Kvalitetslæring i høgere utdanning

Transkript

1 Kvalitetslæring i høgere utdanning 1

2 2

3 3 Roar C. Pettersen Kvalitetslæring i høgere utdanning Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk Universitetsforlaget

4 4 Universitetsforlaget 2005 ISBN Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Omslag: NORMAN / SANDVIK DESIGN Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Adobe Garamond 11/13 Papir: 90 g Silveroffset 1,3

5 INNHOLD 5 Innhold Innhold Forord Introduksjon Det som kommer videre i boka DEL 1 Didaktiske perspektiver Undervisning og læring i høgere utdanning «Teorier» om hvordan undervisning virker Studenters læring i høgere utdanning Gode intensjoner svake læringsresultater, et eksempel Studenters læring: Hva gjør de der ute? Individuelle forskjeller Didaktiske modeller og verktøy Didaktikkens hovedoppgaver Små samtaler og store dialoger om undervisning Didaktikkens røtter og hovedlinjer Didaktikkens grunnkategorier Didaktikkens hvorfor Didaktikkens hva Didaktikkens hvordan Den didaktiske egenverden Didaktikkens grunnkategorier i praksis: et eksempel Rammefaktorer og didaktikkens hvor Relasjonsdidaktiske modeller Læring og læringsmiljø som didaktisk kategori Pedagogisk praksis og undervisningskompetanse Undervisningskompetanse: læreren som reflektert praktiker Reflekterte og rutinerte praktikere Undervisningskompetanse på organisatorisk nivå

6 6 INNHOLD DEL 2 Perspektiver på læring Perspektiver på læring Forholdet mellom læringspsykologi og didaktikk Overføringsmetaforen Tilegnelsesmetaforen Læring, kognisjon og informasjonsbearbeiding En generell modell for informasjonsbearbeiding Kognitive flaskehalser Kunnskapens organisering Semantisk og episodisk minne og hukommelse Nivåprosessering og elaboreringseffekter Medlæring: implisitt og kontekstavhengig læring En kognitiv kontrarevolusjon Deltakermetaforen Læring og kognisjon i sosiokulturelt perspektiv Konstruktivisme: en fellesnevner Jean Piaget som konstruktivist John Dewey som konstruktivist Lev Vygotskij som konstruktivist Den nærmeste utviklingssonen Modellæring og mesterlære Sju prinsipper for læring og undervisning Aktivering av tidligere erfaring, kunnskap og kompetanse (1) Fokus på utvikling av fleksible og funksjonelle kunnskapsbaser (2) Utvikling av metakognitiv kompetanse og selvregulert læring (3) Undervisning og læring med utgangspunkt i problemsituasjoner og kognitive konflikter (4) Læring og undervisning knyttet til autentiske oppgaver og kontekster (5) Læring og undervisning med vekt på deltakelse, utfordring og støtte (6) 93 Læring og undervisning med fokus på artikulasjon, rikholdighet og elaborering (7) Kvalitetslæring: studentlæring i akademiske kontekster Innledning Kvalitetslæring som dybdeorienterte læringsstrategier Kartlegging av studentlæring med standardiserte inventorier Kvalitetslæring som ekspertise på egen læring Dybdeorienterte læringsstrategier oppsummert Kvalitetslæring og kunnskapstransfer Kort om transfer Transfer: et både og?

7 INNHOLD 7 DEL 3 Problem- og praksisbaserte studiemodeller Innledning Problem- og praksisbaserte modeller: likheter og forskjeller Problembasert læring PBL: slik begynte det Fra pionerånd til kritisk refleksjon og overveielse McMaster-modellen Tenkning og problemløsning i komplekse, praktiske situasjoner Fra innledende antakelser til konklusjon og problemsyntese Læring og kunnskapsutvikling i problembaserte grupper Utdanningen og lærergruppas ansvar for studenters læring Læreprosesser og faginnhold: to sider av samme sak Fra simulerte pasienter til papircaser og digitale pasienter Grunnstrukturen i problembaserte caser Forståelsesorienterte og handlingsorienterte oppgaver og caser Maastricht-modellen Studentforutsetninger og utdanningssystemer Kunnskapstilegnelse og praktisk resonnering Praktisk kompetanse og resonnering: et spørsmål om kunnskapstilegnelse Didaktiske implikasjoner for problembasert læring Grunnstrukturen i fokuserte oppgaver og caser PBL-oppgaver: oppsummering og utkast til taksonomi Problembasert læring: foreløpig oppsummering Metode og arbeidsprogresjon i problembaserte grupper De sju trinnene: en kortversjon Lærerrollen i problembasert læring PBL: dokumenterte effekter og kritiske momenter Casemetoden Casemetoden: framvekst og utviklingslinjer Casemetoden i juridiske fag Casebaserte undervisningssekvenser i jus Videreutvikling av casemetoden: The Harvard Case Method Organisering av undervisnings- og læreprosessen Casedesign Et kort eksempel Harvard-universitetet: et laboratorium for casebasert undervisning Prosjektpedagogikk Prosjektmetoden Kritisk, problemorientert prosjektpedagogikk Grunnprinsipper i problemorientert prosjektarbeid Prosjektbaserte studiemodeller

8 8 INNHOLD DEL 4 Læreplanarbeid og undervisningsstrategier Læreplaner, undervisningsorganisering og kursdesign Læreplanens kjernemomenter Læreplaner, didaktisk handlingsrom og metodefrihet Læreplaner på ulike nivåer Spenningsforhold mellom ulike læreplansyn Indre og ytre kriterier i læreplanarbeidet Problem- og praksisbaserte læreplaner: prinsipper og praksis Blokkorganiserte læreplaner Fra rammeplan til problembaserte undervisningsplaner Problembaserte fagplaner Undervisningsplaner: blokk- og kursdesign Casekonstruksjon: forholdet mellom innhold, mål og metode Læremål: områder, nivåer og taksonomier Blooms taksonomi Revidert taksonomi: kunnskapsdimensjoner og kognitive prosesser Taksonomiske overveielser i praksis: et eksempel Hvordan studenter bruker læremål: et eksempel Kritikk av Blooms taksonomiske modell Balanse mellom undervisningsmål og ekspressive mål Biggs SOLO-taksonomi Forelesning som undervisningsstrategi Kritikk Historisk skisse og to eksempler To eksempler Forelesningens tre aspekter Overføring, formidling og psykologiske flaskehalser Forelesningens struktur Klassisk struktur Problemsentrert struktur Sekvensiell struktur Varianter og variasjoner Sjekkliste før vi entrer auditoriet Klasseromsledelse «Tipsologi»: forslag, råd og knep Forelesningens oppstart Introduksjon og oversikt Den vandrende foreleseren Pauser og aktivitetsskifter

9 INNHOLD 9 13 Gruppeundervisning og veiledning Hva er poenget med diskusjon og dialog? Kunnskaps- og læringsteoretiske argumenter Seminaret: arketypisk modell og arnested for dialoger? Hva er egentlig et seminar, og hvor kommer ideen fra? Seminaret: ulike formater Læremål i gruppeundervisning Grunnleggende prinsipper i dialogundervisning Gruppeveiledning og problembasert læring To hovedutfordringer i gruppeveiledning Sentrale veiledningsfunksjoner i problembasert læring Veiledningsoppgaver i problembasert læring Kort om kommunikasjon, gruppeprosesser og gruppedynamikk PBL-veiledning: oppsummerende momenter Veiledning i prosjektgrupper Gruppeveilederens funksjoner oppsummert Studentevaluering av undervisning Formativ og summativ studentevaluering av undervisning Evaluering og kvalitetsarbeid i høgere utdanning Utviklingsevaluering hos den enkelte læreren Grunnprinsipper i studentevaluering Muntlige evalueringsmetoder Runder Referansegruppe Intervjuer Evalueringsmøter Straksevaluering Skriftlige evalueringsmetoder minuttslapp Firefeltstabell «Evalueringsgrafitti»: veggavis Logg Brev og e-post Studentnotater Spørreskjemaer Evaluering av lærer og læreratferd Studentevaluering på utdannings- og institusjonsnivå Erfaringer med studiet: Course Experience Questionnaire (CEQ) Kritiske faktorer i læringsmiljøet: to eksempler CEQ i praksis: tre eksempler Indirekte evaluering: fokus på kvalitetslæring

10 10 INNHOLD 15 Vurderings- og eksamensformer Perspektivskiftet i vurderings- og eksamensspørsmål Vurdering og eksamen i et læringsperspektiv Minimumsintervensjoner med god effekt? Forholdet mellom formativ og summativ vurdering Effekter av formativ vurdering I gråsonen mellom formativ og summativ vurdering Mappevurdering Birgers mappe: et eksempel Planlegging av mappevurdering Oppsummering: momenter til overveielse Oppsummering: kort sluttord Referanser Vedlegg Spørreskjemaet «Erfaringer med Studiet» (EmS), basert på Course Experience Questionnaire (CEQ) Skåring Introduksjonstekst til spørreskjemaet Erfaring med Studiet EmS (versjon 1), (basert på Course Experience Questionnaire CEQ, P. Ramsden 1992) Erfaring med Studiet - EmS (versjon 2), (GSS erstatter studentautonomi) Vedlegg Kortversjon av ASI, Approaches to Studying Inventory Stikkord