Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Transkript

1 Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe Omsorg, medverknad, vennskap og fellesskap Tidleg på hausten brukte me mykje tid på barnas medverke og sjølvbilete. Dette gjorde me gjennom arbeid i prosjekt, der barna styrte vegen. I prosjektarbeid lærar barna å lytte til kvarandre, samarbeide, våge å dele sine idear, prøve sjølv og oppleve meistring. Dei vaksne på gruppa hadde fokus på at barna klarer sjølv, og opptrer som støttande vaksne. «I barnehagen skal alle barn oppleve at dei blir sett, forstått og respekterte, og få den hjelpa og støtta dei har behov for» (Rammeplanen, s. 19). Barna fekk blant anna sage, snekre, bære, file og hogge ved sjølve, ilag med ein god vaksen. Fokus på fellesskap og vennskap har me jobba mykje med, både i samtalar, i leik og daglege gjeremål. «I barnehagen skal alle barn kunne erfare å vere viktige for fellesskapet og vere i positivt samspel med andre barn og vaksne» (rammeplanen, s. 22). Samarbeid mellom heimen og barnehagen Me jobbar med å oppretthalde ein god dialog med foreldre, og gje dei mogelegheit til medverke i barnehagekvardagen. Me opplev god kommunikasjon i hente- og leveringssituasjonar, samt godt oppmøte på foreldremøte og foreldresamtalar. «Samarbeidet med heimen og barnehagen skal alltid ha barnas beste som mål. Foreldra og barnehagepersonalet har eit felles ansvar for at barnet skal trivast og utvikle seg» (Rammeplanen, s. 29). På foreldremøte får foreldra eit innblikk i korleis me jobbar, kva tema

2 me jobbar med, samt dei får mogelegheit til å komme med innspel og ynskjer. På foreldremøte denne hausten fekk me mange gode innspel frå foreldra, og det var fleire foreldre som også tilbydde seg å være med på ekstraordinære aktivitetar og hjelpe med køyring. Det sett me stor pris på. Kommunikasjon, språk og tekst «Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna møter eit mangfald av eventyr, forteljingar, segner og uttrykksformer, og at dei opplev spenning og glede ved høgtlesing, forteljing, song og samtale» (Rammeplanen, s. 48). Denne hausten har borna opplevd ein overgang i kvilestunda, der me les mykje meir enn dei tidligare har gjort. Me brukar høgtlesing mykje, og vekslar mellom korte og lange bøker. I dei korte bøkene brukar me også biletene i boka til å visualisere teksten. Dei lange bøkene les me over fleire dagar, og det er ofte få bilete. Dette stimulerer fantasien, og gir øving i å lytte. Det har dukke opp ei byrjande interesse for skriftspråket, og det utforskar me saman med barna på deira premiss. Fleire øver på forbokstaven sin, nokre øver på heile namnet. Teikningane vert også meir avanserte og det ligg historier bak dei som barna får øving i å fortelje sjølv. Kropp, rørsle, mat og helse «Barnehagen skal leggje til rette for at alle barn kan oppleve rørsleglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse» (Rammeplanen, s. 49). Denne hausten har me gått tur kvar veke, til forskjellige stadar for at kroppen kan bli brukt på ulike måtar. Barna på gruppa viser stor glede gjennom rørsle. Psykologisk førstehjelp er eit prosjekt me jobba med denne hausten. Det handlar om tankane og kjenslene våre, og prosjektet bidrar til at barna lærer å bli kjent med dei ulike kjenslene me kan oppleve, sette ord på dei, og kjenne dei igjen hos kvarandre. Kjennskap til eigne kjensler bidrar til ei betre forståing av seg sjølv og betrar psykisk velvære.

3 Matglede og matkultur opplev me i kvardagen, gjennom deltaking i matlaging og måltider. Barna er med på å lage mat både i barnehagen og på tur, og me varierer kva me et både inne og på tur. Me har også sanka frå naturen og laga maten sjølv. Kunst, kultur og kreativitet «Barna skal støttast i å vere aktive og skape eigne kunstnariske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal leggje til rette for samhøyrsle og kreativitet ved å bidra til at barna saman får oppleve og skape kunstnariske og kulturelle uttrykk» (Rammeplanen, s. 50). Denne hausten har me hatt mange små og store kunstprosjekt, både saman som gruppe og individuelt. Barna får bruke kreativiteten sin, utforske, samarbeide, sanse og uttrykkje seg. Nokre av dei større prosjekta me har hatt er «treet» vårt, som heng i taket på danserommet. Dette laga me saman som gruppe. Eit anna prosjekt et «slottet», som lenge sto til utstilling på torget. Dette prosjektet utfordra kreativiteten og fantasien, då barna laga det både individuelt og saman over ein periode. Kva det skulle bli visste ingen før det var ferdig. Då det var ferdig vart barna einige om at det var kongen sitt slott, og me sendte difor brev med bilete til han. Svaret frå Kong Harald heng på veggen på torget.

4 Natur, miljø og teknologi «Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringar med naturen som fremjar evna til å orientere seg og vere i naturen til ulike årstider» (Rammeplanen, s. 52). Turdagane har me brukt på å vera i naturen, i den forstand at me leikar der, opplev det den har å tilby og undrar oss. Me hoppar i dammane, smakar på istappane, utforskar småkrypa me finn og oppdagar nye stiar. Målet er at me skal bli glad i naturen og ta vare på den. Me samlar og dødt naturmateriale som me kan bruke i kunstprosjekt. Mengd, rom og form «Barnehagen skal synleggjera samanhengar og leggje til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagleglivet, i teknologi, natur, kunst og kultur, og ved å sjølve vera kreative og skapande» (Rammeplanen, s. 53). Me bruker samtale og kreative prosessar til å synleggjere formar. Gjennom spel som form og farge-lotto vert me kjent med fleire forskjellige formar, og me bruker tal og teljing kvar dag. Ordensvakta tel fat, koppar og knivar, og passar på at det er nok til alle på gruppa.

5 Etikk, religion og filosofi «Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få høve til sjølve å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar» (Rammeplanen, s. 54). I gruppa bruker me mykje samtale og undring over etiske spørsmål tilpassa barna sine forutsetningar. Me markerar tradisjonelle høgtider knytt til kristendommen, slik som jul og påske. Dette gjer me gjennom undring, forteljingar og tradisjonar. Nærmiljø og samfunn «Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir oppmuntra til å medverke i eigen kvardag og utviklar tillit til samfunnsdeltaking, og at dei erfarer at alle får utfordringar og like høve til å delta» (Rammeplan, s. 56). Me jobbar med å styrke enkeltbarnet sitt sjølvbilete gjennom passande utfordringar i kvardagen, og gjennom deltaking i både større og mindre grupper. I barnehagen får barna medverke i kvardagen med eigne idear og vurderingar av det me gjer. Me går turar i nærmiljøet vårt, og har besøkt ulike bedrifter slik som Brødrene Dahl, daglegvarebutikkar og biblioteket.