurderinger av behov for nye endringer. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 18 av 42

19 Del 2 Program og studiekvalitet Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner og gjennomførte aktiviteter En rekke rutinebeskrivelser i kvalitetssystemet danner grunnlaget for de aktiviteter som utføres for å sikre tilfredsstillende program og studiekvalitet. Dette omfatter blant annet utviklingsevalueringer i det enkelte kull, studieprogramevalueringer, studenttilfredshetsundersøkelser, godkjenning av praksisplasser, eksamensavvikling, rapport fra ekstern sensor og individuelle studentsamtaler. I tillegg er rutiner for godkjenning og endring av fag og studieplaner sentralt for å sikre tilfredsstillende program og studiekvalitet. Utviklingsevaluering i det enkelte kull Evaluering av undervisning og læring skal gi nyttig og relevant informasjon om hvordan undervisningen kan videreutvikles for å fremme effektiv læring hos studentene. Evalueringene skal utgjøre et godt utgangspunkt for refleksjon over egen utførelse og innsats for både lærer og student. Utviklingsorientert evaluering av undervisning og læring hos den enkelte lærer / lærergruppe skal gjennomføres og framstå som en integrert dimensjon ved undervisningen. Hver seksjon velger selv egnede metoder for å legge til rette for systematiske tilbakemeldinger og respons fra studentene i det enkelte emne eller kull. Både muntlige og skriftlige evalueringsmetoder bør benyttes. De valgte metodene må inkludere gode møteplasser for kontinuerlig dialog og et forpliktende samarbeid mellom studenter og lærere om å forbedre undervisningen. Studenttillitsvalgte skal involveres ved analyse og oppfølging av de innspill som framkommer. Studentene skal orienteres om hvilke endringer og forbedringstiltak studentevalueringen fører til. Studieprogramevaluering Studieprogramevaluering er et virkemiddel som skal bidra til å sikre at studieprogrammene holder en høy faglig og pedagogisk standard. Rutinebeskrivelsen sier: Bachelor studiene skal evalueres minst en gang hvert 6. år. Instituttleder avgjør når øvrige studieprogram skal evalueres. Etablering av arbeidsgruppe med operativt ansvar for en gjennomgripende evaluering av studieprogrammet. Arbeidsgruppen skal bestå av både fagpersonell, studenter og eksterne representanter fra fagmiljøet. Arbeidsgruppen kan innhente den informasjon som gruppen finner relevant for evalueringen. På bakgrunn analyse av tilgjengelig informasjon utarbeides et forslag til tiltaksplan. Endringer i fag og studieplaner kan inngå som aktuelle tiltak. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 19 av 42

20 Del 2 Program og studiekvalitet Studieprogramevalueringer må være avsluttet innen 1. mars dersom endring av fag og studieplaner skal iverksettes kommende høst. Det er ikke gjennomført studieprogramevalueringer ved IØS studieåret 2007/08. Videreutdanning i ledelse har i forbindelse med utarbeidelse av studieplan for master i ledelse gjennomgått en evaluering med bl.a. eksterne deltakere. For sykepleierutdanningen har man i vårsemesteret utarbeidet ny fagplan i tråd med ny rammeplan. I fagplanrevisjonen er det tatt hensyn til tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte knyttet til bl.a. undervisning, praksis og eksamensformer. Disse kommer delvis fram som forbedringstiltak gjennomført siste studieår og delvis som nye tiltak innarbeidet i ny studieplan. Studenttilfredshetsundersøkelse Studenttilfredshetsundersøkelsen har som mål å kartlegge studentenes opplevelse av tilfredshet med høgskolens sosiale, faglige, administrative og fysiske miljø, med tanke på iverksetting av forbedringstiltak. Årets studenttilfredshetsundersøkelse ble utført av Studentbarometer AS i april Rapport forelå i juni. Godkjenning av praksisplasser / Oppfølging og evaluering av praksis Det er et mål å gi studentene gode og relevante praksisplasser som samsvarer med målsettingen for praksisperioden, og som bidrar til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Det er en god og åpen kommunikasjon mellom høgskolen og praksisfeltet. Alle praksisopphold evalueres, muntlig eller skriftlig. Oppfølging og evaluering av praksis ved Institutt for Helse og sosialfag Inngå avtaler med offentlige og private virksomheter om et fast antall praksisplasser hvert år. Gjennomføring av praksisseminar / møter for veiledere i forkant av hver praksisperiode. Muntlig og skriftlig evaluering fra studentene etter endt praksisperiode. God og åpen kommunikasjon med praksisfeltet oppnås ved å sørge for gjensidig informasjons og erfaringsutveksling mellom Høgskolen, studenter og praksisfelt. Dette blir ivaretatt gjennom følgende aktiviteter: Informasjon med opplysning om student, kontaktlærer, og målsetting for praksis sendes praksissted/veileder i forkant av hver praksisperiode. Et praksisråd sammensatt av representanter fra den enkelte kommune, foretak, studenter, seksjonsledere og praksiskonsulent møtes to ganger hvert semester. Praksisrådets representanter innhenter opplysninger/evalueringer på sitt felt og bringer det inn i praksisrådet for nærmere diskusjon og evt. oppfølging. Referat fra møter i praksisrådet gjøres tilgjengelig for studenter og praksissteder. Utenlandspraksis følges opp i nært samarbeid med partnerinstitusjon eller gjennom direkte kontakt mellom praksissted og høgskolens veiledere. Praksis ved organisasjoner og institusjoner i Norge som ikke er representert i praksisrådet følges opp gjennom direkte kontakt mellom praksissted og høgskolens veiledere. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 20 av 42

21 Del 2 Program og studiekvalitet Oppfølging og evaluering av praksis ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag Praksis er ikke en obligatorisk del av studiene ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag. Per dags dato tilbys studenter i tredje studieår ved handel, service og logistikk, bedriftsøkonomiske fag og reiseliv og turisme en praksisperiode som en del av studiet. Studenten skal i tillegg til praksis i bedriften skrive en fagoppgave med en problemstilling som er relevant for bedriften og studiet. Dette er et alternativ til den tradisjonelle bacheloroppgaven. Følgende aktiviteter gjennomføres som del av kvalitetssikring av praksisoppholdet: Praksisplass tildeles etter søknad til kullkoordinator. Praksiskoordinator i samarbeid med kullkoordinator og student finner egnede bedrifter og tegner en samarbeidsavtale mellom bedrift, HiH og student som definerer mål og forventninger til partene. Praksisoppholdet følges opp av praksiskoordinator og av kullkoordinator eller faglig veileder. Dersom det er praktisk mulig arrangeres det et møte mellom bedrift, HiH og student i god tid før praksisstart hvor mål og forventninger avklares. Et lignende møte arrangeres noen uker etter praksisstart for å avklare om alt går som partene forventer. Bedriften sammen med HiH godkjenner praksisoppholdet. Muntlig evaluering fra bedrift og student etter endt praksisperiode gjennomføres. Eksamensavvikling Alle eksamensavviklinger ved Høgskolen i Harstad skal gjennomføres i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer slik at kandidatenes kunnskaper og læring i et emne kan måles på en objektiv og rettferdig måte. Publisere eksamensplan for semesteret ved semesterstart. Gi eksamensoppgaver som er forankret i pensum og undervisningsnivå. Påse at kandidatene har tilgang til tilstrekkelige hjelpemidler for å løse oppgavene gitt i eksamen. Sørge for særskilt tilrettelegging for studenter med spesielle behov som kompensasjon for funksjonshemming eller spesiell midlertidig situasjon uten at det samtidig gis bedre eksamensvilkår enn øvrige studenter. Følge opp at sensurering av besvarelser er i samsvar med godkjente vurderingsordninger og gjeldende fag /studieplan og at sensur gis innen lovpålagt frist. Utstede dokumentasjon i form av vitnemål eller karakterutskrift på den enkeltes eksamensresultater. Tilbakemeldinger fra ekstern sensor skal bidra til sikring av at vurderingsordninger, faglig nivå og vurderingskriterier er i tråd med mål for emnet/deleksamenen. Individuelle studentsamtaler Individuelle studentsamtaler skal tilbys i oppfølging av den enkelte students ansvar for, og måloppnåelse i forhold til, egen utdanningsplan. Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal få tilbud om individuelle samtaler. Tilbud om den første samtalen skal gis i løpet av 1. semester for å sikre tidlig forståelse, godkjenning og oppfølging av egen utdanningsplan. Kullkoordinator skal sørge for at tilbud blir gitt og at samtalene gjennomføres. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 21 av 42

22 Del 2 Program og studiekvalitet Det skal føres oversikt over hvor mange studenter som har fått tilbud om individuell samtale, og hvor mange av disse som har gjennomført samtalen i det enkelte kull. Godkjenning og endring av fag /studieplaner Ansvarsfordeling ved godkjenning/revisjon av fag /studieplaner er definert slik: Seksjonsleder Instituttleder X X Instituttstyret Studiesjef Studieutvalget Første behandling Sak til instituttstyret Sak til X studieutvalget/høgskolestyret Vedtak om endringer X 1) X Godkjenning nye planer X 1) X 1) Når myndighet delegert fra Høgskolestyret eller Studieutvalget Høgskolestyret Nærmere rutinebeskrivelse finnes i kvalitetshåndboken. Erfaringer og utvikling siste år Utviklingsevaluering i det enkelte kull Rutiner for gjennomføring av studentevalueringer og aggregering av informasjon fra slike evalueringer var ett av temaene ved NOKUTs evaluering av HiHs kvalitetssystem våren NOKUT uttalte også i sin evalueringsrapport av , s. 18: Det er imidlertid ikke tydelig for komiteen hvordan informasjon som samles inn fra så ulike kilder sammenfattes før den går videre til henholdsvis seksjons og instituttrapporter. Hvordan og i hvilken form overleveres evalueringsresultatene fra kullkoordinatorene? NOKUT anbefalte i sin konklusjon at høgskolen i større grad standardiserer metodene for evaluering av undervisning og læring. Denne anbefalingen har vært fulgt opp med diskusjoner og vurderinger vinteren En arbeidsgruppe har på oppdrag fra ledelsen utarbeidet forslag til felles metodikk for evaluering av undervisning og læring ved HiH. Gruppa leverte sine forslag Etter diskusjoner ble det imidlertid besluttet å videreføre dagens desentraliserte modell. Gjeldende rutinebeskrivelse ble i stedet noe mer spesifisert. Spesifiseringene inkluderte nye rutiner for dokumentasjon og rapportering fra evalueringene. Det ble besluttet at alle kullkoordinatorer skal dokumentere evalueringene i en egen Kullkoordinatorrapport for hvert semester. Egen mal for dette er utarbeidet. Beslutningene ble iversatt slik at rapportering for våren 08 ble omfattet av nye rutiner. Kullkoordinatorrapportene inngår som grunnlag for vedlagt kvalitetsrapport fra det enkelte institutt. Se vedlegg 1 og 2. Instituttene har oppsummert tilbakemeldingene gjennom evalueringer siste studieår slik: Institutt for økonomi og samfunnsfag: Evalueringene viser at studentene jevnt over er fornøyde med kontakten med forelesere og lærere, også eksterne forelesere. Fortsatt framheves ekskursjoner og bedriftsbesøk som positive erfaringer, f. eks på reiseliv. Tilbakemeldingene når det gjelder arbeidskrav er positive. Det blir også vurdert som positivt at forelesningene brytes opp med diskusjon og studentdeltakelse. Informasjon via Fronter er godt innarbeidet, og forelesninger som blir gjort tilgjengelig her, kommenteres positivt. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 22 av 42

23 Del 2 Program og studiekvalitet Studentene er mindre fornøyd med at forelesningene kan bli for lange. Egenstudier skårer også lågt, trolig fordi de er misfornøyd med egen innsats? Utfordringa er å motivere studentene til større egenaktivitet i studiet. Muligens er det også et signal om at studentene er fornøyd med at fagstoff blir formidlet av faglærere. For mange arbeidskrav på samme tid er ikke populært, utfordringa er å samordne disse slik at de blir spredt gjennom semesteret. En gjennomgang av tilbakemeldinger fra klassekontaktene gir ingen indikasjoner på at studentene uttrykker direkte misnøye med noen av studietilbudene ved instituttet. Snarere er det gjennomgående positive tilbakemeldinger både når det gjelder studietilbudene. Erfaringene med kurset i klassekultur er så gode at dette også ble gjennomført høsten 2008 ved oppstart i 1. klasse reiseliv. Institutt for helse og sosialfag: Vernepleierutdanningen: Studentene både på heltid og deltid ønsker fulle timeplanuker. Spesielt gjelder dette heltidskullet 1.studieår som opplever ulik mengde organisert undervisning på semesteret Studentene bruker Fronter til kommunikasjon om endringer av timeplaner og lignende, bruk av SMS tjenesten for å formidle endringer av forelesninger trekkes fram som noe positivt Studentene ønsker at faglærerne legger ut fagstoffet i større grad på Fronter Studentene ønsker mer gruppearbeid/basisgruppearbeid lagt til teorisamlingene Ett DEVUkull (vernepleie) ønsker en organisering som tilsier studiestart seint på mandager og avslutning til lunsj fredag i hjemreiseuka. Barnevernspedagogutdannigen: Studentene er gjennomgående fornøyd med studieprogram, med unntak av følgende forhold: Veiledning utføres for forskjellig alt etter hvilken veileder de får. Variasjonen gjelder både form og innhold. Basisgruppeveiledning utføres for forskjellig veilederne praktiserer ulikt. Misnøye med enkelte forelesninger/foreleser Sykepleierutdanningen: For sykepleierutdanningen har man i vårsemesteret utarbeidet ny studieplan i tråd med ny rammeplan. I studieplanrevisjonen er det også tatt hensyn til tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte knyttet til bl.a. undervisning, praksis og eksamensformer. Disse kommer delvis fram som forbedringstiltak gjennomført siste studieår og delvis som nye tiltak innarbeidet i ny studieplan. Studieprogramevaluering Se Instituttenes årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø, vedlegg 1 og 2. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 23 av 42

24 Del 2 Program og studiekvalitet Erfaringsmeldinger / forbedringsforslag HiH mottok i studieåret 2007/2008 totalt 34 erfaringsmeldinger gjennom Sett fra mitt ståsted. Se Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2007/2008, Vedlegg 8. De fleste av meldingene omhandlet fysiske eller studieadministrative forhold. Av direkte relevans for program og studiekvalitet kan det nevnes meldinger som omhandlet: timeplansystemet ved IHS, informasjon ved eksamensinnleveringer, arbeidskrav, ønske om tilgang til tidligere studentoppgaver, utsending av eksamensutskrifter og lang saksbehandlingstid ved klage på formell feil ved eksamen. Meldingene har blitt saksbehandlet på lavest mulige nivå, men presentert i kvalitetsutvalget. På denne måten har vi ønsket å legge til rette for erfaringsutveksling og mulighet for forbedringer på tvers i organisasjonen. Studenttilfredshetsundersøkelse Hensikten med undersøkelsen har vært både å måle egen utvikling over tid, men også å sammenligne våre studenters tilfredshet med resultatet hos andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Det viser seg imidlertid at det i 2008 kun var HiH som deltok i denne undersøkelsen. Dermed er vi de eneste som har bidratt med nye data i databasen det sammenlignes med. Deltakelsen fra andre utdanningsinstitusjoner gått gradvis ned de siste årene. Gjennomsnittet vi sammenlignes med er snittet for aggregerte data i databasen. En viktig målsetting dette året var å øke svarandelen til det dobbelte sammenlignet med 2007, hvor antall svar var betydelig lavere enn tidligere. Dette klarte vi imidlertid ikke å oppnå. Årets undersøkelse ble besvart av 207 studenter totalt, en økning på 28 % fra Samlet sett gir likevel undersøkelsen interessante funn. Undersøkelsen har en teoretisk optimal tilfredshetsscore på 100. HiHs score ble denne gang 63, en framgang på 3 poeng fra 2007, og 4 poeng over gjennomsnittet for data som inngår i databasen. Dette utgjør en signifikant oppgang i tilfredshet (+3 poeng) sammenlignet med resultatet i I alle hovedområder, og stort sett alle delområder og enkeltspørsmål oppnår HiH oppgang i tilfredshet sammenlignet med I følge undersøkelsens resultater er spørsmålene som representerer HiH sine største fortrinn (høyest poengsum over gjennomsnittet): at lokaler, bygninger, utearealer og nærmiljø gir gode rammer for studiet (lesesaler, gruppe og undervisningsrom, ekskursjonssteder etc.) (+10 poeng) at høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling (+9 poeng) at høgskolen er på høyden med og tilpasser seg de faglige behov i arbeidslivet (+9 poeng) at høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg (+7 poeng) at fagpersonalet har de faglige og pedagogiske hjelpemidler som er nødvendige (teknisk utstyr til øvinger, formidling etc.) (+7 poeng) at høgskolens lærere er faglig dyktige og oppdatert (+7 poeng) at evaluerings og eksamensformene får fram forståelse og kunnskap på en god måte (+7 poeng) Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 24 av 42

25 Del 2 Program og studiekvalitet Følgende delområder viser tilbakegang sammenlignet med 2007: Sosiale forhold Studentaktiviteter, kultur og stedlige forhold. Dette omtales nærmere under kvalitetsområdet Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Reakkreditering av sykepleierutdanningen Høgskolen har aktivt fulgt opp tilbakemeldingene fra NOKUT i forbindelse med reakkreditering av sykepleierutdanningen i Vi hadde frist til med å sende inn dokumentasjon på at sykepleierutdanningen tilfredsstiller kravene til fagmiljø tilknyttet studiet. Slik dokumentasjon ble sendt til NOKUT Det framkom her at utdanningen på dette tidspunkt hadde 4,2 årsverk førstekompetanse. Dette utgjorde 22,1 % av totalt 19 årsverk mottok vi sakkyndig rapport som konkluderte med at Bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Harstad tilfredsstiller kravene til fortsatt akkreditering. Endelig vedtak hos NOKUT ble foretatt Gjennomførte tiltak Med bakgrunn i nøkkeltall og resultater fra aktivitetene som er nevnt ovenfor er en rekke tiltak gjennomført i løpet av studieåret. De fleste av disse gjelder en enkelt utdanning eller institutt. Det henvises derfor til instituttenes kvalitetsrapport, se vedlegg 1 og 2, for nærmere informasjon om disse. Her nevnes kun enkelte tiltak. Felles: HiHs første mastergradsstudium er godkjent av NOKUT Logistics and Cross Cultural Business (90 studiepoeng). Oppgavetekniske krav til skriftlige studentarbeider er ferdigstilt og implementert. Sammensetningen av medlemmer i Studieutvalget og Kvalitetsutvalget er endret for å få inn flere fagansatte med studentnære arbeidsoppgaver. Kvalitetshåndbokens kvalitetsområder er noe endret og utvidet fra fire til fem områder. Endringene ble iverksatt fra oppstart høsten Plan for gjennomføring av studieprogramevalueringer minimum hvert sjette år er utarbeidet. Sensorrapporter er implementert ved alle studier fra høsten Rutiner for gjennomføring og rapportering av utviklingsevalueringer i det enkelte kull er revidert og gjort mer konkret. Mal for kullkoordinatorrapport er implementert. Full gjennomgang av fysisk samling i Biblioteket. Gjeninnført tilbud om å ta Datakortet, samt tilbud om å kjøpe lisens på DatapowerLearning som gir en grunnleggende innføring i bruk av IKT. Et eget forskningsprosjekt for å kartlegge hvorfor studenter velger å avbryte sitt studium er igangsatt, Hvorfor slutter studenter ved HiH?. Så langt er det gjennomført to spørreundersøkelsesrunder for å kartlegge oppstartsmotivasjon og eventuell motivasjonsendringer hos studentene midtveis i 1. semester høsten Den siste undersøkelsen hadde en svarprosent på ca 95 %. Videre skal utvalgte studenter innkalles til dybdeintervju like over nyåret. Også studenter som allerede har sluttet underveis i 1. semester vil bli intervjuet. Når denne informasjonen er kommet inn kan vi si mer konkret om hva dette studentkullet på de ulike studiene tenker om deres egen studentsituasjon i forhold til frafallsproblematikken. Vi regner også med å få et bilde av hvorfor noen studenter faktisk har falt i fra. Ut fra resultater i prosjektet håper vi å kunne iverksette mer spesifikke tiltak etter behov ved de enkelte studiene. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 25 av 42

26 Del 2 Program og studiekvalitet Institutt for helse og sosialfag: Tydeliggjøring av hva som er obligatorisk i fagplanen, og hvor stort fravær som kan godkjennes. Diskusjon på fagråd, og bevisstgjøring av lærerne. Redusere omfanget, og ta hensyn til tidligere evalueringer ved innleie av timelærere. For første året sykepleie er det innført en ny praksisperiode på fire uker i høstsemesteret. Dette er delvis for å imøtekomme og motivere studentene, og delvis på grunn av endringer i ny rammeplan som er gjeldende fra høst 08. Anatomi og sykdomslære blir skilt ut som egne skoleeksamener. Eksamen i tredje året sykepleie endres til hjemmeeksamen med selvvalgt tema og veiledning. Det betyr at vi går tilbake til tidligere eksamensform, men retningslinjene er strammet opp og mer rettet inn mot studieårets innhold. Timeplansystemet ble grepet fatt i og problemene ble ordnet i. All informasjon, også den muntlige blir lagt ut på Fronter Jevnere fordeling av forelesninger i løpet av semesteret Ukentlige planleggingsmøter på barnevern hvor timeplanfestet aktivitet for alle kull samt arbeidsoppgaver for lærerkollegiet kommende uke gjennomgås. Utarbeidelse av rutinehåndbok for lærerkollegiet barnevern, med retningslinjer for gjennomføring av alle pedagogiske oppgaver, herunder rutiner for oppgaveveiledning og gruppeveiledning. Denne prøves ut studieåret 2008/2009. Institutt for økonomi og samfunnsfag: Større bruk av Fronter i øk/adm fagene. På Lederutviklingsprogrammet Hermes er justert opplegg satt i verk. På ledelse er det gitt mer utviklingsorienterte tilbakemeldinger på eksamensbesvarelsene. På ledelse er det utarbeidet forelesningsplaner i alle kurs. Bedre koordinering av arbeidskrav 2. året ledelse ved hjelp av en felles tidsplan Oppdatering læremateriell og mer bruk av nyere audio visuelle hjelpemidler ledelse Forelesningene i ledelse, første studieår om coaching, ble fjernet fra høsten 2007 og erstattet av et opplegg om konstruktive samtaleteknikker. Korte ekskursjoner og bedriftsbesøk gjennomført på 2.året reiseliv. Mer individuell veiledning til 3.års studenter reiseliv ved oppgaveskriving. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 26 av 42

27 Del 2 Program og studiekvalitet Vurdering av måloppnåelse Studenter per faglig tilsatt Studenter per faglig tilsatt 35,0 30,0 25,0 Antall 20,0 15,0 IHS IØS HiH totalt 10,0 5,0 0, År Figur 6 viser antall registrerte studenter per årsverk i undervisnings, forsker og formidlingsstillinger. Telletidspunkt er hvert år. Tradisjonelt har de helse og sosialfaglige utdanningene hatt lavere antall studenter per faglig tilsatt enn økonomisk administrative studier. Dette har sammenheng med stor praksisandel som krever mye oppfølging, samt studentaktive læringsformer. Som det framkommer av Figur 6 har IHS hatt stabilt antall studenter i forhold til tilsatte de siste årene. Likevel har forskningsaktiviteten ved instituttet økt betydelig. Dette har resultert i at IHS per september 2008 står for 78 % av høgskolens samlede publiseringspoeng. Studiene ved IØS har etter hvert tatt i bruk mer studentaktive undervisningsformer og tilbyr også praksis ved noen av studiene. Dermed reduseres forskjellene mellom instituttene gradvis på dette området. Den markante nedgangen fra 2006 til 2007 skyldes imidlertid sviktende studentrekruttering, ikke en planlagt tilpassing. Mange tilsatte ved instituttet benyttes aktivt til ekstern virksomhet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 27 av 42

28 Del 2 Program og studiekvalitet Andel førstestillinger Andel førstestillinger av totalt antall faglig tilsatte 60,00 % 50,00 % Andel 40,00 % 30,00 % 20,00 % IHS IØS HiH totalt 10,00 % 0,00 % År Figur 7 viser hvordan andel førstestillinger av totalt antall faglig tilsatte har utviklet seg ved instituttene gjennom de siste 6 år. Førstestillinger inkluderer professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor. Telletidspunk er Andelen faglig tilsatte med førstekompetanse har økt kraftig over de siste 5 år slik det framkommer av figur 7. Dette er en direkte konsekvens av de krav som ble innført i forbindelse med kvalitetsreformen. Myndighetenes krav er minimum 20 % førstekompetanse i fagmiljøene for det enkelte bachelorstudium. Dette kravet tilfredsstiller HiH ved alle studier. Andel førstestillinger ved IHS har økt fra 21,5 % i 2006 til 26,9 % høsten Andel førstestillinger ved IØS har hatt en liten nedgang men ligger fortsatt høyt, 48,8 % for Det er et resultat av en bevisst satsing på kvalifisering og kompetanseheving, slik at det mange har kunnet fullføre sine dr.gradsløp/1.lektorløp. Fortsatt ser vi likevel at helsefagutdanningene er sårbare i forhold til kompetansekravene for bachelorstudier. Mastergradsstudier krever minimum 50 % førstekompetanse i fagmiljøet. HiHs utfordring er derfor å sikre fortsatt oppfyllelse av kravene for bachelorstudiene samtidig som framtidige masterstudier igangsettes. For å møte denne utfordringen er det viktig å styre satsingen på kompetanseutvikling ut fra HiHs faktiske behov. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 28 av 42

29 Del 2 Program og studiekvalitet Studentutveksling Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) Antall V2008 År IØS IHS Figur 8 viser samlet antall inn og utreisende utvekslingsstudenter ved de to instituttene. Summen inkluderer altså både utenlandske studenter som studerer ved HiH og norske studenter tilknyttet HiH som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Kun opphold der avtalen har en varighet på minst tre måneder er inkludert. Omtrent 5 % av studentmassen ved HiH er i bevegelse som inn /utreisende studenter. Som det framkommer av figur 8 har IØS hatt flere utvekslingsstudenter enn IHS gjennom hele måleperioden. Ser vi på andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter totalt øker denne forskjellen ytterligere. Ca 12 % av studentmassen ved IØS har vært inn/utreisende studenter siste studieår. Forskjellen mellom instituttene på dette området forklares i stor grad gjennom at det har vært tilbudt engelskspråklige studier ved IØS, Advanced Marketing og Travel and Tourism with E commerce. IHS ser ut til å lykkes i forhold til satsing på internasjonalisering i form av inn/utreisende studenter. Vi ser en fordobling av antall inn/utreisende studenter fra 2006 til I tillegg til den utveksling som inngår i figuren ovenfor foregår det studentutveksling med varighet mindre enn 3 måneder. Omfanget av slik utveksling har variert de siste årene. Utfordringene knyttet til utreisende studenter er å sikre at disse har full studieprogresjon mens de er i utlandet. For eksempel på reiseliv og turisme ser vi en sammenheng mellom utreise og manglende studiepoengproduksjon. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 29 av 42

30 Del 2 Program og studiekvalitet Overholdelse av sensurfrist Andel overholdelse av sensurfrist Andel (%) V2003 H2003 V2004 H2004 V2005 H2005 V2006 H2006 V2007 H2007 V2008 Semester IHS IØS Figur 9 viser andel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. Det registreres ikke sensur før det foreligger underskrevne sensurlister fra alle sensorene hos Studieseksjonen. Telefax eller scannet dokument sendt via e post med ettersending av original i vanlig post, er tilstrekkelig dokumentasjon. Figur 9 viser at begge instituttene har hatt en positiv utvikling fra IØS oppnådde et gjennomsnitt for studieåret 07/08 på 77 % rett tidig sensur, det vil si sensur som var gjennomført innenfor fristen på 3 uker. Instituttet har gradvis blitt bedre på dette området, men har fortsatt potensiale for forbedring. IHS har tidligere hatt lavere overholdelse av sensurfristene om våren enn om høsten. Dette ble sett i sammenheng med at det både er flere og større eksamensavviklinger om våren enn om høsten. Dette studieåret ble denne trenden brutt. Våren 2008 oppnådde instituttet det beste resultatet som er registret de siste 5 år, 90 % overholdelse av sensurfristen. Dette betraktes som veldig bra. Gjennomsnitt for studieåret ved IHS var på 80 % rett tidig sensur. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 30 av 42

31 Del 2 Program og studiekvalitet Studenttilfredshet Samlet studenttilfredshet Poeng HiH snitt database År Figur 10 viser samlet studenttilfredshet slik denne kommer til uttrykk i den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen utført av Studentbarometer AS, sammenlignet med gjennomsnittlig studenttilfredshet for aggregerte data i databasen (fra flere institusjoner). Som det framkommer av Figur 10 ble den negative utviklingen for HiH brutt ved studenttilfredshetsundersøkelsen i Til tross for at muligheten for sammenligning med andre høgskoler og universitet gjennom denne undersøkelsen nå er borte er undersøkelsen verdifull for måling av utviklingen i studentenes tilfredshet ved HiH over tid. Årets resultat er svært gledelig, og sammen med de evalueringene som utføres i det enkelte kull/emne tyder det på at HiH har mange fornøyde studenter. Kommentarene som kom inn gjennom undersøkelsens fritekstområder gir likevel en rekke innspill til områder som følges nærmere opp. Samlet vurdering av måloppnåelse Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Indikatorene Studenter per faglig tilsatt og Andel førstestillinger gir informasjon om fagmiljøets forutsetninger for å kunne tilby studier av høy faglig kvalitet med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. Resultatene indikerer at HiH har lagt forholdene bra til rette på dette området. Samlet vurderes resultatene slik at vi langt på vei oppfyller det overordnede mål for program og studiekvalitet. Som vi vil komme mer inn på i neste avsnitt oppnår vi likevel ikke den gjennomstrømming som er ønskelig. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 31 av 42

32 Del 2 Program og studiekvalitet Utfordringer Redusere frafallet av studenter. Sikre at vi tilbyr studentene gode og relevante praksisplasser som samsvarer med målsettingen for praksisperioden. Distribuere gjennomarbeidede og godkjente fag og studieplaner med tilhørende litteraturlister i god tid før studiestart, og innen fastsatte frister. Legge til rette for elektronisk innlevering av eksamen. Skaffe/stabilisere nødvendig kompetanse for å tilfredsstille krav til fagmiljøet ved masterstudier. Planlagte tiltak kommende år Følgende forbedringstiltak er besluttet iverksatt i løpet av studieåret 2008/2009: Gjennomgang og oppdatering av rutiner i forbindelse med godkjenning og endring av fag og studieplaner, samt litteraturlister. Revisjon av utvalgte fag og studieplaner med fokus spesielt på faglig profil, læringsutbytte og vurderingsformer. Øke studentenes arbeidsbelastning og oppfølging ved flere av bachelorutdanningene gjennom å sørge for at de må prestere noe gjennom hele studiet. Revisjon av eksamensreglementet for HiH. Legge bedre til rette for studenter som av ulike grunner ikke kan ha full studieprogresjon. Bruke de individuelle studentsamtalene aktivt som arena for å fange opp slike behov og diskutere alternative løsninger. Øke den personlige oppfølgingen av studenter som stryker i fag/emner eller av andre grunner trenger å bli motivert til videre innsats. Gjennomgang, revisjon og oppfølging av rutiner i forbindelse med praksis. Iverksette prøveordning med elektronisk innlevering av eksamen. Følge opp implementeringen av Oppgavetekniske krav til skriftlige studentarbeider og tilhørende dokumentmal. Diskusjon og vurdering av praksis ved HiH på følgende områder: o Bruk av muntlig/justerende muntlig. o Begrunnelse for karakter. o Skikkethetsvurdering. o Obligatorisk tilstedeværelse. o Innføre krav om full studieprogresjon som kriterium for stipend til utenlandsreise. Det vises til instituttrapportene, vedlegg 1 og 2, samt vedlegg 3 (notat fra instituttene), for flere tiltak på institutt og seksjonsnivå. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 32 av 42

33 Del 2 Fysisk og psykososialt læringsmiljø Fysisk og psykososialt læringsmiljø Mål Å skape et trygt og godt læringsmiljø som bidrar til en god studiehverdag. Høgskolen i Harstad skal, så langt det er mulig og rimelig, yte et likeverdig tilbud til alle studenter. Dette innebærer at uteareal, lokaler, undervisning, studiemateriell, eksamener og andre aktiviteter bør være tilgjengelig for alle studenter. Likeverdige tilbud skal i størst mulig grad sikres gjennom universell utforming. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Aktivitetene som skal bidra til å opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø er definert i kvalitetshåndboken. Her nevnes spesielt: Fysisk og psykososialt læringsmiljø Koordinere faglige og sosiale oppstartsaktiviteter og se til at disse bidrar til å gi alle studenter en trygg og inkluderende start på studiene. Tilby alle nye studenter informasjon om høgskolens kvalitetssystem for studiekvalitet og læringsmiljø, Læringsmiljøutvalgets rolle og studentenes muligheter for medvirkning. Informasjon om Handlingsplan mot seksuell trakassering, sosialrådgivers tjeneste og tilrettelegging for funksjonshemmede studenter må inkluderes. Legge til rette for at utenlandske studenter skal føle seg synlige og godt ivaretatt både faglig og sosialt. Sikre et bredt tilbud av velferdstiltak for studenter. Analysere tilbakemeldinger fra studenter som framkommer gjennom evalueringer, studenttilfredshetsundersøkelser, Sett fra mitt ståsted og andre informasjonskanaler med sikte på å avdekke forbedringsområder og initiere nye tiltak. Påse at etablerte rutiner også omfatter studenter i desentraliserte kull slik at deres opplevelse av studiehverdagen fanges opp og behandles på samme måte som for øvrige studenter. Flere av disse punktene gjelder oppstartsrutiner spesielt. Det vises derfor til rapportens omtale av kvalitetsområdet Oppstartskvalitet. Tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse Universell utforming skal i størst mulig grad sikre likeverdige tilbud. Høgskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen kan omfatte undervisningsmetoder og bruk av tekniske hjelpemidler. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Funksjonshemmede studenter som har dokumenterte behov for tilrettelegging i forbindelse med avvikling av eksamen skal tilbys individuell tilrettelegging. Tilretteleggingen må være forenlig med de faglige krav som stilles til en forsvarlig avvikling av eksamen. Høgskolen skal disponere et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede som er avhengige av transport med egen bil. Parkeringsplassene skal være anlagt ved inngang til høgskolebygningen. Huseier skal i samråd med høgskolen sørge for at bygninger og uteareal til enhver tid er tilrettelagt for funksjonshemmede. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 33 av 42

34 Del 2 Fysisk og psykososialt læringsmiljø Høgskolen skal i samarbeid med Studentsamskipnaden legge til rette for at det kan tilbys et tilstrekkelig antall tilpassede studentboliger. Behov for nye tiltak for å sikre likeverdige tilbud skal sammenfattes i en egen handlingsplan. Utkast til slik plan utarbeides av Læringsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalgets arbeid Her vises det også til mandatet for, og det løpende arbeidet i Læringsmiljøutvalget. Aktiviteten i utvalget dette studieåret er beskrevet i Vedlegg 4 Rapport fra Læringsmiljøutvalget 2007/2008. Tilbakemeldinger fra studenter er viktig som grunnlag for kontinuerlig forbedring av det fysiske og psykososiale læringsmiljø. Slike tilbakemeldinger innhentes fortløpende gjennom muntlig dialog for eksempel i klassens time. Ut over dette vil vi trekke fram noen av de rutinefestede aktivitetene som framskaffer informasjon om studentenes tilfredshet og erfaringer med læringsmiljøet: Årlig studenttilfredshetsundersøkelse utført av Studentbarometer Erfaringsmeldinger / forbedringsforslag gjennom Sett fra mitt ståsted. Erfaringer og utvikling siste år Erfaringsmeldinger/forbedringsforslag HiH mottok i studieåret 2007/2008 totalt 34 erfaringsmeldinger gjennom Sett fra mitt ståsted. Se Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2007/2008, Vedlegg 8. De fleste av meldingene omhandlet fysiske eller studieadministrative forhold. Meldingene som gjaldt fysiske eller psykososiale forhold omhandlet eksempelvis: manglende oppdatering av programvare på datalab, dårlig kortleser til datalab, feil på maskiner på datalab, usikker printløsning for studenter på datalab, renhold sure mopper, dårlig merking av rom i Havnegt. 1, forhold på lesesalen, tilgang til grupperom og bruk av parfyme i eksamenslokaler. Meldingene er behandlet forløpende, og på lavest mulige nivå. Alle meldinger som relateres til læringsmiljø har blitt oversendt til Læringsmiljøutvalget som orientering. Studenttilfredshetsundersøkelse De samlede resultatene av årets studenttilfredshetsundersøkelse er omtalt under kvalitetsområdet Program og studiekvalitet. Imidlertid var de eneste delområdene i denne undersøkelsen som viste tilbakegang sammenlignet med 2007: Sosiale forhold Studentaktiviteter, kultur og stedlige forhold. Denne tilbakegangen gjenspeiler følgende enkeltspørsmål med negativ utvikling siste år: At en ved høgskolen legger til rette for et godt velferdstilbud (boligtilbud, idrett, kultur, kantine etc.) ( 1 poeng). At en ved høgskolen legger til rette for et godt sosialt miljø (sosiale møteplasser, markeringer/arrangement, fadderordninger etc.) ( 2 poeng). At høgskolen legger til rette for å skape et aktivt studentmiljø (der studentene selv driver aktivitetene) ( 5 poeng). Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 34 av 42

35 Del 2 Fysisk og psykososialt læringsmiljø At høgskolen makter å skape identitet og samhørighet blant studentene på stedet ( 2 poeng). Noe av denne tilbakegangen kan trolig relateres til noen studenters tilbakemelding på at det var for lite fadderaktiviteter i oppstarten av høstsemesteret. Punktet om studentdrevede aktiviteter viser størst nedgang. Dette er resultat av en bevisst omlegging. Tidligere var det et aktivt Studentsamfunn med egne grupper for ulike aktiviteter. Dette ble drevet av studentene selv med økonomisk støtte fra SiHa. Etter hvert ble det vanskeligere og vanskeligere å finne engasjerte studenter som ville påta seg de nødvendige oppgavene for å organisere slike tilbud. Fra 2007 har SiHa ivaretatt alle oppgavene knyttet til organisering og oppfølging av studentaktiviteter selv. Dette er basert på innspill og ønsker som studentene tilkjennegir ved oppstart og under studieløpet. Det understrekes imidlertid at det fortsatt gis er variert tilbud både av sosiale aktiviteter i form av ulike turer og arrangementer, konserter og tilstelninger på Studentkroa, samt fadderaktivitetene ved opptart. I tillegg må det nevnes at SiHa både leier ut studenthytte for et rimelig beløp og har et stort utvalg i turutstyr til utlån. Det er gjennomført brukerundersøkelse, arrangert brukerforumutvalg og det har vært arrangement på kreativt læringssenter ved HiH for å få frem ønsker i forhold til kantina. Det kom fram ønsker om å utvikle kantina til et mer sosialt sted med større kafépreg. Endringer i tråd med dette er foretatt. Sosialrådgivningstjenesten Sosialrådgivningstjenesten ved Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) utgjør et viktig tilbud for stadig flere studenter. Rådgiver har kontortid hver onsdag. Samarbeidet mellom sosialrådgiver og HiH ble ytterligere styrket i Forelesere, veiledere og andre ansatte er oppmerksom på tjenesten, og anbefaler/oversender i stor grad studenter som har behov for det. Likeledes har denne tjenesten bidratt til at man i fellesskap med HiH har tatt tak i og løst utfordringer som har vært gjengangere når det gjelder studenters arbeidsmiljø. Evalueringer ved instituttene Fra instituttene er det gitt følgende oppsummering av det fysiske og psykososiale læringsmiljøet: Institutt for helse og sosialfag: Læringsmiljøet er i hovedsak godt for alle studiene. Vi har hatt enkeltepisoder med studenter som ikke får til et godt samarbeid med sine medstudenter. Disse håndteres etter vårt skjønn tilfredsstillende. De opplever god kontakt med kullkoordinator og at tillitsvalgtordningen fungerer. Et negativt moment er at enkelte studenter ofte kommer for sent til timene, og at det er en del fravær i undervisningen. Dette er imidlertid tatt opp i kullene generelt, og med enkelte studenter spesielt. Institutt for økonomi og samfunnsfag: Tilbakemeldingene som er gitt omhandler Program og studiekvalitet. Ingen spesielle kommentarer i forbindelse med læringsmiljø framgår av instituttets rapport. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 35 av 42

36 Del 2 Fysisk og psykososialt læringsmiljø Gjennomførte tiltak Med bakgrunn i gjennomførte aktiviteter og erfaringene dette har gitt i løpet av studieåret er følgende forbedringstiltak allerede iverksatt: IKT: Datalaben har fått ny maskinpark fra oppstart høsten Maskinparken inkluderer sju Mac er med utstyr for filmredigering. Implementering av ny print/kopi løsning startet høsten Dette skulle gi et betydelig forbedret tilbud til studentene. Implementeringen har imidlertid medført betydelige utfordringer. Dette er derfor fortsatt ikke i full drift. For studentene har resultatet vært fri utskrift på studentlab hele høsten. Elektronisk timeplansystem er innført fra høsten Dette medførte noen overgangsproblemer, spesielt ved IHS, som ble ordnet opp i løpet av høsten. Nytt trådløst nettverk, Eduroam, er installert og fungerer i alle HiHs lokaler i Havnegata 1 og 5, samt Smedgata 4. Grupperom 29 (rom 220) er innredet tatt i bruk som nytt telestudio/lyd bilderom. Ny webløsning for høgskolens hjemmesider ble lansert Lokaler: Grupperom i Havnegata 1 ble ombygd i desember 08. Flere små rom ble slått sammen slik at rommene nå er store nok til basisgruppeaktiviteter. Nytt inventar er satt ut i flere av rommene i Havnegata 1. Merking av rom i Havnegata 1 er forbedret. Kantina er oppusset i lyse farger. Noe inventar er byttet ut for å skape mer kafépreg. Dør mellom grupperom og lesesal er kledd igjen. Luftmålinger og nødvendige justeringer er utført i små auditorier, klasserom og i lesesalen i Havnegata 5.. Annet: Biblioteket har utvidet åpningstiden, og åpner nå kl hver dag (ubetjent fram til kl 10 hver onsdag og til 08:30 øvrige dager). Servicetorget har overtatt ansvaret for informasjon på INFO TV, og oppdatert informasjonen her. HiH byttet leverandør av renholdstjenester med virkning fra sommeren I oktober 08 ble bokskap som ikke var reservert tømt. Dette hadde ikke vært gjort på mange år. Heretter skal alle skap skal være tømt senest 1. juli. Før studiestart vil skapene bli vasket og klargjort. SiHa mestring og karriere er etablert med det formål å jobbe med mestring av studiehverdagen samt i overgangen fra student til arbeidssituasjon. Det er arrangert eksamensmestringskurs, jobbsøkerkurs og karrieredag i samarbeid mellom HiH, SiHa og studentene. Nytt adgangskontrollsystem er satt i drift. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 36 av 42

37 Del 2 Fysisk og psykososialt læringsmiljø Sosiale forhold: Ved oppstart 2008 ble fadderuka igjen arrangert som ei sammenhengende uke umiddelbart fra studiestart. Tilbudet på Studentkroa var økt sammenlignet med Se nærmere omtale under Oppstartskvalitet. Når det gjelder universell utforming er følgende tiltak gjennomført i løpet av de siste årene: Silketrykk/merking på glassfelt (2006) Kileløsninger/terkeloverganger (2006) Justering åpningskraft for døråpnere (maks. 2kg) (2006) Automatiske døråpnere hovedinngang og bibliotek (2006) Ekstra håndlister i lavere høyde på gangbaner (2007/2008) Automatisk døråpner bakdør datalab (2007/2008) Senket høyde for betjeningspanel i heis (2007/2008) 2 stk. automatiske døråpnere i 3.etg. (vernepleieutdanning) (2007/2008) Parkeringsplasser for funksjonshemmede er flyttet til hovedinngangen (2007/2008). Vurdering av måloppnåelse En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden fra våren 2007 og fram til i dag. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å øke tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet igjen. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp tilfredsstillende. HiH vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Utfordringer Øke tilgjengeligheten til servicetorget for rullestolbrukere. Manglende tilrettelegging for hørselshemmede. Få fullført implementeringen av ny print/kopi løsning på en tilfredsstillende måte. Klassebilder/studentbilder i Fronter savnes. Muligheten for dette forsvant ved innføring av nytt adgangskontrollsystemet. Inventar i klasserom og auditorier trenger utskifting, mye begynner å bli gammelt. Motivere studentene til selv å ta ansvar for sosiale aktiviteter. Planlagte tiltak kommende år Høgskolen vil i løpet av studieåret 2008/2009 prioritere følgende forbedringstiltak: Følge opp implementering av ny print/kopi løsning. Øke opplæringstilbudet for ansatte i bruk av digitale verktøy. Installere fast PC med DVD og lydanlegg på alle klasserom. Utskifting av utrangert AV utstyr til ny teknologi (eksempelvis kompaktkamera og filmkamera med HD kvalitet). Vurdere anskaffelse av flere elektroniske, interaktive tavler. Igangsette utskifting av slitte og ødelagte stoler i klasserom. Få servicetorget ombygd og tilpasset krav til universell utforming. Oppussing av Studentkroa. Montere teleslyngeanlegg i noen undervisningsrom. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 37 av 42

38 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Resultat- og relevanskvalitet Mål Synliggjøre studieadministrative resultatmål gjennom gode registrerings og rapporteringsrutiner som gir viktig informasjon om studiekvaliteten ved institusjonen. Erfaringer og utvikling siste år Kunnskapsdepartementet innførte med virkning fra 2007 en ny målstruktur for universitetsog høgskolesektoren. Departementets målstruktur ble videreført for 2008, men begrepene knyttet til denne ble endret. Strukturen for 2008 har følgende oppbygging: Sektormål Virksomhetsmål Styringsparametere Målstrukturen tar høyde for at høgskolen skal definere egne mål som gjenspeiler vår egenart og som tar utgangspunkt i høgskolens egne strategier. Høgskolens resultatmål for 2008 tar utgangspunkt i egen strategiplan og departementets målstruktur. Det er utviklet resultatmål knyttet til hvert av departementets virksomhetsmål. Det er også laget konkrete resultatmål til alle styringsparametrene. I tidligere avsnitt av denne årsrapporten har vi kommentert de nasjonale styringsparameterne som direkte sier noe om de enkelte kvalitetsområdene innenfor studiekvalitet og læringsmiljø. Dette gjelder: Antall primærsøkere per studieplass Registrerte studenter Studenter per undervisnings, forsker og formidlingsstilling Antall utvekslingsstudenter (inn og utreisende) Andel førstestillinger I tillegg har vi tatt inn en av våre egne styringsparametere: Andel overholdelse av sensurfrist Kombinert med utfyllende kvalitativ informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø mener vi at slik bruk av styringsparametere gir et mer utfyllende grunnlag for å vurdere måloppnåelse. I rapporten har vi særlig lagt vekt på en enkel visuell framstilling av resultatene som viser intern utviklingen over tid. I det påfølgende skal vi blant annet presentere de nasjonale styringsparameterne som gir informasjon om resultater fra studieforløpet ved HiH: Antall uteksaminerte kandidater Nye studiepoeng per registrert heltidsekvivalent, egenfinansierte studenter Begge er viktige indikatorer for studiekvalitet. Både for høgskolen og for den enkelte student er det viktig med kontinuerlig oppfølging av egen studieprogresjon. De individuelle studentsamtalene som tilbys ved alle bachelorstudier bidrar nettopp til slik oppfølging. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 38 av 42

39 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Vurdering av måloppnåelse Nye studiepoeng Studiepoeng per registrert heltidsekvivalent Antall studiepoeng IHS IØS HiH totalt År Figur 11 viser antall avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. Som det framkommer av Figur 11 har utviklingen i studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent vært positiv i perioden fra 2003, men med en forventet nedgang ved Institutt for helse og sosialfag i Store deltidskull på vernepleie med ujevn fordeling av eksamener fra år til år har gitt store utslag på studiepoengsproduksjonen ved instituttet. Det er nå lagt opp til både jevnere studiepoengproduksjon og en jevnere fordeling av studenter mellom årskullene ved dette studiet. Dette vil være fullt utlignet fra Ved IØS har antall registrerte studenter gått ned med 33 % i perioden I samme periode har antall studiepoeng per student økt med 31 %. Dette viser at de studentene som var igjen ved instituttet har vært mer effektive enn tidligere. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 39 av 42

40 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Antall ferdige kandidater Antall ferdige kandidater Antall IØS IHS V2008 År Figur 12 viser antall personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet. IØS hadde en gradvis økning i antall ferdige kandidater i perioden Fra 2005 til 2006 utgjorde denne økningen hele 47 %. En av forklaringene på dette var en bevisst satsing for å få tidligere studenter med hengefag til å fullføre studieprogrammet. Så kom en markant nedgang fra 2006 til Dette skyldes både nedgang i opptakstallene og at for mange studenter har sluttet underveis i studieløpet. Det vil være viktig for HiH å finne årsaken til at så mange studenter faller fra. Det vises her til pågående forskningsprosjekt omtalt tidligere i rapporten. Når vi sammenligner antall ferdige kandidater våren 2008 med tilsvarende tall våren 2007 (42) ser vi imidlertid en gledelig økning på hele 33 % siste studieår. Våren 2008 var det likevel en del studenter som ikke hadde full studieprogresjon gjennom sitt bachelorløp, og som dermed ikke fikk sitt bachelorvitnemål. Flere av disse, blant annet ved reiseliv, manglet fra 10 til 20 studiepoeng. Det vil derfor fortsatt være viktig å følge opp studentenes produksjon av studiepoeng. Ved IHS utgjorde 2007 et positivt vendepunkt. Det ble uteksaminert 30 flere kandidater i 2007 enn i Tallene for våren 2008 viser ytterligere økning. Våren 2008 er det uteksaminert 10 % flere kandidater enn våren Dette kan blant annet forklares ved at opptakstallene for deltidsstudier var høye (156 deltidsstudenter) i Disse kandidatene uteksamineres ved normert studieprogresjon i Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 40 av 42

41 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Klager på eksamenskarakter Klager på eksamenskarakter Antall klager IHS IØS /07 07/08 Studieår Figur 13 viser antall registrerte klager på eksamenskarakter per studieår. Det er mottatt og behandlet 93 klager på eksamenskarakter for studieåret 2007/2008. Dette utgjør en reduksjon på 15,4 % fra forrige studieår (110 klager). Resultat av klage på eksamenskarakter 100 % 90 % 80 % Andel av antall klager 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 06/07 07/08 Studieår Ingen endring Positiv endring Negativ endring Figur 14 viser hvor stor andel av registrerte klager på eksamenskarakter som har medført henholdsvis bedring i karakter, nedgang i karakter eller ingen endring i karakter. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 41 av 42

42 Del 2 Resultat og relevanskvalitet 43 (46 %) av disse klagene resulterte i karakterendring. Tilsvarende andel forrige studieår var 42 %. 39 klager (42 %) førte til en positiv endring av karakter. 4 klager (4 %) førte til negativ endring av karakter. Ser vi tilbake på kalenderåret 2006 var det også da bare 4 % av klagene som førte til negativ endring av karakter. Selv om andelen klager som ikke har medført endring av karakter er størst ser vi at langt flere klager fører til positiv enn til negativ endring av karakter. Denne utviklingen er viktig å følge med på da den kan gi indikasjoner på behov for en nærmere gjennomgang av karaktersetting. Karakterbruk er også noe det fokuseres på nasjonalt, for eksempel gjennom nasjonalt råd for ulike utdanninger. Utfordringer En tilfredsstillende studentgjennomstrømming og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter både at studentmåltallene opprettholdes, og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer både knyttet til rekruttering og i å redusere frafallet slik at antall ferdige kandidater og samlet studiepoengsproduksjon øker. Planlagte tiltak kommende år Planlegge og gjennomføre studierelevansundersøkelse for ett bachelorstudium (ansvarlig instituttleder). Ut over dette henvises det til tiltak beskrevet under de øvrige kvalitetsområdene. Det er tiltakene her som i sum kan resultere i bedre måloppnåelse for resultat og relevanskvalitet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 42 av 42

43 Del 3 Vedlegg Innhold: Vedlegg 1 Rapport fra Institutt for helse og sosialfag 2007/2008 Vedlegg 2 Rapport fra Institutt for økonomi og samfunnsfag 2007/2008 Vedlegg 3 Innspill til tiltak for bedring av studiekvalitet og læringsmiljø, internt notat fra instituttleder IØS/IHS datert Vedlegg 4 Rapport fra Læringsmiljøutvalget 2007/2008 Vedlegg 5 Rapport fra Studieutvalget 2007/2008 Vedlegg 6 Rapport fra Kvalitetsutvalget 2007/2008 Vedlegg 7 Oversikt over klager på eksamenskarakter 2007/2008 Vedlegg 8 Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2007/2008 Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008

44 Del 3 Vedlegg Vedlegg 1 INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ Studieår: 2007/2008 Institutt: Institutt for helse og sosialfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: Tydeliggjøring av hva som er obligatorisk i fagplanen, og hvor stort fravær som kan godkjennes. Diskusjon på fagråd, og bevisstgjøring av lærerne. Unngå mest mulig innleie av timelærere, og ta hensyn til tidligere evalueringer i valg av timelærere. For første året sykepleie er det innført en ny praksisperiode på fire uker i høstsemesteret. Dette er delvis for å imøtekomme og motivere studentene, og delvis på grunn av endringer i ny rammeplan som er gjeldende fra høst 08. Anatomi og sykdomslære blir skilt ut som egne skoleeksamener. Eksamen i tredje året sykepleie endres til hjemmeeksamen med selvvalgt tema og veiledning. Det betyr at vi går tilbake til tidligere eksamensform, men retningslinjene er strammet opp og mer rettet inn mot studieårets innhold. Problemet med forsentkomming og fravær er tatt opp i klassene generelt, i tillegg til at det er tatt opp med enkeltstudenter spesielt. Timeplansystemet ble grepet fatt i og problemene ble ordnet i. Fadderordningen er lagt om nå i høst, og er nå mer i retning av hva studentene ønsker. Kurs i Fronter ble igangsatt tidligere denne høsten. Nye ideer til gjesteforeleser som er tatt inn til å forelese i år. Justering av undervisningsopplegg i Saksbehandling, vernepleie Justering av undervisningsopplegg i Velferdsfaget, vernepleie All informasjon, også den muntlige blir lagt ut på Fronter Jevnere fordeling av forelesninger i løpet av semesteret Foreleserne bruker fronter mer til informasjon om den enkelte forelesningen/tema i forkant Ukentlige planleggingsmøter på barnevern hvor timeplanfestet aktivitet for alle kull samt arbeidsoppgaver for lærerkollegiet kommende uke gjennomgås. Utarbeidelse av rutinehåndbok for lærerkollegiet barnevern, med retningslinjer for gjennomføring av alle pedagogiske oppgaver, herunder rutiner for oppgaveveiledning og gruppeveiledning. Denne prøves ut studieåret 2008/2009. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

45 Del 3 Vedlegg Sammendrag fra gjennomførte studieprogramevalueringer For vernepleie kan det gjøres følgende oppsummering: Studentene både på heltid og deltid ønsker fulle timeplanuker. Spesielt gjelder dette heltidskullet 1.studieår som opplever ulik mengde organisert undervisning på semesteret Studentene bruker Fronter til kommunikasjon om endringer av timeplaner og lignende, bruk av SMS tjenesten for å formidle endringer av forelesninger trekkes fram som noe positivt Studentene ønsker at faglærerne legger ut fagstoffet i større grad på Fronter Studentene ønsker mer gruppearbeid/basisgruppearbeid lagt til teorisamlingene Ett DEVUkull (vernepleie) ønsker en organisering som tilsier studiestart seint på mandager og avslutning til lunsj fredag i hjemreiseuka. For barnevern gjelder følgende: Studentene er gjennomgående fornøyd med studieprogram, med unntak av følgende forhold: Veiledning utføres for forskjellig alt etter hvilken veileder de får. Variasjonen gjelder både form og innhold. Basisgruppeveiledning utføres for forskjellig veilederne praktiserer ulikt. Misnøye med enkelte forelesninger/foreleser Sykepleierutdanningen: For sykepleierutdanningen har man i vårsemesteret utarbeidet ny studieplan i tråd med ny rammeplan. I studieplanrevisjonen er det også tatt hensyn til tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte knyttet til bl.a. undervisning, praksis og eksamensformer. Disse kommer delvis fram som forbedringstiltak gjennomført siste studieår og delvis som nye tiltak innarbeidet i ny studieplan. Instituttleders oppsummering av studiekvalitet og læringsmiljø i studieåret Rekruttering og inntakskvalitet Barnevern: Rekruttering er fortsatt tilfredsstillende, og studentene er tilfredse. Vernepleie: Seksjonen tok opp 3 studentkull, ett på heltid og 2 på deltid/desentralisert (Alta og campus) For IHS var det en kraftig nedgang i antall søknader fra 2006 til 2007, fra 1614 til Den negative utviklingen fortsatte i 2008, til 1356 søknader. Det utgjør en nedgang på 16% i antall søknader. Antall søknader pr studieplass hadde følgelig også en negativ utvikling. Instituttet har fra 2006 til 2007 sett en økning fra 774 til 846 registrerte studenter, men er i 2008 tilbake på 2006 nivå med 777. Det er fortsatt et stykke igjen til instituttet når måltallene for antall studenter. Oppstartskvalitet Barnevern: Her investeres det mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. Vi kunne ønske oss et større kurs i oppgaveskriving/akademisk skriving. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

46 Del 3 Vedlegg Vernepleie: Kullenes tilbakemelding er i hovedsak positive. Heltidskullet sier igjen at Fadderuka tok for mye oppmerksomhet fra fag. Sykepleie: Mye rot omkring timeplaner ved studiestart, noe som til dels skyldtes innføring av nytt timeplansystem. Timeplan på Fronter (word format) og timeplanen i rombookingssystemet stemte ofte ikke over ens. Studentene var misfornøyde med hvordan fadderordningen fungerte. De ville heller vært samlet klassevis og med fadder fra egen utdanning. Kurs i bruk av Fronter kom for sent. De fikk beskjed om at informasjon lå på Fronter, men visste ikke hvordan de skulle bruke redskapet. Program og studiekvalitet Det er gledelig at andel produserte studiepoeng pr. student har økt fra 41,9 til 44,1 (fra 2006 til 2007). Økt fokus på studiekvalitet og læringsmiljø vil erfaringsmessig bidra til bedre tall her. studenter pr faglig tilsatt Studenter pr. faglig tilsatt holder seg stabilt ved instituttet, 16,5 % i 2005 og 16,7% i andel førstestillinger av totalt faglig tilsatte Andel førstestillinger ved IHS har hatt en jevn økning fra 21,51% i 2006 til 26,92% for Det er et resultat av en bevisst satsing på kvalifisering og kompetanseheving, slik at det mange har kunnet fullføre sine kvalifiseringsløp. antall utvekslingsstudenter (inn/utreisende) IHS ser ut til å lykkes i forhold til internasjonalisering i form av inn/utreisende studenter. Vi ser en fordobling av antall inn/utreisende studenter fra 2006 til overholdelse av sensurfrist Når det gjelder sensur, så ligger IhS på et gjennomsnitt for studieåret 07/08 på 80% andel rett tidig sensur, dvs sensur som var gjennomført innenfor fristen på 3 uker. Vi har blitt gradvis bedre på å holde fristen, og våren 2008 var andelen på 90%. Noe som kan anses å være veldig bra. Resultat og relevanskvalitet IHS har hatt en økning i antall uteksaminerte kandidater fra 2006 til V2008. Det er gledelig. Når det gjelder bl.a barnevern er tilbakemeldingene fra praksisfeltet og fra kandidatene selv svært positive mht kunnskaps og ferdighetsnivå hos studentene. Vi mener likevel at kontakten med praksisfeltet må økes ved at vi etablerer praksisforum. Det har hittil ikke vært gjennomførbart pga liten kapasitet ved praksiskontoret. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Dette er i hovedsak godt for alle studiene. Vi har hatt enkeltepisoder med studenter som ikke får til et godt samarbeid med sine medstudenter. Disse håndteres etter vårt skjønn tilfredsstillende. De opplever god kontakt med kullkoordinator og at tillitsvalgtordningen fungerer. Et negativt moment er at enkelte studenter ofte kommer for sent til timene, og at det er en del fravær i undervisningen. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

47 Del 3 Vedlegg Hovedutfordringer kommende studieår Rekruttering er hovedutfordringen for kommende studieår. Både vernepleie og sykepleie har opplevd en svikt i rekrutteringen, mens barnevern har en stabil rekruttering. Det er også en utfordring å beholde eksisterende studenter. Det arbeidet som gjøres ved å stadig forbedre studiekvaliteten og legge til rette for et godt studiemiljø er avgjørende for at instituttet skal lykkes med både rekruttering og gjennomstrømming. I tillegg vil kvalitetssikring av praksis være en viktig oppgave i kommende studieår. Planlagte tiltak kommende studieår Tiltak Gjelder Ansvarlig Tidsfrist Lage plan for kontakt med videregående skoler utenom kommunen Lage plan for hvordan unngå å miste studenter Tydeliggjøre retningslinjene for obligatorisk undervisning og konsekvenser ved fravær Nye studenter Seksjonsleder sykepleie Januar 09 Gjennomstrømming Seksjonsledere Høst 08 Alle tre år Seksjonsleder sykepleie Høst 08 Ulike rekrutteringstiltak Rekruttere studenter Seksjonslederne Vår 09 Sette kvalitet i praksis på Instituttleder Vår 09 dagsorden ved Instituttet Ha fokus på pedagogisk opplegg i studentenes basis/studiegrupper Seksjonsleder vernepleie Kontinuerlig Revidere og strukturere rutiner for praksis. Etablere praksisforum Revidere fagplan barnevern Bruke rutinehåndboka aktivt i det daglige for å få erfaringer. Revidere og strukturere rutiner for praksis. Etablere praksisforum 1. og 2. klasse Seksjonsleder barnevern Undervisningsopplegg og eksamen Alle pedagogiske oppgaver 1. og 2. klasse Seksjonsleder barnevern Vår 09 Seksjonsleder barnevern Vår 09 Seksjonsleder Kontinuerlig barnevern Vår 09 Dato: Instituttleder: Bodil S. Olsvik Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

48 Del 3 Vedlegg Vedlegg 2 INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ Studieår: 2007/2008 Institutt: Institutt for økonomi og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: Studentene gjøres oppmerksomme på hvordan Fronter brukes og hvorfor. Studentene gjøres oppmerksom på eget ansvar i forbindelse med gruppearbeid. Større bruk av Fronter i øk/adm fagene På Lederutviklingsprogrammet Hermes er justert opplegg satt i verk. På ledelse er det innført eksamensoppgaver med færre delspørsmål. På ledelse er det gitt mer utviklingsorienterte tilbakemeldinger på eksamensbesvarelsene På ledelse er emnet Konstruktive samtaleteknikker strammet opp, og det er lagt inn flere øvelser På ledelse er det utarbeidet forelesningsplaner i alle kurs Bedre koordinering av arbeidskrav 2. året ledelse ved hjelp av en felles tidsplan Oppdatering læremateriell og mer bruk av nyere audio visuelle hjelpemidler ledelse Forelesningene i ledelse, første studieår om coaching, ble fjernet fra høsten 2007 og erstattet av et opplegg om konstruktive samtaleteknikker. Korte ekskursjoner og bedriftsbesøk gjennomført på 2.året reiseliv. Mer individuell veiledning til 3.års studenter reiseliv ifbm oppgaveskriving. Sammendrag fra gjennomførte studieprogramevalueringer Det er ikke gjennomført studieprogramevalueringer ved IØS studieåret 2007/08. Videreutdanning i ledelse har i forbindelse med utarbeidelse av studieplan for master i ledelse gjennomgått en evaluering med bl.a. eksterne deltakere. Instituttleders oppsummering av studiekvalitet og læringsmiljø i studieåret Rekruttering og inntakskvalitet For IØS var det en kraftig nedgang i antall søknader fra 2006 til 2007, men vi kan se en svak oppgang fra 2007 til Antall søknader pr studieplass hadde tilsvarende utvikling. Instituttet har fra 2007 til 2008 sett en økning fra 364 til 393 registrerte studenter. Dette er gledelig. Men det er fortsatt et stykke igjen til instituttet når måltallene for antall studenter. Instituttet mangler ca 20% i forhold til måltallene for registrerte studenter Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

49 Del 3 Vedlegg Oppstartskvalitet Studentene er fornøyd med at de blir fort kjent med studenter, lærere samt får noe generell info. Studentene er godt fornøyd med det de får i forbindelse med oppstart. Det kan bli mye sosiale aktiviteter fra mange hold, noe som gjør at det er vanskelig å komme i gang med undervisningen. Studentene gir veldig gode tilbakemeldinger på oppstarten. Bli kjentmiddagen ble satt stor pris på Oppfatter servicen som god, folk er imøtekommende og vennlige Studentene var ikke fornøyd med at fotografen til studiebevisene ikke var til stede til angitte tider Kull ledelse: Mange har problemer med Arena. Selv folk som arbeider med IT til daglig beskriver systemet som tungvint og lite brukervennlig Program og studiekvalitet Det er gledelig at andel produserte studiepoeng pr. egenfinansiert student har økt fra 41,5 til 45,3 (fra 2006 til 2007). Økt fokus på studiekvalitet og læringsmiljø vil erfaringsmessig bidra til bedre tall her. Selv om andel produserte studiepoeng pr. student har økt, så har det ved instituttet vært en stor nedgang i produksjon av studiepoeng. Noe av årsaken er at instituttet har fått færre studenter. Også våren 2008 var for få studenter på reiseliv som avsluttet tredje studieår med en studiepoengproduksjon på 180 eller mer. Dog med 12 aktive studenter på vårsemesteret er prosentandelen bedre enn i Det må også tilføyes at av de som ikke fullførte bachelorstudiet, er det flere som mangler fra 10 til 20 stp. studenter pr faglig tilsatt Som følge av en betydelig nedgang i antall studenter fra 2005 har antall studenter per ansatt blitt halvert fra ca 31,6 % i 2005 til 15% i andel førstestillinger av totalt faglig tilsatte Andel førstestillinger ved IØS ligger fortsatt høyt, 48,8% for Det er et resultat av en bevisst satsing på kvalifisering og kompetanseheving, slik at det mange har kunnet fullføre sine dr.gradsløp/1.lektorløp. antall utvekslingsstudenter (inn/utreisende) IØS ser ut til å lykkes i forhold til internasjonalisering i form av inn/utreisende studenter. Ca 12% av studentmassen ved IØS har vært inn/utreisende studenter. Ca 5% av studentmassen ved HiH er i bevegelse inn/ut. Utfordringene knyttet til utreisende studenter er å sikre at disse har full studieprogresjon mens de er i utlandet. overholdelse av sensurfrist Når det gjelder sensur, så ligger IØS på et gjennomsnitt for studieåret 07/08 på 77% andel rett tidig sensur, dvs sensur som var gjennomført innenfor fristen på 3 uker. Vi har blitt gradvis bedre på å holde fristen, men har ennå et potensiale for forbedring på dette området. Resultat og relevanskvalitet IØS hadde en markant nedgang fra 2006 til 2007 i antall uteksaminerte kandidater. Dette skyldes delvis en nedgang i antall studenter, delvis at en del studenter ikke hadde full studieprogresjon gjennom sitt bachelorløp og dermed ikke fikk sitt bachelorvitnemål. Flere, Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

50 Del 3 Vedlegg bl.a. ved reiseliv, manglet fra 10 til 20 sp. Det vil derfor fortsatt være viktig å følge opp studentenes produksjon av studiepoeng. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Evalueringene viser at studentene jevnt over er fornøyde med kontakten med forelesere og lærere, også eksterne forelesere. Fortsatt framheves ekskursjoner og bedriftsbesøk som positive erfaringer, f.eks på reiseliv. Tilbakemeldingene når det gjelder arbeidskrav er positive. Det blir også vurdert som positivt at forelesningene brytes opp med diskusjon og studentdeltakelse. Informasjon via Fronter er godt innarbeidet, og forelesninger som blir gjort tilgjengelig her, kommenteres positivt. Studentene er mindre fornøyd med at forelesningene kan bli for lange. Egenstudier skårer også lågt, trolig fordi de er misfornøyd med egen innsats? Utfordringa er å motivere studentene til større egenaktivitet i studiet. Muligens er det også et signal om at studentene er fornøyd med at fagstoff blir formidlet av faglærere. For mange arbeidskrav på samme tid er ikke populært, utfordringa er å samordne disse slik at de blir spredt gjennom semesteret. En gjennomgang av tilbakemeldinger fra klassekontaktene gir ingen indikasjoner på at studentene uttrykker direkte misnøye med noen av studietilbudene ved instituttet. Snarere er det gjennomgående positive tilbakemeldinger både når det gjelder studietilbudene. Erfaringene med kurset i klassekultur er så gode at dette også ble gjennomført høsten 2008 ved oppstart i 1. klasse reiseliv. Hovedutfordringer kommende studieår Instituttet har utfordringer knyttet til rekruttering av studenter og gjennomføringsgraden ved enkelte studier. Det arbeidet som gjøres ved å stadig forbedre studiekvaliteten og legge til rette for et godt studiemiljø er avgjørende for at instituttet skal lykkes med både rekruttering og gjennomstrømming. Jevnt over er tilbakemeldingene fra studentene positive. Der studentene har vært kritiske har det vært gjort forbedringer og endringer underveis. I tillegg vil instituttet sette i verk tiltak mht utreisestudentene. Det vil fokuseres bl.a på studieprogresjon når studentene søker om opphold i utlandet. På undervisningssiden vil det i kommende år være behov for å se på muligheten for mer variert undervisning og legge til rette for økt bruk av digitale læremidler. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

51 Del 3 Vedlegg Planlagte tiltak kommende studieår Tiltak Gjelder Ansvarlig Tidsfrist Ulike rekrutteringstiltak Rekruttering Seksjonsledere Vår 2009 Kontakte alle søkere med studier ved IØS som førsteprioritet så snart listen over disse foreligger Rekruttering Seksjonsleder og lærere Mai 2009 og fortløpende Mer fokus på selvstudium og kollokviearbeid Avslutningsfest med utdeling av vitnemål og fotografering Kurs i klassekultur for 1.år reiseliv Spre det glade budskap til våre utenlandske kontakter Revisjon av studieplaner fokus på faglig profil og læringsutbytte Studentene som skal reise ut må ha full studieprogresjon for å få reise Hjelpe studentene i gang med studiearbeidet Markering og feiring av fullført studium Utvikle samhold i klassen Flere studenter til engelskspråklig kurs Rekruttering/ Studiekvalitet Studieprogresjon og gjennomstrømming Kullkoordinator Seksjonene inkludert studenter Høsten 2008 Juni 2009 Kullkoordinator Høst 2008 Seksjonsledere Høst 2008 Internasjonal koordinator seksjonsledere Februar 2009 Seksjonsledere Høst 2008 Dato: Instituttleder: Bodil S. Olsvik Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

52 Del 3 Vedlegg Vedlegg 3 Internt notat Til: Fra: Kopi: Rektor og direktør Bodil S. Olsvik, IØS/IHS Seksjonsledere IØS/IHS Dato: Emne: Innspill til tiltak for bedring av studiekvalitet og læringsmiljø Viser til handlingsplan for bedret studiepoengproduksjon, pkt om tiltak for bedring av studiekvaliteten og læringsmiljøet. På instituttene har denne saken vært tatt opp i fagråd og seksjonsmøter. Instituttene har i hovedsak konsentrert seg om innspill til konkrete tiltak for bedret studiekvalitet og læringsmiljø. Vi ser imidlertid at dette punktet henger nøye sammen med både punktet om rekrutteringstiltak og forslag til nye/endrede studieprogram. Kvaliteten på den undervisningen som faglig ansatte utfører ved skolen i dag kan antas å være god. For IØS har studiepoengproduksjonen pr student økt fra 2005 til 2008, fra 35,8 til 40, som er samme nivå som IHS. Spørsmålet er om vi kan bruke undervisningsressursene på en mer effektiv måte slik at studiepoengproduksjonen øker. Under følger en oppsummering av innspill fra begge instituttene. IØS: Felles for forslag til tiltak er at instituttet ønsker å satse på få tiltak som det til gjengjeld satses på innenfor hvert område. Noen tiltak er i grenselandet mellom rekruttering og gjennomstrømming. Tiltakene gjengis i uprioritert rekkefølge. Tiltak Avklare studentenes forventninger til studiet Oppfølging av studenter som har strøket i fag/emner Utfyllende kommentarer Ved studiestart bør studentenes forventninger til studiet avklares, og evt korrigeres. De som av ulike grunner ikke kan ha full studieprogresjon, må i samråd med skolen bli presentert for et alternativt opplegg hvor studiet strekkes noe ut over normert studietid. Det er bedre både for den enkelte student og skolen at de gjennomfører studiet på noe lengre tid, enn at de slutter og ikke produsere noe. Individuelle samtaler med aktuelle studenter Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

53 Del 3 Vedlegg Strammere studieløp på samtlige studieprogram Gode fag/studieplaner Tilpassede pedagogiske opplegg /metoder Få fram de gode eksemplene på studiekvalitet og læringsmiljø Evaluering Kan vi lage ekstra programmer for å generere flere studiepoeng? Bedre rutiner for må fange opp de studentene vi er i ferd med å miste Undervisning er ikke synonymt med bare forelesninger. Pedagogisk nytekning. Studentene må i sterkere grad enn tidligere styres gjennom studiet dvs aktivisere studentene mer. Benytte 3.åres studenter til veiledning/oppgaveseminar, etc underveis Sørge for at studentene må prestere noe gjennom hele studiet Utnytte fordelen med små kull ved å tilby individuell /gruppevis muntlig tilbakemelding på innleverte arbeidskrav. Studentene må fra studiestart bli presentert for et studium hvor fagene blir satt i sammenheng. Har vi en type undervisning som passer til den gruppen studenter vi har? Dersom det er slik at dagens studenter har et annet (dårligere) utgangspunkt enn tidligere, bør våre pedagogiske metoder tas opp til diskusjon. Bør vi tenke annerledes i forhold til forelesninger, gruppeundervisning, prosesser? Hvordan kan vi bruke den pedagogiske kompetansen ved HiH for å få dette til? Det finnes mange gode eksempler, hvordan kan disse formidles i organisasjonen? Kan man for eksempel tenke seg faste poster på fagråd, ledermøter, ulike utvalg, eller temadager? Løpende evalueringer fra studentene som tas på alvor og som man gjør noe med. For eksempel mindre kurs eller moduler? Forslag til rutiner: Gruppeleder for hver kollokviegruppe blir innkalt til møte med kullkoordinator hvor han/henne blir bedt om å melde fra dersom noen studenter faller fra. Kullkoordinater følger disse opp med samtaler for å motivere disse til videre innsats. Foreleser og de studentene som får i oppgave å lede oppgaveseminar må tilsvarende melde fra til kullkoordinator dersom noen studenter uteblir fra forelesninger over lengre tid. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

54 Del 3 Vedlegg IHS: Også for IHS er noen tiltak i grenselandet mellom rekruttering og gjennomstrømming. Tiltakene gjengis i uprioritert rekkefølge, og knyttet til den enkelte seksjon. Tiltak Utfyllende kommentarer SPL: Tiltak for å bevare de studentene vi har i miljøet og sikre et godt læringsmiljø. Dette vil vi arbeide med på egne fagdager rett etter jul. Her vil vi gå igjennom hele studieforløpet vårt og se etter hvor vi mister flest studenter, hvorfor mister vi disse og hvilke tiltak kan vi sette i verk for å unngå å miste studenter. I tillegg til egne erfaringer vil vi også ta utgangspunkt i hva studentene selv mener. Vi vil også se på kull hvor klassemiljøet er godt og vurdere hva som gjør at disse klassene fungerer godt. SPL: Rekruttering/det enkelte studieprograms fortrinn. I vår inviterte vi alle våre søkere inn til skolen en dag for å få personlig informasjon om studiet og samtidig møte potensielle medstudenter. Dette ønsker vi å videreføre i tidsrommet mellom tilbud om studieplass og dato for svarfrist. Vi ønsker også å delta på yrksesfagmesser, hvor eksempelvis høgskolen inviterer avgangselever i videregående skoler innenfor vårt naturlige opptaksområde, og gjerne også utvidet mot Lofoten/Vesterålen. Øking av studiepoengproduksjon utenom egne studenter Tilby kurs som etterspørres av praksisfeltet. Eks veiledningskurs og kurs i forhold til kritisk syke innenfor kommunehelsetjenesten. Vi har kompetanse til dette internt på utdanningen, men pr i dag ikke ressurser til å iverksette denne type kurs. SPL: Vurdering av organiseringen av (samlingsbasert kontra deltidsstudium) deltidsstudiet. BV: Systematisk arbeid med studiekvalitet. Gode rutiner for undervisning/planlegging. Fellesmøte med tillitsvalgte og kullkoordinatorer. Evaluerer læringsutbytte av alle læringsformer hvert semester. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

55 Del 3 Vedlegg Justerer/endrer eventuelt opplegg, læringsformer, pensum eller ansvarsområder dersom de ikke synes å ha den forventede effekt. Studentsamtale for alle årskull (individuelt). Etterveiledning for basisgruppeveilederne for å sikre tilnærmet lik forståelse og praksis i gruppene. VPL: Gjennomføring av praksis i studentens nærområde? VPL: Styrke studentene på å arbeide i basisgrupper/studiegrupper VPL: Ha større fokus på praksis og kvalitetssikre praksis/læringsutbytte Vurdering av om studenter fra andre landsdeler skal få mulighet til å ta praksis i sitt nærområde. Vi ser at søringer/vestlendinger slutter fordi de ikke kan gjennomføre praksisundervisningen i sin hjemregion, det kan være 2 5 stud. hvert år. I kull 2006 var det 8 stud. som søkte overflytting til andre vernepleierutd. Det er en sentral pedagogisk arbeidsmetode i studiet. Bodil S. Olsvik Instituttleder Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

56 Del 3 Vedlegg Vedlegg 4 Rapport fra Læringsmiljøutvalget, studieåret Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Harstad ble konstituert den Mandat: Læringsmiljøutvalgets mandat er i henhold til Lov om universiteter og høgskoler, 44 samt de føringer som er lagt i Handlingsplan for funksjonshemmede studenter ved Høgskolen i Harstad. Kvalitetshåndbok: Det vises også til kvalitetshåndbok, rutine for fysisk og psykososialt læringsmiljø. Målet er å skape et trygt og godt læringsmiljø som bidrar til en god studiehverdag. LÆRINGSMILJØUTVALGET 2007/2008 Leder: Førstekonsulent Anita Johnsen har vært utvalgets leder i perioden. Lederskapet rullerer hvert år mellom ansatte og studentrepresentanter, men i henhold til sak 6 08 har valget av leder blitt forskjøvet til høstsemesteret slik at valgt studentleder kun forplikter seg til et år av gangen i utvalget. I tillegg betyr endringen at leder fra studentene ikke bare kan komme fra 2. året. Antall møter: Læringsmiljøutvalget har hatt 3 møter og behandlet 20 saker i løpet av studieåret Saker/forhold som er tatt opp: Tilfredshetsundersøkelse tillrettelegging for besvarelse, endre spørsmål og i større grad premiere de som svarer. Henvendelse til direktøren om å opprette et stille rom. Avslått. Gjennomgang og forslag til forbedret skilting ved høgskolen Gjennomgang av nye rutiner for å sikre at utstyret på PC labben fungerer Oppfølging av erfaringsmeldinger/forbedringsforslag Høringsuttalelse fra LMU vedrørende strategiplanen Endret tidspunkt for valg av leder HIH, Anita Johnsen Læringsmiljøutvalgets leder Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

57 Del 3 Vedlegg Vedlegg 5 Rapport fra Studieutvalget 2007/2008 Studieutvalgets oppgaver er: på vegne av høgskolestyret godkjenne nye fag /studieplaner på bachelor /videreutdanningsnivå etter at disse er behandlet i henhold til retningslinjer beskrevet i Prosedyrer for godkjenning/endring av fag /studieplaner og anbefalt av instituttstyret å gi råd til høgskolestyret om nye studietilbud når høgskolestyret skal fatte vedtak om etablering på vegne av høgskolestyret delegere myndighet til godkjenning av mindre endringer i fag /studieplaner å gi råd til høgskolestyret om endringer i opptakstall innenfor rammen av høgskolens studieplasser å fastsette retningslinjer for, eventuelt behandle eller oppnevne utvalg for, behandling av søknader om opptak som ikke kan behandles administrativt innenfor rammen av gjeldende regelverk å gi råd til høgskolestyret vedrørende studiesaker når høgskolestyret selv skal fatte vedtak, for eksempel forskriftssaker å behandle andre saker som høgskolestyret ber utvalget behandle. Endring i Studieutvalgets sammensetning Studieutvalget hadde følgende sammensetning i perioden til og med : Rektor (utvalgets leder) 2 seksjonsledere, en fra hvert institutt 1 faglig tilsatt 1 administrativt tilsatt 2 studenter Studiesjef er sekretær og innstiller til utvalget. Høgskolestyret vedtok i Sak HS 05/08 ny sammensetning av Studieutvalget som følger: 2 seksjonsledere, en fra hvert institutt (en av disse er utvalgets leder) 1 faglig tilsatt 1 administrativt tilsatt 2 studentrepresentanter Studiesjef innstiller til utvalget. Kvalitetskoordinator ivaretar sekretærfunksjonen. Studieutvalgets aktivitet studieåret 2007/2008 Studieutvalget hadde ingen møter eller saker til behandling i perioden fram til Det nyoppnevnte Studieutvalget hadde møter og På disse møtene ble det behandlet totalt 16 saker. Åtte av disse sakene var godkjenning av nye/endrede fag /studieplaner fra begge institutt. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

58 Del 3 Vedlegg Andre saker utvalget har behandlet dette studieåret: Gjennomgang av Studieutvalgets mandat Godkjenning av Oppgavetekniske krav til skriftlige studentarbeider Søknad om dispensasjon fra vedtak om minste eksamensdel Fastsetting av møteplan våren 2008 Fravær fra obligatorisk undervisning/praksis Godkjenning av Rapport fra Studieutvalget studieåret 2007/2008 Oppnevning av opptakskomité for behandling av søknader om opptak på grunnlag av realkompetanse Fastsetting av møteplan høsten 2008 Etter er periode med lav/ingen aktivitet i Studieutvalget har det nye utvalget hatt en god og aktiv start på sin virksomhetsperiode. Utfordringer Det en utfordring for Studieutvalget å få inn saksgrunnlag i tilstrekkelig tid til å gjøre nødvendige saksforberedelser. Særlig gjelder dette fag /studieplaner som skal godkjennes innen gitte frister før semesterstart. Harstad Bente Perander Leder av Studieutvalget Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

59 Del 3 Vedlegg Vedlegg 6 Rapport fra Kvalitetsutvalget studieåret 2007/2008 Kvalitetsutvalgets mandat Formål Kvalitetsutvalget skal koordinere arbeidet knyttet til kvalitetsstyring ved Høgskolen i Harstad med hensyn til alle prosesser som har betydning for studiekvalitet og læringsmiljø. Dette gjelder; Løpende oppfølging og koordinering av kvalitetsarbeidet. Utarbeide overordna tiltaksplan. Foreslå og iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. Behandle rapporter om status på kvalitetsarbeidet og koordinere arbeidet med årsrapport. Tiltak for å møte manglende oppfylling av kvalitetsstandarder. Tiltak for å stimulere kvalitetsutvikling generelt. Foreta mindre endringer i kvalitetssystemet. Endring i Kvalitetsutvalgets sammensetning Kvalitetsutvalget hadde følgende sammensetning i perioden til og med : Rektor (leder av utvalget) 2 studentrepresentant (hvorav den ene er nestleder av utvalget) Instituttleder IØS Instituttleder IHS Studiesjef Økonomi og personalsjef Kvalitetskoordinator er sekretær og saksbehandler for kvalitetsutvalget. Høgskolestyret vedtok i Sak HS 05/08 ny sammensetning av Kvalitetsutvalget som følger: Instituttleder (leder av utvalget) 2 studentrepresentanter (hvorav den ene er nestleder av utvalget) Seksjonsleder fra IHS Seksjonsleder fra IØS Studiesjef Administrativt tilsatt fra studentnære tjenester (f.eks bibliotek, IKT, praksis) Kvalitetskoordinator er sekretær og saksbehandler for kvalitetsutvalget. Det nyoppnevnte Kvalitetsutvalget hadde sitt første møte Kvalitetsutvalgets aktivitet studieåret 2007/2008 Kvalitetsutvalget har i løpet av studieåret hatt 7 møter, 3 i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret. Ett av møtene hvert semester har vært fellesmøte med Læringsmiljøutvalget. Inkludert faste poster som godkjenning av sakliste og referat behandlet utvalget totalt 47 saker i disse møtene. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

60 Del 3 Vedlegg De viktigste sakene utvalget har behandlet dette studieåret har omhandlet: Oppfølging av forbedringstiltak fra årsrapport 2006 Behandling av enkelte meldinger via Sett fra mitt ståsted og oppfølging på grunnlag av samlet oversikt over slike meldinger Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006/2007 Oppfølging av resultater fra studenttilfredshetsundersøkelse 2007 Studierelevansundersøkelser Undervisningslokaler og grupperom Rutiner ved utarbeidelse og endring i litteraturlister Akademisk integritet Strategiplan for Høgskolen i Harstad Plan for studieprogramevalueringer Forberedelser til studenttilfredshetsundersøkelsen 2008 Oppstarts og fadderaktiviteter høsten 2008 Forslag om endring i sammensetning av utvalg Studentevaluering av emner/semester rutinebeskrivelse og rapportering Forberedelse av årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Rapport fra Kvalitetsutvalget studieåret 2007/2008 Kvalitetshåndbokens oppbygging / kvalitetsområder Bibliotekets åpningstid Generelt om utvalgets virksomhet studieåret 2007/2008 Kvalitetsutvalget har hatt et jevnt aktivitetsnivå gjennom studieåret, likevel ikke fullt så intenst som i perioden fram mot NOKUTs evaluering. Saksforberedelser, gjennomføring av møter og saksoppfølging i etterkant har fungert godt. Møtene har hatt godt oppmøte både fra studentrepresentanter og ansatte. Samarbeidet med Læringsmiljøutvalget har vært fulgt opp med felles møter hvert semester slik som tidligere besluttet. Sammensetningen i utvalget ble endret våren 08 for å få inn flere ansatte som arbeider direkte mot utdanningene og studentene. Vi tror dette kan bidra til å forsterke/opprettholde eierskap til kvalitetssystemet i fagmiljøene. Utfordringer Det en utfordring for Kvalitetsutvalget å vurdere om kvalitetssystemets elementer er tilfredsstillende implementert og om systemet leder til kunnskap og forbedringer. Intern revisjon som kilde til informasjon vil etter kvalitetsutvalgets syn være et nyttig virkemiddel for videre forbedringsarbeid. Harstad Bodil Olsvik Leder av Kvalitetsutvalget Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

61 Del 3 Vedlegg Vedlegg 7 Oversikt over klager på eksamenskarakter 2007/2008 For skoleåret 2007 / 2008 er det mottatt og behandlet 93 klager på eksamenskarakter, som tilsier en minskning på 15,4 % fra skoleåret 2007/ 2008, der det var registrert 110 klager. Videre er det registrert karakterendring i 43 tilfeller eller 46,2 %, som tilsvarer en prosentøkning på 4,4 fra forrige skoleåret med 46 registrerte karakterendringer eller 41,8 %. 39 klager førte til positiv endring av karakter eller 41,9 %, en prosentøkning på 10,1 fra fjorårets 35 klager eller 31,8 % 4 klager førte til negativ endring av karakter eller 4,3 %, en prosentminskning på 5,7 fra fjorårets 11 klager eller 10 %. Klage på eksamenskarakter fordelt på institutter: Institutt for helse og sosial fag Studium Eksamen Antall Utfall klager Barneverns BVP 03 MA1 HJE 2 karakteren opprettholdes pedagog BVP 02 MA1 GR 2 karakterendring fra D til C BVP 02 MA2 2 1 klage karakteren opprettholdes 1 klage karakterendring fra C til D BVP 01 MA1 2 karakterendring fra F til E Studium Eksamen Antall Utfall klager Vernepleier VPL3 1 HJE 8 karakteren opprettholdes VPL2 2 HJE 4 3 klager karakteren opprettholdes 1 klage karakterendring fra E til F VPL2 3 1 karakteren opprettholdes VPL1 1 HJE 2 1 klage karakteren opprettholdes 1 klage karakterendring fra C til D VPL1 2 HJE 1 karakteren opprettholdes Studium Eksamen Antall Utfall klager Sykepleier SPLS3 HJE 2 1 klage karakterendring fra C til D 1 klage karakterendring fra D til C SPLS2 HJE 2 karakteren opprettholdes SPLS1 HJE 4 karakteren opprettholdes Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

62 Del 3 Vedlegg Studium Eksamen Antall Utfall (videreutdanning) klager Psykisk helsearbeid PSYK 03 HJE 1 karakterendring fra ikke bestått til bestått Multihandikap MULTI4 PR 9 5 klage karakterendring fra F til C 4 klage karakterendring fra F til D KARRI PRVLM GR 11 karakterendring fra ikke bestått til bestått SPEPE2 SPEPED GR 8 karakterendring fra ikke bestått til bestått Sammenlagt er det registret 61 klager. 33 klager førte til positiv endring av karakter 4 klager førte til negativ endring av karakter Generelt er det ved Instituttet for helse og sosialfag påvist økning i antall klager registrert i 2007/2008 jamført med antall klager registrert i 2006/2007. Sammenlagt er det registret 61 klager tilsvarende 46 klager i 2006/2007. Institutt for økonomi og samfunnsfag Fordeling av eksamener for Instituttet for økonomi og samfunnsfag er ikke like eksakt som for Instituttet for helse og sosialfag. Noen av eksamenene er felles for flere av studieprogrammene. Under er det antall klager registrert per eksamen for det tilsvarende studiet: Studium Eksamen Antall klager Utfall Revisjon REV 1 H 5 karakteren opprettholdes REV 2 5 karakteren opprettholdes REVRET 2 1 klage karakter opprettholdes 1 klage karakterendring fra D til C REVSKA 4 2 klage karakteren opprettholdes 1 klage karakterendring fra F til E 1 klage karakterendring fra E til D Studium Eksamen Antall klager Utfall Økonomi ØKMES 4 karakteren opprettholdes og ØKORG SK2 1 karakteren opprettholdes administras ØKFIN1 1 karakteren opprettholdes jon ØKMAT 3 1 klage karakteren opprettholdes 1 klage karakterendring fra D til C 1 klage karakterendring fra F til E ØKMIK1 1 karakteren opprettholdes ØKMES SK2 1 karakteren opprettholdes Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

63 Del 3 Vedlegg Studium Eksamen Antall klager Utfall Handel, service og HSLBED SK1 1 karakterendring fra F til E logistikk HSLPRA PR 1 karakteren opprettholdes BED SK2 1 karakteren opprettholdes Studium / kurs Eksamen Antall klager Utfall Reiseliv og turisam RTTUR 1 karakteren opprettholdes Studium / kurs Eksamen Antall klager Utfall Videre utdanning i VUKOM HJE 1 karakteren opprettholdes ledelse Sammenlagt er det registret 32 klager. 6 klager førte til positiv endring av karakter Antall klager ved Instituttet for økonomi og samfunnsfag har vist betydelig minskning i forholdt til antall klager registrert i 2006/2007. Det er mottatt 32 klager i 2007/2008 i motsetning til 64 klager i 2006/2007. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008

64 Del 3 Vedlegg Vedlegg 8 OVERSIKT OVER ERFARINGSMELDINGER/FORBEDRINGSFORSLAG HØST 2007 Sak nr. Saken gjelder F P S A AM Saksbehandler Dato meldt Tilbakemelding melder Saken lukket SAKEN UTGIKK Arrangementer ved HiH på kveldstid 1 HT.Hansen Romplan/timeplan for undervisning ved IHS 1 B.Øverland Klargjøring av grupperom 1 HP.Stabursvik Manglende informasjon ved ombygging 1 HT.Hansen Finner ikke aktuelle retningslinjer 1 B.Perander Parkering ved høgskolen 1 M.Lorentzen Programvare på datalab 1 B.M.Bergersen Kortleser til datalab 3. etg 1 B.M.Bergersen Feil på maskiner på datalab 1 B.M.Bergersen Melderutiner fra IKT 1 B.M.Bergersen Kantinetilbudet på høgskolen 1 SiHa Merking og skilting i foajeen 1 HP.Stabursvik Printer på datalab 1 B.M.Bergersen Informasjon vedrørende eksamensinnleveringer 1 A. Riise Rutiner ifm bruk av grupperom 29 / telestudio 1 R. Ditlefsen Gale opplysninger i rombookingssystemet 1 T. Eilertsen Merking av parkeringsplasser 1 HP.Stabursvik Høgskolens Web-sider 1 K. Nilsen Renhold - sure mopper 1 HP.Stabursvik Hærverk på planter 1 H.K.Antonsen Arbeidskrav 1 A. Riise Sum F = Fysisk læringsmiljø, P = Psykopsosialt læringsmiljø, S = Studiekvalitet, A = Administrative forhold, AM = Arbeidsmiljø OVERSIKT OVER ERFARINGSMELDINGER/FORBEDRINGSFORSLAG VÅR 2008 Sak nr. Saken gjelder F P S A AM Saksbehandler Dato meldt Tilbakemelding melder Saken lukket Kompendier/opptrykk som selges via studentbutikken 1 T.Eilertsen Telestudio 1 HP.Stabursvik Klasserom 5 - luke i taket 1 A.Eriksen Manglende tilgang til tidligere studentoppgaver 1 T.Eilertsen/B.Olsvik I arbeid Merking av rom 1 HP.Stabursvik Forhold på lesesalen 1 HP.Stabursvik Oppstart av nye kull 1 HT.Hansen/HKAntons I arbeid Utsending av eksamensutskrifter 1 A.Riise Reservasjon av grupperom - gale opplysninger på web 1 R.Ditlefsen Tilgang til grupperom 1 HK.Antonsen Dør mellom HSL-rom og IKT-kursrom 1 HT.Hansen Lang saksbehandlingstid ved klage på formell feil v/ eksamen 1 A.Riise Bruk av parfyme i eksamenslokaler 1 A.Riise Sum F = Fysisk læringsmiljø, P = Psykopsosialt læringsmiljø, S = Studiekvalitet, A = Administrative forhold, AM = Arbeidsmiljø Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007 /2008