Halvårsrapport lyseblå haust 2017

Transkript

1 Halvårsrapport lyseblå haust 2017 Det har vore eit flott halvår på lyseblå gruppe med eitt og toåringane. I gruppa har me 8 toåringar og 5 eittåringar. Me har to pedagogar, ein fagarbeidarar, ein assistent og ein lærling. Me har hatt to studentar denne hausten i veke 38, 39 og 40. Me har hatt tett samarbeid med foreldre slik at me gjennom god dialog og god informasjon har ivaretatt barnet på best mogeleg måte. Det har vært foreldresamtalar i veke 37 og 38 for alle foreldre og foreldremøte 19 september. I tillegg til tett dagleg dialog, foreldresamtale og foreldremøte har foreldre delteke på foreldrekaffi i barnehagen i desember. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven 1 og 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Me har vært oppteken av å sjå kvart enkelt barn sine ulike behov. Me har vært tydelige, omsorgsfulle og grensesetjande vaksne i møte med barna. Me har hatt fokus på sjølvstendighet, turtaking, det kompetente barnet, meistring, ta barnet på alvor og vise omsorg til kvarandre. Dei 7 fagområda i Rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst: Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Me har hatt samling stund kvar dag der me syng med barna. Me har valt ut faste songar me syng for at barna skal få god kjennskap til kvart enkel song. Me har valt sangar med bevegelsar. Bringebærslåtten, Tomba Tomba, Krokodillesangen, Sola skin på himmelen blå, Eg er liten eg, men eg vågar meg, Fint at eg traff deg, Lille Petter Edderkopp og Reven, Rotta og Grisen. Me bruker språket aktivt med barna og har jobba med bilder og konkretar. Me snakkar om det som er nært og synlig. Me les for barna og bøker er tilgjengelege for dei. Me har hatt fokus på å gi barna tid til og uttrykkje seg. Me er nær barna, sit på golvet og gir barna muligheit til og sitje på fanget.. Me har hatt fokus på å skape trygghet for barna og bli godt kjend med han/ho. Me er oppteken av å sjå kvart enkelt barn sitt ulike behov. Me er tydelege, omsorgsfulle og grensesetjande vaksne i møte med barna.

2 Kropp, bevegelse og helse: Gjennom kroppslige aktiviteter lærer barn verden og seg selv og kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Me oppmuntrar barna til å prøve/klare sjølv. På turar går dei sjølve, dei som kan. Me har faste rutinar som handvask før måltid. Me har arbeida inn gode rutinar for soving og måltid som er viktige behov hos dei små barna. Me har hatt varm mat ca ein gong i veka. Då lagar me blant anna fiskekaker, pølse, potetmos, fiskesuppe, lapskaus, betasuppe og havregraut. Me deler dei blå barna inn i små grupper i løpet av dagen. Då bruker me uteområdet og dei ulike romma me har inne i barnehagen. På denne måten skapar me gode moglegheiter for leik

3 og utvikling hos kvart enkelt barn. Dei likar veldig godt å kle seg ut og høyra på musikk. Den frie leiken saman med barn og vaksen får stor plass. Rammeplanen s 20 seier: «Leken skal ha ein sentral plass i barnehagen. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn skal oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom leik- alene og saman med andre» Kunst, kultur og kreativitet Me har hatt samlingar med sang og eventyr. Dei har delteke i felles samlingar ein gong i veka saman med heile barnehagen. Dei har blitt kjend med å male med pensel, fingrar, svamp, rulle og val av ulike fargar i malinga. Dei har fått bli godt kjent med Pulverheksa og kråka hennes Pokus. «Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaparglede» Rammeplanen s 44.

4 Natur, miljø og teknikk og Nærmiljø og samfunn: Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Me har gått turar i nærmiljøet, spesielt i Rabbafossen barnepark. Der er det variert miljø med natur og leiker. Me har hatt fokus på korte turar slik at dei får gå sjølve og få bruke den tida dei treng.

5 Nokre av barna har oppdaga Kråka som ofte er på uteområdet i barnehagen. Den har me no begynt å studere nærare. Korelis ser den ut? Kva liker den å ete? Dei har mala, tegna og laga kråka i pappmaterial. Dei har fått kjenne, smake på ulike ting frå naturen som for eksempel eple og eplesaft frå hagen. Er dei søte, sure? Kva er det grønne som eplet heng fast i?

6 Etikk, religion og filosofi: Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er presentert i barnehagen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Me har hatt fokus på holdningsskapende arbeid i kvardagen som å være gode med kvarandre. Me snakker fint til kvarandre og gjør gode ting mot kvarandre. Me vaksne er lydhøre og hjelper barna å setje ord på følelser og opplevelser. Me fangar øyeblikk i barnas kvardag og me undrer oss ilag med dei. Me hjelper barna i konflikthandtering og viser dei gode metodar for å handtere det. Me markerte FN dagen der me hadde fellessamling med kråka F og N som krangla der F ville ha alt for seg sjølv, og ikkje dele med N. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Dei lyseblå deltok når barnehagen hadde brannvernveke og førstehjelpsveke. I desember hadde me magisk samlingstund på blå kvar dag. Der hadde me skuespel, song og dei fekk oppleve, kjenne, smake og ta på ulike konkreter i den magiske kofferten,som har med jul og gjere. Me tenna adventslys og trakk kalender som var bilete barna sjølv hadde laga. Dei som kom på besøk var blant anna julenissen, Pulverheksa og Lucia. Me song kvar dag Musevisa, på låven sitter nissen, tenn lys, Vi tenner våre lykter og Sancta Lucia. På denne måten vart barna godt kjend med nokre av julesangane.

7 . Antall, rom og form: Me har brukt enkle eventyr og sanger som fremmer enkel matematisk forståelse Me set ord på det som skjer og det som skal skje. Barna er med på rydding i kasser og kva som skal ligge i kvar. Me set ord på gjenstandar, fasong og storleik. Eg vil takke for eit godt samarbeid i det halve året som er gått. Kristin Holmedal Taxt Pedagogisk leiar