HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER Vedlegg til Regional transportplan for Finnmark Finnmark fylkeskommune

2 Innhold 1 Forord Målsetning, strategiske føringer og ambisjoner Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon Oppbygging Beskrivelse av vegnett MOTIV Økonomiske rammer Drift Vedlikehold Investeringer Prioriterte strekninger Større investeringer Skredsikring Gang og sykkelveg Vedlegg

3 1 Forord Regional transportplan for Finnmark viser fylkets mål og strategiske tiltak innen samferdsel i perioden Planen er overordnet og legger føringer for samferdselspolitikken som føres i perioden. Planen gir føringer for fylkeskommunens ansvarsområder innen fylkesveg og kollektivtransport. I tillegg omhandler den statlige prioriteringer innen riksveg, luftfart og maritim utvikling. Regional transportplan danner også grunnlaget for samferdselsdelen av fylkeskommunens økonomiplan. Det skal utarbeides årlige handlingsprogram til Regional transportplan. Handlingsprogrammet for fylkesveger omhandler drift, vedlikeholds- og investeringstiltak i perioden Målsetning, strategiske føringer og ambisjoner Safunnsmål Å skape et transportsystem for Finnmark som fremmer bolyst, næringsliv, innovasjon og miljø Resultatmål Finnmark skal ha et sikkert, effektivt og forutsigbart transportsystem som dekker befolkningens og næringslivets behov Delmål for fylkesveg Fylkesvegnettet skal gi et helhetlig vegsystem som bidrar til bolyst, vekst og utvikling av næringslivet, samt ivaretar brukerens sikkerhet Strategiske tiltak for måloppnåelse: Ved å bedre trafikksikkerheten for brukeren gjennom planlegging og arbeid på fylkesvegnettet Ved å prioritere helhetlige og strekningsvise utbedringer av viktige næringskorridorer og tilrettelegge for «Kyst til marked»-strategien Ved å vektlegge årsdøgntrafikk (ÅDT) ved prioritering av vedlikehold og investering Ved å teste for ny byggeteknikker, eller fravike standarder for en kostnadseffektiv gjennomføring av vedlikehold og investeringer på strekninger med stort forfall og lav ÅDT Ved å vurdere bompenger som en finansieringsmulighet på fylkesvegstrekninger med høy ÅDT Ved å iverksette tiltak rettet mot gående og syklende Ved å iverksette ITS-tiltak på fylkesvegnettet Ved å prioritere skredsikringstiltak på fylkesvegnettet Ved å øke samarbeidet med nabolandene for erfaringsutveksling med fokus på ITS og trafikksikkerhet 2

4 3 Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon Sams vegadministrasjon, eller felles vegadministrasjon, er en ordning hvor Statens vegvesen har ansvar for riksveger, samt stille seg til rådighet og utføre oppgaver på vegne av fylkeskommune i saker som gjelder fylkesveger. Dette er organisert gjennom en rammeavtale mellom Finnmark fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen som utøvende part Sams vegadministrasjon er en ordning som ble opprettet ved forvaltningsreformen i Gjennom ordningen er Statens vegvesen underlagt Vegdirektoratet i spørsmål som omhandler riksveger og fylkeskommunen i saker som omhandler fylkesvegnettet. Fylkeskommunen har ansvaret for budsjett og prioriteringer og Statens vegvesen har ansvar for å gjennomføre tiltakene på fylkesvegene. Statens vegvesen er fylkeskommunens vegfaglig instans og skal blant annet ivareta oppgaver innen følgende områder: Kartlegge behov, planlegge, og fremme forslag på nye tiltak Drifte eksisterende fylkesvegnett og inngå og følge opp kontrakter Kontroll og rapportering av inngåtte kontrakter og prosjekter Alt arbeid Statens vegvesen gjør for fylkeskommunen på drift og vedlikehold går gjennom sams vegadministrasjon. Investeringsprosjekter er ikke en del av sams vegadministrasjon og er regulert gjennom rammeavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen. Fylkesrådmannen har som oppgave å følge opp politiske vedtak og ivareta rollen som prosjekteier. Tiltak på fylkesveger har følgende prosess: 4 Oppbygging 1. Høst: Fylkesrådmannen med innspill fra Statens vegvesen lager forslag til budsjett og økonomiplan med bevilgning på fylkesvegene. Større investeringsprosjekter blir foreslått inn i økonomiplanen direkte. 2. Desember: Fylkestinget vedtar budsjett for neste år og en fireårig økonomiplan 3. Fylkesrådmannen sammen med Statens vegvesen utarbeider forslag til handlingsprogram for fylkesvegene basert på budsjett og økonomiplan. 4. Februar: Hovedutvalget for kultur og samferdsels vedtar handlingsprogram for fylkesveger. 5. Februar april: Statens vegvesen inngår kontrakter i henhold til de vedtakene som er gjort i handlingsprogrammet og økonomiplanen og gjennom leveranseavtale. 6. April november: Tiltakene utføres av eksterne entreprenører som følges opp av Statens vegvesen Strategiene i Regional transportplan for Finnmark er lagt til grunn for oppbygging av handlingsprogrammet Grunnlaget for prioriteringene i handlingsprogrammet er Fylkesvegrapporten fra 2016, rapport fra Statens vegvesen på trafikksikkerhetsvurdering av 3

5 høytrafikkerte fylkesveger (vedlegg 3), Brurapporten fra 2017, MOTIV-beregning utført av Statens vegvesen og økonomiplan vedtatt av fylkestinget desember Handlingsprogrammet er delt inn i tre hovedområder: drift, vedlikehold og investeringer. Statens vegvesens håndbøker og vegnormaler er lagt til grunn for fylkesvegnettet. 5 Beskrivelse av vegnett Fylkesvegnettet er på 1492 km. Det består i hovedsak av lavtrafikkerte veger med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på under 500 biler. Enkelte fylkesveger i byer/tettsteder har imidlertid vesentlig høyere ÅDT, biler, disse vegene utgjør 2,4 % av det totale fylkesvegnettet i Finnmark. Det er fem tunneler, 227 bruer/kulverter og 11 fergekaier. Fylkesvegnettet har stor betydning for næringstransporter fra kysten til riksvegene og for bosetting i distriktene. De viktigste næringstransportene i fylket er matvarer fra produksjonsbedrift til marked, veger som fylkesveg 890 og 98. Fylkesveg 98 over Ifjordfjellet bidrar også til å binde Nordkyn sammen med Varangerområdet og er en alternativ øst-vest rute til E6. Fylkesvegrapport Finnmark 2016 beskriver fylkesvegnettet helt ned til den enkelte veg. Vegene er delt inn i 3 ulike klasser: Klasse I: Høytrafikkveger Klasse II: Viktige fylkesveger for næringstransporter Klasse III: Øvrige fylkesveger Disse vegene er delt inn i 3 ulike tilstandsnivåer: Nivå 1: veger med kritisk tilstand Nivå 2: veger med generell dårlig tilstand Nivå 3: veger med akseptabel tilstand Matrisene som legges til grunn for fylkesvegnettet, gir grunnlag for prioriteringene av vedlikehold og investeringer. Fylkesvegrapporten 2016 tar for seg hva det vil koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. For Finnmark viser rapporten at det er registrert et samlet behov på over 2,1 milliarder kroner for å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Finnmark. Fordelt slik: Dekkelegging: Forsterkning av vegoverbygning: Bruer: Drens og avløpsanlegg: Rekkverk: 1 milliard kroner. 468 millioner kroner. 181 millioner kroner. 314 millioner kroner. 145 millioner kroner Det betyr at dekkestandarden mange steder er svært dårlig, og forringelsen øker raskt fra år til år grunnet manglende dekkefornyelse. Dette medfører i neste omgang nedbrytning av selve vegkroppen og redusert bæreevne. Samtidig er det et stort behov for vegetasjonsrydding og grøfterensking langs mange av fylkesvegene. 4

6 Tunnelsikkerhetsforskriftens krav har ført til at mange tunneler må oppgradere til et høyere sikkerhetsnivå. Forskriften gjelder for tunneler med lengde over 500 meter og årsdøgntrafikk (ÅDT) på 300 eller mer. På fylkesvegnettet er det Storefjelltunnelen og Øksfjordtunnelen som er aktuelle, det gjøres nå en vurdering om tunnelsikkerhetsforskriftens er gjeldende. 5.1 MOTIV 6 Økonomiske rammer Fylkestinget vedtok i desember 2016 (sak 61/18) budsjett for 2018 og rammene for perioden for fylkesveger (tall i 1000): Drift Vedlikehold Mindre investeringer Større investeringer Total Drift Drift og vedlikehold av fylkesvegene i Finnmark er ivaretatt i Statens vegvesens driftskontrakter, hvor Statens vegvesen er Finnmark fylkeskommunes byggherrerepresentant. Kontraktene er oppbygd slik at byggherren bestiller en funksjon/tilstand på vegene som skal opprettholdes i kontraktsperioden. Deler av arbeidet er basert på fastpris, og noe er mengderegulert. Oppgavene beskrevet i kontrakten omhandler drift og vedlikehold av: - Vegbane og sideområde - Bruer, fergekaier - Tunnel og tunnelutstyr - Sideanlegg - Vegetasjonsskjøtsel - Renhold av vegområde - Vinterdrift I Finnmark har vi i dag åtte kontraktsområder: Kontrakts navn Kontraktører Inngått Utløper Varangerhalvøya Mesta AS Sør-Varanger Mesta AS Karasjok Mesta AS Nordkyn Mesta AS Porsanger øst Mesta AS Nordkapp Presis vegdrift AS Hammerfest Presis vegdrift AS Andre kontrakter: 5

7 Elektrokontraker (Øst- og Vest-Finnmark) Strøm på veg Vegmerking Drift av fergekaier Oppsettet er basert på inngåtte kontrakter, indeksregulering og framskrivning av kostnader.. Elementer som vintermengder, strømpriser, vegmerking, strøing, prisstigning og utlysning av nye kontrakter i tillegg til konkurransen i markedet er påvirkende faktorer. Aktivitetsnivået tilpasses de økonomiske rammene. For å få ned kostnadene er det intensjon om å øke konkurransen på kontraktene og ta i bruk rimeligere løsninger der det er mulig. Budsjett for drift i 2018 (tall i 1000): Driftskontraktene Elektrokontrakter Strøm på veg Vegmerking Drift fergekaier Sum drift Vedlikehold Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Ved ikke å gjennomføre vedlikehold til rett tid øker forfallet. Forfall fører videre til akselererende skadeutvikling som igjen fører til høyere vedlikeholdskostnader. Økt forfall gir også problemer med gjennomføring av driftsoppgaver og dermed økte driftskostnader. Vedlikeholdsbudsjettet i (tall i tusen): Vedlikehold Vegdekke Grøfting og drenering Bruer TS/Tunnel/Vegetasjon/strakstiltak Totalt Det er en reduksjon på 20 millioner kroner per år i forhold til forrige vedtatte handlingsprogram. Vegdekke: Vegfundamentet består av vegens bærelag og forsterkingslag, og er i all hovedsak asfaltering. Normal levetid på dekket kan ikke alltid oppnås kun ved reasfaltering. Svakt vegfundament kan gi unormal kort dekkelevetid. Drenering, grøfting og utskifting av selve vegkroppen før asfaltering vil gi dekket lenger levetid. Dekkestrategien er lagt med bakgrunn i Fylkesvegrapporten I 2018 fordeles midlene på følgende strekninger: Fv. 13 Aronnesvegen Fv. 27 Skaialuft Fv. 15 Kornstad Øvre Alta Fv. 98 Brennelv Ifjord 6

8 Fv Giilaš Rustefjelbma Fv. 98 Tanabru Rustrefjelbma Fv. 885 Håbet Nyrud Fv. 885 Hesseng Sandnes Fv. 890 Tana bru Gednje Fv. 890 Austertana - Berlevåg Grøfting og drenering: Økt prioritering på grøfting og drenering sikrer lengre holdbarhet på vegene. I 2018 fordeles midlene på de prioriterte strekningene: fv Giilaš Rustefjelbma fv. 890 Tanabru - Gednje fv. 885 Håbet - Nyrud Bruer: Forfall på bruer vil medføre redusert framkommelighet som følge av redusert bæreevne, dermed dannelsen av «flaskehalser». Skader og mangler på brurekkverk vil gi lavere trafikksikkerhet. Rammen fordeles mellom «utskifting av store kulverter» og «strakstiltak diverse bruer». Trafikksikkerhet/Tunnel/Diverse Under denne posten ligger vedlikehold av en rekke objekter, hvor de viktigste er: Støttemurer Snøskjermer Støyskjermer Signalanlegg Stabilitetssikring Belysningsanlegg Skråninger og grøntarealer Vegmerking og optisk ledning Rekkverk og gjerder Skilting Kantstein Sideanlegg, f.eks. rasteplasser 9 Investeringer Investeringer bidrar til å fornye veginfrastrukturen på vegkropp, bruer, kaier og tunneler og ved det oppgradere standarden på vegen. Investeringsbudsjettet i (tall i tusen): Mindre investeringstiltak Vegkropp Trafikksikkerhetstiltak Bruer Kollektiv/kjettingplass/rasteplass Planlegging/grunnerverv Total Vegkropp Vegnr. Kommune

9 Giilaš Rustefjelbma 98 Tana Brennelv Ifjord 98 Lebesby Håbet Nyrud 885 Sør- Varanger Tana bru Gednje 890 Tana/ Berlevåg SUM: Trafikksikkerhetstiltak Vegnr. Kommune Rekkverk veg Rekkverk bru Mindre trafikksikkerhetstiltak SUM: Bruer Vegnr. Kommune Leirpollskogen bru 282 Tana Riselva bru 156 Nordkapp Mehamnelv bru 894 Gamvik Sandfjordelv Båtsfjord Anneelva Nedre 891 Båtsfjord Utskifting bruer SUM: Kollektiv/kjettingplass/rasteplass Vegnr. Kommune Oppgradering av Sørholdeplasser Varanger Oppgradering av holdeplasser Alta Alta Oppgradering av holdeplasser Miljøtiltak, vanndirektiv Kjetting-, oppstilling- og rasteplass Mehamnelv bru 888 Gamvik Flerspråklig skilting SUM: Planlegging/grunnerverv Det legges av 2 millioner kroner til planlegging/grunnerverv årlig i perioden, totalt 8 millioner kroner. 9.1 Prioriterte strekninger For å få en best mulig utnyttelse av ressursene, bruker fylkeskommunen et prinsipp om samordnet tiltak der det er mulig. Dette innebærer at investeringer og vedlikehold blir sett i sammenheng og samordnet med hverandre. Det gir mulighet for strekningsvise utbedringer 1

10 hvor det legges opp til at strekninger oppgraderes. Det er tre strekninger som i perioden vil ha større utbedringer med samordnet tiltak, fylkesveg 98, 885 og 890. Fylkesveg 98 Budsjett Kommune Vedlikehold Brennelv Ifjord Dekke Lebesby Dekke Giilaš Rustefjelbma Grøft. & Tana (samordnet prosjekt) drenering Sjusjok Smalfjord Dekke Tana Tanabru Rustefjelbma Dekke Tana SUM vedlikehold Investering Giilaš Rustefjelbma (samordnet prosjekt) Vegkropp Tana Brennelv Ifjord Vegkropp Lebesby Sum investering SUM TOTALT: Fylkesveg 885 Budsjett Kommune Vedlikehold Investering Dekke Håbet Nyrud Sør- Grøft. & (samordnet prosjekt) Varanger drenering Hesseng Dekke Sør- Varanger SUM vedlikehold Håbet Nyrud Sør- Vegkropp (samordnet prosjekt) Varanger Sum investering SUM TOTALT: Fylkesveg 890 2

11 Budsjett Kommune Vedlikehold Dekke Tana bru Gednje Tana/ Grøft. & (samordnet prosjekt) Berlevåg drenering Austertana Berlevåg Dekke Tana/ Berlevåg SUM vedlikehold Investering Tana bru Gednje Tana/ Vegkropp (samordnet prosjekt) Berlevåg Sum investering SUM TOTALT: Større investeringer Det er lagt opp til oppstart av et nytt større investeringsprosjekt i perioden. Det er gående prosjekter som ferdigstilles i perioden. Bruprogram Fylkestinget har bevilget 60 millioner kroner til et bruprogram i perioden I 2018 vil det planlegges og oppstart vil være i Skredsikring Finnmark fylkeskommune tildeles en ramme over Nasjonal transportplan-budsjettet til skreddsikring, disse midlene inngår ikke i det ordinære fylkesvegbudsjettet. Fylkeskommune prioriterer forslag til skredsikringsstiltak på fylkesvegnettet og har anledning til å foreta omprioriteringer innenfor tildelt ramme. Eventuelle kostnadsoverskridelser dekkes av fylkeskommunen. Finnmark er tildelt 386 millioner kroner i perioden Hovedutvalget for kultur, folkehelse og samferdsel har vedtatt følgende fordeling av skredsikringsmidlene: Prosjekt Totalt Fv. 102 Storbukta Fossbakkelv Snøskjermprosjekt Fv. 241 Dyfjordvegen Fv. 890 Sandfjordklubben, Kvalvika, Kvalvikeidet, Rødberget, Sandfjorden Fv. 888 Hopseidet øst Fv. 889 Eiterfjorden og Bakfjorddalen Fv. 883 Skillefjord Fv. 889 Skipsbukta og Bakfjorddalen Fv. 882 Hamnbukt/Stranda, Bukta, Leirvika, Sommarnes Fv. 264 Skjånesvegen

12 Fv. 882 Flågan, grøft Fv. 890 Sandfjorden, støttebygninger Fv. 19 Store Lerresfjord nord Gang og sykkelveg Fylkeskommunen har ansvaret for gang og sykkelvegene som går langs de tidligere øvrige riksvegene, som ble overtatt av fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen. Intensjonen var å overta gang og sykkelveger langs gamle fylkesveger. Disse er i dag eid av kommunene. Dette var for å få et helhetlig ansvar. Ut fra en økonomisk vurdering gikk fylkeskommunen bort fra denne intensjonen for gjeldende periode. Det skal samtidig gjøres vurdering om gang/sykkelvei skal utbedres i forbindelse med investeringer på fylkesveger. 12 Vedlegg Vedlegg 1. Fylkesvegbudsjett

13 Rammer for drift og vedlikehold Drift Vedlikehold Totalt Vedlikehold Vegdekke Grøfting og drenering Bruer TS/Tunnel/Vegetasjon/strakstiltak Totalt Rammer for investeringer Mindre investeringstiltak Større investeringstiltak Totalt Mindre investeringstiltak Vegkropp Trafikksikkerhetstiltak Bruer Kollektiv/kjettingplass/rasteplass Planlegging/grunnerverv Totalt Totalt fylkesvegbudsjett

14 1