ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE VÅR VISJON: VI BRYR OSS OM, TEK VARE PÅ OG ER UNDERVEGS. 1

2 KVA ER EIN ÅRSPLAN? Ein årsplan er eit oversyn over den pedagogiske verksemda i barnehagen gjennom eitt år. Årsplanen skal vera eit bindeledd for samarbeid mellom personalet, foreldra og kommunen. Personalet nyttar denne som eit rettleiande dokument, der vi vil jobbe målretta og få progresjon i arbeidet. GENERELT OM BARNEHAGEN Beito barnehage er ein kommunal barnehage. Barnehagen er open 5 dagar i veka frå Julaftan og nyttårsaftan er barnehagen stengd. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl PLANLEGGINGSDAGAR , , , , Da er barnehagen stengd. SAMARBEIDSPARTAR UTANFOR BARNEHAGEN Kommunen har inngått kontrakt med det vidaregåande skuleverket om å ta imot lærlingar. Barnehagane tek del i denne opplæringa, ved å stille arbeidsplassane til disposisjon for dei som tek fagbrev. Av og til har vi studentar frå Høgskulen i Hedmark (lærarskulen). FORMÅLSPARAGRAF 2010 Trådte i kraft august 2010 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 2

3 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og annerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1) OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE I Øystre Slidre er det laga ein felles mal for overgangen frå barnehage til skule, som rektor/styrar i den einskilde barnehagen og skulen har ansvar for. Denne malen seier at: # Alle barnehagane skal ha eit overgangsmøte med den skulen/dei skulane barna skal over til. # Alle barna skal besøke skulen dei skal over til ein dag på våren før skulestart. 3

4 FORELDRESAMARBEIDET I Lov om barnehager 1 står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Vi legg stor vekt på den daglege kontakten vi har med dykk foreldre når de leverer og hentar barna dykkar. Foreldra sit inne med mykje kunnskap om sitt barn som er til god nytte for oss i barnehagen, og det er difor viktig med god kommunikasjon og eit godt samarbeid. MÅL 1: Personalet og foreldra skal ha gjensidig utveksling av informasjon når barnet blir levert og henta i barnehagen. MÅL 2: Foreldre skal få tilbod om minst 1 foreldresamtale pr barnehageår FORELDREMØTE Vi har 1-2 foreldremøter i løpet av barnehageåret. Foreldrerådet ( alle føresette) kan i tillegg til desse, arrangere fleire foreldremøte dersom dei ynskjer det. Desse møta vert nytta til orientering og drøfting av arbeidet vårt, og de som foreldre skal ha høve til å påverke innhaldet. 4

5 PERSONALSAMARBEIDET Personalet er i barnehagen for barna. Vi skal skape eit miljø bygd på likeverd og respekt for kvarandre. Eit godt personalsamarbeid er viktig for å gje barna og foreldra eit godt barnehagemiljø. Vi skal vera gode rollemodellar og støttespelarar for barna. Då er det viktig at vi vaksne både har ein felles plattform og jobbe ut ifrå, og at vi trivst saman. Vi planlegg og vurderer arbeidet vårt på personalmøter, avdelingsmøter og på planleggingsdagane. I tillegg til det har vi rettleiing/medarbeidersamtalar to gonger om året. MÅL: Vi skal jobbe saman mot å nå visjonen vår: Vi bryr oss om, tek vare på og er undervegs OMSORG OG OPPSEDING Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhald) Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Omsorg i barnehagen handlar om relasjonar og likeverd mellom personalet og barna, og den omsorg barna viser kvarandre. Å gi barn sjansen til å gi og ta imot omsorg for kvarandre, er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse, og eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Oppseding er ein prosess der vaksne leier og rettleier den neste generasjonen. MÅL: Omsorg skal prege alle situasjonane i kvardagslivet, og koma til uttrykk når barna leiker og lærer, i stell, måltid og påkledning. 5

6 FOLKESKIKK Folkeskikk er eit ledd i oppsedinga, der eit sett med normer, regler og haldningar kjem til uttrykk i praksis, og som vi ønskjer å føre vidare til barna. Dei vaksne i barnehagen jobbar kontinuerleg med dette. Som gode rollemodellar vil vi til dømes lære barna å vera høflege, helse, takke for maten, be om orsaking, ta omsyn til andre og vise ansvar og toleranse. MÅL: Barn og vaksne skal helse på kvarandre, og takke for maten etter måltid. SJØLVSTENDE MÅL: Dei vaksne skal leggje til rette for at barna skal bli mest mogleg sjølvstendige MÅLTID Vi ønskjer å få til eit triveleg måltid i barnehagen. Vi syng før maten. Dei vaksne rettleier barna ved bordet ved at vi lærer å sende pålegg til kvarandre, vente på tur, trener på ulike omgrep, og få gode samtalar ved bordet. Barna lærer å smøre maten sin sjølve, velje pålegg og å leggje vekt på sunn mat. Vi ønskjer også at barna lærer å vente på kvarandre, så det ikkje er den same som blir sitjande aleine ved bordet til sist. Før vi går frå bordet, takkar vi for maten. 6

7 HYGIENE Lære barna til å vaske hendene før måltid, matlaging og ved dobesøk. Vi bruker antibac ved håndvask, og barna får kvar sin klut til å tørke seg rundt munnen med. PÅKLEDNING Vårt mål er å oppnå sjølvstende hos barna. Dei største barna bør få kunnskap om kva som er lurt å ha på seg til ein kvar tid. Arbeidsmåten vi då bl.a. bruker, er å dele barna inn i mindre grupper og gje rettleiing, leggje fram tøy til kvart barn i garderoben, og la barna få hjelpe kvarandre. Hos dei minste barna er påkledningssituasjonen også fin til språk og omgrepstrening. DO OG STELLESITUASJON For dei minste barna i barnehagen er desse situasjonane viktige. Vi vil bruke desse øktene for å skape og leggje til rette for god utvikling og sjølvstende. Det å få til eit positivt samspel og å snakke oppmuntrande til kvarandre, er avgjerande. Det å jobbe for at barna får ei god kjensle av at dei meistrar eller klarer sjølv, er viktig i høve til å byggje opp sjølvtilliten. Dei får også trening i å vente på tur, vente på hjelp og å hjelpe kvarandre. Difor bør vi bruke desse situasjonane aktivt med omsyn til læring. SAMLINGSTUND Samlingstunda er eit sosialt samlingspunkt for alle barna. Det er ein arena for felles leik, glede, tryggleik og læring. I tillegg er det ein formidlingsarena, der vi kan utveksle erfaringar, eventyr, spøk og alvor. Samlingsstunda er eit fint høve for alle til å bli sett. Det er ulikt kor ofte avdelingane har samlingsstund. Forståing for sosiale tilhøve og prosessar, og meistring av sosial kompetanse, krev erfaring med og deltaking i fellesskapet. I omsorg, leik og læring blir den sosiale kompetansen til barn både uttrykt og stadfesta 7

8 ved at dei viser evne til å leve seg inn i andre sin situasjon, og vise medkjensle. SAMSPEL Det som pregar kvardagen til barna, kjem til å påverke den kunnskapen og forståinga som barn utviklar. Omgjevnadene får difor stor innverknad på barna si utvikling. Det er viktig å tenkje på korleis dei vaksne står som rollemodellar, og legg til rette for at læring skal skje. Uformell læring skjer spontant og er knytt til samspel mellom barn og vaksen i rutinesituasjonar og i leik. Denne uformelle læringa blir ei svært viktig form for læring for barn under skulepliktig alder. Dei vaksne må sjå barna og undre seg saman med dei. Dei må oppfatta kva barna vil og forstå kroppshaldninga deira, for så å tilpasse åtferda si. Ein god leveregel i arbeid med å oppdra barn, er å ikkje stille større forventningar til barnet enn du stiller til deg sjølv. Barna lærer seg til å ta kontakt med andre barn, utveksla idèar og samarbeida. Dei opplever motsetningar og interessekonfliktar der dei må halde tilbake eigne behov til fordel for andre sine behov. I samspel med kvarandre får barna erfaringar som er heilt sentrale for at dei skal utvikle sosial kompetanse. MÅL 1: Tilhøvet mellom barn og vaksne skal basere seg på tillit og gjensidig respekt. MÅL 2: Alle skal akseptere og vise omsorg for kvarandre. 8

9 BARNA SIN MEDVERKNAD Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. ( Barnehageloven 3, Barns rett til medvirkning) Kor omfattande medverknaden vil vera, og korleis denne blir praktisert, vil vera avhengig av barna sin alder og funksjonsnivå. Hos oss i barnehagen vil vi halde fram med at barna skal ha medverknad på deler av kvardagen sin. MÅL: Barna skal vere med på å forme nokre av kvardagsaktivitetane i barnehagen. LEIK Barnehagen skal gi barn muligheter for leik, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. ( Barnehageloven 2, Barnehagens innhold) KVA ER LEIK? Den aller viktigaste aktiviteten til barn i barnehagealderen er å leike. Men kva er eigentleg leik? # Leiken er ein frivillig og lystbetont aktivitet. # Leiken er fylt av spenning og glede. # Leiken har ein spontan karakter. # Det er sjølve prosessen i leiken som er viktig for barnet - ikkje produktet. # Leiken er eit uttrykk for indre førestellingar, opplevingar og erfaringar hjå barnet. 9

10 # Leiken gjev barnet høve til å forhalde seg til verda på ein late-som-om måte. Ved hjelp av skapande fantasi og kreativitet kan barnet i leiken snu opp/ned på verda si. # Leiken er prega av indre motivasjon, der barnet er engasjert og aktivt deltakande. Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen. Den har mange uttrykksformer, og kan føre til forståing og vennskap på tvers av alder og språkleg og kulturell ulikskap. Eit leikefelleskap legg grunnlaget for vennskap. Å få delta i leiken og få venner er grunnlaget for at barn trivst og opplever barnehagen som noko meiningsfullt. Læreprosessen i leiken går føre seg heile tida, og er like viktig ute som inne. Ute er det betre plass, og vi ser det blir mindre konfliktar. Barna må få tid og ro til å leike. Å leike handlar om retten til å vere barn. Leiken er ei viktig side ved barnekulturen, og gjev barna kompetanse på alle utviklingsområde. MÅL: Dei vaksne har ansvar for å delta, observere, og leggje til rette for at leiken skal ha gode vilkår. 10

11 LÆRING / MEISTRING Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. ( Barnehagenloven 2, Barnehagens innhold) Læring skjer i det daglege samspelet med andre menneske og med miljøet, og heng nært saman med leik, oppseding og omsorg. Barn kan lære og meistre gjennom alt dei opplever og får erfaring med på alle område. Derfor vil vi leggje vekt på vennskap og gode relasjonar i barnehagen, som er føresetnader for god læring og meistring. MÅL: Personalet skal dele av kunnskapen sin, og vere engasjerte og undrande for å vekkje interesse hos alle barna. BARNS TRIVSEL VOKSNES ANSVAR Barnehageåret er hovedtemaet «Barns trivsel-voksnes ansvar» Vi tar utgangspunkt i heftet «Barns trivsel-voksnes ansvar» fra Utdanningsdirektoratet Spesielt fokusområde for 2014/15 er OMSORG og VENNER. Barnas primære behov i barnehagen er omsorg, tryggleik, respekt, det å høyre til. Saman har personalet ansvaret for å bidra til at barna får dekka dei grunnleggjande behova sine. Barn kan ha stort utbytte av å gå i barnehage med høg kvalitet, blant anna når det gjeld sosial kompetanse og vennskapsrelasjonar, og utbyttet stig med aukande kvalitet. Sosial kompetanse blir utvikla kontinuerleg gjennom handlingar og opplevingar, og handlar om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjonar. Barn uttrykkjer og tileigner seg den kompetansen i samspel med 11

12 kvarandre og med vaksne. Kompetansen kjem til syne i den evna barn har til å ta initiativ til, og å halde på vennskap. KONKRETE MÅL FOR BEITO BARNEHAGE 1. Barna skal få hjelp til å knytte vennskap gjennom god samhandling og vise annerkjenning i høve til andre 2. Alle skal ha ein venn 3. Personalet skal tilretteleggje, delta aktivt og gi annerkjenning EVALUERING OG VURDERING. I rammeplanens kap. 4, punkt 4.3 står det at barnehagens arbeid skal vurderes. Dvs. beskrive analysere og tolke i høve til krav gitt i barnehageloven, rammeplanen og evt. lokale lokale retningslinjer og planer. Vurderinga skal omfatte heile den pedagogiske prosessen, dvs. korleis verksemda sitt innhald blir organisert og utført. # Barnehagen lager ein årsplan der mål blir satt og satningsområder og temaer for året blir presentert. # Både planlagte temaer som foregår i perioder, felles arrangement og det sosiale samspillet i leik og kvardagsliv blir vurdert. Her reflekteres det over opplegget, gjennomføringen, barnas og de vaksne si oppleving. # Evalueringa blir gjennomført av heile personalgruppa. Det blir gjort både avdelingsvis, felles i gruppearbeid, og diskusjonar på personalmøter og planleggingsdagar. # Dei eldste barna kan si sin mening i den daglige samtalen både barn barn og barn-vaksen. # Dei minste barna si oppleving av barnehagedagen kan vi sjå ved observasjonar og samtale med foreldre. Vi ser etter teikn som viser tryggleik, humor, vennskap og glede. 12

13 LITTERATURLISTE Kunnskapsdepartementet 2011 Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen Det kongelige kunnskapsdepartement 2011 Lov om barnehager Utdanningsdirektoratet «Språk i barnehage-mye meir enn en prat» ( 2013) Utdanningsdirektoratet «Barns trivsel voksnes ansvar» ( 2013) Det kongelige kunnskapsdepartement «Stortingsmelding 24 «( ) Beito barnehage Marit Synnøve Oppheim Østli Styrar Telefon: E-post: marit.ostli@oystre-slidre.kommune.no 13

14 14