Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst. grunnbok i aktivitetsfag

Transkript

1 1 Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst grunnbok i aktivitetsfag

2 2

3 3 Reidar Säfvenbom (red.) Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst grunnbok i aktivitetsfag Universitetsforlaget

4 4 Universitetsforlaget 2005 ISBN Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Omslag: NORMANN/SANDVIK DESIGN Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Adobe Garamond 11/13 Papir: 90 g Silveroffset 1,25

5 FORORD 5 Forord Norske barn og unge tilbringer omtrent 1300 timer i året over skolebøkene. Det tilsvarer ikke mer enn 20 prosent av årets totale antall timer, og det betyr at de resterende 80 prosent er ubunden tid som de unge mer eller mindre disponerer selv. Denne tiden kaller vi gjerne fritid, og den er avgjørende med hensyn til hvordan hver enkelt får anledning til å utvikle seg. Hva de unge gjør, hvor de er og hvem de er sammen med i denne tiden vil være avgjørende for deres totale utvikling og livskvalitet. Denne boken tar for seg fritiden og fritidsaktiviteters rolle i moderne oppvekst. Det vil bli argumentert for at fritiden påvirker oss på flere nivåer og at denne påvirkningen bare vil øke, både med hensyn til mengde og kompleksitet. I tillegg til at de mer eller mindre isolerte fritidsaktivitetene vi deltar i påvirker oss både fysisk, sosialt og mentalt, er vi alle under en kontinuerlig påvirkning fra kommersielle krefter som griper inn i vår mer eller mindre frie tid. Takk til Norges idrettshøgskole og Norges forskningsråds program for «Idrett, samfunn og frivillig organisering» som har gjort det mulig for meg å forske på barn og unges fritid. Takk også til min forlagsredaktør i Universitetsforlaget som oppfordret meg til å sette sammen boken og som har gitt god og tålmodig veiledning underveis. Til sist vil jeg rette en stor takk til mine medforfattere som har bidratt med viktige kapitler i bokens siste del, og til Shabana Rehman for en personlig inngang til boken. Oslo, august 2005 Reidar Säfvenbom

6 6

7 INNHOLD 7 Innhold Innhold Forord Fra fritids til frihet Av Shabana Rehman Introduksjon Målet med boken Sentrale begreper Menneskelig utvikling Fritid og fritidsaktiviteter Miljøarbeid Andre begreper Bokens innhold DEL I FRITID OG MENNESKELIG UTVIKLING Kapittel 1 Fritid, hva er det? Innledning Fritid på norsk Fritid som frihet fra arbeidsgiver Fritid som frihet fra andre og annet Når opplever vi fritid? Mental tilstand som mål på fritid Fritid som resultat av «flow» Opplevelse av kontekst som mål på fritid Fritid som frihet «til å være» (freedom to be) Fritid som opplevelse av meningsfull tid Fritid som frihet til selvutvikling Oppsummering Kapittel 2 Barn og unges utvikling i det moderne samfunnet Innledning På vei mot et kontekstperspektiv Vitenskapelig fusjon Det sosialøkologiske perspektivet

8 8 INNHOLD Det psykologiske perspektivet Utvikling i kontekst Livsløpet Hverdagen Det unge mennesket som aktiv part Den pedagogiske utfordringen Oppsummering Kapittel 3 Fritidens rolle i den menneskelige utviklingsprosessen Innledning Fritiden som roten til alt vondt Fritiden som en «drømmeverden» Drømmeverdenens påvirkning på den lokale fritiden Offside 2000 en case fra en videregående skole Oppsummering DEL II FRITIDEN SOM PEDAGOGISK TUMLEPLASS Kapittel 4 Fritiden som pedagogisk tumleplass i arbeidet med vanskeligstilte barn og unge Innledning Kort om atferdsvansker Fritiden og unge med problematferd One size doesn t fit all Det pedagogiske potensialet innenfor de frivillige organisasjonene.. 74 Det pedagogiske potensialet utenfor de tradisjonelle organisasjonene Det pedagogiske verktøyet: fritidskontekstenes tre samhandlingsrelasjoner Aktiviteten og jeg De andre og jeg Arenaen og jeg Aktivitet, sosiale relasjoner og arena i interaksjon Empiriske funn Hvilke opplevelser er viktige? Oppsummering Kapittel 5 Gangen i en involveringsprosess Tre aktuelle faser The Getting Involved Program Fase 1: ungdommenes definering og redefinering Fase 2: involvering, forføring og eksaltatoriske opplevelser Fase 3: den selvinkluderende, refleksive fasen Oppsummering

9 INNHOLD 9 Kapittel 6 Konsekvenser for miljøarbeidet Politisk handling Taperne i risikosamfunnet er taperne i fritidsmarkedet Lik fordeling av meningsfulle goder Bevissthetsstøtte til den unge Praksisstøtte til den unge Planlegging Gjennomføring Evaluering Oppsummering DEL III ULIKE FRITIDSKONTEKSTER Introduksjon til del III Kapittel 7 Musikk som tilbud om deltakelse Av Brynjulf Stige Musikk som bruk Hva er musikk og hvor musikalske er vi? Musikk som tilbud om deltakelse Forutsetninger for deltakelse Deltakerstrategier Deltakerbaner Musikk som sosialpedagogisk ressurs Til sosialpedagogen Avsluttende kommentar Kapittel 8 Drama og teater rom for både tårer og latter Av Ellen Saur Chatellerault, Frankrike, mai Teater produkt eller prosess? Drama og teater et redskap for å forstå seg selv Fra teori til praksis Å lage teater på bakgrunn av personlige fortellinger Eventyr som dramatisk materiale De undertryktes teater Lederskap om å ha tro Kapittel 9 Fritid, friluftsliv og identitet Av Bjørn Tordsson Friluftsliv patentmedisin eller åpent rom for livsorientering? Er dette noe vi egentlig vet noe om? Friluftslivets iboende pedagogikk

10 10 INNHOLD Identitet det moderne menneskets grunnspørsmål Friluftsliv som modernitetsfenomen Friluftsliv gir rom for å oppgi arter av selvundertrykkelse Friluftsliv gir anledning til helhetlig og integrert livsutfoldelse Friluftsliv gir spesielle forutsetninger for menneskelig samvær Friluftsliv gir egendefinerte utfordringer Friluftsliv gir vedvarende referansepunkter Friluftsliv gir rom for det grensesprengende, det skjellsettende Friluftsliv gir mulighet for å orientere seg i tidsdimensjonen Friluftsliv gir et sunt alternativ til annen fritid Friluftsliv kan gi utløp for engasjement Friluftsliv kan gi et rikt liv med enkle midler Kapittel 10 Dataspill forspilt tid? Av Eva Liestøl Klokketid, fritid og time management Spill er uproduktivt og unyttig Spill er frihet! Spill er avgrenset i tid og rom Dataspill er designet for å skape flow Glemme bekymringer Å kjede seg eller ikke kjede seg det er spørsmålet! Gutter og jenter hver sin flow? Flow og online-spill Spill og disiplinering av instinkter Digital barndom sosialpedagogiske utfordringer Kapittel 11 De levende bildene om film og filmproduksjon Av Gunhild Falkberget og Monica Leander Historisk introduksjon Levende bilder animasjonen blir født filmen blir født Det 20. århundre de levende bildenes tid Barn og unge i bildestrømmen Film for barn og unge Hvorfor film? Vold i billedmedia Film i skolen Å produsere en film Real film film på alvor Animert film

11 INNHOLD 11 Kapittel 12 Motor ikke hva, men hvem, hvordan og hvorfor Av Anders Minken Et første møte med 2& Ikke helt som andre Virksomhetsteori Fra teori til praksis Det spesielle med motoraktiviteter Til slutt Kapittel 13 Bevegelsesaktivitet og idrett Av Reidar Säfvenbom Innledning Hva? Hva er bevegelsesaktivitet og idrett? Hva representerer bevegelsesaktivitet og idrett i det norske samfunnet? Hva består en bevegelsesaktivitets-/idrettskontekst av? Hvorfor? Hvorfor bevegelsesaktivitet? Hvorfor bevegelsesaktivitet og idrett blant vanskeligstilte barn og unge? Hvordan? Hvordan legge til rette for ulike former for bevegelsesaktivitet og idrett i befolkningen? Hvordan legge til rette for bevegelsesaktivitet og idrett blant vanskeligstilte unge? Et rekreasjonsperspektiv på bevegelsesaktivitet utenom idretten Litteratur Forfatterpresentasjon Register Relevant friluftslivslitteratur Relevante medieverksteder