MØTEPROTOKOLL ØRSTA KOMMUNE

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Ørsta kontrollutval Møtestad: Møterom «Vatnevatnet», Ørsta rådhus Dato: Møtet starta Kl Møtet slutta Kl Faste medlemar som møtte: Namn Svein Castberg Anne Stine Foldal Aam Peder Slenes Stina Aasen Lødemel Funksjon Leiar Nestleiar. Medlem Medlem Faste medlemar som ikkje møtte: Namn Funksjon Kari Janne Myklebust Varamedlemar som møtte: Namn Bjørn Støylen Sylvi Gulla Hovdenakk i sak 10/18 Frå Vest kontroll møtte: Namn Stilling Jostein Støylen Dagleg leiar Møtte for Kari Janne Myklebust Peder Slenes som var inhabil i Sak 10/18 Frå Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS møtte: Namn Stilling Bodill Skeide Dagleg leiar/revisjonssjef Frå kommuneadministrasjonen: Namn Stilling Side 1 av 14

2 SAKLISTE SAK 01/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL. SAK 02/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE. SAK 03/17 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLAR 2017 SAK 04/17 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLAR 2018 SAK 05/17 ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALET 2017 SAK 06/17 MØTEPLAN FOR KONTROLLUTVALET 2018 SAK 07/17 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT TIDLEG INNSATS SAK 08/17 KONTROLLRAPPORT ÅRSRAPPORT FOR 2017 SKATTEOPPKREVJARFUNKSJONEN SAK 09/18 KLAGESAK ETTER FORUREIONINGSLOVA KOMMUNAL HANDSAMING SAK 10/18 FLYTEBRYGGE PÅ SÆBØ Side 2 av 14

3 01/ IBM GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL Samrøystes vedtak 1. Innkalling og sakliste vart godkjent. Sakene 09 og 10 som i utgangspunktet ikkje sto på saklista vert tekne opp. Ein skal også ta opp kven som skal reise på FKT konferansen på Gardermoen den 29. og 30 mai Til å skrive under møteprotokollen saman med leiaren vart vald Anne Stine Foldal Åm. 02/ IBM GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLLEN FRÅ SISTE MØTE Samrøystes vedtak Kontrollutvalet godkjenner møteprotokollen frå møtet Vedlegg Møteprotokollen frå møtet /18 033& IBM GJENNOMGANG MØTEPROTOKOLLAR 2017 Samrøystes vedtak Kontrollutvalet har, på noverande tidspunkt, ingen merknad til gjennomgådde møteprotokollar. Saksopplysning For best mulig kontroll må ein vere oppdatert om kommunen, gjennomgang av møteprotokollar og saker er ein viktig del av dette. Ved gjennomgang bør ein og særleg sjå etter formelle feil (habilitet, lukking av møte osv.) Møteprotokollar til gjennomgang: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalet - Samfunnsutvalet Levekårsutvalet Landbruksnemnda Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemma Ungdomsrådet Side 3 av 14

4 VØR IKS Styret /18 033& IBM GJENNOMGANG MØTEPROTOKOLLAR 2018 Samrøystes vedtak Kontrollutvalet har, på noverande tidspunkt, ingen merknad til gjennomgådde møteprotokollar. Saksopplysning For best mulig kontroll må ein vere oppdatert om kommunen, gjennomgang av møteprotokollar og saker er ein viktig del av dette. Ved gjennomgang bør ein og særleg sjå etter formelle feil (habilitet, lukking av møte osv.) Møteprotokollar til gjennomgang : Kommunestyret Formannskapet Samfunnsutvalet Levekårsutvalet Eldrerådet Ungdomsrådet VØR IKS Styret / AEH ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALET 2017 Samrøystes innstilling Kommunestyret tek årsmeldinga for kontrollutvalet 2017 til vitende. Vedlegg Årsmelding for kontrollutvalet Utarbeidd av Vest Kontroll. Saksopplysning Viser til vedlagd årsmelding for kontrollutvalet / IBM MØTEPLAN FOR KONTROLLUTVALET 2018 Side 4 av 14

5 Samrøystes vedtak Kontrollutvalet fastset møteplanen som framlegget. Vedlegg Detaljert møteplan for kommunen og totalt for Vest kontroll. Saksopplysningar I 2018 er det i tillegg til 6. mars sett opp møte 3. mai, 31. mai, 4. september, 15. oktober og 26. november. 07/ IBM FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT TIDLEG INNSATS Samrøystes innstilling 1. Kommunestyret tek til vitande forvaltningsrevisjonsprosjektet - Tidleg innsats, Ørsta kommune. (Utarbeida av Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS, datert ). 2. Kommunestyret vedtek at revisjonen sine anbefalingar skal følgjast/utførast: Ørsta kommune har lange ventelister i høve tilvising til PPT. Det er viktig at det nye PPT raskt kjem i gong med handsaming av saker, både på system- og individnivå. PPT har siste åra i svært liten grad gjennomført systemretta og førebyggjande arbeid ute på einingane. PPT skal støtte barnehagane og skulane i kommunen med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa betre til rette for barn og unge. Det er få felles rutinar/retningslinjer mellom seksjonane for skule og barnehage. Kommunen bør jobbe mot eit betre samarbeid mellom dei to seksjonane i høve felles retningslinjer og rutinar mht. kartlegging og førebyggande arbeid i høve tidleg innsats. Kommunen har utarbeida ein skriftleg overgangsplan mellom barnehage og skule, men denne er ikkje tilfredsstillande implementert på alle einingane og bør oppdaterast/reviderast. Dette arbeidet bør gjerast i eit samarbeid mellom sektor for barnehage og sektor for skule. Kommunen bør vurdere om ein i større grad enn tidlegare skal involvere komande kontaktlærar i overgangsarbeid/overgangsaktivitetar mellom barnehage og skule. Kommunen har utarbeida felles rutinar for saksgang knytt til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, men desse var ikkje tilfredsstillande implementert på alle einingane og bør oppdaterast/reviderast. Kommunen bør vurdere korleis det ressursteamet skal fungere og korleis ein kan få meir utbytte av det. Dette bør også sjåast i samanheng, og koordinerast med det nye PPT då dei vil ha ein sentral plass her. Side 5 av 14

6 3. Kommunestyret vedtek at rådmannen rapporterer om status for gjennomføringane av anbefalingane, og eventuelt vidare framdrift, til kontrollutvalet innan Vedlegg Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS, Forvaltningsrevisjonsprosjekt, Tidlig innsats, Ørsta kommune, datert Motteke Saksopplysning Viser til rapporten som ligg ved denne saka. Kontrollutvalet i Ørsta kommune gjorde i sak 08/17 vedtak om å få utført eit forvaltningsrevisjonsprosjekt kring tidleg innsats og PPT. Målsettinga med prosjektet var å undersøke om kommunen følgjer lov, forskrift og retningsliner med omsyn til å identifisere barn med vanskar og yte spesialpedagogisk hjelp i barnehagar og kjem tidleg i gong med tilrettelagt undervisning og evt. spesialundervisning i grunnskulen. Problemstillingar: 1. Korleis blir born med behov for spesialpedagogisk hjelp fanga opp av kommunen? 2. I kva grad har kommunen tilfredstillande ordningar ved overgang frå barnehage til grunnskule for born med særlege behov? 3. I kva grad tilfredsstiller PPT sakshandsamingstida som går fram av lov og forskrift? Desse problemstillingane har revisjonen belyst i rapporten, med følgjande vurderingar og konklusjonar: Problemstilling 1: Korleis vert born med behov for spesialpedagogisk hjelp fanga opp av kommunen? Korleis samarbeider dei ulike einingane i kommunen på dette området? Revisjonen konkluderer med (side 28 i rapporten): PPT har siste åra i liten grad gjennomført førebyggjande og systematisk arbeid i skulane og barnehagane. Dette skuldast i hovudsak kapasitetsproblem. Barnehagar og skular beskreiv samarbeidet med PPT siste åra som utfordrande med lange ventelister og lang sakshandsamingstid. Einingane har klare forventningar til at nye PPT kjem raskt i gong med handsaming av saker og at dei vil vere aktivt ute på einingane, mht. førebyggjande arbeid. Ein såg få felles rutinar/retningslinjer mellom seksjonane for skule og barnehage. Kommunen bør jobbe mot eit betre samarbeid mellom dei to seksjonane i høve felles retningslinjer og rutinar. Skulane i kommunen hadde felles kartleggingsverktøy for å fange opp elevar tidleg og ei prosedyrebeskriving i høve bekymringsfasen /før tilvising til PPT. Barnehage hadde skriftlege rutinar i høve kartlegging og tidleg innsats, men desse var i liten grad implementerte og nytta ut på einingane revisjonen var i kontakt med og at dei burde reviderast. Problemstilling 2: I kva grad har kommunen tilfredstillande ordningar ved overgang frå barnehage til grunnskule for born med særlege behov? Side 6 av 14

7 Revisjonen konkluderer med (side i rapporten): Kommunen har ein eldre felles plan for overgang mellom barnehage og skule. Einingane nytta den i varierande grad. Kommunen bør derfor vurdere å utarbeide/revidere ein ny overgangsplan og få implementert denne tilfredsstillande ute på einingane. Tilbakemelding frå einingane viser at det er store forskjellar i kva arbeid/aktivitetar som vert gjennomført i overgangsarbeidet mellom barnehage og skule og kommunen bør setje i verk tiltak slik at overgangsplanen vert følgt. Kommunen har skriftlege rutinar for å innhente samtykke. Kommunen har også utarbeidd samtykkeskjema. Alle einingane gav tilbakemelding på at det vert innhenta samtykke ved overføring av informasjon mellom barnehage og skule. Kommunen bør vurdere om skjemaet skal innehalde meir konkrete detaljar om kva informasjon som vil bli overført. Problemstilling 3: I kva grad tilfredsstiller PPT sakshandsamingstida som går fram av lov og forskrift? Revisjonen konkluderer med (side 38 i rapporten): I Ørsta kommune har ein fått tilbakemelding frå skulane og barnehagane at det over mange år har vore lang venteliste og sakshandsamingstid. Venteliste på opp til 6-7 månadar i skulen og over 12 månadar i barnehagane. Deretter ei sakshandsamingstid på over 3 månadar (skuleåret 2015/2016). No er Volda og Ørsta gått inn i eit felles PPT-samarbeid med Hareid og Ulstein. I den samanheng vart alle tilvisingane som var sendt inn av skulane og barnehagane og som ikkje var handsama av førre PPT, kansellerte, og dei fekk beskjed om å ta opp sakene i tiltaksmøte med den nye PP-tenesta. Det er viktig at PPT så raskt som råd startar arbeidet knytt til kartlegging og sakshandsaming slik at dei elevane som treng enkeltvedtak får dette så raskt som råd. Anbefalingar i frå revisjonen (side 39 i rapporten): Ørsta kommune har lange ventelister i høve tilvising til PPT. Det er viktig at det nye PPT raskt kjem i gong med handsaming av saker, både på system- og individnivå. PPT har siste åra i svært liten grad gjennomført systemretta og førebyggjande arbeid ute på einingane. PPT skal støtte barnehagane og skulane i kommunen med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa betre til rette for barn og unge. Det er få felles rutinar/retningslinjer mellom seksjonane for skule og barnehage. Kommunen bør jobbe mot eit betre samarbeid mellom dei to seksjonane i høve felles retningslinjer og rutinar mht. kartlegging og førebyggande arbeid i høve tidleg innsats. Kommunen har utarbeida ein skriftleg overgangsplan mellom barnehage og skule, men denne er ikkje tilfredsstillande implementert på alle einingane og bør oppdaterast/reviderast. Dette arbeidet bør gjerast i eit samarbeid mellom sektor for barnehage og sektor for skule. Side 7 av 14

8 Kommunen bør vurdere om ein i større grad enn tidlegare skal involvere komande kontaktlærar i overgangsarbeid/overgangsaktivitetar mellom barnehage og skule. Kommunen har utarbeida felles rutinar for saksgang knytt til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, men desse var ikkje tilfredsstillande implementert på alle einingane og bør oppdaterast/reviderast. Kommunen bør vurdere korleis det ressursteamet skal fungere og korleis ein kan få meir utbytte av det. Dette bør også sjåast i samanheng, og koordinerast med det nye PPT då dei vil ha ein sentral plass her. Rådmannen sin kommentar (side i rapporten): Kommentar til anbefalingar: Generelt er dette ein grundig og god rapport der seksjon barnehage og seksjon skule kjenner seg att i mykje av innhaldet. Vi har likevel nokre kommentarar: PPT: Barnehagane og skulane har i haust gått gjennom barna på ventelista på tiltaksmøte i lag med PPT. Vi går ut frå at desse møta har vore klargjerande når det gjeld kva som skal skje i kvar einskild sak, om PPT skal gjere ei sakkunnig vurdering eller om det framleis skal prøvast ut fleire tiltak i barnehage/skule før evt. sakkunnig vurdering eller om det trengst kompetansehevingstiltak. Det er tydelege signal frå Interkommunalt PPT om at vi i lag skal arbeide meir systemretta og førebyggjande for at barnehagar og skular skal kunne leggje opplæringa betre til rette for barn med særlege behov. Dette er vi svært positive til, og vi vil samarbeide konstruktivt med PPT om dette. Målet må vere at barnehagar og skular, i større grad enn i dag, skal ha ei verktøykasse med tiltak som systematisk kan støtte barn og unge med ulike utfordringar i læring og utvikling. Sjølv om PPT skal arbeide meir systemretta og førebyggjande, vil det alltid vere eit visst behov for individretta arbeid og sakkunnige vurderingar. Det er viktig at Interkommunalt PPT er tilgjengeleg for dei gruppene dei særleg skal yte teneste til, det vil seie barn og unge med særlege behov. Samarbeid mellom barnehage og skule: Når det gjeld overgangen mellom barnehage og skule, skal vi saman utarbeide ein ny plan. Denne planen er under førebuing og vil også omhandle andre overgangar elevane må gjennom fram til dei er komne inn i vidaregåande skule. Fram til han er ferdig, er det eksisterande plan frå 2008 som gjeld, og vi vil minne einingane om at dei må gå gjennom planen og rutinene sine for å sikre ein best mogleg overgang. Revisjonen legg stor vekt på at det går føre seg lite samarbeid mellom barnehage og skule, m.a. der lærar/ kontaktlærar er involvert. Vi kjenner oss ikkje heilt igjen i denne skildringa. Når vi har barn med omfattande behov for tilrettelegging, har vi fleire døme på at lærarar (og også personale frå SFO) har hatt faste møte og også arbeidstid i barnehagen eitt eller eit halvår før barnet startar på skulen. Vi har også faste overleveringsmøte mellom pedagogisk personale i barnehagen og kontaktlærar i 1. klasse i juni kvart år, jf gjeldande plan. Alt i november året før skulestart har rektor og spes.ped.koordinator for den skulen og barnehagen det gjeld, i samsvar Side 8 av 14

9 med planen, samarbeids- og informasjonsmøte med fokus på barn med nedsett funksjonsevne. Vi har full tillit til at rektor, som har ansvar for opplæringa, (og spes.ped.koordinator) greier å formidle vidare det som trengst til dei komande lærarane til barnet, slik rektor også må i mange andre tilfelle i skulekvardagen. Planen skildrar også andre møtepunkt mellom skule og barnehage som sikrar overgangen for born med særskilde hjelpebehov, og rektor vil gjennom dette få den nødvendige oversikt til å velje rett kontaktlærar for kvart barn. Den komande kontaktlæraren er nesten alltid i sving som kontaktlærar for eiga klasse også i vårhalvåret før, og det vil dermed ikkje vere forsvarleg at ho/ han i særleg grad er borte frå den for å møte barnehagane. Det bør her nemnast at talet på barnehagar som store skular som Velle og Vikemarka mottek born frå, kan overstige 10. I arbeidet med ny plan for overgangen vil vi vektlegge samarbeid på tvers av seksjonane i større grad enn det som går fram av gjeldande plan, også på pedagogisk nivå. Ressursteam: Å få Ressursteam for born og unge til å fungere etter intensjonen, er ein kontinuerleg prosess der vi må arbeide for å skape tillit til at ressursteamet skal sjå etter korleis ein best kan hjelpe barnet. Det krev at barnehagar og skular melder inn saker på eit tidleg tidspunkt, før problemet har vakse seg stort og vanskeleg å handtere. Vi må også trygge dei føresette, som er viktige medlemmar av ressurstemaet, på at dei er ein avgjerande ressurs for barnet, og at ressursteamet si rolle ikkje er å plassere skuld eller fråskrive seg ansvar. PPT er ein viktig deltakar i ressursteamet, og vi er glade for at dei er med. Revisjonen sin kommentar (side 41 i rapporten): I høve seksjonsleiar sin kommentar knytt til samarbeid mellom barnehage og skule andre avsnitt: Det vert i dette avsnittet omtala born med omfattande behov for tilrettelegging. I tillegg til denne mindre elevgruppa vil det kunne vere mange born/elevar som har behov for mindre tilrettelegging og som også må sikrast vert fanga opp. Slike elevar med mindre utfordringar som ofte kallast «gråsone elevar» vil kanskje vere vanskeleg å klare og fange opp på eit overleveringsmøte, der det er dei borna med store utfordringar som har fokus. Etter revisjonen sitt syn og ut i frå tilbakemeldingar vil kontaktlærar som følgjer førskulegruppa på fellesaktivitetar kunne ha betre føresetnader for å fange opp slike elevar og gjere vurderingar både mht. klassemiljø og tilpassa opplæring ved skulestart. Dette for at alle skal få eit tilfredstillande møte med skulekvardagen. Dette er noko ein har sett praktisert i andre kommunar med positive erfaringar. I kontrollutvalsmøtet Forvaltningsrevisor Grønnevik gjorde ei grundig orientering og svara på spørsmål frå utvalet. Kontrollutvalet meiner det er viktig at leiaren for det interkommunale PPT kontoret informerer kommunestyret om status. Dette bør skje i same møte som denne saka kjem til behandling. Kontrollutvalet ber leiaren for kontrollutvalet kontakte ordføraren for å få leiaren i PPT til kommunestyret for å informere. Side 9 av 14

10 08/ IBM KONTROLLRAPPORT ÅRSRAPPORT FOR 2017 SKATTEOPPKREVJARFUNKSJONEN Samrøystes vedtak/uttale Kontrollutvalet har ingen merknader til Skatteetaten sin kontrollrapport, Skatteoppkrevjaren sin årsrapport og Skatterekneskapen for Vedlegg - Kontrollrapport 2017 frå Skatteetaten av Årsrapport for 2017 frå Skatteoppkrevjaren av Skatterekneskapet for 2017 av Årsmelding for interkommunal arbeidsgivarkontroll 2017 av Saksopplysning Viser til kontrollrapporten frå Skatteetaten, Årsrapporten frå Skatteoppkrevjaren og skatterekneskapen. Fylgjande kjem fram av vedlagde dokument og særleg skatteetaten sin kontrollrapport: Tilfredsstillande: - Overordna internkontroll - Rekneskapsføring, rapportering og avlegging av årsrekneskapen - Skatte- og avgiftsinnkrevjing - Arbeidsgjevarkontroll. Viser likevel til pkt. 3 i Skatteetaten sin kontrollrapport - Det er utført 3,7 % (1,9% i 2016) kontrollar mot eit krav på 5%. Andre tilhøve: Når det gjeld detaljar for innkrevjinga vert det vist til Skatteetaten sin kontrollrapport pkt. 3, Årsmeldinga frå skatteoppkrevjaren pkt. 3 og Skatterekneskapen. Skatt fordelt til kommunen viser kr i I 2016 var beløpet kr Det vil seie ein auke på kr , eller 4,3%. 09/ JS KLAGESAK ETTER FORUREININGSLOVA - KOMMUNAL SAKSHANDSAMING Samrøystes vedtak Kontrollutvalet finn å ikkje å kunne gå inn i vurderinga av den kommunale saksbehandlinga så lenge denne er til behandling som klagesak. Vedlegg - E-post av med brev av frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Miljødirektoratet i høve klagesakshandsaming. Side 10 av 14

11 Saksopplysningar Etter søknad frå Volda og Ørsta reinhaldsverk IKS ga fylkesmannen den løyve til mottak, sortering, mellomlagring og kompostering av avfall. Vedtaket er klaga på av private naboar med rettsleg klageinteresse. Som lekk i handsaminga av deira klage har fylkesmannen med nokre mindre endringar halde fast ved vedtaket om å gi løyve til det interkommunale selskapet, og sendt saka over til klageinstansen, Miljødirektoratet, for avgjerd. Delar av grunnlaget for fylkesmannen si behandling av søknaden kjem frå Ørsta kommune. Naboane klagar m.a. over at løyvetildelinga bygg på ein gammal, ikkje oppdatert reguleringsplan i kommunen. Fylkesmannen viser til at reguleringsplanen for området gjeld fortsatt. Det heiter vidare at «Det vil i tilfelle vere kommunen som øvste planmyndigheit som [er] avgjerdsmynde for denne delen av saken». Når det gjeld faren for forureining av laksevassdraget viser fylkesmannen til at utsleppet skal koplast til kommunal leidning slik at det ikkje er nødvendig med vurdering etter vassforskrifta. Fylkesmannen skriv at «Kommunen er leidningseigar og forureiningsmynde på avløp, og dei har vurdert tilkoplinga». I klaga er det også hevda at tilhøvet til naturmangfaldlova er sett til side av kommunen og det vert vist til ein reguleringsplan som ikkje er gjeldande. Fylkesmannen har i denne samanhengen etter det opplyste bygt på at «Kommunen har vurdert myra, og dei har ikkje vurdert den så viktig at dei ynskjer å bevare den». Vurdering Kontrollutvalet sitt mandat er å føre kontroll og tilsyn med forvaltninga. Kontrollutvalet har i utgangspunktet ein sjølvstendig innsynsrett som gjeld alle forhold som utvalet finn det nødvendig å undersøke. Noko av denne saka gjeld tilhøve omkring den kommunale saksbehandlinga. Gjennom ei forvaltningsklage til fylkesmannen er det hevda at der er manglar ved denne saksbehandlinga i Ørsta kommune. Informasjonen og avgjerdene hjå kommunen inngår i grunnlaget for fylkesmannen si avgjerd om å tildele løyve for Ørsta og Volda reinhaldsverk IKS. Private har i høve klaga til fylkesmannen vendt seg til kontrollutvalet med oppmoding om å sjå på desse aktuelle tilhøva i kommunen. Kontrollutvalet vil til vanleg ikkje gå inn i saker som anten står for domstolane, er klaga på i medhald av forvaltningslova eller særlover, eller vert behandla av Sivilombodsmannen. Men klagesaksbehandling hjå fylkesmannen vil likevel kunne vere av interesse for kontrollutvalet. Ei avslutta klagebehandling innafor eit bestemt område for den kommunale verksemda kan for eksempel tyde på at det er grunnlag for at kontrollutvalet bør sjå nærare på dette området i kommunen, anten gjennom kontrollutvalssekretariatet eller ved ein forvaltningsrevisjon. Side 11 av 14

12 I den konkrete klagesaka vil dei underliggande tilhøva som klaga bygg på verte indirekte prøvd av både fylkesmannen og Miljødirektoratet. Det er difor ikkje grunn for kontrollutvalet til å ta opp dei same spørsmåla. Dette treng ikkje vere til hinder for ei vidare undersøking av for eksempel planområdet i kommunen. For eksempel skal kommunestyret etter plan- og bygningslova 12-1 «sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.» Kommunen skal dessutan ha eit planprogram, jfr. plan- og bygningslova 4-1, første ledd, som kan inngå i arbeidet med den kommunale planstrategien. Kontrollutvalet kan drøfte saka i høve til eventuelt å utgreie nærare området for ein slik systemkontroll. Juridisk rådgivar i saka er advokat Kjetil Kvammen. Peder Slenes tok opp spørsmål om han er inhabil i sak 10/18. KU drøfta dette og kom til at Slenes er inhabil etter forvaltningslova 6. 2 (andre særegne forhold) Slenes forlet deretter møtet. Sølvi Gulla Hovdenakk møtte så i utvalet ved behandling av sak / JS PRIVAT BRYGGE I LITLEØYA VED SÆBØ Samrøystes vedtak Kontrollutvalet ber rådmannen om skriftlig utgreiing om sitt syn på spørsmålet om saksbehandling, gyldighet og andre forhold når det gjeld privat brygge i Litleøya ved Sæbø, og vil deretter vurdere om dette er ei sak utvalet vil sjå nærare på. Vedlegg Motteke skriv av Saksopplysningar Eg har lagt fram dei innkomen dokumenta/skrivet til advokat Kvammen. Han har på kort varsel ikkje hatt tid til å gå djupna på saka, men har nett kome med flg: Spørsmål om mangelfull saksbehandling etter plan- og bygningsloven ved dispensasjon gitt av kommunen for eget tiltak på egen grunn. Side 12 av 14

13 «Jeg har ikke vurdert tilstrekkelig hele saken slik at jeg her kun kan komme med følgende generelle utgangspunkter: Plikten til nabovarsling omfatter alle arbeider, bruksendringer og fradelinger som det er søknadsplikt for, jfr. plan- og bygningsloven 20-1 og Varselet skal gi eiere/festere av naboeiendommer anledning til å komme med innspill i saken slik at deres interesser eventuelt kan bli ivaretatt. Naboer er de som grenser til søkerens, altså kommunens eiendom. Kommunen er grunneier og tiltakshaver og har i forhold til loven normalt de samme plikter som private. Det opplyses at det aktuelle tiltaket på Sæbø er ikke i samsvar med reguleringsplan. Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Normalt skal kommunen vurdere dette. Saken kan reise habilitetsmessige spørsmål i forhold til kommunens vedtak når kommunen samtidig er tiltakshaver på egen grunn. Spørsmål kan vel også reises i forhold til delegasjonsreglementet. Det er ikke opplyst hvem som har rettslig klageinteresse eller om disse eller andre har hatt anledning til å påklage vedtakene, jfr. klagefrist for f.eks. dispensasjonsvedtaket. Dersom det er tvil om dispensasjon er det rette å innvilge, bør normalt en slik klage realitetsbehandles. Saken reiser en del spørsmål i forhold til kommunens saksbehandling som er vanskelig å gå inn i umiddelbart uten å kjenne saken. Dersom vedtakene er endelige, og tiltaket kanskje allerede gjennomført, har vel kontrollutvalget i første omgang muligheten til å be rådmannen om en skriftlig redegjørelse vedrørende administrasjonens syn på spørsmålet om saksbehandling, gyldighet og andre forhold.» Det vert særleg vist til siste avsnitt frå advokate og såpleis stillast spørsmål om utgreiing frå rådmannen. Kontrollutvalet ber flg. reise på FKT konferansen: Sven Castberg og evt. 1 medlem i tillegg. Møtet slutt. Sven Castberg Anne Stine Foldal Åm - leiar - - medlem- Side 13 av 14

14 Møteprotokollen går til: Kommunestyret som melding. Kontrollutvalet for godkjenning i neste møte. Ordførar til orientering. Rådmann til orientering. Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS. Side 14 av 14