Informasjon om tilbodet i Tryggheim barnehage Vestnes:

Transkript

1 Informasjon om tilbodet i Tryggheim barnehage Vestnes: Norsk Luthersk Misjonssamband eig og driv Tryggheim barnehage, Vestnes gjennom NLM- barnehagene AS. NLM driv barnehagar over heile landet med kristent formål og barnehagane si felles visjon er Ekte glede på sikker grunn. Tryggheim barnehage, Vestnes har samarbeidsavtale med Vestnes kommune. Vi har to avdelingar: Marihøna 1-4 år og Blåklokka 3-6 år. Barnehagen er godkjent for 48 plassar. Tryggheim barnehage har vid praktisering av lova si formålsparagraf. Dette inneber at vi legg stor vekt på å formidle den kristne bodskapen og dei kristne grunnverdiane som vi byggjer samfunnet vårt på. Vi bruker bibelforteljingar, kvardagsforteljingar, kristne barnesongar og bordvers for at barna skal få innblikk i kva kristendomen er og korleis Bibelen fortel at vi skal vere mot kvarandre. Dei kristne høgtidene er sentrale tema. Dessutan vil barna bli kjent med personar og enkle bibelforteljingar frå både Det nye og Det gamle testamentet. Vi har ei kristen samlingsstund i veka. Det er utarbeida ein progresjonsplan over det kristne innhaldet i barnehagen. Denne plana bidrar til progresjon i stoffet etter kvart som barna blir eldre. Formidlinga skjer på ei udramatisk måte, og vi legg vekt på å bruke visuelle hjelpemiddel, enkle ord og god tid til samtale og undring saman med barna. Songen står sentralt og enkle bøner høyrer også med. På dei ulike månadene i denne årsplana vert det presentert nokre av songane og bønene vi brukar i dette arbeidet. Mål for det kristne innhaldet. Gjennom formidling av det kristne innhaldet ønskjer vi å bidra til at barna: - Skal få høyre at Gud har skapt oss, er glad i oss og har omsorg for oss. - Skal bli kjent med Jesus, livet og gjerningane hans. - Bli kjent med innhaldet i dei kristne høgtidene. - Får kjennskap til kva misjon er.

2 BARNEHAGEN SITT PEDAGOGISKE GRUNNSYN Barnehagen sitt pedagogiske grunnsyn er grunnlaget for dei felles mål, verdiar og haldningar som er styrande for alt arbeidet som blir gjort i barnehagen. I praksis vil dette få konsekvensar for synet vårt på barnet og på haldningar og arbeidsmetodar i oppsedinga av barna. Det vil også få innverknad på samarbeidet med den enkelte heim. Menneske er i følgje Bibelen skapt i Guds bilde; det er ukrenkeleg og av uendeleg verdi. Det er tenkjande, følande, kreativt og handlande. Barnet utviklar seg i samspel med andre barn og vaksne som det har rundt seg. Barndomen er ein livsfase med eigenverdi, akkurat som andre fasar i livet. Barn treng å få vekse opp i eit miljø som gjev dei tryggleik, sjølvtillit og oppleving av å meistre. Dette inneber at vi som vaksne i barnehagen må ta barna på alvor og oppmuntre dei til og gje utrykk for tankar og meiningar. Vi må ha respekt for leiken og uttrykksformene deira og gje dei omsorg, ros og anerkjenning. Vi må og kunne støtte dei og be dei om tilgjeving. Barn gjev utrykk for korleis dei har det både språkleg og kroppsleg. Dette ønskjer vi å vere observante i høve til. Personalet i barnehagen og foreldra har eit felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Personalet skal møte foreldra på ein open måte med innsikt i behova og ønska deira og med forståing og respekt for den livssituasjonen dei er i. Grunnsynet vårt er bakgrunn for visjonen og hovudmålsettinga for barnehagen vår: Visjon: VI SET SPOR DET ER VERD Å FØLGJE. Overordna mål for barnehagen: - VI VIL AT BARNA SKAL KJENNE TRYGGLEIK OG OMSORG SLIK AT DEI KAN TRIVAST, LÆRE OG UTVIKLE SEG. - VI VIL GJERE BARNA KJENT MED DEN KRISTNE TRU OG LÆRE.

3 SOSIALE/ PEDAGOGISKE AKTIVITETAR: Tilvenning: Den første tida om hausten kallar vi tilvenningstid i barnehagen. Da begynner nye barn for fyrste gong og vi legg stor vekt på å få barna til å bli trygge, kjent med dei vaksne, dei andre barna og rutinane våre. Også for dei gamle barna vert kvardagen annleis i og med at barnegruppa endrar seg frå år til år. Barn sluttar og nye venskap skal knytast. Vi vil leggje til rette og gjere det vi kan for at alle barna skal få ein positiv og god start i barnehagen. Høgtider. Barnehagen markerer alle dei tre kristne høgtidene; jul, påske og pinse. Barna vert kjend med bakgrunnen for høgtidene, tradisjonar og aktivitetar knytt til desse. Barnehagen er stengt jule- og nyttårsaftan, men er open i romjula og dei tre dagane før påske. Nb: Dagen før skjærtorsdag stengjer barnehagen kl Misjonsprosjekt. Barnehagen jobbar kvart år med eit misjonsprosjekt der vi blir kjent med eit land og folk og samlar inn pengar til ulike formål. Dette prosjektet avsluttast med ein open dag/ basar i barnehagen. Foreldre og anna familie vert då inviterte til barnehagen. Då har vi tombola, loddsal og kafeteria. Vi har og ein lavvodag i løpet av barnehageåret der vi sel suppe til foreldre og sysken ute i lavvoen til inntekt for misjonsprosjektet. Leik /aktivitet. Barna vert delt i grupper i til dømes samlingsstundar, formingsaktivitetar og turar. Dette kan vere både aldersreine og aldersblanda grupper. Leikegrupper der ein vaksen har ansvar for å legge til rette for leik eller anna aktivitet vert og praktisert. Då er fokus ofte på sosial kompetanse og vennskap. Men det er og viktig at vi tenkjer på leiken som ein verdi i seg sjølv, og at barn leikar fordi dei synest det er kjekt, ikkje for å oppnå noko. Leiken har ein eigenverdi som vi set høgt i barnehagen. Dei vaksne har ei viktig rolle i å sjå til at alle barna får vere med i leik. Vi ser på leik som ein viktig arena for å m.a. førebyggje mobbing/ utestenging. Førskulegruppe. Dei eldste barna er saman ein føremiddag i veka frå hausten og ut barnehageåret. Desse samlingane vil ha fokus på læring i høve fleire område slik at barna kan stå best mogleg rusta den dagen dei begynner på skulen. Vi vektlegg her planen «overgang barnehage/ skule» og brukar eit materiell som

4 heiter «Trampoline». Fleire ser fram til det og verte størst i barnehagen, og desse forventningane er viktig å ta vare på, samstundes som det ikkje skal leggjast for mykje vekt på det heller. Barna skal få vere barnehagebarn så lenge dei går i barnehagen. FAGOMRÅDA: Rammeplanen skisserer sju fagområder som barna skal ha erfaring med i løpet av eit barnehageår. Fagområda er i stor grad dei same områda som barna seinare vil møte i skulen. I barnehagen jobbar vi tverrfagleg. Dette inneber at fagområda vil gli over i kvarandre og at vi vil vere innom fleire fagområde samtidig. Måla for fagområda er prosessorienterte. Dette betyr at krava i stor grad er retta mot dei vaksne og deira rolle og innsats i arbeidet. Nedanfor skisserer vi korleis vi vil ivareta fagområda sin plass i kvardagen. Kommunikasjon, språk og tekst - Å kunne kommunisere med andre er det viktigaste eit menneske gjer. - Alle har behov for å kunne kommunisere med andre, og barnehagen har eit stort ansvar for å leggje til rette for at alle skal ha moglegheit til å kunne gjere seg forstått. Kropp, rørsle og helse - Vi vil bruke barnehagen sitt inne- og uteområde, «gymsalen» vår på Vestheim, naturen og nærmiljøet aktivt. På denne måten bidrar vi til variert fysisk aktivitet. - Vi vektlegg og eit sunt kosthald. Barna smørar sin eigen mat til lunsj og dei får frukt og grønt i barnehagen kvar dag. Kunst, kultur og kreativitet - I barnehagen får barna bli kjent med ulike estetiske uttrykksformer som forming, song, musikk, dans og drama. - Gjennom gode opplevingar og inntrykk ynskjer vi å inspirere barna til å bruke sin kreativitet og finne sine eigne uttrykksformer. - Det må vere ein balanse mellom vaksen- og barnestyrte aktivitetar. Natur, miljø og teknikk - Vi vil la barna få kjennskap til miljøvern og samspelet i naturen.

5 - Barna skal få erfaring med dyr og vekstar og at dei er avhengig av kvarandre. - Vi ynskjer å formidle at det er menneska si oppgåve å ta vare på naturen, og at barna kan vere med på dette. Etikk, religion og filosofi - Feiring av dei kristne høgtidene vil stå sentralt, saman med barnehagen si verdiformidling. - Vi vil prøve å gi rom i kvardagen for gode samtalar, ettertanke og undring. - Barna skal møtast med respekt og vi vil hjelpe dei å finne gode løysingar i konfliktsituasjonar. Nærmiljø og samfunn - Vi vil gje barna opplevingar i nærmiljøet ved å gå på turar og la dei bli kjent med det dei har rundt seg. - Vi vil gje dei eldste barna erfaringar med å delta i eit demokratisk samfunn der alle si stemme er like mykje verd. - Gjennom medverknad ynskjer vi å gje barna høve til å påverke innhaldet i barnehagen og arbeide for at alle, uansett alder og føresetnader bidreg og inngår i barnehagefellesskapen. - Vi ynskjer ikkje å gjere forskjell på gutar og jenter, men la alle få like moglegheiter. - Gjennom leik og anna aktivitet vil vi byggje bru mellom dei kulturane som er representerte i barnehagen. Tal, rom og form - Dette fagområdet handlar om barns utvikling av matematisk kompetanse. - Vi vil m.a. spele spel og bruke naturlige situasjonar til å leike med tal og former, sortere, telle, samanlikne, måle og vege. - Vi vil legge til rette for å utvikle lysta til og utforske matematiske samanhengar og undre oss over kvifor ting er som dei er. Stort sett alt barna gjer i barnehagen kan knytast til matematikk. KJERNEPROSESSAR: Omsorg Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.(frå Barnehageloven 1 Formål).

6 Omsorgsarbeidet i barnehagen er fundamentet i norsk barnehagepedagogikk. Vi ynskjer at dette arbeidet skal vere overordna alt anna innhald i barnehagen. Gode og nære relasjonar utgjer fundamentet for barnas trivsel, læring og utvikling i barnehagen. Vi vil at omsorgsarbeidet i barnehagen skal vere prega av varme og innleving. Derfor jobbar vi bevisst med oss sjølve slik at hjartet og skal vere med i dei meir utfordrande situasjonane i kvardagen. - Alle barn har rett til omsorg, og skal møtast med omsorg. Personalet har ei yrkesetisk plikt til å handle omsorgsfullt. Praktisk hjelp, stell, trøyst og oppmuntring frå dei vaksne skal fortelje barna at dei blir sett og teke vare på. Dette er med å skape tryggleik i kvardagen utafor heimen. - Dei yngste barna er ikkje passive mottakarar av omsorg, men spelar ei aktiv rolle i mange omsorgssituasjonar. God omsorg styrker barnas føresetnadar for å utvikle tillit til seg sjølve og andre. - Det å ta imot omsorg og etter kvart gje andre barn omsorg, dannar grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Omsorg i barnehagen handlar også i stor grad om barns omsorg for kvarandre. - Omsorg er ikkje bare praktisk hjelp, stell og trøyst. Vi trur og det ligg mykje omsorg i og gje barna varierte utfordringar og meiningsfylte aktivitetar. Det å lære barna sjølvstende eller konfliktløysing kan også vere eksempel på omsorgsutøving i barnehagen. Leik Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen. Leiken har eigenverdi, og er ei viktig side ved barnekulturen. Han er ei grunnleggjande livs - og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (rammeplana 2011 s. 32). I leiken får barna erfaringar og opplevingar, dei tileignar seg språk og sosial kompetanse, bruker fantasi og prøver ut det dei har lært. Han er med og banar veg for læring i vid tyding. Barn leiker fordi det er moro, og den gir spenning og glede. - Vi vil gje leiken, både ute og inne, stor plass i kvardagen, og vi vil leggje til rette for god og positiv leik der dei vaksne har god kontakt med barna. Det enkelte barn krev ulik støtte frå dei vaksne og meir eller mindre hjelp til og kome i gang med leik og utforsking. Observasjon, og stimulering gjennom oppmuntring, forslag og tilrettelegging er oppgåver dei vaksne har. - Vi ønskjer og å ta aktivt del i barnas leik, men meiner det er viktig å ha respekt for leiken som barnas verksemd og ikkje overta kontroll og dominans.

7 - Det er viktig for oss at alle barna deltek i leik og har vener i barnehagen. Dette dannar grunnlaget for god psykisk helse, trivsel og eit godt sjølvbilete. Barn som ikkje deltek i leik, blir haldne utanfor eller øydelegg leiken for andre, vil vi gje særleg oppfølging. Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gje utfordringar med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. (rammeplana 2011 s. 33). Læring skjer på forskjellige arenaer gjennom heile livet. Barna har mange læringsarenaer og barnehagen er det første pedagogisk tilrettelagte trinnet i barnets læring. Barna lærer frå dei står opp om morgonen til dei legg seg om kvelden. Læring føregjeng i det daglege samspelet med andre menneske og miljøet. - Når barna undrar seg over noko, ynskjer vi som vaksne å ta dei på alvor og saman med barna undersøkje, stille spørsmål og finne svar som barna er nøgde med. - Kvaliteten på samspelet mellom barna og mellom barna og dei vaksne er avgjerande for kvaliteten på læringa. I barnehagen er læring knytt til både formelle og uformelle situasjonar. Begge har eit pedagogisk formål. Dei sju fagområda blir knytt til både organiserte læringssituasjonar og dei meir uformelle her -og -no situasjonane i leik og samspel i kvardagen. - Barnehagen skal støtte barnas vitebegjær og lærelyst. For oss betyr dette at dei vaksne i barnehagen skal ha eit aktivt forhold til barnas læringsprosessar. Det kan vere stor forskjell på barn når det gjeld å utforske og oppsøke læringssituasjonar. Nokre oppsøkjer stadig nye situasjonar sjølve og utforskar, eksperimenterer og spør dei vaksne når det er noko dei lurer på. Andre treng meir hjelp til og kome i gang, og då blir vaksenrolla særleg viktig. Vi ynskjer og vere engasjerte og oppfinnsame vaksne som prøvar og vekkje interessa hjå desse barna. Danning Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Gjennom gode danningsprosessar blir barn i stand til å handtere livet ved at dei utviklar evna til og vere prøvande og nysgjerrige på omverda, og til og sjå seg sjølve som verdifulle medlem av eit større fellesskap. Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samtidig rommar danning alt dette. Gjennom danning legg ein grunnlaget for allsidig utvikling. (rammeplana 2011 s.15.)

8 I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosessar med barn og vaksne i leik og læring og omsynet til kvarandre føresetnader for danninga til barnet. - Danning er ein livslang prosess som mellom anna handlar om å utvikle evne til og reflektere over eigne handlingar og veremåtar. - Vi ynskjer at dei vaksne legg til rette for barnas undring og refleksjon og hjelper dei til ny kunnskap og forståing. - Barna blir gjennom gode danningsprosessar i stand til å sjå seg sjølv som verdifulle medlemmar av eit større fellesskap og lærar seg å handtere livet på ein god måte. Språkleg kompetanse «Barnehagen må sørgje for at alle barn får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og kjensler» (rammeplana 2011 s. 35) Eit godt språk er viktig for vennskap og læring og betyr mykje for å lykkast i samspel med andre. Barna skal møte eit rikt språkmiljø i barnehagen der dei vaksne er gode språklege førebilde. Dei skal få mange og varierte erfaringar med å bruke språket. - Vi vil vere observante, lyttande og interesserte vaksne og på den måten bidra til eit godt språkmiljø i barnehagen. Vi vil vektleggje dialog, leik med språket og mykje song. Bildebøker, eventyr, forteljingar og høgtlesing vil ha stor plass i kvardagen. - Vi vil bruke biblioteket, og vi vil observere og kartleggje språkutvikling ved å bruke TRAS (tidleg registrering av språk) der vi er usikre på om eit barn har utfordringar i høve språket. - «Tall og Språksprell», Snakkepakken og ASK (alternativ supplerande kommunikasjon) er pedagogiske verkty vi kjem til å nytte i språkarbeidet. - Språkgrupper for dei som treng ekstra oppfølging er og ein aktuell arbeidsform. Barnehagen har utarbeidd ein språkplan til hjelp for personalet i høve kva ein skal ha særleg fokus på når det gjeld språket for dei ulike aldersgruppene. - Det er ikkje berre talespråket vi har fokus på i barnehagen. Også mimikk, kroppsspråk, og bruk av visuelle hjelpemiddel er viktig i høve dette. Vi ynskjer å bidra til at barn med sein språkutvikling eller andre kommunikasjons- og/ eller språkutfordringar, skal få tidleg hjelp. Barnehagen brukar for tida ASK (alternativ, supplerande kommunikasjon)

9 på avdelingane. Dette er kommunikasjon med bildekort som visuell forsterkning til det verbale språket, både digitalt og i papirform. Sosial kompetanse «Sosial kompetanse handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn uttrykkjer og tilegnar seg denne kompetansen i samspel med kvarandre og med vaksne». (rammeplana 2011 s. 34). Sosial kompetanse handlar om å kunne omgås andre på ein positiv måte, kunne ta og oppretthalde kontakt, samarbeide og vise omsorg. - Når det dukkar opp utfordringar og behov i samband med sosialt samspel i barnegruppene, vil dette bli teke opp i temasamlingar, og bli belyst gjennom til dømes samtale og rollespel. Vi brukar og uformelle situasjonar i kvardagen til å jobbe med endring av negativ åtferd. - Barnehagen har fleire ulike pedagogiske verkty tilgjengeleg i arbeidet med sosial kompetanse, som m.a. «Steg for steg» og «Du og eg og vi to». - Vi ynskjer at barna skal bli trygge på seg sjølve og eigen tilhøyrsle, og kunne hevde eigne meiningar og behov, samtidig som dei kan vise respekt og sjå behova andre barn også har. Her kan barnehagen vere med og førebyggje mellom anna mobbing. Barns medverknad «Barn har rett til å uttrykkje seg og påverke alle sider av livet i barnehagen. Kor omfattande medverknaden er, og korleis retten til medverknad blir praksisert, er avhengig av alder og funksjonsnivå» (rammeplana 2011s. 17) Barns rett til medverknad er lovfesta i barnehagelova og står også sentralt i FN s barnekonvensjon. Retten til medverknad handlar om menneskerettar. Barns medverknad i det indre liv i barnehagen kan vere det første skrittet for å få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. - Her gjeld inga nedre aldersgrense. Barn gjev uttrykk for korleis dei har det både språkleg og kroppsleg, og dei vaksne må vere til stade på fysisk og mentalt for å sjå og forstå. - Leiken er barnas viktigaste uttrykksform. For oss vaksne betyr dette at vi må vere observante og lydhøre overfor barnas handlingar og uttrykk, og at vi i stor grad må ha leiken i fokus dersom barns medverknad skal kunne realiserast. - Medverknad handlar mykje om våre haldningar til barna. Vi må ta dei på alvor, lytte og ha tid til den enkelte.

10 - Barns rett til medverknad handlar også om deira rett til ikkje å medverke. Som vaksne må vi ha forståing for at barn i periodar kan gå trøtt av og velje og at dei ikkje alltid ynskjer og vere aktive deltakarar. - Vidare vil dette få konsekvensar for korleis vi planlegg og organiserer kvardagen og verksemda vår. Barna skal ha stor fridom i val av aktivitetar og dei vaksne må kunne vere spontane og fleksible i høve planer. Vi må vere bevisste når det gjeld og sjå kva barna er opptatt av og legge til rette for korleis dei ynskjer å uttrykke seg når vi mellom anna har eit tema vi jobbar med. Barnehagen som kulturarena «Barnehagen er ein viktig arena for å utvikle kulturell identitet. Vekselspel mellom formidling og eigenaktivitet skal vere ein del av særpreget til barnehagen. Barnehagen må vere open for impulsar frå den lokale, regionale, nasjonale og globale verda.» (rammeplana 2011 s. 36) Barnehagen skal formidle kultur og leggje til rette for barnas eigen kulturelle aktivitet. I leik og samspel med kvarandre skapar og fornyar barna kulturen. - Leiken er ein viktig del av barnekulturen og ein brubyggjar mellom ulike kulturar som er representert i barnehagen. - Vi ynskjer å formidle den kristne kulturarven til barna. Medvit om eigen kulturarv gjer barna tryggare i møte med andre kulturar. - Litteraturformidling er også ein dagleg aktivitet i barnehagen. Her formidlast mykje kultur og tradisjonar. - Song, musikk og anna kreativ verksemd er også med å formidle kultur til barna. - I tillegg til den norske kulturen ynskjer vi at barna skal få innblikk i ein kultur svært ulik vår, lære om folket og landet og kjenne medkjensle for dei som ikkje har det like godt som vi. Dette gjer vi når vi har fokus på «barnas misjonsprosjekt» i januar. Vi ser det som viktig å lære barna at andre menneske vedkjem dei, noko som er ei god haldning dei kan ta med seg vidare i livet. Ei oppseding til ansvar for kvarandre gjeld ikkje berre i barnehagen eller lokalt, men også globalt. Velkommen til å søkje plass i vår barnehage