AftQQ/K/HQZOOQ/Uôfläflolo

Transkript

1 AftQQ/K/HQZOOQ/Uôfläflolo Fagkonferanse Samferdselsdepartementet. «Samarbeid og samordning av pasienttransport og transporttilbud i distriktene»

2 Samarbeid og samordning om pasienttransport og transporttilbud i distriktene. Sfd Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune I Innledning Hadde dette møtet vært avholdt for en uke siden -torsdag 2. nov - haddejeg gitt en entydig positiv tilbakemelding. Tilbakemelding om besparelser, gjennomførte tiltak og et framtidsrettet mandat for det videre samarbeidi OBT- prosjektetinnlandeter et samarbeidmellom SykehusInnlandet,Hedmark Trafikk og Oppland fylkeskommune om tilrettelegging av all offentlige betalt transport i de to fylkene. Nå er det gått noen dager siden 2. november og fremtidsbildet er noe mer nyansert. Svært overraskende ble ledelsen i de to fylkeskommunene sist fredag orientert om at Helse Sør-Øst hadde anbefalt SI om ikke å delta i videre utredninger om altemative organisasjonsforrner. Det har hittil vært enighet om at prosjektorganisering over tid ikke er tilfredsstillende og at videre samarbeid krever bedre styring og gjennomføringsevne. Så sent som 2. oktober var ledelsen i SI og de to fylkeskommunene enige om fortsatt samarbeid om felles kjørekontor. Ledelsen i SI fikk oppgave med å lage forslag til mandat for å etablere et styringsorgan som kunne ivaretar både partenes egne interesser og som kunne bidra til gode helhetsløsninger. Sist fredag ble fylkeskommunene orientert om at SI tar henstillingen fra Helse Sør-Øst til etterretning og SI vil inntil videre ikke videreføre arbeidet med en annen organisering av det pågående prosjektsamarbeidet. Det må sies at det er et innfløkt og tidkrevende arbeid å få til gode løsninger innen dette oppgaveområdet. Foruten de faglige utfordringer, er det i tillegg utfordrende å få til samarbeid på tvers av geografiske og administrative grenser. Samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser er utfordrende, og en må være oppmerksom på at det vil dukke opp forhold som ikke var forutsatt- slik er det. Erfaringer tilsier at prosjektarbeidet bør være politisk og administrativt forankret og de som jobber i prosjekt bør ha tâlmod og stor tro på at en hele tiden er på rett kurs. II OBT- prosjektet Jeg refererte i fjor til målsettingen og inngått samarbeidsavtale i OBT-prosjektet. Samarbeidsavtalen forutsetter at vi i fellesskap skal legge til rette for samordning av all offentlig betalt transport på en rasjonell og effektiv måte. Målsettingen er å se de samlede ressurser i sammenheng, samtidig som brukeme sikres god kvalitet, trygg og sikker transport i større grad enn om de tre partene opptrer uavhengig av hverandre. Vi ønsker å legge til rette for gode vinn vinn - løsninger. l

3 I samarbeidsavtalen er det også nedfelt målsettinger om at miljøhensyn skal ivaretas på best mulig måte og at det skal arbeides for at kollektivtilbudet i de to fylkene skal tas i bruk i større grad enn hva E -. \$~N som har vært tilfelle hittil. Foruten pasienttransport omfatter OBT-prosjektet transport for bevegelseshemmede, skoleskyss, transport i forbindelse med voksenopplæring, ulike bestillings- og servicetransporter med en samlet omsetning dette året på nærmere 28 mill kr. Dette er transportoppdrag hvor drosjer i all vesentlig grad benyttes. Pasienttransportene har en kostnad på vel 15 mill kr. De to fylkeskommunenes kjøp av drosjetjenester er i overkant av 1 mill kr. 6 % av de samlede kostnader kan henføres til pasienttransport. Dersom vi ser på antall personreiser og ikke kostnader, blir bildet et annet - da utgjør skoleskyss og TT transportene 6 % av samlet antall personreiser. Til sammen dreier det seg om 1.6 mill enkeltreiser i løpet av året. Kjørekontoret i Oppland/Hedmark håndterer i dag vel 23. personreiser - hvilket tilsier daglig mellom 6 til 75 personreiser. Det er etter anbud og forhandlinger inngått avtaler med ca 45 drosjebiler i de to fylkene. Ser vi ett år tilbake, har vi etter min oppfatning, aldri vært så nær realisering av de intensjoner og mål som i sin tid ble trukket opp for samarbeidet. Det er i samarbeidsavtalen av 26 enighet om å utvikle felles kjørekontor, felles datasystem, samarbeide om anbud og kontrakter, samt utvikle et helhetlig transporttilbud. De viktigste oppgaveområdene i OBT-prosjektet: I. samarbeidsavtale og felles målsetting. felles kjørekontor med booking og samordningsfunksjoner felles data- og trafikkstyringssjvstem felles anbud og kontrakter med utøvere felles transportsystem Hva er oppnådd så langt? 1. etter en tung start for felles kjørekontor, positive tilbakemeldinger fra brukere og utøvere 2. betydelig effektivisering av pasienttransportene og reduserte kostnader 3. datasystem som muliggjør automatisert samordning av flere ulike transportoppdrag 4. oppstart samordning av off betalte transporter innen de enkelte regioner 2.1 Felles Kjørekontor Kjørekontor Innlandet har avdelinger lokalisert i Foldal og Lillehammer. Kontoret er bemannet for å ivareta dagens oppgaver på en tilfredsstillende måte. Foruten booking, informasjon, samordning, bestilling av turer hos transportører og andre oppgaver i tilknytning til pasienttransportene, ivaretar kjørekontoret også TT transport, ruteinfo 177, adm betjening av felles elektronisk billettsystem, lnnlandskortet og andre adm oppgaver i tilknytning til skoleskyss og bestillingstransporter i de to fylkene. Det er i dag alt i alt 27 årsverk knyttet til kjørekontoret hvor av årsverk kan knyttes til pasienttransport. Kjørekontoret hadde i 27 en omsetning på 15 mill kr. Hittil er det i første rekke pasienttransportene som er lagt til kjørekontoret. Transportomfanget for pasientreiser er økt betydelig det 2

4 siste året- nærmere 25 % fra 26 til 27. Det er flere forhold som påvirker økningen i antall pasientreiser; funksjonsdeling mellom somatiske sykehus, kortere liggetid, mer poliklinisk behandling, endringer i kommunehelsetjenesten mv. Dette har vært en stor utfordring for kjørekontoret. Selv med betydelig effektivisering har vi ikke klart å demme opp for økt etterspørselen etter transport - og den avdelingen som har ansvar for pasienttransportene har dermed negative tall i sitt avdelingsregnskap for 27. Men uten den samordning og effektivisering om er gjennomført, ville underskuddet på avdelingsbudsjettet vært langt større. Det stilles spørsmål om kostnadsutvikling og økonomisk resultat. I og med at ikke alle forutsatte transportoppgaver er overført til kjørekontoret, er det for tidlig å dokumentere fullt ut kostnadsbesparelser som resultat av felles kjørekontor. Når det er sagt registrerer vi at g/isnits belegget er økt fia 1.4 person i bilen i 26 til nærmere 1.7 hittil i 28 en eflektivisering som slår ut med nærmere 9 mill kr på årsbasis. Det som imidlertid i første rekke betyr noe er oppfyllingsgraden gjennom hele vognløpet for den enkelte drosjebil. I 25 var utnyttelsesgraden for transportoppdrag gjennom kjørekontoret 55 % altså bare halvparten av de betalte turene med drosje hadde passasjerer i drosjebilen - resten var betalt tomkjøring. Vi kan dokumentere hvordan oppfyllingsgraden er økt betraktelig de to siste årene. Hittil i 28 er antall kjørte km med passasjerer i bilen økt til 67 %. Vi har anslått at l % -poeng bedre utnyttelse av vognløpene tilsvarer 1.4 mill kr på årsbasis tilsier dette vel 12 mill kr. Felles kjørekontor har således allerede redusert kostnadene for pasienttransportene i de to fylkene med 1 talls mill kr. De enkelte oppdragsgivere kan oppnå en god del ved å effektivisere egne transporter- suboptimalisere egen virksomhet, men det kan oppnås etter vår vurdering langt større gevinster ved â se feks pasienttransport og TT i sammenheng. Dette er erfaringer ogsåfra Danmark og Sverige - det er utnyttelsen av de enkelte vognløp med fordeling av kostnader på flere oppdragsgivere som gir økonomisk uttelling. Vi har prøvd å sammenligne resultatene fra felles kjørekontor i Oppland/Hedmark med andre kjørekontor utenfor fylket. Det har vært vanskelig. Telemark har noenlunde geografisk struktur som Oppland og Hedmark. Vi har registrert at Telemark driver bra og det hadde vært interessant å sammenholdt driften i de to kjørekontorene. 2.2 Felles datastrategi. Kjørekontoret lnnlandet bruker i dag Trapeze Pass som trafrkkstyringssytem. Systemet ble tatt i bruk høsten 25 på lillehammer og våren 26 i Folldal. Systemets hovedhensikt er å være et verktøy for operatøren som kan forenkle prosesser og gi forslag til løsning og dermed øke kapasitet samtidig som kvaliteten opprettholdes. Trapeze Pass er et systemet som kan oppfylle alle krav og intensjoner innenfor OBT samarbeidet. Skal samarbeidet lykkes er det avgjørende at det kun er ett system som organiserer og samordner trafikk før utsending til transportør. Dette er en rolle og funksjon som Trapeze Pass kan fylle, i motsetning til Nissy som kun kan håndtere pasienttransport. 2.3 Felles anbud 3

5 III Evaluering/mandat videre samarbeid flu-k 3.1 Ekstern konsulent Enhver sak har gjeme to sider - også denne. Går vi ett år tilbake i tid, er det klart at vi hadde oss at vi hadde kommet lengre med etablering og gjennomføring av forutsatte tiltak. Det har lengre tid enn forutsatt å få på plass ulike funksjoner i datasystemet, en del oppgaver er ikke overført til kjørekontoret, samhandlingen mellom de to avdelingene i Foldal og Lillehammer sikkert vært bedre osv. Bemanning og kompetanse har også påvirket framdriften. 5 sett for bl.a. tatt til nå kunne I tillegg har det vært en økende usikkerhet om hvordan SI skal forholde seg til inteme styringssignaler fra Helse Sør-Øst som nevnt og implementering av helsesktorens IKT programmer. Det har i diskusjon om gjennomføring av tiltak også vist seg at vi har ulik vektlegging av bedrifls- og samfunnsøkonomiske hensyn. Ekstern konsulent har evaluert prosjektet og gitt anbefalinger om å gjennomføre følgende tiltak i det videre samarbeidet: I. bedre målavklaring og målforståelse behov for ny organisasjons- og styringsmodell 3. klare avtaler vedrørende kostnads- og gevinstdeling. felles IKT strategi kjørekontoret Innlandet som ett kjørekontor 3.2 Intern vurdering - mandat for videre samarbeid 2.1. Hadde dette møtet vært for en uke - torsdag 2. nov - hadde jeg tatt utgangspunkt i oppsummeringen fra møte 2. oktober med den politiske og adm ledelse i de to fylkeskommunene og SI: I. enighet om å videreføre samarbeidsprosjektet 2. enighet om åforlenge eksisterende samarbeid fram til senest avgjørende for SI åfå optimalisert pasientrelatert transportvirksomheter 4. effektivisere OB T- samarbeidet. AS- modell utredes - SI fremmer forslag til mandat 5. implementere programvaren NIZZ Y. IV Ny føringer fra Helse Sør-Øst RHF (brev av ) I brev av 2. nov 8 fra helse Sør-Øst til adm dir SI tas det opp at SI har ansvar for regionalt prosjekt for enkeltoppgjør, samt organisering av kjørekontor ved helseforetaket. I nevnte brev heter det: Med bakgrunn i de beskrevne forhold relatert til pasientreiser vil Helse Sør-Øst understreke viktigheten av at SI prioriterer dette arbeidet svært høyt i 29. Som en folge av disse ressursmessig krevende oppgaver anbefaler Helse Sør-Øst videre at SI ikke inngår i utredninger av alternative organisasjonsformer for felles offentlig transport på nåværende tidspunkt med mindre dette understøtter hovedmålene på en sikker og effektiv måte. Adm direktør i SI har tolket henstillingen fra Helse Sør-Øst RHF dit hen: SI vil ikke inngå i noe utredningsarbeid med HEF og OFK om felles kjørekontor SI vil konsentrere det videre arbeid om optimalisering av egen organisasjon og drift SI vil i løpet av % år samlokalisere pasientrelaterte transportoppgaver i Brumundal SI vil drøfte med flflkeskommunene videre samarbeid 4

6 V Erfaringer fra tidligere samarbeidsprosjekt samferdsel /helse Kort oppsummering vedrørende tilrettelegging av offentlig betalte transporter i Oppland. Fylkeskommunen har gjennomført prosjekt i dette oppgaveområdet siden 1981 i samarbeid med ulike instanser innen trygde- og helsevesenet: 1. det er oppnådd påviselig kostnadsbesparelser det er vanskelig å holde prosjektfokus over lengre tid- midlertidige løsninger fordeling av kostnader og besparelser? plunder og hef - samarbeid over forvaltnings- og etatsgrenser? det lokale/regionale kollektivtilbud benyttes i stadig mindre grad sentrale lovverk og rammebetingelser vanskeliggjør gode løsninger(loa, Konk. og Yrkestr.loven) VIII Oppsummering/avslutning I. Hvorfor Oppland/Hedmark er opptatt av gjennomføring av prosjektsamarbeidet OB T? marginalt tilbud, marginal etterspørsel, samordne ressurser, felles opptreden OBT og KID -prosjektene bør ses isammenheng. OB T realiseringen er av svært stor betydning for å kanne opprettholde min transporttilbudi distriktene 3. Sentrale myndigheter kornpensere for manglende helhetlig regional organisering på samferdselssektoren 4. Sikre felles standard for IKT -bestillings- og samordningsløsninger transporter av off betalte 5. Sentral henstiling om reelt regionalt samarbeid helse/samferdsel?? 6. OFK og HFK bør sammen med SI få anledning til å videreføre OBT samarbeidet som et regionalt pilotprosjekt?? 5