LADEJARLEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Trøndelag Fylkeskmmune LADEJARLEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Dat: Versjn: 01

2 PLANPROGRAM Dkumentinfrmasjn Oppdragsgiver: Trøndelag Fylkeskmmune Tittel på rapprt: Ladejarlen Oppdragsnavn: Ladejarlen Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Ingrid B Sæther Oppdragsleder: Ingrid B Sæther Tilgjengelighet: Åpen Frslag til planprgram IBS BL VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS side 1 av 37

3 Frrd Frslag til planprgram fr «Ladejarlen» er utarbeidet av Asplan Viak sm planknsulent på vegne av tiltakshaver Trøndelag Fylkeskmmune, i samarbeid med Trndheim kmmune. Planprgrammet legges ut på ffentlig ettersyn g sendes på høring i ktber/nvember Deretter vil planprgrammet bearbeides ut i fra innspillene sm kmmer inn i høringsperiden, før det fastsettes av Bygningsrådet. Planprgrammet skal avklare verrdnede prinsipper fr utarbeidelse av en reguleringsplan innenfr planavgrensningen vist på kart side 8. Planprgrammet viser hvedgrep fr planmrådet g viktige frbindelser g sammenhenger i mrådet. Disse prinsippene skal legges til grunn fr etterfølgende reguleringsplan. Planprgrammet redegjør videre fr frmålet med planarbeidet, planprsessen, samt tematiske utredninger sm er nødvendig fr å beskrive virkninger av planlagt utbygging. Planprgrammet mfatter eiendmmene i Ladehammerveien 4-6. side 2 av 37

4 Innhld 1. INNLEDNING Bakgrunn Frmålet med planarbeidet Planinitiativet målsettinger g prblemstillinger Histrikk g dagens status PLANOMRÅDET Avgrensning Eierfrhld OVERORDNET PLANGREP VURDERING AV UTREDNINGSPLIKT Plantype Krav m planprgram g knsekvensutredning Om knsekvensutredningen ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES Referansealternativet Alternativ 1 Planinitiativet: Ny bligbebyggelse PLANSTATUS Gjeldende regulering Kmmuneplanens arealdel Kmmunedelplaner g reguleringsplaner Overrdnede planer Annet planarbeid i mrådet PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Organisering av planarbeidet Medvirkning g samråd UTREDNINGSTEMA Overrdnet Kvalitet, identitet g trivsel Trafikk g mbilitet Klima g miljø Teknisk infrastruktur Risik g sårbarhetsvurderinger FORELØPIG FRAMDRIFTSPLAN VEDLEGG side 3 av 37

5 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Trøndelag Fylkeskmmune er eier av de aktuelle eiendmmene i Ladehammerveien 4-6, benevnt«ladejarlen», der tidligere Ladejarlen videregående skle lå. Fylkeskmmunen har hatt eiendmmen sm arealreserve en lengre peride, men ønsker nå å realisere verdiene på eiendmmene, fr å flytte disse til planlagt ny skleutbygging i Trndheim Øst. Eiendmmene frberedes nå fr salg med mål m videre utvikling til bligfrmål. Det er gitt følgende plitiske føringer fr eiendmmene: Jf. vedtak i Fylkestinget sak 24/17; «Fylkestinget gir rådmannen fullmakt til utvikling g salg av tidligere Ladejarlen videregående skle.» Eiendmmene er i dag regulert til ffentlig tjenesteyting, g er i kmmuneplanens arealdel avsatt til nåværende privat eller ffentlig tjenesteyting. En videre utvikling med bligfrmål krever mregulering av eiendmmene. Det utarbeides nå et planprgram, fr å gi bedre frutsigbarhet i planleggingen av mrådet. Etter at planprgrammet er stadfestet, vil reguleringsplan med knsekvensutredning påbegynnes. Skibnes Arkitekter AS har i frbindelse med planprgrammet utarbeidet en mulighetsstudie fr eiendmmene, sm viser nen tanker g ideer til hvrdan planmrådet kan utbygges ved ny bebyggelse. Figur 1 Flyft/versiktsbilde side 4 av 37

6 1.2. Frmålet med planarbeidet Hvedfrmålet med planarbeidet er å legge til rette fr videre utvikling av «Ladejarlen» ved å mregulere eiendmmene fra ffentlig tjenesteyting til bligbebyggelse. Dagens bygningsmasse frutsettes i all hvedsak revet. Området har en sentral beliggenhet i byen, med nærhet til sentrum g havna. Bygningsmassen på «Ladejarlen» er per i dag ikke i bruk, men har stre vedlikehldskstnader. Transfrmasjn fra industri g næring til bymessig bebyggelse med str grad av bligfrmål er allerede igangsatt i nærliggende mråder, der Lilleby er i ferd med å bli en svært attraktiv bydel. Bligprsjektet Nyhavna Øvre langs Lade Alle er nettpp vedtatt, g det er igangsatt planarbeid fr Reina, sm mfatter arealene i g rundt E.C. Dahls bryggeri Planmrådet grenser til kmmunedelplan fr Nyhavna (2016), sm muliggjør en transfrmasjn av stre deler av Nyhavnas havne- g industrimråder. I vedtakene fr den planen, pekes det på at det ønskes en enda større tetthet av bliger i denne delen av byen. De nye planene fr Ladehammerveien 4-6 anses å bygge pp under kmmunedelplanens intensjner m økt bligtetthet nært sentrum, g vil i større grad gjøre arealene ytterst på Ladehammeren tilgjengelig fr byens beflkning Planinitiativet målsettinger g prblemstillinger Prblemstillinger Byspredning g nullvekstmål Det viktigste virkemiddelet mt byspredning g økt trafikk, er å utnytte bynære mråder til tett utbygging. J nærmere sentrum g j nærmere kllektivårer man bygger, j lavere bilturandeler vil man ppnå. «Ladejarlen» er sentrumsnært g ligger gunstig til i frhld til skle, rekreasjnsmråder, kllektivsystem g gang- g sykkelvegsystem, g er dermed egnet fr en bligutvikling med lav persnbiltrafikk. Frbindelser Planmrådet ppleves i dag sm lite tilgjengelig fr allmennheten. Men tanke på planmrådets særdeles attraktive beliggenhet, ønskes det en bedre åpenhet mt fjrden samt frbedre frbindelsene fra planmrådet mt tilgrensende grønnstruktur g rekreasjnsmrådene på Lade. Gangveiene g turstiene skal ikke bare sikre tilgjengelighet fr gående, men gså være attraktive g interessante, i tråd med kmmunens gåstrategi. Bkvaliteter Planmrådet ligger ne værutsatt til, ytterst mt fjrden. Det skal søkes rmlige kvaliteter i utepphldsareal. Utepphldsarealene skal ha ulike kvaliteter, både i frhld til årstid, sl, vær g vind. Støy g luftfrurensing Støy- g støvbelastning i mrådet vil endres med nedbygging av industri, økt bligbygging samt transfrmasjn av industrimrådet på Nyhavna. Gd bkvalitet må sikres gjennm bevisst plassering av nye bliger g gde løsninger fr å ppnå «stille side». Universell utfrming Planmrådet har en høydefrskjell på 7-8 meter. Det vil være viktig å tenke universell utfrming sm hvedløsning tidlig i prsessen. Det skal være enkelt g intuitivt å finne frem g fremkmmeligheten g rienterbarheten skal være gd. Det må jbbes med å finne et helhetsgrep sm gjør at man kmmer frem veralt. side 5 av 37

7 settinger settinger fr planarbeidet er å legge til rette fr et nytt g bærekraftig bligmråde sentralt i Trndheim, med fkus på et gdt bmiljø g attraktive felles utearealer. Ny bebyggelse skal hensynta mkringliggende strukturer g bidra til å lage gde frbindelser i g gjennm mrådet. Det skal sikres tilgjengelighet fr allmennheten i sammenheng med tilliggende grønnstruktur. Planarbeidet har sm målsetting å legge til rette fr et levende g trygt nablag fr nye bebere g eksisterende naber. Flere bliger i bydelen skal bygge pp under eksisterende g planlagte buss- g metrbusslinjer, g det skal sikres gde frbindelser til planlagte sykkeltraseer. Planarbeidet skal legge til rette fr gde gang- g sykkelfrbindelser til skle g parker, til kllektivhldeplasser g til friluftsmrådene på Lade. Det er en viktig målsetning at det nye prsjektet på «Ladejarlen» skal følge pp kmmuneplanens målsetting m at all trafikkvekst skal skje med miljøvennlig transprt Histrikk g dagens status Ladejarlen videregående skle hviler på histrisk grunn. Ladejarlene g strflk etter dem antas å ha hatt brygger g kai i vika der Ladehammeren reiser seg fra fjrden. Her ble det utført handel, utrusting av langskip til vikingtkt g skipsbygging, herunder skipet til Olav Tryggvassn, "Ormen Lange". Området rundt skleanlegget ble ikke planlagt brukt til sklesenter før på 1960-tallet. På 1950-tallet begynte et knippe maritime skler i Trndheim å lufte tanker m et maritimt sklesenter i byen. Det ble behv fr større g bedre lkaler. Dette dreide seg m Stuertsklen, Navigasjnssklen, Maskinistsklen g Statens kjølemaskinistskle. I 1964 var det ffisiell åpning av de maritime skler på Ladehammeren med Kng Olav V til stede. Alle de maritime skleslag i byen var nå samlet under ett tak. Mt år 2000 er det t skler sm har hldt til på senteret; Trndheim kkk- g stuertskle g Trndheim maritime videregående skle. Fra august 2001 ble disse t sklene slått sammen til en skleenhet. Sklen fikk navnet Ladejarlen videregående skle. Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtk i desember 2008 at flere skler i Trndheim skulle slås sammen. Ladejarlen videregående skle, Strinda videregående skle samt Helse- g ppvekstfag fra Brundalen videregående skle representerer i dag den nye sammenslåtte sklen Strinda videregående skle. Høsten 2013 flyttet Strinda videregående inn i nytt sklebygg på Tyhlt. De senere år har byggene på «Ladejarlen» huset Fagsklen. Fagsklen flyttet ut februar 2016 g Ship Mdelling & Simulatin Centre AS (SMSC) flyttet ut smmeren Ladejarlen skleanlegg er i dag ikke lenger i bruk. Det er vurdert utleie, men på grunn av anleggets tilstand vil det medføre mfattende investeringer gså ved kun mindre bruk av anlegget. Per i dag er det ut i fra byggets g de tekniske anleggenes tilstand ikke frsvarlig å benytte anlegget. Eiendmmen er per i dag ikke i bruk g hldes på et driftsminimum. Ønsket utvikling av eiendmmen frutsetter riving av dagens bygningsmasse. Både bygningsmasse g tekniske anlegg krever i utgangspunktet mfattende investeringer. side 6 av 37

8 2. PLANOMRÅDET 2.1. Avgrensning Planmrådet ligger på Ladehammeren tilhørende bydel Østbyen. Planmrådet avgrenses av Ladehammerveien g småhusbebyggelse i Kaptein Haakns vei i øst, Ladehammeren i nrd g skrenten ned mt Ormen Langes vei g fjrden i vest. Mt sør ligger tankanlegget til TM Gruppen AS g Trndheim kmmunes eiendmmer mt Ormen Langes vei. Planmrådet er på ca. 24 daa. Nen virkninger av den planlagte utbyggingen vil mfatte et større mråde enn mrådet sm inngår i planprgrammet. Influensmrådet fr ulike utredningstema vil variere, g defineres spesifikt fr hvert tema, innen datainnhenting gjennmføres. Figur 2 Freløpig frslag til planavgrensning Eierfrhld Planmrådet består av følgende eiendmmer: Gnr/bnr Areal m 2 Hjemmelshaver 414/ ,9 Trøndelag Fylkeskmmune 414/ ,7 Trøndelag Fylkeskmmune 414/ ,2 Trøndelag Fylkeskmmune 414/ ,8 Trøndelag Fylkeskmmune Ttalt: ,6 side 7 av 37

9 3. OVERORDNET PLANGREP Utvikling av «Ladejarlen» vil kunne være et viktig grep sm bidrar til å sikre en langsiktig, gd g bærekraftig byutvikling i tråd med verrdnende føringer m å planlegge fr kmpakte byer med redusert transprtbehv. Prsjektet vil gså kunne bygge pp under utviklingen av Nyhavna sm en attraktiv blig- g kulturbydel. Figur 3 Prinsipplanen viser hvrdan planmrådet knytter seg til mkringliggende mråder (både eksisterende mråder g mråder under planlegging) g hvrdan veier, sykkel- g gangfrbindelser, grøntdrag g bebyggelsesstrukturer knyttes sammen. Kilde: Asplan Viak side 8 av 37

10 Det skal legges til rette fr høy utnytting, gde uterm, gjennmgående grønnstruktur g gd tilgjengelighet fr myke trafikanter inn til mrådet g ut mt ny tursti ytterst på Ladehammeren. Det er utarbeidet en prinsipplan fr utbyggingen sm viser hvrdan planmrådet knytter seg til mkringliggende mråder g hvrdan veier, sykkel- g gangfrbindelser, grøntdrag g bebyggelsesstrukturer kan knyttes sammen. Prinsipplanen viser både eksisterende mråder g mråder sm er under planlegging. Planen skal legge til rette fr gde, sentrumsnære bliger i samspill med kvalitetene på tmta med hensyn til sl g utsikt. Det ønskes å bevare landskapskarakteren g skape nye kvaliteter i fjernvirkningen samtidig sm det grønne preget bevares. Stre deler av aksen langs jernbanen fra Leangen i øst til Nedre Elvehavn i vest er planlagt utviklet til bligfrmål. En utvikling av «Ladejarlen» vil gi byfrtetting g bygging av byen innenfra g ut i stedet fr byspredning. Bligfrtetting i bynære strøk vil bidra til at målet m nullvekst fr biltrafikk kan nås. Figur 4 Planmrådet ligger sm del av en sammenhengende blig- g sentrumsutvikling nrd fr jernbanen fra Leangen til Nedre Elvehavn. Kilde: Asplan Viak. side 9 av 37

11 4. VURDERING AV UTREDNINGSPLIKT 4.1. Plantype Planen freslås utarbeidet sm en detaljreguleringsplan med knsekvensutredning, i tråd med anbefaling fra Byplankntret i brev av Krav m planprgram g knsekvensutredning vil sikre utarbeidelse av de utredningene sm trengs fr å se mrådet i et strt nk perspektiv Krav m planprgram g knsekvensutredning Reglene fr planprgram g knsekvensutredning gjelder fr dette planarbeidet jf. frskrift m knsekvensutredning, vedlegg I, pkt. 25. Området er vist sm ffentlig tjenesteyting i gjeldende reguleringsplan g i kmmuneplanens arealdel. En videre utvikling av eiendmmene med bligfrmål er ikke i henhld til verrdnet plan. I samsvar med plan- g bygningslven 12-3, 4-1 g 4-2 skal det derfr utarbeides planprgram g knsekvensutredning fr planer sm har vesentlige avvik fra kmmuneplanens arealdel. Planprgrammet legger til rette fr en ryddig g gd planprsess fr berørte parter g danner frutsigbarhet fr videre planarbeid. Planprgrammet avklarer utredningsbehv, g krav til metdebruk g dkumentasjn. Planprgrammet skal legges ut til ffentlig ettersyn, slik at naber, berørte, interesserganisasjner g verrdnede myndigheter skal kunne uttale seg g gi innspill til utredningsprgrammet. Etter at høringsfristen har gått ut g planprgrammet er ppdatert sm følge av innkmne innspill, vil Trndheim kmmune fastsette plan- g utredningsprgrammet, slik at reguleringsplanarbeid (reguleringsplan med knsekvensutredning) kan påbegynnes Om knsekvensutredningen Knsekvensutredningen skal utarbeides i tråd med det fastsatte plan- g utredningsprgrammet. Knsekvensutredningen skal inngå i planbeskrivelsen. Relevante g realistiske alternativer skal utredes. Sammenligninger av virkningene fr miljø g samfunn av de ulike alternativene skal fremgå. Det er i samarbeid med Byplankntret avklart at følgende alternativer skal utredes: Null-alternativet: Referansealternativet dagens situasjn Alternativ 1: Planinitiativet ny bebyggelse Knsekvensutredningen skal innehlde en beskrivelse av den nåværende miljøtilstanden g en versikt ver hvrdan miljøet antas å utvikle seg hvis planen eller tiltaket ikke gjennmføres (nullalternativet). Knsekvensutredningen skal identifisere g beskrive de faktrer sm kan bli påvirket g vurdere vesentlige virkninger fr miljø g samfunn. Aktuelle utredningstema er listet pp under kap. 8. Samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennmførte, vedtatte eller gdkjente planer eller tiltak i influensmrådet skal gså vurderes. side 10 av 37

12 5. ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES 5.1. Referansealternativet Referansealternativet (null-alternativet) g følger av referansealternativet skal beskrives sm en del av knsekvensutredningen. Null-alternativet defineres sm et alternativ der det ikke gjennmføres nye tiltak på eiendmmen. Null-alternativet skal altså redegjøres fr hva sm sannsynligvis vil være videre utvikling dersm planen eller tiltaket ikke gjennmføres. Det skal tas utgangspunkt i dagens status sm inkluderer et nrmalt vedlikehld. Det skal videre tas hensyn til øvrige planer sm allerede er vedtattgjennmført uavhengig av tiltaket, g sm vil frsterke eller redusere prblemene man står venfr i dagens situasjn Alternativ 1 Planinitiativet: Ny bligbebyggelse Prinsipplanen fr planinitiativet illustrerer hvedgrepene i prsjektet sm vil ligge til grunn fr utredningsarbeidet. Under er de viktigste grepene summert pp. Bebyggelsesstruktur g høyder På platået sm ppstår når eksisterende bebyggelse blir fjernet, legges det til rette fr bligbebyggelse i lamellstruktur i fire til seks etasjer. Lamellene har retning ca. 18 grader mt nrdvest g mt Munkhlmen, g med utsikt utver Trndheimsfjrden. Med den freslåtte avstanden mellm lamellene ppstår det gde g slfylt uterm g sørvestvendte bliger. Med lamellstrukturen g freslåtte byggehøyder vil fjernvirkningen fra Munkhlmen hlde bebyggelsens silhuett under dagens silhuettkntur. Bebyggelsesstrukturen kan gi eksisterende bliger i Kaptein Kaalds veg bedre utsikt g bedre kntakt med fjrden enn det nabene har med dagens bebyggelse på eiendmmen. Byggefrmål: Følgende frmål er vurdert sm aktuelle: - Veg (adkmst) - Bligbebyggelse - Barnehage - Renvasjnsanlegg - Utepphldsareal - Grønnstruktur - Tursti side 11 av 37

13 Figur 5 Prinsipplan sm viser freløpig frslag til ny bebyggelse på planmrådet. Eksisterende bebyggelse vises sm lys gule felter. Prinsipplanen viser siktlinjer gjennm lamellbebyggelsen. Kilde: Skibnes arkitekter Figur 6 Tverrsnitt - freløpig frslag til ny bebyggelse sett fra vest (fjrden). Kilde: Skibnes arkitekter. side 12 av 37

14 Antall bliger g leilighetsfrdeling: Sm utgangspunkt fr utredningsarbeidet vil planfrslaget legge til rette fr ca. 200 bliger frdelt på 2-rms, 3-rms g 4-rms leiligheter, med en vervekt på 3- rm s g 4-rms, med en gjennmsnittsstørrelse på ca. 85 m 2. Parkering Parkering freslås løst under bakken. Parkeringsbehv vil utredes i planprsessen. Det vil være viktig å få bilene inn i parkeringsanlegg så snart sm mulig etter adkmst til planmrådet, slik at mest mulig av arealet ver bakken frbehldes utepphldsareal. Sykkelparkering vil være i parkeringskjeller g ved inngangen til de enkelte blkkene. Det tenkes etablert egen sykkelparkering fr besøkende. Adkmst Adkmst til planmrådet vil være sm i dag fra svingen i Ladehammerveien med atkmst til parkeringskjeller. På grunn av stre høydefrskjeller, planlegges minimum t adkmster. Grønnstruktur Grønnstruktur avsatt i kmmuneplanens begrenses ne i utstrekning siden denne er avgrenset mt dagens bygningsmasse på eiendmmene. Innenfr grønnstrukturen planlegges etablert tursti fr allmenheten med pphldssner g utsiktspunkt, sm knyttes til tilgrensende turstisystem g rekreasjnsmråder. Tursti I vergangen mellm den grønne skråningen g ny plenflate legges det til rette fr pparbeidelse av en ffentlig turveg med utsiktspunkter. Turstien knytter seg til Ladehammervegen, g åpner fr en tilknytning i nrd til Ormen langes veg / Ladestien g pp til Kaptein Kaalds veg g Ladehammeren. Opparbeidelse av tursti vil sannsynlig bli et rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Frbindelser fr gående g syklende Frbindelser fr gående g syklende vil være mt allerede etablerte vegsystem, frtrinnsvis mt Ladehammerveien. Deler av Ladehammerveien er i dag pparbeidet med frtau. Frbindelser mt skleanlegget på Lade, sentrumsmrådene på Lade g frbindelsene mt Nyhavna g sentrum skal ses nærmere på i planprsessen. Trafikksikkerhet fr gående g syklende skal utredes. Offentlige behv Planarbeidet skal avklare eventuelle ffentlige behv innenfr planmrådet. side 13 av 37

15 Figur 7 Freløpig frslag til verrdnet illustrasjnsplan, sm blant annet viser tursti med pphldssner mt fjrden. Kilde: Skibnes arkitekter/asplan Viak. side 14 av 37

16 6. PLANSTATUS 6.1. Gjeldende regulering Gjeldende reguleringsplan r0543 Ladehammeren De maritime skler, vedtatt Planmrådet er regulert til ffentlig bebyggelse Kmmuneplanens arealdel Kmmuneplanens arealdel Planmrådet er satt av til nåværende ffentlig eller privat tjenesteyting i kmmuneplanens arealdel. Deler av planmrådet er i kmmuneplanens arealdel avsatt til framtidig grønnstruktur Kmmunedelplaner g reguleringsplaner Kmmunedelplan fr Nyhavna vedtatt g Kmmunedelplanen legger til rette fr en byutvikling av Nyhavnamrådet. Planmrådet grenser til kmmunedelplanen i nrd. side 15 av 37

17 LADEJARLEN Reguleringsplan fr Nyhavna Øvre; Strandveien 75, Lade allè 3, 9 g 9b, Ladebekken 11 g 15 vedtatt Hensikten med planarbeidet er å legge til rette fr bliger i blkker g minimum 1500 m2 frretning eller tjenesteytende virksmhet i deler av bebyggelsens gateetasje mt Strandveien, Ladebekken g i første g andre etasje mt Jarleveien. Det er lagt pp til mtrent 520 bliger. Reguleringsplan fr Ladehammerveien 45, Nye Lade skle, vedtatt Planen legger til rette fr et undervisningsbygg med 700 elever. Sklen planlegges sm en barneskle (1-7), sm skal benyttes sm kmbinert barne- g ungdmsskle (1-10) inntil ny ungdmsskle er etablert. Planen regulerer gså frimråder g park. Reguleringsplan fr Ormen Langes vei 29, vedtatt Planen legger til rette fr utbedring av Ladehammeren renseanlegg. Luktprblematikken søkes frbedret ved å legge til rette fr etablering av en ny, høyere ventilasjnspipe. Området er regulert til øvrige kmmunaltekniske anlegg, veg g frimråde. Reguleringsplan fr Ladehammeren 1, vedtatt Planen legger til rette fr innendørs klatrevegg med tilhørende funksjner. Området er regulert til andre idrettsanlegg. side 16 av 37

18 6.4. Overrdnede planer Overrdnede føringer av betydning fr planarbeidet er listet pp nedenfr. Reginal planstrategi fr Trøndelag Oppsummerer utfrdringer, muligheter g pririterte planppgaver i periden. Fylkesdelplan NY GIV Ny giv gir føringer fr at frtetting g tilknyttet vekst skal skje nær reginale kllektivårer g lkal service- g frretningstilbud jf. rett virksmhet på rett sted / ABCprinsippet. Bliger skal ha gd tilgjengelighet til arbeidsplasser uten bruk av bil. Områder med gdt kllektivtilbud, sm dette, g nærhet til service- g frretningssenter (Midtbyen/Lade) skal ha en effektiv arealutnyttelse på minst 100 % innenfr kllektivbuen g andre sentrale mråder. Det skal tilrettelegges fr krte g attraktive gangfrbindelser internt g til målpunkt utenfr mrådet. Bligutvikling fr Ladehammerveien 4-6 er i tråd med Fylkesdelplan Ny Givs retningslinjer fr lkalisering g arealutnyttelse g berører ikke nasjnale eller reginale verneinteresser. Området mfattes psitivt av retningslinjen m at mråder med lavt knfliktnivå rundt viktige jrdvern, grønnstruktur- g kulturminneinteresser bør tas i bruk før mråder med høyt knfliktnivå. Interkmmunal arealplan fr Trndheimsreginen IKAP 2 IKAP 2 er gjeldende arealplan fr reginen med felles mål g strategier fr samrdnet g klimavennlig areal- g transprtutvikling i Trndheimsreginen, vedtatt Den sier at kmmunen skal priritere de bligfeltene sm best ivaretar IKAPs mål g strategier innenfr eksisterende tettsteder, g den gir retningslinjer fr variert bligsammensetning g attraktive bmiljøer samt effektiv arealutnyttelse. Kmmuneplanens samfunnsdel Visjnen Stre lille Trndheim! g mål m at i 2020 er Trndheim kunnskapsbyen, miljøbyen g velferdsbyen, g kmmunen er en aktiv g attraktiv partner g arbeidsgiver, ble vedtatt Trndheim skal både være spennende g utviklende, en sunn g trygg by g åpen g inkluderende fr alle. Trndheim skal være en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig. Kmmuneplanens arealdel Kmmuneplanens arealdel er en verrdnet plan sm bestemmer hva arealene i kmmunen skal brukes til. Planen bestemmer hvilke mråder sm kan bygges ut, g hvilke sm ikke skal. Planen innehlder bestemmelser m hvilke prinsipper g frutsetninger sm skal legges til grunn fr den mer detaljerte planleggingen sm skjer i etterkant av vedtak av arealdelen. Bymiljøavtale med nullvekstmål Bymiljøavtalen ble inngått Nullvekstmålet fr transprt tilsier at persnbiltrafikken i bymrådet Trndheim ikke skal øke utver dagens nivå selv m beflkningen øker. Partene (stat, kmmune g fylke) har frpliktet seg til at vekst i persntransprt skal fregå med miljøvennlige reisemiddel (kllektivtransprt, sykkel, gange). Nullvekstmålet er en sentral del av bymiljøavtalen sm Trndheim g de andre strbyene har med Staten g sm genererer stre belønningsmidler. Avtalen mfatter gså fysisk tilrettelegging fr MetrBuss g en miljøvennlig byutvikling sm bygger pp under MetrBuss-knseptet. side 17 av 37

19 I regi av Statens vegvesen gjennmføres det nå en Byutredning sm utreder ulike areal- g transprtknsept sm ivaretar nullvekstmålet fr persntransprt med persnbil. Den har hele Trndheimsmrådet sm analysemråde men knkluderer ikke. Den skal brukes sm faglig grunnlag fr Byvekstavtale m kmmunens arealutvikling g infrastrukturtiltak, sm frhandles i 2018, g sm innspill til Nasjnal transprtplan Byvekstavtalen vil bestemme hvilke tiltak en vil ta i bruk fr å nå nullvekstmålet, g avløser Bymiljøavtalen. Byutredningen vil gså være et viktig grunnlag fr arbeidet med ny Langsiktig byutviklingsstrategi. Kmmunedelplan: Energi g klima Ny klimaplan sm viser hvrdan klimagassutslippene kan reduseres, ble vedtatt Et eget handlingsprgram innehlder tiltak fr periden , g det ble vedtatt et mål m at utslippene av CO2 fra transprt skal reduseres med minst 20 % i Trndheim innen 2018 sammenlignet med 2008-nivået. Dette skal skje gjennm reduksjn av biltrafikken (12 prsentpeng) g gjennm vergang til lavutslippskjøretøy g bidrivstff (8 prsentpeng). Hvedgrepene i areal- g transprtplitikken fr reduserte klimagassutslipp er: En energi- g klimavennlig arealplitikk med fkus på frtetting g lkalisering av rett virksmhet på rett sted Restriktive virkemidler fr å redusere bruk av privatbil samt etablering av et grønt innkrevingssystem Kraftig styrking av kllektivtrafikken g de myke trafikantenes vilkår Tiltak g tilrettelegging fr å øke bruken av miljøbiler g miljøvennlige drivstffer Fkus på effektivisering av ppsamling g innsamlingsløsninger fr avfall samt gjenbruk er gså viktige målepunkt. Metrbuss g ny rutestruktur fra 2019 I august 2019 får Trndheim et nytt rutetilbud sm skal gjøre det lettere å reise mellm bydeler, g første trinn i satsingen på Metrbuss skal være på plass da. Traséer fr Metrbuss ble vedtatt , g ny rutestruktur ble vedtatt Metrbuss skal være et fundament i Trndheims fremtidige kllektivtrafikkløsning g rutestruktur. Utbygging av «Ladejarlen» støtter pp under denne utviklingen. Plan fr areal til ffentlige tjenester I «Plan fr areal til ffentlige tjenester», vedtatt , er kmmunens behv fr areal til ffentlige tjenester g idrett utredet helt fram til En viktig del av arbeidet er å vurdere muligheter fr å spare areal gjennm arealeffektive løsninger g sambruk. «Ladejarlen» er ikke nevnt sm en aktuell tmt fr utbygging til ffentlige tjenester. Bligprgram Hvedvisjnen fr Trndheim kmmune sin bligplitikk er Alle skal kunne b trygt g gdt. Bligprgrammet ble vedtatt Det fremhever at reguleringsplaner skal medvirke til et velfungerende bligmarked med en variert bligstruktur sm imøtekmmer beflkningens bligbehv på en effektiv, ssial g rettferdig måte. Vanskeligstilte skal i større grad bli selvhjulpne i det rdinære bligmarkedet fremfr å b i kmmunal utleieblig, samtidig sm det erkjennes et behv fr økt satsing på utleiebliger. Plan fr friluftsliv g grønne mråder (vedtatt i bystyret ) side 18 av 37

20 Plan fr friluftsliv g grønne mråder i Trndheim skal være et verktøy fr bevaring g videreutvikling av marka g de grønne mrådene i kmmunen i en situasjn preget av økt beflkningsvekst g frtetting. Planen har hvedfkus på de mrådene der friluftsliv, lek, aktivitet g rekreasjn kan utøves g kvalitetene sm er viktige fr at mennesker trives i den grønne byen. Trndheim skal være en grønn by med rik g variert natur g med attraktive utemråder lett tilgjengelig g tilrettelagt fr lek g friluftsliv. Planens hvedmål er en effektiv arealutnyttelse sm samtidig ivaretar de ulike brukergruppenes behv fr tilgang til variert friluftsliv- g rekreasjnstilbud g pplevelseskvaliteter der de br. Gde sambruksløsninger der arealene er egnet fr det g gd felles bruk av leke g rekreasjnsarealer skal vurderes i alle bynære mråder. Ved lkalisering av nye mråder g anlegg skal valg av plassering vurderes gjennm bruk av planens dekningskart g avstandskrav. Sammenhenger i g mellm mråder fr rekreasjn g friluftsliv skal ivaretas g/eller styrkes. Nærhet til grønne krridrer, strandsnen, turveier g friluftsmrådene på Lade setter viktige premisser fr utviklingen av planmrådet. Kmmuneplanmelding m byutvikling Grønn strek Grønn strek mhandler prinsipper fr langsiktig byutvikling fram mt 2050 g ble vedtatt Det er utarbeidet en strategi fr langsiktig vern av jrdbruksareal g øklgiske krridrer, sett pp mt fremtidig behv fr utbyggingsareal. Bligptensialet er høyere enn det beregnede bligbehvet fram mt 2050 selv m alternativet med høy beflkningsvekst skulle slå til. Det vurderes ikke å være behv fr nytt areal til bligfrmål i kmmende rulleringer av kmmuneplanens arealdel. Plan fr idrett g fysisk aktivitet Planen skal være styringsredskap fr plitikerne g et verktøy fr administrasjnens daglige ppfølging av feltet idrett g fysisk aktivitet. Blå-grønn strategi (under utarbeiding) Trndheim kmmune arbeider med Blågrønn strategi fr vurdering av hvilke bekkestrekninger sm i dag er lagt i rør sm skal pririteres åpnet. Bekkestrekninger får en verdi basert på bilgisk mangfld, laksefisk, rekreasjnsverdi, landskap g gjennmførbarhet. Funksjns- g arealprgram fr kmmunale barnehageanlegg Funksjns- g arealprgrammet gir føringer g inspirasjn fr nye barnehageanlegg, vedtatt av bystyret Trndheim kmmune bruker frhldstallet 0,15 barnehageplasser pr. blig sm retningsgivende, g planlegger fr barnehager med barn (fem åtte barnegrupper). Anslag fr ttalt tmteareal ekskl. parkering fr disse barnehagestørrelsene varierer fra 3,0 4, 5 daa. Barnehagebehv g størrelse må vurderes ut fra ttalt bligantall i mrådet, barnehagedekningen i bydelen, samt mulighetene fr sambruk av areal fr ulike frmål g funksjner, både inne g ute. side 19 av 37

21 Sykkelstrategi fr Trndheim Trndheim kmmunes sykkelstrategi, vedtatt , har sm verrdnet mål å etablere Trndheim sm verdens beste sykkelby. Dette innebærer at flere ulike grupper av beflkningen aktivt sykler, det skal være tryggere å sykle g det skal være lett å velge sykkel sm fremkmstmiddel. Fr å nå dette målet er det utviklet fem hvedgrep: gde fysiske anlegg, gd drift g vedlikehld, fkus på kmmunikasjn g pplæring g sykkelvennlig arealbruk, samt bedre tilgang på å få sykkel med på kllektive transprtmiddel. Grønne linjer viser hvednett fr sykling i Trndheim. Sykkelveger skal innarbeides i tidlig fase av reguleringsarbeid. Figur 8 Utsnitt fra digitalt kart ver sykkelruter i Trndheim. Gåstrategi fr Trndheim Gåstrategien, Gå mer kjør mindre, sm sier at i løpet av de nærmeste årene skal det bli enklere g mer attraktivt å gå i Trndheim, ble vedtatt Gjennm en helhetlig plan skal Miljøpakken bidra til en bedre standard g mer sammenheng i gånettet. Det skal ppleves trygt å gå med gd fremkmmelighet langs gangvegene hele året. Reguleringsplanarbeid skal svare ut hvrdan hensynet til gående er ivaretatt. Barn, unge, studenter g andre grupper sm har strt ptensial fr mer aktivitet skal pririteres sm målgruppe, g det skal gså legges vekt på å øke andel gående sm går mellm 30 g 60 minutter til målpunkt. side 20 av 37

22 Transprtplan fr Trndheim Transprtplanen sm ble vedtatt , frutsetter en sentrumsnær frtetting g videreutvikling av en areal- g transprtplitikk sm gir gd tilgjengelighet gjennm økt bruk av miljøeffektiv transprt, begrenser miljøulempene g bygger pp under livskvaliteten i byen. De arealene sm er lettest tilgjengelige med kllektivtransprt må sikres fr utvikling av publikumsattraktive arbeidsplasser g servicetilbud. Parkeringsplitikken må støtte pp under arealplitikken gjennm å redusere uønsket bilbruk. Kllektivfremkmmeligheten skal bedres Annet planarbeid i mrådet Flere prsesser fr regulering g fremtidig utbygging i bydelen pågår., g det er nå gjennmført arbeid med en helhetlig byutredning fr å belyse virkemidler g kstnader sm må til fr å ppnå nullvekstmålet i Trndheim. Prgramarbeid på Nyhavna Sm en knkret ppfølging av kmmunedelplan fr Nyhavna (2016), g i frkant av ev. reguleringsplanarbeider, har kmmunen satt i gang fire prgram- g t planarbeid, sm skal gjennmføres i løpet av 2018 g Kvalitetsprgram fr ffentlige rm Miljøppfølgingsprgram Kulturminneprgram Kulturnæringsprgram Infrastrukturplan Reguleringsplan fr hvedgate med kllektivtrase I tillegg jbbes det med avklaring av behv fr areal til ffentlige tjenester g idrett, samt utarbeiding av «gjennmføringsstrategi fr utviklingen av mrådet g en plan fr relkalisering av eksisterende virksmheter på Nyhavna». Kllektivtrasé fr Metrbuss/ hvedvegnett Byplankntret utreder løsninger fr kllektivtraséer gjennm Nyhavna, i samarbeid med ffentlige myndigheter g berørte parter. Arbeidet startet pp i august 2017, g frventes ferdigstilt i Ny ekspressykkelveg Pirbrua Ranheim I regi av Miljøpakken planlegges ny, gd sykkelfrbindelse fra Midtbyen g østver til Lade g Ranheim langs jernbanelinja. Ekspressykkelvegen blir 3 meter bred, g bygges sm sykkelveg med frtau. Endelig plassering av sykkelvegen er ikke bestemt. side 21 av 37

23 7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 7.1. Organisering av planarbeidet Arbeidet med planen ledes av ÅF Advansia. Tiltakshaver er Trøndelag fylkeskmmune. Freløpig framdriftsplan fr planprsessen ligger i kapittel Medvirkning g samråd Medvirkning gjennmføres i tråd med kmmunens veileder g praksis. Hensikten er å få et gdt kunnskapsgrunnlag m frutsetningene fr planarbeidet g å sikre kvalitet i plan- g beslutningsgrunnlag, slik at planfrslaget blir tilstrekkelig belyst før det tas pp til behandling. Det er ønskelig å presentere det freløpige planfrslaget fr naber g andre interesserte, g i den frbindelse inviteres til det til ÅPENT MØTE tirsdag 4.desember kl på Lade skle i auditriet. Her vil naber g andre berørte parter få mulighet til å kmme med innspill g spørsmål til planarbeidet. Berørte ffentlige myndigheter g rganisasjner varsles m igangsetting av planarbeidet g bes m å kmme med innspill. Aktuelle samrådsmøter med relevante parter i frhld til utredningstema, avtales underveis i planprsessen, i samarbeid med byplankntret. side 22 av 37

24 8. UTREDNINGSTEMA Hensikten med utredningene er å få versikt ver hvilke muligheter g virkninger en utvikling i tråd med planen gir, slik at dette er kjent både under arbeidet med g når det fattes vedtak m planen. I tabellen nedenfr angis det hva sm er hvedtema g målsetninger fr planarbeidet, hvilken metde sm skal benyttes i undersøkelsene, samt i hvilken frm dette skal presenteres. Tabellen har tatt utgangspunkt i Frskrift m knsekvensutredning g er supplert med egne tema. Utredningstema Undertema 8.1 OVERORDNET 8.2 KVALITET, IDENTITET, TRIVSEL 8.3 TRAFIKK OG MOBILITET 8.4 KLIMA OG MILJØ 8.5 TEKNISK INFRASTRUKTUR 8.6 RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERINGER Offentlige behv g frmålsvurdering Ssial infrastruktur g byvekst Nullvekstmålet Overrdnet grønnstruktur Bebyggelsesstruktur, arkitektur g bligsammensetning Lkalklima g slfrhld Stedsidentitet Barn g unges ppvekstvilkår, universell utfrming g flkehelse Utepphldsarealer, grønne frbindelser, leke- g rekreasjnsarealer g møtesteder Visuelle virkninger; nær g fjernvirkning Kulturminner g kulturmiljø Gang g sykkel Kllektivtilgjengelighet Adkmst, biltrafikk g trafikksikkerhet Parkering Klimafttrykk/klimaregnskap Støy g støv Frurensning i grunnen Naturmangfld Atkmst g internveger Vann g avløp, flmveger g vervann Renvasjn Flmveger g vervann Grunnfrhld Infrastruktur Brannsikkerhet side 23 av 37

25 8.1. Overrdnet Offentlige behv g frmål Utredningsbehv/premisser Metde Dkumentasjn Finne de best egnede frmålene innenfr planmrådet, sett i en helhetlig utvikling av mrådet fr øvrig. Ved mdispnering av frmål i kmmuneplanens arealdel er det viktig at frmålsendringen får en grundig vurdering. Utbygging av planmrådet må ses i sammenheng med en helhetlig utvikling i mrådet, sm kan ha betydning fr hvilke frmål sm bør legges på tmta, både ffentlige g private. - Overrdnet knsekvensvurdering av ulike frmål, sett pp mt aktuelle tema sm helhetlig utvikling av mrådet, ffentlige behv, hensyn til mgivelsene, mbilitet, bevaring, grønne frbindelser etc. - Vurdere aktuelle frmål dersm dagens bebyggelsen skal bestå. - Vurdere frmål sett i lys av allerede gjennmførte, vedtatte eller gdkjente planer eller tiltak i influensmrådet. - Redegjøre fr ffentlige vedtak g avklaringer med tanke på ffentlige behv. Overrdnet knsekvensvurdering - beskrivelse Knsekvenser fr verrdnet ssial infrastruktur g byvekst Utredningsbehv/premisser Metde Dkumentasjn «Ladejarlen» er et bærekraftig nablag sm har tilstrekkelig ssial infrastruktur i nærheten, g sm bygger pp under ønsket m økt bligtetthet i denne delen av byen - Avklare behv fr g evt. størrelse på en barnehage - Avklare hvrdan det kan skapes gde frbindelser til Lade skle g Lade idrettsanlegg - Avklare rekkefølge/sklekapasitet - Analysere mrådet fr å finne ptimal plassering av en evt. barnehage, sm gså kan fungere sm et nærmiljøanlegg. - Registrere skleveg, dagens frbindelser i mrådet g manglende frbindelser. - Beskrive planens knsekvenser fr verrdnet byutvikling g verrdnede planer. - Beskrive planens verensstemmelse med nasjnale bestemmelser g retningslinjer. - Beskrive g begrunne eventuelle avvik fra gjeldende planer g nasjnale retningslinjer Illustrasjnsplan, beskrivelse, sklevegregistrering side 24 av 37

26 Nullvekstmålet Persntransprtveksten skal tas med kllektivtransprt, sykling g gåing. Utredningsbehv/premisser - Hvrdan bidrar planen til å nå nullvekstmålet? Metde - Beskrive på hvilken måte planen bidrar til å nå målet med Bymiljøavtalen, der all vekst i persntrafikk skal skje ved gange, sykkel g kllektivtrafikk. Dkumentasjn Trafikkntat/mbilitetsanalyse Overrdnet grønnstruktur Det skal være fkus på ffentlige tilgjengelige mråder fr rekreasjn g pphld. Størrelse g plassering av rekreasjnsmråder, herunder turdrag g ssiale møteplasser, vil være viktig. Planmrådet skal ha lett tilgjengelighet til attraktive utemråder g tilrettelagte arealer fr lek g friluftsliv. Beberne skal ha lett tilgang til et variert friluftsliv- g rekreasjnstilbud g pplevelseskvaliteter. Det skal søkes gde sambruksløsninger der arealene er egnet fr det g gd felles bruk av leke- g rekreasjnsarealer skal vurderes. Planmrådet skal bidra til å ivareta g styrke sammenhenger i g mellm mråder fr rekreasjn g friluftsliv. Utredningsbehv/premisser - Hvrdan bidrar planen til å sikre frbindelser til, g styrke sammenhenger mellm den verrdnede grønnstrukturen på Lade? - Hvrdan sikres gde sambruksløsninger fr utearealene g hvrdan kan deler av utearealene knyttes pp mt grønnstrukturen? - Avklare frhldet til naturmangfldslven. Metde Dkumentasjn - Analysere, vise g beskrive hvrdan planfrslaget frhlder seg til verrdnet grønnstruktur. Prinsippskisser, illustrasjner, beskrivelse side 25 av 37

27 8.2. Kvalitet, identitet g trivsel Bebyggelsesstruktur, arkitektur g bligsammensetning Området skal fremstå sm et attraktivt nablag med gd tilgang på grønne kvaliteter. Området skal utvikles til et unikt nablag med variasjn i bligtyper g bligsammensetning. Utredningsbehv/premisser - Hvrdan svarer planen på verrdnede føringer m høy tetthet g variert bligsammensetning? - Hvrdan knytter planmrådet seg sammen med de mkringliggende bligmrådene? - På hvilken måte fjernes eventuelle barrierer? Metde - Sammenheng mellm ønsket beflkningssammensetning g bligtilbud (bligtyper g bligkvalitet) skal undersøkes. - Beskrive utearealene attraktivitet innenfr planmrådet, herunder rmlige kvaliteter, urbanitet, sl- g skyggefrhld g lkalklima. - Beskrive hvrdan planfrslaget frhlder seg til «Veileder fr byfrm g arkitektur». - Utrede variasjn i byggehøyder. - Beskrive arkitektnisk kvalitet i byutviklingen. - Vurdere økt bruk av tre gjennm arbeidet med Trebyen Trndheim. Dkumentasjn Illustrasjnsplan/ntat sm viser leilighetssammensetning. Landskaps-/utermsanalyse Illustrasjnsplan/-snitt Lkalklima g slfrhld Utredningsbehv/premisser Metde Dkumentasjn Bliger g utemråder skal sikres gde lkalklimatiske frhld. Krav i KPA - Vind- g sl-/skyggestudier. - Det skal gjennmføres en lkalklimatisk kartlegging basert på meterlgisk data, data fr luftkvalitet g/eller ppdaterte målinger der hvr data ikke er ppdatert fr mrådet. - Bebyggelsesstruktur g uterm skal vurderes med hensyn til virkninger fr lkalklima g slfrhld. Avbøtende tiltak skal vurderes. Lkalklima-/vindanalyse. Sl- g skyggestudier. side 26 av 37

28 Stedsidentitet Området skal utvikles med en klar stedsidentitet sm skaper et attraktivt bmråde g grunnlag fr tilhørighet samt et stabilt g trygt bmiljø. Stedsidentitet skal vurderes ut fra histrien, det mentale bildet av stedet, aktiviteter/livet g de fysiske mgivelser g sammenhengen dem imellm. Området er et aktivt g inkluderende nablag hvr alle aldersgrupper g interesser blir inkludert g får plass. Sambruk g flerbruk av areal bidrar til et gdt b- g ppvekstmiljø g bidrar til å fremme flkehelse. Området skal utvikles med en gd helhet internt, g mrådet skal bidra til at Trndheim øst bygges ut til en sammenhengende bystruktur. Utredningsbehv/premisser Det skal vurderes hvrdan ny stedsidentitet kan frankres i eksisterende kvaliteter. Metde - Stedsanalyse med histrisk analyse. - Det skal beskrives hvrdan planfrslaget bidrar til en sammenhengende bystruktur, styrker tilliggende funksjner g sikrer en helhet innenfr mrådet. Dkumentasjn Stedsanalyse g illustrasjner Barn g unges ppvekstsvilkår, universell utfrming g flkehelse Det skal være attraktivt fr barnefamilier å bsette seg på «Ladejarlen». Det skal være aktivitetstilbud fr barn i alle aldre innenfr krte avstander. Tilgjengelighet fr alle i ulike livssituasjner g aldre skal vektlegges. Det skal legges til rette fr ssiale møteplasser sm mtvirker ensmhet et økende flkehelseprblem. Barn g ungdm har behv fr attraktive møteplasser g en arena fr å utøve urganisert aktivitet g lek. Utredningsbehv/premisser - Hvrdan sikrer planen tilstrekkelig areal fr uteareal, møteplasser, trafikksikre snarveger, gang- g sykkelfrbindelser g varierte aktivitetsmråder? - Er barn g unges ppvekstsvilkår innenfr planmrådet gde nk? - Hvrdan er mulighetene fr lek, nærmiljøanlegg, ballspill g parker innenfr planmrådet eller hvrdan er nærheten til dette? - Ivaretar planen prinsippene m universell utfrming? - Hvilket helhetsgrep er valgt fr å sikre fremkmmelighet g rienterbarhet? - Bidrar planen til gd flkehelse? - Er planen kriminalitetsfrebyggende? side 27 av 37

29 Metde Dkumentasjn - Dkumentere dagens tilbud g fremtidig behv fr lekearealer fr å sikre nk g egnet areal innenfr planmrådet. - Beskrive knsekvensene utvikling av mrådet kan få fr barn g unges ppvekstsvilkår. - Vurdere knsekvenser av planfrslaget fr skleveger g trafikksikkerhet i mrådet. Eventuelle frslag til tiltak fr å frbedre trafikksikkerheten fr sklebarn beskrives. - Beskrive m tiltaket er tilgjengelig etter prinsippene m universell utfrming i alternativ 0 g 1. - Redegjøre fr virkninger fr flkehelse i planmrådet g i influensmråder. Utearealregnskap, utmhusplan, illustrasjner. Beskrivelse. Trafikkntat/mbilitetsanalyse med mtale av skleveger. Utepphldsarealer, grønne frbindelser, leke- g rekreasjnsarealer g møtesteder Området skal fremstå sm et bilfritt nablag med gd tilgang på nødvendige hverdagsfunksjner, lekearealer, gde møtesteder g grønne mråder med variert g gd kvalitet. Eksisterende landskapskvaliteter skal ivaretas g dyrkes videre. Utredningsbehv/premisser Reguleringsplanen skal sikre gd tilgjengelighet til friluftsmråder, parker g møtesteder. Planen må sikre tilstrekkelig areal fr grønne frbindelser. Utearealene skal være med på å knytte nye g eksisterende bligmråder sammen. Metde - Kartlegge dagens grønnstruktur. - Beskrive g kartlegge dagens bruk av mrådet fr friluftsliv g rekreasjn. - Sikres gde kblinger mellm utepphldsarealer g grøntmråder i nærheten. Se sammenhengene gså utenfr planmrådet. - Vurdere behv fr ffentlig turveg. - Vurdere behv fr evt. lekeareal g nærmiljøanlegg ut fra dekningsgrad g frventede innbyggertall. - Grad av sambruk g variasjn av naturelementer må undersøkes g vurderes i de ulike delmrådene innenfr planen. - Utprøving av ulik plassering av ny bebyggelse. Dkumentasjn Landskaps-/utermsanalyse Illustrasjnsplan/-snitt Utearealregnskap, utmhusplan, illustrasjner. Knsekvenser fr visuelle virkninger; nær- g fjernvirkning Ladehammeren anses sm et landemerke g er svært tydelig sm landskapsfrm. En høyere bebyggelse vil få knsekvenser fr nær- g fjernvirkninger. Bevare viktige siktlinjer i mrådet, bl.a. mt Munkhlmen. Minimere negative ulemper fr naber. Utredningsbehv/premisser - Knsekvenser fr landskapssilhuetten av Ladehammeren ved etablering av en ny g høyere bebyggelse. - Knsekvenser mtp siktlinjer g utsikt fr nærmeste naber. side 28 av 37

30 Metde - Hvilke visuelle virkninger har mrådet fra viktige standpunkt i byen? - Hva er akseptable byggehøyde i mrådet? - Beskrive dagens situasjn g utredningsalternativene. - Illustrer nær- g fjernvirkninger av tiltaket med ftillustrasjner. - Illustrasjner i tråd med Trndheim kmmunes illustrasjnsveileder fr plansaker. Standpunkter avklares i planprsessen. Det skal gså ses på standpunkt sm ble tatt i frbindelse med reguleringsplan fr Ladehammeren renseanlegg/pipe. Dkumentasjn - 3D-illustrasjn/perspektiver sm gså viser mkringliggende bebyggelse. - Snitt/ppriss på langs g på tvers: Det er spesielt ønskelig med et snitt i øst/vest retning sm tar med seg mkringliggende bebyggelse g sm viser høyden på ny bebyggelse i frhld til eksisterende bebyggelse. - Sl-/skyggestudier sm viser slfrhld fr ny bebyggelse g nabbebyggelse. - Ftmntasje fjernvirkning. - Beskrivelse. Knsekvenser fr kulturminner Utredningsbehv/premisser Avklare antikvariske verdi innenfr planmrådet. Redegjøre fr knsekvenser fr kulturminneinteresser i mrådet. Bebyggelsen innenfr planmrådet er per i dag ikke klassifisert g gitt antikvarisk verdi. Planmrådet er ikke avsatt sm hensynssne i kmmuneplanens arealdel. Antikvariske verdi av etterkrigsbebyggelsen innenfr planmrådet må avklares av vernemyndigheten, herunder avklare m bygget skal pririteres i byantikvarens kulturminneplan. Metde Dkumentasjn Når antikvarisk verdi er avklart, skal følgende vurderes: - Virkninger fr kulturminner g kulturmiljø - Ptensiale fr kulturminneverdier i grunnen (hulrm g lasaretter under Ladehammeren) - Avklare antikvariske verdi (kulturminnemyndighet) - Beskrive hvilke kulturminneverdier sm berøres. Beskrivelse Trafikk g mbilitet Gang g sykkel Områdets nye bebere skal i størst mulig grad velge å gå, sykle eller benytte kllektivtransprt fremfr privatbil. Det skal være lett g attraktivt å dra til g gjennm det nye nablaget. Det skal være attraktivt å sykle hele året. Gde g trafikksikre skleveger skal vektlegges. Det skal sikres gang- g sykkeltilbud til dagens busshldeplasser g fremtidige Metrbusshldeplasser. side 29 av 37

31 Utredningsbehv/premisser Det skal tilrettelegges fr at det er attraktivt, enkelt g lettvint å sykle g gå med minst mulig tidsbruk. Sykkelstrategi g gåstrategi, veileder fr byfrm g arkitektur samt universell utfrming skal legges til grunn. Metde - Vurdere eksisterende gangnettverk i g rundt mrådet g redegjøre fr fremtidige behv g løsninger. - Vurdere planfrslaget pp mt kmmunens gåstrategi. - Vurdere behv fr nye traseer fr ftgjengertrafikk i g gjennm mrådet. - Vurdere trafikksikkerhet fr eksisterende g nye løsninger fr gang- g sykkeltrafikk. - Beskrive trafikksikker skleveg, inklusiv eventuelle tiltak, til alle aktuelle skler. Dkumentasjn Trafikkanalyse/mbilitetsstudie fr alle trafikanter. Analyse skleveger, gang- g sykkelfrbindelser g tilgjengelighet til hldeplass fr buss g Metrbuss. Illustrasjner. Kllektivtilgjengelighet Utredningsbehv/premisser Metde Dkumentasjn Områdets nye bebere skal velge å gå, sykle eller benytte kllektivtransprt fremfr privatbil. Å reise kllektivt fra mrådet skal være attraktivt g lettvint. Trndheim skal være en by der mråder med gd kllektivdekning eller sentrumsfunksjner har bymessige kvaliteter (veileder fr byfrm g arkitektur). Det skal være gde g intuitive gang- g sykkelfrbindelser til nærliggende kllektivnettverk. - Beskrive dagens tilbud/ aktuelle vedtak/ arbeid med Metrbuss. - Redegjøre fr behv g løsninger fr kllektivtrafikk. - Avstand til hldeplass skal dkumenteres. Trafikkanalyse/mbilitetsstudie. Illustrasjner. Adkmst, biltrafikk g trafikksikkerhet Den ønskede utviklingen innenfr mrådet skal ikke medføre stre negative endringer på trafikale behv: Planmrådets nye bebere skal i størst mulig grad velge å gå, sykle eller benytte kllektivtransprt fremfr privatbil. Utredningsbehv/premisser - Redegjøres fr planfrslagets knsekvenser på trafikkprduksjn, trafikkavvikling g fremkmmelighet på mkringliggende vegsystem. - Medfører trafikkveksten fra planmrådet behv fr pprustet fremkmmelighet fr gående, syklende, kjørende g kllektivtrafikk frbi planmrådet g til g fra planmrådet? side 30 av 37

32 - Blir trafikksikkerheten ivaretatt tilstrekkelig fr gående g syklende? Trygge skleveier. - Avklare behv fr g mulige løsninger fr frtau fram til Lade skle. Det stilles krav m 3 meter frtau fram til sklen. Det vil dermed bli aktuelt å anlegge frtau på deler av strekningen. Det må vurderes m planavgrensningen må utvides fr å mfatte aktuelle strekninger. Fr å få plass til frtau i Ladehammerveien eller Jarlsbrgveien er det nødvendig å envegsregulere. Trafikkmønsteret i et sammenhengende system i nabgatene må derfr utredes. Metde - Trafikkanalyse sm redegjør fr knsekvenser fr trafikkavvikling, kapasitet g fremkmmelighet sm følge av planfrslaget. - Utføre trafikkberegninger med utgangspunkt i antall nye bliger g andre funksjner sm legges inn i mrådet. - Det skal ses på frventede antall reiser med ulike reisemidler. Det må ses på ses på valg av reisemiddel ut fra avstand til sentrum, hvedsykkelnett g busshldeplass med 10-minutts frekvens. Analysen må utrede både dagens trafikk (med utgangspunkt i da sklen var i drift) g full utbygging av Nyhavna. En økning av trafikkmengden på Nyhavna frventes å endre trafikkmønsteret på Lade. - Det skal gjøres egne vurderinger av tiltak sm kan redusere bilbruk g redegjøre fr hvrdan dette kan sikres i planen. - Vurdere fremtidig trafikkmønster g beskrive knsekvens fr tilliggende vegstruktur. - Vurdere knsekvenser av planfrslaget fr skleveger g trafikksikkerhet i mrådet. Det må reguleres inn et frtau langs Ladehammeren g fram til krysset i Lade alle. Frtau skal kbles til regulert frtau på sørsiden av Lade alle g østsiden av Strandveien, g ha minimum bredde 3 meter. Dkumentasjn Trafikkanalyse/mbilitetsstudie (rapprt) Ntat med verrdnet vurdering av trafikksituasjnen g tiltak sm kan redusere bilbruk. Parkering Områdets nye bebere skal velge å gå, sykle eller benytte kllektivtransprt fremfr privatbil. Gd tilrettelegging fr miljøvennlige transprtmidler skal medføre at etterspørselen etter parkeringsplasser fr privatbil blir lav. Utredningsbehv/premisser - Antall bil- g sykkelparkeringsplasser, g plassering av disse, skal brukes sm virkemiddel fr å begrense bilbruk. - Det skal legges pp til en lav parkeringsdekning, men kmmunens veileder fr parkering skal legges til grunn fr utfrmingen. - Det skal tilrettelegges fr gde fellesløsninger (bildeling) g elektriske ladestasjner fr fremkmstmidler (sykler, elbiler). - Bilppstilling fr bliger skal frtrinnsvis plasseres under bakken eller i mrådets ytterkanter/samles nærmest mulig adkmsten til mrådet (ref. Veileder fr byfrm g arkitektur). Metde - Vurdere parkeringsbehv. Dkumentasjn Parkeringsplan. Beskrivelse. side 31 av 37