Brukermedvirkning i barnevernet

Transkript

1 3 Sissel Seim og Tor Slettebø (red.) Brukermedvirkning i barnevernet UNIVERSITETSFORLAGET

2 4 Universitetsforlaget 2007 ISBN Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Omslag: NORMANN/SANDVIK DESIGN Ill.: Eldbjørg Ribe Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Adobe Garamond 11/13 Papir: Ensolux Cream 80 g

3 Innhold 5 Innhold Innhold Forord Kapittel 1 Introduksjon Om Brukermedvirkningsprosjektet Forskningsdesign Opplegg for boken Kapittel 2 Brukermedvirkning i barnevernet Tor Slettebø og Sissel Seim Bakgrunn for brukermedvirkning Demokratisering, sosiale bevegelser og medborgerskap Barn som subjekter og aktører Tradisjoner i profesjonelt sosialt arbeid Modernisering av offentlige tjenester Krav om brukermedvirkning fra flere kanter Brukermedvirkning = deltakelse og innflytelse Hva skal brukerne ha innflytelse på? Hva omfatter begrepet medvirkning? Brukermedvirkning og makt Hvem er brukere i barnevernet? Bruker, aktør, klient, kunde eller medborger? Individuell og kollektiv medvirkning Tvetydige signaler Innvendinger mot brukermedvirkning Trussel mot faglig autonomi og skjønnsutøvelse? Er brukermedvirkning skinndemokrati? Svekket myndighetsutøvelse? Brukermedvirkning som partnerskap Rom for medvirkning

4 6 Innhold Kapittel 3 Barns og foreldres brukermedvirkning i et juridisk perspektiv Mons Oppedal Innledning Menneskerettighetenes betydning for gjeldende rett Foreldres krav på medvirkning Regulering av prinsippet om medvirkning Nærmere om foreldrenes materielle medvirkning Nærmere om foreldrenes prosessuelle medvirkning Barns krav på å få medvirke i saksbehandlingen Regulering av prinsippet om medvirkning Ytterligere prosessuelle rettigheter i saksbehandlingen Avslutning Kapittel 4 Brukermedvirkning et fremmedord for barn og ungdom i barnevernet Sissel Seim Undersøkelse av ungdoms medvirkning Nyanserte synspunkter på barnevernet Hva var ungdommene fornøyde med? De viktigste ankepunktene Forståelse av medvirkning Informasjon som grunnlag for medvirkning? Medvirkning før forsøket Lite mulighet til å bestemme Annen forskning En fjern saksbehandler: å jobbe «rundt» barna Å bli sett og hørt Medbestemmelse Ungdommene ønsket hjelp fra barnevernet Blir barna beskyttet ved å holdes utenfor? Saksbehandleren er en nøkkelperson Dialog med barna Barnevernet må kunne bestemme Maktesløse barn og ungdommer, må det være slik?

5 Innhold 7 Kapittel 5 Foreldres opplevelse av medvirkning i barnevernet Tor Slettebø Foreldrene hadde vanskelige levekår Annen forskning om foreldres medvirkning Foreldrene mangler kunnskaper om barnevernet Brukermedvirkning et faguttrykk som sier lite Foreldre med hjelpetiltak Medvirkning i tvangssakene Medvirkning som en øvelse i skinndemokrati Medvirkning som skjult tvang Tildeling av saksbehandler et sjansespill? Var foreldrene bare opptatt av egne interesser? Oppsummerende drøfting Kapittel 6 Kollektiv medvirkning i barnevernet Sissel Seim og Tor Slettebø Organisering av kollektiv brukermedvirkning Egenorganisering Igangsatt brukerdeltakelse Innsats fra frivillige organisasjoner Brukerundersøkelser Kanaler for påvirkning Bruker eller borger? Mulighet for innflytelse? Kapittel 7 Forsøk med kollektiv medvirkning Sissel Seim og Tor Slettebø Kollektiv medvirkning var ukjent Dialogkonferanser mellom politikere, foreldre og ansatte Deltakernes evaluering Åpne høringsmøter med foreldre Høringsmøte i Drammen Høringsmøte i Oslo Ga høringsmøtene økt innflytelse for foreldrene? Brukerråd for foreldre Kontakt med media som kanal for påvirkning

6 8 Innhold Informasjon om barnevernets muligheter Brukergruppa i Drammen Har kontakt med media gitt foreldrene økt medvirkning? Samarbeidsgrupper som kollektiv medvirkning Har deltakelsen i samarbeidsutvalg gitt foreldrene økt innflytelse?. 136 Modell for dialogbasert medvirkning Fire prinsipper Fire faser Eksempel på dialogbasert evaluering med ungdom Fase I. Gruppesamtale med ungdom, ansatte og forsker Temaer i fase I Fase II. Gruppesamtale med de ansatte Fase III. Dialogmøtet Førte dialogbasert brukermedvirkning til resultater? Avslutning: økt kollektiv medvirkning? Hva fremmet kollektiv medvirkning? Hindre for kollektiv medvirkning Kapittel 8 Brukermedvirkning gjennom samhandling Tor Slettebø Oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelsen Etablering og organisering av Brukergruppa Noen av foreldrene har falt fra Temaer på møtene Hvilken betydning har Brukergruppa hatt for foreldrene? Hva ønsket foreldrene å oppnå? Å møte andre i samme situasjon Har Brukergruppa gitt økt medvirkning? Muligheter for gjensidig læring Har deltakelse gitt muligheter for innflytelse? Brukergruppa empowerment i praksis? Brukergruppa har mange saker de vil jobbe videre med Konklusjon

7 Innhold 9 Kapittel 9 Egenorganisering blant barnevernsungdom Landsforeningen for barnevernsbarn Reidun Follesø Innledning Et tilbakeblikk Utfordringer i egenorganisering Utfordringer fra innsiden organisering og drift Utfordringer i samarbeid Muligheter og nytenkning og hva er «gode medvirkningsprosesser»? Ungdommer trenger ikke å være organisert for å medvirke Medvirkning kan gi læring Medvirkning må synliggjøres i praktisk handling Medvirkning utfordrer gamle roller Må medvirkning bety enighet? Kapittel 10 Oppstartsmodellen et møte mellom melder, familie, nettverk og barnevern Anne Lene Tjeldflåt og Tom Døsvik Innledning Nettverksteoretisk grunnlag Et åpnere barnevern medvirkning Tverrfaglig samarbeid Begrepet brukermedvirkning Medvirkning og taushetsplikt Å komme riktig ut i starten Oppstartsmodellen Det kommer en melding Mal for oppstartsmøtet Utdyping Et eksempel: oppstartsmøte om Andreas 9 år Melding Oppstartsmøte Punkt 1. Orientering Punkt 2. Gjennomgang av melding Punkt 3. Intervju av skolen som hadde meldt saken Punkt 4. Intervju av familien

8 10 Innhold Punkt 5. Intervju av øvrige deltakere Punkt 6. Åpent barnevernsmøte Barnets stemme Ida 13 år Punkt 1. Avklaring Punkt 2 og 3. Gjennomgang av melding og intervju med melder Punkt 3 og 4. Intervju med familien og andre deltakere Punkt 5. Åpent møte Hva når temaet ikke passer for et stort antall møtedeltakere? Erfaringer med oppstartsmodellen Tilbakemeldinger fra familier og samarbeidspartnere Krav til barnevernstjenesten og sosialarbeideren Forankring i organisasjonen Behov for ressurser Å begynne i det små Konkluderende oppsummering Kapittel 11 Hvordan få til brukermedvirkning i barnevernet? Sissel Seim, Tor Slettebø og Harald Koht Hadde brukerne medvirkning før forsøket startet? Forsøk med brukermedvirkning Kort oppsummering av forsøkene Mer medvirkning for ungdom og foreldre? Hva fremmet og hemmet medvirkning? Å kaste seg ut i det nye rammer gir nye erfaringer! Ytre kontekst Trekk ved brukernes forhold til barnevernet De ansatte: profesjonell ideologi og kunnskap Organisatoriske og administrative forhold Prosjektorganisering og aksjonsforskning Vilkår for økt medvirkning Noen hindre Noen dilemmaer ved kollektiv brukermedvirkning Hva skapte gode betingelser for økt medvirkning? Hva skal til for å få til økt medvirkning?

9 Innhold 11 Litteratur Avisartikler/program Offentlige dokumenter Regelverk Dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) Dommer i Norges Høyesterett Forfatterinformasjon Register