HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

Transkript

1 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 58/2013 Budsjett 2014; utkast til driftsplan og effektiviseringstiltak Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 25. november /2013 Saksbeh: Tormod Gilberg Arkivkode: 012 Saksmappe: 2013/4098 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret for HMN har vedtatt en inntektsramme for HNT for 2014 som innebærer at foretaket skal ha en somatisk aktivitet i 2014 omtrent på nivå med inneværende år, mens det i psykisk helsevern og i rusbehandling er bestilt med en økning i aktiviteten på h.h.v. 2,8 og 4,6 %. HNTs inntektsramme og resultatkrav innebærer at det også i 2014 må gjennomføres betydelige innsparingstiltak og endringer i foretakets drift. Framlagte forslag til effektiviseringstiltak og driftsopplegg for 2014 legges til grunn i det videre arbeid med budsjett Sak om budsjett 2014 legges fram for endelig behandling i neste styremøte. 1

2 SAKSUTREDNING: Sak 58/2013 Budsjett 2014; utkast til driftsplan og effektiviseringstiltak Trykte vedlegg som følger saken: Utrykte vedlegg i saksmappen: 1. Saksframlegg til styret i HMN , sak 83/13; Inntektsfordeling og aktivitet Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte GRUNNLAG OG PRIORITERINGER Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 gitt føringer for hva som skal prioriteres i sykehusenes drift i HMN har videreført disse retningslinjene i sine bestillinger til de enkelte HF-ene. Med utgangspunkt i inntektsmodellen ( Magnussen-modellen ) for helseforetakene i Midt- Norge har HNT fått inntektsrammer som forutsetter å sette oss i stand til å levere de tjenester til befolkningen i foretakets nedslagsfelt som er forventet. Forslag til statsbudsjett for 2014 signaliserer en generell vekst i pasientbehandlingen fra 2013 til 2014 på 2,3 %. Innenfor poliklinisk aktivitet, som omfatter psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, laboratorier og radiologi, er det lagt opp til en samlet vekst på 6,0 % fra anslag for 2013 til I dette ligger også et signal om at en større del av aktiviteten ønskes dekket gjennom dagbehandling og poliklinikk. Videre er det innenfor DRG-basert pasientbehandling (somatikk) lagt til rette for en vekst på 1,6 % på nasjonalt nivå fra anslag for 2013 til Statsbudsjettet gir videre signaler om økt fokus på overholdelse av kvalitetskrav i form av ventetider og behandlingsfrister for spesielle pasientgrupper, blant annet kreftpasienter. Det er også innført en ordning med kvalitetsbasert finansiering der de regioner og foretak som scorer best på utvalgte kvalitetsindikatorer, vil bli honorert. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har ennå ikke fastsatt styringsdokumentet for Hvilke ytterligere resultatkrav som vil bli stilt til aktivitet og/eller kvalitet for 2014, er ennå ikke kjent og vil derfor måtte innarbeides på et senere tidspunkt. Samhandlingsreformen Fra 2012 har helseforetakene i samarbeid med kommunene implementert samhandlingsreformen i tråd med gjeldende regelverk og Nasjonal helse- og omsorgsplan. Aktuelle områder har vært samarbeidsprosjekter med kommunene om lokale tilbud, utdanning, kompetanseutvikling og forskning. Det er inngått avtaler om kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter dagens behandling i sykehus, og etablering av lokalmedisinske sentra. De inngåtte avtalene mellom kommuner og helseforetak legger til rette for helhetlige pasientforløp og avklarer arbeidsdeling mellom helseforetak og kommuner. Det skal i perioden fram til 2016 gradvis bygges opp et tilbud med sengeplasser for øyeblikkelig hjelp-pasienter i de enkelte kommunene. Kommunene har f.o.m hatt plikt til å betale om lag kroner pr. døgn dersom kommunene velger og ikke ta imot utskrivningsklare pasienter. Denne ordningen skal videreføres, og regjeringen foreslår å øke døgnsatsen for 2014 til kroner. 2

3 Det er f.o.m innført kommunal medfinansiering for medisinske opphold og konsultasjoner. Det innebærer at kommunene for disse pasientoppholdene skal dekke en kostnadsandel av pasientbehandlingen på 20 %. Det innføres en plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det tas sikte på å innføre plikten i Dette er en oppgaveoverføring, og midler skal gradvis tilføres kommunene fra HFene i perioden Beløpet som overføres i opptrappingsperioden forutsettes innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra Finansieringsmodellen for ordningen innebærer at 50 % av midlene flyttes fra RHF til kommunene som øremerket tilskudd etter søknad og den andre halvparten som en fast ramme etter objektive kriterier. For Helse Midt-Norge betyr dette at om lag 60 mill kroner er trukket fra ramme Helse Nord-Trøndelag må av sin ramme sette av et beløp på om lag 12 mill kroner som direkte bidrag fra helseforetaket til de kommunene som har fått godkjent etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. 2. RESULTATKRAV OG AKTIVITETSMÅL 2014 I sak 83/13 i styret for Helse Midt-Norge om inntektsfordeling og aktivitet 2014, er det bl.a. fastsatt resultatkrav og aktivitetsmål for HNT i Basisramme og resultatkrav HMN har vedtatt ny finansieringsmodell f.o.m. 2012, den såkalt Magnussen-modellen. Innføring av Magnussen-modellen ble gjort for å rette opp tidligere skjevfordelinger mellom foretakene. Overgangen til Magnussen-modellen gir derfor omfordeling av basisrammer mellom HF-ene i forhold til tidligere års fordeling. Omfordelingseffekten er beregnet til en nedgang i basisramme på om lag 100 millioner kroner for Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og en økning på om lag 50 millioner kroner til henholdsvis St. Olavs hospital HF (St. Olav) og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Dette er så store omfordelingseffekter at styret vedtok at modellen skulle implementeres over 4 år med 20 prosent virkning de to første årene og 30 prosent virkning de to neste (styresak 70/2011). Full effekt av ny modell vil derfor først sees i rammetildelingen for HMN har vedtatt at sum basisramme for HNT (basisramme basert på Magnussen-modellen og særfinansiering av bl.a. pasienttransport) skal utgjøre kroner i I tillegg er det beregnet at foretaket kan opparbeide aktivitetsbaserte inntekter på om lag 600 mill kroner slik at samlede inntekter fra basisramme og aktivitet vil kunne utgjøre nesten 2,4 mrd kroner. I den nye regjeringens tilleggsproposisjon (Prop. 1 S Tillegg 1) til statsbudsjettet for 2014 er det foreslått å øke ISF-andelen fra 40 til 50 %. Det vil innebære en økning i ISF-inntektene til HNT med nesten 130 mill kroner med en tilsvarende reduksjon i basisrammen. Samlede inntekter forutsettes fortsatt omtrent uendret fra det som er vedtatt av RHF-styret i sak 83/13. Basisrammen til HNT er fastsatt slik at resultatkravet for foretaket i 2014 blir 48,1 mill kroner eller bedre. Likviditetstilførselen til foretakene settes slik at foretakene skal være i stand til selv å prioritere mindre investeringer i utstyr (MTU) og mindre bygningsmessige investeringer (for å dekke HMS-krav og lignende). Resultatkravet er fastsatt for at foretaket skal kunne bidra med likviditet til følgende formål: Investering i MTU og bygg 31,5 mill kroner Egenkapitalinnskudd i KLP 7,2 mill kroner Krav knyttet til pensjon/sparing 9,4 mill kroner 3

4 Foretakets budsjettforutsetninger bygger på pensjonskostnader beregnet i juni Endelig beregning av pensjonskostnader for 2014 vil foreligge fra aktuar i januar Det tas derfor forbehold om resultatmessig effekt av endring av økonomiske parametre og eventuelle andre forhold som legges til grunn for beregningen. Det nevnte resultatkravet kan bli endret på bakgrunn av dette. I tråd med vedtak i sak 43/11 i styret for Helse Midt-Norge RHF skal anskaffelser av større utstyr fortsatt gjøres regionalt. Det er lagt til grunn at en andel (40 %) av planlagt investeringsramme i MTU (om lag 50 mill kr) skal benyttes til større og regionale utstyrsinvesteringer. HMN har signalisert at disse midlene vil bli gitt til prioriterte investeringer i St. Olav og HMR i Regionforetakets investeringsbudsjett for 2014 skal legges frem for regionstyret i januar/februar Et årsresultat bedre enn fastsatt resultatkrav for et helseforetak vil bidra til en bedring av foretakets egenkapital. HMN har fastsatt regler for likviditetsmessig anvendelse av et resultat bedre enn resultatkravet slik at dette kan disponeres i forbindelse med framtidige års investeringsbudsjett. 2.2 Aktivitetsmål somatikk I forslaget til statsbudsjett er det lagt opp til en generell aktivitetsvekst på 2,3 %, fordelt med 1,6 % vekst i ISF-finansiert somatisk virksomhet og 6,0 % vekst i annen poliklinisk aktivitet. I dette ligger et klart ønske om å vri aktiviteten fra døgnbehandling til poliklinisk virksomhet. Gjeldende inntektsmodell (Magnussen-modellen) bygger på prinsippet om at hvert helseforetak skal dekke behovet for spesialisthelsetjenester til befolkningen i eget opptaksområde. Dette behovet kan dekkes på forskjellige måter gjennom tilbud i egne sykehus, kjøp av tjenester fra andre helseforetak, fra private sykehus, avtalespesialister, opptreningsinstitusjoner og i samhandling med primærhelsetjenesten. På dette grunnlag har HMN trukket fra omfanget av tjenester levert av andre ved fastsetting av aktivitetsmål for 2014 for det enkelte helseforetak. Det viser seg at det de siste årene har vært en sterk økning i omfanget av nordtrøndere som er behandlet utenom eget helseforetak (særlig ved St. Olavs Hospital og hos avtalespesialister). Når dette volumet trekkes fra det samlede behovet, blir netto effekt at aktivitetsmålet for HNT blir om lag på samme nivå som prognosen for årets aktivitet. Forventet aktivitetsmål for somatiske pasienter (sum døgn-/dagbehandling og poliklinikk) i 2014 framkommer av tabellen nedenfor. Pasienter Ramme DRG-poeng Pasienter fra Nord-Trøndelag HF-område DRG-poeng Pasienter fra andre HF i Midt-Norge 398 DRG-poeng Effekt av overgangsordning for ny finansieringsmodell DRG-poeng Pasienter fra andre regioner (anslag på gjestepas.innt.) 550 DRG-poeng Sum aktivitet i HNT (inkl. pas. fra andre regioner) DRG-poeng Pasienter fra Nord-Trøndelag behandlet i andre regioner (gjestepasientkostnader) DRG-poeng Sum sørge for -ansvar for pasienter fra Midt-Norge DRG-poeng Prognose «sørge for»-aktivitet i HNT i DRG-poeng Endring i forhold til prognose DRG-poeng Endring i forhold til prognose 2013 i prosent 0 % Aktivitetsbestillingen for 2014 er om lag 4,7 % høyere enn bestillingen i Prognostisert aktivitet inneværende år ser imidlertid ut til å bli om lag på nivå med bestillingen for Dette innebærer at 4

5 det ikke er rom for økt aktivitet i den somatiske driften i Finansieringen av foretaket er også knyttet til bestilt aktivitet. Det innebærer en betydelig utfordring for foretaket å tilpasse seg uendret aktivitet fra ett år til det neste når tidligere praksis har vært aktivitetsøkning og etterspørselen etter sykehustjenester fortsatt er økende. I tillegg til økonomiske konsekvenser, fører et mål om uendret aktivitet også til store utfordringer i forhold til å unngå fristbrudd og for utvikling i ventetid. Videre er det et ønske å snu strømmen av nordtrønderske lokalsykehuspasienter som i dag drar til St. Olavs Hospital. Denne pasientgruppen finansieres i basisrammen til St. Olavs Hospital basert på pasientstrømmer mellom HF-områdene to år i forveien. HNT har fremmet forslag om endring i enhetsprisen (som grunnlag for justering av basisrammen) for lokalsykehuspasienter fra Nord-Trøndelag som velger St. Olavs Hospital. Dagens enhetspris er 100 % av DRG-pris og gir, etter vår vurdering, ikke et riktig kostnadsbilde og økonomisk insitament til å påvirke denne pasientstrømmen. Regjeringen har foreslått en videreføring av prosjektet Raskere tilbake i 2014 omtrent i samme omfang som inneværende år. Evt. aktivitet knyttet til dette prosjektet skal komme i tillegg til ovennevnte ordinære aktivitet og skal bidra til at pasienter som er sykemeldte, kan behandles innen kortere frister for å komme raskere tilbake i arbeid. HNT har i år vært inne med flere delprosjekt knyttet til Raskere tilbake og vil arbeide aktivt for å utnytte denne muligheten også i 2014 for å bedre pasienttilbudet og redusere ventetidene. 2.3 Aktivitetsmål psykiatri Helse Midt-Norges forventning til nivå på polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern fordeler seg slik mellom voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri Helse Nord-Trøndelag i 2013: Aktivitet psykisk helsevern Voksne Barn og unge Polikliniske v-konsultasjoner Disse tallene innebærer en vekst på mellom om lag 6 % i antall vektede polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag. Prognosene for inneværende år viser en økning i antall v- konsultasjoner på vel 3 % i voksenpsykiatri og omtrent uendret aktivitet i BUP. Den forventede økningen forutsetter at produktiviteten øker (dvs. at antall konsultasjoner pr. behandler går opp) og/eller at det blir flere behandlere (økt bemanning i poliklinikkene). Det siste er primært tenkt som en vridning av bemanning fra døgnbasert virksomhet til poliklinisk virksomhet i h.h.t. signaler fra Helse- og omsorgsdepartementet. 3. INNTEKTSRAMME OG ØKONOMISK UTFORDRING FOR 2014 HMN foreslår i sitt saksframlegg i sak 83/13, Inntektsfordeling og aktivitet 2014, følgende økonomiske rammer for HNTs drift i 2014: 5

6 3.1 Basisramme og øremerkede tilskudd Budsjett 2014 Inntektselement (1000 kroner) HMN sak 83/13 Basisramme somatikk og psykiatri Særfinansiering Særfinansiering TSB Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme ISF-inntekt ( tak ) Polikliniske refusjoner psyk., rus, lab. og rtg. ( tak ) Sum basisramme og tak ISF / poliklinikk Andre tilskudd Sum bevilgning Basisramme og øremerkede tilskudd er i utgangspunktet lønns- og prisjustert med 3,1 %. Basisrammen er fastsatt med utgangspunkt i forslaget til statsbudsjett for 2014 og gjeldende inntektsmodell for helseforetakene i Midt-Norge. 70 % av en samlet omfordelingseffekt av ny modell er innarbeidet i basisrammen for Omfanget av særfinansiering er redusert ytterligere fra 2013 til 2014 og inneholder nå for HNT i hovedsak tilskudd til pasienttransport. 3.2 Lønns- og prisforutsetninger Budsjett 2014 utarbeides på grunnlag av retningslinjer HMN har gitt med hensyn til anslag for lønnsog prisvekst. Aktuelle satser er basert på forslaget til statsbudsjett og innebærer et anslag for gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 3,1 % fra 2013 til ISF-inntekter og poliklinikkinntekter DRG-satsen (pris for behandling av en gjennomsnittspasient) er for 2013 satt til kroner. DRG-satsen er økt med 3,36 % fra 2013 til Ved fastsettelse av DRG-satsen er det tatt høyde for en kodeforbedring på 0,1 % fra 2013 til Den nye regjeringen har foreslått å øke ISF-satsen fra 40 til 50 % av DRG. En ISF-sats på 50 % tilsier en refusjon på kroner pr. DRG-poeng. Fra 2010 er ISF-ordningen endret til å være en felles ordning for all somatisk behandling (både døgn- /dagbehandling og poliklinikk). Refusjonssatsene knyttet til øvrig poliklinikk, laboratoriedrift og bildediagnostikk (røntgen m.v.) forventes priskompensert med 3,1 %. 3.4 Vurdering av økonomisk utfordring for å sikre vedtatt resultatkrav for 2014 Den økonomiske utfordringen for HNT for 2014 påvirkes av endring i resultat/resultatkrav, endringer i basisramme fra HMN, endringer i andre aktivitetsbaserte inntekter, nye og økte kostnadselement knyttet til nye ansvarsområder eller økt aktivitet og behov for buffer p.g.a. usikker inntekts- og kostnadsside. 6

7 Den økonomiske utfordringen er på dette grunnlag beregnet slik: Utfordringsbilde 2014 Mill kroner Endring i inntekter (basisramme m.v.) - 26 Endring i kostnader knyttet til rusbehandling 15 Endring i kostnader knyttet til IKT (HEMIT) 14 Andre kostnader (bl.a. medikamenter, kommunale ø-hjelp) 7 HNTs egne prioriterte satsingsområder (kompetanse og rekruttering) 6 Buffer/reserve 24 Prognose resultatavvik i Endring i resultatkrav 2 Økonomisk utfordring Den økonomiske utfordringen for HNT er ved inngangen til 2014 beregnet til om lag 55 mill kroner eller vel 2 % av foretakets driftsbudsjett. 4. PRIORITERINGER OG DRIFTSMESSIGE TILTAK I 2014 Arbeidet med budsjett og driftsplaner for 2014 bygger på foretakets egen strategiplan, regionens strategiplan og vedtatte prioriteringer og driftsopplegg i regionens langtidsbudsjett (LTB) for perioden HNT har i egen strategiplan (vedtatt av styret ) vurdert og fastsatt et krav/mål om årlig/løpende effektivisering av driften tilsvarende 1,5 % av samlede driftskostnader, dvs. om lag 35 mill kroner pr. år. Dette omstillingskravet er bl.a. begrunnet ut fra ny teknologi og nye behandlingsformer som gir mulighet for mer effektive driftsformer. Samtidig vil frigjorte driftsmidler fra slike effektiviseringstiltak kunne benyttes til å forbedre og utvikle behandlingstilbudet til eksisterende og nye pasientgrupper, jf. foretakets strategiplan. Ut fra denne vurderingen kan om lag 2/3 av omstillingsbehovet for 2014 dekkes gjennom løpende effektivisering. Det resterende omstillingsbehovet vil imidlertid kreve mer strukturelle tilpasninger. Det er på dette grunnlag arbeidet med effektiviseringstiltak i de enkelte klinikkene samtidig som det også er utredet økonomiske og faglige konsekvenser av tiltak av mer strukturell karakter. 4.1 Satsingsområder HNT er forpliktet til enkelte satsingsområder basert på prioriteringer og krav fra vår eier (Helse- og omsorgsdepartementet og/eller fra Helse Midt-Norge RHF). Disse satsingsområdene framkommer av tabellen nedenfor. Obligatoriske satsingsområder prioritert av eier Mill kr Samhandling; etablering av kommunale ø-hjelpsplasser 4 IKT/nye system, jf. leveranseavtale med HEMIT 14 Regionale prosjekt, nytt økonomi- og logistikksystem, nytt nødnett 2 Nytt finansieringsansvar kreftlegemidler 8 Sum pålagte satsingsområder 26 7

8 Med unntak av nytt finansieringsansvar for kreftlegemidler, er ikke disse økte kostnadene kompensert i rammen til HNT. Foretaket må derfor selv sette av midler til disse satsingsområdene innen tildelt basisramme. Foretaket er pålagt å bidra økonomisk til etablering av kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp i samsvar med vedtatte gradvise oppbygging av dette tilbudet fram til Videre forutsetter leveranseavtalen med HEMIT at HFene tar i bruk oppgraderte og nye IKT-løsninger basert på vedtatte regionale IKT-plan. Nye avtaler og systemløsninger innebærer en betydelig økning i disse kostnadene neste år. Det er også startet et regionalt prosjekt for å anskaffe nytt økonomi- og logistikksystem for Helse Midt-Norge. Avtale med leverandør forventes inngått inneværende år med implementering av nytt system om to år. Noe av kostnadene til dette prosjektet finansieres av regionforetaket, men HNT må bidra med egne ressurser til planlegging og implementering av nytt system i eget foretak. Med utgangspunkt i foretakets strategiplan og vedtatte utviklingsområder har HNT prioritert følgende egne satsingsområder i budsjettprosessen: Helse Nord-Trøndelag HFs egne prioriterte satsingsområder Mill kr Kompetanse, økt utdanning av spesialsykepleiere 5 Rekruttering, boliger 1 Sum egne prioriterte satsingsområder 6 Innen denne gruppen er det bl.a. vurdert økt pasienttilbud på områder med lange ventetider. Videre er det vurdert økt innsats i kvalitetsforbedring og sertifisering av avdelinger og klinikker og styrking av vedlikeholdet av foretakets bygningsmasse. Jo mer som settes av til egne satsingsområder, desto større blir den samlede økonomiske utfordringen for foretaket. Foretaket har derfor kommet til at vi i den økonomiske situasjonen vi står foran for 2014, bare kan prioritere ressurser til økt kompetanse og rekruttering. Det er i dag mangel på spesialsykepleiere, og vi står foran et generasjonsskifte med betydelig naturlig avgang. For å sikre nødvendig faglig kompetanse som grunnlag for foretakets basisfunksjoner i årene framover, er det nødvendig med en betydelig økt innsats på egenutdanning av spesialsykepleiere. Nytt kull starter på nyåret i Effektiviseringsområder og -tiltak Prioriteringene ovenfor har vært førende i arbeidet med planlegging av budsjett og driftsopplegg for For å tilpasse foretakets samlede drift til tilgjengelige økonomiske rammer har det videre vært arbeidet med å kartlegge og analysere klinikkenes drift for å finne fram til riktige prioriteringer og mulige områder for ytterligere effektivisering av foretakets drift. Det er i denne forbindelse arbeidet med 1. Standarder og kriterier knyttet til drift av foretakets avdelinger Det er foretatt kartlegging og analyse av driften av de kliniske avdelingene i foretaket med fokus på kapasitet/senger, aktivitet, belegg, liggetid og bemanning. På dette grunnlaget er det framskaffet data for status og utvikling i aktivitet, i kostnader og i produktivitet. 8

9 Det er tidligere utarbeidet normtall for minimum beleggsprosent i foretakets sengeavdelinger ved at det i medisinske og kirurgiske avdelinger bør være et gjennomsnittlig belegg på minimum 90 %. I andre sengeposter er det satt krav om minimum 85 % belegg, mens det i intensiv- og observasjonsposter bør være minimum 75 % gjennomsnittlig belegg. Basert på disse normtallene og andre produktivitetstall er det påpekt muligheter for effektivisering av driften i foretakets sengeposter, operasjonsenheter og klinikker. De avdelingene som har lavest produktivitet og/eller en negativ utvikling i produktivitetsindikatorer har fått krav til og har arbeidet med effektivisering av driften. 2. Samhandling og lokalisering av diverse pasienttilbud i foretaket Under dette punkter er det utredet driftsmessige, faglige og økonomiske konsekvenser av mulige tiltak innen følgende områder: 1. Felles vaktordning i foretakets røntgenavdelinger 2. Flytte somatiske barn/unge i alderen år til barneavdelingen 3. Samle BUP familieenhet i Levanger 4. Felles vaktordning for voksenpsykiatri og BUP 5. Samordne RKSF (regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser) i Levanger 6. Samordne pasientreiser 7. Framtidig drift ved DPS Kolvereid 3. Samhandling med primærhelsetjenesten Under dette punkter er dette utredet: 1. Reforhandle avtaler om DMS 2. Avklare oppgavefordeling i forhold til primærhelsetjenesten 4. Tilbud om sommeren og evt. i andre lavaktivitetsperioder Under dette punkter er dette utredet: 1. Samle fødetilbudet i foretaket om sommeren 2. Drift sengepost på barneavdelingen om sommeren 3. Samle ortopedi i foretaket om sommeren 4. Samle akuttpsykiatri i foretaket om sommeren 5. Generelle samordningstiltak 5. Vurdering av «marginale» tilbud Under dette punkter er dette utredet: 1. Omfang av tilbud knyttet til poliklinikk for tobakksavvenning 2. Omfang av tilbud knyttet til enhet for læring og mestring 6. Vurdering av «små» fag Under dette punkter er dette utredet: 1. Omfang av tilbud innen nevrologi 2. Omfang av tilbud innen revmatologi 9

10 7. Diverse/generelt Under dette punkter er dette utredet: 1. Fortsatt tilsettingsstopp og begrensning i reiser og kurs 2. Reduksjon i varekostnader gjennom lavere forbruk og bedre avtaler 3. FreskMeldinga bare som digital utgave 4. Økt fokus på medikamentbruk, bruk av klinisk farmasøyt 5. Kvalitetskostnader, bl.a. knyttet til pasientforløp, sertifisering og «beste praksis» 6. Delegering av oppgaver, «jobbglidning» 7. Bedre utnyttelse av medisinsk teknisk utstyr, reduserte vedlikeholdskostnader 8. Fullmaktsreglement 9. Reduksjon i arealbruk Foreslåtte effektiviserings- og omstillingstiltak Basert på drøftinger av disse utredningene i foretakets ledelse og med berørte klinikker, er det vedtatt å gå videre med noen av tiltakene, mens andre tiltak er lagt bort av hensyn til faglige konsekvenser og/eller at de har hatt liten eller ingen positiv økonomisk effekt. Med utgangspunkt i dagens drift, vedtatte prioriteringer, aktivitetsforventning fra HMN og foretakets utfordring på om lag 55 mill kroner, er de enkelte klinikkene gitt egne økonomiske rammer for driften i På dette grunnlag utarbeider klinikkene detaljerte budsjett, driftsplaner og tiltaksoversikter for virksomheten i Vi har i tabellen nedenfor forsøkt å gruppere de klinikkvise tiltakene i hovedgrupper med beregnet økonomisk effekt. Så langt er det beskrevet og foreslått tiltak innen følgende områder for å tilpasse driften til tilgjengelige rammer i 2014: Type tiltak Reduksjon i lønnskostnader knyttet til stab/støtte/ servicefunksjoner Reduksjon i lønnskostnader knyttet til pleietjenesten Reduksjon i lønnskostnader knyttet til legevirksomhet Reduksjon i varer og tjenester Økte inntekter knyttet til økt aktivitet og mer fullstendig koding Beskrivelse Redusert bemanning i sekretærfunksjoner, skrivetjeneste, renhold og ledelse Redusert bemanning knyttet til sengeposter, redusert sengetall, redusert innleie/overtid og økt antall vakanser. Redusert innleie og noe økning i vakanser Reduserte medikamentutgifter (p.g.a. nye innkjøpsavtaler), reduserte varekostnader, reduksjon i innleie av personell fra utleiefirma, reduksjon i bruk av konsulenter. Økt aktivitet i noen somatiske enheter. Dessuten økte inntekter p.g.a. riktigere og mer fullstendig koding. 10 Planlagt økonomisk effekt av tiltaket Ca. 7 mill kroner Ca. 9 mill kroner Ca. 3 mill kroner Ca. 10 mill kroner Ca. 7 mill kroner

11 Samlokalisering av RKSF i Levanger DPS Kolvereid; framtidig drift etter utløp av prøveprosjekt Diverse Sum effekt av nye tiltak p.t. Dagens tilbud er delt mellom Stjørdal og Levanger. Det er faglig ønskelig å samlokalisere tilbudet, og det er ønskelig med nye lokaler i Levanger. Det utredes likevel samlokalisering i Levanger fra Dagens omstillingsprosjekt i samarbeid med berørte kommuner varer til høsten Dersom forutsatt økonomisk effekt (6 mill kroner på årsbasis) ikke oppnås gjennom videreføring av dagens prosjekt, utredes alternative driftsopplegg fra høsten 2014 for å oppnå forutsatt effekt. Ca. 4 mill kroner Ca. 2 mill kroner Ca. 2 mill kroner Ca. 44 mill kroner Reduksjon i senger En del av den foreslåtte bemanningsreduksjonen er knyttet til følgende reduksjon i kapasitet og sengetall: Medisinsk avdeling (inkl. nevrologi) Namsos; reduksjon med 4 senger til 40 senger Gyn./fødeavd. Namsos; reduksjon med 1 seng til 10 senger Barneavdelingen Levanger; reduksjon med 1 seng til 8 senger I tillegg til denne reduksjonen, forventes også en viss reduksjon i antall disponible senger i Psykiatrisk avdeling, Levanger, i forbindelse med samlokalisering av Regionalt Kompetansesenter for Spiseforstyrrelser (RKSF) i Levanger. P.g.a. redusert etterspørsel etter behandlingsplasser fra andre HF-områder og regioner er det en viss overkapasitet både i RKSF og i de øvrige psykiatriske sengepostene. Pågående utredning vil avklare hvilket omfang det blir på sengetallsreduksjonen i de psykiatriske enhetene. Som det framgår av oversikten ovenfor, har foretaket og klinikkene så langt beskrevet tiltak for om lag 44 mill kroner. Det arbeides med vurdering og konkretisering av tiltak for resterende mill kroner. Av ovennevnte tabell framgår det at tiltak for mill kroner foreslås gjennomført ved effektivisering av driften uten forventede negative konsekvenser i pasienttilbudet. De foreslåtte tiltakene knyttet til samlokalisering av RKSF i Levanger og mulig endring av driften ved DPS Kolvereid vil kunne innebære noe mer reising for noen få pasienter, men kvaliteten i tilbudet forutsettes opprettholdt og styrket ved at driften gjennom samlokalisering blir mer robust og ikke så sårbart i forhold til rekruttering av kritisk fagpersonell. Vurdering og prioritering av ytterligere tiltak For å dekke resterende utfordring vurderes, i tillegg til ytterligere generelle effektiviseringstiltak, bl.a. følgende endringer i foretakets drift: Samle fødetilbudet i foretaket om sommeren Felles vaktordninger i voksenpsykiatri og i BUP Samle BUP familieenhet i Levanger 11

12 Administrerende direktør vil kunne utdype faglige og økonomiske konsekvenser av at ett eller flere av disse tiltakene gjennomføres og ønsker også styrets vurdering av tiltakene. Administrerende direktør skisserer i dette saksframlegget forslag til prioriteringer i foretakets drift og innretning på effektiviseringstiltak og vil på grunnlag av styrets innspill og vedtak utarbeide forslag til budsjett for 2013 til endelig behandling i styrets desembermøte. 5. AKTIVITETSMÅL Aktivitetsmål for HNT Som nevnt i avsnitt 2, forventer HMN en aktivitet av HNT i de somatiske avdelingene omtrent på nivå med årets aktivitet, men det i psykiatri og rusbehandling forventes en økning i aktiviteten på om lag 6 %. Disse målsettingene er førende for den detaljerte driftsplanleggingen i de enkelte avdelingene, men vi støter også på problemstillinger knyttet til målkonflikter. Det er noen ganger utfordrende å oppnå aktivitetsmålene innen tildelte økonomiske ressurser. Det arbeides imidlertid med å fastsette de enkelte klinikkenes aktivitetsmål slik at de samsvarer med de overordnede målene for foretaket. Klinikkenes foreløpige aktivitetstall for 2014 framgår av tabellen nedenfor: Aktivitet Plan 2013 Progn Plan 2014 Endr DRG-poeng totalt, somatikk 1) ,5 % Utskrevne døgnpasienter, voksenpsyk ,0 % Liggedøgn, voksenpsykiatri ,0 % Polikliniske v-konsultasjoner, voksenpsyk ,6 % Utskrevne døgnpasienter, BUP ,6 % Liggedøgn, BUP ,0 % Polikliniske v-konsultasjoner, BUP ,0 % 1) Tallene gjelder sum DRG-poeng behandlede pasienter i HNT. 6. INVESTERINGER 2014 Styret for HMN vedtok i sak 89/10 om budsjett 2011 bl.a. følgende (pkt. 6 i vedtaket): Anvendelse av resultat bedre enn budsjett må sees i sammenheng med foretaktsgruppens samlede likviditetssituasjon. Etter avtale med administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF kan alle foretak benytte overskudd ut over resultatkrav til egne investeringer. Videre har helseforetakene nå fått ansvar og likviditet (gjennom krav til overskudd) til å ivareta investeringer i det meste av medisinsk teknisk utstyr (MTU), teknisk utstyr, mindre bygningsmessige investeringer (bl.a. knyttet til HMS-krav) og egenkapitalinnskudd i KLP. Basert på foreløpige signaler fra HMN har vi satt opp følgende oversikt over mulig ramme til disposisjon til investeringer i 2014: 12

13 Kontantstrøm til egne investeringer Mill kr Resultatkrav budsjett ,1 Andel avskrivninger (på nyinvesteringer i 2014) 5,8 Krav knyttet til pensjon/sparing - 9,4 Salg av anleggsmidler (bolig i Kvilstadveien i Levanger)? Tilgjengelig ny likviditet 44,5 Positivt resultatavvik i 2012, jf. sak 89/10 i HMN 9,7 Tildeling fra HMN til bygningsmessig utviklingsplan for HNT? Evt. særskilte midler til ENØK-tiltak? Samlet ramme til investeringer i ,2 Utkast til disponering av investeringsramme 2014 Mill kr Egenkapitalinnskudd i KLP 7,2 Medisinsk teknisk utstyr (MTU), ekskl. leasing 27,0 Rehabilitering/vedlikehold bygg inkl. HMS 20,0 Sum investeringsramme (ekskl. leasing) 54,2 Uten særskilte investeringsrammer fra HMN ser det ut til at foretakets investeringsbudsjett for 2014 blir svært trangt. Behovet for midler til MTU og rehabilitering/vedlikehold av bygningsmassen tilsier at investeringsrammen burde vært større. Gjennom arbeidet med utviklingsplan for foretaket forventes det at vi skal kunne legge opp til å utvikle sykehusbyggene slik at de kan utgjøre en hensiktsmessig infrastruktur for dagens og morgendagens sykehusdrift. Årlige investeringer burde som et minimum tilsvart årlige avskrivninger på bygg og utstyr. Det tilsier investeringsrammer på om lag 100 mill kroner pr. år. For å kunne dekke opparbeidet etterslep, bør bevilgningene være større enn dette de nærmeste årene. Det er nødvendig med nytt areal for å kunne gjennomføre planlagt utbygging av tilbudet innen rusbehandling i Nord-Trøndelag. Det er også behov for nytt areal til en varig samlokalisering av tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser i Levanger (RKSF) selv om vi planlegger en midlertidig løsning i eksisterende lokaler. Disse behovene er sendt over til HMN i forbindelse med rullering av regionens investeringsplaner og langtidsbudsjett. I tillegg til nevnte investeringsformål arbeides det med å avklare innhold, omfang og finansiering av nytt bygg på sykehusområdet i Levanger med bl.a. følgende innspill til arealbehov: parkeringsareal, garasje til ambulanser, mulig flytting av kommunal legevakt, intermediær kommunal sengepost og med landingsplass for helikopter på taket. Dette prosjektet utredes i samarbeid med Levanger kommune, og de bygningsmessige investeringene vil bli ivaretatt i regi av kommunen. Det arbeides også med planer om nybygg i Namsos for å dekke noen av de samme behovene for Sykehuset Namsos og tilgrensende kommuner. Vi vil komme tilbake med egen sak til styret om investeringer i 2014 når foretakets rammer på dette området er nærmere avklart. 13

14 7. PROSESS Foretakets arbeid med budsjett 2014 har pågått som en sammenhengende prosess etter arbeidet med langtidsbudsjettet i mai/juni i år. I denne tiden har det vært jevnlig kontakt med regionforetaket på Stjørdal, og det har vært fortløpende informasjon og drøftinger i eget styre. Internt har driftsplaner og effektiviseringstiltak vært gjenstand for informasjon og drøftinger i foretakets ledelse, i arbeidsmiljøutvalget og i forum for foretakstillitsvalgte. Det er lagt vekt på informasjon og drøftinger under veis og før endelige konklusjoner er fattet. Den vesentligste del av drøftingene har skjedd ved at tillitsvalgte har blitt invitert med og har deltatt i klinikkenes møter vedrørende budsjett og driftsopplegg for Felles drøftingsmøte med tillitsvalgte er planlagt avholdt Det forutsettes nye drøftingsmøter med tillitsvalgte primo desember i forbindelse med ferdigstilling av budsjettet for