Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009

Transkript

1 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009

2 Behandlet i KU / LMU Godkjent av H øgskolestyret (Sak 4/ 10). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Resultat- og relevanskvalitet Grunnlag

3 Sammendrag Overordnet vurdering av studiekvalitet Styringsparametre f or studiek val i tet og læringsmiljø viser følgende: Førsteval gssøk ere: A ntall førstevalgssøkere øker, og når 1,1 per studieplass i 2009 mot 0,9 per studieplass i Opptak: A ntall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på et studieprogram viser en økning på 100 studenter høsten H else- og sosialfag har en økning på 88 studenter, mens Økonomi- og samfunnsfag har en økning på 10 studenter. Egenfi nansi erte studenter: A ntall registrerte egenfinansierte studenter øker med 213. Økonomiog samfunnsfag har en økning på 48 studenter, mens H else- og sosialfag har en økning på 165 studenter. Studenter per f agl i g ti l satt: A ntall studenter per faglig tilsatt øker i 2009 til 18,3 for H else- og sosialfag og 18,1 Økonomi- og samfunnsfag. Snittet for statlige høgskoler er 17,2. Førstestillinger: Andelen førstestillinger i forhold til antall faglige tilsatte øker med ca 6 % per år ved Økonomi- og samfunnsfag, mens den går tilbake med ca 1 % på H else- og sosialfag. H østen 2009 har Økonomi- og samfunnsfag nær 60 % og H else- og sosialfag nær 30 % førstekompetanse. Utvekslingsstudenter: Antall inn- og utreisende studenter har i perioden gått tilbake. I 2009 er utvekslingen 27 ved begge instituttene. A ntall utreisende er 32 av total utveksling på 54. Sensurfrist: Overholdelse av sensurfrist har en positiv utvikling sett over tid, men vi ser en tilbakegang for siste år. For studieåret ser vi at mer enn 25 % av sensur ikke foreligger innenfor lovpålagt sensurfrist på tre uker. Produserte studiepoeng: Ved statlige høgskoler ser en den samme utviklingen som ved H ih : Antall heltidsekvivalenter øker og antall studiepoeng per heltidsekvivalent går ned. Antall egenfinansierte heltidsekvivalenter ved H else- og sosialfag øker med 111, mens antall studiepoeng per heltidsekvivalent går ned med 9,9. A ntall egenfinansierte heltidsekvivalenter ved Økonomiog samfunnsfag øker med 37, mens antall studiepoeng per heltidsekvivalent går ned med 4,7. Utek sami nerte: A ntall uteksaminerte har en negativ prosentvekst på 20. H else- og sosialfag uteksaminerer 154 kandidater som er 20 færre enn året før, mens ved Økonomi- og samfunnsfag uteksamineres 32 kandidater som er 29 færre. M ål oppnåel se f or de enk el te k val i tetsområdene sammenfattes sl i k : Rek ruttering og i nntak sk val i tet: Etter flere år med nedgang i antall søkere og opptatte studenter har H ih en liten oppgang på 22 i 2008 og 98 i ved H else- og sosialfag og 10 ved Økonomiog samfunnsfag. Studiekvalitet og læringsmiljø 1

4 Oppstartsk val i tet: Oppstartstilbudet høsten 2008 omfattet både studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. N oen av de planlagte aktivitetene hadde likevel få deltagere og fikk derfor ikke ønsket effekt. Program- og studiek val i tet: Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Indikatorene Studenter per faglig tilsatt og Andel førstestillinger gir informasjon om fagmiljøets forutsetninger for å kunne tilby studier av høy faglig kvalitet med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. Fysi sk- og psykososialt læringsmiljø: En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å opprettholde tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. H ih vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Resultat- og rel evansk val i tet: Tilfredsstillende studentgjennomstrømning og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter at både studentmåltallene opprettholdes og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer knyttet til rekruttering og i å redusere frafallet slik at antall ferdige kandidater og samlet studiepoengproduksjon øker. D e største utfordringene f or H øgsk ol en i H arstad er å tilby en studieportefølje med ønsket og stabil rekruttering å redusere frafallet å skaffe og stabilisere kompetanse for realisering av masterstudier Overordnede prioriteringer Forannevnte utfordringer ønsk er H øgsk ol en i H arstad å møte ak ti vt ved å: Revidere utvalgte fag- og studieplaner med fokus spesielt på faglig profil, læringsutbytte og vurderingsformer. Samle funksjoner knyttet til internasjonalisering, markedsføring samt informasjons- og samfunnskontakt i en felles administrativ enhet og øke oppmerksomheten på disse områdene. Vurdere nye / endrede arenaer for samarbeid mellom H øgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter. Sammen med en rek k e andre ti l tak mener vi at dette vi l bi dra til økt rekruttering bedre gjennomstrømming høyere studiepoengproduksjon 2 Studiekvalitet og læringsmiljø

5 Rekruttering og inntakskvalitet M ål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings- og inntakskvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Rekruttering M arkedsplan for studentrekruttering Inntak Erfaringer og utvikling siste år Rekruttering og markedsføring har vært diskusjonstema blant annet på personalmøter og i fagråd. Ei bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet markedsplan for studentrekruttering til studieåret Nytt er spissing i forhold til fagområder som trenger spesiell profilering og spesifikke geografiske satsinger. I planen er bachelorprogrammene på økonomi- og samfunnsfag og vernepleie pekt ut som studier det bør satses særlig på i markedssammenheng. Dette med bakgrunn i lave søker- og opptakstall de senere årene. Videre foreslås det at Lofoten, Vesterålen og M idt-troms gjøres til geografiske satsingsområder. A mbisjonen er å øke høgskolens naturlige nedslagsfelt. Planen inneholder i alt 17 tiltakspunkter, med undertiltak. Førstevalgsøkere Endr. HS 0,91 1,09 0,18 ØS 0,88 1,05 0,18 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 19,9 Statlige høgskoler 9,9 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 HiH HS ØS Antall søkere som har en utdanning ved HiH som førstevalg på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser med opptak gjennom Samordna opptak. Studiekvalitet og læringsmiljø 3

6 Opptak Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad 18,0 Statlige høgskoler 1, HiH HS ØS Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert (egenfinansierte studenter). H el se- og sosialfag Instituttet hadde studieåret 2008/ 09 en nedgang i antall studenter. Spesielt ved bachelor i vernepleie, her heltidsstudenten og ved bachelor i sykepleie deltid. Opptaket til desentralisert vernepleierutdanning, oppstart av kull i Bodø og Finnsnes hadde god søkning. Ved instituttets etter- og videreutdanning er det god rekruttering i fht spes.ped. kurs. Friundervisninger fra hele landet tar kontakt i forbindelse med oppstart av kurs hvor de ønsker H IH som faglig ansvarlig. Den norske grunnskole har et udekket behov for lærere med spes. ped. kompetanse. Opptak til bachelorprogrammene viser en økning på 48 %, i hovedsak pga høyere opptak til desentraliserte / deltids tilbud. Bachelorprogrammene utgjør ca 77 % av samlet opptak ved instituttet. Øvrige tilbud har en tilbakegang 15 %. Satsing på Vernepleie i markedssammenheng må betraktes som vellykket med 54 % økning. Økonomi- og samfunnsfag For IØS var det en kraftig nedgang i antall søknader fra 2006 til 2007, men vi kan se en svak oppgang fra 2007 til Instituttet har fra 2008 til 2009 sett en økning fra 393 til 441 registrerte studenter. Dette er gledelig. Men det er fortsatt et stykke igjen til instituttet når måltallene for antall studenter. Videreutdanning i ledelse har fortsatt god søkning. Studentene som starter på studiet er kvalifisert og svært motiverte. Gjennomstrømmingen er god. Det er fortsatt en utfordring å rekruttere flere studenter fra næringslivet. Rekrutteringen til Produsentstudiet, Advanced Marketing og Travel and Tourism er stabil. N yetablert M aster in Logistics and Cross Cultural Business med 22 studenter. Det tas opp 19 % flere studenter til Videreutdanning i ledelse. Opptak til bachelorprogrammene viser en tilbakegang på 16 %, i hovedsak pga at det ikke var opptak til reiseliv. Bachelorprogrammene utgjør ca 40 % av samlet opptak ved instituttet. 4 Studiekvalitet og læringsmiljø

7 Opptak til Advanced M arketing og Travel and Tourism øker med 14 %. Øvrige tilbud har en tilbakegang på 36 %. Satsing på bachelorprogrammene i markedssammenheng kan bare betraktes som delvis vellykket (Handel, service og logistikk -30 %, Revisjon -37 %, Økonomi og ledelse +66 %). Aldersfordeling studenter (%) Endr ,4 49,3-2, ,8 38,8 1,0 > 45 10,8 11,9 1,1 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % HiH HS ØS 5 % 0 % >55 Prosentvis aldersfordelingen for registrerte egenfinansierte studenter. Universitet og statlige høgskoler lokalisert i universitetsbyene har en prosentandel studenter under 31 år som er større enn 75. Statlige høgskoler som ikke er lokalisert i universitetsbyene har generelt færre studenter yngre enn 31 år. H øgskolen i H arstad er en av de statlige høgskolene med lavest andel studenter i alderen år. En mulig tolkning av disse trendene er at yngre studenter tar sin utdanning der de finner riktig fagtilbud, og eller likesinnede, og at statlige høgskolene utenfor universitetsbyene, og kanskje spesielt H øgskolen i H arstad, i større grad ivaretar et behov hos voksne stedsbunnende studenter. Studiestartundersøk el se 2009 Oppstartsundersøkelsen gikk ut til 411 førsteårsstudenter og ble besvart av 142, noe som gir en svarprosent på 35 (22 % i forhold opptak). Den viktigste kilden til informasjon om studiene er høgskolens hjemmesider. Deretter kommer personlig kontakt som venner, familie og rådgivere. Andre kilder til informasjon er brosjyremateriell, søkerhåndboka og annonser, men disse ser ikke ut til å ha samme betydning som de førstnevnte. På spørsmål om hvor viktig informasjon var for valg av studiested oppgis personlig kontakt (venner, familie og rådgivere), hjemmesiden, brosjyremateriell, kontakt med skolen og søkerhåndboka. Både på spørsmål om hvordan de får informasjon og viktigheten av denne informasjon rangerer personlig kontakt som venner, familie og rådgivere høyt. Undersøkelsen gir ikke svar på hvor disse får sin informasjon, men gir en pekepinn på hvem de er: A ndre, søsken, slektinger, foreldre, høgskolens ansatte, andre studenter og venner. De fire viktigste faktorene for valg av studiested er riktig fagtilbud, høyt faglig nivå, positivt inntrykk og kort vei hjem. Studiekvalitet og læringsmiljø 5

8 De fleste oppgir at de tok kontakt med høgskolen og de er studentene er svært godt fornøyd med responsen de får på henvendelsene sine. På spørsmål om når de bestemte seg for å studere ved høgskolen svarer de: Etter at jeg fikk tilbud om plass. Etter at jeg selv tok kontakt. Etter at jeg hadde søkt. Registrerte studenter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad 18,2 Statlige høgskoler 3, HiH HS ØS Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert. Utfordringer Opptak siste 10 år er preges av relativt store svingninger. I 2004 ble det tatt opp 88 % flere studenter enn året før, for så å falle i de 3 påfølgende årene med henholdsvis 20, 12 og 15 prosent. Trenden med fallende opptak og færre registrerte studenter ser ut til å være stoppet ved begge instituttene. De to siste årene ble det tatt opp henholdsvis 4 og 18 prosent flere studenter. Utfordringen videre blir å opprettholde denne tendensen samt å få stabile og forutsigbare opptak. Pl anlagte ti l tak k ommende år Framheve bachelorprogrammene Økonomi og ledelse, Revisjon, Handel service og logistikk, Reiseliv og opplevelsesproduksjon og Vernepleie i markedssammenheng. A rbeide systematisk for å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt. Lofoten, Vesterålen og Midt-Troms gjøres til geografiske satsingsområder. 6 Studiekvalitet og læringsmiljø

9 Oppstartskvalitet M ål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, H øgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull Gj ennomførte ak tivi teter Planleggingen av felles oppstartsaktiviteter starter tidlig i Oppstartsaktiviteter planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom HiH og SiHa. Uke HiH SiHa 34 Kullvis registrering og fadderrunde Undervisning og eller informasjon om Fadderaktiviteter Familiedag studiet 35 Kurs i styrearbeid (åpent) Bli kjent fest for studenter og ansatte Innføring for studenter i styreverv 36 Seminar om studiemestring for 1. års kull 40 Kurs for tillitsvalgte studenter 42 Mestring og karriere 43 Seminar om eksamensmestring for 1. års kull Studieseksjonen, IKT-tjenesten og biblioteket har laget en undervisningspakke for nye studenter, kalt "Digitale verktøy". I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av for eksempel studentportalen Arena, e-læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS A sk. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. I tillegg nevnes at følgende tiltak var gjennomført: HiH-studenten, inkludert interne forskrifter, i oppdatert versjon både på norsk og engelsk. Enkel brukerveiledninger for Fronter. Informasjon om Hvem svarer på hva publisert på Fronter og w eb. Både fellesaktiviteter og klassevise aktiviteter av faglig og sosial karakter var timeplanfestet. Studiekvalitet og læringsmiljø 7

10 Erfaringer og utvikling siste år Studiestartundersøk el se 2009 Oppstartsundersøkelsen gikk ut til 411 førsteårsstudenter og ble besvart av 142, noe som gir en svarprosent på 35 (22 % i forhold opptak). 68 % av studentene i undersøkelsen oppgir at de har deltatt på orienteringsmøte på fag- / klassenivå. Kun 48 % oppgir at de deltok på den offisielle velkomstseremonien åpningsdagen, mens bare 32 % deltok på fadderarrangementer. De studentene som har deltatt på de ulike tiltak / arrangementer er meget tilfredse med det de deltok på. Studentene var tilfreds med mottaket, og samtlige punkt viser fremgang, unntatt individuell veiledning hvor bare 56 % oppgir at de er tilfreds. Undersøkelsen viser også at studentene er optimistiske med tanke på å fullføre utdanningen. De er også optimistiske med tanke på å finne seg til rette i miljøet og at de har klare planer for hele sitt studieforløp. Kommentarer gitt i undersøkelsen kan tyde på forventningene er høye og informasjonsbehovet stort, kanskje undervurdert. Studentene forventes å bli sett, at planer er lagt og blir fulgt. Annet Stud enttillitsvalgte: Fadderaktiviteter fungerte bra men bør vurderes å dras ut i tid. Det var dårlig oppmøte på familiedagen, men den forsøkes videreført med annen vinkling. Studieseksjon: Oppfølging av etterslengere er mangelfull. Litteraturlister ikke klare ved oppstart. Servicetorget får en stor del av trykket de første dagene og bør bemannes i forhold til det. H el se- og sosialfag Det investeres mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. En av utfordringene er de studenter som starter etter oppstartdato. Studentlistene som kullkoordinatorene fikk viste seg ikke være oppdaterte og flere av de oppførte studentene hadde gitt beskjed om at de takket nei til studieplassen. Dette fører til at det tar lang tid før klassemiljøet blir etablert, og uforholdsmessig tid for kullkoordinatorene medgår til gjentatt informasjon. Fadderaktiviteter fikk positiv evaluering. Økonomi- og samfunnsfag Seksjon for tjenesteyting har i mange år hatt et fast opplegg for å ta imot nye studenter. Dette programmet ble videreført i studieåret Det er enighet om at programmet vil kunne bedres betraktelig dersom det strekkes ut i tid og dersom vi i tillegg har fokus på hva studentrollen innebærer. Våren 2009 ble det derfor lagt ned mye arbeid i å gjennomføre nettopp slike justeringer i programmet i forhold til oppstart studieåret Justert program ble gjennomført I forbindelse med oppstart studieåret bør vi forsterke både opplegget rundt studieteknikk og studentrollen. 8 Studiekvalitet og læringsmiljø

11 Opplegget rundt den individuelle samtalen må bli betydelig bedre. Det at fronter ikke fungerte var hovedårsaken til at svært få av 1. årstudentene benyttet seg av dette opplegget. M uligheten for å skreddersy et opplegg for den enkelte student fra starten av faller da bort. Seksjon for reiseliv og turisme har tilsvarende opplegg for oppstart, og har gode erfaringer med å få studentene til å reflektere rundt studentrollen. På videreutdanning i ledelse har man gjennom års utvikling og forbedringer kommer fram til et opplegg som ser ut til å fungere bra. M an får gode tilbakemeldinger fra studentene, og de fagansatte ønsker å videreutvikle dette. Tilbakemeldingene fra studentene er at de jevnt over godt fornøyd med oppleggene som kjøres i forbindelse med oppstart. Utfordringer Oppnå ønsket oppslutning om de planlagte oppstartsaktiviteter. Nå ut med tilstrekkelig informasjon til alle studenter til riktig tid. A vklare og eventuelt korrigere studentenes forventninger til studiet på et tidlig tidspunkt. Alder og divergerende interesser er en utfordring i forhold til sosiale aktiviteter. Pl anlagte ti l tak k ommende år Sørge for at alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. Kontakte alle førsteprioritetssøkere så snart listene foreligger. Introduksjonsdagene: Forbedres og forlenges. Fokus på studentrolle og klassekultur. Studiekvalitet og læringsmiljø 9

12 Program- og studiekvalitet M ål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program- og studiekvalitet finnes i kvalitetshåndboken: Utviklingsevaluering i det enkelte emne/ kull Studieprogramevaluering Studenttilfredshetsundersøkelse Godkjenning av praksisplasser Eksamensavvikling Individuelle studentsamtaler Godkjenning og revisjon av fag- og studieplaner Erfaringer og utvikling siste år Institutt for Helse- og sosi al f ag Studentene er i hovedsak fornøyde. Mindre endringer på undervisningsprogrammene gjennomføres i dialog med studentene kontinuerlig. Studentene reiser diskusjonen om obligatoriske emner, faglige grunner for at noen emner er obligatorisk andre ikke. Studieteknikk/ oppgaveskriving/ akademisk skriving er det behov for å styrke. Et nytt klinisk læringssenter er tatt i bruk og utviklingsarbeid vedrørende simulatordukken er satt i gang. For å styrke studentene i faget medikamentregning vil en ta i bruk 3. års studenter som lærerassistenter. N år det gjelder frafall av studenter viser utgangen av høstsemesteret ingen frafall ved førsteklasse vernepleie. Det største frafallet har vi ved sykepleie deltid. De øvrige studiene holder seg stabile. En gjenganger er hvor praksis kan gjennomføres. De desentralisterte studenter ønsker å gjennomføre sin praksis på sine hjemsteder. Dette er ei utfordring for instituttet. Studenter fremhever langsgående undervisningsopplegg som svært positive, det gis et stort læringsutbytte. Fellesundervisning; studieårets nye pedagogiske opplegg er gjenstand for kontinuerlig evaluering og evaluering av studieårets opplegg sett under ett vil bli foretatt i mai/ juni mnd. Studenter gir fortsatt tilbekemelding på frustrasjon i forhold til at veiledere veileder ulikt. Det er ikke gjennomført studieprogramevaluering studieåret 2008/ 09. Det er vedtatt gjennomført evaluering av bachelor i vernepleie. Evalueringsprosjektet er utlyst med kun en søker 10 Studiekvalitet og læringsmiljø

13 (masterstudent). Instituttet er i dialog med Nordlandsforskningen i forbindelse med evalueringsoppdraget, hvor også masterstudenten kan bidra. Fagplanene på de ulike bachelorutdanningene er under revidering i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. Videre- og etterutdanningsstudiene ved instituttet har fagplaner som er i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. I nsti tutt for Økonomi- og samfunnsf ag A ndel produserte studiepoeng pr. registrert heltidsekvivalent hadde en økning fra 2005 til 2007, fra 26,9 til 49,6. Fra 2007 til 2008 sank denne til 38,8. Dette er en utvikling som ikke er tilfredsstillende. Som følge av dette har instituttet samlet hatt en nedgang i studiepoengproduksjon. I studieåret 2008/ 2009 ble det igangsatt arbeid med å endre innholdet i samtlige bachelorutdanninger på instituttet. Dette arbeidet er nå fullført. De nye studieplanene er nå i overensstemmelse med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Seksjonsledere og fagansatte får ofte tilbakemeldinger fra studenter om at A rena ikke fungerer optimalt. Det gjelder blant annet eksamensoppmelding for studentene. Denne kritikken er videreført til riktig instans, men det oppleves ingen bedring av dette. Det er ikke gjennomført studieprogramevalueringer ved IØS studieåret 2008/ 09. Videreutdanning i ledelse har i forbindelse med utarbeidelse av studieplan for master i ledelse gjennomgått en evaluering med bl.a. eksterne deltakere. I tillegg er alle studieplanene for bachelorstudiene revidert og tilpasset kvalifikasjonsrammeverket. Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag H ih mottok i 2009 totalt 16 erfaringsmeldinger gjennom Sett fra mitt ståsted. Meldingene omfatter fysisk læringsmiljø (4), studiekvalitet (3) og administrative forhold (9). M eldinger vedrørende studiekvalitet: Klage på foreleser, Klage på kullkoordinator og Eksempeloppgaver. M eldinger vedrørende administrative forhold: Studiestart, Desentralisert studie, Kopimaskiner, Rammeplaner, Saksdokumenter til råd og utvalg, Parkering (2) og Utskrift på datalabben. Studenttilfredshetsundersøkelse 2009 Undersøkelsen gikk ut til 737 studenter ved H øgskolen i H arstad. A ntall besvarelser var 210, noe som gir en svarprosent på 28 (15 % i forhold til registrerte studenter). Undersøkelsen sammenlignes med fjorårets undersøkelse som hadde en svarprosent 21 og benchmarking (BM) basert på gjennomsnittet av alle svarene (6168) i databasen. Høgskolen i Harstad har hatt en positiv trend i utviklingen av tilfredshet de siste 4 årene. Å rets totale snitt er det høyeste de siste 4 årene, og totalt 1,1 poeng bedre enn i Studieadministrativt er det emnet studentene er mest tilfreds med, mens i det daglige i snitt scorer lavest. Deler av Studenttilfredshetsundersøkelsen er også omtalt i kapittelet om Fysisk- og psykososialt læringsmiljø. Studiekvalitet og læringsmiljø 11

14 Emnene H ih scorer sterkest på, sammenlignet med i fjoråret og andre, er: Generelle forhold ekstern kontakt BM At lærestedet vektlegger åpenhet mot omverdenen At lærestedet har et aktivt, faglig nettverk nasjonalt og internasjonalt At en i tilstrekkelig grad spiller på og trekker inn andre ressurser ved behov Poengsnitt 68,3 64,7 68,7 Selv om H øgskolen i H arstad også i år scorer totalt sett bedre enn fjordåret, er det likevel enkelte områder det fortsatt bør jobbes med. Sammenligner man med benchmarkingen scorer H ih lavere på de fleste punkt. Benchmarkingen har imidlertid økt (6,3) betraktelig fra 2008 til Emnene H ih scorer svakest på, sammenlignet med i fjoråret, er: Grunnleggende forhold faglig nivå og utvikling At høgskolens lærere er faglig dyktige og oppdatert At høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling At høgskolen er på høyden med og tilpasser seg de faglige behov i arbeidslivet Poengsnitt 69,0 66,7 Emnene H ih scorer svakest på, sammenlignet med andre, er: I Det daglige daglig undervisning og læring BM At undervisning og læring løpende blir evaluert og korrigert At undervisning og læring er godt gjennomført og fulgt opp At undervisning og læring er planlagt og tilrettelagt på en god måte Poengsnitt 63,3 57,3 57,7 Gjennomførte til tak En rekke forbedringstiltak er gjennomført siste studieår på grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer. De fleste av disse gjelder en enkelt utdanning eller institutt. Det henvises derfor til instituttenes årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø. Vurdering av måloppnåelse 12 Studiekvalitet og læringsmiljø

15 Studenter per faglig tilsatt Endr. HS 16,7 18,3 1,6 ØS 15,0 18,1 3,1 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 13,0 Statlige høgskoler 4, HiH HS ØS Faglige tilsatte er alle i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). Etter et par år med færre studenter per faglige tilsatte enn statlige høgskoler ser vi at antall studenter per faglige tilsatte ved HiH er 18,3, mens tilsvarende tall for statlige høgskoler er 17,2. Førstestillinger (%) Endr. HS 30,4 29,3-1,1 ØS 53,8 59,7 5,9 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 1,6 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % HIH HS ØS Førstestillinger (professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor) av totalt antall faglige tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Eksklusiv instituttleder og personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.), samt personer som er i permisjon uten lønn. Studiekvalitet og læringsmiljø 13

16 Utvekslingsstudenter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -16,9 Statlige høgskoler -1, HiH HS ØS Samlet antall inn- og utreisende studenter. Summen inkluderer både utenlandske studenter som studerer ved HiH og norske studenter tilknyttet HiH som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Kun opphold der avtalen har en varighet på minst tre måneder er inkludert. For tredje år på rad går antall inn- (22) og utreisende (32) studenter ned ved begge instituttene. Overholdelse av sensurfrist (%) Endr. HS 86,5 85,2-1,3 ØS 73,9 62,5-11,4 Prosentvekst Høgskolen i Harstad -5,8 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % HIH HS ØS Prosentandel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. Det registreres ikke sensur før det foreligger underskrevne sensurlister fra alle sensorene hos Studieseksjonen. Telefaks eller skannet dokument sendt via e-post med ettersending av original i vanlig post, er tilstrekkelig dokumentasjon. Overholdelse av sensurfrist har en kontinuerlig forbedring med unntak av nedgang siste studieår. For studieåret er 25 % av sensur ikke innenfor lovpålagt frist på tre uker. En stor del av forsinkelsene er innenfor 1 3 dager og er således mulig å unngå ved bedring i rutiner. Samlet vurdering av måloppnåelse Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Indikatorene Studenter per faglig tilsatt og Andel førstestillinger gir informasjon om fagmiljøets forutsetninger for å kunne tilby studier av høy faglig kvalitet med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. Resultatene indikerer at H ih har lagt forholdene bra til rette på dette området. Samlet vurderes resultatene slik at vi langt på vei oppfyller det overordnede mål for program- og 14 Studiekvalitet og læringsmiljø

17 studiekvalitet. Som vi vil komme mer inn på i neste avsnitt oppnår vi likevel ikke den gjennomstrømming som er ønskelig. Utfordringer Redusere frafallet av studenter. Sikre at vi tilbyr studentene gode og relevante praksisplasser som samsvarer med målsettingen for praksisperioden. Distribuere gjennomarbeidede og godkjente fag- og studieplaner med tilhørende litteraturlister i god tid før studiestart, og innen fastsatte frister. Legge til rette for elektronisk innlevering av eksamen. Skaffe/ stabilisere nødvendig kompetanse for å tilfredsstille krav til fagmiljøet ved masterstudier. Pl anlagte ti l tak k ommende år Gjennomgang og oppdatering av rutiner i forbindelse med godkjenning og endring av fag- og studieplaner, samt litteraturlister. Revisjon av utvalgte fag- og studieplaner med fokus spesielt på faglig profil, læringsutbytte og vurderingsformer. Øke studentenes arbeidsbelastning og oppfølging ved flere av bachelorutdanningene gjennom å sørge for at de må prestere noe gjennom hele studiet. Legge bedre til rette for studenter som av ulike grunner ikke kan ha full studieprogresjon. Bruke de individuelle studentsamtalene aktivt som arena for å fange opp slike behov og diskutere alternative løsninger. Øke den personlige oppfølgingen av studenter som stryker i fag/ emner eller av andre grunner trenger å bli motivert til videre innsats. Gjennomgang, revisjon og oppfølging av rutiner i forbindelse med praksis (H S). Iverksette prøveordning med elektronisk innlevering av eksamen. Følge opp implementeringen av Oppgavetekniske krav til skriftlige studentarbeider og tilhørende dokumentmal. Diskusjon og vurdering av praksis ved H ih på følgende områder: o Bruk av muntlig/ justerende muntlig. o Begrunnelse for karakter. o Skikkethetsvurdering. o Obligatorisk tilstedeværelse. o Innføre krav om full studieprogresjon som kriterium for stipend til utenlandsreise. Det vises til instituttrapportene for tiltak på institutt- og seksjonsnivå. Studiekvalitet og læringsmiljø 15

18 Fysisk- og psykososialt læringsmiljø M ål Å skape et trygt og godt læringsmiljø som bidrar til en god studiehverdag. Høgskolen i Harstad skal, så langt det er mulig og rimelig, yte et likeverdig tilbud til alle studenter. Dette innebærer at uteareal, lokaler, undervisning, studiemateriell, eksamener og andre aktiviteter bør være tilgjengelig for alle studenter. Likeverdige tilbud skal i størst mulig grad sikres gjennom universell utforming. Rutiner og gj ennomførte ak tivi teter Rutiner knyttet til fysisk- og psykososialt læringsmiljø finnes i kvalitetshåndboken: Fysisk og psykososialt læringsmiljø Tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse Læringsmiljøutvalgets arbeid Rapport fra Læringsmiljøutvalget Erfaringer og utvikling siste år Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag H ih mottok i 2009 totalt 16 erfaringsmeldinger gjennom Sett fra mitt ståsted. M eldingene omfatter fysisk læringsmiljø (4), studiekvalitet (3) og administrative forhold (9). M eldinger vedrørende fysisk læringsmiljø: Stoler på auditorium, renhold (2), ventilasjon, adgangskontroll og en positiv tilbakemelding på printerløsning. Det er ikke mottatt meldinger vedrørende psykososialt læringsmiljø. Studenttilfredshetsundersøkel se 2009 Undersøkelsen gikk ut til 737 studenter ved H øgskolen i H arstad. A ntall besvarelser var 210, noe som gir en svarprosent på 28 (15 % i forhold til registrerte studenter). Undersøkelsen sammenlignes med fjorårets undersøkelse som hadde en svarprosent på 21. Resultat fra undersøkelsen som omhandler fysisk- og psykososialt læringsmiljø er listet nedenfor med endring i forhold til foregående år og årets resultat. Studieadministrativt Bygninger, utstyr og tekniske hjelpemidler Endr At lokaler, bygninger, utearealer og nærmiljø gir gode rammer for studiet At du som student har det utstyr og de hjelpemidler du trenger i din studiesituasjon At fagpersonalet har de faglige og pedagogiske hjelpemidler som er nødvendig Studentmiljø og velferd Sosiale forhold Endr At en ved høgskolen kan bistå dersom studentene opplever problemer At en ved høgskolen legger til rette for et godt sosialt miljø Studiekvalitet og læringsmiljø

19 At en ved høgskolen legger til rette for et godt velferdstilbud Studentmiljø og velferd Studentaktiviteter, kultur og stedlige forhold Endr At høgskolen makter å utnytte og ta i bruk kultur og miljø på stedet At høgskolen samlet sett oppleves som et attraktivt sted å være At høgskolen makter å skape identitet og samhørighet blant studentene på stedet At høgskolen legger til rette for å skape et aktivt studentmiljø Sosi al rådgi vni ngstjenesten Sosialrådgivningstjenesten ved Studentsamskipnaden i H arstad utgjør et viktig tilbud for stadig flere studenter. Rådgiver har kontortid hver onsdag. Forelesere, veiledere og andre ansatte er oppmerksom på tjenesten, og anbefaler/ oversender i stor grad studenter som har behov for det. Likeledes har denne tjenesten bidratt til at man i fellesskap har tatt tak i og løst utfordringer som har vært gjengangere når det gjelder studenters arbeidsmiljø. Institutt for helse- og sosi al f ag Det fysiske og psykososiale læringsmiljøet er i hovedsak godt. I forbindelse med instituttets pedagogiske arbeidsmetoder hvor PBL er sentralt er utfordringen her å få gruppene til å fungere. Det må gis undervisning i det å arbeide i grupper og undervisningspersonale må gå inn der dette ikke fungerer tilfredsstillende. Studenter ved et DEVU kull har ikke hatt tilfredsstillende arbeidsmiljø i forhold til lokaler, noe som er tatt til etterretning og fungerer bra i dag. I nsti tutt for Økonomi- og samfunnsf ag Evalueringene viser at studentene jevnt over er fornøyde med kontakten med forelesere og lærere, også eksterne forelesere. Studentene oppgir at de opplever at studentmiljøet på skolen er bra. De studentevalueringene og tilbakemeldingene som blir gitt fra studenttillitsvalgt viser at studentene stort sett er fornøyd med våre forelesere. Eksterne forelesere må imidlertid bli bedre til å svare på e-post fra studentene mellom forelesningene. Bruk av fronter er også et av områdene hvor enkelte eksterne forelesere må bli bedre. Tilbakemelding på arbeidskrav varierer mye. De fleste gir kollektiv tilbakemelding. Noen supplerer med skriftlige kommentarer, mens andre gir skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra studentene er at muntlig tilbakemelding på arbeidskravene er svært lærerikt. Studentene melder også tilbake at flere kollokviegrupper faller fra hverandre fordi de ikke oppleves som noen læringsarena, men en kosearena. Studentene opplever det som et problem at arbeidskravene kommer på samme tid. Disse burde vært bedre koordinert, slik at arbeidsbelastningen ble noe jevnere. Studiekvalitet og læringsmiljø 17

20 En del studenter opplever det som problematisk at flere klasser har undervisning sammen. Spesielt gjelder dette reiselivsstudentene som på 1. og 2. året har en del undervisning sammen med Øk/ ledelse, H SL og revisjonsklassene. Studentene sier at de føler at de andre studentene kan mye fra før og at de selv ikke tør å stille spørsmål i timene. Dette kan være en av årsakene til de svake eksamensresultatene i disse emnene studieåret 08/ 09. Studenter ved videreutdanning i ledelse opplever klassemiljøet som godt og åpent. Studentene melder om slitte stoler og bord, samt stoler som ikke passer sammen i klasserom 6. For eksempel er det flere bord der det ikke er mulig å få plass til to stoler mellom bordbeina. Dette fører til en uheldig sittestilling. For studenter som er i dette klasserommet 6-8 timer hver dag i en uke, er dette ikke tilfredsstillende. Gjennomførte til tak Utskrift og kopiløsning er installert og fungerer. M ontert teleslyngeanlegg i noen undervisningsrom. Servicetorget ombygd og tilpasset krav til universell utforming. PC med DVD og lydanlegg installert på alle klasserom. Studentkroa er pusset opp (reåpnet februar 2010). Vurdering av måloppnåelse En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden fra våren 2008 og fram til i dag. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å øke tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet igjen. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp tilfredsstillende. H ih vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Utfordringer Studentbilder i Fronter savnes. Muligheten for dette forsvant ved innføring av nytt adgangskontrollsystem. Inventar i klasserom og auditorier begynner å bli gammelt og trenger utskifting. Motivere studentene til selv å ta ansvar for sosiale aktiviteter. Pl anlagte ti l tak k ommende år Øke opplæringstilbudet for ansatte i bruk av digitale verktøy. Utskifting av utrangert AV-utstyr til ny teknologi (eksempelvis kompaktkamera og filmkamera med H D-kvalitet). Vurdere anskaffelse av flere elektroniske, interaktive tavler. Igangsette utskifting av slitte og ødelagte stoler i klasserom. 18 Studiekvalitet og læringsmiljø

21 Resultat- og relevanskvalitet M ål Synliggjøre studieadministrative resultatmål gjennom gode registrerings- og rapporteringsrutiner som gir viktig informasjon om studiekvaliteten ved institusjonen. Erfaringer og utvikling siste år Kunnskapsdepartementet innførte med virkning fra 2007 en ny målstruktur for universitets og høgskolesektoren. Departementets målstruktur ble videreført for 2008, men begrepene knyttet til denne ble endret. Strukturen for 2008 har følgende oppbygging: Sek tor mål Virksomhetsmål Styringsparametere M ålstrukturen tar høyde for at høgskolen skal definere egne mål som gjenspeiler vår egenart og som tar utgangspunkt i høgskolens egne strategier. Høgskolens resultatmål for 2008 tar utgangspunkt i egen strategiplan og departementets målstruktur. Det er utviklet resultatmål knyttet til hvert av departementets virksomhetsmål. Det er også laget konkrete resultatmål til alle styringsparametrene. I tidligere avsnitt av denne årsrapporten har vi kommentert de nasjonale styringsparameterne som direkte sier noe om de enkelte kvalitetsområdene innenfor studiekvalitet og læringsmiljø. Dette gjelder: Førstevalgssøkere (primærsøkere) Registrerte egenfinansierte studenter Studenter per undervisnings-, forsker og formidlingsstilling Førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram I tillegg har vi tatt inn et av våre egne styringsparametere: Overholdelse av sensurfrist Kombinert med utfyllende kvalitativ informasjon om studiekvalitet og læringsmiljø mener vi at slik bruk av styringsparametere gir et mer utfyllende grunnlag for å vurdere måloppnåelse. I rapporten har vi særlig lagt vekt på en enkel visuell framstilling av resultatene som viser intern utviklingen over tid. I det påfølgende skal vi blant annet presentere de nasjonale styringsparameterne som gir informasjon om resultater fra studieforløpet ved HiH: Studiepoeng per registrert heltidsekvivalent Uteksaminerte kandidater Studiekvalitet og læringsmiljø 19

22 Begge er viktige indikatorer for studiekvalitet. Både for høgskolen og for den enkelte student er det viktig med kontinuerlig oppfølging av egen studieprogresjon. De individuelle studentsamtalene som tilbys ved alle bachelorprogram bidrar nettopp til slik oppfølging. Vurdering av måloppnåelse Studiepoeng Endr. HS 52,6 42,7-9,9 ØS 38,8 34,1-4,7 Prosentvekst Høgskolen i Harstad -16,9 Statlige høgskoler -3,5 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 HiH HS ØS Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. Helse- og sosialfag Egenfinansierte heltidsekvivalenter Studiepoeng per heltidsekvivalent Barnevern 196,0 (58,2) 36,4 (-14,0) Sykepleie 235,5 (-0,5) 45,9 (-3,3) Vernepleie 240,0 (24,5) 46,4 (-12,9) Etterutdanning 80,5 (28,5) 38,0 (-8,6) Antall egenfinansierte heltidsekvivalenter ved Helse- og sosialfag øker med 111, mens antall studiepoeng per heltidsekvivalent går ned med 9,9. Bachelorprogrammene: 83 % av heltidsekvivalentene og 90,5 % av studiepoengene. Bachelorprogrammene: Antall heltidsekvivalenter på heltidsstudier er 343 (+6) og på deltidsstudier er antallet 328 (+77). A ntall studiepoeng per heltidsekvivalent på deltidsstudiene er 37 (-15) mens den på heltidsstudiene er 49 (-4). Økonomi- og samfunnsfag Egenfinansierte heltidsekvivalenter Studiepoeng per heltidsekvivalent Logistics and Cross Cultural Business 11,0 (11,0) 0 (0) Videreutdanning i ledelse 42,5 (10,0) 409 (-8) Handel, service og logistikk 69,0 (-4,0) 38,1 (3,8) Reiseliv og turisme 35,0 (-22,0) 48,6 (11,5) Økonomi og administrasjon 89,0 (21,0) 24,5 (-2,5) Revisjon 81,0 (9,0) 31,8 (-18,2) Advanced Marketing og Travel and Tourism 37,0 (14,0) 39,3 (-9,3) Annet 1,4 (-1,8) 34,1 (-4,7) Antall egenfinansierte heltidsekvivalenter ved Økonomi- og samfunnsfag øker med 37, mens antall studiepoeng per heltidsekvivalent går ned med 4,7. Bachelorprogrammene: 75 % av heltidsekvivalentene og 73 % av studiepoengene. 20 Studiekvalitet og læringsmiljø

23 Bachelorprogrammene: A ntall heltidsekvivalenter er 274 (+4). A ntall studiepoeng er 33 (-4). Ved statlige høgskoler ser en den samme utviklingen som ved H ih : A ntall heltidsekvivalenter øker og antall studiepoeng per heltidsekvivalent går ned. Uteksaminerte Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -20,5 Statlige høgskoler -1, HiH HS ØS Antall personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet. A ntall uteksaminerte kandidater faller kraftig i En må tilbake til 2002 for å finne tilsvarende lavt antall uteksaminerte. Ved helse- og sosialfag er det bare vernepleie (hel- og deltid) som har økning i antall uteksaminerte kandidater. Økonomi- og samfunnsfag har tilbakegang på samtlige bachelorprogram. K l ager på ek samensk arak ter Klage på eksamenskarakter Endr. HS ØS Prosentvekst Høgskolen i Harstad -20, HiH HS ØS Registrerte klager på eksamenskarakter per studieår. A ntall klager på eksamenskarakter faller på tross av at antall registrerte studenter øker. A v 74 klager førte 20 % karakterendring hvorav 4 % fikk nedjustering av karakter og 16 % fikk oppjustering av karakter. Studiekvalitet og læringsmiljø 21

24 Resultat klagebehandling Endr. UENDR OPP NED % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Uendret Oppjustert Nedjustert Andel i prosent av registrerte klager på eksamenskarakter som har medført henholdsvis bedring i karakter, nedgang i karakter eller ingen endring i karakter. A t utfallet av klagebehandling er at en stor andel ikke får endret karakter (80 %), mens andelen som får endret er lav (20 %) tyder på at sensur i stor grad holder mål i forhold til sensur ved andre institusjoner. Karakterfordeling for H ih samlet viser at det gis 3 % mindre A og B og 3 % mer C, D og E. Strykprosenten er noe høyere ved H ih (11) enn ved statlige høgskoler (8). Utfordringer En tilfredsstillende studentgjennomstrømming og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter både at studentmåltallene opprettholdes, og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer både knyttet til rekruttering og i å redusere frafallet slik at antall ferdige kandidater og samlet studiepoengsproduksjon øker. Pl anlagte ti l tak k ommende år Planlegge og gjennomføre studierelevansundersøkelse for ett bachelorstudium (ansvarlig instituttleder). Ut over dette henvises det til tiltak beskrevet under de øvrige kvalitetsområdene. Det er tiltakene her som i sum kan resultere i bedre måloppnåelse for resultat- og relevanskvalitet. 22 Studiekvalitet og læringsmiljø

25 Grunnlag Grunnlagsdokumenter finnes i elektronisk utgave på nett (Dokumentoversikt > Resultatdokumenter): / ek.hih.no/ eknet/ start.aspx? Hel se- og sosialfag Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø o Seksjonens årsrapport: Barnevern o Seksjonens årsrapport: Sykepleie o Seksjonens årsrapport: Vernepleie o Seksjonens årsrapport: Videreutdanning Økonomi- og samfunnsfag Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø o Seksjonens årsrapport: Ledelse, organisasjon og styring o Seksjonens årsrapport: Reiseliv o Seksjonens årsrapport: Tjenesteyting Fel l es f or begge i nsti tuttene Studietilfredshetsundersøkelse Oppstartsundersøkelse Erfaringsmeldinger Læringsmiljøutvalget Kvalitetsutvalget Stud i eutvalget DBH : / dbh.nsd.uib.no Studiekvalitet og læringsmiljø 23