Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006

Transkript

1 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006 Vedtatt av Høgskolestyret 1. mai 2007

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 1 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 1 Implementering og videreutvikling av kvalitetssystemet... 2 Del 2 Kvalitetsområder... 4 Rekruttering og inntakskvalitet... 5 Oppstartskvalitet Program og studiekvalitet Resultat og relevanskvalitet Fysisk og psykososialt læringsmiljø Del 3 Vedlegg Vedlegg 1 Rapport fra Institutt for helse og sosialfag 2006 Vedlegg 2 Rapport fra Institutt for økonomi og samfunnsfag 2006 Vedlegg 3 Rapport fra Læringsmiljøutvalget 2006 Vedlegg 4 Rapport om Klagenemdas virksomhet 2006 Vedlegg 5 Rapport fra Studieutvalget 2006 Vedlegg 6 Rapport fra Kvalitetsutvalget 2006 Vedlegg 7 Oversikt over studentrelaterte nøkkeltall Vedlegg 8 Oversikt over klager på eksamenskarakter 2006

3 Del 1 Sammendrag Del 1 Sammendrag Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH Det har i 2006 vært gjennomført et betydelig arbeid i forbindelse med implementering og videreutvikling av kvalitetssystemet. Arbeidet har blant annet vært knyttet til revisjon av Kvalitetshåndbok for studiekvalitet, opprettelse av enn Web basert tilbakemeldingsfunksjon for studenter og medarbeidere Sett fra mitt ståsted, etablering av kvalitetsutvalg, gjennomføring av en stor idédugnad for både medarbeidere og studenter Momentum Kafé, gjennomføring av kvalitetsseminar for medarbeidere og implementering av et elektronisk dokumentstyringsverktøy. Den høye aktiviteten har resultert i at forankringen og kjennskapet til kvalitetssystemet er betydelig økt i løpet av året, både hos studenter og medarbeidere. Dette bidrar også til en tettere dialog mellom høgskolen og studentene. Vi betrakter god kommunikasjon og dialog som viktigere enn alle rutiner, og som helt avgjørende for å leve opp til vår visjon Høgskolen i Harstad ledende læringsmiljø i landsdelen. Høgskolen er opptatt av at kvalitetssystemet skal være et verktøy for faglig forbedring og utvikling. Våren 2006 ble det derfor gjennomført et to dagers kurs om gruppeundervisning og veiledning, samt ulike måter å tenke og planlegge undervisning og læring på. I høstsemesteret ble alle tilsatte, samt representanter fra Studentparlamenter, invitert til å delta på et pedagogisk utviklingskurs knyttet til eksamen og vurderingsformer. HiH valgte her, som ved kurs om studentevalueringer i 2005, å innhente førsteamanuensis Vidar Gynnild ved NTNU som kursleder. Kurs for medarbeidere ved Institutt for økonomi og samfunnsfag i problembasert læring for studier rettet mot næringslivet er også gjennomført siste år. Hensikten med dette kurset var å stimulere til bruk av mer studentaktive undervisningsformer. Effekten av disse kursene lar seg ikke måle direkte ettersom denne type utvikling skjer gradvis og over ulik tid hos den enkelte medarbeider. Målsettingen er imidlertid at kursene skal bidra til at Høgskolen i Harstad tilbyr et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. En analyse av studieadministrative resultatmål viser en positiv utvikling for andel fullførte studier i prosent av planlagte. Vi ser også en positiv utvikling for andel forsinket sensur. Her er det likevel behov for ytterligere forbedringstiltak for å bedre måloppnåelsen ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag. Karakterfordeling og strykprosent har vært relativt stabil siden Strykprosenten er omtrent den samme ved instituttene. Resultatene viser imidlertid at karakteren A sjelden benyttes ved Institutt for helse og sosialfag. Dette vil bli fulgt opp med nærmere undersøkelser. Utviklingen i studiepoengproduksjon har vært positiv de siste årene, men med en forventet nedgang i Nedgangen knyttes til Institutt for helse og sosialfag der spesielt store deltidskull på vernepleie med ujevn fordeling av eksamener fra år til år, gir store utslag. Tiltak med sikte på å oppnå en jevnere studiepoengproduksjon i deltidskull er iverksatt. Studenttilfredshetsundersøkelser og evalueringer har vist generelt gode tilbakemeldinger. Vi har ingen indikasjoner på at studentene ikke trives hos oss. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 1 av 30

4 Del 1 Sammendrag Ved Institutt for helse og sosialfag er det generelt gode tilbakemeldinger på læringsutbyttet av den undervisning og veiledning som gis. Det fremheves at gode forelesninger kombinert med egenaktivitet oppleves positivt. Seminarer og læringsutbyttet av semesteroppgaver, arbeidskrav/eksamen gis gode tilbakemeldinger. Studentene er også fornøyd med læringsutbyttet i praksisperioder. Forbedringsområder som avdekkes blir fulgt opp løpende. Ved Institutt for økonomi og samfunnsfag får forelesninger gjennomsnittlig høyt score. Spesielt trekkes frem lærere som bruker tavla aktivt, samt legger aktuelt stoff ut på ClassFronter. Instituttet erfarer å få positiv tilbakemelding på kurs som varierer undervisninga mellom forelesninger, gruppearbeid og felles diskusjoner og kurs som aktivt bruker problemstillinger som er presentert fra arbeidsliv/næringsliv. Praksisperioder får svært god tilbakemelding fra studentene som har gjennomført disse. Studentbedrifter er et populært valgfag med høyt engasjement hos de involverte studenter. Tilbakemeldingene stimulerer til videre fokus på utvikling av undervisnings og vurderingsformer ved instituttet. Samlet vurderes resultatene slik at vi langt på vei oppfyller de overordnede mål for studiekvalitet og læringsmiljø. Svakheter som avdekkes benyttes aktivt til kontinuerlig forbedring ved det enkelte studium, og ved HiH som studiested. De største utfordringene videre blir å opprettholde ønsket rekruttering, samt å sikre at vi tilbyr våre studenter studier med en studiekvalitet og et læringsmiljø som leder til tilfredsstillende studentgjennomstrømming og forutsigbar studiepoengproduksjon. Disse utfordringene ønsker vi å møte aktivt ved å tilby Masterutdanning innenfor utvalgte kompetanseområder, innføre tilbud om individuelle studentsamtaler for alle Bachelorstudenter, samt å videreutvikle bruken av resultatindikatorer til internt forbedringsarbeid. Sammen med en rekke andre tiltak mener vi at dette vil bidra til: å øke attraktiviteten til Høgskolen i Harstad på landsbasis å bedre gjennomstrømmingen og studiepoengproduksjonen å gi løpende fakta om utviklingen som grunnlag for forbedringstiltak. Høgskolen i Harstad ledende læringsmiljø i landsdelen Implementering og videreutvikling av kvalitetssystemet I mai 2006 ble revidert versjon av Kvalitetshåndbok for studiekvalitet godkjent av høgskolestyret og distribuert. Denne dannet utgangspunkt for en rekke aktiviteter i høstsemesteret med sikte på implementering og videreutvikling av kvalitetssystemet. En Web basert tilbakemeldingsfunksjon Sett fra mitt ståsted ble opprettet i denne forbindelse. Alle studenter og medarbeidere inviteres her til å si fra om forhold som ønskes fulgt opp. Dette kan være forhold som ikke er i tråd med krav eller standarder, eller som er uønskede eller uheldige for kvaliteten i studietilbudet og/eller læringsmiljøet. Sett fra mitt ståsted kan også benyttes til å sende forslag til endringer som vil kunne forbedre måten høgskolen arbeider for å nå sine mål. HiH mottok i 2006 totalt 23 meldinger gjennom denne ordningen. Alle meldingene var fra studenter. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 2 av 30

5 Del 1 Sammendrag Høgskolen opprettet videre et eget kvalitetsutvalg i juni. Kvalitetsutvalget ledes av rektor og er for øvrig satt sammen av ledere og studentrepresentanter. Kvalitetsutvalget har hatt månedlige møter og er en aktiv pådriver for kontinuerlig kvalitetsforbedring i hele institusjonen. Av særskilte tiltak videre vil vi trekke fram at det i forbindelse med oppstart høsten 2006 ble gjennomført en stor idédugnad for både medarbeidere og studenter Momentum Kafé. Formålet med dette var både å gjøre kvalitetssystemet kjent og å få ideer til forbedring av studiekvalitet og læringsmiljø. Mange konstruktive innspill ble fremmet denne dagen. Innspillene ble i etterkant systematisert og fulgt opp med beslutning om tiltak. Andre gjennomførte tiltak ovenfor studenter: Orienteringer om kvalitetssystemet Momentum i det enkelte kull. Orientering i kurs for tillitsvalgte studenter Engasjere engasjerte studenter. Andre gjennomførte tiltak for medarbeidere: Kvalitetsseminar er gjennomført ved de fleste av seksjonene i løpet av høsten. Her har videreutvikling av kvalitetssystemet basert på utfordringer ved egen seksjon stått i fokus. Kurs om gruppeundervisning og veiledning. Pedagogisk utviklingskurs knyttet til eksamen og vurderingsformer. Høgskolen har anskaffet og iverksatt implementering av et elektronisk dokumentstyringsverktøy. Her samles både styrende dokumenter og resultatdokumenter. Dokumentene gjøres tilgjengelige på Web, og utgjør et felles oppslagsverk. Høgskolen har fra engasjert kvalitetskoordinator i 100 % stilling for å koordinere arbeidet med kvalitetssikring. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 3 av 30

6 Del 2 Kvalitetsområder Innhold: Rekruttering og inntakskvalitet.. 5 Oppstartskvalitet.. 11 Program og studiekvalitet. 14 Resultat og relevanskvalitet.. 20 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. 28 Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 4 av 30

7 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Rekruttering og inntakskvalitet Mål Opprettholde og oppfylle måltallet med best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Inntakskvalitet omfatter rekrutteringsarbeid, markedsføring og markedsstrategi, søkning, opptaksprosessen, og mottak av nye studenter. Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillende rekrutterings og inntakskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Rekruttering og markedsføring Inntak og mottak Inntak og mottak av utenlandske studenter Rekruttering og markedsføring Som ledd i det planmessige markedsføringsarbeidet for rekruttering av nye studenter til HiH, ble det også høsten 2006 gjennomført en spørreundersøkelse blant de nye studentene. Spørsmålene i undersøkelsen ble utarbeidet i samarbeid med en ekstern partner Studentbarometer som også hadde ansvar for gjennomføring, etterbehandling og analyse av innkomne svar. Flere høgskoler deltok i samme undersøkelse. Viktige funn ved HiH: Hvilken informasjon er betydningsfull for studentene? HiH s hjemmeside har fortsatt styrket betydningen som informasjonskanal fra 2005 og 2004 og over gjennomsnittet på landsbasis. HiHs brosjyremateriell og Søkerhåndboka fra SO er rangert høyt i viktighet som kilde for informasjon Skolebesøk viser noe mindre betydning som informasjonskanal, sammenlignet med tidligere. Tilfredshet med informasjon HiH studentene var generelt tilfredse med informasjonen de fikk på samme nivå som gjennomsnittet for de øvrige høgskoler. Betydning for endelig valg (de viktigste faktorene) Høyt faglig nivå Rett fagtilbud Generelt positivt inntrykk av høgskolen (over gjennomsnittet) Kort vei hjem Påvirkningsagenter (de viktigste) Venner Søsken/andre slektninger Andre studenter Når bestemte de seg? Årets undersøkelse viser at flesteparten av søkerne til HIH bestemte seg først etter de hadde blitt tilbudt studieplass en økning siden sist. Flere enn sist bestemte seg etter at de hadde søkt, eller etter at de hadde fått første informasjon. Færre studenter enn gjennomsnittet på landsbasis bestemte seg for flere år siden. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 5 av 30

8 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Inntak og mottak Ved årsskiftet hvert år starter den praktiske planlegging og tilrettelegging knyttet til neste års studietilbud etter formell klarering på høgskolestyrets møte i desember. Opptakstall for hvert studium registreres i Samordna Opptak. Saksbehandling av 1. prioritetssøkere pågår hele vårsemesteret. Informasjonsmateriell om høgskolen i form av en Velkomstbrosjyre til søkere som får tilbud om studieplass, ferdigstilles og sendes ut medio juli. Forberedende arbeid før åpning av Restetorget 20. juli, ferdigstilles. Ny annonserunde om ledige studieplasser starter. HiH studenten brosjyre med sentral informasjon om studentens rettigheter, plikter og praktisk informasjon ferdigstilles til studiestart medio august. Forberedelser til mottak med registrering av nye studenter på åpningsdagen i august, starter i juni. Etterfylling til ledige studieplasser fra ventelister iverksettes umiddelbart etter studieåpning. Informasjonsrunde til alle nye kull gjennomføres innen utgangen av september. Forberedelse til neste års inntak med eksportering av data til SO starter i desember. Inntak og mottak av utenlandske studenter Intervju av eventuelle kvotestudentsøkere gjennomføres ved deres hjemmeinstitusjon i mars. Fra februar: utenlandske samarbeidspartnere informeres om aktuelle studieprogram for internasjonale studenter for oppstart i høstsemesteret. Søknader og learning agreements utveksles med partnerinstitusjon. Informasjonsbrev sendes studenten med formalia og diverse praktiske opplysninger. Den enkelte student møtes ved ankomst og kjøres til bolig. Alle internasjonale studenter får felles informasjon ved studiestart om rettigheter og plikter og praktisk informasjon. Iverksatte tiltak 2006 Rekrutteringsundersøkelsen bekreftet den økende betydning av institusjonens hjemmeside som informasjonskanal for potensielle framtidige studenter. Forberedende arbeid med ny hjemmeside startet i HiH har med mindre justeringer beholdt den samme profilen i studiebrosjyre og informasjonsmateriell over flere år. Arbeidet med studiebrosjyre i ny drakt startet i 2006 med tanke på ferdigstillelse til rekrutturingsarbeidet for studieåret 2007/08. Handlingsplan for markedsføring av HiHs studietilbud ble utarbeidet. Den skisserte en strategi for rekrutteringstiltak som annonsering, skolebesøk, utdanningsmesser, Åpen dag med mer. HiH studenten ble i sin helhet oversatt til engelsk. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 6 av 30

9 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Vurdering av måloppnåelse Antall studenter HiH oppnådde i 2006 det samlede måltall for institusjonen. Rekrutteringsgraden til de ulike studier varierer imidlertid. Det er generelt best rekruttering til helse og sosialfaglige profesjonsutdanninger. I tillegg er studiet i Handel, service og logistikk attraktivt og har god rekruttering. Tabell 1: Søkertall opptakstall registrerte studenter 2005 og Endring fra 2005 Søkertall 1) ,4 % Opptakstall 1) ,1 % Registrerte studenter 1) ,1 % Registrerte studenter 2) ,3 % 1) Grunnutdanninger, egenfinansierte 2) Totalt, egenfinansierte Utviklingen i totale søkertall til HiH samlet, viser relativ stabilitet de siste åra med en liten økning fra 2005 til Det samme var tilfellet fra 2004 til Studentmåltallet for opptak til grunnutdanningene (338) ble oppfylt i Antallet 401 opptatte studenter til grunnutdanningene som er oppgitt i tabellen over, er justert for de registrerte aktive studentene som har betalt semesteravgift. Det totale antall registrerte studenter ved HiH pr viser imidlertid nedgang fra Dette skyldes en relativt stor nedgang ved bachelor utdanningene ved Institutt for økonomiog samfunnsfag. Opptakstallene for øk.adm med revisjon viser for eksempel en nedgang på 46 % fra 2005 til 2006 for øk.adm uten revisjon er nedgangen på 42 %. På studiet i reiseliv og turisme er nedgangen i opptak på 17 % fra 2005 til Det siste opptaksåret med årsstudium i statsvitenskap viste også nedgang i opptakstallene. Derimot ser studiet i Handel, service og logistikk ut til å ha etablert seg på et stabilt nivå med gode søker og opptakstall. Også det engelsk språklige 3. års tilbudet Advanced Marketing er svært populært spesielt blant utenlandske utvekslings og selvfinasierte studenter. I 2006 kullet er de norske studentene i klart mindretall. Aldersspredning En relativ foryngelse i studentmassen inntraff i første del av dette tiåret. Den aldersmessige fordelingen blant de rekrutterte studentene har i årene etterpå lagt seg på et forholdsmessig stabilt nivå. Ved opptaket i 2006 var for eksempel 48 % av de nye studentene under 26 år nøyaktig samme prosentandel som i Tilsvarende var 76 % av de nye studentene i 2006 under 36 år mot en andel på 73 % i Se Figur 1 for en illustrasjon av aldersfordelingen i Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 7 av 30

10 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Figur 1 viser aldersfordelingen ved 1. årsenhet i grunnutdanningene, Geografisk spredning HiH har normalt rekruttert de fleste studentene fra Hålogalandsregionen spesielt og Nord Norge generelt. Om lag 80 % av HiHs nye studenter kommer hvert år fra den nordlige landsdel. Andelen studenter rekruttert utenfor egen landsdel har vært relativ stabil. Siste år økte imidlertid denne andelen fra 11 til 17 %. Se geografisk fordeling av studenter illustrert i Figur 2. Geografisk fordeling av studenter ved grunnutdanninger 1. år, % 3 % 3 % Finnmark Troms Nordland 24 % 53 % Sør-Norge Utland Figur 2 viser geografisk fordeling av studenter ved 1. årsenhet i grunnutdanningene, 2006 Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 8 av 30

11 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Andelen nye studenter som er hjemmehørende utenfor landsdelen, varierer imidlertid sterkt fra det ene studiet til det andre. I 2006 kullet for grunnstudiene fordeler andel studenter som er rekruttert utenfor egen landsdel seg slik: Barnevernspedagog: 29 % Vernepleie heltid: 21 % Handel, service og logistikk: 15,6 % Reiseliv og turisme: 10 % Sykepleie heltid: 9,3 % Økonomi og administrasjon: 0 % De siste årene er det lagt vekt på å profilere enkeltstudier, spesielt handel, service og logistikk og reiseliv og turisme, utenfor regionen og spesielt i bransjesammenheng. Det er vanskelig å si noe om effekten av dette foreløpig. Det har ikke vært iverksatt spesielle markedsføringstiltak utenfor landsdelen verken for barnevernspedagogutdanningen eller vernepleieutdanningen. For barnevernspedagogutdanningen er den høye andelen studenter hjemmehørende utenfor HiHs tradisjonelle rekrutteringsområde bemerkelsesverdig. Fra 2005 til 2006 økte denne andelen fra 23,5 % til 29 %. Attraktivitet og renommé Det er et gjennomgående trekk at barnevernspedagogutdanningen scorer høyt på eksterne og interne evalueringer. Studiet har oppnådd et renommé som er kjent langt utover HiHs tradisjonelle opptaksområde. Det kan derfor være en sammenheng mellom topprangeringene studiet har oppnådd og søkningen til dette studiet fra studenter spredt over hele landet. Vi vet at fornøyde studenter gir markedsføringen av studier/studiested en troverdighet og en kraft som er helt uvurderlig. Tidligere studenters opplevelse og vurdering av studiet, studiekvalitet og læringsmiljø er svært viktig for rekruttering av nye studenter til det enkelte studium. Befolkningsutvikling Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil befolkningstallet i Norge fram mot 2015 øke med innbyggere. Veksten i den nordlige landsdel i samme periode er imidlertid på sparsomme 517 personer. I HiHs tradisjonelt tunge rekrutteringsområde er det i tillegg til Harstad, bare Sørreisa, Bardu, Sortland og Vestvågøy som vil oppleve en sparsom vekst i befolkningstallet fram mot De øvrige 30 HiH kommunene (inkludert Narvik) vil oppleve tilbakegang i folketallet. I tillegg til negativ befolkningsutvikling, utmerker vårt tradisjonelle rekrutteringsområde seg også med en aldersfordeling i befolkningen som ikke er til gunst for studentrekrutteringen. Flere av HiH kommunene har en eldreandel i befolkningen som ligger til dels betydelig over gjennomsnittet i landet som helhet. Kombinasjonen synkende befolkningstall og usedvanlig høy eldreandel representerer en stor utfordring for den framtidige rekruttering. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 9 av 30

12 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Planlagte tiltak 2007 Arbeidet med ny hjemmeside sluttføres. Ansvarlig direktør. Ferdigstille og ta i bruk informasjonsmateriell med justert profil. Ansvarlig studiesjef. Ny rekrutteringsundersøkelse gjennomføres etter studiestart, med tanke på forberedelse til rekrutteringsarbeidet for studieåret 2008/09. Ansvarlig studiesjef. Prognosene for befolkningsutviklingen i HiHs tradisjonelle opptaksområde representerer en utfordring HiH må møte aktivt. Vi må sikre at studiene og læringsmiljøet ved HiH framstår som attraktive for studiesøkende fra hele landet. Renommébygging bør få en sentral plass i den strategiske utvikling ved alle studier. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 10 av 30

13 Del 2 Oppstartskvalitet Oppstartskvalitet Mål Gi studentene en trygg og inkluderende start på studiene, gjennom informasjon om studieprogrammet: om faglige målsettinger, pedagogisk tilbud og administrative støttesystemer. Studentene skal bli kjent med medstudenter og lærere ved studiet. Bidra til å lette overgangen for ferske studenter til utdanning på høyere nivå. Gjøre de nye studentene fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillene oppstartskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Studieforberedende tiltak Oppstart ved seksjonene. Studieforberedende tiltak Kurs i e læringssystemet ClassFronter (CF) og Informasjonskompetanse 1 (IK1) er to sentrale elementer av studieforberedende tiltak. I løpet av høsten 2006 ble det avholdt 26 kurs i CF og 37 kurs og 8 veiledningsøkter for prosjektklasser i IK1. Alle studentene fikk tilbud om kurs i studieteknikk som ble gjennomført den 27. september. Informasjon om høgskolen, studieadministrative rutiner, bibliotek, kvalitetssystemet, SiHa, Studentparlamentet osv. blir gitt delvis i fellesmøter, delvis klassevis i regi av den enkelte seksjon. I motsetning til i 2005, ble det ikke gjennomført egen evaluering i forbindelse med kursene i CF og IK1. Evaluering av oppstart ved seksjonene omfatter imidlertid også tilbakemeldinger i forhold til fellesaktiviteter. Oppstart ved seksjonene Den enkelte seksjon utarbeider eget opplegg for oppstart som både omfatter nødvendig informasjon om studiet og om høgskolen, samt aktiviteter som legger tilrette for at studentene blir kjent med hverandre og med ansatte ved seksjonen. Opplegg for oppstart ved seksjonene evalueres etter ulike metoder, delvis muntlig gjennom klassens time, delvis skriftlig i egen evaluering eller samtidig med evaluering av undervisning. Det vises til rapport fra instituttene, vedlegg 1 og 2, for nærmere informasjon om resultater fra evalueringene og besluttede tiltak. Iverksatte tiltak 2006 Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra studenter og medarbeidere videreutvikles rutinene for å legge til rette for en god oppstart fra år til år. En rekke forbedringstiltak ble iverksatt fra høsten Den omfattende kursvirksomheten i forbindelse med studieforberedende tiltak utgjør en viktig del av disse forbedringstiltakene. Her nevnes enkelte andre tiltak: HiH studenten, inkludert interne forskrifter, er oversatt og gjort tilgjengelig for engelskspråklige studenter. Kurs i informasjonskompetanse og e læringssystemer er gjennomført for ansatte. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 11 av 30

14 Del 2 Oppstartskvalitet Enkle brukerveiledninger for Classfronter og MS Office, samt for rapportskriving i Word, er utarbeidet. Informasjon om Hvem svarer på hva v/hih er utarbeidet og gjort tilgjengelig for studentene via Classfronter. Både fellesaktiviteter og klassevise aktiviteter av faglige og sosial karakter er timeplanfestet. I tillegg er det allerede iverksatt tiltak som skal bidra til ytterligere forbedring av oppstartsrutiner med virkning fra høsten Spesielt vil vi her trekke fram: Bedre og tidligere koordineringen mellom HiHs oppstartsaktiviteter og SiHas fadderuke. Fellsaktiviteter er timeplanfestet før øvrig planlegging av oppstart ved instituttene. Vurdering av måloppnåelse Oppstart ved Institutt for Helse og sosialfag Generelt opplyser studentene at oppstartsrutinene har fungert godt. Det har imidlertid vært en utfordring å få avklart seksjonsovergripende kurs og opplæring tidlig, slik at det ikke må foretaes mange endringer på timeplanen i oppstarten. Se vedlegg 1. Oppstart ved Institutt for Økonomi og Samfunnsfag Det ser ut som om de siste to års spesielle tiltak med vektlegging på en god sosial oppstart er viktig for studentene. Det gir et godt grunnlag for videre dialog med kullkoordinator og et bra grunnlag for å skape et klassemiljø med en felles identitet. Av den grunn ønsker instituttet fortsatt å gi midler til ekstra tiltak for slike aktiviteter de første ukene studentene starter. 1. og 3. årskull vil være prioritert, fordi det er mange nye og ukjente studenter i disse kullene. Instituttet ser videre behov for en enda tettere dialog med studieseksjonen slik at studentene gis en god innføring i studieadministrative rutiner til riktig tid. Instituttet vil også utarbeide et kart over ansvarsforhold ved skolen, slik at det ikke er tvil om hvor de skal henvende seg ved ulike typer spørsmål/tilbakemeldinger. Se vedlegg 2. Gjennomføring av studieforberedende tiltak Biblioteket opplever et behov for å styrke bemanningen mens omfattende kursvirksomhet pågår. I 2006 var kapasiteten her for liten til å avvikle kurs i Informasjonskompetanse 2 (IK2) og oppsamlingskurs i IK1. Planlagte tiltak 2007 Følgende tiltak planlegges iverksatt fra høsten 2007: Fellesaktiviteter er timeplanfestet før planlegging av oppstart ved instituttene starter. Fellesaktivitetene ved oppstart høsten 2007 omfatter både felles informasjon for alle nye studenter, tilbud om stasjonsvis informasjon om ulike tema og kurs i studieteknikk. Ansvarlig direktør. Tilbud om kurs i oppgaveskriving for alle studenter. Ansvarlig rektor. Det skal igangsettes obligatorisk forkurs i norsk samfunn og kultur for innreisende studenter til påbyggingsstudiet Advanced Marketing med virkning fra høstsemesteret Ansvarlig studiesjef. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 12 av 30

15 Del 2 Oppstartskvalitet Det skal ansettes 1 person ekstra på biblioteket i 3 måneder i tilknytning til studiestart for å styrke kapasiteten i forbindelse med gjennomføring av kurs. Ansvarlig økonomi og personalsjef. Erfaringer med de forbedringstiltak som ble iverksatt fra høsten 2006 viser at vi også har noen utfordringer som må vurderes nærmere før oppstart høsten Dette gjelder: Datalaben er lite egnet for gjennomføringen av kursene grunnet mye støy fra ventilasjonsanlegget, samt at studenter som ikke deltar på kursene er tilstede under gjennomføringen. Studenter ved studier som ikke starter om høsten må få samme tilbud om studieforberedende kurs som øvrige studenter. Dette har til nå vært vanskelig. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 13 av 30

16 Del 2 Program og studiekvalitet Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner og gjennomførte aktiviteter En rekke rutinebeskrivelser i kvalitetssystemer danner grunnlaget for de aktiviteter som utføres for å sikre tilfredsstillende program og studiekvalitet. Dette gjelder rutiner for å innhente studentenes erfaringer og tilbakemeldinger: Emneevaluering / evaluering av undervisning og læring Oppfølging og evaluering av praksis Studenttilfredshetsundersøkelser Erfaringsmeldinger/ forbedringsforslag I tillegg utgjør utviklingsevaluering / studieprogramevaluering et svært viktig forbedringsverktøy i forhold til program og studiekvalitet. Noen utdanninger gjennomfører systematiske, individuelle samtaler som ledd i oppfølgingen av den enkelte students utvikling og måloppnåelse. Rutiner for kvalitetssikring av praksis omtales også her da dette i dag er noe ulikt mellom instituttene, og er lite beskrevet i instituttenes rapporter. Emneevaluering / evaluering av undervisning og læring Alle studier har gjennomført evaluering av undervisning og læring for sine kurs. Evalueringen utføres etter ulike metoder som besluttes i den enkelte seksjon. Som minimum har det i 2006 vært gjennomført én skriftlig evaluering pr. semester i hvert kull kombinert med regelmessige muntlige gjennomganger. Noen kurs/utdanninger gjennomfører egen skriftlig evaluering innenfor hvert enkelt emne. Kullkoordinator presenterer resultater fra evalueringen, og nødvendige tiltak søkes løst på laves mulig nivå. Oppsummering fra emneevalueringer inngår som grunnlag for vedlagt kvalitetsrapport fra det enkelte institutt. Oppfølging og evaluering av praksis Det er et mål å gi studentene gode og relevante praksisplasser som samsvarer med målsettingen for praksisperioden, og som bidrar til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Det er en god og åpen kommunikasjon mellom høgskolen og praksisfeltet. Alle praksisopphold evalueres, muntlig eller skriftlig. Oppfølging og evaluering av praksis ved Institutt for Helse og sosialfag Inngå avtaler med offentlige og private virksomheter om et fast antall praksisplasser hvert år. Gjennomføring av praksisseminar / møter for veiledere i forkant av hver praksisperiode. Muntlig og skriftlig evaluering fra studentene etter endt praksisperiode. God og åpen kommunikasjon med praksisfeltet oppnås ved å sørge for gjensidig informasjons og erfaringsutveksling mellom Høgskolen, studenter og praksisfelt. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 14 av 30

17 Del 2 Program og studiekvalitet Dette blir ivaretatt gjennom følgende aktiviteter: Informasjon med opplysning om student, kontaktlærer, og målsetting for praksis sendes praksissted/veileder i forkant av hver praksisperiode. Et praksisråd sammensatt av representanter fra den enkelte kommune, foretak, studenter, seksjonsledere og praksiskonsulent møtes to ganger hvert semester. Praksisrådets representanter innhenter opplysninger/evalueringer på sitt felt og bringer det inn i praksisrådet for nærmere diskusjon og evt. oppfølging. Referat fra møter i praksisrådet gjøres tilgjengelig for studenter og praksissteder. Utenlandspraksis følges opp i nært samarbeid med partnerinstitusjon eller gjennom direkte kontakt mellom praksissted og høgskolens veiledere. Praksis ved organisasjoner og institusjoner i Norge som ikke er representert i praksisrådet følges opp gjennom direkte kontakt mellom praksissted og høgskolens veiledere. Oppfølging og evaluering av praksis ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag Praksis er ikke en obligatorisk del av studiene ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag. Per dags dato tilbys studenter i tredje studieår ved handel, service og logistikk, bedriftsøkonomiske fag og reiseliv og turisme en praksisperiode som en del av studiet. Studenten skal i tillegg til praksis i bedriften skrive en fagoppgave med en problemstilling som er relevant for bedriften og studiet. Dette er et alternativ til den tradisjonelle bacheloroppgaven. Følgende aktiviteter gjennomføres som del av kvalitetssikring av praksisoppholdet: Praksisplass tildeles etter søknad til kullkoordinator. Praksiskoordinator i samarbeid med kullkoordinator og student finner egnede bedrifter og tegner en samarbeidsavtale mellom bedrift, HiH og student som definerer mål og forventninger til partene. Praksisoppholdet følges opp av praksiskoordinator og av kullkoordinator eller faglig veileder. Dersom det er praktisk mulig arrangeres det et møte mellom bedrift, HiH og student i god tid før praksisstart hvor mål og forventninger avklares. Et lignende møte arrangeres noen uker etter praksisstart for å avklare om alt går som partene forventer. Bedriften sammen med HiH godkjenner praksisoppholdet. Muntlig evaluering fra bedrift og student etter endt praksisperiode gjennomføres. Studenttilfredshetsundersøkelse Studenttilfredshetsundersøkelse måler studentenes opplevde tilfredshet. En slik undersøkelse gjøres årlig, sist våren 2006, gjennom Studentbarometer AS. Undersøkelsen omfatter fem ulike tema: i det daglige, studieadministrativt, grunnleggende forhold, studentmiljø og velferd og generelle forhold. Undersøkelsen gir oss viktig informasjon om egen utvikling, men også resultater sammenlignet med andre høgskoler. HiH oppnådde i 2006 resultater høyere enn gjennomsnittet ved sammenlignbare høgskoler for alle fem tema. Variasjoner innenfor enkeltspørsmål, herunder også utvikling sammenlignet med forrige år, gir nyttig informasjon for forbedringsarbeid. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 15 av 30

18 Del 2 Program og studiekvalitet Erfaringsmeldinger / forbedringsforslag HiH mottok i 2006 totalt 23 meldinger gjennom Sett fra mitt ståsted. Alle fra studenter. Av meldingene omhandlet 9 erfaringer i relasjon til program og studiekvalitet. Disse meldingene har blitt saksbehandlet på lavest mulige nivå, men presentert i kvalitetsutvalget som orientering. På denne måten har vi ønsket å legge til rette for erfaringsutveksling og mulighet for forbedringer på tvers av organisasjonen. I noen saker har kvalitetsutvalget vært saksbehandlende instans direkte. Utviklingsevaluering / studieprogramevaluering Høsten 2006 ble det iverksatt en utviklingsevaluering ved reiselivsstudiet. I likhet med flere andre høgskoler sliter vi her med både studenttilstrømming og studiepoengproduksjon. Studenttilfredshetsundersøkelsen ga også noen indikasjoner om forhold ved studiet som burde følges nærmere opp. Utviklingsevalueringen skal bidra til å sikre at vi tilbyr et studium av høy kvalitet. Rapport fra evalueringen ble ferdigstilt i februar Iverksatte tiltak 2006 Med bakgrunn nøkkeltall og resultater fra aktivitetene som er nevnt ovenfor er en rekke tiltak gjennomført i De fleste av disse gjelder en enkelt utdanning eller institutt. Det henvises derfor til instituttenes kvalitetsrapport, se vedlegg 1 og 2, for nærmere informasjon. Her nevnes kun enkelte av tiltakene som er fullført i 2006: Det er lagt til rette for praksis i inn eller utland ved de næringsretta bachelorstudiene. Tidligere gjaldt dette kun for reiselivsstudenter, men fra og med vår 2006 er dette tilbud også til andre. Fra våren 2006 tilbyr HiH også Studentbedrift som valgfag ved de næringsretta bachelorstudiene. Samarbeid med næringslivet, offentlig virksomhet og organisasjoner i form av bedriftsbesøk, aktuelle gjesteforelesere, brukerrepresentanter osv har blitt en stadig mer naturlig del av alle utdanningstilbudene. Fra høsten 06 har sykepleierutdanningen et aksjonsforskningsprosjekt ved medisinsk avdeling på sykehuset for å øke kvaliteten i praksis og sikre praksisplasser. Prosjektet som også trekker studentene nærmere forskningen oppfattes som svært vellykket så langt og det er ønskelig å utvide prosjektet. Kurs i eksamensmestring ble gjennomført i regi av SiHa høsten Vurdering av måloppnåelse Reakkreditering av sykepleierutdanningen Høgskolen har aktivt fulgt opp tilbakemeldingene fra NOKUT etter reakkreditering av sykepleierutdanningen i Flere tiltak er videreført og iverksatt. Det nevnes: økt tilgang til læremidler for studentene, bl.a. databaser praksisprosjekt med aksjonsforskning gjennomgang av fagplanen med spesielt fokus på litteratur. et kompetansehevingsprogram for fagansatte ble vedtatt av høgskolestyret. Det ble tilsatt professor med tiltredelse HiH har pr. dags dato et tilstrekkelig antall førstekompetente i henhold til gjeldende krav. Vi regner derfor med å oppnå reakkreditering av sykepleierutdanningen høsten Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 16 av 30

19 Del 2 Program og studiekvalitet Hva er studentene fornøyde med? Ved Institutt for økonomi og samfunnsfag fremheves blant annet følgende positive tilbakemeldinger: Forelesninger får gjennomsnittlig høyt score. Spesielt trekkes frem lærere som bruker tavla aktivt, samt legger aktuelt stoff ut på ClassFronter. Arbeidskrav oppleves som svært nyttig fordi det tvinger studentene til å jobbe jevnere og at en får respons på eget arbeid underveis. Positiv tilbakemelding på kurs som varierer undervisninga mellom forelesninger, gruppearbeid og felles diskusjoner. Enkelte kurs bruker aktivt problemstillinger som er presentert fra arbeidsliv/næringsliv (PBL). Praksisperioder får svært god tilbakemelding fra studenter som har gjennomført disse. Studentbedrifter er et populært valgfag med høyt engasjement hos de involverte studenter. Ekskursjoner er populære, spesielt fordi det gir studenten gode koblinger mot teori, samtidig som de har en viktig sosial funksjon. Ved Institutt for helse og sosialfag er det generelt gode tilbakemeldinger på læringsutbyttet av den undervisning og veiledning som gis. Studentene fremhever blant annet følgende som positivt: Det faglige og sosiale miljøet fremheves, samt at studentene blir sett og hørt. Basisgruppene. Generelt fornøyd med forelesningene/foreleserne. Gode forelesninger kombinert med egenaktivitet oppleves positivt. Seminarer og læringsutbyttet av semesteroppgaver, arbeidskrav/eksamen. I hovedsak fornøyd med læringsutbytte av litteraturen. Læringsutbytte i praksis. Undervisning på klinikkrommet. Oppfølging fra lærere og kullkoordinatorer. Veiledning i forhold til praksis og arbeidskrav. Godt fornøyd med Classfronter og informasjon generelt. Bruk av HiHs SMS tjeneste v/formidling av endringer. Hva er studentene mindre fornøyde med? Ved Institutt for økonomi og samfunnsfag gir studentene blant annet følgende meldinger om forbedringsområder: Noen lærere bruker ClassFronter for lite, og noen er for sene med å legge forelesningsnotater ut på ClassFronter. En del studenter vil ha flere arbeids/gruppeoppgaver. Mange studenter synes det er slitsomt med mer enn to timer ren forelesning. Det er spesielt en utfordring i kurs med tilreisende timelærere der forelesningene kan være opp til 6 timer. Noen savner mer fyldig og tydelig tilbakemelding på arbeidskrav En del studenter sliter med å mestre selvstudier. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 17 av 30

20 Del 2 Program og studiekvalitet For få inviterte fra næringslivet inn i undervisningen. Det kan bli for teoritungt i enkelte kurs. For store sammensatte kurs evalueres dårligere, fordi det er vanskelig å se sammenhenger og det blir for få/ujevne eksamener. I enkelte kurs blir det mye enveiskommunikasjon. Mange studenter vil engasjeres mer aktivt. Pensum evalueres negativt i enkelte kurs. Praksisplass til den enkelte student bør være avklart på et tidligere tidspunkt. I kurs som undervises på engelsk er mange norske studenter kritiske. Mange synes det er vanskelig å lære engelsk terminologi på kort tid. Kurs med timelærere der det er en stor oppsamling av forelesninger over kort tid, og så lange perioder uten undervisning. Det gir liten kontinuitet. For få undervisningstimer i enkelte kurs. Ved Institutt for helse og sosialfag var noen studenter mindre fornøyd med blant annet: At det ikke gis 3 forsøk på medikamentlæreprøven før praksis 2 starter (vernepleie). For store basisgrupper (7stk vernepleie). Manglende sanksjonsmidler overfor gratispassasjerer i basisgruppene. Uklarheter mht pensum i forkant av forelesninger. Manglende informasjon ved endringer av timeplanen. Informasjonen om praksisstedene i forkant av praksis. Organiseringen av studiet i vårsemesteret for ett av sykepleierstudiene. Noen sensorer på muntlig eksamen sykepleie var lite samkjørte. Veiledning på semester /eksamensoppgave. Faglærere veileder ulikt. Flytting av ukesamlinger og manglende svar på henvendelser mellom samlinger (etter og videreutdanning). Gjennomstrømming Se resultat og relevanskvalitet. Samlet vurdering av måloppnåelse Samlet vurderes resultatene slik at vi langt på vei oppfyller det overordnede mål for program og studiekvalitet. Svakhetene som er avdekket gjennom de gjennomførte aktivitetene benyttes aktivt til kontinuerlig forbedring ved det enkelte studium, og ved HiH som studiested. Kvalitetsutvalget følger opp at besluttede tiltak iverksettes. Den største utfordringen her er imidlertid å sikre at alle store og små forbedringstiltak resulterer i en tilfredsstillende studentgjennomstrømming og en forutsigbar studiepoengproduksjon. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 18 av 30

21 Del 2 Program og studiekvalitet Planlagte tiltak 2007 De aktivitetene som inngår i kvalitetssikring av program og studier har resultert i at følgende forbedringstiltak er besluttet iverksatt i løpet av 2007: Individuelle studentsamtaler skal tilbys ved alle bachelorutdanninger med virkning fra høstsemesteret Hensikten med samtalen er oppfølging av den enkelte students ansvar for, og måloppnåelse i forhold til, egen utdanningsplan. Ansvarlig instituttledere. Felles retningslinjer for skrivetekniske krav ved HiH skal utarbeides og gjøres gjeldende fra høstsemesteret Ansvarlig studiesjef. Det skal igangsettes obligatorisk forkurs i norsk samfunn og kultur for innreisende studenter til påbyggingsstudiet Advanced Marketing med virkning fra høstsemesteret Ansvarlig studiesjef. Kriterier for tildeling av årlig undervisningspris er vedtatt. Prisen vil bli utdelt første gang i forbindelse med oppstart høsten Ansvarlig rektor. Utarbeide en kvalitetskalender som på en oversiktlig måte viser hovedaktivitetene i kvalitetssystemet gjennom året. Ansvarlig rektor. Utvikle en akademisk kalender som viser hovedaktivitetene for studentene gjennom studieåret. Ansvarlig studiesjef. Innføre sensorrapporter. Ansvarlig instituttlederne. Utrede oppstart av kreativt senter for innovasjon og utvikling samt til bruk av utradisjonelle undervisningsformer. Ansvarlig Leder eksternt finansiert virksomhet/direktør. Rapport fra utviklingsevaluering av reiselivsstudiet må følges opp med gjennomføring av konkrete tiltak. Ansvarlig instituttleder IØS. I tillegg er en rekke tiltak igangsatt / besluttet ved instituttene. Det henvises til instituttrapportene, vedlegg 1 og 2, for detaljert oversikt. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 19 av 30

22 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Resultat- og relevanskvalitet Mål Synliggjøre studieadministrative resultatmål gjennom gode registrerings og rapporteringsrutiner som gir viktig informasjon om studiekvaliteten ved institusjonen. Hovedutfordringer Gjennomstrømming og studiepoengproduksjon er viktige indikatorer for studiekvaliteten totalt for høgskolen og for de enkelte utdanningene. Både for høgskolen og for den enkelte student er det viktig med kontinuerlig oppfølging av gjennomførte i forhold til planlagte studiepoeng. Det er derfor en prioritert oppgave å videreutvikle rapporteringsrutinene og vurdere resultatene i forhold til øvrige aktiviteter, for eksempel evalueringer og individuelle samtaler, slik at tiltak kan iverksettes så snart som mulig. For kvantitativ rapportering har HiH valgt verktøyet Unipie fra og med Det foregår et kontinuerlig arbeid med å finne fram til gode kvalitetsindikatorer som kan gi rask og nødvendig informasjon som supplement til øvrig rapportering (jfr. Dbh rapportering og nøkkeltall i vedlegg 7), spesielt på de områdene høgskolen har størst utfordringer. Dette gjelder spesielt Rekruttering (under utvikling) Studiepoengproduksjon Gjennomstrømming Overholdelse av sensurfrist I denne forbindelse er det også nødvendig med noe omlegging av registreringsrutiner for at verktøyet skal kunne tas i bruk av og gi kontinuerlig informasjon til stadig flere selvstendige brukere. Studieadministrative resultatmål Klager på eksamenskarakter For hele året 2006 er det mottatt og behandlet 81 klager på eksamenskarakter, en økning på 42 % fra 2005 da det var registrert 57 klager. Vedlegg 8 viser oversikt over klagene og utfall fordelt på studieprogram. Klagene medførte karakterendring i 27 tilfeller eller 33,3 %, som tilsvarer en prosentøkning på 3,5 fra ,6 % av klagene (+ 6,8 % fra 2005) førte til positiv endring av karakter 3,7 % ( 3,3 % fra 2005) førte til negativ endring av karakter Ved Institutt for helse og sosialfag er det en betydelig reduksjon i antall klager i 2006 jamført med 2005, 25 mot 40. Antall klager ved Institutt for økonomi og samfunnsfag har vist betydelig økning i forhold til 2005, 56 mot 17. Dette kan ha sammenheng med at antall eksamensavviklinger ved Institutt for økonomi og samfunnsfag er økt siste år som følge av en oppdeling til mindre eksamensenheter. I tillegg kan studentenes bevissthet omkring retten til å klage, og at relativt sjelden har gitt negative utslag, ha økt. Oversikt over klager fordelt på utdanning og emne er vedlagt, se vedlegg 8. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 20 av 30

23 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Totalt sett viser endringene i karakter at klagebehandlingen fungerer. Den klare tendensen til at endring i karakter etter klage medfører forbedring, gir imidlertid grunn til å følge utviklingen. Dersom utviklingen over tid indikerer at karakterene settes for lavt må tiltak iverksettes. Dette må skje parallelt med at man forholder seg til det nasjonale fokuset på karakterbruk. Gjennomstrømming Av figur 3 ser vi at utviklingen i andel fullførte studieprogram i % av planlagte studieprogram totalt har vært positiv over de siste fire år. Figur 3 viser utviklingen i andel fullførte studieprogram, alle studieprogram inkludert, de siste fire år. Det er grunn til å bemerke at det de siste årene er lagt ned mye ressurser i å bedre registreringsrutinene for studentenes planlagte progresjon. Dette innebærer at resultatene for tidligere år nok synes svakere enn de i virkeligheten var. Fra og med 2007 har samtlige studenter som etter normert tid skal avslutte bachelor studium, hatt krav om registrert utdanningsplan. Arbeidet med administrative registreringsrutiner følges opp med individuelle studentsamtaler på instituttene, for å få enda tettere oppfølging av den enkelte student. Se tallmateriale i vedlegg 7. For bachelor programmene som i 2006 uteksaminerte første kull tatt opp til bachelor program, er det stor variasjon i gjennomstrømmingen. Det er også store variasjoner fra år til år der det er sammenliknbare data. Prioritering av arbeidet med tett oppfølging av den enkelte student og gode rutiner og indikatorer for rapportering av avbrudd og forsinkelser så tidlig som mulig skal følges opp. Figur 4 viser gjennomstrømming for alle kull Av figuren ser vi at 76 % av dem som fullførte fulgte normal progresjon. Av alle som begynte fullførte totalt 59 %. Det er et mål at andelen som fullførte og andelen som fullførte på normert tid øker. Videre er det viktig å følge med kontinuerlig på utviklingen ved bachelor studiene sammenliknet med studentene som ble tatt opp i 2003 og skulle fullført etter normert tid i 2006 og Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 21 av 30

24 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Gjennomføring på normert tid, alle kull < N-2 N-2 N-1 Normert N+1 N+2 N+3 N+4 > N+4 Ukjent Ferdige i % totalt Gjennomføringsgrad Figur 4 viser gjennomstrømming for alle kull N 1 angir 1 semester før normert og N+1 angir 1 semester forsinket. Overholdelse av sensurfrist For perioden var det for hele HiH en fallende tendens for forsinkelser/manglende sensur, fra 44 % i 2003 til 33 % i Se tabell 2. IHS overholder i langt større grad sensurfristene, fra 61 % i 2003 til 79 % i På IØS varierer det fra år til år i perioden, men tendensen er at relativ andel forsinkelser har økt. Gjennomsnitt for overholdelse av sensurfrist ved IØS var i perioden 55 %. Tabell 2: Utvikling i rett tidig sensur pr. semester for hvert institutt perioden V 03H 04V 04H 05V 05H 06V 06H IHS 39 59% 44 63% 67 64% 39 74% 74 70% 61 86% 53 75% 40 85% IØS 57 56% 27 44% 70 65% 36 50% 48 48% 35 55% 52 58% 32 56% I 2006 ble det avviklet 264 eksamener ved HiH. Av disse hadde 33 % (87 eksamener) forsinket sensur. Det er imidlertid stor forskjell mellom instituttene. IHS hadde et avvik på 21 % i 2006 mens IØS hadde forsinkelse i 42 % av eksamensavviklingene. Se nærmere analyse i tabell 3 og 4. Tabell 3: Rett tidig sensur ved Institutt for Helse og sosialfag V 06H 1. OK % % 2. Forsinket % 6 13 % 1 3 dager 3 4 % 2 4 % 4 7 dager 4 6 % 3 6 % 8 15 dager 3 4 % 1 2 % 3. Mye forsinket > 15 dager 8 11 % Total % % Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 22 av 30

25 Del 2 Resultat og relevanskvalitet Tabell 4: Rett tidig sensur ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag V 06H 1. OK % % 2. Forsinket % % 1 3 dager % % 4 7 dager % % 8 15 dager % 2 4 % 3. Mye forsinket > 15 dager 3 3 % Total % % Det registreres ikke sensur i M STAS før det foreligger underskrevne sensurlister fra alle sensorene. Telefax eller scannet dokument sendt via e post med ettersending av original i vanlig post, er tilstrekkelig dokumentasjon. Normalt sender intern sensor listene i internpost. Eksterne sensorer sender noen ganger kopi av sensurliste på telefax/e post direkte til Studieseksjonen, i andre tilfeller sendes listene pr. post eller elektronisk først til internsensor. Studieseksjonen har registrert at i de fleste tilfeller hvor sensuren er forsinket 1 3 dager, ligger årsaken til forsinkelsen i postgangen. Antall forsinkelser > 3 dager er jevnt fordelt mellom vår og høstsemester. Det er derfor ingenting som tyder på at juleferie i sensurperioden påvirker antall forsinkelser. Det er også jevn fordeling mellom hjemme og skoleeksamener. Ny/utsatt eksamen (konte) står for ca. 40 % av forsinkelsene til tross for at dette normalt er færre besvarelser pr. eksamen. Det er ikke funnet spesielle årsaker til dette. Det er til sammen 11 avviklinger hvor det er definert Mye forsinket (> 15 dg). Disse skyldes ytre rammebetingelser samt 8 tilfeller av tekniske korrigeringer som kommer ut på rapporten selv om studentene fikk riktig sensur i tide. Registreringsrutinene er lagt om for å unngå slike feilkilder ved bruk av verktøyet Unipie. Sensurfristen er bestemt i lov, og studentene har krav på rett tidig sensur. Det må derfor arbeides både med holdninger og rutiner i alle involverte ledd, og det er nødvendig med nært samarbeid fag og administrasjon. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 Side 23 av 30