Norges Taxiforbund Offentlige anskaffelser. «Fylkeskommunen i kjøperrollen» /w<»-9/+«/+«a/ooow-ooam

Transkript

1 Norges Taxiforbund Offentlige anskaffelser. «Fylkeskommunen i kjøperrollen» /w<»9/+«/+«a/ooowooam

2 Offentlige anskaffelser Samferdselssjef Arild Bøhn Fylkeskommunen i kjøperrollen Innledning Fylkeskommunene er en betydelig kjøper av varer og tjenester, totalt sett dreier det seg om xx mldr kr pr år på landsbasis. Fylkeskommunene kjøper transporttjenester for a xx mdr. Vi har i Oppland et bruttobudsjett på samferdsel på ca 380 mill kr. Vi kjøper nltetjenester for ca 260 mill kr, drosjetjenester for ca 45 mill kr; skoleskyss 38 mill kr og TT for ca 9 mill kr. Tar vi med tilsvarende tall for Hedmark så er det offentlig kjøp av transporttjensteri de to fylkene vel mill kr. Tar vi også med helsesektorens kjøp av drosjetjenester, kommer vi frem til at offentlig sektor i de to fylkene kjøper drosjetjenester for ca xx mill kr. Det er klart at med ansvar for så store innkjøp, stilles det krav både til kjøper og til dem som skal utøve tjenesten på en tilfredsstillende, punktlig, trygg og sikker måte. I rutesektoren har vi helt siden 1994 hatt anledning til å bruke konkurranse anbud ved tildeling av kjøreoppdrag. Selv om anbud som kjøpsform i noe varierende grad er tatt i bruk i de enkelte fylker, er det etter hvert vunnet såpass mye erfaringer med anbud, at dette anses som en ryddig måte både å velge operatørog stille kravbådetil kjøperog utøvereav tjenestene.i Opplandharvi nå gjennomført anbud for 3. gang i enkelte ruteområder. Vi har langt mindre oppfølgende arbeid i disse ruteområdene enn hva tilfellet er i de områder hvor anbud ikke benyttes. Typisk nok er dette områder med spredt bosetting, lav etterspørsel og hvor drosjene har en stor andel av de offentlige transporter. Anbud på rutesiden har bidratttil kostnadseffektivisering, et bedre tilbud og høyere standard enn hva vi oppnår med forhandlede avtaler hvor det ikke i samme grad stilles krav til utøvelse, vognmateriell, etc. De ansatte i rutebilnæringen har etter min oppfatning, fått ivaretatt sine rettigheter på en tilfredsstillende måte. Stillingsvemet for de ansatte i rutedriften vil bli ytterliggere styrket når foreliggende forslag om at virksomhetsoverdragelse skal legges til grunn ved bruk av konkurranse. Det ventes at foreslåtteendringeri Yrkestransportloven gjøres gjeldendefra Q På drosjesektoren og for drosjenæringen er bildet etter min oppfatning, en helt annen. Ved kjøp av offentlig betalte transporter er det regelverkene for offentlig innkjøp og konkurranse skal legges til grunn, samtidig som yrkestransportloven i vertfall i spredt bosatte områder ikke bidrar til et fungerende marked for konkurranseutsettingav drosjetjenester. Manglende samsvar mellom på den ene siden lovverk for ervervsmessig transportog på den andre siden regelverkene for konkurranse og offentlig innkjøp, har ført til at innkjøp er blitt underkjent, at prisene ikke er akseptable sett fra kjøpers side og i enkelte tilfeller førttil uheldigesamarbeidsforhold.på kjøpersidener det flere aktørerog de kan endog ha ulike interesser. På utøversiden kan vi registrere svært ulike oppfatninger om hvordan drosjenæringenbør og kanmøte de kravsom stilles til offentlige anskaffelser. Offentlig anskaffelser Lov og tilhørende forskrifter om offentlige anskaffelser angir områder hvor loven skal anvendes og på hvilken måte anskaffelsene skal gjennomføres. Målsettingen er effektiv ressursbruk basert på forretningsmessige prinsipper og likebehandling. Regelverket skal sikre at alle offentlige innkjøp foretas på en ryddig og korrekt måte. Foruten at fylkeskommunene har lovverket og forholde seg til har de fleste sikkert alle fylkeskommunene på innkjøpssiden utarbeidet egne etiske verdier og tiltak for at lover og regler skal overholdes. I våre retningslinjer for innkjøpsarbeidet ligger også et punkt om at innkjøpsarbeidet skal bidra til lærling og til utvikling av regionens leverandører til konkurransedyktige samarbeidspartnere 1

3 Det må vel innrømmes at for vårt vedkommende har vi hittil strevd med hvordan vi skal forholde oss til lovverket og påse at vi til enhver tid beveger oss innenfor de regler og fortolkninger som foreligger. Det samarbeid som fylkeskommunens retningslinjer legger opp til, har vi ikke kommet i gang med på drosjesiden. En kan stille spørsmål om hvorfor vi ikke har fått til et tilsvarende arbeid som ble gjennomført på rutesiden før og etter at det var åpnet for anbud i begynnelsen av 90 årene. Ulik organisering og sprikende synspunkt på drosjesiden og tilsvarende usikkerhet om vegen videre blant fylkeskommunene kan nok forklare noe. På rutesiden mener jeg vi har hatt stor nytte av at kjøper og leverandører sammen har gått igjennom rammebetingelser og Spilleregler for anbud i rutesektoren. Jeg tror også at vi kan hente ut noen erfaringer fra en ryddig fremgangsmåte for inngåelse av øk. avtaler akseptable og til dels gunstige enhetskostnader bedre kvalitet og høyere standard betydelig bedre vognmateriell selskap med lave kostnader også gode på miljø/kvalitet sysselsettingen ivaretatt færre anbydere 2. gang mindre kostnadsforskjeller 2.gang Arbeid med off betalt tr I Bakgrunn Kort oppsummering vedrørende tilrettelegging av offentlig betalte transporter i Oppland. Fylkeskommunen har gjennomført prosjekt i dette oppgaveområdet siden 1981 i samarbeid med ulike instanser innen trygde og helsevesenet. Idag samarbeider vi med Sykehus Innlandet og Hedmark Trafikk om all off betalt transport utenfor rutekjøring dvs drosjetransport og med en samlet omsetning på ca 280 mill kr. Det er snakk om samarbeid på tvers av geografiske og administrative grenser. Samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser er i seg selv utfordrende og en må være oppmerksom på at det vil dukke opp forhold som ikke var forutsatt. En bør ha tålmod og stor tro på at en hele tiden er på riktig kurs. G Det foreligger en rekke notat og oppsummeringer for ulike prosjekt i Oppland jf oversikt vedlagt Power Point presentasjon. II Oppsummering Målsetting for samarbeid OBT Rasjonell og effektiv tilrettelegging av offentlig betalt transporter hvor de samlede ressurser ses i sammenheng, samtidig som brukeme sikres god kvalitet, trygge og sikre transporter, i større grad enn om partene opptrer uavhengig av hverandre. Miljøhensyn skal ivaretas ved å se transporter i sammenheng og det skal arbeides for øke bruk av det ordinære kollektivtilbud. Generelt erfaringer vedr organisering og samarbeid det er vanskelig å holde fokus over lengre tid prosjekt er midlertidige løsninger det har vist seg vanskelig å komme fram til fordeling av kostnader ved gjennomføring av tiltak sentrale lovverk og rammebetingelser har vanskeliggjort gode løsninger endring av ansvar fører til fokus på egne muligheter(suboptimalisering) før samarbeidsløsninger 2

4 Forutsetninger for bedre samarbeid mellom helse og samferdselssektoren samarbeidsavtale felles kj ørekontor bookingenhet i forhold til transportutøveme felles trafikkstyringssystem felles konkurranseutsetting felles transportsystem om off betalt transporter NB Dersom en velger ikke å gå sammen om en felles enhet som OBT Innlandet, bør en vurdere løsninger som i Sverige og Danmark hvor den offentlige transportkjøper har ansvar for kjøp, samordning etc på vegne av helsesktoren. Aktuelle tiltak ta i bruk det lokale/regionale koll. tilbud i større grad myndighetene må organisere seg/samarbeide slik at de opptrer sammen mot transportørene felles enhet/org for samordning/kjøp av transporttjenester felles standard og felles grensesnitt på IT løsninger slik at ikke tekniske løsninger hindrer samarbeid endre rammebetingelser LOA, Konk.loven og Yrkestr.loven som hindrer gode løsninger NB Dersom samarbeid mellom regionale aktører skal oppnås må det komme felles utspill, krav eventuelt pålegg fra sentrale myndigheter Det er imidlertid en rekke tiltak både innen helse og samferdselssektoren som kan bidra til å redusere dagens transportkostnader, samt bedre tilbudet til de reisende innen dagens regelverk. Tiltak helsesektoren rekvisisjonsrutiner info /holdning til bruk av offentlige transportmidler av dem som rekvirerer transport organisering av behandling av dagpasienter intemt på sykehus utskrivningsprosedyrer i forhold til transportmulighetene kutte ut/redusere egenandel på koll.tilbud for reisende med tr.rekvisisjon åpne for bruk av bårebil bruk helsebuss til transporter som ligger i grensesnitt amb. og pasienttransport, ikke i grenselandet helse tr og ordinær kollektivtransport 9 Tiltak transportsektoren etablere helhetlig transportopplegg tilrettelagt også for helsesektoren standard/kompetanse sjåfører informasj on/markedsføring booking og plassreservasjonsopplegg samordning gjennom kjørekontor oppgjørsrutiner Det kan nevnes at i Oppland har det siden midten av 80 årene, vært etablert langruter med ankomst til de somatiske sykehus før kl med retur kl og med korrespondanse til samtlige 26 kommunesentra. På midten av 80 tallet var det gjeme reisende i gjennomsnitt med buss til somatiske sykehus. Opplegget er langt bedre i dag, men benyttes omtrent ikke da de reisende velger drosjetransport isteden og nå også får tilbud om helsebuss. III En del aktuelle problemstillinger 3.1 Samarbeid mellom forvaltningene 3

5 \ Samarbeid om oflentlíge betalte transporter innebærer: 1) at fylkeskommunene og helseforetakene gjennomfører felles kjøp av transportressursene i felles anbudskonkurranser. Felles kjøp gir bedre oversikt over samlet kapasitetsbehov for markedsaktørene og dermed større sannsynlighet for riktige priser forutsatt at konkurransen mellom utøveme i markedet fungerer. 2) muligheten for en effektiv samordning av bruken av transportressursene gjennom felles kjørekontor. Regionale løsninger hvor likartede oppgaver samles én organisasjon må stimuleres, ikke avvises av L 4

6