Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 715 Vanvikan - Olsøy

Transkript

1 Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2009

2

3 Forord Statens vegvesen Region midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for ny rv. 715 på strekningen Vanvikan Olsøy i Rissa og Leksvik kommuner. Tiltaket omfattes av Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Planprogrammet for tiltaket ble fastsatt av kommunestyret i Rissa og Leksvik kommuner høsten Planprogrammet avklarer hvilke traseer som skal utredes for vegprosjektet, men i tillegg har første fase i utredningsarbeidet, en kreativ fase, vurdert forslag til alternative traseer, som ble fremmet i høringen av planprogrammet og resultatet ble to tilleggsalternativ. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, natur eller samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres. Denne rapporten presenterer og sammenstiller de utredningstema som er fastsatt i planprogrammet. Rapporten skal utgjøre et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for valg av vegtrasé, og det er lagt vekt på at utredningen skal holdes på et overordnet og beslutningsrelevant nivå. Rapporten legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Godkjenning av konsekvensutredningen og trasévedtak skal gjøres av Rissa og Leksvik kommuner, og er forventet høsten Høringsuttalelser skal sendes til: Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde. E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Høringsfristen er satt til: Høringsuttalelser med kommentarer fra Statens vegvesen vil bli oversendt til Rissa og Leksvik kommuner. Det er opprettet en samarbeidsgruppe for prosjektet som består av Leksvik kommune, Rissa kommune, Fosenvegene AS og Statens vegvesen. Plan- og utredningsarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen ved prosjektleder Anne Karin Skjeflo. I tillegg har Klaid R. Schjetne og Tore Kvaal vært sentrale hos Statens vegvesen. Leksvik kommune ved Hans Killingberg og Jarle Rotabakk og Rissa kommune ved Siri Vannebo og Arne Forfod har bidratt med betydelig lokalkunnskap i utredningsarbeidet. MULTICONSULT AS ved Jan Olav Sivertsen og Synøve Aursand har hatt hovedansvaret for KU -arbeidet og kommunedelplanen. MULTICONSULT AS har bidratt med alle nødvendige fag; Tegning av teknisk plan, utredning av alle ikke prissatte tema samt beregning av prissatte konsekvenser og vurdering av geotekniske forhold og forhold for flom. Eventuelle spørsmål vedrørende utredningen kan rettes til Statens vegvesen ved prosjektleder Anne Karin Skjeflo, telefon: / E-post: anne-karin.skjeflo@vegvesen.no Plandokumentene er også tilgjengelig på følgende internettadresse: 3

4 Innhold Innhold Sammendrag Bakgrunn Mål Planområdet i dag Beskrivelse av tiltaket Konsekvenser Anbefaling Innledning Bakgrunn Mål Formelt grunnlag for planarbeidet Planprosess og framdrift Plandokumenter Forhold til gjeldende planer og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer Nasjonal transportplan Fylkesplaner Kommuneplan Kommunedelplan Reguleringsplaner Verneplaner Inngrepsfrie områder Planområdet i dag Infrastruktur Ulykker Grunnforhold Landskapsbilde, Kulturmiljø, Naturmiljø, Naturressurser og Nærmiljø og Friluftsliv Geotekniske forhold samt forhold vedrørende flom Miljø Beskrivelse av tiltaket Hva som inngår i tiltaket Endringer i forhold til planprogrammet og kreativ fase Standard og utforming Beskrivelse av alternativene Alternativ Delstrekning A Delstrekning B Lokalveger Konstruksjoner Anleggskostnader Tekniske forhold Bruk av overskuddsmasser/deponiområder Forhold til eksisterende rv. 715 og fv. 82/ Finansiering og mulighet for etappevis utbygging Konsekvenser Metode Prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø

5 5.6 Naturmiljø Naturressurser Lokale virkninger Geotekniske forhold Flom Anleggsperioden Oppsummering, sammenstilling og anbefaling Innledning Planprogram Oppsummering prissatte konsekvenser Oppsummering ikke prissatte konsekvenser Andre konsekvenser Sammenligning og rangering Alternativ B2b utgår Anbefaling Vedlegg: Vedlegg 1 Oversiktskart, kommunedelplan nedfotografert. Vedlegg 2 Temakart naturressurser Vedlegg i egne dokument: Kommunedelplan, kart i målestokk 1: Teknisk plan, tegningshefte: B-tegning og C-tegninger. Resultatutskrifter fra EFFEKT

6 0. Sammendrag 0.1 Bakgrunn Planlegging av ny rv. 715 Vanvikan Olsøy skjer etter 9.4 i plan og bygningsloven. Statens vegvesen utarbeider og fremmer planen i samarbeid med kommunene Leksvik og Rissa. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningen av tiltaket i forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Utredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning ved vurdering og valg av aktuelle alternativer og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres. Planområdet ligger på Fosen i Sør og Nord-Trøndelag. Planområdet strekker seg fra Vanvikan i sør til Olsøy i nord, rv. 715 i vest og fv. 82/155 i øst. Rv. 715 Vanvikan Olsøy er blant de strekningene som er høyest prioritert i den foreslåtte bompengepakken Fosenvegene AS Ei tim te by n. En stadig større andel av gjennomgangstrafikken til ytre deler av Fosen går langs fv. 82/155 på østsiden av Storvatnet fordi denne er ca 10 km kortere enn rv. 715 om Leira. Strekningen mellom Vanvikan og Olsøy er ca. 29 km langs dagens riksveg via Leira. Vegen er hovedforbindelsen mellom Trondheim og ytre del av Fosen. Statens vegvesen er tiltakshaver og har utarbeidet planprogram som er fastsatt i Leksvik og Rissa kommune høsten Statens vegvesen har også ansvar for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning som skal godkjennes i begge de berørte kommunene. Utredningene bygger på fastsatt planprogram. Det planlegges høring/offentlig ettersyn av kommunedelplanen med konsekvensutredning i juni/juli Statens vegvesen legger opp til orientering i kommunene. Godkjenning og vedtak på trasé forventes høsten Mål Formålet (hensikten) med prosjektet er å bidra til raskere og tryggere kommunikasjon internt på Fosen og mellom Fosen og Trondheim, spesielt for å stimulere videre vekst i næringslivet på Fosen. Det konkrete målet for prosjektet er å få en ny veg mellom Vanvikan og Olsøy med høy framkommelighet og sikkerhet som gir lavere transport og ulykkeskostnader. 6

7 0.3 Planområdet i dag Olsøy Rv. 715 Vanvikan Figur 0.3-1: Oversiktskart over området i dag. Rv. 715 går i traseen vest for Storvatnet, om Leira sentrum. Fv. 82/155 går i trasé øst for Storvatnet. På vegnettet mellom Vanvikan og Olsøy varierer trafikkmengden fra 500 til 1500 kjt/døgn. 10 % av dette er tungtrafikk. Trafikken består i både lokal og fjerntrafikk. Fv. 82/155 er ca 10 km kortere enn rv. 715 på samme strekning og har redusert fartsgrense bare på ca 2,5 km av strekningen. Fylkesvegen er imidlertid smalere enn rv. 715, og har dårligere stigningsforhold og kurvatur. Den er derfor ikke dimensjonert for å håndtere den økende trafikkmengden. Det er i perioden registrert 24 ulykker på rv. 715 og 4 ulykker på fv. 82/155. I planområdet finnes områder med kvikkleire. Deler av eksisterende veger er bygd på myr, noe som har medført svikt i grunnen og hyppige telehiv langs deler av vegen. 0.4 Beskrivelse av tiltaket Alternativene Planprogrammet definerer tiltaket i to delstrekninger, hvor delstrekning A (Vanvikan Keiserås) har to alternative traseer, mens delstrekning B (Keiserås Olsøy) har tre alternative hovedtraseer, B1a/B1b og B2a/B2b og B3. 7

8 Figur 0.4-1: Oversiktskart, kommunedelplanen nedfotografert Hva som inngår i tiltaket I tiltaket inngår: Ny rv. 715 som tofelts veg fra Vanvikan til Olsøy. Vegen skal bygges etter dimensjoneringsklasse H2 Andre hovedveger. H2 har vegbredde 7,5 meter, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Kun på en kortere strekning forbi Leira sentrum (alternativ B1) er det lagt opp til 60 km/t. Gang- og sykkelveg og forbikjøringsfelt planlegges på delstrekning A. Tunnel planlegges på slutten av B2, på strekningen ned mot Olsøy, kalt alternativ B2b. Tunnelprofil er T8,5. Alternativ B2 og B3 gir en innkorting av dagens riksveg på ca 10 km. Alternativ B1, som i stor grad følger dagens riksveg er fortsatt ca 10 km lenger enn de to andre alternativene langs delstrekning B. En mulighet for innkorting av strekningen er et hovedgrep ved tiltaket, da dette vil kunne bidra til måloppnåelse med høyere framkommelighet og lavere transport og ulykkeskostnader. 8

9 A2 A1 Skavelmyra Vanvikan Keiseråsen Figur 0.4-2:Utsnitt fra teknisk plan viser A1 og A2 fra Vanvikan opp mot Keiseråsen. For A1 etableres egen gang og sykkelveg på første del av strekningen mellom Vanvikan og opp mot idrettsplass/industriområdet ved Skavelmyra. Etter dette etableres forbikjøringsfelt opp mot Keiseråsen (lengde ca 1 km). Langs A2 etableres forbikjøringsfelt rett etter krysset ved Vanvikan (lengde ca 1,5 km), mens dagens veg benyttes som gang- og sykkelveg og atkomstveg. Alternativ B1 følger i hovedtrekk dagens riksveg på store deler av strekningen. Dette er bevisst valgt for å hindre større terrenginngrep og på den måten spare landskapet og inngrep i landbruksområder. Selv om traseen følger dagens veg er veglinja justert for å tilfredsstille krav til standard. Både horisontal - og vertikalgeometri er derfor i stor grad foreslått utbedret. Seter bru Pallin B1a B1b Figur 0.4-3: Utsnitt fra teknisk plan som viser B1a og B1b fra Seter bru til Pallin. Vegen ligger i bakkant av skolen, og dagens veg kan benyttes som lokal atkomstveg for skole og randbebyggelse. Alternativ B2 følger i hovedsak dagens fv. 82/155, men linja justeres i forhold til kurvatur og avviker slik på deler av strekninger med dagens veg. Fra Skolaskardet til Olsøy går vegen i to alternative traseer som begge er nye i forhold til dagens fylkesveg. Alternativ B1a går i dagen i skråningen ned mot Olsøy, men alternativ B2b går i tunnel. Se Figur Vegen er lagt i tunnel for å spare terrenginngrepet på strekningen. B2b gir en innkorting på ca 900 meter i forhold til alternativ B2a. 9

10 B2b Skolaskaret Olsøy B2a Figur 0.4-4: Utsnitt fra teknisk plan som viser B2a og B2b fra Skolaskardet til Olsøy. B2b går i tunnel. Illustrasjon av B2a er vist i Figur Alternativ B3 følger B1 fram til fylkesgrensa. Herfra ligger traseen som ny veg i terrenget på vestsiden av Storvatnet. Langs Storvatnet, ved Øvlandsbotn, ligger vegen noe skjermet fra hyttebebyggelse bak en naturlig voll i terrenget mellom vegen og vannet. Traseen kommer i konflikt med én eksisterende hytte. Nedenfor vises illustrasjon av B3 ned mot Skaudalen. Figur 0.4-5: Illustrasjon av B3 ned lia til Årøy. Skaugdalen skole vises i forgrunnen. Skjæring er markert med grå farge. Fylling er markert med grønn farge. Uavhengig av trasé for ny veg vil dagens rv. 715 med få unntak bli opprettholdt som offentlig veg. I Nasjonal transportplan er midler avsatt til øvrig riksvegnett ikke fordelt på prosjekter. Det er ikke avsatt midler til prosjektet rv. 715 Vanvikan Olsøy i Handlingsprogram for I etatenes forslag til Nasjonal transportplan er det kun foreslått en fylkesvis fordeling av midler til øvrige riksveger. Det arbeides med en bompengepakke på Fosen med 18 delprosjekter, fordelt på flere kommuner. 10

11 0.4.3 Trafikk Statens vegvesen har beregnet trafikk for hvert alternativ. Figur 0.4-6: Oversiktskart, - her vist med trafikk i 0-situasjon/dagens situasjon og endret situasjon for hvert alternativ. Alternativ B1 er satt lik 0-situasjonen i trafikkberegninger. 11

12 0.5 Konsekvenser Prissatte konsekvenser Sentralt i beregningen av prissatte konsekvenser står begrepet netto nytte. Begrepet beskriver nåverdi av nytten av prosjektet minus alle kostnader ved gjennomføring og drift. Netto nytte er et uttrykk for prosjektets beregnede lønnsomhet, og et prosjekt vil være lønnsomt dersom netto nytte er større enn null. Prosjektets mål er gjengitt innledningsvis, og det legges vekt på framkommelighet og sikkerhet. Anleggskostnader, reiselengde og reisetid Tabell 0.5-1: Anleggskostnader for alternativer/varianter som inngår i utredningen (2008-kr). Alternativ Veglengde (m) Kostnad (mill*) A A B1a** B1b B2a B2b B *Avrundet til nærmeste 5 mill. **Inngår ikke i EFFEKT -beregninger. Alternativ 2b (A1 + B2b), utbedring av dagens fv. 82 med tunnel, har høyest anleggskostnad. Alternativet med lavest anleggskostnad er bygging av ny trasé i alternativ 3 (A1 + B3). Tabellen under viser spart reisetid for billister ved de ulike alternativene i forhold til reisetid langs de to rutene en kan velge i dag. Tabell 0.5-2: Spart reisetid langs hovedveg. Alternativ Delparseller Dagens rv. 715 (Sparte min lette) Dagens veg via fv. 82 forbi Storvatnet (Sparte min lette) 0 Dagens to vegvalg fra Ferjeleie til rv. 715 hp 13 i Austdalen. 49* 43* 1a A1 + B b A2 + B a A1 + B2a b A1 + B2b (med tunnel) A1 + B * For alternativ 0 gjelder oppgitt tid for hele strekningen langs hovedveg i beregningsmodellen. Beregning med fartsmodellen til Effekt viser at både lette og tunge biler i dagens situasjon kan spare litt over 5 min på å ta vegen langs Storvatnet. Beregning av tids- og kjøretidskostnader viser at alternativ 2b (A1 + B2b) kommer best ut for trafikanter og transportbrukere. Alternativ 3 (A1 + B3) følger like etter, og begge disse to alternativene er det beregnet sparte kjøretøyskostnader. 12

13 Figur 0.5-1: Nytte for trafikanter og transportbrukere. For Parsell B kommer alternativ 2b (B2b) best ut når det gjelder kjøretøys og tidskostnader. Alternativ 1 (B1) kommer dårligst ut. De øvrige alternativene rangeres i mellom med alternativ 3 (B3) på andreplass og deretter alternativ 2a (B2a). Dersom alternativ 1 hadde vært regnet med den korteste strekningen B1a i stede for B1b viser overslagsberegning at dette alternativet ville havnet omtrent likt i rangering med alternativ 2a (A1+B2a). Alternativ 1a (A1) og 1b (A2) gir differansen mellom linjene A1 eller A2 på parsell A ved Vanvikan. Av de to alternativene kommer A2 dårligst ut når det gjelder tids - og kjøretøykostnader. Det er alternativ 3 (A1+B3) som gir kortes veg gjennom område langs hovedrute. Forskjellen til nest raskeste gjennomkjøringsrute alternativ 2b (A1 + B2b) er kun på 1 min. Ulykker Alle utbyggingsalternativene gir en bedret ulykkessituasjon. Mest sparte ulykkeskostnader gir alternativ 3 (A1 + B3). I dette alternativet overføres trafikk fra eksisterende veger til ny veg med lav ulykkesfrekvensen. De øvrige alternativene 1 og 2 beregnes som utbedring av eksisterende veg, noe som gir en lavere innsparing i ulykkeskostnader. 13

14 Totalt for alle aktører Totale kostnader fra effektberegningsmodellen er gjengitt i tabellen under. Tabell 0.5-3: Endring i kostnad for beregningsperioden (1000 kr diskontert). * Totalverdier for alternativ 0. Alt 0* Alt 1a A1 + B1 Alt 1b A2 + B1 Alt 2a A1 + B2a Alt 2b A1 + B2b Alt 3 A1 + B3 Aktører Trafikanter og transportbrukere Kjøretøyskostnader Direkteutgifter Tidskostnader Nytte av nyskapt trafikk Ulempeskostnader for ferjetrafikanter Helsevirkninger for GS-trafikk Utrygghetskostnader for GS-trafikk SUM Operatører Kostnader Inntekter Overføring SUM Det offentlige Investeringer Drift og vedlikehold Overføring Skatte og avgiftsinntekter SUM Samfunnet forøvrig Ulykker Støy og luftforurensning Andre kostnader Restverdi Skattekostnad SUM Netto nytte (NN) Budsjettkostnad Nettonytte pr budsjettkostnad (NNB) - -0,97-1,01-0,92-0,87-0,81 Rangering Ingen av alternativene har positiv nettonytte. Det vil si at basert på prissatte konsekvenser alene er ingen av alternativene samfunnsøkonomisk lønnsomme. Eventuell utbygging må begrunnes også ut fra ikke prissatte konsekvenser. 14

15 0.5.2 Landskapsbilde Området i dag og referansesituasjonen Størstedelen av influensområdet vurderes å ha visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet generelt i området. Områder som vurderes å ha spesielt gode visuelle kvaliteter finnes i form av særlig verdifulle kulturlandskap og områder der nærhet til vann gir områdene et spesielt godt helhetsinntrykk. Et av de viktigste landskapsområdene i planområdet er området mellom Skolaskaret og Olsøy i Skaudalen. Området er klassifisert som et regionalt viktig kulturlandskap iht. Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase. Den nye vegen (alternativ B2a som ikke ligger i tunnel) utgjør et stort inngrep i dette området. Figur 0.5-1: Regionalt viktig kulturlandskap i Skaudalen sett fra svingen sørøst for Stoen. Konsekvens for landskapsbilde Generelt vil omlegging av vegen på deler av strekningene der det er veg i dag medføre terrenginngrep, og vegen blir dårligere forankret i forhold til bebyggelsen og landskapet enn i dagens situasjon. Spesielt på trange og bratte steder vil det nye veganlegget ikke harmonisere med omgivelsene. Det er allerede i dag en del skjæringer og fyllinger og trangt på flere steder mellom veg og bygninger. Nytt profil vil forsterke de eksisterende negative situasjonene. Alternativ A1 har større negativ konsekvens enn alternativ A2. Alternativ A2 er lite eksponert, berører lite bebyggelse og går gjennom områder med lavere landskapsverdier enn alternativ A1. Det inngrepet som vurderes å få størst negativ konsekvens er alternativ B2a fra Skolaskaret og ned til Skaudalen ved Olsøy i det regionalt verdifulle kulturlandskapet. Alternativ B2b, bygging av tunnel ned til Skaudalen, vil medføre en mindre negativ situasjon, men tunnelinnslag og ny veg på fylling på tvers av dalen, er også uheldig for den visuelle opplevelsen av dette verdifulle området. A2 har minst negativ konsekvens for delstrekning A. For delstrekning B er det minst negative konsekvenser med alternativ B1a, og størst negativ konsekvens for alternativ B2a. B1b, B2b og B3 er likestilt. Tunnelåpning for alternativ B2b vil være omtrent her. Figur 0.5-2: Fotoillustrasjon som viser alternativ B2a, skråningen fra Skolaskardet til Skaudalen ved Olsøy. Alternativet er mest negativ for tema landskapsbilde. 15

16 0.5.3 Nærmiljø og friluftsliv På delstrekning A mellom Vanvikan og Skavelmyra har alternativ A2 positive konsekvenser fordi eksisterende veg utnyttes som gang og sykkelveg fra Vanvikan og til Skavelmyra idrettsanlegg. Boligene langs eksisterende veg blir frigjort fra gjennomgangstrafikken. Alternativ B1a krysser gjennom innmarksområdet vest for skolen hvor det kjøres skiløyper om vinteren. Alternativ B1b legges forholdsvis nært elva og gir negativ konsekvens for opplevelsen langs elva i friluftsøyemed. Alternativ B2 følger i store hovedtrekk dagens fv. 82/155 på østsida av Storvatnet. Nærmiljøet/friluftslivet ved Omundvågen og Buhaugen grendehus/lysløype og hyttene i Skarsaunet hyttefelt berøres. Alternativ B3 mellom Raudmyra og Ålmosetra vil skjære gjennom et utfartsområde/turterreng som betegnes som viktig for lokalbefolkningen. Vegen vil her komme i berøring med to hyttefelt og få nærføring med Storvatnet over en strekning på ca. 1,5 km. Alternativet vil medføre økt støy for friluftslivet og hyttebrukere i området. Hyttefolk på åsen lengre nord og brukere av Storvatnet som kommer nordfra, vil oppleve at den nye vegen kan bli en barriere i det aktuelle området langs vannet. For delstrekning A er A2 mest positiv. For delstrekning B er B1a, B1b, B2a og B2b er nærmest likestilt (liten til middels negativ konsekvens), mens B3 har middels negativ konsekvens Kulturmiljø Det antas at potensialet for funn av automatisk fredede kulturminner er størst ved alternativ B3. Det er også potensial for funn ved alternativ B1, der vegen ligger i dyrka mark, utenfor eksisterende riksveg. På grunn av stor usikkerhet for funn av automatisk fredede kulturminner er temaet ikke med i samlet oppsummering. For nyere tids kulturminner er samlet negativ konsekvens vurdert å være størst for alternativ B1a, B2a og B2b, med middels negativ konsekvens. Omfanget i disse alternativene er stor ved enkelte gårdsanlegg, ved omlegging av eksisterende riksveg over dyrka mark eller ved ny trasé over dyrka mark. Kulturmiljøene stykkes opp, og de historiske sammenhengene og den historiske lesbarheten svekkes. For alternativ B1b og B3 er samlet konsekvens vurdert å være noe mindre, med liten til middels negativ konsekvens Naturmiljø Konsekvensene av alternativ A1 og A2 er små, men A2 berører en viltlokalitet med middels verdi, og har dermed noe større negativ konsekvens. Når det gjelder de andre alternativene vil konsekvensene imidlertid variere. Alternativ B2b kommer ikke i berøring med registrerte naturtyper, og vil i liten grad få omfang for vilt. B2a vil derimot medføre inngrep og i noen grad forringe en naturtypelokalitet med stor verdi, kystgranskog ved Skolaskaret Flogdalen. I tillegg kommer alternativet i konflikt med sesongtrekk for hjortevilt langs Skola. Alternativ B1 følger i stor grad dagens veg. Slik traseen nå er planlagt vil den medføre en negativ påvirkning på laks og sjøaure i Flyta dersom fyllinger legges ut i elva. Det vil også bli inngrep i naturtypelokaliteter med middels verdi, samt medføre noe økt forstyrrelse innover i to viltlokaliteter med verdi for fugl. B1b vil komme noe nærmere Skauga og gi et større inngrep i en av naturtypelokalitetene som også har verdi for vilt. Alternativ B3 berører flere viltlokaliteter, herunder fragmenterer paddelokaliteten Øvlandsbotn Hjalmeråsbotn. Traseen vil skape en barriere i et område som i dag har en viktig landskapsøkologisk funksjon med mindre berørte områder og sesongtrekk for hjortevilt. Områder som i dag er relativt lite berørt vil få økt forstyrrelse og støy, noe som kan påvirke viltet nærmest traseen negativt. For delstrekning A har alternativ A2 noe større negativ konsekvens enn alternativ A1. For delstrekning B er alternativ B2b vurdert som det beste. Alternativ B3 vil være det mest konfliktfylte. 16

17 0.5.6 Naturressurser Innenfor delstrekning A gir alternativ A1 et noe mindre arealbeslag av både dyrket jord og produktiv skog enn alternativ A2, og er dermed det beste. Forskjellen mellom de to alternativene er imidlertid små, og dette temaet bør ikke være utslagsgivende for valg av alternativ på delstrekningen. Innenfor delstrekning B er forskjellen mellom alternativene langt større. Alternativ B1 er det lengste, og selv om det stort sett er lagt i traseen til dagens riksveg, har alternativet det største arealbeslaget av fulldyrket jord. Det har også nærføring til flere gårdsbruk, og vil i noen tilfeller også dele jorder på en uheldig måte. Siden alternativet stort sett følger dagens veg har det ikke store konsekvenser for de andre deltemaene. Når det gjelder produktiv skog har alternativet det minste beslaget, og er dermed det beste. Verdien av dyrket jord er langt større, og skogbeslaget vektlegges ikke på samme måte. Varianten, B1b, bedømmes å ha samme konsekvens som hovedalternativet. Alternativ B2 beslaglegger omtrent 1/3 så mye fulldyrket jord som B1. Gårdsbruk på østsiden av Storvatnet vil bli berørt ved at en god del dyrket jord beslaglegges. Varianten B2b er noe bedre enn hovedalternativet siden tunnelføringen sparer noe produktiv skog. I forhold til dyrket jord er varianten lik. Alternativ B3 har det minste beslag av dyrket mark, og berører også færrest gårdsbruk. Det har imidlertid det største beslaget av skog, noe som er naturlig siden dette er lagt i mer jomfruelig mark enn de andre. Samlet sett bedømmes B3 å være det beste for dette temaet. Forskjellen mellom B2 og B3 er imidlertid ikke veldig stor. B1 kommer dårligst ut, mens A1 er bedre enn A Samlet vurdering av ikke prissatte konsekvenser Tabell 0.5-4: Ikke-prissatte konsekvenser: Oppsummering. Alt 0 Alt A1 Alt A2 Alt B1a Alt B1b Alt B2a Alt B2b Alt B3 Samlet konsekvens landskapsbilde Samlet konsekvens Nærmiljø/Friluftsliv Samlet konsekvens kulturmiljø Samlet konsekvens naturmiljø Samlet konsekvens naturressurser 0 - / - - 0/- - -/ / / / /- ++ -/- - -/- - -/- - -/ / / / / / / Rangering 0 1 Negativ 3 Negativ 2 Negativ 5 Negativ 6 Negativ 3 Negativ 2 Negativ 4 For delstrekning A er det samlet sett alternativ A2 som har minst negative konsekvenser. Det nevnes spesielt for naturressurser at dette tema ikke bør være utslagsgivende for valg av alternativ, og dette temaet har størst negativ konsekvens for alternativ A2. For delstrekning B er det vanskeligere å peke ut et alternativ som skiller seg ut i positiv eller negativ retning. B1 har store negative konsekvenser for naturressurser. B2a har middels til store negative konsekvenser for landskapsbilde, mens alternativ B3 har middels til stor negativ konsekvens for naturmiljø. Alternativ B3 går i uberørt terreng og griper inn i viktige viltdrag samt verdifulle naturområder. Det kan synes som alternativ B2b er det alternativet som har minst negativ konsekvens, og har i tillegg bare liten negativ konsekvens for naturmiljøet. For anbefaling av alternativ må det vurderes hvilke tema som skal vektlegges. 17

18 0.5.8 Andre konsekvenser Anleggsfasen Konsekvenser i anleggsperioden vil være negative for alle alternativer, men alternativ B3 utpeker seg i størst grad, da det er spesielt i uberørt terreng at konsekvensene i anleggsperioden er størst for naturmiljøet. Det er likevel ikke så store forskjeller at temaet er utslagsgivende for valg av alternativ. Lokalt næringsliv Alternativ B1 kan gi en liten positiv effekt for handels- og servicevirksomheter i Leira sentrum. På samme måte vil alternativ B2 og B3 kunne gi en liten negativ effekt. Industri og annen privat virksomhet påvirkes i liten grad av alle alternativer. Temaet bør ikke være utslagsgivende for valg av alternativ. Flom Det er et visst potensial for flomfare ved utbyggingen. Visse nivåer må overholdes rundt Storvatnet/ Fjølvikbotn. Langs Skauga må det gjøres mer detaljerte utredninger for å avklare mulige flomnivåer, da det her er et potensial for problemer knyttet til oversvømmelser og nærføring til elva. Alternativ B1 er mest utsatt i forhold til flom. Geotekniske forhold Ut fra geofaglige forhold vurderes alternativ B1 å være det mest krevende alternativet basert på dagens kjennskap til grunnforholdene. Dette begrunnes med at store deler av vegutbyggingen må påregnes å foregå i områder med krevende grunnforhold med bl.a. kryssing av flere kvikkleiresoner. Dette vil kreve betydelig dokumentasjon av grunn- og stabilitetsforhold i reguleringsplanfasen, både ved supplerende grunnundersøkelser, geoteknisk prosjektering og sannsynligvis geoteknisk 3. parts kontroll. Det utelukkes ikke behov for krevende stabiliserende tiltak i anleggsfasen. Samtidig har alternativ B1 de lengste strekningene med anleggsarbeider inntil eksisterende veg. Alternativ B3 er det alternativet hvor det kan påregnes minst geofaglige utfordringer. Med unntak av noe usikkerhet knyttet til myrdybder på enkelte partier, er det kun det siste partiet i Skaudalen det må påregnes nærmere geoteknisk utredning og tiltak i områder med antatt bløt og kvikk leire. Dessuten gir dette alternativet minst utfordringer knyttet til anleggsarbeider inntil eksiterende veg. Av konstruksjoner nevnes bru over Skauga som et kostnadskrevende element. Alternativ B2 er heller ikke forbundet med store geofaglige utfordringer på størsteparten av strekningen. Men tunnelalternativ eller veg i skrånende terreng gjennom en antatt kvikkeleiresone på det siste partiet må påregnes å være komplisert og kostnadskrevende. Det understrekes at det kun kreves mindre linjejusteringer for å unngå fylling i det skrånenede terrenget mot Heggdalen kvikkleiresone. En slik linjejustering vil kunne redusere anleggskostnadene. Også for linje B2 er bru over Skauga et kostnadskrevende element. Som nevnt medfører alternativet at det vil foregå anleggsarbeider langs eksisterende veg på flere partier. Samlet vurdering andre konsekvenser Samlet vurdering for andre konsekvenser viser at alternativ B1 kommer dårligst ut spesielt for konsekvenser knyttet til geoteknikk, men også i forhold til flomfare og flomsikring som spesielt må utredes for dette alternativet i reguleringsplanfasen. Alternativ B3 kommer best ut blant de andre konsekvensene da det verken er fare for flom eller større kvikkleiresoner. Alternativet skiller seg likevel ikke langt fra alternativ B2 med tanke på at begge alternativ krever ny bru over Skauga. 18

19 0.5.9 Sammenligning og rangering Prissatte konsekvenser Delstrekning A: Ingen av alternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og alternativ 0 kommer best ut av beregningen. Alternativ A1 gir høyere netto nytte enn A2. Delstrekning B: Ingen av alternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og alternativ 0 kommer best ut av beregningen. Alternativ B3 gir høyest netto nytte, nest etter alternativ B2a. Alternativ B1 og B2b gir lavest netto nytte. Ikke prissatte konsekvenser På delstrekning A er det A2 som er mest positiv for de ikke-prissatte temaene. På delstrekning B er B1a og B1b mest negativ, mens B2b er mest positiv. B3 vurderes å være mer negativ enn B2a, på grunn av det uberørte naturmiljøet med blant annet vilttrekk. Andre konsekvenser Alternativ A1 og A2 er likestilt, mens for delstrekning B kommer B3 best ut mens B1 kommer dårligst ut. Det er geotekniske forhold samt flomforhold som er mest vektlagt i vurderingen. Spesielt kvikkleiresoner har betydning for kostnader. De andre temaene påviser ikke tydelige ulikeheter som må vektlegges ved valg av alternativ. Rangering Tabell 0.5-5: Rangering, delstrekning A, 1 er best, 3 er dårligst. 0 Alt A1 Alt A2 Prissatte konsekvenser (Tabell 0.5-3) Ikke prissatte konsekvenser (Tabell 0.5-4) Samlet I tillegg til lavest investeringskostnad har alternativ A1 høyest Netto Nytte. I sammenligningen er dette tillagt større vekt enn at A2 har mindre negative konsekvenser for ikke-prissatte tema. Tabell 0.5-6: Rangering, delstrekning B, 1 er best, 6 er dårligst. 0 Alt B1a Alt B1b Alt B2a Alt B2b Alt B3 Prissatte konsekvenser (Tabell 0.5-3) Ikke prissatte konsekvenser (Tabell 0.5-4) 1 -* Samlet *Det er ikke kjørt egen EFFEKT -beregning for dette alternativet. Se kommentar under kapittel om prissatte konsekvenser. Alternativ 0 kommer klart best ut for både ikke-prissatte tema og ved beregning av prissatte konsekvenser. Det er likevel ønskelig å bygge ny veg for å bedre fremkommelighet og øke trafikksikkerheten på strekningen. Netto Nytte for alternativ B3 er høyere enn for alternativ B2a, forskjellen er på ca 90 mill (se Tabell 0.5-3). Når B2a likevel er valgt som nr 2 i samlet vurdering, er naturmiljøet vektlagt i stor grad, da alternativ B3 går gjennom uberørt terreng med viktige viltdrag. 19

20 Alternativ B2b utgår Alternativ B2a og B2b følger samme trasé fram til Skolaskaret. Herfra går B2b i tunnel fram til Olsøy. Anleggskostnadene for alternativet er det dyreste, 175 mill dyrere enn det billigste og 115 mill dyrere enn alternativ B2a, uten tunnel. Det samme viser den samfunnsøkonomiske analysen, som rangere alternativet sist av B2a og B2b. De ikke-prissatte konsekvensene er alle negative og varierer mellom liten til middels negativ konsekvens. For temaene landskapsbilde og naturmiljø er dette alternativet litt bedre enn de øvrige alternativene, men ikke i stor grad sett i forhold til samme alternativ uten tunnel (som medfører ei fylling/skjæring i lia ned mot Olsøy og inngrep i kystgranskogen samt konflikt med sesongtrekk for hjortevilt langs Skola). Gjennom fraviksbehandling har det blitt tydeliggjort at så lenge det er geografisk mulig å bygge en tunnel etter håndbokens krav på 5 % så vil det ikke bli gitt fravik på en tunnel med stigning 7 %. Dersom disse kravene skal etterkommes vil det kreve en lengre tunnel, som vil medføre en ytterligere kostnadsøkning. 0.6 Anbefaling Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny rv. 715 på strekningen Vanvikan Olsøy. Denne anbefalingen gjøres til tross for at ingen av alternativene dokumenterer gode resultater for de prissatte konsekvensene. De viktigste argumentene for utbygging er bedret fremkommelighet og økt trafikksikkerhet på strekningen. I anbefalingen er det lagt vekt på at strekningen har moderate trafikkmengder. For delstrekning A anbefales alternativ A1. Samlet sett har A2 minst negative konsekvenser ut fra de ikke prissatte, men A1 er også et høyst akseptabelt alternativ. Investeringskostnadene er 20 mill lavere for A1 enn A2. I tillegg til å ha lavest investeringskostnad er alternativ A1 best samfunnsøkonomisk med høyest netto nytte. For delstrekning B anbefales B2a. Langs delstrekning B vurderes alternativ B1 som uaktuell. Alternativet havner på sisteplass i rangering når alle konsekvenser er lagt sammen. Det nevnes spesielt at alternativet er det minst samfunnsøkonomisk lønnsomme. For prissatte konsekvenser har alternativ B3 høyest netto nytte. Videre følger B2a og B2b. Når vi allikevel ikke anbefaler alternativet B3, som har lavest investeringskostnad er det med bakgrunn i de ikke prissatte konsekvensene. Bygging av veg i relativt uberørt natur medfører store konsekvenser for vilt og uberørt natur. Når alternativ B3 ikke er aktuelt er B2a alternativet med høyest netto nytte og lavest investeringskostnad. På den siste strekningen fra Skolaskaret til Olsøy inngår det bygging av veg i en helt ny trasé. De ikke prissatte konsekvensene på temaet landskapsbilde viser stor negativ konsekvens. Når dette alternativet likevel anbefales forutsettes det at det i reguleringsplanen tilstrebes å tilpasse veglinja i skråningen ned mot Olsøy og over dalbunnen best mulig slik at store fyllinger og skjæringer unngås eller suppleres med avbøtende tiltak så langt det er mulig. Temaet naturmiljø beskriver at traseen vil forringe en naturtypelokalitet. Dersom disse konsekvensene skal unngås innebære det bygging av en tunnel med ca 150 mill høyere investeringskostnader. De ikke prissatte konsekvensene vurderes som akseptable. Dette alternativet gir mulighet for etappevis utbygging. Samlet anbefaling: A1+B2a. 20

21 1. Innledning Planlegging av ny rv. 715 Vanvikan Olsøy skjer etter 9.4 i plan og bygningsloven. Statens vegvesen utarbeider og fremmer planen i samarbeid med kommunene Leksvik og Rissa. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningen av tiltaket i forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Utredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning ved vurdering og valg av aktuelle alternativer og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres. Planområdet ligger på Fosen, og berører kommunene Rissa i Sør-Trøndelag og Leksvik i Nord-Trøndelag. Planområdet strekker seg fra Vanvikan i sør til Olsøy i nord, og rv. 715 i vest og fv. 82/155 i øst. Strekningen mellom Vanvikan og Olsøy er ca. 29 km langs dagens riksveg via Leira. Vegen er hovedforbindelsen mellom Trondheim og ytre del av Fosen. 1.1 Bakgrunn Rv. 715 Vanvikan Olsøy er blant de strekningene som er høyest prioritert i den foreslåtte bompengepakken Fosenvegene AS Ei tim te by n. En stadig større andel av gjennomgangstrafikken til ytre deler av Fosen går langs fv. 82/155 på østsiden av Storvatnet fordi denne er ca 10 km kortere enn rv. 715 om Leira. Rv. 715 er hovedveg mellom Trondheim og store deler av Fosenhalvøya. Vegen har delvis dårlig standard både geometrisk og bæreevnemessig, og stedvis nedsatt fartsgrense på grunn av randbebyggelse. 1.2 Mål Formålet (hensikten) med prosjektet er å bidra til raskere og tryggere kommunikasjon internt på Fosen og mellom Fosen og Trondheim, spesielt for å stimulere videre vekst i næringslivet på Fosen. Det konkrete målet for prosjektet er å få en ny veg mellom Vanvikan og Olsøy med høy framkommelighet og sikkerhet som gir lavere transport og ulykkeskostnader. 1.3 Formelt grunnlag for planarbeidet Forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 nr. 276, krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for ny rv. 715 Vanvikan Olsøy. Prosjektet kommer innunder forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: [ ] kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan og bygningslovens Planprosess og framdrift Statens vegvesen er tiltakshaver og har utarbeidet planprogram som er fastsatt i Leksvik og Rissa kommune høsten Statens vegvesen har også ansvar for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning som skal godkjennes i begge de berørte kommunene. Utredningene bygger på fastsatt planprogram. Det er opprettet en prosjektgruppe under ledelse av Statens vegvesen i forbindelse med prosjektet. Prosjektgruppa består av prosjektmedarbeidere fra Statens vegvesen og Multiconsult. Det er i tillegg oppnevnt representanter fra kommunene som sammen med Fosenvegene og Statens vegvesen skal delta i en ekstern arbeidsgruppe. Som en oppstart i arbeidet med utarbeidelse av kommunedelplan og konsekvensutredning er det gjennomført en kreativ fase med representanter fra Statens vegvesen, Rissa og Leksvik kommune og Multiconsult. Fasen har vært en idédugnad med utgangspunkt i veglinjer som lå inne i planprogrammet, samt veglinjer som kom opp som forslag i forbindelse med høring av programmet. Faglige vurderinger for de alternativene som forelå er utført, samt forslag til justeringer og forslag til nye løsninger. Siden er det gått videre med fordyping av konsekvenser for alternativene. 21

22 Utarbeidelsen av kommunedelplan og konsekvensutredning har foregått i tidsrommet fra oktober 2008 til januar Det planlegges høring/offentlig ettersyn av kommunedelplanen med konsekvensutredning i juni/juli Statens vegvesen legger opp til orientering i kommunene. Godkjenning og vedtak på trasé forventes høsten I forbindelse med høring og utleggelse til offentlig ettersyn av kommunedelplanen med konsekvensutredning vil det bli avholdt et folkemøte. Kommunene skal ved behandling av, og avgjørelse i saken, ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne. Kommunene skal også vurdere om det er behov for tilleggsutredninger eller om konsekvensutredningen kan godkjennes. I saksframlegget eller innstillingen til vedtak skal det framgå hvordan virkningene av planforslaget med konsekvensutredning og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. 1.5 Plandokumenter Kommunedelplanen er utarbeidet på plankart i målestokk 1: Planen viser de alternativer som Statens vegvesen anser som aktuelle. Grunnlaget for kommunedelplanen er tekniske tegninger som er utarbeidet med geometri og skråningsutslag i målestokk 1:5000 i plan og 1:1000 i profil. Kommunedelplanen er utarbeidet som en ren vegplan, dvs at det ikke er tatt stilling til arealbruken langs vegen i de ulike alternativene, og det er heller ikke utarbeidet planbestemmelser. Trasévedtaket skal knyttes til denne planen, og det vil deretter bli utarbeidet reguleringsplan for det vedtatte alternativet. 22

23 2. Forhold til gjeldende planer og retningslinjer Her er det tatt med en kortfattet oversikt over planer og retningslinjer som har betydning for tiltaket. 2.1 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gir nasjonale mål og retningslinjer. I målsettingen heter det blant annet: Videre heter det: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at det fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrep mest mulig. Rikspolitisk retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen skal ivaretas i planlegging av det fysiske miljø. 2.2 Nasjonal transportplan Prosjektet er ikke prioritert i gjeldende Nasjonal transportplan for perioden Fylkesplaner Tiltaket er ikke omtalt spesielt i gjeldende fylkesplan. Det henvises til Nasjonal transportplan når det gjelder infrastrukturtiltak. 2.4 Kommuneplan Rissa kommune har igangsatt arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel. Gjeldende plan ble vedtatt i Kommuneplanens arealdel for Leksvik kommune ble vedtatt i Leksvik er i gang med en arealbruksplan for Vanvikan. 23

24 Planområdet Figur 2.4-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Rissa kommune, Omtrent hele området som tiltaket berører er avsatt til LNF -område. Planområdet Figur 2.4-2: Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Leksvik kommune, Tiltaket kommer i berøring med fritidsområde og steinuttak ved Omundvågen. Store deler av området som berøres av tiltaket er avsatt til LNF -områder. 24

25 2.5 Kommunedelplan Kommunedelplan for Vanvikan er vist nedenfor. Industriområdet ved Skavelmyra vises med blå farge lengst vest i kartet. Veglinja ligger nær dette området. Figur 2.5-1: Kommunedelplan for Vanvikan, vedtatt Reguleringsplaner Både i Rissa og Leksvik kommune berøres vedtatte reguleringsplaner av traséalternativene og kan dermed bli berørt av det endelige trasévalget. Kommune Navn Vedtaksdato Vedtatt av Rissa Bilopphuggeriet i Ålmosetra Kommunestyret Rissa Leira Kommunestyret Leksvik Omundvågen Kommunestyret Leksvik Skarsaune hyttefelt Fylkesmannen Leksvik Skavelmyra industriområde Kommunestyret 2.7 Verneplaner Det er ikke oppgitt verneplaner eller foreslåtte verneplaner for området. 2.8 Inngrepsfrie områder Ingen av de foreslåtte omlagte traseene berører eller er nær områder som gjennom offentlig planverk er definert som inngrepsfrie. 25

26 3. Planområdet i dag 3.1 Infrastruktur Dagens riksveg har mange direkte avkjørsler som i hovedsak er bolig- og driftsavkjørsler fra randbebyggelsen. Det store antallet avkjørsler resulterer i lange strekninger med redusert fartsgrense. Strekningen har en trafikkmengde på mellom 500 og 1500 kjt/døgn i dagens situasjon. 10 % av dette er tungtrafikk. Trafikken består i både lokal og fjerntrafikk. I tillegg til at fv. 82/155 er ca 10 km kortere på strekningen Vanvikan Olsøy har fylkesvegen bare redusert fartsgrense på ca 2,5 km av strekningen. Fylkesvegen er imidlertid smalere enn rv. 715, og har dårligere stigningsforhold og kurvatur. Den er derfor ikke dimensjonert for å håndtere den økende trafikkmengden. Olsøy Rv. 715 Vanvikan Figur 3.1-1: Oversiktskart over området. Rv. 715 går i traseen vest for Storvatnet, om Leira sentrum, i dagens situasjon. Fylkesveg 82/155 går i trasé øst for Storvatnet. 3.2 Ulykker Det er i perioden registrert 24 ulykker på rv Av disse er 1 drept, 2 alvorlig skadd og 21 lettere skadd. På fv. 82/155 er det i samme periode registrert 4 ulykker, hvorav 1 er alvorlig skadd og 3 er lettere skadd. 3.3 Grunnforhold I planområdet finnes områder med kvikkleire. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utarbeidet egne sonekart som viser områder med risiko for leirskred med ulike fareklasser. Deler av eksisterende veger er bygd på myr, noe som har medført svikt i grunnen og hyppige telehiv langs deler av vegen. 26

27 3.4 Landskapsbilde, Kulturmiljø, Naturmiljø, Naturressurser og Nærmiljø og Friluftsliv Eksisterende situasjon for Landskapsbilde, kulturmiljø, Naturmiljø, Naturressurser og Nærmiljø og friluftsliv er beskrevet i kapittel 5, og det henvises til konsekvensutredningen for nærmere omtale av temaene. 3.5 Geotekniske forhold samt forhold vedrørende flom Det er valgt å beskrive konsekvenser for geotekniske forhold samt flom i kapittel 5 under utredning av konsekvenser. 3.6 Miljø Beregning av prissatte konsekvenser viser hvor mange som er plaget av støy i førsituasjonen og etter realisering av tiltaket for de ulike alternativ. I dagens situasjon er det beregnet at 40 personer er svært plaget av støy. Tabellen nedenfor viser endring i antall plagede fordelt på alternativ. Tabell 3.6-1: Endring i støy og luftforurensning i år * tall for alt 0 er totaltall. Endring i antall personer i bolig og institusjon Alt 0* Alt 1a A1 + B1 Alt 1b A2 + B1 Alt 2a A1 + B2a Alt 2b A1 + B2b Alt 3 A1 + B3 Støy Svært plaget Innendørs (Lekv) dB(A) Innendørs (Lekv) dB(A) Utendørs (Lden) dB(A) Støyplageindeks (SPI) Lokal luftforurensning NO2 100µg/m NO2 150µg/m3, > 8 ggr PM10 35µg/m PM10 50µg/m3, > 7 ggr PM10 50µg/m3, > 25 ggr Antall tonn utslipp Alt 0* Alt 1 A1 + B1 Alt 1b A2 + B1 Alt 2a A1 + B2a Alt 2b A1 + B2b Alt 3 A1 + B3 Global luftforurensning CO2-ekvivalenter Regional luftforurensning Nox Prosjektområdet har ikke beregnet luftforurensning over gjeldende grenser for luftforurensing i dag. Det er heller ingen av alternativene som fører til at grenseverdiene nås. I alle alternativene ligger det inne støyskjerming av boenheter som utsettes for støy over grenseverdiene. Konkrete tiltak til støyskjerming og eventuelt fasadetiltak gjøres i forbindelse med reguleringsplanen. 27

28 4. Beskrivelse av tiltaket 4.1 Hva som inngår i tiltaket Planprogrammet definerer tiltaket i to delstrekninger, hvor delstrekning A (Vanvikan Keiserås) har to alternative traseer, mens delstrekning B (Keiserås Olsøy) har tre alternative traseer. Figur 4.1-1: Oversiktskart, - her vist med trafikk i 0-situasjon og endret situasjon for hvert alternativ. I tiltaket som utredes inngår: Ny rv. 715 som tofelts veg fra Vanvikan til Olsøy Vurdere behov for gang- og sykkelveger, miljøtiltak, forbikjøringsmuligheter, trafikksikkerhetstiltak og tilknytning for driftsveger 4.2 Endringer i forhold til planprogrammet og kreativ fase Under planleggingen er det vurdert flere alternativer langs begge delstrekningene. Blant annet har forslag fra høringsperioden til planprogrammet blitt vurdert gjennom den kreative fasen i starten av arbeidet med 28

29 kommunedelplan og konsekvensutredning. To ekstra alternativer er tatt inn som en del av utredningen. Disse er B1b langs B1 i Skaudalen, og B2b som er trasé i tunnel fra Skolaskardet til Olsøy langs B2 (se Figur 4.1-1). Langs B1, på strekningen fra Moskardet til Flyta, er det valgt å legge veglinja mest mulig langs dagens trasé. Dette representerer en endring fra planprogrammet som foreslår å legge den nye vegen på motsatt side av dalen ved elva Flyta. Vurderingene i den kreative fasen konkluderte med at terrenginngrepet ble svært omfattende i forhold til hva man kunne oppnå med å flytte vegen. Ny veg på andre siden av dalen ville gjøre et stort inngrep i landbruk, landskap, og det vil fortsatt komme i konflikt med avkjørsler. I den kreative fasen er alternativene som lå inne i planprogrammet justert for best å ivareta hensynet til naturmiljø, naturressurser og landskapsbilde. Muligheten for samling av avkjørsler ble prinsipielt diskutert gjennom den kreative fasen. Det ble enighet om at på enkelte deler av strekningen er det naturlig å samle avkjørsler, i hovedsak der vegen foreslås lagt om. Her kan eksisterende veg benyttes som felles atkomst. Ut over dette er det ikke tegnet ut forslag til felles atkomstveger da dette blir for detaljert i forhold til plannivået. 4.3 Standard og utforming Vegen skal bygges etter dimensjoneringsklasse H2 Andre hovedveger. H2 har vegbredde 7,5 meter, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. På en kortere strekning forbi Leira sentrum samt langs A1 er det lagt opp til 60 km/t. Maksimal stigning er 8 %. Minimum horisontalkurveradius er 200 meter. Det legges opp til minst én forbikjøringsstrekning pr. 5 km i hver retning. På delstrekning A er det lagt inn et eget forbikjøringsfelt. Her blir den totale vegbredden 10,5 meter. Eventuell tunnel bygges i tunnelklasse B, T8,5. Tunnelen er planlagt med stigning ca 7 %. Kravet i tunnelnormalen er maks 5 %. Det må derfor søkes Vegdirektoratet om godkjenning av dette fraviket. Figur 4.3-1: Normalprofil for ny rv Tunnel er planlagt i tunnelklasse B, tunnelprofil T8,5. Figur 4.3-2: Tunnelprofil T8, Beskrivelse av alternativene Figur på forrige side viser et utsnitt av kommunedelplanen/oversiktskart med aktuelle alternativer. 29

30 4.5 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens vegnett uten endringer, og er et sammenligningsalternativ. 0-alternativet skal være en beskrivelse og analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende vegnett vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. Dette alternativet brukes også som referanse når effekter og konsekvenser av de ulike utbyggingsalternativene skal vurderes og sammenstilles. Eventuelle vedtatte endringer i arealbruk samt vedtatte tiltak på eksisterende vegnett som vil bli realisert uavhengig av denne utredningen inngår i 0-alternativet. I denne konsekvensutredningen er det ingen slike tiltak eller planer. Dagens riksveg fra Vanvikan til Olsøy er ca 29 km lang. Det er mange direkte avkjørsler, noe som i hovedsak er bolig- og driftsavkjørsler fra randbebyggelsen. Dagens fylkesveg som tar av ved Keiseråsen og følger østsiden av Storvatnet gir en innsparing på ca 10 km sammenlignet med å følge rv. 715 fra Vanvikan til Olsøy. Mange benytter fylkesvegen som snarveg mellom Trondheim og nordre del av Fosen. Vegen har krapp kurvatur, og er delvis smal og bratt og er dermed ikke tilpasset den stadig økende gjennomgangstrafikken på strekningen. 4.6 Delstrekning A Delstrekning A er inndelt i to alternativer, A1 og A2. Figur nedenfor viser utsnitt fra teknisk plan med både A1 og A2 inntegnet. A2 A1 Vanvikan Keiseråsen Figur 4.6-1:Utsnitt fra teknisk plan viser A1 og A2 fra Vanvikan opp mot Keiseråsen Alternativ A1 Alternativ A1 følger dagens vegtrasé i stor grad. Det etableres gang- og sykkelveg fra krysset ved Vanvikan og opp til idrettsplassen. Dette er et tiltak for å bedre trafikksikkerheten/tryggheten, og fordi den nye vegen skal skiltes med 80 km/t. Det forutsettes dobbeltsidig rekkverk som fysisk avgrensning mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. Traseen blir bredere enn dagens veg, og det medfører en fylling ut i bekkedalen som går parallelt med vegen. Etter idrettsplassen/bebyggelsen og opp mot Keiseråsen etableres eget forbikjøringsfelt med lengde ca 1 km Alternativ A2 Alternativ A2 representerer en ny trasé som ligger vest for dagens veg. Vegen er lagt vest for industriområdet med tanke på en mulig framtidig utvidelse av dette området. Det etableres forbikjøringsfelt fra krysset ved Vanvikan med lengde ca 1,5 km. Gang og sykkeltrafikk vises til eksisterende veg som også vil fungere som en lokal atkomstveg. 4.7 Delstrekning B Delstrekning B er delt inn i tre hovedalternativer, B1, B2 og B3. Langs B1 og B2 er det lagt inn ekstra alternativer på kortere deler av strekningene. 30

31 4.7.1 Alternativ B1, B1a og B1b Alternativ B1 følger i hovedtrekk dagens riksveg på store deler av strekningen. Dette er bevisst valgt for å hindre større terrenginngrep og på den måten spare landskapet og inngrep i landbruksområder. Selv om traseen følger dagens veg er veglinja justert for å tilfredsstille krav til standard. Både horisontal - og vertikalgeometri er derfor i stor grad foreslått utbedret. I den kreative fasen ble det diskutert nødvendigheten av å legge inn gang- og sykkelveg fra Leira til Sunde. Det ble imidlertid vurdert at dette heller bør vurderes i forbindelse med reguleringsplanen. På to partier av strekningen føres den nye veglinja utenfor dagens riksveg i ny trasé utenom randbebyggelsen, ved Rokset Bakkøya og ved Skau Pallin. På disse delstrekningene kan dagens veg benyttes som felles atkomst, og tiltaket med å flytte vegen virker således både som trafikksikkerhetstiltak og gir mulighet til å benytte fartsgrense 80 km/t langs den nye hovedvegen (se Figur 4.7-1). B1 Seter bru Figur 4.7-1: Utsnitt fra teknisk plan som viser B1 ved Bakkøya og Seter bru. Vegen ligger utenfor dagens riksveg, og dagens veg kan benyttes som lokal atkomstveg for randbebyggelse. På strekningen Skau Pallin er det to alternativer, B1a og B1b. Begge alternativene ligger nær elva, bak skolen. Avkjørsel til skolen blir fra den lokale atkomstvegen som er dagens riksveg. Seter bru Pallin B1a B1b Figur 4.7-2: Utsnitt fra teknisk plan som viser B1a og B1b fra Seter bru til Pallin. Vegen ligger i bakkant av skolen, og dagens veg kan benyttes som lokal atkomstveg for skole og randbebyggelse. Ut over strekningene nevnt ovenfor er det på strekningen Moskardet til Sunde (før og etter Leira sentrum) tett med avkjørsler. Det bør legges til rette for å samle avkjørslene i størst mulig grad. Dette må reguleringsplanen ta nærmere stilling til Alternativ B2, B2a og B2b Alternativ B2 følger i hovedsak dagens fv. 82/155, men linja justeres i forhold til kurvatur og avviker slik på deler av strekninger med dagens veg. Det er ikke funnet behov for å legge inn gang og sykkelveg på strekningen fordi bebyggelsen ligger spredt og det er lite trafikk av gående og syklende. 31

32 Ved Roten er det vurdert at det er behov for en undergang for dyr i forbindelse med gårdsdrift. Avkjørsler fra randbebyggelsen kan med fordel i enkelte områder forsøkes å samles. Dette gjelder spesielt på strekningen Koprået Dalsaunet og ved Kråkmoen. Felles avkjørsler er ikke tegnet ut. Reguleringsplanen bør ta nærmere stilling til samling av avkjørsler. Fra Skolaskardet til Olsøy går vegen i to alternative traseer som begge er nye i forhold til dagens fylkesveg. Alternativ B1a går i dagen i skråningen ned mot Olsøy, men alternativ B2b går i tunnel. Se Figur B2b Skolaskaret Olsøy B2a Figur 4.7-3: Utsnitt fra teknisk plan som viser B2a og B2b fra Skolaskardet til Olsøy. B2b går i tunnel. Alternativ B2a viser vegen i dagen fra Skolaskardet til Olsøy. Vegen skjærer inn i terrenget på strekningen. Alternativ B2b viser at vegen er lagt i tunnel for å spare terrenginngrepet på strekningen. Tunnelpåhugg representerer imidlertid et inngrep. Dette er nærmere utredet under tema landskapsbilde i kapittel 5. B2b gir en innkorting på ca 900 meter i forhold til alternativ B2a Alternativ B3 Alternativ B3 følger B1 fram til fylkesgrensa. Herfra ligger traseen som ny veg i terrenget på vestsiden av Storvatnet. Langs Storvatnet, ved Øvlandsbotn, ligger vegen noe skjermet fra hyttebebyggelse bak en naturlig voll i terrenget mellom vegen og vannet. Traseen kommer i konflikt med én eksisterende hytte. Ved Øvlandshaugen er vegen trukket noe unna bebyggelsen. Etter dette skråner vegen ned med terrenget fram til den treffer B1 mellom Pallin og Staurset og går i samme trasé som B1 fram til Olsøy. 4.8 Lokalveger De nye alternative traseene som ligger inne i kommunedelplanen er tilpasset lokale veger og krav til stigning i kryssområder. Muligheten for å samle avkjørsler eller driftsveger på deler av strekningen er kommentert ovenfor under tiltaksbeskrivelsen. 4.9 Konstruksjoner Alle alternativene framstår som landevegsstrekninger med få konstruksjoner. Følgende konstruksjoner inngår i de ulike alternativene: På delstrekningen A vil det være behov for 1-2 bekkekulverter. For alternativ B1 vil det være behov for bygging av ny bru (evt. utvidelse av eks bru) med lengde ca. 50 m. I tillegg vil det være behov for å etablere/forlenge 4-5 bekkekulverter. Langs alternativ B2 vil det være nødvendig å bygge ny bru med lengde ca. 100 m og utvidelse av ei eksisterende bru med lengde 20 meter, samt 2-3 bekkekulverter og 1 landbruksundergang. For alternativ B3 vil det bli behov for bygging av to bruer med lengde ca. 80 og 100 m, samt 1-2 bekkekulverter. 32

33 4.10 Anleggskostnader Anleggskostnadene er beregnet for alle alternativer som inngår i konsekvensutredningen. Anleggskostnadene er beregnet ved hjelp av ANSLAG. Metoden for kostnadsberegningen går i korthet ut på at en nedsatt gruppe deler utbyggingsprosjektet opp i kostnadselementer som det angis kostnader og usikkerhet for. Resultatet er et kvalitetssikret kostnadsoverslag som også angir usikkerheten i prosjektet. Kostnadstallene er innenfor en usikkerhet på +/- 25 %. Anleggskostnader for ny rv. 715 Vanvikan - Olsøy er vist i tabellen nedenfor. Alle kostnader er i 2008-kroner. Kostnadene er inklusiv merverdiavgift, riggkostnader og byggherrekostnader. Tabell : Anleggskostnader for alternativer/varianter som inngår i utredningen (2008-kr). Alternativ Veglengde (m) Kostnad (mill*) A A B1a B1b B2a B2b B *Avrundet til nærmeste 5 mill. Med unntak av A1 medfører alle alternativene bygging av deler av vegen i ny trasé. Der alternativene følger dagens veg vil eksisterende veg ha varierende standard og i ulik grad ha en verdi å bygge ny veg på. Det dyreste alternativet på delstrekning B, B2b, har tunnel på deler av strekningen som er utslagsgivende. Alternativ B2a og B2b går langs dagens fylkesveg, men innebærer nybygging av veg. B3 kommer best ut på delstrekning B, selv om ca 10 km av dette alternativet går i helt ny trasé Tekniske forhold Oversiktskart over høyspentlinjer og -ledninger er oversendt fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Rissa Kraftlag. Det er vurdert at ny veg ikke kommer i vesentlig berøring med ledningsnettet i den grad at dette kan medføre uforholdsmessige store kostnader. Det finnes et kraftverk i Skaudalen, og inntaket ligger ved Øvlandsbotn. Den nye vegen kommer ikke i konflikt med dette inntaket Bruk av overskuddsmasser/deponiområder Utgangspunktet for vurdering av mengder i de ulike alternativene er de planlagte veglinjene og digital terrengmodell. Det er ikke gjort markarbeider/grunnundersøkelser som gir grunnlag for å vurdere hvilke massetyper det er snakk om, og i hvilken grad disse kan benyttes i vegbyggingen. Mengdeberegningene i denne fasen vil derfor være relativt grove, og det vil være reguleringsplanen for det valgte alternativet som gir grunnlag for en mer detaljert mengdeberegning og vurdering av behov for massedeponier i forhold til en mer optimalisert veglinje. Plassering av evt. deponiområder vil også måtte avklares i forbindelse med reguleringsplanen. Med bakgrunn i foreliggende informasjon har vi kommet fram til at det ikke vil bli behov for permanente deponier for overskudd av steinmasser langs noen av alternativene. De aktuelle veglinjene har ulik andel steinmasser som kan benyttes direkte i vegbyggingen, og evt. overskudd vil kunne benyttes til anleggsveger, 33

34 riggområder samt til kommunale og/eller private formål. I hvilken grad massene har en slik kvalitet at de kan knuses og brukes i vegens overbygning er ikke avklart. Midlertidige deponier for steinmasser kan være aktuelt. Spesielt i forbindelse med tunnel i alt. B2 som gir et overskudd på ca m3. Avhengig av alternativ kan det også være aktuelt å tilføre steinmasser fra brudd/sidetak for å dekke behovet for denne typen masser i vegbyggingen. Når det gjelder løsmasser (jord/myr) så vil det bli behov for deponering av slike masser. Noe av massene kan benyttes til å kle vegskråninger. Det overskytende kan benyttes til oppfylling/arrondering av landbruksområder inntil vegen, eller det kan etableres egne deponiområder i lavpunkter i terrenget Forhold til eksisterende rv. 715 og fv. 82/155 Uavhengig av trasé for ny veg vil dagens rv. 715 med få unntak bli opprettholdt som offentlig veg. På delstrekning A må dagens veg opprettholdes som offentlig veg selv om A2 velges. Dagens veg vil da fungere som kombinert adkomstveg og gang- sykkelveg fram til avkjørsel til idrettsplassen. Fra idrettsplassen til ny A2-trasé kan eksisterende veg fjernes. På delstrekning B vil følgende gjelde, avhengig av alternativ som velges: B1: Dagens riksveg vil i stor grad inngå i ny rv Alternativet innbefatter nye traseer flere steder i Skaudalen. Dagens veg ved Skaugdalen skole bør opprettholdes som offentlig veg, men de andre strekningene er det naturlig å vurdere nedlagt. Ingen endring for fv. 82/155 B2: Dagens rv. 715 opprettholdes som offentlig veg. B2 følger i hovedsak dagens fylkesveg. Siste delen av fv. 155 fra Skolaskaret til kryss med rv. 720 kan nedlegges som offentlig veg. B3: Både dagens rv. 715 og fv. 82/155 opprettholdes som offentlig veg Finansiering og mulighet for etappevis utbygging Forholdet til Nasjonal Transportplan I Nasjonal transportplan er midler avsatt til øvrig riksvegnett ikke fordelt på prosjekter. Det er ikke avsatt midler til prosjektet rv. 715 Vanvikan Olsøy i Handlingsprogram for I etatenes forslag til Nasjonal transportplan er det kun foreslått en fylkesvis fordeling av midler til øvrige riksveger. I forbindelse med forvaltningsreformen vil ansvar for øvrig riksvegnett tilfalle fylkeskommunene, og dermed bli en del av fylkesvegnettet. For rv. 715 Vanvikan Olsøy innebærer dette at prosjektet må få prioritert midler fra både Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Endelige rammer til fylkesvegnettet vil først bli klarlagt når fylkekommunene har vedtatt budsjett for Finansiering Det arbeides med en bompengepakke på Fosen med 18 delprosjekter, fordelt på flere kommuner. Totalpakken har en kostnadsramme på 1,5 mrd. 05-kr, med en fordeling mellom stat og bompenger på 25/75 pst. Bompengepakken er delt opp i 3 delpakker. Prosjektet rv. 715 Vanvikan Olsøy er prioritert som nummer to etter prosjektet rv. 717 Sund Bradden. Prosjektet rv. 717 Sund Bradden har fått tildelt midler i budsjettet for 2009 slik at prosjektet kan startes opp. Det er dermed ikke avhengig av at bompengepakken blir vedtatt før byggestart. Ved en eventuell bompengeproposisjon vil prosjektet måtte omtales spesielt. Både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune må prioritere midler til bompengeprosjektet før en bompengeproposisjon kan legges fram for Stortinget. Dersom vedtakene ikke blir tatt før september/oktober vil en bompengeproposisjon tidligst kunne legges fram våren

35 Muligheter for etappevis utbygging Alternativene har ulike muligheter for etappevis utbygging. Det er kun alternativ B3 som innebærer bygging av ny vegtrasé, med liten mulighet for etappevis utbygging. Alternativ B1 innebærer utbedring og noe omlegging av dagens rv. 715 på strekningen mellom Keiseråsen og Olsøy. Alternativ B2 følger dagens fv. 82 fra Keiseråsen til Olsøy. Det innebærer at det er fullt mulig å gjennomføre B1 og B2 etappevis over tid. 35

36 5. Konsekvenser 5.1 Metode Metodikk for konsekvensvurderinger som er beskrevet i vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser, er lagt til grunn for utredningen Prissatte konsekvenser For prissatte konsekvenser er programmet EFFEKT versjon 6.23 benyttet. EFFEKT beregner alternativenes Netto nytte og Netto nytte/kostnad. Resultatet fra trafikkberegninger for de ulike alternativene leses inn i EFFEKT, og Netto nytte beregnes. Nytten som beregnes er summen av nytten som oppnås på hele vegnettet som beregnes i trafikkmodellen. Med grunnlag i kostnader fastsatt i ANSLAG beregnes Netto nytte/kostnads -forhold. Beregning av støy og lokal luftforurensning er gjort i programmet Vstøy/Vluft versjon Ikke prissatte konsekvenser Metodikken for de ikke - prissatte konsekvenser er bygget opp i tre trinn: Verdier det gis en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Omfanget med dette menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Konsekvens - avveier mellom fordeler og ulemper et tiltak vil medføre Figur er hentet fra håndbok 140 og kalles konsekvensvifta. Den viser forholdet mellom Verdi, Omfang og Konsekvens. Figur 5.1-1: KU vifte. Skjematisk framstilling av metodikk i konsekvensutredning 36

37 Som det framgår av figuren angis konsekvensen på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger blir vurdert ut fra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som lite til middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Disse lokale konsekvensene er i de fleste tilfellene ikke vurdert i detalj, men det skal være tatt høyde for aktuelle problemstillinger så langt det er praktisk mulig på dette plannivået. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver (Statens vegvesen) og den enkelte grunneier/interessent Andre konsekvenser For andre konsekvenser egner det seg ikke å benytte metoden i Håndbok 140. Metoden for disse temaene består i å beskrive positive og negative virkninger som tiltaket kan medføre og vurdere dette opp i mot mål for prosjektet. 37

38 5.2 Prissatte konsekvenser Planprogram Temaet prissatte konsekvenser er beskrevet i planprogrammet. For fullstendig tekst vises til planprogrammet. Metode er valgt på grunnlag av følgende sitat i planprogrammet: Alternativenes netto nytte og nettonytte /kostnadsforhold beregnes i henhold til Statens vegvesen håndbok Metode Metodikk for konsekvensvurderinger som er beskrevet i vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser, er lagt til grunn for utredningen av deltema prissatte konsekvenser. Det er valgt å benytte siste gjeldende versjon av EFFEKT (6.23) Arbeidet er utført i samarbeide med Statens vegvesen. Prosjekttype 3 i EFFEKT er benyttet. Denne prosjekttypen forutsetter trafikktall fra transportmodell uten at det beregnes trafikantnytte og kollektivmodul i Transportmodellen. Valg av prosjekttype 3 forutsetter at lenker som fører ut/inn av prosjektområdet har lik biltrafikk i de ulike alternativene Influensområde Influensområdet for beregningen tar utgangspunkt i transportmodellberegningen og er satt i samarbeide med Statens vegvesen. Utklippet RTM modell ble benyttet som utgangspunkt for å lage en begrenset beregningsmodell. Figur 5.2-1:Utgangspunkt for influensområde fra RTM. 38

39 5.2.4 Grunnlagsdata Trafikkmodell Data fra transportmodellen gir trafikk i form av ÅDT på lenkene i beregningsmodellen. Trafikken i 2006 nivå er fremskrevet i EFFEKT med fylkesvise prognoser for Sør Trøndelag i beregningsperioden. NVDB NVDB er kilder for data om eksisterende vegnett. Vegstandard. Data for horisontal-, vertikalkurvatur, fartsgrense og vegbredde hentes fra ulike registre i NVDB. Ulykker Grunnlag for beregning av ulykkeskostnader hentes fra NVDB s ulykkesregister. Ulykkene hentes for årene danner grunnlaget for beregning av forventet ulykkesfrekvens. Økonomi og generelle data Følgende premisser for beregningen er satt i samarbeide med Statens vegvesen. Sammenligningsår (Foreløpig vurdering er at det vil kunne settes trafikk på anlegget i Dette åpningsåret er usikkert og det er valgt å sette sammenligningsåret til 2014 som er et beregningsår i NTP.) Beregningsperiode 25 år. (Det er lest inn trafikktall for perioden frem til 2050 for å ha det liggende i basen til senere NTP arbeide.) Prisnivå 2008 (Dette er samme prisnivå som er benyttet ved kostnadsberegning av alternativene i ANSLAG). Fremskriving av trafikk er utført med fylkesvise prognoser for Sør-Trøndelag. Den delen av prosjektet som ligger i Nord-Trøndelag ansees som en transportrute for Sør-Trøndelag Referansesituasjonen Dagens vegnett er definert som et utdrag av RTM -modellen. I dagens situasjon er det mange som på vegen fra Keiseråsen til Olsøy velger et alternativ til rv. 715 ved å ta av fv 82 langs Storvatnet for så å følge rv. 720 tilbake til rv Dette er en strekning med til dels dårlig vegstandard. Standardklasse Standardklasse må gis som inndata i effekt og brukes til å regne materialskadekostnader og vedlikeholdskostnader. Denne datatypen kommer ikke fra NVDB ved overføring. Det er valgt å se på fartsgrense og vegkategori for valg av standardklasse. 39

40 Olsøy Storvatnet fv 82 Leira rv 715 Keiseråsen Vanvikan Figur 5.2-2: Fartsgrenser i referansesituasjonen. (Ny veg er også angitt med sort strek og har fartsgrense 80 km/t). Figur 5.2-3:Fordeling av riks- og fylkesveger i referansesituasjonen Det et valgt standardklasser i beregningsvegnettet etter følgende kriterier: 40

41 Tabell 5.2-1: Kriterier for valg av standardklasse benyttet i referansesituasjonen. Fartsgrense/ vegkategori RV FV KV 80 km/t H1 S1-60 km/t H2 S2 S2 Miljøberegninger Det er tatt utgangspunkt i Statens vegvesens miljøberegninger med registreringer langs riks og fylkesveger som referansesituasjon. Fv. 82 har ÅDT på under 1000 og er ikke med i Statens vegvesens registreringer. For å kunne sammenligne alternativene er det lagt inn nye beregningspunkter på eksisterende bebyggelse langs fv. 82. Alle enheter som ligger langs ny veg, eventuelt eksisterende veg som utbedres, forutsettes å få utendørs støynivå på under 55 dba og innendørs støynivå på under 30 dba som følge av tiltaket. Dette er løst ved at det er lagt inn skjerming av enheter langs utbedrings strekninger og ny veg Beregningsalternativene Det henvises til kommunedelplankartet og tilhørende tekniske tegninger for detaljer i de enkelte alternativene. I figuren under er beregningsvegnettet vist. Alle hovedalternativer ligger inne. B1 B3 B2 A Figur 5.2-4: Effektberegningen er utført på lenker som utgjør alternative ruter gjennom prosjektområdet. Beregningslenkene er markert med cyan. Alternativ 1a Består av delparsell A1 og B1. Dagens fartsgrenser benyttes på strekningen A1 her legges det også inn 650 m gang og sykkelveg. Alternativ B1 finnes i to utgaver B1a og B1b. Det er kun utført effektberegning for B1b. B1b er 270 meter lenger enn alt B1a. Det er valgt å regne på B1b fordi denne ligger lenger fra bebyggelse og derfor gir større utslag for miljøberegningene. Dette får innvirkning på spart reisetid langs hovedstrekningen og på trafikkarbeide (kjøretøyskilometer) som begge vil slå negativt ut for alternativ B1b i forhold til B1a. Fartsgrenser settes til 80 langs parsell B1 med unntak av i og ved Leira sentrum. 41

42 Tiltaket kodes som utbedringslenke langs dagens rv Omleggingen ved skolen i Skaudalen kodes som ny veg. Forventet ulykkesfrekvens justeres på de strekninger der fartsgrenser settes til 80 km/t. Det legges i tillegg inn utbedringstiltak; forbikjøringsfelt (1 km) og utbedring sideterreng <5m (rekkverksnormalen til Statens vegvesen ÅDT< 1500 og fartsgrense 80km/t). Alternativ 1b Består av delparsell A2 og B1 og er lik alternativ 1a med unntak av parsell A2. Beregningene er utført med 80 km/t som fartsgrense for parsell A2. Det opparbeides ikke gang og sykkelveg ved valg av A2. Forbikjøringsfeltet for A2 (1, 5 km) ligger på strekningen som kodes som ny veg og får ulykkesfrekvens Trafikkmodellen har kun en lenke på strekningen og det blir derfor ikke beregnet vedlikeholdskostnader på dagens veg som beholdes som lokalveg i alternativ 1b. Alternativ 2a Består av delparsell A1 og B2a. Dagens fartsgrenser benyttes på strekningen A1. Fartsgrenser settes til 80 langs parsell B2a. Eksisterende rv. 715 bytter vegklasse fra hovedveg til samleveg på strekningen fra Keiserås til Leira. Strekningen fra Leira til Olsøy blir fortsatt hovedveg. Dette har betydning for beregning av vedlikeholdskostnader. Tiltaket kodes som utbedringslenke langs dagens fv 82/ fv 155. Forventet ulykkesfrekvens justeres med utbedringstiltak; forbikjøringsfelt og utbedring sideterreng <5m. For ny veg i jomfruelig terreng benyttes Ulykkesfrekvens Alternativ 2b Består av delparsell A1 og B2b og er lik alternativ 2a med unntak av strekning B2b. Strekningen er knappe 900 m kortere enn B2a og 1390m av strekningen før Olsøy er tunnel. Alternativ 3 Består av delparsell A1 og B3. Dagens fartsgrenser benyttes på strekningen A1. Fartsgrenser settes til 80 og forventet ulykkesfrekvens settes til 0,13 langs ny veg i jomfruelig terreng langs parsell B3. Den delen av B3 som går i traseen til dagens veg kodes som utbedringslenke. Forventet ulykkesfrekvens justeres med utbedringstiltak; forbikjøringsfelt og utbedring sideterreng <5m. Eksisterende rv. 715 fra Leira til Olsøy beregnes med samme standardklasse som før når det gjelder vedlikehold. Resten av rv. 715 endrer vegklasse til samleveg Omfang og konsekvenser Trafikanter og transportbrukere Tabellen under viser spart reisetid for billister ved de ulike alternativene i forhold til reisetid langs de to rutene en kan velge i dag. 42

43 Tabell 5.2-2: Spart reisetid langs hovedveg.* For alternativ 0 gjelder oppgitt tid for hele strekningen langs hovedveg i beregningsmodellen. Alternativ Delparseller Dagens rv. 715 (Sparte min lette) Dagens veg via Fv. 82 forbi Storvatnet (Sparte min lette) 0 Dagens to vegvalg fra Ferjeleie til rv. 715 hp 13 i Austdalen. 49* 43* 1a A1 + B b A2 + B a A1 + B2a b A1 + B2b (med tunnel) A1 + B Beregning med fartsmodellen til Effekt viser at både lette og tunge biler i dagens situasjon kan spare litt over 5 min på å ta vegen langs Storvatnet. Alternativ 3 gir størst innsparing av reisetid for gjennomgangstrafikken. Ved utbygging av dette alternativet vil lette og tunge biler spare henholdsvis 11 og 10 minutter i forhold til dagens rv I forhold til dagens omkjøring via Storvatnet vil de spare 5 min. Alternativene 2a og 2b har 1-2 min mindre innsparing i reisetid enn alternativ 3 for begge vegvalgene. Alternativ 1a og b gir kun 1-2 min innsparinger i reisetiden i forhold til reisetid langs dagens rv. 715 og kan ikke konkurrere med dagens omkjøring via Storvatnet på reisetid. Spart trafikkarbeid er vist i figuren under. Figur 5.2-5: Spart trafikkarbeid 1. beregningsår. Alternativ 1a (A1 + B1b) har totalt en liten innkorting av kjørelengden langs rv. 715 fra Vanvikan til Olsøy. På strekningen Leira til Olsøy er det imidlertid en liten økning av veglengden fordi vegen legges utenom bebyggelsen ved Skaugdalen skole langs linje B1b. Totalt gir dette en liten økning i trafikkarbeide for dette alternativene. En beregning på alternativet B1a som er 270 meter kortere enn B1b vil gi en liten positiv endring i trafikkarbeidet men ikke endre den innbyrdes rangeringen av alternativene. Alt 1b har størst økning og dette skyldes at parsell A2 er 300m lenger enn alt A1 samt at rv. 755 må forlenges noe i tilknytning til A2. 43

44 Størst innsparing har alternativ 2b (A1 + B2b) Denne er knappe 900m kortere enn alt 2a. Alternativ 3 har også spart transportarbeid men totalt noe lavere enn alt 2b. Dette kan skyldes at lokaltrafikken har målpunkter langs dagens veg og ikke nyter godt av den innkortingen alternativ 3 gir for trafikk gjennom området. Figur 5.2-6: Sparte kostnader for trafikanter og transportbrukere. Beregning av tids- og kjøretidskostnader viser at alternativ 2b kommer best ut for trafikanter og transportbrukere. Alternativ 3 følger like etter, og for begge disse to alternativene er det beregnet sparte kjøretøyskostnader. Operatører Det er ingen operatører i denne beregningsmodellen. Det offentlige Grunnlaget for anleggskostnadene kommer fra ANSLAG. Det er en forutsetning for beregningen av de prissatte konsekvensene at alle kostnader ved alternativene som virkningsberegnes inngår. Tabell 5.2-3: Anleggskostnader fra ANSLAG. Prisnivå Alternativ Delparseller Anleggskostnad (mill. kr) 1a A1+ B1b = 550 1b A2 + B1b = 570 2a A1 + B2a = 470 2b A1 + B2b = A1 + B = 410 Alternativ 2b utbedring av dagens fv 82 med tunnel har høyest anleggskostnad. Alternativet med lavest anleggskostnad er bygging av ny trase i alternativ 3. 44

45 Figur 5.2-7: Investering og endring i drift og vedlikehold. Både investeringen og drift og vedlikeholdskostnadene er høyest for alternativ 2b (A1 + B2b) med utbedring av fv 82 og tunnel. Alternativ 3 (A1 + B3) har nest høyest drift og vedlikeholdskostnader. Dette skyldes at det blir mer veg å vedlikeholde i dette alternativet. Samfunnet forøvrig Ulykker Ulykkessituasjonen i beregningsområdet er mye knyttet til rv Figur 5.2-8: Ulykker med personskade hentet fra NVDB (rød= drept, Orange= meget alvorlig skadd, blå= alvorlig skad, grønn= lettere skadd). Forventet ulykkesfrekvens i effektberegningen beregnes på grunnlag av ulykker i perioden Forutsetningen om utbedring av sidehinder langs eksisterende rv. 715 gir god effekt for alternativ 1a og 1b. Alternativ 2a og 2b har også god effekt av bedret sideterreng. 45

46 Figur 5.2-9: Endring i personskadeulykker for 1. Beregningsår og sparte ulykkeskostnader for beregningsperioden. Alle utbyggingsalternativene gir en bedret ulykkessituasjon. Mest sparte ulykkeskostnader gir alternativ 3. I dette alternativet overføres trafikk fra eksisterende veger til ny veg med lav ulykkesfrekvensen. I de øvrige alternativene ligger det inne utbedring av eksisterende veg med fjerning av hinder inntil 5 m fra vegen. På strekningen A1 ligger det også inne effekt av ensidig forbikjøringsfelt. Dette fører til sparte ulykker også for utbedringsalternativene. Miljøkostnader luft og støy Tabell 5.2-4: Endring i støy og luftforurensning i år * tall for alt 0 er totaltall. Positiv endring betyr nedgang i forhold til alternativ 0. Endring i antall personer i bolig og institusjon Alt 0* Alt 1a A1 + B1 Alt 1b A2 + B1 Alt 2a A1 + B2a Alt 2b A1 + B2b Alt 3 A1 + B3 Støy Svært plaget Innendørs (Lekv) 30dB(A) Innendørs (Lekv) 40dB(A) Utendørs (Lden) 55dB(A) Støyplageindeks (SPI) Lokal luftforurensning NO2 100µg/m NO2 150µg/m3, > 8 ggr PM10 35µg/m PM10 50µg/m3, > 7 ggr PM10 50µg/m3, > 25 ggr Antall tonn utslipp Alt 0* Alt 1 A1 + B1 Alt 1b A2 + B1 Alt 2a A1 + B2a Alt 2b A1 + B2b Global luftforurensning CO2-ekvivalenter Regional luftforurensning Nox Alt 3 A1 + B3 Prosjektområdet har ikke beregnet luftforurensning over gjeldende grenser for luftforurensing i dag. Det er heller ingen av alternativene som fører til at grenseverdiene nås. 46

47 I alle alternativene ligger det inne støyskjerming av boenheter som utsettes for støy over grenseverdiene. Det er derfor positiv virkning for støy i alle alternativene. Det blir minst gevinst for støy ved utbygging av alternativ 2a (A1+B2a) og 2b (A1+B2b). Dette skyldes at boligenheter langs dagens rv. 715 kun får noe avlasting av ÅDT men ingen støyskjerming. Utbedring av eksisterende rv. 715 i alternativ 1a (A1+B1) fører til at vegen legges utenom bebyggelsen på strekningen ved Skaugdalen skole. Dette sammen med støyskjerming er årsaken til at det på tross av økt ÅDT likevel får positiv endring knyttet til støysituasjonen i og ved bolig og institusjon. Alternativ 1b (A2+B1) fører til ytterligere forbedring for støy. Dette skyldes at vegen også legges lenger unna bebyggelse ved linje A2 nord for Vanvikan. Alternativ 3 (A1+B3) kommer best ut når en ser på aktøren samfunnet for øvrig. Alternativ 3 er også det alternativet som får den største forbedring når det gjelder C0 2 ekvivalenter. Sparte ulykkeskostnader samt lav skattekostnad (investering) som bidrar til nytte i alternativ 3. Totalt for alle aktører Totale kostnader fra effektberegningsmodellen er gjengitt i tabellen under. Tabell 5.2-5: Endring i kostnad for beregningsperioden (1000 kr diskontert). * Totalverdier for alternativ 0. Alt 0* Alt 1a A1 + B1 Alt 1b A2 + B1 Alt 2a A1 + B2a Alt 2b A1 + B2b Alt 3 A1 + B3 Aktører Trafikanter og transportbrukere Kjøretøyskostnader Direkteutgifter Tidskostnader Nytte av nyskapt trafikk Ulempeskostnader for ferjetrafikanter Helsevirkninger for GS-trafikk Utrygghetskostnader for GS-trafikk SUM Operatører Kostnader Inntekter Overføring SUM Det offentlige Investeringer Drift og vedlikehold Overføring Skatte og avgiftsinntekter SUM Samfunnet forøvrig Ulykker Støy og luftforurensning Andre kostnader Restverdi Skattekostnad SUM Netto nytte (NN) Budsjettkostnad Nettonytte pr budsjettkostnad (NNB) - -0,97-1,01-0,92-0,87-0,81 Ingen av alternativene har positiv nettonytte. Det vil si at basert på prissatte konsekvenser alenen er ingen av alternativene samfunnsøkonomisk lønnsomme. Eventuell utbygging må begrunnes også ut fra ikke prissatte konsekvenser. 47

48 Figur : Nettonytte og nettonytte pr budsjettkrone. Rangering av alternativene er basert på en sammenligning av alternativene med lik vekt på NNB og netto nytte. Ingen av alternativene har positiv Netto Nytte, og alternativ 0 er derfor pr. def. best. For Parsell B kommer alternativ 3 (B3) best ut. Dette alternativet har best nettonytte og også best nettonytte pr budsjettkrone. Alternativ 1 (B1) kommer dårligst ut både når det gjelder nettonytte og nettonytte pr budsjettkrone. De øvrige alternativene rangeres i mellom med alternativ 2a (B2a) på andreplass og deretter alternativ 2b (B2b). Dersom alternativ 1 hadde vært regnet med den korteste strekningen B1a i stede for B1b viser overslagsberegning av dette alternativet ville havnet omtrent likt i rangering med alternativ 2a. Alternativ 1a og 1b gir differansen mellom linjene A1 eller A2 på parsell A ved Vanvikan. Av de to alternativene kommer A2 dårligst ut på nettonytte og nettonytte per budsjettkrone. Figur : Nettonytte for øvrige kombinasjoner av parsell A og B. Effektberegnede alternativer vist med rødt. I EFFEKT er A2 er kun beregnet i kombinasjon med B1. Ved å velge A2 i kombinasjon med øvrige B parseller vil alternatives nettonytte synke tilsvarende differansen i nytte mellom alternativ 1a og 1b. Resultatutskrifter fra EFFEKT 6.23 er gitt i eget vedlegg. 48

49 5.3 Landskapsbilde Planprogram Fra planprogrammet siteres: Temaet omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelsen) Influensområde Tiltakets influensområde begrenser seg til de deler av landskapet som oppfattes som nærområde til veglinjene, og områder som visuelt påvirkes av vegen. Influensområde vil primært være avgrenset av veggene i de nærmeste landskapsrommene som vegen går igjennom. Dette vil i hovedsak være dalsider og nærliggende åser/ heier og i mindre grad åpnere landskap med videre eksponering. Områder der tiltaket er synlig på lang avstand/ er lite dominerende er ikke tatt med i influensområde. For avgrensning av influensområde i planområde: Se Figur Beskrivelse av overordnede landskapstrekk Planområdet er lokalisert på Fosenhalvøya nord for Trondheimsfjorden, i kommunene Rissa i Sør-Trøndelag og Leksvik i Nord-Trøndelag. I området er følgende landskapsregioner representert: - Landskapsregion 14: Fjellskogen i Sør-Norge, underregion 14.36: Kystfjellskogen i Bjugn og Rissa og underregion 14.37: Leksviksskogen - Landskapsregion 25: Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag, underregion 25.5: Skaudalen - Landskapsregion 26: Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden, underregion 26.3: Rissa, Stadsbygd og Leksvik Landskapstyper (utdrag fra kart fra NIJOS) Landskapsregiongrense 25.5 Landskapsregion med underregion 14. Fjellskogen i Sør-Norge 25. Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag 26. Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden Figur 5.3-1: Landskapstyper, utdrag fra kart fra NIJOS. Ca avgrensing av planområdet er inntegnet med stiplet firkant 49

50 Arealene sør i planområdet (fra Vanvikan til Balstadlia) tilhører region 26: Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Regionens viktigste landskapselement er Trondheimsfjorden. Deler av området åpner seg ut mot det store rommet med flott utsikt over fjorden. Området består av åsrygger (med høyeste punkt ca 200 moh) og bølgende leirbakketerreng. Under marin grense er det i senkninger i terrenget avsatt havleire. På leirområdene finnes jordbruksområder og ravinelandskap. Klimaet er suboseanisk med forholdsvis høy sommertemperatur. Godt klima sammen med næringsrik grunn og et ofte godt løsmassedekke gir området en frodig vegetasjon. I området finnes næringsarealer, boligfelt, spredt boligbebyggelse, gårdsbebyggelse i tilknytning til jordbruksarealer mm. Hoveddelen av planområdet tilhører region 25: Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag. Området består av kuperte ås- og heiformer, med flatere partier imellom. Åsene og heiene strekker seg opp mot moh. Sentralt i området ligger Storvatnet, moh. Vest i området er Skaudalen et markert landskapstrekk. Det samme gjelder Botn i sørvest. Under marin grense finnes jordbruksarealer og arealer med knauser/ heier og myr. Større sammenhengende jordbruksarealer på leiravsetninger finnes i Nordmodalen, ved Leira og i Skaudalen. Øst for Storvatnet finnes større sammenhengende jordbruksarealer på moreneavsetninger. Øvre deler av åser og heier har et tynt vegetasjonsdekke. I tillegg til tettstedet Leira finnes det spredt boligbebyggelse og gårdsbebyggelse i tilknytning til jordbruksarealer. Ved Storvatnet er det flere hytter og fritidsanlegg. Områder vest for Skaudalen og øst for Storvatnet inngår i region 14: Fjellskogen i Sør-Norge. Områdene består av åser og kuperte heier i et sammenhengende fjellskogområde opp mot moh Beskrivelse av dagens situasjon og verdivurderinger Generelt Avmerket influensområde omfatter områder det vurderes vil bli påvirket av en eller flere av traseene. Influensområde er inndelt i ulike landskapsområder ut fra landskapskarakterer og verdier på områdene. På de neste sidene følger en vurdering av landskapsverdiene i de ulike landskapsområdene. 50

51 Figur 5.3-2: Influensområde og inndeling i landskapsområder. Alternativ A1, Vanvikan Keiserås, utbedringer langs eksisterende veg L1 Landskapsområde: Vanvikan Keiserås Fra Vanvikan til Balstadlia går vegen gjennom åpent landskap i overgang mellom dyrket mark og natur- /boligområder og naturområder med spredte anlegg (idrett, næringsvirksomheter). Fra Balstadlia til Keiserås går vegen gjennom forholdsvis uberørte skog- og myrområder. Fra Vanvikbakkan og i det åpne jordbruksarealet sør for Balstadlia er det fin utsikt over Trondheimsfjorden. Vegen er i linjeføring og skala i hovedsak fint tilpasset landskapet, og gir varierte og spennende opplevelser for kjørende og gående. Landskapsverdi: Middels stor 51

52 Figur 5.3-3: Vanvikbakkan. Nedkjøring til Vanvikan helt til høyre i bildet. Figur 5.3-4: På veg ned Vanvikbakkan er det fin utsikt mot Trondheimsfjorden. Alternativ A2, Vanvikan Keiserås, ny veg vest for Bjøllkudalen L1 Landskapsområde: Vanvikan Keiserås Området på vestsida av Bjøllkudalen er i hovedsak et naturområde med innslag av dyrket mark, spredt bebyggelse og mindre industrianlegg. (Gjenbruksstasjon og en mindre fabrikk). Det foreligger planer for utvidelse av industriområde mellom dagens veg og delstrekning A2. Etter passering av Skavelmyra går delstrekning A2 sammen med delstrekning A1. Landskapsverdi: Middels (-liten) Figur 5.3-5: Bilde viser dyrket mark og den eneste boligbebyggelsen på vestsida av Bjøllkudalen. Gården Nygarden til høyre. Alternativ B1, Keiserås Olsøy, utbedringer langs eksisterende veg L2 Landskapsområde: Keiserås Raudmyra Fra Keiserås til Raudmyra fortsetter vegen i et variert skog- og myrlandskap. Vegen er i horisontal og vertikalkurvatur i hovedsak fint tilpasset landskapet. Deler av strekning har fin utsikt mot Fjølvikbotn. Øvrige deler av strekningen er et typisk skog- og myrlandskap uten spesielle opplevelser for de reisende. 52

53 Landskapsverdi: Middels L3 Landskapsområde: Raudmyra Seter Fra Raudmyra til Ålmoen går vegen i et forholdsvis åpent naturlandskap med skog, åpne myrer og dyrket mark på myr. Ved Tjønnbakken passerer vegen Ålmotjønna og en skihytte. Forøvrig er det ingen bebyggelse i området. Fra Ålmoen åpner landskapet seg opp med landsbruksområder og utsikt retning Botn. Vegen går gjennom et variert kulturlandskap med gårdstun og spredt bebyggelse fram til tettstedet Leira, og videre fram til Sunde. Fra deler av stekningen, bl.a. fra Rissa kirka, er det fin utsikt mot Botn. Etter passering av myrområder ved Garmo krysser vegen elva Skauga ved Foss. Fra Foss til Seter går vegen i vakre kulturlandskap gjennom Skaudalen. Vegen er i hovedsak plassert mellom den flate oppdyrkede dalbunnen, og beitelandskap/ skog i dalsidene. Langs vegen, og stedvis svært tett opp til denne, er det flere fine tradisjonelle firkanttun. Vegen går i varierte omgivelser, er i hovedsak fint tilpasset landskapet og gir spennende reiseopplevelser. Landskapsverdi: Middels Figur 5.3-6: Fra Nordmodalen med utsikt retning Botn. Vegen er i hovedsak fint tilpasset landskapet. Figur 5.3-7: Fra rettsstrekning mot Leira sett fra sørøst. Nyere sentrumsbebyggelse på Leira virker tilfeldig utformet og plassert. Eldre bebyggelse til høyre på bildet. L4 Landskapsområde: Seter Pallaunet Fra brua ved avkjøring til Seter stiger terrenget opp til en skogkledd høyde nord for Skaugårdene. Sør for Dæli åpner landskapet seg opp igjen med vidt utsyn over kulturlandskapet. I område finnes mange og fine, og delvis gamle gårdstun. Området er klassifisert som kjerneområde kulturlandskap i hht. til kart utarbeidet av Rissa kommune. Landskapsverdi: Middels - stor 53

54 Stoen Olsøy Pallaunet Kjernområde jordbruk Skau Kjernområde skog Kulturlandskap Figur 5.3-8: Området fra og med Skau og videre oppover Skaudalen forbi Stoen er i følge Rissa kommune et prioritert kulturlandskap. Figur 5.3-9: Fra Dæli retning nordøst. Gårdstun og spredt boligbebyggelse grenser nært opp til vegen. Skaugdalen skole Figur : Utsikt fra Einbakken retning sørvest. Dagens veg er svært godt forankret i landskapet. Det åpne flate jordbruksområdet foran i bildet er et gammelt rasområde. L5 Landskapsområde: Pallaunet Olsøy Fra Pallaunet fortsetter vegen gjennom vakre kulturlandskap fram til Olsøykrysset. Bebyggelse, kulturlandskap, stedvis nærføring til elva og utsikt til åser/ heier gjør strekningen variert og spennende for de reisende. Vegen er i vertikal og horisontalkurvatur i hovedsak fint tilpasset landskapet. Strekningen fra Seter til Olsøy, og i særlig grad strekningen fra Einbakken til Olsøy inneholder kulturlandskap av stor verdi. Området fra Einbakken og nordover Skaudalen forbi Stoen er klassifisert som kulturlandskap av regional verdi iht. Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase. 54

55 Landskapsverdi: Stor Flataune Olsøy Stoen Einbakken Figur : Området fra Einbakken til Flataune nord for Stoen er klassifisert som kulturlandskap av regional verdi ihht. til Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase. Figur : Utsikt fra brua ved Einbakken og sett mot nordøst. Dagens veg er svært godt forankret i landskapet i overgang mellom elveslette og dalside. Bebyggelsen er i hovedsak lokalisert langs vegen. Figur : Utsikt fra Staursetgårdene og sett mot sørvest. På denne strekningen går vegen ute på elvesletta. I enden av sletta går elva helt inn til bunnen av dalsida. Her er det foretatt noe fylling i elva og skjæring på oppsida av vegen. Ellers på strekningen er det lite fylling/ skjæringer i tilknytning til vegen. Svært vakre landskap i dalsidene på vestsida av dalen. 55

56 Alternativ B1a, Keiserås Olsøy, utbedringer langs eksisterende veg. (Alternativ med veg mellom dagens veg og elva mellom Seter og Pallin) L2 3 Landskapsområde: Keiserås Seter For beskrivelse av dagens situasjon, verdivurderinger og for bilder fra området: Se alternativ B1. L4 Landskapsområde: Seter Pallaunet For generell beskrivelse av dagens situasjon og bilder fra området: Se også alternativ B1. Alternativet følger dagens veg fram til gården Skau. Der dagens veg tar en sving til venstre, fortsetter alternativet rett fram gjennom et skogkledd høydedrag. Etter passering av høydedraget fortsetter vegen over det åpne jordbrukslandskapet øst for Dæli og Skaugdalen skole. Nord for skolen går alternativet sammen med dagens veg ved Pallin. Alternativet har ikke nærføring med gårdsbebyggelse eller annen boligbebyggelse, men grenser nært opp til grendehuset ved Skaugdalen skole. Landskapsverdi: Middels (-stor) Dagens veg Skau Figur : Alternativet tar av fra dagens trase ved Skau og går rett gjennom høydedraget bak i bildet. Ca plassering av ny veg er inntegnet med rød strek. Figur : Ny veg i hht. alternativet sett fra Dæli. Ca plassering av ny veg er inntegnet med rød strek. L5 Landskapsområde: Pallaunet Olsøy For beskrivelse av dagens situasjon, verdivurderinger og for bilder fra området: Se alternativ B1. Alternativ B1b, Keiserås Olsøy, utbedringer langs eksisterende veg. (Alternativ med veg langs elva mellom Seter og Pallin) L2 3 Landskapsområde: Keiserås Seter For beskrivelse av dagens situasjon, verdivurderinger og for bilder fra området: Se alternativ B1. L4 Landskapsområde: Seter Pallaunet For generell beskrivelse av dagens situasjon og bilder fra området: Se også alternativ B1. Alternativet tar av fra dagens veg sør for Skaugårdene med trase langs elva. Øst for gården Kimo er det bratte skråninger langs elva. Her går vegen over et høydedrag før den går ned på slettene langs elva igjen. Øst for Skaugdalen skole går alternativet sammen med alternativ B1a. Vegen går gjennom varierte 56

57 naturområder og kulturlandskap. Nærhet til elva og naturkvalitetene langs denne vil gi varierende og spennende opplevelser for de reisende. Alternativet går nært opp til bebyggelsen på gården Kimo. Alternativet har ellers ikke nærføring med gårder eller boligbebyggelse, men grenser nært opp til grendehuset ved Skaugdalen skole. Landskapsverdi: Middels - stor Kimo Figur : Ny veg i hht. alternativ B1b sett fra sørsida av Skauga ved Kimo. Ca plassering av ny veg er inntegnet med rød strek. Skauga Figur : Alternativet går gjennom høydedraget langs Skauga nord for Kimo. Skaudalen skole Figur : Ny veg sett fra Einbakken og mot sørvest. Ca plassering av ny veg ihht alternativ B1a og B1b er inntegnet med rød strek. L5 Landskapsområde: Pallaunet Olsøy For beskrivelse av dagens situasjon, verdivurderinger og for bilder fra området: Se alternativ B1. Alternativ B2a, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende fv. 82/ 155 på østsida av Storvatnet. (Alternativ uten tunnel ved Olsøy) L6 Landskapsområde: Keiserås Omundvågen Fra Keiserås går vegen nordover i kuperte skogområder. Øst for Fjølvika åpner landskapet seg opp med vakker utsikt over Fjølvikbotn. Vegen fortsetter nordover gjennom forholdsvis flate og åpne jordbruksarealer avbrutt av mindre skogpartier. Langs hele vegen er det spredte gårder og boligbebyggelse, delvis nært opp til vegen. I området finnes flere fine tradisjonelle gårdsanlegg og flere steder med vakker utsikt over Storvatnet. 57

58 Ved Dalsaunosen går vegen helt ned i strandsonen på Storvatnet. Fra osen går vegen over i et skogparti med ei lita tjønn (Breitjønna) like inntil vegen på høyre side, før landskapet åpner seg opp igjen ved det vakre kulturlandskapet ved Breilia kapell. Videre nordover til Omundvågen går vegen vekselsvis gjennom åpne jordbruk - og skogsarealer med stedvis utsikt og nærføring til Storvatnet. I enden av Omundvågen er det et steinbrudd. Vegen fra Keiserås til Omundvåg er i hovedsak fint tilpasset landskapet og gir de reisende varierte og spennende reiseopplevelser. Landskapsverdi: Middels - stor Figur : Gården Aunet og Fjølvikbotn sett fra fv 82. Figur : Steinbrudd på østsida av vegen i bunnen av Omundvågen. Figur : Breilia kapell er svært vakkert plassert i et åpent kulturlandskap. Figur : Omundvågen. FV 82 til venstre i bildet går helt ned i strandsonen på Storvatnet. L7 Landskapsområde: Omundvågen Skolaskaret Med unntak av jordbruksarealene ved Kråkmoen går vegen fra Omundvågen til Skolaskaret stort sett gjennom kuperte skogpartier og partier med myr. Vegen går delvis høyt og fritt med utsikt mot Olsøyheia og Leksvikfjella. Vegen er i hovedsak fint tilpasset landskapet. Landskapsverdi: Middels 58

59 Figur : Like sør for Skolaskaret. Hyllvegåsen til venstre i bildet, og Oløsøyheia i bakgrunn. L8 Landskapsområde: Skolaskaret Olsøy Figur : Fra fylkesgrensa. Tunnelinnslag i hht. alt B2b til venstre i bildet. Figur : Mellom Omundvåg og Kråkmoen. Ved Skolaskaret er det bratte fjellvegger ned mot vegen, med frodig og næringskrevende vegetasjon langs vegen. Etter passering av skaret fortsetter vegen ned en skogkledd li før landskapet åpner seg opp i et stort, åpent og svært vakkert landskapsrom ved svingen før Stoen. Dette arealet er klassifisert som et regionalt viktig kulturlandskap i hht. Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase, jfr. landskapsområde L5 i kapittel Fra Stoen til Olsøy passerer vegen vakre gårdsanlegg. Bebyggelse og kulturlandskap i kombinasjon med stedvis nærføring til elva, gjør strekningen variert og spennende. Vegen er i hovedsak fint tilpasset landskapets skala og linjeføring med unntak av skjæringer opp mot Skolaskaret. Strekningen gir varierte og spennende opplevelser for de reisende. Landskapsverdi: Stor Figur : Regionalt viktig kulturlandskap i Skaudalen sett fra svingen sørøst for Stoen. Alternativ B2b, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende fv. 82/ 155 på østsida av Storvatnet. (Alternativ med tunnel ved Olsøy) L6 L8 Landskapsområde: Keiserås Olsøy Alternativet er tilsvarende alternativ B2a med unntak av tunnel fra fylkesgrensa til Furusetgrenda sørvest for Olsøykrysset. For beskrivelse av dagens situasjon og verdi: Se alternativ B2a. 59

60 Alternativ B3, Keiserås Olsøy, ny veg på vestsida av Storvatnet L9 Landskapsområde: Fra Raudmyra Områdene sør for Øvlandsbotn Fra Standmyra til Ålmosetra går det fra vest for Tjønnåsen og nordover et forholdsvis flatt drag med myrer og partier med skog. Området inneholder en del jordbruksarealer oppdyrket på myr. Ved Ålmosetra er det boligbebyggelse og noen hytter i tillegg til et bilopphuggeri. Bilopphuggeriet er i dag svært dominerende i området, og forringer opplevelsen av området. Dette forutsettes ryddet opp uavhengig av vegprosjektet, og det er ikke tatt med videre i vurdering av konsekvenser for landskapsbilde. Fra Ålmosetra og ned til Storvatnet (Øvlandsbotn) er det skogkledde partier med myrer i forsenkningene. Landskapsverdi: Middels (-liten) L10 Landskapsområde: Områdene ved Øvlandsbotn Ved Øvlandsbotn åpner landskapet seg opp med utsikt over Storvatnet. Ved vatnet er det en god del hytter og noen gårdsbruk. Området oppleves som idyllisk, men landskapsopplevelsen reduseres av de mange inngrepene i området i form av veger, kraftlinjer, inntak til kraftstasjon, flatehogst mm. Landskapsverdi: Middels -stor Figur : Fra bunnen av Øvlandsbotn og sett mot nordøst utover Storvatnet. Ålmosetra Figur : Bilde til venstre: Fra Øvland og sett mot sør retning Ålmosetra og vegtrasé iht. alt B3. Bildet til høyre: Fra platå mellom vatnet og høyden over med bl.a. gårdene Øvland og Øvlandshaugen. Ca plassering av ny veg er inntegnet med rød strek. L11 Landskapsområde: Områdene nord for Øvlandsbotn Pallaunet Fra Øvlandsbotn retning Skaudalen stiger terrenget svakt over en liten høyde før det heller svakt ned mot Svartelva. Fra elva stiger terrenget opp mot åsen ut mot Skaudalen. I området er det en blanding av skog- og jordbruksområder med spredte boliger og hytter. Toppen av åsen og åssiden ned mot Skaudalen er preget av granskog. Dalsida ned mot Skaudalen inngår i landskapsområde L4. For beskrivelse av dette området vises til alternativ B1. I dalbunnen går vegen like bak gården Einbakken og den får nærføring med bebyggelse på gården Årøy. Landskapsverdi: Middels 60

61 Figur : Fra Øvlandshaugen. Ny veg ihht. alternativ B3 vil komme like ned for vegen ved gården. Figur : Fra dyrket mark sør for Svartelva og sett mot nord retning Skaudalen. Ca plassering av veg ihht. alternativ B3 er inntegnet med rød strek. Figur : Fra gården Årøya og sett mot nord. Ca plassering av ny veg er inntegnet med rød strek. Vegen går ikke gjennom tunet. L5 Landskapsområde: Pallaunet Olsøy Traseen er lik som alternativ B1 på denne strekningen. Oppsummering verdivurderinger. Verdikart for hele planområdet Planområdet består i hovedsak av jordbruksområder med gårder og spredt boligbebyggelse og av kuperte skogområder med myrer i forsenkningene. Størstedelen av influensområdet vurderes å ha visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i området. Områder som vurderes å ha spesielt gode visuelle kvaliteter finnes i form av særlig verdifulle kulturlandskap og områder der nærhet til vann gir områdene et spesielt godt helhetsinntrykk. Områder med reduserte visuelle kvaliteter finnes i forbindelse med større landskapsinngrep. (Steinbruddet i Omundvågen og industriområde ved Skavelmyra). 61

62 Figur : Verdikart. Kartet viser verdiangivelse av arealene innenfor influensgrensa Omfang og konsekvenser Alternativ A1, Vanvikan Keiserås, utbedringer langs eksisterende veg L1 Landskapsområde: Vanvikan Keiserås (for alternativ A1): Endret kurvatur, økt vegbredde og opparbeidelse gang-/ sykkelveg opp til idrettsplassen medfører plassproblemer for det nye tverrsnittet i forhold til det naturlige landskapsrommet. Alternativet kan medføre inngrep i private hagearealer og fylling i bekkedal vest for vegen. 62

63 Det er allerede i dag trangt mellom veg og bygninger på deler av strekningen, og veganlegget virker dominerende i forhold til bebyggelsen. Nytt profil vil forsterke de eksisterende negative situasjonene. Omfang landskapsområde L1 (A1): Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L1 (A1): Liten til middels negativ konsekvens (-/ --) Alternativ A2, Vanvikan Keiserås, ny veg på vestsida av Bjøllkudalen L1 Landskapsområde: Vanvikan Keiserås: Alternativet går gjennom lite eksponerte områder og områder med lite bebyggelse. Alternativet medfører en del større terrenginngrep i området før traseen går sammen med alternativ A1. (Inntil ca 15m høye skjæringer). Omfang landskapsområde L1 (A2): Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L1 (A2): Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ -) Alternativ B1a, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende veg Alternativ med ny veg mellom eksisterende veg og elva på strekningen mellom Seter og Pallin L2, Landskapsområde Keiserås Raudmyra: Alternativet kan medføre en del fylling/ skjæring i skråningen ned mot Fjølvikbotn, og evt. inngrep i strandsonen. Endelig linjeføring og terrengtilpasning vil være avgjørende for hvordan dette tiltaket vil harmonere med omgivelsene. Alternativet kan medføre en større skjæring i forbindelse med kurveutretting ved Raudmyra. (Inntil ca 18 m høy skjæring). Omfang landskapsområde L2: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L2: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ -) L3, Landskapsområde Raudmyra Seter: På trange og bratte steder vil ikke det nye veganlegget harmonere med omgivelsene. Spesielt ved nærføring til gårdsanlegg og andre bygninger blir det problematisk å tilpasse det nye tverrprofilet. Vegen ned Nordmodalen har utviklet seg fra kjerreveg til dagens veg tilpasset biler. Her er det allerede i dag trangt på flere steder mellom veg og bygninger, og nytt profil vil forsterke de eksisterende negative situasjonene. Også på flatere strekninger med bebyggelse nært inntil vegen vil linjejustering og breddeutvidelse forsterke den negative situasjonen. Dette gjelder f.eks partier fra Leira til Sunde og ved enkelte gårdstun i Skaudalen. Ved Rokset er vegen på en strekning lagt om til ny trase ute på elvesletta. Vegen deler opp det åpne landskapsrommet, og den har ingen visuell forankring på stedet. 63

64 En generell heving av standard langs eksisterende veglinje kan også være positivt, fordi ny veg kan gi bedre terrengtilpasninger enn de eksisterende løsningene. Omfang landskapsområde L3: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L3: Liten negativ konsekvens (-) L4, Landskapsområde Seter Pallaunet: Ny trase fra Skau til Einbakken og ny trase ved Pallaunet blir liggende uten forankring i landskapet mellom dagens veg og elva, og vegen vil dele opp det åpne landskapsrommet. Tiltaket vil by på en del terrenginngrep i kulturlandskapet, men god terrengforming vil dempe virkningen av tiltaket sett fra omgivelsene. Vegen har begrenset nærføring til gårdstun og annen boligbebyggelse, men grenser nært opp mot grendehuset ved Skaugdalen skole. Omfang landskapsområde L4: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L4: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) L5, Landskapsområde Pallaunet - Olsøy: Vegen følger i hovedsak dagens veglinje uten store justeringer i horisontal- eller vertikalkurvaturen. I svingen sør for Staurset medfører ny kurvatur og vegbredde til forsterkning av dagens uheldige terrenginngrep i den sidebratte og trange situasjonen ved elva. Omfang landskapsområde L5: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L5: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ B1b, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende veg Alternativ med ny veg langs elva på strekningen mellom Seter og Pallin L2 L3, Landskapsområde Keiserås Seter: Omfang og konsekvens blir tilsvarende som for alternativ B1a. L4, Landskapsområde Seter Pallaunet: Den nye vegen blir liggende langs elva med nærføring til natur- og kulturlandskapskvaliteter. Alternativet vil være negativt for opplevelse av elvekorridoren, og den vil være en visuell barriere mellom elva og områdene innafor. Deler av strekningen har dårlig visuell forankring, og vegen medfører en del terrengutfordringer. Vegen har nærføring til gården Kimo, og grenser nært opp mot klubbhuset ved Skaugdalen skole. 64

65 Omfang landskapsområde L4: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L4: Middels negativ konsekvens (--) L5, Landskapsområde Pallaunet Olsøy: Omfang og konsekvens blir tilsvarende som for alternativ B1a. Alternativ B2a, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende fv. 82/ 155 på østsida av Storvatnet. Alternativ uten tunnel ved Olsøy L6, Landskapsområde Keiserås Omundvåg: Vegen følger i hovedsak dagens veglinje. Eksisterende veg har utviklet seg fra kjerreveg til dagens veg tilpasset biler, og dagens veg tilfredsstiller ikke dagens vegstandard. En stivere horisontal- og vertikalkurvatur medfører problemer ved nærføring til gårdsanlegg og annen boligbebyggelse. Det er allerede i dag trangt på flere steder mellom veg og bygninger, og nytt vegprofil vil forsterke de eksisterende negative situasjonene. Deler av strekningen har nærføring til strandsonen. Ved Omundvågen er terrenget i tillegg sidebratt. I dalsøkket mellom Dalsaunet og Knarrbakken ligger vegen på en ca 15m høy fylling. Fyllinga vil bli en kunstig barriere i landskapet og den vil være eksponert fra Storvatnet. Omfang landskapsområde L6: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L6: Liten til middels negativ konsekvens (-/ --) L7, Landskapsområde Omundvåg Skolaskaret: Vegen følger i hovedsak dagens veglinje og linjeføringa har en god visuell forankring i landskapet. En stivere horisontal og vertikal linjeføring medfører en del sår i landskapet i form av fyllinger og skjæringer. Omfang landskapsområde L7: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L7: Liten negativ konsekvens (-) L8, Landskapsområde Skolaskaret Olsøy: Den nye vegen fra Hyllvegen ned lia til Skaudalen og veglinja ved kryssing av dalbunnen blir liggende uten forankring i landskapet og medfører store terrenginngrep. Fra skille fra dagens veg går den nye vegen først over en fylling (ca m høy), fortsetter gjennom en høg skjæring (ca 35 m høg), før den fortsetter med skjæringer og fyllinger ned til bunnen av Skaudalen. Vegen krysser dalbunnen på en fylling på opptil 10 meters høyde. Veganlegget blir sterkt eksponert fra Olsøy, fra vegen opp fra Olsøy retning Åfjord, fra flere gårdsanlegg og fra det verdifulle kulturlandskapet i området. Den nye vegen utgjør et stort inngrep i det regionalt verdifulle kulturlandskapet. 65

66 Omfang landskapsområde L8: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L8: Stor negativ konsekvens (---) Alternativ B2b, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende fv. 82/ 155 på østsida av Storvatnet. Alternativ med tunnel ved Olsøy L6, Landskapsområde Keiserås Omundvåg: Omfang og konsekvens for strekningen blir tilsvarende som for alternativ B2a. L7, Landskapsområde Omundvåg Skolaskaret: Omfang og konsekvens av tiltaket blir tilsvarende som for B2a med unntak av tunnel med innslag sør for Skolaskaret. For alternativet er det viktig med god utforming av påhugg/ tunnelportal. Omfang landskapsområde L8: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L8: Liten negativ konsekvens (-) L8, Landskapsområde Skolaskaret Olsøy: Den nye vegen kommer ut i dagen ca 30m over dalbunnen mellom Furuset og Olsøy. Vegen blir fra tunnelåpninga til eksisterende veg blir liggende i en bue på en fylling opptil 10 m over dagens dalbunn. Den nye fyllinga er ikke forankret i landskapet og den vil fungere som visuell barriere i bunnen av dalen. For alternativet er det viktig med god utforming av påhugg/ tunnelportal. Vegen og inngrepet blir eksponert fra Olsøy, fra vegen opp fra Olsøy retning Åfjord, fra flere boliger og gårdsanlegg og fra det verdifulle kulturlandskapet i området. Omfang landskapsområde L8: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L8: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ B3, Keiserås Olsøy, ny veg på vestsida av Storvatnet L2, Landskapsområde Keiserås Raudmyra: Omfang og konsekvens for strekningen blir tilsvarende som for alternativ B1a. L9, Landskapsområde Raudmyra Området like sør for Øvlandsbotn: Alternativer er i hovedsak godt forankret i landskapet. Ny veg går like inntil Ålmotjønna. Rundt tjønna er det åpne myrer, og vegen vil bli eksponert mot tjønna og skihytte/ turområde ved Tjønnbakken. Ved Ålmosetra går vegen i nærheten av boliger og hytter. På denne 66

67 strekningen ligger vegen lavt i terrenget, og i det skogkledde området vil vegen sannsynligvis bli lite eksponert fra bebyggelsen. Omfang landskapsområde L9: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L9: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ -) L10, Landskapsområde Øvlandsbotn: Ved bunnen av Øvlandsbotn har vegen en stiv linjeføring i forhold til landskapsformene, og tiltaket vil medføre en del terrenginngrep i forbindelse med kryssing av koller og forsenkninger. Resten av traseen langs vatnet har i hovedsak god forankring i landskapet. Vegen medfører en del mindre terrenginngrep i forholdsvis uberørte områder. Langs indre deler av Øvlandsbotn blir vegen liggende på et platå i underkant av åsen ned for Øvlandet, og vegen blir sannsynligvis lite eksponert fra omgivelsene. I midtre deler av traseen langs Øvlandsbotn stiger vegen over en kolle før den heller ned igjen og tar av fra vatnet retning Skaudalen. Veganlegget vil sannsynligvis bli eksponert fra gården Hjelmeråsen (og evt. fra Langørgen), fra vatnet og fra noen av hyttene i området. Omfang landskapsområde L10: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L10: Middels negativ konsekvens (--) L11, Landskapsområde Områdene like nord for Øvlandsbotn Pallaunet: Alternativet har en noe stiv linjeføring i forhold til landskapsrommene og medfører en del terrenginngrep (bl.a. en fylling på ca 17 m ved kryssing Svartelva) på første del av strekningen, med alternativet berører ikke verdifulle landskapsrom før vegen når toppen av åsen og tar av ned lia mot Skaudalen. Vegen ned lia og kryssing av jordbruksområdene i bunnen av Skaudalen blir liggende uten forankring i landskapet, og veganlegget medfører terrenginngrep som vil bli eksponert fra bebyggelsen og fra verdifult kulturlandskap i Skaudalen. Omfang landskapsområde L11: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens landskapsområde L11: Middels negativ konsekvens (--) L5, Landskapsområde Pallaunet Olsøy: Omfang og konsekvens for strekningen vurderes som tilsvarende som for alternativ B1a. (Evt. med unntak av at veganlegget ned lia til Pallaunet vil bli noe eksponert også på denne strekningen). Oppsummering konsekvens for landskapsbilde Alternativ A1 vurderes å ha større negativ konsekvens for landskapet enn tilfelle er for alternativ A2. Ved alternativ A1 går vegen gjennom bebygde og eksponerte områder, og det nye veganlegget har plassproblemer i forhold til det naturlige landskapsrommet. Alternativ A2 er lite eksponert, berører lite bebyggelse og går gjennom områder med lavere landskapsverdier enn alt. A1. 67

68 Utbedringer av eksisterende veger i Nordmodalen, ved Leira og i Skaudalen (alternativ B1a/ B1b) og øst for Storvatnet (B2) medfører konflikter i forhold til eksisterende bebyggelse og i forhold til kulturlandskapet. Spesielt på trange og bratte steder vil det nye veganlegget ikke harmonisere med omgivelsene. Det er allerede i dag en del skjæringer og fyllinger og trangt på flere steder mellom veg og bygninger. Nytt profil vil forsterke de eksisterende negative situasjonene. De største konfliktene oppstår når ny veg bygges i forholdsvis urørte naturområder og verdifulle kulturlandskap. Det inngrepet som vurderes å få størst negativ konsekvens er bygging av ny veg fra Skolaskaret og ned til Skaudalen ved Olsøy i hht. alt. B2a. Her medfører den nye vegen ned lia et stort inngrep i det regionalt verdifulle kulturlandskapet. Bygging av tunnel ned til Skaudalen i hht til alternativ B2b vil medføre en mindre negativ situasjon, men tunnelinnslag og ny veg på fylling på tvers av dalen er også uheldig for den visuelle opplevelsen av dette verdifulle området. Alternativene for omlegging av vegen fra Skau til Pallaunet medfører terrenginngrep og veglinjer som er dårligere forankret i forhold til bebyggelsen og landskapet enn tilfelle er i dagens situasjon. Alternativ B1b (ny veg langs elva) vurderes å være mere negativt i forhold til landskapsbilde enn tilfelle er for alternativ B1a. Tabell 5.3-1: Samlet konsekvens for Landskapsbilde Landskapsområde Alt 0 Alt A1 Alt A2 Alt B1a Alt B1b Alt B2a Alt B2b Alt B3 L1: Vanvikan-Keiserås 0 - / - - 0/ - L2: Keiserås- Raudmyra 0 0 / - 0 / - 0 / - L3: Raudmyra-Seter L4: Seter- Pallaunet 0 - / L5: Pallaunet- Olsøy L6: Keiserås- Omundvåg 0 -/ - - -/ - - L7: Omundvåg- Skolaskaret L8: Skolaskaret- Olsøy L9: Raudmyra-Øvlandsbotn 0 0 / - L10: Øvlandsbotn L11: Øvlandsbotn- Pallaunet Samlet konsekvens landskapsbilde 0 - / - - 0/- - -/ / / /

69 Figur : Alternativ B1b: Illustrasjon av ny veg langs elva sett mot Kimo fra sørsida av Skauga. Ny veg er inntegnet med svart strek. Fylling er markert med grønn farge. 69 Figur : Alternativ B2a: Illustrasjon av ny veg ned lia ved Olsøy. Skjæring er markert med grå farge, fylling med grønn farge.

70 Figur : Alternativ B2b: Illustrasjon av ny veg med tunnel og ny veg mellom Olsøy og Furuset. Skjæring er markert med grå farge, fylling er markert med grønn farge. Figur : Alternativ B3: Illustrasjon av ny veg med ned lia til Årøy. Skaudalen skole i forgrunnen. Skjæring er markert med grå farge, fylling med grønn farge. 70

71 5.3.6 Avbøtende tiltak Terrengmurer, gjerne av naturstein, opparbeides for å redusere omfang av inngrep på eksponerte og verdifulle strekninger. Skjæringer og fyllinger tilpasses tilgrensende terreng og revegeteres. Fjellskjæringer behandles slik at den visuelle høyden reduseres, for eksempel ved å legge skjæringene lenger bort fra vegen, knekke av toppen og å unngå at det blir stående igjen skalker. Skjæringer og fyllinger kan der dette er naturlig opparbeides slik at arealer inn til vegen kan benyttes til nye jordbruksarealer. Vegen vil med dette bli en mer naturlig del av landskapet. Ny vegetasjon etableres for å erstatte viktige trerekker og enkelt trær som må fjernes, og for å ta vare på og evt. tydeliggjøre vegetasjonsbilde i området. Vegen trekkes bort fra strandsonen på Storvatnet og Skauga der dette er mulig. Ved inngrep i strandsonen etableres ny strandsone/ ny vegetasjon. Høyde på fylling over dalbunnen i hht. alt B1a/ B1b reduseres om mulig. Tunnelåpning ved Olsøy i hht. alt. B1b legges lavere i terrenget om mulig. Vegtraseer som tas ut av bruk bør tilbakeføres til naturlig tilstand så langt det er praktisk mulig Oppfølgende undersøkelser Ny veg fra Skolaskaret ned i Skaudalen og kryssing av dalbunnen vil forutsette store landskaps-/ terreng - inngrep som må gis grundig landskapsmessig vurdering. Tunnelåpning mellom Furuset og Olsøy og kryssing av dalbunnen vil forutsette store landskaps-/ terreng - inngrep som må gis grundig landskapsmessig vurdering. Inngrep i strandsonen til Storvatnet og Skauga må gis grundig landskapsmessig vurdering. Vegføring ved tettstedet Leira må gis grundig landskapsmessig vurdering. Illustrasjoner kan utarbeides fra flere ståsteder for å bedre få et inntrykk av de visuelle konsekvensene av tiltaket Grunnlagsdata Betraktningene bygger på: - Vegplaner med lengdeprofil for alternativ A1, A2, B1a, B1b, B2a, B2b og B3, utarbeidet av Multiconsult AS, datert Nasjonalt referansesystem for Landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann. NIJOS rapport 10/ Direktoratet for naturforvaltning. Miljøstatus i Norge, Kulturlandskap - Kart utarbeidet av Rissa kommune som viser kjerneområder for jordbruk, skogbruk og kulturlandskap - Befaringer i området i oktober

72 5.4 Nærmiljø og friluftsliv Planprogram Fra planprogrammet siteres: Temaet omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon og naturopplevelse, så vel i nærmiljøet som i skog og mark. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørt område. Barrierevirkninger og arealbruk, som følge av tiltaket, skal vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter. Endringer i støy og lokal luftforurensing og støv/skitt fra vegtrafikken skal behandles som del av prissatte konsekvenser Influensområde Influensområdet er vurdert til å dekke aktivitetssonen som er aktuell for nærmiljø og friluftsliv langs de aktuelle veglinjene. Kartskissen på neste side viser avgrensningen av influensområdet og de viktigste områder med verdi for friluftsliv og nærmiljø langs vegalternativene. Figur 5.4-1: Fotoet viser et typisk trekk av idyllen langs deler av Storvatnet som i dag brukes til friluftsliv hele året. 72

73 5.4.3 Referansesituasjonen og verdivurderinger Influensområdet omfatter områder som vurderes å bli påvirket av en eller flere av traseene. Dette er vist på kartskissen under. Figur 5.4-2:Influensområdet og oversikt over de viktigste områder for nærmiljø og friluftsliv. Områdene er nummerert fra 1-17 og kan bli direkte eller indirekte berørt av tiltaket. 1. Skavelmyra idrettsanlegg. Fotballbaner (gress og grus) med lite tribuneanlegg, klubbhus med garderober, lysløype (ca. 1,3 km). Vanvikan IL. 2. Skytebaner og hus. Vanvik skytterlag. 3. Roten utleiehytter. Flytende campinghytter og campinghytter på land. Spesielt for de som ønsker å fiske på isen eller fra båt på Storvatnet. 73

74 4. Roten grendehus og lysløype (ca.2 km). 5. Omundvågen hytte- og fritidsområde. Dekker området på nordsida av vågen/vika. Reguleringsplan fra 1995 som omfatter bl.a badeplass, friluftsområde, campingplass, småbåthavn, felles lekeplass m.m. 6. Bjørsetåsen parkeringsplass. Spesielt beregnet for turutfart i området østover fra vegen. 7. Buhaugen grendehus og lysløype (ca. 2 km) og parkering. (I.L. Fjellhei). 8. Skarsaunet hyttefelt. Reguleringsplan fra 1994 med 28 hyttetomter på østsiden av vegen og 5 tomter på vestsiden av vegen. 9. Skaugdalen skole og Skaugdalen grendehus/barnehage, fotballbaner (gress og grus). Skiløyper på jordene sør - vestover. 10. Skauga. Fiskeelv som går gjennom hele Skaudalen. De viktigste og mest brukte og tilrettelagte fiskeplassene er ved: 9A Sæter bru og 9B Foss bru. Her er det bl.a bygd gapahuker. 11. Leira tettsted. Boligbebyggelse, forretninger/næring og samfunnshus. 12. Tjønnbakken. Klubbhus og parkering. Turterreng med lysløype (ca. 4 km). I.L Fjellørnen. 13. Storhavet og Litl-Ålmodalen. Turterreng østover mot Storvatnet. 14. Vargura hytteområde ved Fjølvika langs kanten av Storvatnet. 15. Ålmosætra hytteområde. 16. Øvlandsbotn hytteområde. 17. Storvatnet. Viktig område mhp friluftsliv hele året. (Hytter, isfiske, fiske, båtliv, bading). I tillegg til listen ovenfor finnes noen grendehus/bedehus innenfor området som ikke er spesielt nevnt i dette tema. Rv. 715 går i dag i god avstand forbi Skavelmyra idrettsanlegg. Videre mot Leira har vegen nærføring til Fjølvika (lengst sør - vest i Storvatnet) hvor det er stor konsentrasjon av hytter, samt at vannet blir brukt mye til fisking både sommer og vinter. Videre krysser vegen tvers gjennom turterreng/utmarksområder som har betydning for friluftslivet på begge sider; Tjønnbakken på vestsiden og Storhavet og Litl - Ålmodalen på østsiden. Riksvegen er generelt viktig for adkomst ut til de aktuelle tur- og friluftsområdene. Vegen går gjennom Leira tettsted som i det aktuelle området i hovedsak består av forretningseiendommer og kommer ikke i direkte berøring med den konsentrerte boligbebyggelsen. Fra Leira går vegen nord - østover hvor den krysser over elva Skauga via Foss bru og inntil elva forbi Seter bru. Vegen har nærføring med elva i begge disse områdene som er de to viktigste fiskeplassene langs elva. Videre østover går vegen rett forbi Skaugdalen skole. Gjennom dalen fra Ålmoen til Leira og gjennom hele Skaudalen går vegen tett forbi spredt bolig- og gårdsbebyggelse på begge sider av vegen. Figur sammen med oppsummeringen ovenfor viser de aktiviteter og kvaliteter som finnes både langs dagens fylkesveg og i området hvor en eventuell ny veglinje, B3 skal gå. 74

75 Figur 5.4-3: Verdikartet viser verdiangivelse av arealene innenfor influensgrensa Omfang og konsekvenser Alternativ A1, Vanvikan Keiserås, utbedringer langs eksisterende veg Alternativet er i hovedsak en utbedring av dagens veg forbi noen eksisterende boliger og Skavelmyra idrettsanlegg. Utbedringen vil føre til nærføring og/eller berøring med 5-6 boligeiendommer i bakkene opp mot Skavelmyra. I tillegg vil vegen få nærføring med fotballbanen og lysløypa lengst mot nord. Ny gang- og sykkelveg som en del av utbedringen av vegen vil skape tryggere situasjon for myke trafikanter til Skavelmyra. Alternativet følger eksisterende veglinje forbi skytebaneanlegget og vil ikke komme i direkte berøring med dette. 75

76 Omfang delstrekning A1: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning A1: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-) Alternativ A2, Vanvikan Keiserås, ny veg vest for Bjøllkudalen Alternativet kommer ikke i berøring med spesielle nærmiljø- og friluftslivsverdier. Ved dette alternativet planlegges det at eksisterende veg tas i bruk til gang- og sykkelveg, noe som gir en økt trygghet for myke trafikanter mellom Vanvikan og Skavelmyra idrettsanlegg. Dette vil være positivt. Alternativet følger eksisterende veglinje forbi skytebaneanlegget og vil ikke komme i direkte berøring med dette. Omfang delstrekning A2: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning A2: Middels positiv konsekvens (++) Alternativ B1a, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende veg Alternativ med ny veg mellom eksisterende veg og elva på strekningen mellom Seter og Pallin. Vegen går forbi spredt bolig- og gårdsbebyggelse mer eller mindre på hele strekningen fra Tjønnbakken til Leira og fra Leira til Olsøy. Vegalternativet vil få nærføring med Storvatnet slik som eksisterende veg har i dag. Ved Raudmyra lengst vest på Storvatnet, foreslås det at vegen rettes ut og dette vil medføre større avstand mellom vegen og eksisterende hytter ved Vargura. Konsekvensen for delstrekningen Keiserås Raudmyra vurderes som liten. Forbi Tjønnbakken vil alternativet få nærføring med eksisterende lysløype over en strekning på ca. 300 m slik som dagens veg. Konsekvensen for delstrekningen Tjønnbakken - Leira vurderes som liten. Gjennom Leira vil vegen ikke få nevneverdig nærføring med eksisterende bebyggelse. Ved Foss bru vil alternativet krysse elva Skauga og ved Sæter bru vil alternativet få nærføring med elva slik som i dag. Ved begge disse plassene vil alternativet indirekte berøre de to viktigste fiskeplassene langs elva. Ved Rokset legges vegen lengre ned mot elva enn eksisterende veg og alternativet vil få nærføring med elva over en ny strekning på ca. 1 km. Konsekvensen for delstrekningen Leira Seter vurderes som liten. Alternativ B1a vil mellom Seter og Pallin krysse/berøre området (jordene) som i dag brukes til skiløyper på vinteren vest for Skaugdalen skole. Alternativet vil få nærføring med elva like ved Skaugdalen skole og grendehus/barnehage. I tillegg vil alternativet bli liggende mellom elva og barnehagen/grendehuset, noe som naturligvis vil være negativt mht barrierevirkningen mot elva, samt økt trafikkstøy og mer utrygt miljø for de som til daglig oppholder seg på barnehagen/grendehuset. Vegalternativet vil imidlertid bli liggende i større avstand fra skolen, noe som vil medføre mindre trafikkstøy og tryggere omgivelser for skolebarna. Østover fra skoleområdet vil alternativet ha ytterligere nærføring med elva. Konsekvensen for delstrekningen B1a Seter - Pallin vurderes som liten - middels pga inngrep i vinteraktivitetsområdene som strekker seg sørover fra skolen. Positivt er det at vegen også trekkes lengre bort fra skoleområdet. Men når vegen da blir liggende tett inntil grendehuset/barnehagen og elva, vil dette totalt sett ikke bli positivt for nærmiljø/friluftsliv. Vegen vil også danne en barriere mellom skoleområdet og elva. 76

77 Mellom Pallin og Olsøy vil vegalternativet ligge forholdsvis nært elva over flere strekninger, noe som kan anses som negativt for friluftslivet langs elva, men som samtidig kan bety bedre tilgang til elva i forbindelse med muligheter for fiske. Totalt vurderes dette som negativt for friluftslivet pga at tilgjengelighet til de beste fiskeplassene allerede er opparbeidet. Omfang delstrekning B1a: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B1a: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Alternativ B1b, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende veg Alternativ med ny veg langs elva på strekningen mellom Seter og Pallin. Alternativets virkninger for nærmiljø og friluftsliv betegnes likt som i alternativ B1a, men avviker mellom Seter og Pallin. På denne strekningen legges vegalternativet nærmere elva, noe som vil få negative konsekvenser for fiske- og friluftslivsopplevelsen langs elva i dette området. Vegalternativet ligger derimot med litt større avstand til Skaugdalen grendehus/barnehage enn i alternativ B1a. Konsekvensen for delstrekningen B1a Seter - Pallin vurderes som liten - middels pga vegens nærføring med elva, men på den annen side er det positivt at vegen trekkes lengre bort fra skoleområdet. Når vegen da blir liggende tett inntil grendehuset/barnehagen og elva, vil dette totalt sett ikke bli positivt for nærmiljø/friluftsliv. Vegen vil også danne en barriere mellom skoleområdet og elva. Omfang delstrekning B1b: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B1b: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Figur 5.4-4: Dagens rv går rett forbi skolebygningen til venstre i bildet. Ny veg (alt. B1a og B1b) vil komme på nedsiden av grendehuset/barnehagen som ses i skogkanten lengst bort. Alt. A1a vil i tillegg krysse dyrka mark (til høyre på bildet) som brukes til skigåing om vinteren. Alternativ B2a, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende fv 82/155 på østsida av Storvatnet. (Alternativ uten tunnel ved Olsøy) Alternativet følger i hovedsak eksisterende fv 82/155 med mindre justeringer/utrettinger over enkelte delstrekninger. Mellom Keiserås og Omundvågen får alternativet lite eller ingen innvirkning for nærmiljø/friluftslivet, men vil få nærføring med noe av den spredte bosettingen langs eksisterende veg. Ved Omundvågen vil vegen få nærføring med vannet og vil delvis berøre ytterste del av regulert friområde på land og i vann ved denne vika. Vegen vil ellers ha tilstrekkelig avstand til friluftsområdet og fritidsbebyggelsen som ligger lengre vest innenfor reguleringsplanområdet for Omundvågen. 77

78 Forbi Buhaugen grendehus vil vegen få nærføring og/eller komme i berøring med eksisterende parkeringsplass og hus. Dette kan føre til farlige situasjoner ved store arrangementer. En utbedring og breddeutvidelse av vegen forbi Skarsaunet hyttefelt vil føre til ytterligere nærføring og delvis berøring med hyttetomter på begge sider av vegen. Vegen går forbi spredt bolig- og gårdsbebyggelse mer eller mindre på hele strekningen mellom Keiserås og Skarsaunet. For strekningen mellom Omundvågen og Skolaskaret vil vegen komme i direkte og indirekte berøring med flere områder som er viktige for nærmiljøet og friluftslivet. Videre mellom Skolaskaret og Olsøy vil alternativet ha ingen eller liten konsekvens for friluftslivet/ nærmiljøet, men må krysse elva før Olsøy. Omfang delstrekning B2a: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B2a: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Alternativ B2b, Keiserås Olsøy, utbedringer av eksisterende fv. 82/155 på østsida av Storvatnet. (Alternativ med tunnel ved Olsøy) Alternativet er tilsvarende alternativ B2a med unntak av tunnel fra der vegen passerer fylkesgrensa til Furuset sørvest for Olsøykrysset. Tunnelpåhuggene vil ikke komme i berøring med spesielle nærmiljø- og friluftslivsverdier og alternativet anses å få samme konsekvens som alternativ B2a. Omfang delstrekning B2b: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B2b: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Alternativ B3, Keiserås Olsøy, ny veg på vestsida av Storvatnet Vegalternativet vil få nærføring med Storvatnet slik som eksisterende veg har i dag. Ved Raudmyra lengst vest på Storvatnet, foreslås det at vegen rettes ut og dette vil medføre større avstand mellom vegen og eksisterende hytter ved Vargura. Konsekvensen for delstrekningen Keiserås Raudmyra vurderes som liten. Alternativet vil krysse tvers gjennom turterrenget Storhavet og Litl - Ålmodalen, samt også komme forholdsvis nært eksisterende hytter/boliger ved Ålmosætra. Videre forbi Øvlandsbotn vil vegen ligge på en naturlig hylle i terrenget langs vannet og vil få nærføring med eksisterende hytter som blir liggende mellom vannet og vegen. Trolig vil én av hyttene komme i direkte konflikt med vegen. Pga nærføringen med hyttene og kryssing av turterrenget gjennom Storhavet og Litl - Ålmodalen, vurderes strekningen Tjønnbakken Øvlandshaugen og få negativ konsekvens for nærmiljøet/friluftslivet. Mellom Øvlandshaugen og Pallin vil vegen få lite eller ingen konsekvens for nærmiljøet/friluftslivet. Før vegen når eksisterende veg gjennom Skaudalen vil den krysse elva Skauga og ligge i nærføring med elva over en strekning på ca. 900 meter. Dette kan anses som negativt for den generelle friluftsaktiviteten langs elva, selv om dagens riksveg allerede har nærføring på flere strekninger. Omfang delstrekning B3: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B3: Middels negativ konsekvens (--) 78

79 Oppsummering konsekvenser Nærmiljø/Friluftsliv Mellom Vanvikan og Skavelmyra vil det være positivt å legge vegen i alternativ A2 pga at eksisterende veg da kan utnyttes som gang/sykkelveg mellom Vanvikan og Skavelmyra idrettsanlegg. Dette vil gi et tryggere miljø for de myke trafikanter på denne strekningen samtidig som boligene langs eksisterende veg blir frigjort fra gjennomgangstrafikken. Alternativ B1a og B1b følger eksisterende riksvegtrasé over lange strekninger og alternativene vurderes til å få samme konsekvens for nærmiljø /friluftsliv. Alt. B1a krysser gjennom innmarks - området vest for skolen hvor det kjøres skiløyper om vinteren. Alt. B1b legges forholdsvis nært elva og gir negativ konsekvens for opplevelsen langs elva i friluftsøyemed. Begge alternativene trekkes vekk fra skoleområdet, men krysser mellom elva og grendehuset /barnehagen med forholdsvis kort avstand til begge deler. Det antas at eksisterende veg forbi vestsida av skolen vil opprettholdes som lokalveg og at det fortsatt vil bli en del trafikk rett forbi skolebygningen. Når det gjelder nærføring til elva Skauga, vil begge alternativene og først og fremst alt. B1b få mer langsgående nærføring enn dagens veg (0-alternativet). Tilgjengeligheten til og langs elva er i dag varierende pga terrengets topografi og pga store områder med innmark helt ned til kantskogen langs elva. I så henseende kan man også vurdere det som litt positivt at vegen blir liggende nærmere elva enn i dag i enkelte områder. Ved de to antatt viktigste fiskeplassene langs elva; ved Sæter bru og ved Foss bru, vil ikke vegføringa bli vesentlig endra i forhold til dagens situasjon. Figur 5.4-5: Bildene viser elva Skauga som snor seg gjennom Skaudalen og én av de tilrettelagte fiskeplassene med bl.a. gapahuk som finnes langs elva. Alternativ B2 følger i store hovedtrekk dagens fv. 82/155 på østsida av Storvatnet. Fra Keiserås til Omundvågen vil ikke alternativet komme i konflikt med nærmiljø- eller friluftsområder av betydning. Mellom Omundvågen og Skolaskaret er det flere områder som er viktige for friluftslivet og nærmiljøet, men vegen følger i hovedtrekk eksisterende veglinje gjennom dette området og man kan anta at de negative konsekvenser ikke blir så merkbare sammenlignet med dagens situasjon. På grunn av at vegens vertikal- og horisontalkurvatur vil bli noe endret, samt at trafikkmengden vil øke, må man anta at dette vil gi negativ innvirkning på nærmiljøet/friluftslivet som er til knyttet Omundvågen, Buhaugen grendehus/lysløype og hyttene i Skarsaunet hyttefelt. Likevel avskjærer eller ødelegger ikke alternativet direkte noen av de eksisterende nærmiljø-/friluftslivs -områder. Heller ikke Hyllvegen er vurdert til å være viktig område for nærmiljø/friluftsliv, så derfor vil konsekvensene være likestilte for alternativ B2a og B2b med eller uten tunnel. Alternativ B3 legges gjennom et område mellom Raudmyra og Pallaunet i Skaudalen som i sin helhet kan betegnes som mer jomfruelig enn områdene som berøres av alternativ B1 og B2. Mellom Raudmyra og Ålmosetra vil alternativ B3 skjære tvers gjennom et utfartsområde/turterreng som betegnes som viktig for lokalbefolkningen. I tillegg vil vegen komme i berøring med to hyttefelt og få nærføring med Storvatnet over en strekning på ca. 1,5 km. Vegalternativet vil medføre økt støy for friluftslivet og hyttebrukere i området. Man kan også anta at vegen ikke vil gi nevneverdig økt tilgjengelighet til området, da det i dag finnes flere mindre adkomstveger/skogsbilveger til områdene fra både dagens rv. 715 og fra Skaudalen. Også hyttefolk oppe på åsen lengre nord og brukere av Storvatnet som kommer nordfra, vil oppleve at vegalternativet kan bli en barriere i det aktuelle området langs vannet. 79

80 Tabell 5.4-1: Samlet konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Alt 0 Alt A1 Alt A2 Alt B1a Alt B1b Alt B2a Alt B2b Alt B3 Samlet konsekvens Nærmiljø/Friluftsliv 0 0/- ++ -/- - -/- - -/- - -/ Alt. B3 vil være det alternativet som gir størst negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv fordi det griper inn i og lager en ny barriere i et større sammenhengende naturområde som i dag brukes til friluftsliv og rekreasjon. I tabellen ovenfor gis alternativ B1a, B1b, B2a og B2b lik samlet konsekvens. Dette med grunnlag i at B2a og B2b indirekte eller direkte berører flere delområder som er viktige for det lokale nærmiljøet/friluftslivet. Det samme gjelder for B1a og B1b, der begge traseene får nærføring med elva Skauga, men der B1b vil få mer nærføring til elva og der B1a vil ødelegge dagens skiløypemuligheter sør - vestover fra skoleområdet Avbøtende tiltak Der ny veg vil få nærføring med elva Skauga og Storvatnet må dette detaljvurderes mht løsninger for å få minst mulig berøring med strandsonene/kantsonene. Ved kryssing av elva, må bruer tilpasses eksisterende terreng, slik at elva og fiskemulighetene ivaretas på en best mulig måte. Der ny veg får nærføring med eksisterende områder/lysløyper/parkeringsplasser/hus som brukes av nærmiljøet/friluftslivet, må dette detaljplanlegges slik at sikkerhet mhp trafikkavvikling og bruk av områdene ivaretas på en best mulig måte. Spesielt viktig vil det bli å finne gode og optimale adkomster/avkjørsler, samt at det blir viktig å legge vekt på trygghetsfølelsen for brukerne av områdene Oppfølgende undersøkelser Det antas at det ikke skal utføres oppfølgende undersøkelser for dette tema. Figur 5.4-6: Fotoet viser den nordligste delen av Skavelmyra idrettsanlegg med bl.a gressbaner og lysløype. Ved å velge alt. A2 vil adkomsten til dette området bli adskilt fra riksvegen og sikkerheten for myke trafikanter mellom Vanvikan og idrettsanlegget vil bli mye bedre enn i dag Grunnlagsdata Betraktningene for temaet nærmiljø/friluftsliv bygger på: - Vegplaner med lengdeprofil for alternativ A1, A2, B1a, B1b, B2a, B2b og B3, utarbeidet av Multiconsult AS, datert Reguleringsplan for Omundvågen hytte- og fritidsområde, vedtatt Reguleringsplan for Skarsaunet hyttefelt, vedtatt Befaring i området, oktober

81 - Kartfesting med kort beskrivelse av de viktigste områder for nærmiljø/friluftsliv i Rissa kommune, mottatt fra kommunen v/ Siri Vannebo, desember

82 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Planprogram Planprogrammet definerer temaet slik: Temaet omfatter automatisk fredede kulturminner (eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdiene av disse Influensområde Influensområdet omfatter områder som vurderes å kunne bli direkte eller indirekte berørt av en eller flere av de foreslåtte vegtraseene. I avsnittet om referansesituasjon beskrives delstrekninger langs de alternative vegtraseene. Delstrekningene er inndelt etter karakteren på kulturmiljøet og landskapet. 82

83 Figur 5.5-1: Influensområde for kulturmiljø og kulturminner, med delstrekninger (D.) som er beskrevet i verdivurdering Influensområde for kulturminner og kulturmiljø er først og fremst vurdert å omfatte jordbrukslandskap på hver side av vegtraseene, med gårdsanlegg, innmark og eventuelle andre anlegg så som gravplass. Der avgrensningen går over innmark, er det vurdert at verdien og omfang av tiltaket vil ha såpass liten betydning, at det ikke anses som relevant å ta med hele innmarka til de berørte gårdsanlegg. Influensområdet er vist med grå skravur på figur Innenfor influensområdet er enkelte områder verdisatt og vist med farge på verdikartet for kulturminner og kulturmiljøer, figur Der fremgår hvilke kulturminner og kulturmiljøer som konkret vurderes å ha verdi. 83

84 5.5.3 Referansesituasjonen og verdivurdering Generelt om kulturmiljø og kulturminner Alle de alternative vegtraseene går gjennom skog- og myrområder uten registrerte kulturminner, og gjennom spredt bebygde jordbrukslandskap/kulturlandskap, der det forekommer nyere tids kulturminner og kulturmiljøer med varierende verdi. Det er ikke registrert fredede kulturmiljø i influensområdet, og heller ikke kulturmiljøer som har så høy verdi at de foreslås fredet. Kulturlandskapet som berøres er representativt og vanlig lokalt, regionalt og nasjonalt, med spredt bebyggelse og gårdsanlegg i dalsider, delvis dyrket og delvis skogkledd. Nordøst i Skaudalen, ved Olsøy, er det registrert et kulturlandskap med regional verdi. I dette kapittelet beskrives nyere tids kulturminner med verdi og kulturmiljøer knyttet til disse. Det er valgt å dele de alternative vegstrekningene opp i delstrekninger som beskrives, verdivurderes og vurderes i forhold til omfang og konsekvens. Delstrekningene er markert på kart og kalt D1, D2, osv. Verdisatte kulturminner og miljøer er vist på verdikartet, figur I tillegg finnes det en rekke bygninger og gårdsanlegg i influensområdet som ikke vurderes å ha antikvarisk verdi. Disse omtales ikke spesielt her, men inngår i kulturlandskapet, som beskrives nærmere i kapittel om Landskapsbilde. Automatisk fredede kulturminner Det er ikke foretatt registreringer i felt av automatisk fredede kulturminner. Kulturminnemyndigheten i Sør- Trøndelag fylkeskommune har uttalt følgene: Potensialet for funn er minst i de områder som ligger høyt og består av berg og utmark. Vi har funnet svært lite utmarksminner på Fosen av en eller annen grunn. Potensialet er større i dalene som tidligere har vært fjorder, her er det bl.a potensial for steinalderlokaliteter opp mot kanskje 120 moh. Grunnforholdene er avgjørende, og hvis det er mye leire i områdene er det mindre potensial. En kan vel si at alternativene som går på begge sider av Storvatnet har minst potensial, mens det blir større under 130 moh dersom det ikke er leire i grunnen. Det samme gjelder for arealer i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag, der fylkesarkeologen har sagt følgende: Alle arealer som i dag er dyrkamark vil måtte flateavdekkes og undersøkes. I andre områder kan man først og fremst forvente å finne ulike utmarksrelaterte kulturminner; jernvinne og fangstanlegg. I områder nær bosetning kan gravhauger og røyser også finnes. Dette gir et bilde av potensialet for funn langs traseene. Ut i fra overnevnte og i og med at det ikke er foretatt registreringer, vil automatiske fredede kulturminner ikke bli nærmere vurdert i denne KU. Alternativ A1 og A2 Delstrekning 1, Vanvikan Keiserås Det er ingen kjente eller synlige kulturminner langs eksisterende rv715 mellom Vanvikan og Keiserås, krysset der det tar av mot Kråkmo. Verdi totalt: Ingen Alternativ B1 (B1a og B1b) Delstrekning 2, Keiserås Raudmyra Ved Sandheim er det to SEFRAK - registrerte anlegg. Raudmyra vestre (Nygård) er det ene som har bebyggelse fra 1800-tallet. Verdi: Liten til middels verdi Delstrekning 3, Raudmyra Nordmodalen Flyta 84

85 Nordmodalen: I området Nordmodalen og ved Mo er det flere gårdsanlegg som er registrert med eldre bebyggelse. På Mogjerdet finnes et våningshus fra slutten av 1800-tallet. På gården Momyra er tunformen godt bevart med våningshus fra slutten av 1700-tallet, som er høy alder for området. Gården ligger i opprinnelig kontekst og er et godt eksempel på epoken, og har stor verdi. Verdi: Middels verdi Figur 5.5-2: Mogårdene Flytli: Flere gårdsanlegg ligger i lia på sørsida av elva Flyta. I området Flytli er det et eldre anlegg, uten at det er registrert i SEFRAK. Et annet anlegg er Åsarød, som er registrert med bebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Verdi: Middels - liten verdi Figur 5.5-3: Gårdsanlegg, Våtskodalen og Åsarø Flyta: Flyta, er et gårdsanlegg som ligger i sørvestenden av Nordmodalen, daldraget mellom Botn og Mo, øverst og øst i dalen. Anlegget ligger i opprinnelig kontekst ved vegen og tunformen er bevart. Stabburet er godt restaurert, mens våningshuset har endret karakter vesentlig etter restaurering med nye vinduer og andre nye tak - og fasadeelementer. Verdi: Middels verdi 85

86 Figur 5.5-4: Stabbur, våningshus og krøttersti ved Flyta. Delstrekning 4, Leira Foss Leira: Leira, i nordøstenden av Botn, er et lite tettsted med noen få servicefunksjoner og en del boliger og en kirke fra siste del av 1800-tallet. Rissa kirke er vernet i hht Kirkerundskriv T-3/2000, som et listeført objekt, og vurderes å ha middels verdi. Sentralt nær Botn ligger et eldre gårdsanlegg, Sveås, med våningshus og stabbur fra siste halvdel av 1800-tallet. Totalt sett er området noe fragmentert, og vurderes å ha liten verdi som helhet. Verdi: Liten verdi Delstrekning 5, Skaudalen, Foss Pallin Skaudalen mellom Foss og Olsøy har et rikt jordbrukslandskap med store gårdsanlegg hovedsakelig fra 1800-tallet. Gårdsanleggene ligger både i dalbunnen og i liene på sør- og nordsida. Alle anleggene forholder seg til eksisterende vegnett, og til dagens riksveg, som ligger i traseen for den gamle ferdselsåren gjennom dalen. Nedre Skaudalen, Foss Skau: Flere eldre gårdsanlegg mellom Foss og Skau, ligger langs ferdselsåra, med våningshusets hovedfasade mot vegen, og tunet bak. Disse anleggene er vanlige lokalt, og det er ikke kjent at bebyggelsen har særlige arkitektoniske kvaliteter. Ved flere av anleggene er det oppført nyere bygg, og flere steder er det foretatt rehabilitering uten at det er tatt særlige bevaringshensyn. Skau: Verdi: Liten verdi Ved Skau er det flere eldre gårdsanlegg langs riksvegen. Kulturmiljøet er vanlig forekommende og representativt for området. Det er ikke kjent at det er bebyggelse med spesiell kulturhistorisk eller arkitektonisk betydning. Et eksempel på et anlegg er Lilleenget, et vakkert lite tun, godt bevart med våningshus, fjøs og stabbur fra slutten av 1800-tallet. I dag benyttet som fritidsbolig. Verdi: Liten verdi Midtre Skaudalen, Skau Pallin: Kimo: 86

87 Mellom Skau og Dæli, på sørsiden av dagens riksveg, ligger Kimo-gårdene, to eldre gårdsanlegg på en brink over elvebredden. De to tunene er forholdsvis godt bevart. Våningshusene er fra midten og slutten av tallet. Anleggene er vanlige lokalt og det er ikke kjent at de har spesiell kulturhistorisk eller arkitektonisk betydning. Verdi: Liten til middels verdi Figur 5.5-5: Kimo, to gårder sør for riksvegen, på elvebrinken. Midtre Skaudalen, Skau Pallin: Dæliområdet: Rett nord for Skau, ved Dæli åpner landskapet seg mot nord med en rekke gårdsanlegg langs riksvegen og opp i dalsidene. Flere av anleggene er godt bevart med tunformen inntakt. Kulturmiljøet er ivaretatt med dyrka mark, avgrensende vegetasjon og de spredte gårdsanleggene, og noe nyere bebyggelse ved Øverskau, der også Skaugdalen skole ligger. Området representerer et enhetlig kulturlandskap med gårdstun i sin opprinnelige kontekst, og der enkelte bygninger har kulturhistorisk og arkitektonisk betydning. En av de første og best bevarte gårdene langs den gamle ferdselsåren er Dæli (Dahle). Våningshuset og stabburet er godt bevart gjennom restaurering som bevarer et helhetlig tidsriktig preg. Anlegget er vurdert å ha stor verdi. Verdi: Middels verdi Figur 5.5-6: Dæli (Dahle), gårdsanlegg med våningshus og stabbur. Einbakken: Ved brua og vegen over mot Øvlandet, ligger det et gårdsanlegg Einbakken på en brink overfor elva. Einbakken er et godt bevart gårdsanlegg med våningshus og stabbur fra slutten av 1800-tallet. Det er et vanlig anlegg lokalt. Verdi: Middels verdi Delstrekning 6, Pallin Furuset Området har forholdsvis lik karakter som delstrekning 5, og har tilsvarende kvaliteter, men færre registrerte kulturminner. Furuset: 87

88 Det anlegget som er registrert med potensielt mest verdi er gårdsanlegget Furuset, selv om dette også må sies å være vanlig lokalt. Tunformen er bevart og et nyere bygg er tilpasset den eldre bebyggelsen. Gården ligger øst for elva, og et eldre brokar står igjen ved siden av dagens nyere bru. Anlegget ligger sentralt i dalbunnen, og er godt innpasset jordbrukslandskapet. Det vurderes å ha liten til middels verdi. Verdi: Liten til middels verdi Figur 5.5-7: Furuset, gårdsanlegg ved elvebredden, på østsiden av elva. Alternativ B 2 (B2a og B2b) Delstrekning 7, Keiserås Omundvågen Området strekker seg langs hele Storvatnet, på østsida av vannet, fra Fjølvika til Omundvågen. Området preges av gårdsanlegg både langs vatnet og oppe i den vestvendte lia. Dyrka mark og beitelandskap preger lia, med skogområder innimellom. Området ble oppdyrket på 1800-tallet og drives aktivt i dag. Ved Breilia er det en mindre gravplass med et lite kapell. Fjølvikbotn: Ved den østre delen av Fjølvikbotn ligger flere gårdsanlegg. Gården Fjølvikbotn er et av dem og ligger på en høyde et stykke ovenfor vannet. Anlegget er vanlig men er godt ivaretatt med tunformen bevart, og vurderes å ha middels verdi. Verdi: Middels verdi Figur 5.5-8: Gårdsanlegg Fjølvikbotn Roten: Noe lengre nord, ved Roten er det også et par anlegg av en viss verdi. Det ene er restaurert og ombygget en del, og det andre er forholdsvis forfallent. Våningshuset er registret å være fra 1700-tallet. Tunformen på disse anleggene er bare delvis bevart, og det er ikke kjent at det er særlige kulturhistoriske eller arkitektoniske kvaliteter av betydning her. Breilia: Verdi: Liten verdi Gårdsanlegget Breilia, ligger høyt og flott over vannet, på oversiden av vegen ved kapell og gravplass. Her er både våningshus, driftsbygning og masstu bevart og tunformen ivaretatt. Anlegget ligger i sin opprinnelige kontekst, og markerer seg i jordbrukslandskapet på grunn av plasseringen på høyden over vegen og vannet. Gravplassen er betraktelig nyere enn gården, men ligger også naturlig inn i konteksten, rett nedenfor vegen, nedenfor gårdsanlegget. Selv om også dette anlegget er vanlig, er sammenhengen det ligger i mer særegen enn flere av de andre anleggene i området. 88

89 Verdi: Middels verdi Figur 5.5-9: Breilia, med avkjøring fra vegen og våningshus. Delstrekning 8, Omundvågen Skolaskaret Buhaugen og Kråkmoen Foruten det lille gårdsanlegget ved Buhaugen, er det ingen kjente kulturminner langs østsida av vannet fra Omundvågen til Skolaskaret som blir berørt av tiltaket. Ved Kråkmoen er det både eldre og nyere bebyggelse, uten at det er kjente registrerte kulturminner av betydning. Våningshuset på Buhaugen er intakt men bebyggelsen er forfallen. Verdi: Liten verdi Delstrekning 9, Skolaskaret Olsøy Furuset Skolaskaret er en trang skogkledd dal som markerer overgangen fra skog- og myrlandskapet nordøst for Storvatnet og Skaudalen. Skaudalen oppleves her som en vid dal med rikt jordbruks- og kulturlandskap. Olsøygårdene De første gårdene en ser etter Skolaskaret er Olsøygårdene. Olsøy inngår i registrert kulturlandskap med regional verdi. Gårdsanleggene ligger i sin opprinnelige kontekst, langs dagens riksveg, på nordvestsiden av elva. Flere av bygningene er fra tidlig 1800-tall, er godt ivaretatt og tunformen er bevart. Verdi: Middels til Stor verdi Figur : Olsøygårdene. 89

90 Alternativ B3 Delstrekning 10, Raudmyra Hjelmerås Øvlandsbotn Området er i hovedsak ubebygd, med noe spredt bebyggelse. Det eneste anlegget innenfor influensområdet som er vurdert å ha en viss verdi er Hjelmerås. Gårdsanlegget ligger sørøst for vannet og Øvlandsbotn, som en del av denne lia med både innmark og utmark. Verdi: Liten verdi Figur : Hjelmerås, i lia sørøst for Øvlandsbotn. Bilde tatt fra Øvlandet. Delstrekning 11, Øvlandsbotn Øvlandshaugen På høyden nordvest for Øvlandsbotn ligger et par eldre mindre gårdsanlegg, langs en eldre ferdselsåre. Ferdselsåra går fra Mo i vest til Øvlandsbotn og videre nordover til Skaudalen. Anleggene på Øvlandet er trolig fra slutten av 1800-tallet og er til dels godt bevart. De ligger i sin opprinnelige kontekst, med vegen gjennom tunet. Det er foretatt restaurering, uten at det i særlig grad er tatt hensyn til opprinnelig detaljering. Det er ikke mange anlegg av akkurat denne typen i området. Anleggene ligger naturlig på høyder i landskapet, som eldre rydningsplasser med naturlig vegetasjon og beiteland inn mot bebyggelsen. Verdi: Middels verdi Figur : Øvlandet, to anlegg langs høydedraget nordvest for Øvlandsbotn. Deler av bebyggelsen er revet. Delstrekning 12, Øvlandshaugen Pallin Området er hovedsakelig preget av skog og utmark uten særlig bebyggelse. Det er ikke kjent at det er kulturminner av verdi her. Verdi: Ingen 90

91 Figur : Verdikart for kulturmiljø og kulturminner Omfang og konsekvenser Generelt Ingen av de omtalte nyere tids kulturminner må rives, eller blir skadet fysisk av tiltaket. Det innebærer at for de aller fleste gårdsanleggene vil tiltaket ha intet, ubetydelig eller lite omfang, og konsekvensen vil også være liten eller ubetydelig. Der dette er tilfellet blir ikke omfang og konsekvens beskrevet nærmere. Der omfang og eller konsekvens får en annen verdi, vil dette bli beskrevet. Omfanget og konsekvensene for kulturmiljøet kan være av betydning, selv om de enkelte kulturminnene ikke blir direkte berørt. Vurderinger av kulturminner og kulturmiljø er sammenfattet, og derfor kan omfang og konsekvens få et annet resultat enn om bare kulturminnene var tillagt vekt. 91

92 Alternativ A1 og A2 Delstrekning 1 Vanvikan Keiserås: Ingen kjente kulturminner i området. Konsekvens: Ubetydelig / ingen konsekvens Alternativ B1a De utbedringer av eksisterende veg som foreslås, anses å ha svært liten eller ubetydelig konsekvens for registrerte kulturmiljøer og kulturminner langs strekningen. Delstrekning 2, Keiserås Raudmyra: Ingen kjente kulturminner i området, og konsekvensen vurderes som ubetydelig til ingen konsekvens. Delstrekning 3, Raudmyra Flyta En utbedring av eksisterende riksveg vil i hovedsak ha lite omfang og konsekvens for denne delstrekningen også. To anlegg, Nygård ved Raudmyra og Flyta vil bli noe berørt. Ved Nygård vil uttretting av en større sving medføre at noe oppdyrka land vil få en annen oppdeling enn i dag. Tiltaket vurderes likevel ikke å svekke historisk lesbarhet, eller endre strukturer og sammenhenger i dette området. Omfanget vurderes som lite. Ved Flyta vil vegen skjære seg noe inn i terrenget rett overfor gården, også her for å rette ut en sving. I dag er det berørte arealet beiteland nært opp til gården, med naturlig kantvegetasjon og krøtterstier. Kulturmiljøet er forholdsvis intakt og helhetlig, og dette vil bli noe redusert ved gjennomføring av tiltaket. Historiske strukturer og sammenhenger anses ikke å bli vesentlig endret. Omfanget vurderes som liten negativ. Delstrekning 4, Flyta Foss: Ingen kjente kulturminner eller kulturmiljøer blir vesentlig berørt, og konsekvensen vurderes som ubetydelig til ingen konsekvens. Delstrekning 5, Foss Pallin For både alternativ B1a og B1b vil en omlegging av vegen medføre en oppstykking av kulturmiljøet. Alle gårdsanleggene som i dag ligger langs den gamle hovedferdselsåra, og med våningshus vendt mot denne, vil bli liggende i en ny kontekst, og vende seg bort fra ny hovedferdselsåre. Dette innebærer at den opprinnelige strukturen endres og den historiske lesbarheten svekkes. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen og redusere historiske strukturer. Tiltaket vurderes generelt å ha middels til stort negativt omfang på kulturmiljøet på denne strekningen, med middels til stor negativ konsekvens. Dæli: Gårdsanlegget berøres av tiltaket ved at den historiske hovedferdselsåren flyttes. Videre vil jordbruksarealet knyttet til gården stykkes opp av alternativ B1a, som medfører en vesentlig endring av kulturmiljøet. Alternativ B1b følger elva og vil ikke føre til en slik oppstykking. Delstrekning 6, Pallin Furuset Få kjente og betydelige kulturminner eller kulturmiljøer blir vesentlig berørt, og konsekvensen vurderes som ubetydelig til ingen konsekvens. Totalvurdering av alternativ B1a Omfang: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) 92

93 Alternativ B1b Omfang og konsekvens er i all hovedsak som for alternativ B1a, unntatt for gårdsanlegget Kimo, innenfor delstrekning 5. Kimo: Gårdsanleggene ligger sør for dagens riksveg, og har sin egen gårdsveg fra denne. Gårdsbebyggelsen ligger i et kulturmiljø, som omfatter elva, dyrka mark som går ned til denne, innmark og skogområder mot vest. Alternativ B1b vil bli en barriere mellom bebyggelsen med omkringliggende dyrka mark og elva. Dette vil fragmentere kulturmiljøet, og redusere lesbarhet og historisk sammenheng. Totalvurdering av alternativ B1b Omfang B1b: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B1b: Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Alternativ B2a Alternativet omfatter delstrekningene D7, D8 og D9. De utbedringer av eksisterende veg som foreslås, anses å ha svært liten eller ubetydelig konsekvens for registrerte kulturmiljøer og kulturminner langs strekningen. Delstrekning 7, Keiserås Omundvåg Få kjente og betydelige kulturminner eller kulturmiljøer blir vesentlig berørt, og konsekvensen vurderes som ubetydelig til ingen konsekvens. Delstrekning 8, Omundvåg Skolaskar Få kjente og betydelige kulturminner eller kulturmiljøer blir vesentlig berørt, og konsekvensen vurderes som ubetydelig til ingen konsekvens. Delstrekning 9, Skolaskaret Olsøy Furuset Gårdsanleggene ligger på nordsida av dalen, med utsyn mot de skogkledde liene i sør. Disse områdene inngår i kulturmiljøet som den nære utmarka og som skogbruksområder. Områdene er en del av et helhetlig kulturmiljø. Alternativ B2a er lagt på skrå ned lia på sørsiden av dalen. Alternativet vil bli et betydelig landskapsinngrep. Over tid vil inngrepet bli noe mindre skjemmende og dominerende visuelt, med revegetering. Utmarka vil bli oppstykket, uten at det innebærer reduserte bruksmuligheter. Gårdene ved Furuset vil få oppstykket sin innmark av et nytt veganlegg og fylling, og det vil bli etablert en ny bru over elva. Her forutsettes det at Furusetgårdene opprettholder sin eksisterende adkomst. Vegstrekningen fra Furuset, forbi Olsøy og videre nordøstover i Skaudalen vil fortsatt opprettholdes og være hovedferdselsåren i dalen. For Alternativ B2a vurderes ikke å redusere de historiske strukturene og lesbarheten vesentlig. Tiltaket vil medføre skader på det opprinnelige kulturmiljøet, og med den store fyllingen i dalbunnen vil sammenhengen i miljøet bli svekket. For delstrekning 9 vurderes tiltaket å ha middels til stor negativ konsekvens. Totalvurdering av alternativ B2a Omfang B2a: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens B2a: Middels negativ konsekvens (--) 93

94 Alternativ B2b Beskrivelse av omfang og konsekvens, se Alternativ B2a. Alternativ B2b vil totalt sett medføre mindre inngrep i kulturmiljøet, da den hovedsakølig er lagt i tunnel. For anleggene på Furuset vil omfanget og konsekvensen bli den samme for de to alternativene, da begge alternativ går i dagen forbi stedet. Totalvurdering av alternativ B2b Omfang B2b: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens B2b: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ B3 Alternativ B3 omfatter delstrekningene D10, D11 og D12. Delstrekning 10, Strandheim Øvlandsbotn Få kjente og betydelige kulturminner eller kulturmiljøer blir vesentlig berørt, og konsekvensen vurderes som ubetydelig til ingen konsekvens. Delstrekning 11, Øvlandsbotn Øvlandshaugen Ny vegtrasé er lagt i søkk i terrenget, slik at de registrerte kulturminner i området ikke vil bli fysisk berørt. Selv om tiltaket ikke vil endre de historiske strukturene eller lesbarheten i kulturmiljøet i særlig grad, vil det være et omfattende nytt fremmedelement i et forholdsvis uberørt kulturmiljø. Tiltaket vil skape en barriere mellom gårdsanleggene og vannet, og vil svekke den opprinnelige sammenhengen i kulturmiljøet. Omfanget av tiltaket anses som middels, og konsekvensen vurderes å bli middels negativ konsekvens for denne delstrekningen. Delstrekning 12, Øvlandshaugen Pallin Ny veg går hovedsakelig gjennom naturområder og utmark uten registrerte kulturminner. Der vegen kommer over mot Skaudalen, vil det bli enkelte større fyllinger og ny bru over elva rett øst for Pallin. Et mindre område av det sammenhengende kulturmiljøet i Skaudalen vil bli skadet og deler av dyrka mark vil forsvinne. Totalt sett anses de historiske verdiene ikke å bli vesentlig redusert, og konsekvensen vurderes til middels negativ. Omfang B3: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens B3: Liten til middels negativ konsekvens (--) Oppsummering konsekvenser kulturmiljø og kulturminner For automatisk fredede kulturminner er det ikke vurdert omfang og konsekvens, i og med at det ikke er foretatt registreringer. Det antas at potensialet for funn er størst ved alternativ B3, gjennom utmarka, og at det er her omfanget og konsekvensen vil kunne slå ut mest negativt. Det er også potensial for funn ved alternativ B1, der vegtrasé legges over dyrka mark, utenom eksisterende riksveg. I og med stor usikkerhet, er temaet ikke innlemmet i tabellen. For kulturmiljø og nyere tids kulturminner er samlet konsekvens vurdert å være størst for alternativ B1a, B2a og B2b, med middels negativ konsekvens. Omfanget i disse alternativ er stor ved enkelte gårdsanlegg og for 94

95 kulturmiljøet gårdene er en del av, ved omlegging av eksisterende riksveg over dyrka mark eller ved ny trasé over dyrka mark. Dette medfører at kulturmiljøene oppstykkes og at de historiske sammenhengene og den historiske lesbarheten svekkes. For alternativ B1b og B3 er samlet konsekvens vurdert å være mindre, med liten til middels negativ konsekvens. Omfanget av tiltakene er her vurdert å være noe mindre enn i de andre alternativene. Tabell 5.5-1: Samlet konsekvens for kulturmiljø og kulturminner. Alt 0 Alt A1 Alt A2 Alt B1a Alt B1b Alt B2a Alt B2b Alt B3 K1: Vanvika-Keiserås K2: Keiserås-Raudmyra K3: Raudmyra-Flyta K4: Flyta-Foss K5: Foss-Pallin / K6: Pallin-Furuset K7: Keiserås-Omundvåg K8: Omundvåg-Skolaskar K9: Skolaskar-Furuset K10: Raudmyra-Øvlandsbotn 0 0 / - K11: Øvlandsb.-Øvlandsh K12: Øvlandshaugen-Pallin Samlet konsekvens kulturmiljø - kulturminner / / Avbøtende tiltak I og med at det er vurdert at tiltaket hovedsakelig berører kulturminner og kulturmiljøer i liten grad, er det ikke vurdert konkrete avbøtende tiltak. Der tiltakene medfører større omfang og konsekvens, er det plasseringen av tiltaket, og ikke utformingen som er den største utfordringen. Det er hovedsakelig kulturmiljøer som blir skadelidende, og ikke enkeltobjekter. Et viktig generelt avbøtende tiltak som også nevnes under kapittel landskapsbilde, er å få tilpassset nytt terreng til det eksisterende på en så skånsom måte som mulig, og at nytt terreng innpasses i det opprinnelige kulturmiljøet. Videre er muligheten for revegetering av skjæringer og fyllinger vesentlig Oppfølgende undersøkelser Fylkesarkeologene i begge Trøndelagsfylkene har uttalt at det er behov for oppfølgende undersøkelser, for å registrere eventuelle automatisk fredede kulturminner. Det gjelder hovedsakelig der ny trasé ikke følger eksisterende veg Grunnlagsdata Grunnlagsdata for tema kulturminner er basert på eksisterende registreringer og befaring. Betraktningene bygger på: 95

96 - Veiplaner med lengdeprofil for alternativ A1, A2, B1a, B1b, B2a, B2b og B3, utarbeidet av Multiconsult AS - Miljødata på kart, miljostatus.no, SEFRAK -registreringer - Befaringer i området i oktober 2008 For automatisk fredede kulturminner mangler grunnlagsdata. I Riksantikvarens database for automatisk fredede kulturminner, Askeladden, er det ikke registrert noen kulturminner innenfor planområdet. Kontaktpersoner hos kulturminnemyndigheten i fylkeskommunene er kontaktet, og opplyser at det ikke er foretatt registreringer, og at en derfor ikke er kjent med omfanget av eventuelle automatisk fredede kulturminner i planområdet. For nyere tids kulturminner er database miljødata på kart, SEFRAK -registreringer, benyttet. Det at en bygning er registrert i SEFRAK -registeret gir den ikke automatisk noen vernestatus. Oppføring i registeret innebærer heller ikke i seg selv spesielle restriksjoner for hva som kan gjøres med et hus. Begge kommunene Leksvik og Rissa har gjennomført omfattende registreringer av bebyggelse eldre enn Det medfører at mange av gårdsanleggene er vist i SEFRAK, uten at de er nærmere verdivurdert. Begge kommuner jobber med planer for kulturminner, uten at det pr i dag foreligger nærmere verdivurdering av gårdsanleggene. Alle anlegg nevnt under temaet er SEFRAK - registrert og markert med rød trekant, som betyr at tiltak som berører anlegget er meldepliktig i hht kml Meldeplikt for offentlige organer. De statlige, fylkeskommunale og kommunale organer som kommer i berøring med tiltak som omfattes av loven her, har plikt til å sende melding til departementet eller til vedkommende myndighet etter denne loven. Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring. Med bakgrunn overnevnte, må kvaliteten grunnlagsdata betraktes som grove data, som er tilstrekkelig for denne KU og på dette plannivå. Datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig for gjennomføring av tiltaket, og det må derfor gjøres nærmere registreringer i detaljplanfase. 96

97 5.6 Naturmiljø Planprogram I planprogrammet under tema naturmiljø står det: Tema naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Det er viktig å vurdere den samlede effekt av veganlegget sett i sammenheng med annen regional infrastruktur og barrieredannere i området. I vedlegg til planprogrammet, datert , er eksisterende data og metodikk for denne tilleggskartleggingen beskrevet. Tilleggskartleggingen av vilt og naturtyper som grunnlag for konsekvensutredning av dette temaet. Det er vesentlig at nivået på kartleggingen blir den samme langs alle traseene i planprogrammet. Dette for at konsekvensene skal kunne sammenlignes. For vilt henviser planprogrammet til Viltet i Rissa kommune, utarbeidet i 2002 av Lars Slettom, og kartlagte områder for rådyr og elg Leksvik kommune. Det heter videre at viltkartleggingen skal:..gjennomføres etter metodikken i Viltkartlegging, DN håndbok 11 96, revidert i Vekttabellen i DN håndboken ble oppdatert i Årstidsvariasjonene dekkes opp ved bruk av lokalkunnskap. Det er spesielt viktig å kartlegge: Trekkruter for vilt Områder og lokaliteter som er viktig for sjeldne og truete arter, eller som er viktige for biologisk mangfold (nøkkelbiotoper). For naturtyper henvises det til Biologisk mangfold i Rissa kommune, utarbeidet i 2002 av Harald Bratli, NIJOS, og naturtypekartlegging i Leksvik fra 1997/98. Videre heter det at tilleggkartleggingen skal..gjennomføres etter metodikken i Kartlegging av naturtyper, DN håndbok 13 99, revidert i Naturtyper som skal registreres er områder som er spesielt viktig for biologisk mangfold eller svært sjeldne på landsbasis. Spesielt viktige områder er: regional grøntstruktur områder og lokaliteter som er viktige for sjeldne og truete arter, eller som er viktig for biologisk mangfold (nøkkelbiotoper). For både vilt og naturtyper skal resultatene presenteres på kart som dermed gir grunnlag for konsekvensvurderingen av trasealternativene. Ut over dette er konsekvensutredningen basert på metodikken fra Håndbok 140, som beskrevet nedenfor Metode Tematisk avgrensning I Håndbok 140 er temaet naturmiljø definert på denne måten: Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologiske forekomster knyttet til disse. For avgrensning mot andre temaer henvises det til Håndbok 140. Metodikken er beskrevet under. For en fullstendig beskrivelse henvises det til Håndbok

98 Registreringskategorier Kartlegging av naturmiljø kan knyttes til to nivåer. På et overordnet landskapsmiljø er det større områder og systemer/strukturer. Som grunnlag for registrering og verdisetting er viktige enkeltområder lagt til grunn: Naturtyper: se DN-håndbok Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. Vegetasjon Vilt/dyreliv Rødlistearter: se Kålås, JA, Viken Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway). Rødlistekategoriene er vist i Figur Arts- og individmangfold Funksjonsområder Eksisterende inngrepssituasjon Naturhistoriske/geologiske elementer Verdikriterier Verdivurderingen er gjort etter kriterier gitt i figur 6.16 i Håndbok 140. Omfang Kriterier for å vurdere omfang av tiltaket i forhold til naturmiljøet er gitt i figur 6.17 i Håndbok 140. Konsekvenser Ved å sammenholde verdien av et område/forekomst med omfagnet av inngrepet vil konsekvensen framgå. På nåværende stadium er de ulike alternativene ikke planlagt i detalj. Uansett hvilket alternativet som velges, vil det optimaliseres og justeres i den videre prosessen. Konsekvensen av et endelig valgt alternativ kan derfor avvike noe fra konsekvensene angitt her Influensområde Avgrensning Figur Rødlistekategorier Influensområdet vil variere avhengig av hvilke arter og livsmiljøer man snakker om. For vegetasjon/planteliv og mindre arealkrevende dyrearter kan en veg gi begrensede virkninger når man kommer noen få meter vekk fra selve inngrepet. Influensområdet til vegen vil i dette tilfellet være lite. For mer arealkrevende dyr og sky/sårbare arter vil influensområdet derimot være langt større. Dette gjelder hjortedyr som har sesongtrekk mellom sommer- og vinterbeiter, og for eksempel flere arter av fugler som er sårbare for støy og 98

99 menneskelig ferdsel i etablerings- og hekketiden. Influensområdet er her grovt anslått til å være om lag 200 m ut ifra vegtraseene B1 og B2, da det ikke forventes vesentlige landskapsøkologiske endringer i disse områdene i forhold til dagens situasjon. For B3 er imidlertid influensområdet vurdert som noe større i og med at en utbygging her vil gi større landskapsøkologiske endringer. Influensområdet er vist med stiplet linje på kartskissene i Vedlegg 2. Undersøkelsesområdet under befaringene høsten 2008 har vært langs de planlagte traseene, med avstikkere ut fra traseene i de tilfeller man har funnet grunn til dette ut i fra naturgrunnlag/topografi eller annet. Ytterligere datainnsamling har involvert et større område, inkludert området mellom østligste og vestligste trasealternativ, og de områder hvorfra det går trekkruter til over de planlagte trasevalgene østover i skogen for fv. 82/155, oppover i skogen vest av Skaudalen, til Støen/Haugen i nord, og til Vanvikan i sør Referansesituasjonen Topografisk kan man grovt sett dele inn planområdet i det brede dalføret Skaudalen i vest, det småkuperte skogslandskapet mellom Skaudalen og Storvatnet, Storvatnet med den relativt smale flaten mellom vannet og skogsområdene i øst på Leksviksiden, og det mindre dalføret mellom Vanvikan fra fjorden nord til Storvatnet. Alternativ B1 og B2 følger mer eller mindre eksisterende veg, henholdsvis rv. 715 og fv. 82/155. Fv. 82 ligger nær Storvatnet, med gårdsbruk og dyrka mark på begge sider langs mye av traseen. Øst av bebyggelsen er det skog. Langs deler av traseen er det imidlertid skog på begge sider. Rv. 715 ligger i et utpreget jordbrukslandskap på strekningen Moaunet til Olsøy, og går nær elva Skauga langs det meste av strekningen. På begge sider av dalføret finnes skog. Fra Moaunet og mot Vanvikan finnes mer skog og spredt bebyggelse. Området langs alternativ B3 ligger i skogsområdet mellom Storvatnet og Skaudalen. I dette området finnes mindre veger for atkomst til fritidsbebyggelse og noen spredte gårdsbruk og bolighus, samt et bilopphuggeri ved Ålmosetra. Deler av området mellom dette alternativet og Skaudalen er noe mindre berørt og uten bebyggelse. Rissa og Leksvik kommuner ligger i følge Moen (1998) i klart oseanisk seksjon (O2). Planområdet strekker seg fra boreonemoral sone ved kysten og inn i mellomboreal sone innover mot Storsjøen. På vestsiden av Storsjøen kommer sørboreal sone inn (Moen 1998). For forhold vedrørende berggrunn og løsmasser med betydning for jordsmonn/næringsforhold henvises til kart fra NGU Verdier Prioriterte naturtyper Tidligere naturtypekartlegginger viser 17 naturtyper innenfor og nær influensområdet. Under kartleggingen i 2008 ble det imidlertid funnet grunn til å stryke en av lokalitetene, og endre en annen. Førstnevnte er BN V for Øvlandsbotn (rikmyr), hvor kun en mindre flekk med artene breiull og gulstarr antyder at dette har vært en rikmyr. Sistnevnte er BN Skola (rik edellauvskog), som er endret til naturtypen kystgranskog. I tillegg ble to lokaliteter av bekkekløft og bergvegg registrert innenfor denne lokaliteten. Kartleggingen resulterte videre i en ny avgrensning av kystmyr på Storhavet. En oversikt over alle kartlagte naturtyper i influensområdet finnes i Tabell Oversikt over lokalt viktige, viktige og svært viktige naturtyper i og nær planområdet. *)markerer lokaliteter som ikke ble befart i Venstre kolonne refererer til nummerering på kartet i Figur og Figur Beskrivelsene av tidligere kartlagte naturtyper er hentet fra Naturbase, og delvis supplert etter egen befaring. Nr Navn Type Beskrivelse/grunnlag for verdisetting Verdi 1 Almotjønna Intakt lavlandsmyr Interessant myrvegetasjon, til dels også vannvegetasjon. Mesteparten av myra har fattig vegetasjon, men rundt tjernet finnes middels rik vegetasjon bl.a. med blystarr, myrkråkefot og myggblom. Det vokser store mengder 99 Viktig (B)

100 hvitmyrak rundt tjernet. Myra har også flere sjeldne kystbundne moser. Avgrensing og beskrivelse er basert på Flatberg (1975), som angir regional verneverdi for området. I følge Moen (1983) er myra påvirka av dyrka mark og grøfter. 2 Storhavet (ny) Kystmyr (nedbørsmyr/ jordvannsmyr) Lokaliteten ligger mellom Almotjønna og Almoen. Myra er sannsynligvis blant de største gjenværende (ca. 20 daa), noenlunde intakte myrpartiene i kommunen. Rundt lokaliteten er det noe grøftet og dyrket, og tre kraftlinjer krysser myra. Myra er fattig, og veksler mellom tørre og fuktige partier. Fuktområdene domineres av variabel utforming av ombrotrof mykmatte-løsbunnsmyr J4 (Fremstad & Moen 1997) med arter som blåtopp, rome, bjønnskjegg, tepperot, dystarr, hvitlyng, klokkelyng og hvitmyrak. På tørre parti røsslyng-dvergbjørk-utforming K2a med noe blåbær, blokkebær og einer. Slike myrtyper dekker i dag små arealer, og naturtypen er truet (EN). Det kan ikke utelukkes at inventering på et mer gunstig tidspunkt ville resultere i funn av regionalt sjeldne arter slik som er funnet i denne typen myr andre steder i kommunen, slik at verdien kunne oppjusteres. Viktig (B) 3 Ramsøylia Rik edelløvskog Området omfatter almeskogen i Ramsøylias SØ-helling. Her finnes i følge Flatberg (1975) en rik flora med varmekjære arter. I følge Flatberg (1975) finnes det alm (NT) spredd i en strekning på ca 1 km NØ-over fra Ramsøy, men påvirkningen er der tildels sterk med hogst og granplantefelt. Den mest verdifulle delen ligger NV og V for gården Ramsøy. Flatberg (1975) klassifiserer lokaliteten som regionalt verneverdig. Avgrensing og beskrivelse av den mest verdifulle delen er basert på Flatberg (1975). Bryn (1888) omtaler også området og angir junkerbregne. Denne ble ikke gjenfunnet av Flatberg i Lokaliteten er også en god spurvefugllokalitet. 4 Flyta Gråorheggeskog 5 Rissa kirke Parklandskap Lokaliteten omfatter gråorskogen på det flate partiet langs Flytelva øst for vegbrua. I følge Flatberg (1975) gir skogen et representativt innblikk i trønderske gråorskoger med bl.a. springfrø, storklokke, strutseving og vårkål. På vestsida og ned mot utløpet finnes interessante havstrandplanter, bl.a. havstarr. Flatberg (1975) klassifiserer lokaliteten som lokalt verneverdig. Avgrensing og beskrivelse er basert på Flatberg (1975) med justeringer etter befaring av Bratli i Blant annet er en forekomst av alm (NT) bak gården i skråningen ned fra vegen tatt med. Grensa følger stort sett markslag mot dyrka mark. Lokaliteten er noe påvirka av omkringliggende kulturmark samt en kraftlinje. For øvrig fins en del smått, dødt trevirke i skogen, hvor en del gammel gråor inngår. Steinkirke med steingjerde rundt kirkegården og middels gamle asketrær. Middels interessant rikbarksflora på trærne. Raudberglav vokser på kirken og gravstøtter. 6 Garmomyran Intakte høgmyrer Garmomyras midtdel er i følge Flatberg (1975) en uberørt nedbørsmyr, og derfor med fattig vegetasjon. Myra er i følge ham et godt eksempel på en nedbørsmyr av kysttype. Under befaringen i forbindelse med denne konsekvensutredningen vurderes myra å være i Viktig (B) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) 100

101 gjengroing, og i ferd med å tape sin verdi som naturtypelokalitet. 7 Ved Seterbrua langs Skauga Gråorheggeskog Lokaliteten omfatter en liten gråor-heggeskog på flommark langs Skauga rett nord for Seterbrua. Området er lite og grenser til dyrka mark og veg. Gråortrærne er middels gamle og det finnes noe død ved. Floraen er middels rik, frodig og består av typiske gråorheggeskogsarter som storklokke, skogsvinerot, springfrø, firblad, stornesle og vendelrot. I en liten sump vokste den østlige arten langstarr., en temmelig sjelden art på Fosenhalvøya. Trolig er fuglelivet rikt. I vegkant ved brua vokste revebjelle. Viktig (B) 8 Dælitrøa Gråorheggeskog 9 Hummelberget Gråorheggeskog Lokaliteten ligger langs Skauga sørøst for Dælitrøa. Den består av frodig gråor-heggeskog i små kløfter og raviner delvis på forsumpa mark langs småbekker. Den grenser til dyrka mark og eng og skogen har tidligerer vært beita. Det er derfor et visst innslag av kulturmarksarter. Det finnes noe gammel gråor, og noe død ved. Innslaget av gran er betydelig. Lokaliteten er påvirka av en kraftlinja og en god del grøfting. Likevel er vegetasjonen frodig med typiske gråorskogsarter i veksling med sumpvegetasjon. Langstarr ble funnet. Dette er en temmelig sjelden art på Fosenhalvøya. Trolig er det et rikt fugleliv i lokaliteten. Området består en smal brem med gråor-heggeskog mellom Skauga og en traktorveg ved Hummelberget. Innslaget av gran er betydelig og det er hogd en del rundt lokaliteten, delvis også i den. Det meste av oreskogen er ung, men det finnes noen eldre trær. Det er lite død ved. Vegetasjonen er frodig med typiske gråheggeskogsarter. Lokaliteten er inkludert bl.a. fordi den ligger tvers over elva for lokalitet 67, Dælitrøa, og bør ses i sammenheng med den. Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) 10 Haugen *) Slåttemark Området består av flere slåtteenger i relativt bratt lende ved gården Haugen. 11 Nord for Haugen *) Gråorheggeskog 12 Skola-Flogdalen Kystgranskog Området inneholder frodig gråor-heggeskog i ravinelandskap nord for Haugen. Lokaliteten domineres av gran, med spredte innslag av alm (NT), rogn og osp. Mange av lauvtrærne er gamle og har falt ned. Vegetasjonen er en mosaikk av blåbærutforming og lågurt-hengeving-utforming med karplanter som myske, hengeving, skogstjerneblom og strutseving. Den epofyttiske lav- og mosefloraen er rik, med rike forekomster av typiske arter for kystregnskogen i regionen, som arter i lungeneversamfunnet som lungenever, skrubbenever, sølvnever, kyst-never, kystfiltlav, puteglye, skorpefiltlav (VU), hengestry og gubbeskjegg (NT). To bekkekløfter i Skolabekken og Høgdalen innlemmes i lokaliteten. Bekken fra Høgdalen har tilnærmet samme utforming hovedformen med sin granskog dominans, mens det i Skolabekken vokser gråor-heggeskog. Bekkekløftene har i tillegg til artene nevnt over en rik flora av fuktighetskrevende moser som stubbeblonde, piggtrådmose, gulband, sagtanntveblad, berghinnemose, brodd-glefsemose, skogskjeggmose, og skogflik. Det ble også sett spettehull i lokaliteten, størrelsen tyder på at dvergspetten (VU) kan hekke her. 101 Viktig (B) Lokalt viktig (C) Svært viktig (A)

102 13 Almeli ved Vorvik *) Rik edellauvskog Lokaliteten ligger ca 2 km NØ for Ramsøylia N for Vårvik. I følge Flatberg (1975) er det i tresjiktet mye alm (NT). Floraen er også her artsrik med flere varmekjære arter. Lokalt viktig (C) 14 Moskardet Store gamle trær Gammel alm med omkrets 2,35 m i brysthøyde. Treet er potensielt levested for sjeldne moser, lav og insekter. 15 Fagergarden *) Store gamle trær Lokaliteten omfatter tre gamle asketrær på tunet hvor det er registrert noen rikbarksarter med lav og moser. Relativt artsfattig flora. 16 Kjerkneset *) Naturbeitemark Gårdsbruk ved Storvatnet med større areal ugjødsla beitemark og et mindre areal med ugjødslet slåttemark ovenfor gårdshusene. Fattige engtyper dominerer. 17 Foss *) Store gamle trær Tuntre som i følge eier måler 3,0 m i omkrets i brysthøyde. Asken er potensielt levested for sjeldne moser, lav og insekter. Viktig (B) Lokalt viktig (C) Viktig (B) Lokalt viktig (C) 102

103 Figur 5.6-2: Kartlagte naturtyper nord. Nummereringen refererer til lokalitetsnummer i tabell

104 Figur Kartlagte naturtyper sør. Nummereringen refererer til lokalitetsnummer i tabell

105 Figur Kystgranskog og bekkekløft ved Skola. MiS lokaliteter Rissa kommune har gjennomført miljøregistrering i skog (MiS). Gjennom dette prosjektet har det blitt kartlagt en lokalitet i Øvlandsbotn som blir berørt av alternativ B3. MiS -data var ikke framskaffet fra Allskog på befaringstidspunktet, slik at lokaliteten ikke ble undersøkt under befaringene i Lokalitetene innehar elementet trær med hengelav. Det framkommer ingen opplysninger i datamaterialet om funn av rødlistede arter. Det anbefalte skjøtselstiltaket for lokaliteten var gjennomhogst. Det er ikke klarlagt hvor vidt lokaliteten finnes i dag, eller om den er uthogd. Flere MiS -lokaliteter er registrert innenfor det som er regnes om influensområdet, men disse er ikke omtalt da de ikke blir berørt ut i fra hvordan vegtraseene er planlagt. Kulturlandskap Området langs elva Skauga fra og med Årøya til Skalmeråsen er i Naturbasen vist som kulturlandskap med middels prioritet for forvaltning. På vestsiden av elva finnes et variert jordbrukslandskap med de bratteste partiene i gjengroing. På østsiden er driften intensiv og det finnes en del skog. Store arealer med gammel beitemark i fortsatt drift og bratte, vakre beiter er blant faktorer som gjør området verdifullt. Avgrensningen er vist i Figur Det er ikke registrert vesentlige botaniske verdier innenfor lokaliteten, og noen av beitemarkene ser ut til å være gjødslet. Verdien vurderes som liten i naturmiljøsammenheng. 105

106 Viktige viltområder En oversikt over viktige viltområder langs traseene er gitt i Tabell 5.6-2, samt vist i Figur Det er ikke lagt inn nøyaktige anvisninger av rødlistede arter i figuren, men disse er omtalt i teksten. Hjortevilt Viltkartleggingen i Rissa (Hermstad 2002) viser at elg har vinterbeiter hovedsakelig i kystnære områder utenfor influensområdet. Vinterbeiter av betydning finnes imidlertid også på Høgåsen, Bjørneråsen- Brannhaugan, Flytåsen, Denstad-Modalen (sør for dagens rv. 715), og et sammenhengende område fra Sollia og Botn og sørover (sør for dagens rv. 715). Av de tre sistnevnte områdene er Flytåsen oppført i Tabell og vist på Figur 5.6-6, mens de to øvrige regnes å ligge utenfor influensområdet. Sommerbeite og kalving forekommer i noen av disse områdene, men mesteparten av elgen trekker oppover dalførene til sommerbeiter blant annet i øvre deler av Skaudalen nord av planområdet. Som flommarksskog har Breigjerdet en viktig funksjon som beiteområde, og er i tillegg trekkveg for elg til vinterbeite på Høgåsen. Av andre beiteområder kan nevnes Ramsøylia-Groven, Langørjan (sommer), Føldalen-Grovurda (sommer) og Årøya-Slipern- Furuset (sommer). I følge opplysninger fra lokalkjente er elgbestanden i skogsområdet mellom Storsjøen og Skaudalen svært tett, og jaktvaldene i området langs alternativ B3 skyter årlig rundt 50 elg. Dersom vintrene ikke er for snørike vil det også være et høyt antall elg som ikke vandrer til de kystnære vinterbeitene, men holder seg mye langs brøytede veger i området. På Leksviksiden er tre områder langs strekningen Vanvikan - Keiseråsen i en tidligere kommuneplan avgrenset som områder som er viktige for vilt, og på grunn av dette har visse restriksjoner med tanke på arealdisponering. Disse er lokalitetene i Tabell og på Figur Dette er trolig snakk om vinterbeiteområder for både rådyr og elg. I følge lokalkjente vil store deler av skogsområdet på østsiden av fv 82 være sommerbeite for elg. Dyr kan ofte påtreffes i Kråkmoområdet. Om vinteren trekker dyrene også her mot kystnære områder. For rådyr er store deler av kommunene med unntak av høyereliggende strøk godt egnet som leveområde. Av de beste områdene nevner viltrapporten fra Rissa blant annet Stadsbygda over Hermstad og til Storvatnet, og hele Skaudalen fra Stadsbygd til og med Rissa/Leira. På Leksviksiden opplyses områdene øst av Kråkmoen å ha tett rådyrbestand. Disse trekker også ned på jordene vest av fylkesvegen for å beite sommerstid. Noen områder peker seg ut som gode vinterbeiter, som Årøy -Olsøy og Rotås -Kimo i Skaudalen, og Vemundstad- Rørvik-Vanvikan. Høgåsen, Ramsøylia-Groven og Bjørneråsen-Brannhaugan er andre gode beiteområder. I følge viltkartleggingen i Rissa har hjorten en liten bestand i kommunen. Øvre deler av Skaudalen synes å være blant de beste produksjonsområdene. Dette ligger nord for planområdet. Det er imidlertid også en del dyr i området vest av Storvatnet. I følge lokalkjente har bestanden økt de siste årene, og det er nå en del hjort i området fra rv. 715 nord til Storvatnet og vestover til Skaudalen. Viktige sesongtrekkveger for hjorteviltet i området går hovedsakelig i øst -vestlig retning. Det er først og fremst elgen som har disse faste trekkene, men også rådyr og hjort benytter dem. Viltet trekker nord for, sør for og delvis over Storvatnet. Trekkene går også langs Storvatnet og innenfor skogområdet mellom Storvatnet og Skaudalen. Krysningspunkt over rv. 715 er blant annet ved Rokset, Seter-Skau, Flytåsen og området Storhavet-Ålmotjønna. Viktige krysningspunkt langs fv. 82/155 er Skolaområdet, Kråkmo (for beiting på jordene), Dalsaunet, Rota og sør for Fjølvikbotnen. Med unntak av trekket ved Kråkmo har disse trekkene stor betydning for forflytning mellom sommer- og vinterbeiter, og gis verdi viktig (B). Kjente trekk er vist skjematisk på Figur Andre pattedyr Det må antas at bestandstilstanden for de fleste pattedyrarter er relativt lik i de to berørte kommunene. I rapporten fra viltkartleggingen i Rissa kommune framgår det at bestandene av oter (VU), grevling og rev i kommunen er økende. Begge artene finnes blant annet i områdene vest for Storvatnet. Bestandene av mink og mår har derimot avtatt. Spor etter jerv (EN) har blitt observert i Stadsbygd. Leksvik jeger- og fiskerforening utfører årlige tellinger av gaupe (VU) øst for Storvatnet, og bestanden av arten skal være relativt bra. Det finnes også streifdyr vest av Storvatnet. Kunnskapen om smågnagere og flaggermus er 106

107 mangelfull. Imidlertid er liten skogmus, en ny art for kommunen, observert i Rissa utenfor planområdet. Lokalkjente melder om forekomst av flere arter i området langs alternativ B3, herunder blant annet vånd. Av insektetere er vannspissmus observert, mens det ikke foreligger kjente registreringer av nyere dato av piggsvin. Hare finnes i stor tetthet i skogsområdene vest av Storvatnet. Amfibier Det finnes padde i Storvatnet. En viktig lokalitet for arten er Øvlandsbotn -Hjalmeråsbotn. Disse vikene er beskyttet og har en god del vegetasjon, og er trolig det viktigste gyteområdet innenfor lokaliteten. I tillegg observeres arten i området omkring, blant annet rundt bebyggelsen på Øvlandet. Padder har gjerne egne tilholdssted sommer og vinter (overvintring) tillegg til gyteområdet, slik at de kan bevege seg mer enn 1 km bort fra der eggene legges. Det er trolig mye padder som forflytter seg langs det flate skog- og myrpartiet vest for Øvlandsbotn. Padde er ikke en spesielt vanlig art i Trøndelag. Områdeavgrensningen er utvidet i forhold til avgrensningen som ble tegnet i viltkartleggingen i Rissa, og verdien er oppjustert. Figur Øvlandsbotn. Krypdyr Hoggorm og firfirsle finnes over det meste av kommunen, og kan opptre tallrikt lokalt. Dette antas å også gjelde planområdet i Leksvik. Lokalkjente melder om forekomst av begge arter i området Langørjan- Øvlandsbotn. Fuglefauna De viktigste områdene for fuglefaunaen i planområdet inngår i tabell samt figur Tabellen viser at området ved Botn er svært viktig for en rekke hekkende arter og arter som raster under trekk, eller oppholder seg her under myting. Lokaliteten har flere høyt rødlistede arter, som svarthalespove, 107

108 horndykker og knekkand, alle sterkt truet (EN). I tillegg til arter i denne lokaliteten nevnt i tabellen, er trivielle arter som ringdue, blåmeis, granmeis, stjertmeis, fuglekonge og bokfink registrert i utløpsområdet til Flyta. Her vokser gråor-heggeskog, en naturtype som på grunn av sin høye insektproduksjon ofte er gode fuglebiotoper. Isfrie deler av Botn ved Strømmen og Flyta har en avgjørende funksjon som overvintringslokalitet. I bukter og holmer i Storvatnet er det en rekke arter som har tilhold. Storlom (VU) er registrert i flere områder, blant annet i Omundvågen og ved Langørjan, det samme gjelder trane. Sistnevnte ser ut til å ha en økende bestand i regionen. To traner har i den senere tid blitt observert på innmarka ved Kråkmo i Leksvik. Det er også mulig at disse hekker i myrområdene ved Innhavet. Ellers er det i Omundvågen observert arter som sivand, kvinand, laksand, rødstilk, strandsnipe og kanadagås, samt sjøorre (NT). Det foreligger også opplysninger om at trane har hekket på Storhavet i Rissa. I området Omundvågen er det i Hekkefuglatlas også registreringer av fjellvåk (NT), foruten vanligere arter som spurvehauk, havørn, dvergfalk, tårnfalk, storfugl, orrfugl, fjelljo, haukugle, spurveugle, kattugle og perleugle. På østsiden av vegen i dette området er det også observert kongeørn (NT) inntil for 6-7 år siden. I området fra Skola og nord-øst mot Skolsteinskammen er det leveområde for hubro (EN). Arten er det siste året jevnlig registrert sittende i dette området. Det er ikke påvist hekking, men det kan ikke utelukkes at dette forekommer. Med utgangspunkt i føre-var-prinsippet vurderes området å ha verdi svært viktig. I samme område innenfor naturtypelokaliteten Skola-Flogdalen ble det dessuten under befaringen i 2008 observert hull etter det som trolig er dvergspett (VU). Ramsøylia-Groven med sin rike edelløvskog er et viktig område for en rekke arter av spettefugler, spurvefugler, ringdue og kattugle. I dette skogsområdet og videre innover i skogen foreligger også en rekke registreringer i Hekkefuglatlas. Registreringene stammer fra og 1980-tallet. En opplysning av nyere dato er imidlertid at kattugle hekker i området (Georg Bangjord, pers.medd.). Av andre områder med spettefugler kan nevnes Føldalen-Grovurda. Langs vegen fra Ramsø inn til Overlandshaugen hekker i følge foreliggende opplysninger år om annet fjellvåk. Viktige lokaliteter for hønsefugler er blant annet Ålmodalen-Hifjellet, Bjørneråsen-Brannhaugan, Langørjan, Føldalen-Grovurda, og Årøya-Slipern-Furuset. I området øst av Kråkmo i Leksvik sies storfuglbestanden å være bra. Hønsefugler vil være mer og mindre vanlig forekommende i det meste av skogen innenfor planområdet. I området ved Melhus i Rissa er det i Hekkefuglatlas registrert fjellvåk (NT), spurvehauk, hekkende trane, kattugle, storlom (VU), orrfugl, spurvehauk, storfugl og hornugle. For de fleste av disse artene vil ikke de vegnære områdene være viktigst, men skogsområdene/fjellet på begge sider av dalføret. Hekkelokaliteter for hønsehauk (VU) er registrert en rekke steder i området. Igjennom et prosjekt som kartlegger hønsehaukhekkinger er det imidlertid vist at flere av disse lokalitetene ikke har hatt kjent hekking på noen år. Dette gjelder Almodalen-Hifjellet (1 lokalitet), nord for Melhus (1 lokalitet), og sør av dagens riksveg i området Almoen-Denstad (2 lokaliteter). En tidligere lokalitet vest av Øvlandet hadde siste kjente hekking i Dette området ble imidlertid uthogd i 2006/2007. Det er ukjent om hønsehauken som hekket her har alternative reir. Det er også registrert kurtiserende hønsehauk øst av fylkesvegen i området ved fylkesgrensa, noe som kan tyde på at arten hekker her. Lokalitetene er ikke avmerket på kart av hensyn til å beskytte dem. En annen observasjon av hønsehauk er gjort i Skolaområdet. Dette kan muligens dreie seg om samme individ. 108

109 Tabell Oversikt over viktige viltområder i og nær planområdet. Verdisettingen av lokaliteter i Rissa baserer seg i hovedsak på verdisettingen i kommunens viltkartlegging/data fra Fylkesmannen.* ) angir ikke påvist hekking i senere år. Områdetype/verdikriterier Nr Navn Gruppe Art Rødlistekategori Områdeverdi 1 Ålmodalen- Hifjellet Spettefugler Gråspett NT Hekking/yngling Viktig Haukefugler Hønsehauk* ) VU Hekking/yngling Hønsefugler Storfugl - Spill/parring Orrfugl - Leveområde Jerpe - Leveområde Tranefugler Trane - Hekking/yngling 2 Botn Andefugler Gravand - Hekking/yngling Svært Kanadagås - Overvintring viktig Krikkand - Trekk/rasting Kvinand - Trekk/rasting Knekkand EN Tilfeldig Stokkand - Overvintring Knoppsvane - Tilfeldig Sangsvane NT Overvintring/rasting Ærfugl - Myting Spurvefugler Sivsanger Hekking/yngling Gulsanger - Sivspurv - Vade-, måke- og alkefugler Svarthalespove EN Rasting Falker Vandrefalk NT Tilfeldig Dykkere Horndykker EN Rasting 3 Breigjerdet Spurvefugler Bokfink - Hekking/yngling Svært Gransanger - Hekking/yngling? viktig Grønnsisik - Hekking/yngling? Gråtrost - Hekking/yngling Rødvingetrost - Hekking/yngling Svarttrost - Hekking/yngling Vade, måke- og alkefugler Strandsnipe - Hekking/yngling Partåede klovdyr Elg - Beiteområde, trekkveg 4 Ramsøylia- Groven Spettefugler Grønnspett - Leveområde Svært Gråspett NT Leveområde viktig Svartspett - Leveområde 109

110 Spurvefugler Gråtrost - Hekking/yngling Korsnebb sp. - Beite/jakt Duefugler Ringdue - Hekking/yngling Ugler Kattugle - Hekking/yngling Partåede klovdyr Rådyr - Beiting Elg - Beiting 5 Høgåsen Partåede klovdyr Elg - Overvintring/trekkveg Viktig Rådyr - Leveområde Mårdyr Grevling - Leveområde Ugler Kattugle - Hekking/yngling Spettefugler Spurvefugler 6 Bjørneråsen- Brannhaugan Hønsefugler Storfugl - Spill/parring Lokalt Tranefugler Trane? - Mulig hekking? viktig Partåede klovdyr Elg - Vinterbeite Rådyr - Leveområde 7 Langørjan Partåede klovdyr Elg - Sommerbeite Viktig Rådyr - Sommerbeite Mårdyr Mår - Leveområde Lommer Storlom? VU Potensielt leveområde på holmer i Storvatnet Hønsefugler Jerpe - Leveområde Orrfugl - Storfugl - Leveområde Leveområde 8 Øvlandsbotn- Hjalmeråsbotn 9 Føldalen- Grovurda Haleløse padder Padde - Gyte- og leveområde Viktig Haukefugler Fjellvåk NT Hekking/yngling Lokalt Hønsefugler Storfugl - Spill/parring viktig Spettefugler Svartspett - Hekking/yngling? Flaggspett - Grønnspett - Partåede klovdyr Elg - Sommerbeite 10 Årøya-Slipern- Furuset Hønsefugler Orrfugl - Spill/parring Lokalt Hønsefugler Storfugl Spill/parring viktig Hønsefugler Jerpe - Vade-, måke- og alkefugler Rugde - Spettefugler Tretåspett NT Leveområde? 110

111 Spurvefugler Lavskrike - Leveområde? Partåede klovdyr Elg - Sommerbeite Rådyr - Leveområde Haredyr Hare - Leveområde 11 Flytåsen Partåede klovdyr Elg - Vinterbeite Lokalt viktig 12 Østigardsheia- Vanvikan 13 Fagerbakken- Keiseråsen 14 Kvernsjøen- Vålhesten Partåede klovdyr Beiteområde Lokalt viktig Partåede klovdyr Beiteområde Lokalt viktig Partåede klovdyr Beiteområde Lokalt viktig 15 Rotås-Kimo Partåede klovdyr Rådyr - Vinterbeite Lokalt viktig 16 Årøya-Olsøy Partåede klovdyr Rådyr - Vinterbeite Lokalt viktig 17 Kråkmoen Partåede klovdyr Rådyr - Vinterbeite Lokalt viktig 18 Skola- Skolsteinskammen* Ugler Hubro EN Hekke- (?)/leveområde Svært viktig *Merket med rødt i figur

112 Figur 5.6-6: Kart over viltlokaliteter og trekkruter nord. Nummereringen refererer til lokalitetsnummer i tabell

113 Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Alle trasealternativ ligger i inngrepsnære områder, og ingen vil medføre tap eller omklassifisering av INONareal. Området mellom fv. 82/155 i øst og Skaudalen og rv. 715 i vest er mindre bebygd, men skogbruk med hogstflater og plantefelt, kraftlinjer og mindre veger gjør at heller ikke dette området har et urørt preg. Innenfor dette området finnes arealer på inntil noen få kvadratkilometer rundt Grovurda, ved Skola- Storvatnet-Furuset, og mellom Raudfjellet og Langørjan som er mindre påvirket av direkte inngrep som veger og kraftlinjer. Øst av dette ligger i tillegg Storvatnet som en buffer mot fv. 82. Størrelsen på området i sin helhet og relativt begrensede arealinngrep i forhold til i planområdet for øvrig gjør at det her finnes gode leveområder for vilt. Begrenset trafikk og størrelsen på vegene gjør også at barriereeffektene er langt mindre enn langs B1 og B2. Større, sammenhengende framfor mindre og fragmenterte områder er viktig for mange arter med begrenset spredningsevne. Dette skyldes at en art har visse krav til areal for blant annet å finne mat, reirplasser, parringsplasser etc. Av like stor betydning er at et område opprettholder en populasjon med et tilstrekkelig antall individer til at genetisk utveksling kan skje og det ikke oppstår skadelig innavl. Landskapsøkologisk sett er området derfor mindre påvirket og har en høyere verdi enn resten av influensområdet. Områdene øst for B2 samt sør og vest for B1 er også mindre påvirket og har funksjon for vilt. Landskapsøkologiske verdier i disse områdene vil i liten grad bli negativt påvirket av de ulike alternativene. Områdene regnes å ligge utenfor influensområdet, og er derfor ikke verdisatt. Elver og bekker med skjermende kantvegetasjon har ofte en landskapsøkologisk funksjon som korridorer for vilt. I Skaudalen vil elva Skauga ha denne funksjonen der hvor det er tilstrekkelig kantvegetasjon. Det samme gjelder Flyta. For fugl fungerer elver som linjer i landskapet de kan trekke etter. Verneområder Det er ingen vernede eller foreslått vernede områder innenfor influensområdet. I Strømmen, utløpsområdet for Botn til Trondheimsfjorden er det fuglefredningsområde. Tiltaket berører ikke vernede vassdrag. Vann og vassdrag Storvatnet Storvatnet har en overflate på 15,72 km 2. Vannet er regulert til kraftproduksjon, og har 6 m reguleringshøyde. I vannet er det småvokste bestander av røye og aure. Årlig settes det ut 500 større aure for å bedre sportsfisket. I Fjølvikbotnen i sørenden av vannet er fisken av noe bedre kvalitet da denne delen er avsnørt fra resten av vannet med en terskel. Flere av innløpsbekkene er viktige gytebekker. Bestanden av zooplankton er tynn, men også denne er noe større i Fjølvikbotnen. Vannet med sine viker har betydning for blant annet padder og vassdragstilknyttet fugl, herunder rødlistearten storlom. Skauga Skauga ligger i Rissa kommune og munner ut i Trondheimsfjorden. Skauga er navnet på elva som dannes der Sørelva og Nordelva samløper ved Storøya om lag 6 km nord for Olsøy i Skaudalen. Elveløpet følger til dels dagens rv 715 og traseen for alternativ B1/nordre del av B3 og krysses av B3 nord for Furuset. Deler av nedbørfeltet er regulert med Storvatnet som magasin ved at vannet tas gjennom Svartelva kraftverk med avløp til Skauga. Skauga er anadrom, og har bestander av både laks og sjøaure. Det er gjennomført en del habitatforbedrende tiltak i elva for å bedre forholdene for fisk. Anadrom strekning er opp til Trollfossen i Nordelva og Bergsmyrbekken i Sørelva. Bestandstilstanden for både laks og sjøaure var i følge DNs lakseregister i 2006 i kategori 4a (Redusert ungfiskproduksjon). Vassdragsregulering var avgjørende for kategoriplasseringen for begge bestandene. Vassdraget er også påvirket av jordbruksforurensning, uten at dette har hatt avgjørende betydning for kategoriplasseringen. Den nåværende laksebestanden er likevel stor. Sjøaurebestanden er liten 113

114 (tidligere stor). De siste kultiveringstiltakene i elva ble gjennomført på 1960-tallet med utsetting av lakseyngel. Berger og Lehn (2007) boniterte fysiske forhold i Skauga på strekningen Trollfossen og Bergsmyrbekken i og ned til øvre flomål ved Nestun. I følge undersøkelsen synes oppvekstområdene å være noe begrenset i elva, hovedsakelig som følge av for lav vannføring igjennom deler av året, og at store deler av vassdraget er sakteflytende. Elva ble beregnet å ha et relativt lavt potensial for produksjon av laks, med optimal produksjon på bare 13 % av vanndekket areal. Strekningen fra Svartelva (Kimo-området) opp til samløpet Nordelva-Sørelva, samt elvestrekningen nedenfor Fossbrottet (ved Foss bru), ble funnet å ha de største arealene med de beste leveområdene for laks. Det finnes mye gytesubstrat (grus) fra Svartelva og oppover, i tillegg til at vannhastigheten her er moderat. Elva har en variert bunnfauna hvor døgnfluer dominerer foran vannmidd, fjærmygg, steinfluer og vårfluer i perioden juni-november. Nedstrøms Fossbrottet er det dessuten registrert en reproduserende bestand av elvemusling (VU). Flyta Elva Flyta har utløp i brakkvannssjøen Botn. Nedbørsfeltet ligger øst og nord av Botn. Denne er anadrom, med bestand av laks og sjøaure. Anadrom strekning er om lag 8 km, opp til Sagfossen i Denstadelva. Bestandstilstanden er kategori 4a (redusert ungfiskproduksjon). Begge bestandene er små. Jordbruksforurensning har vært avgjørende for kategoriplassering av laks. Breilitjønna Breilitjønna øst av Storvatnet og fv 82 har kanal-/bekkeforbindelse til Storvatnet. I tillegg til ørret er den regionalt sjeldne nipigget stingsild og vanlige trepigget stingsild registrert her. Tjønna skal også ha et relativt rikt botanisk innslag, og er habitat for fem arter av øyenstikkere. Blant annet er den nokså sjeldne Coenagrion johanssoni registrert her. Andre bekker Andre bekker i influensområdet er ikke nærmere undersøkt. Flere av innløpsbekkene til Storvatnet har funksjon som gytebekker. Skolabekken og bekken fra Flogdalen kan langs nordre del av trasealternativ B2 ha betydning for bekkeørret og annen ferskvannsfauna. Småbekkene inn til myrområdet ved Storhavet/Ålomtjønna har betydning blant annet for å opprettholde de avgrensede naturtypelokalitetene her. Myr og småtjønner ved Øvlandet har betydning for paddebestanden i Øvlandsbotn-Hjalmeråsbotn. Naturhistoriske/geologiske elementer Løsmassene i Rissa er dominert av hav- og fjordavsetinger (marin leire). I Skaudalen er fluviale masser fra Skauga avsatt over leira. Flere raviner og elver danner små raviner og bekkedaler, og skaper tidvis skråninger hvor skred utløses. Historisk har flere skred gått i området og ført til oppdemming av mindre vassdrag gikk Rissa-skredet hvor 5-6 millioner kubikkmeter leire raste ut og etterlot en skredkant på 1,5 km. Utenfor Botnen danner en morenerygg en demning. Rissamorenen er avsatt foran en ismasse fra øst som blant annet fylte Rissadalføret og utløp i fjordrennen. I Leksvik øst for Storvatnet dominerer morenematerialer. Det foreligger ikke opplysninger om verneverdige naturhistoriske/geologiske forekomster langs trasealternativene. 114

115 5.6.6 Verdivurdering/verdisetting Naturtyper Av 16 registrerte naturtyper i og nær influensområdet er én, Skola-Flogdalen, gitt stor verdi. De andre har blitt verdisatt til middels. En av de registrerte naturtypene Garmomyra, er i gjengroingsfase og er gitt liten verdi. Seks av naturtypelokalitetene ble ikke oppsøkt da de regnes å ligge utenfor influensområdet. De er dermed ikke tatt med i denne verdivurderingen. Verdisettingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell Verdisetting av naturtypelokaliteter. Nr. Navn Verdisetting 12 Skola-Flogdalen Liten Middels Stor Almotjønna Liten Middels Stor 2 Storhavet Ramsøylia 4 Flyta 5 Rissa kirke 7 Ved Seterbrua langs Skauga 8 Dælitrøa 9 Hummelberget 14 Moskardet 6 Garmomyran Liten Middels Stor MiS lokaliteter Den registrerte MiS-lokaliteten har ikke registrert rødlistede arter, og av skjøtselstiltak er det anbefalt gjennomhogst. Med forbehold om få opplysninger, og at lokaliteten ikke er besøkt under befaringen i 2008, gis verdien liten. Liten Middels Stor Verdi:

116 Kulturlandskap Det er ikke registrert vesentlige verdier i kulturlandskapet med tanke på naturmiljø. Verdien vurderes som liten. Verdi: Liten Middels Stor Viltlokaliteter og trekkruter Store deler av planområdet har betydning for vilt. Særlig er det tette bestander av elg og rådyr samt gode bestander av hønsefugl i området mellom Storvatnet og Skaudalen. Store deler av dette området med noen gode og andre mindre gode beitearealer og trekkveger vil dermed ha betydning for hjorteviltet. Imidlertid er 18 kjerneområder avgrenset og verdisatt. For fugl peker særlig Botn med høyt rødlistede arter seg ut, i tillegg til hubrolokaliteten ved Skola-Skolsteinsåsen. I tillegg finnes en rekke hønsehauklokaliteter hvor hekking ikke er påvist i de senere år. Tabell Verdisetting av viltlokaliteter Nr Navn Verdi 2 Botn Liten Middels Stor 3 Breigjerdet 18 Skola-Skolsteinskammen Ålmodalen-Hifjellet Liten Middels Stor 4 Ramsøylia-Groven 5 Høgåsen Bjørneråsen-Brannhaugan 7 Langørjan 8 Øvlandsbotn- Hjalmeråsbotn 9 Føldalen-Grovurda 10 Årøya-Slipern-Furuset 11 Flytåsen 12 Østigardsheia-Vanvikan 13 Fagerbakken-Keiseråsen 14 Kvernsjøen-Vålhesten 15 Rotås-Kimo 16 Årøya-Olsøy 17 Kråkmoen Hjortevilttrekkrutene som er inntegnet på kartet er stort sett sesongtrekkruter. Disse er gitt verdien middels. 116

117 Verdi: Liten Middels Stor Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Det er ingen inngrepsfrie områder i planområdet, men arealet mellom Storvatnet i øst og Skaudalen med rv 715 i vest peker seg ut som et større område med få inngrep i forhold til planområdet for øvrig. Innenfor dette området finnes også noen større områder uten veger og andre inngrep. Størrelsen på området og relativt få større barrierer gjør at man velger å verdisette området som liten til middels. Liten Middels Stor Verdi: Områdene øst av fv. 82/155 og sør og vest av rv. 715 er ikke verdisatt da de er regnet å ligge utenfor influensområdet. Verneområder Det er ingen områder som er vernet innenfor influensområdet. Verdien er derfor liten. Liten Middels Stor Verdi: Vann og vassdrag Storvatnet er ikke detaljutredet da det antas å bli lite berørt som følge av utbyggingen. Det settes ut ørret i vannet, og vannet har betydning for blant annet padder og vassdragstilknyttede fugler, herunder rødlistede fugler. Verdien vurderes derfor som middels. Kantsonen langs vatnet er viktig for mange arter. Sonen er ikke inntegnet i verdikartene i figur og figur Liten Middels Stor Verdi: Skagua er anadrom opp til Trollfossen i Nordelva og Bergsmyrsbekken i Sørelva. Forholdene i elva tilsier at den har mindre gode produksjonsarealer for laks og sjøørret enn mange andre elver i regionen. De siste kultiveringstiltakene i elva ble gjort på 1960-tallet. Det finnes en reproduserende bestand av elvemusling nedstrøms Fossbrottet. Elva gis stor verdi på det anadrome strekket. Liten Middels Stor Verdi:

118 Flyta er anadrom langs et 8 km langt strekk oppover fra utløpet i Botn. Forholdene i elva er lite kjent, og er ikke detaljutredet her da utbyggingsplanene ser ut til å få begrenset betydning for vassdraget. Elva er påvirket av avrenning fra landbruket, og har kun små bestander av laks og ørret. En forsiktig verdivurdering tilsier noe over middels verdi. Verdi: Liten Middels Stor I Breilitjønna finnes foruten ørret mange arter av øyenstikkere, hvorav en art er relativt sjelden. Her lever viedere nipigget (regionalt sjelden) og trepigget stingsild. Verdien vurderes som middels. Verdi: Liten Middels Stor Andre bekker i området er ikke undersøkt. Flere av disse vil imidlertid ha verdi for arter som bekkeørret og bunnfauna, foruten å bidra til vannforsyning i myrområder m.m. Ingen spesielle naturverdier er kjent, og verdien settes til liten. Verdi: Liten Middels Stor Naturhistoriske/geologiske elementer Det foreligger ikke opplysninger om verneverdige naturhistoriske/geologiske elementer langs traseene. Verdien vurderes som liten. Verdi: Liten Middels Stor

119 Figur 5.6-7: Verdikart for naturmiljø nord. 119

120 Figur 5.6-8: Verdikart naturmiljø sør. 120

121 5.6.7 Omfang og konsekvenser Generelt For naturmiljøet er konsekvensen av vegutbygginger ofte knyttet til direkte arealbeslag, habitatfragmentering og barriereeffekter, kollisjoner mellom dyr og kjøretøy, samt støy og forstyrrelser. Det er ikke utført noen detaljplanlegging av veg, og det er ikke sett på behovet for nye lokalveger for å begrense antall avkjørsler. Denne konsekvensutredningen har derfor en begrenset detaljeringsgrad. Alternativ A1 Alternativet følger i stor grad eksisterende trase, og vil ikke medføre noen konsekvens for prioriterte naturtyper eller viktige viltområder. Med bredere veg, høyere fartsgrense, eget forbikjøringsfelt kan det ikke utelukkes en noe økt fare for viltpåkjørsler. For andre tema forventes intet vesentlig omfang. Omfang delstrekning A1: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning A1: Liten/ingen konsekvens (-/0) Alternativ A2 Alternativet vil medføre inngrep i en viltlokalitet med middels verdi. Omfang delstrekning A2: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning A2: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ B1 Variant B1a Alternativ B1a følger dagens riksveg fra Keiseråsen og fram til Rokset. Myrlokalitetene Ålmotjønna og Storhavet vil ikke bli direkte berørt, da vegen følger eksisterende trase, og arealet nærmest vegen allerede er noe påvirket. I viltlokalitetene Botn og Ramsøylia vil det ikke bli direkte inngrep. Områdene er allerede påvirket av trafikkstøy, slik at man kan forvente at artene som finnes her har en viss tilpasning. Det kan se ut som det store, gamle almetreet ved Moskardet blir berørt, men det bør være mulig å trekke vegen noe vekk fra dette slik at det kan bevares. Langs Flyta på strekningen Ramsøy-Botn er det planlagt flere fyllinger som vil komme ut i elva, samt at vegen vurderes å krysse elva på fylling. Dette vil i så fall medføre et negativt omfang for de anadrome bestandene i elva ved at det leveområder og mulige gyteområder ødelegges. Fyllinger/skjæringer kan også medføre økt sedimenttransport i elva inntil disse er revegetert. Dersom dette er spisse partikler kan de skade gjeller hos fisk, noe som medfører økt fare for infeksjoner. 121

122 Gråor-heggeskogen ved Flyta vil bli lite direkte berørt ettersom vegen her vil følge dagens trase. Det kan derimot være at en vegfylling her vil berøre noe av lokaliteten. Ettersom lokaliteten er sammenhengende med viltlokaliteten ved Botn er det viktig å begrense inngrep i dette området for å bevare en totalt sett større og mer verdifull lokalitet. Ved viltlokaliteten Botn vil vegen følge dagens trase, slik at det ikke vil bli noe direkte inngrep i lokaliteten. Det kan likevel heller ikke her utelukkes en viss negativ påvirkning som følge av økt forstyrrelse. Effekten vil trolig være liten. Parklandskapet på kirkegården i Rissa ligger innenfor steingjerder og vil ikke bli berørt. Det vil med vegutvidelse bli en minimal påvirkning på Garmomyran. Denne lokaliteten er alt i ferd med å gå ut som naturtype, slik at det ikke vil bli noe vesentlig omfang. De store gamle trærne ved Foss ligger vest for alternativet, og vil dermed ikke bli berørt. Elvestrekningen nedstrøms Foss vil ikke bli vesentlig påvirket da elva krysses med bru, og det forventes derfor ingen vesentlig konsekvens for populasjonen av elvemusling ut over eventuell påvirkning i anleggsfasen (omtalt i egen rapport). Ved Seter deles alternativ B1 opp i to underalternativ, B1a og B1b. B1a følger dagens trase et stykke, og berører ikke gråor-heggeskogen ved Seter. Den vil skjære igjennom nordre del av gråor-heggeskogen ved Dælitrøa. I tillegg til at en del av lokaliteten berøres direkte, vil støy og ferdsel langs den nye vegen virke innover i lokaliteten, som er relativt åpen men uforstyrret fra før. Dette vil være negativt for fugl og annet vilt, og begrense lokalitetens funksjon som leveområde og som korridor for trekkende vilt. I områdene Kimo-Rokset og til dels ved Årøya-Olsøy vil også gode vinterbeiter for rådyr bli berørt av arealbeslag og økt forstyrrelse. Dette kan medføre at arten trekker noe bort fra de mest vegnære områdene. Ut over dette kommer alternativet ikke i direkte berøring med kartlagte viltlokaliteter. Når det gjelder trekkruter for hjortevilt så er det allerede konflikt med dagens veg flere steder, noe som gjenspeiles i et høyt antall viltpåkjørsler. Den forventede trafikkøkningen langs vegen er relativt liten, men med høyere fartsgrenser kan man forvente en viss økning i antall viltpåkjørsler dersom ikke avbøtende tiltak iverksettes. De største konsekvensene av alternativet er knyttet til faren for vannforurensning/økt erosjon i anleggsperioden som kan påvirke fiskebestandene i Flyta og Skauga, og elvemuslingen i Skauga. I tillegg kan eventuelle massefyllinger i Flyta ødelegge leve- og gyteområder. Videre vil naturtypen gråor-heggeskog ved Dælitrøa med middels verdi bli sterkt forringet. Omfanget vurderes derfor som middels negativt. Dersom man unngår påvirkningene på Skauga og Flyta, og trekker vegen nordvest for naturtypelokaliteten vil omfanget bli noe mindre. Omfang alternativ B1a: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens alternativ B1a: Middels negativ (--) Variant B1b Denne varianten følger B1a fram til Seter. Fra Seter til Dælitrøa kommer B1b nærmere Skauga, mens traseene etter dette er sammenfallende. B1b ser ut til å gå klar av gråor-heggeskogen ved Seter rent fysisk. Imidlertid vil trasevalget medføre økt støy og forstyrrelse innover i lokaliteten. 122

123 Lenger nord vil B1b skjære rett igjennom gråor-heggeskogen ved Dælitrøa, og dermed fragmentere en lokalitet som allerede er noe oppstykket som følge av landbruk. I tillegg til et større arealbeslag vil støy og forstyrrelse redusere lokalitetens verdi for fugl og annet vilt i enda større grad enn variant B1a. B1b kommer nærmere Skauga på partiet Seter-Dælitrøa, og på ett parti også på fylling ut i elva. På enkelte partier kan fjerning av kantskog ned mot elva være aktuelt. Dette vil ha en viss negativ påvirkning på vassdraget ettersom det kan føre til at avrenning fra landbruket ikke fanges opp, og det kan bli noe økt erosjon med partikkeltilførsel til elva inntil vegskråninger og fyllinger har stabilisert seg. Fyllinger ut i elva på dette partiet vil dessuten være inngrep i det som er blant de beste leveområdene for laks og sjøørret i Skauga. Omfanget vurderes som middels negativt. Dersom man trekker vegen lenger vekk fra Skauga vil omfanget bli mindre. Omfang delstrekning B1b: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B1b: Middels negativ (--) Alternativ B2 Variant B2a Alternativet følger i stor grad dagens trase, over dyrka mark og mindre parti av skog. Unntaket er nord ved Skola, hvor vegen tar av vestover mot Olsøy. Det er her to alternative trasevalg, B2a og B2b. På strekningen nord til Skola berører traseen ingen prioriterte naturtyper. Traseen ser heller ikke ut til å komme i berøring med Breilitjønna. Dette ville kunne hatt en negativt effekt ved at kantvegetasjon med funksjon som levested for blant annet insekter forsvinner, i tillegg til en viss fare for forurensning av tjønna. Denne varianten vil imidlertid påvirke lokaliteten av kystgranskog ved Skola-Flogdalen, herunder bekkekløfta i Skola. Dette som følge av hogst nedover Skolabekken og etablering av vegfylling. Deler av lokaliteten vil dermed gå ut. Det er noen hjortevilttrekk langs traseen, konsentrert til området ved Dalsaunet, Kråkmoen og ned dalførene øst av Skola og ned mot Skaudalen. Disse trekkene er berørt også i dag, og det er mange kollisjoner mellom vilt og kjøretøy på strekningen. Per i dag går mye av trafikken nordover på Fosen langs denne vegen. Med en forventet trafikkøkning på biler langs strekningen og høyere fartsgrense kan imidlertid gi et økt antall påkjørsler. I Skolaområdet og langs Skaudalen går viktige trekk mellom sommer- og vinterbeiter. I og med at traseen her nå vil følge terrengformasjonen i lisiden vestover til Skaudalen, kan det medføre en økt fare for at viltet trekker langs vegen, spesielt når det er mye snø. Viltlokaliteten Årøya-Slipern-Furuset vil ikke bli direkte berørt. Imidlertid vil de kortere hjortevilttrekkene fra denne ned til jordene i Skaudalen kunne bli berørt. Sammen med økt støy og arealbeslag på jordene her vil dette medføre et negativt omfang for rådyr. Vegen vil ikke komme nærmere inn på hubrolokaliteten enn dagens veg. Hubro er svært sårbar i perioden hvor den etablerer seg, hekker og har unger i reiret. I perioden september til januar er den derimot mindre sårbar. Det forventes en relativt liten trafikkøkning som gir liten endring i forstyrrelse og støy, og vegtraseen vil trolig dermed ikke medføre en vesentlig konsekvens for arten. Se imidlertid delrapport om konsekvenser i anleggsfasen og avbøtende tiltak. For fugl tilknyttet viker og bukter på Storhavet forventes ikke alternativet å medføre en vesentlig større negativt omfang enn det dagens veg gjør. Ved Olsøy krysser traseen Skauga på bru. Dette området ligger innenfor en strekning som er blant de beste leveområdene for laks og sjøørret i Skauga. Det vil være en viss fare for forurensning og økt 123

124 partikkeltilførsel til elva i anleggsfasen og inntil skråninger er revegetert og stabilisert. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Omfang alternativ B2a: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens alternativ B2a: Liten til middels negativ (-/--). Variant B2b Dette alternativet følger alternativ B2a fram til Skola, hvor det går i tunnel før lokaliteten ved Skola- Flogdalen. I Skaudalen følger de to alternativene samme trase med kryssing av Skauga. Alternativet vil ikke berøre prioriterte naturtyper. For hjortevilttrekkene fra østsiden av dagens trase (fv 82) ned mot Skaudalen vil dette alternativet være noe bedre enn alternativ B2a, og ikke påvirke trekkene som går igjennom skogsområdet mellom sommer- og vinterbeiter. For hubro forventes samme omfang som for B2a. Se dette, avbøtende tiltak og konsekvenser i anleggsperioden. I Skaudalen blir påvirkningen den samme som for B2a når det gjelder hjortevilt og ferskvannsøkologiske forhold i Skauga. Omfanget vurderes som lite negativt. Omfang delstrekning B2: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B2: Liten negativ (-) Alternativ B3 Konsekvenser for vilt vil generelt sett være større ved etablering av ny veg enn ved utvidelse/delvis omlegging av veg (alternativ B1/B2). Dette skyldes at eventuelle trekkruter langs eksisterende veger allerede er berørt, og at støy allerede har medført en påvirkning på og en viss tilpasning hos viltet. Alternativ B3 vil skjære igjennom og dermed fragmentere et større, sammenhengende område med få inngrep i forhold til de to andre hovedalternativene. Mye av traseen ligger langs eksisterende skogsbilveger, men vil innebære en betydelig utvidelse og en sterk trafikkøkning beregnet til 1110 biler per døgn. Med dette følger en betydelig økning i støy i området. For viltet betyr dette økt forstyrrelse, samt oppsplitting og beslag av leveområder. Arealbeslaget vil i praksis være større enn akkurat det arealet som vegen krever, på grunn av at støy fra vegen vil ha effekt også i områder vekk fra vegen. Videre vil vegen danne ytterligere en barriere for hjorteviltets trekk i øst -vestlig retning mellom sommer- og vinterbeiter, med økt fare for kollisjoner med kjøretøy. Dette kan i sin tur medføre en nedgang i bestandene lokalt. Også arter som oter, rev, grevling, mår og mink vil være utsatt for påkjørsler. Alternativet vil dermed gi et negativt omfang for områdets landskapsøkologiske funksjon. For hønsefugler kan vegen ut over å beslaglegge leveområder medføre en viss kollisjonsfare. For fugler med vokal kommunikasjon kan støy fra trafikk virke negativt ved å forstyrre kommunikasjonen. Dermed kan også territoriell atferd og hekkesuksess påvirkes. Allerede ved støynivå over ca db(a) begynner man å se betydelige negative effekter hos de mest sårbare artene (Waterman m.fl). Langs alternativ B3 vil fuglene i liten grad være tilpasset støy per i dag. For arter som tretåspett og gråspett vil hogst og arealbeslag gi noe 124

125 redusert tilgang til rugehull og næring i vegnære områder. Som eventuell hekkelokalitet for trane vil Storhavet få redusert verdi som følge av både arealbeslag og støy, og det kan ikke utelukkes at hekking her vil opphøre. For fuglelivet på og ved Storhavet vil vegen få liten betydning. Fire viktige viltlokaliteter vil bli berørt. B3 vil medføre hogst og arealbeslag innenfor Ålmodalen - Hifjellet, som er en relativt urørt og viktig lokalitet for hønsefugler, trane og den rødlistede gråspetten. Lokalitetens størrelse tatt i betrakting er omfanget av vegbyggingen forholdsvis lite. Det er i de senere år ikke påvist hekking i hekkelokaliteten for hønsehauk i dette området. Denne blir liggende om lag 1 km fra vegtraseen, og vil trolig ikke bli vesentlig berørt. Den uthogde hønsehauklokaliteten vest av Øvlandet vil trolig heller ikke bli berørt da den ligger minst 500 m vest for og er topografisk skjermet i forhold til traseen. Ved Øvlandet vil B3 splitte opp paddelokaliteten. Dette vil kunne medføre at padder blir påkjørt og drept under forflytning, og at tilgangen til gyteområdene i Hjalmeråsbotn og Øvlandsbotn avskjæres. På denne måten vil bestanden kunne reduseres sterkt. Det negative omfanget av dette vurderes som større på grunn av at padde er en lite vanlig art i regionen. Traseen vil gå i ytterkant av lokaliteten Årøya Slipern -Furuset, som er viktig for hønsefugler, elg, og rådyr, og hvor rødlistearten tretåspett er registrert. Også denne lokaliteten er stor, og en relativt liten del vil bli direkte berørt av vegen. I området Årøya-Olsøya vil vegen krysse beiteområder for rådyr. Dette vil gi tap av beite og kan gjøre at dyrene trekker seg vekk fra vegnære områder. Alternativ B3 vil krysse Skauga på bru ved Årøya. Det forventes ikke et vesentlig negativt omfang av dette. Alternativ B3 vil også påvirke en naturtypelokalitet. Ved Tjønnåsen kan vegen medføre drenering av Ålmotjønna, slik at lokaliteten av intakt lavlandsmyr her forringes av at trær og mindre fuktighetskrevende vegetasjon etablerer seg. Ved Øvlandsbotn vil vegen gå igjennom en MiS -lokalitet vurdert å ha liten verdi. Omfanget for denne lokaliteten vurderes derfor ikke som vesentlig. Omfang delstrekning B3: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens delstrekning B3: Middels til stor negativ konsekvens (--/---) Oppsummering konsekvenser Naturmiljø Konsekvensene av alternativ A1 og A2 er små, men A2 berører en viltlokalitet med middels verdi, og har dermed noe større konsekvens. Når det gjelder de andre alternativene vil konsekvensene imidlertid variere. Alternativ B2b er vurdert som det beste. Dette kommer ikke i berøring med registrerte naturtyper, og vil i liten grad få omfang for vilt. B2a vil derimot medføre inngrep og i noen grad forringe en naturtypelokalitet med stor verdi, i tillegg til å komme i konflikt med sesongtrekk for hjortevilt langs Skola. Alternativ B1 følger i stor grad dagens veg. Slik traseen nå er planlagt vil den medføre en negativ påvirkning på laks og sjøaure i Flyta dersom fyllinger legges ut i elva. Det vil også bli inngrep i naturtypelokaliteter med middels verdi, samt medføre noe økt forstyrrelse innover i to viltlokaliteter med verdi for fugl. B1b vil komme noe nærmere Skauga og gi et større inngrep i en av naturtypelokalitetene som også har verdi for vilt. Alternativ B3 vil være det mest konfliktfylte. I tillegg til å berøre flere viltlokaliteter, herunder fragmentere paddelokaliteten Øvlandsbotn - Hjalmeråsbotn, vil traseen skape en barriere i et område som i dag har en viktig landskapsøkologisk funksjon med mindre berørte områder og sesongtrekk for hjortevilt. Områder som i dag er relativt lite berørt vil få økt forstyrrelse og støy, noe som kan påvirke viltet nærmest traseen negativt. 125

126 Konsekvensene for hvert alternativ er oppsummert i Tabell Alt 0 er 0-alternativet, dvs. dersom det ikke bygges en ny veg. Konsekvensen av dette vurderes som 0 i forhold til dagens situasjon. Tabell Samlet konsekvens for naturmiljø Alt 0 Alt A1 Alt A2 Alt B1a Alt B1b Alt B2a Alt B2b Alt B3 Samlet konsekvens naturmiljø 0 0/ / / Avbøtende tiltak Generelt Sikring av vegetasjon Verdifull vegetasjon som står i fare for å bli berørt under anleggsfasen bør merkes i terrenget før arbeidene tar til. Dette gjelder blant annet store gamle trær som er registrert langs alternativ B1. For å hindre økt erosjon og avrenning fra landbruket bør man langs vassdragene sette igjen en vegetasjonskorridor. Slik vegetasjon har betydning også som næringskilde og skjul for vannlevende organismer. Dersom bredden på korridoren er tilstrekkelig, kan den også ha betydning som leve- og vandringsområde for vilt i landskapet. Faunapassasjer Ved bekke-/elvekryssinger er bru en god løsning for fisk, da man kan unngå inngrep i bekkebunnen, og man ikke skaper vandringshinder i vassdraget. Dersom kulvert velges, må denne anlegges riktig ved at det tas hensyn til lengde, utforming og det naturlige fallet i bekken. En god løsning er å bruke en hvelvebue uten bunn, slik at den naturlige elvebunnen bevares. Større plaststøpte kulverter bør ha terskler som muliggjør opprettholdelse av naturlig substrat i kulvertbunnen, samt sikrer en minimumsvannstand. Med dette vil forringelse av fiskens oppvekstområder og vandringsmuligheter forhindres, og man unngår uheldige endringer av bekkekløpet som kan føre til at oppvandrende fisk ikke kan passere igjennom. Den begrensede trafikkmengden tilsier ikke at det vil bygges viltoverganger eller ledegjerder langs traseene. Se imidlertid under alternativ B2. Det bør likevel sørges for god sikt langs vegen. Ved Øvlandet bør det vurderes om det er hensiktsmessig å etablere amfibiepassasjer under vegen for alternativ B3. Alternativ B1a På strekningen Ramsøy-Botn bør det ikke legges fyllinger ut i Flyta, men heller bygges støttemurer som ikke kommer i berøring med vassdraget. Der vegen krysser elva, bør dette fortrinnsvis skje over bru. Alternativ B1b Dette alternativet bør trekkes noe lenger bort fra Skauga for å unngå fyllinger ut i vassdraget og fjerning av kantsonen ned mot vassdraget. Kantsonen har betydning for å begrense avrenningen til vassdraget, foruten å være levested og korridor for vilt. Alternativ B2a Ved kystgranskog- og bekkekløftslokalitetene ved Skola bør man i størst mulig grad begrense arealinngrep og hogst. Dette vil bidra til å redusere faren for at forekomster (arter) kan gå ut innenfor lokalitetene, i tillegg til at luftfuktigheten som er viktig for flere av artene i større grad vil opprettholdes. 126

127 Hubro er svært sårbar i perioden februar til og med ut juli måned. I følge et høringsutkast til handlingsplan for hubro fra Direktoratet for naturforvaltning bør det ikke etableres nybygg og hyttefelt nærmere enn 1000 m fra hekkelokaliteter for arten. Hogst nærmere enn 1000 m fra en hekkelokalitet bør foregå i perioden september til januar. Ettersom deler av leveområdet for arten ligger nærmere traseen enn dette, anbefales det at all anleggsaktivitet ved Skola unngås i den perioden hubro er mest sårbar. Det fysiske inngrepet veien representerer vil være mindre problematisk. Alternativ B2b Avbøtende tiltak for å ivareta hubro i Skolaområdet er omtalt under B2a. Videre bør man iverksette tiltak for å hindre at hjortevilt vandrer inn i tunnelen. Dette kan gjøres med ledegjerder som sørger for at viltet ledes opp på tunneltaket i stedet for langs vegen. Alternativ B3 Det anbefales at traseen flyttes til vest for paddelokaliteten i Øvlandsbotn - Hjalmeråsbotn. Man bør i så fall om mulig gjennomføre en mer detaljert kartlegging av lokalitetens sør- og vestgrense. Den endelige lokaliseringen av veg igjennom dette området bør avklares med Hønsehaukprosjektet i fylket, ettersom det vest av Øvlandet kan finnes en hekkelokalitet for hønsehauk Oppfølgende undersøkelser Dersom man velger Alternativ B3 bør man gjennomføre en fullstendig kartlegging av paddebestanden i Øvlandsbotn - Hjalmeråsbotn for å fastslå utbredelsen. På denne måten kan man få lagt vegen utenom leveområdet for arten. Det bør videre undersøkes om hubro hekker i Skolaområdet. Ut over dette bør man under detaljplanleggingen av lokale veger/avkjørsler sørge for at disse ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper/viltlokaliteter. Ut over dette kan vi ikke se behov for oppfølgende undersøkelser Grunnlagsdata og referanser Konsekvensutredningen for naturmiljø baserer seg på egen befaring med viltkartlegging, naturtype- og vegetasjonskartlegging 26. september 2008 ved Karl Johan Grimstad og ved Randi Osen 18. oktober I tillegg er det innhentet informasjon fra kilder beskrevet under. Naturtyper og vegetasjon: Bratli, H Biologisk mangfold i Rissa kommune. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. NIJOS-rapport 10/2002) DNs Naturbase Miljøregistrering i skog (MiS) i Rissa kommune Vilt: Hermstad, R Viltet i Rissa kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/viltforvalter Linn Eilertsen. Data fra FM i Sør-Trøndelag oppgis å ikke være kvalitetssikret fra Fylkesmannens side, men er sammenholdt med kommunenes viltkartlegging og egen befaring Per Arne Hasselvold, Rissa kommune Asgeir Hektoen, Leksvik kommune 127

128 Inge Hagen, Leksvik naturforum Jostein Sandvik, Statens Naturoppsyn Georg Bangjord, Statens Naturoppsyn Morten Venaas, Prosjektleder hubro, Norsk Ornitologisk Forening, Sør-Trøndelag Runar Jacobsson, Hønsehaukprosjektet Leksvik jeger- og fiskeforening ved Per Arne Odden Databaser som Artsdatabankens artskart og Norsk Hekkefuglatlas Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet og lokalkjente har bidratt med informasjon om amfibier Lokalkjente: Margrete Rose Ramsø, Anders Ramsø, Jostein Overland, Ole B. Rian Vassdrag, fisk og ferskvannsbiologi: NVEs karttjeneste DNs lakseregister Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/fiskeforvalter Ingvar Korsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/fiskeforvalter Anton Rikstad Skauga elveeierlag v/audun Alseth Berger, H.M. og Lehn, L.O Bonitering av fysiske forhold i Skauga i Rissa kommune 2007 Rapport nr Koksvik, J. & Arnekleiv, J. V. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatnet, Rissa og Leksvik kommuner, Sør-Trøndelag. (LFI 112). 25 s. ISBN Zoologisk rapport Planområdet er stort, og utenom egen befaring har datainnsamling fra kilder vært viktig, spesielt med tanke på vilt. Vi har ikke mottatt eventuelle data fra viltforvaltningen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det har vært lagt vekt på områder hvor man forventer størst endring i forhold til dagens situasjon, det vil si områder hvor vegtraseen vil avvike fra dagens trase. Kunnskapen om vilt regnes som middels god til god innenfor planområdet i Rissa, mens det foreligger mindre informasjon for områdene øst av Storvatnet i Leksvik. Med tanker på naturtyper regnes planområdet som godt kartlagt. Artsdatabanken Direktoratet for naturforvaltning Inngrepsfrie naturområder i Norge. DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DNhåndbok 13-2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Inngrepsfrie naturområder i Norge. INONver Direktoratet for naturforvaltning. Høringsutkast DN rapport 2008-xx : Handlingsplan for hubro bubo bubo i Norge. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. Direktoratet for Naturforvaltning. Lakseregisteret. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte sider Fremstad, E. & Moen, A. (red) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport Botanisk Serie :

129 Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway Norges geologiske undersøkelse. Norges geologiske undersøkelse. Meteorologisk Institutt Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse. Norges geologiske undersøkelse. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) / Norsk institutt for naturforskning (NINA) / Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Norsk Hekkefugleatlas. Waterman, E., Tulp, I., Reijnen, R., Krijgsveld, K., Braak, C.T. Disturbance of meadow birds by railway noise in the Netherlands. 129

130 5.7 Naturressurser Planprogram I planprogrammet heter det under tema naturressurser: Temaet omhandler blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Vurdering av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet og både direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen. Dette er en generell formulering som ikke gir veldig gode føringer for konsekvensutredningen. Arbeidet er derfor basert på metodikken i Håndbok 140 og erfaring med tilsvarende utredninger fra andre vegprosjekter Metode Tematisk avgrensing I håndbok 140 er temaet naturressurser definert slik Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Utredning av naturressurser har grenseflater mot flere andre utredningstema. Landbrukets betydning og verdi for friluftsliv, landskapsbilde og kulturminner og kulturmiljø belyses i de respektive tema. Fiske som utmarksnæring omtales under dette temaet. Siden ny veg ikke kommer i berøring med fjorden behandles ikke tema havbruk og næringsfiske i saltvann. Definisjoner Fulldyrket jord: Areal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrket jord: Areal som for det meste er ryddig og jevnt i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter. Skogbonitet: mål for arealets evne til å produsere trevirke. Tabell Bonitetsklasser Bonitetsklasse Produksjonsevne pr. dekar/år Særs høy Mer enn 1,0 m³ Høy 0,5 1,0 m³ Middels 0,3 0,5 m³ Lav 0,1 0,3 m³ Uproduktiv skog Mindre enn 0,1 m³ Verdi, omfang og konsekvenser Metodikken i håndbok 140 er brukt for å vurdere konsekvenser av de ulike alternativene. Det er gjort en liten forenkling i forhold til verdisetting. Alle fulldyrkete lettdrevne arealer over fem dekar er gitt stor verdi. All dyrket jord er viktig som ressursgrunnlaget for de brukene som driver aktivt. Tungdrevne og mindre arealer med dyrket jord er gitt middels verdi. Skogsområder med høg og middels bonitet er gitt middels verdi. Skogsområder med lav bonitet er gitt liten verdi. I forhold til landbruk er direkte arealbeslag en vesentlig konsekvens av nye veger. Arealbeslag av de ulike alternativene fordelt på markslag er beregnet. Det er benyttet en buffer på to meter utenfor fyllingsfot/ 130

131 skråningsutslag. På nåværende stadium er de ulike alternativene ikke planlagt i detalj. Uansett hvilket alternativ som velges, vil det optimaliseres og justeres i den videre prosessen. De tallene som oppgis vil derfor ikke være helt riktige. I denne fasen der det skal velges alternativ, gir de oppgitte beregningene imidlertid et godt nok grunnlag til å gjøre det Influensområde Influensområdet er vist med stipling på verdikartene i figur og figur Det er i utgangspunktet definert som de ulike alternativer av ny veg + en buffer på omtrent 250 meter. Hele Storvatnet inngår influensområdet siden alt. B1 og B3 er lagt på fylling i vatnet, og dermed kan påvirke hele vannkilden. Dette er imidlertid ikke vist på verdikartene. Influensområdet som er vist utgjør et areal på 42 km 2. I forhold til noen ressurser kan influensområdet være større enn det som er angitt. Arbeider i og ved Skauga kan gi virkninger helt ned sjøen, for eksempel ved forurensning. På samme måte kan tiltak innenfor det viste influensområdet ha betydning for større reindriftsområder, eksempelvis om en ny veg påvirker viktige drivingsleier. Det er utarbeidet mange registreringskart som viser registrerte verdier utover influensområdet (tilsvarer kartutsnitt). I de sammenfattende verdikartene er det bare vist verdier innenfor det definerte influensområdet Referansesituasjonen Når det gjelder jord- og skogbruk starter dette avsnittet med en kort generell beskrivelse av de to kommunene. Dette gjøres for å sette planområdet i et litt større perspektiv. Jordbruk Rissa og Leksvik har et typisk kystklima karakterisert ved forholdsvis mild vinter, høy nedbør og luftfuktighet. Det er også relativt sett liten forskjell mellom sommer- og vintertemperatur. Ved den nærmeste meteorologiske stasjon med temperaturmålinger, Ørland, som ligger 9 moh. er gjennomsnittlig årstemperatur 5,8 C, med minimum i januar på 0,7 C og maksimum i august på 12,9 C (Aune 1993). Gjennomsnittlig årsnedbør på stasjonen Rissa som ligger 30 moh. et stykke inn i landet fra Rissa sentrum, er 1684 mm. September har mest nedbør med 204 mm, mens mai er tørrest med 78 mm. Rissa er også den stasjonen i landet med høyest nedbørfrekvens. Gjennomsnittlig faller det minst 0,1 mm nedbør 251 dager pr. år (Aune 1993). Berggrunn og løsmasser i området gir et godt grunnlag for jordbruk (se avsnitt om berggrunn og løsmasser). Rissa Rissa kommune har vært regnet som Sør-Trøndelags største når det gjelder samlet sysselsetting i landbruket. Grunnen til dette er det store innslaget av husdyrbruk, om lag 90 % av sysselsettingen skjer på bruk med husdyr. Storfe og sau dominerer. Som i resten av landet har det vært en betydelig nedgang i antall sysselsatte i landbruket. Det totale jordbruksarealet i drift er i underkant av dekar, der det meste er fulldyrket. Eng dominerer, men det produseres også noe korn, hovedsaklig bygg. Resten av arealet fordeler seg på grønnfôrvekster, poteter og rotvekster. Leksvik Leksvik har i overkant av dekar jordbruksareal. Grasproduksjon er dominerende (omtrent 95 % av arealet). Melkeproduksjon er mest vanlig. I dag er det 62 bruk med melkeproduksjon (ca kyr). Av andre husdyr er sau mest vanlig. Kommunen har omtrent 1540 vinterfora sau fordelt på 24 bruk (Leksvik kommune 2008). Som i resten av landet har antallet driftsenheter gått kraftig ned. I 1979 var det 270 søkere om produksjonstilskudd, mens det i 2006 var sunket til omtrent 130 (Leksvik kommune 2006). 131

132 Influensområdet Innenfor influensområdet er det betydelige arealer med dyrket mark og jordbruksproduksjon. I Vanvikan er det en del dyrket jord ved Balstad (brukene Trøan og Balstad). Her er det også mange boliger, og i gjeldende kommuneplan er det satt av et større framtidige boligområde her. Videre går dagens veg gjennom skogsområder uten dyrket mark før en kommer til Keiseråsen. Like ved fylkesgrensa ligger Raudmyra/Nygård. Fra Ålmotjønna er det mer eller mindre sammenhengende jordbruksområder langs eksisterende veg ned mot Botnen. Videre er det betydelig jordbruksdrift i hele Skaudalen. På østsida av Storvatnet er det også aktiv landbruksdrift. Her er det flere gårder i drift. Innenfor influensområdet i Leksvik kommune er storfe eneste husdyr. Det er ingen kornproduksjon her. I Rissa er også storfe det vanligste husdyret, men noe sau finnes også. Grasproduksjon er dominerende, men noe korn dyrkes, hovedsakelig opp til Bakøya. På vestsiden av Storvatnet er det også noe jordbruksproduksjon, men det er stort sett begrensede arealer på Øvlandet, samt større områder på Raudmyra-Kvislan. Ellers dominerer myr og skog her. Rissa kommune har utarbeidet et eget kart som viser landbruksverdier. Her er kjerneområder for jordbruk og skogbruk (og kulturlandskap) kartfestet. For jordbruk omfatter det dyrket mark på Leira (J4), Dørndal til Solem (J5) og mellom Foss og Skau (J6). Resten av influensområdet langs Skauga er definert som et kulturlandskapsområde. Dyrket mark og innmarksbeite i planområdet er vist i figur i vedlegg 2. Eiendommene i området er jevnt over små. Dette går fram av egne eiendomskart i vedlegg 2. Skogbruk Rissa I følge tall fra Institutt for skog og landskap har Rissa ca dekar skog innenfor lav, middels og høg bonitet. Det produktive arealet er ca dekar. Avvirkning de siste årene har ligget på ca m 3. Avvirkningen har vært synkende og som en konsekvens av det har også arealet med nyplanting gått ned. Leksvik I Leksvik er det omtrent skogareal, hvorav omtrent dekar er produktiv skog. Gran er det dominerende treslaget. Det er mye hogstmoden skog i kommunen, 60 % av det produktive skogarealet oppgis å være i hogstklasse V (Leksvik kommune 2006). Avvirkningen har sunket mye de siste årene. Kommunen har et mål om en avvirkning på m 3 årlig, men faktisk avvirkning har ligget en del under dette de siste årene. Influensområdet Boniteten i området er vist i vedlegg 2. Som det går fram av kartene varierer den fra høg bonitet til uproduktiv mark. Noe myr finnes også. Det meste av skogen er gran, men noe furu finnes på skrinnere områder, mens lauvskog oftest er tilknyttet vassdrag. Rissa kommune har på sitt kart som viser kjerneområde for landbruk pekt ut spesielle slike for skogbruk. Flere av disse ligger delvis innenfor influensområdet, for eksempel hele nordsiden av Skaudalen. Utmarksressurser Annen utnytting av utmark som faller inn under dette temaet er beitebruk, hytteutleie, jakt og fiske. Sanking av bær og plukking av sopp hører også inn under naturressurser. Det er ingen økonomiske interesser knyttet til dette i området i dag, og dette omtales derfor ikke nærmere. Det er heller ingen som driver med aktiviteter knyttet til utmarka som reiselivsbasert næringsliv eller gårdsturisme. 132

133 Utmarksbeite All sau i området slippes på utmarksbeite. Det samme gjelder noe storfe (kjøttfe og ungdyr). Innenfor influensområdet til ny veg er det ingen viktige beiteområder i utmarka, men vestsiden av Storvatnet benyttes noe. Det er også mye beitemark nær gårdene som er viktig. Jakt Det drives med både stor- og småviltjakt i området i dag. I hovedsak er det grunneierne selv som jakter storvilt i jaktlag, og dette har lite preg av næring, selv om det er store kjøttverdier som tas ut. På Breilia leier grunneier ut eksklusiv elgjakt i et terreng på nærmere dekar. Jaktutleien administreres av DinTur. De alternative veglinjene er stort sett lagt i områder med eksisterende veger og bebyggelse. De største og beste jaktområdene som berøres ligger mellom Skaudalen og Storvatnet. Resten av influensområdet ligger i nærheten av veger og bebyggelse, og er mindre viktige som jaktområder. Fiske Det er muligheter for fiske i Storvatnet og Botnen og flere elver/bekker i området. Dette er å betrakte som fritidsfiske, og har ingen næringsmessige betydning. Skauga er lakseførende. Vassdraget forvaltes av Skauga Elveforening. Det selges fiskekort og det er iverksatt en del tilretteleggingstiltak, bl.a. gapahuker. I 2006 ble det fanget 670 laks, med en samlet vekt på 1108 kg i elva. Omkring 20 sjøørret er også registrert tatt (Lakseregistrert 2008). I 2008 oppgir Skauga Elveeierlag på sine nettsider at det ble fanget 395 laks på til sammen 711 kg ( Verdien av laksefiske i 2007 er beregnet til kr (Vårum, pers.medd.). Det er mange ulike grunneiere til elva, og den økonomiske betydningen for den enkelte er liten. Flyta er også registret som lakseførende (se kapittel 5.6, Naturmiljø). Det er små /ingen næringsmessige interesser knyttet til Flyta i dag. På Dørndal (like utenfor influensområdet) er det etablert en satsing på næringer tilknyttet gården. Det leies ut hytter og reklameres både med jakt og laksefiske. Reindrift Fosen Reinbeitedistrikt (Fovsen-Njaarke) omfatter i dag reinbeiteområdet sør for Namsfjorden og vest for Løgnin og rv. 17 mellom Sjøåsen i Namdalseid kommune og Hjellbotn i Beitstadfjorden, Verran/Steinkjer kommuner. Distriktet omfatter foruten kommunene Rissa og Leksvik, Flatanger, Mosvik, Namdalseid, Steinkjer, Verran, Namsos, Bjugn, Osen, Roan og Åfjord. Distriktet dekker et areal på ca km 2 og reintallet var i mars 2005 på Høyeste reintall er satt til dyr. Alle reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag er helårsdistrikt, der alle årstidsbeitene finnes innenfor samme geografiske område. Fosen er kystreindrift, og har vinterbeitene mot kysten. Tidspunktet for flytting til vinterbeitene varierer fra år til år ut fra vær - og snøforhold, men er vanligvis unnagjort i løpet av januar. Vårflyttingen skjer i siste halvdel av april, før kalvingsperioden tar til fastsatte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag en grense mellom Nord- og Sør-Fosen: Driftsgruppe Nord og Driftsgruppe Sør. Driftsgruppene er like store i antall dyr og driver atskilt hele året. Grensen mellom dem går i grove trekk fra Malm mot vest over Holden og langs Stordalsvassdraget til Årnes i Åfjord kommune. Driftsgruppe Sør kan benytte hele eller deler av kommunene Verran, Mosvik og Leksvik, Rissa, Bjugn og Åfjord. Driftsgruppa består av 3 driftsenheter med til sammen 15 personer (ASK Rådgivning AS & SWECO Norge AS 2008). Reinbeiter i området er vist i vedlegg 2. Som det går fram av kartet inngår vinterbeite for rein vest for Storvatnet og vinterbeite mellom Staurset og Olsøya i influensområdet for ny veg. 133

134 Geologiske ressurser Berggrunnen i området består både av alloktone bergarter i Trondheimsdekket og grunnfjell. Grunnfjells - bergartene granittisk gneis og migmatitt ligger som belter orientert i retning sørvest - nordøst nord for Skaudalen. Bergarten veksler blant annet med granodiorittisk gneis med hornblende fra Trondheimsdekket. Rundt Botnen og nordøstover dominerer grønnstein og grønnskifer. Ellers er det mye glimmergneis/ glimmerskifer, og også en god del kalkholdige bergarter. Grunnfjellsbergartene er harde og næringsfattige, mens grønnstein og de kalkholdige og skifrige bergartene gir grunnlag for et næringsrikt jordsmonn. Store deler av influensområde for ny veg ligger under marin grense (ca. 150 moh). Fra Vanvikan og opp til Storvatnet er løsmassedekket hovedsakelig tynn morene. Gårdene på sørsiden av Storvatnet ligger på tykke moreneavsetninger. I Skaudalen er det marine avsetninger samt noe elveavsetninger langs elva. Det finnes nesten ikke breelvavsetninger i området. Et større felt med forvitringsmateriale finnes også, og noe torv og myr. Den beste dyrkingsjorda finnes på marine avsetninger, morene og elve - og bekkeavsetninger. Berggrunns - og løsmassekart finnes i vedlegg 2. Mineralressurser Skaudalens Verk hadde gruvedrift etter kobber på Flataunet fra 1600-tallet til Det er foretatt undersøkelser i de senere år, men forekomsten anses ikke økonomisk drivverdig (Malmdatabasen 1997). NGU har også registrert en forekomst på Kråkmoen hvor det har vært uttak. Hovedmineralet er sink, men kobber og bly inngår også i forekomsten (Malmdatabasen 2001). Den eneste utnyttelsen av berggrunnen i dag er pukkverk, se neste avsnitt. Grus og pukk Kart og vurdering av grus- og sandforekomster innenfor influensområdet er vist i vedlegg 2. I influensområdet til ny veg er det registrert tre pukkverk i Leksvik kommune, Balstad, Breidli og Omundvågen. De to siste er oppgitt å være nedlagte, mens det er sporadisk drift på Balstad. Dataene som ligger til grunn for dette er av litt eldre dato. I dag er det sporadisk drift i Omundvågen. Både Balstad og Omundvågen er satt av som område for råstoffutvinning i kommuneplanen til Leksvik. Tidligere var det også en del uttak av grus i Skauga. Vannressurser Vannkraft Storvatnet er et reguleringsmagasin for kraftproduksjon med reguleringshøyde på 6 meter (126 til 132 moh.). Et fall på ca. 110 m utnyttes i Svartelva kraftverk. I kraftstasjonen er det installert to aggregater på 7 MW hver som i et middelår produserer til sammen 50 GWh. Tilløpet til Storvatnet kommer fra det naturlige nedbørsfeltet og utgjør 150 km 2 (Trønderenergi 2008). I Fjølvika er det et mikrokraftverk i dag. I området har NVE beregnet at det er lønnsomt å bygge flere småkraftverk. Dette gjelder Ramdalsbekken, Bjørneråselva, Sagbekken, Leiråa, Dalsaunelva, Breilielva og Kråkmoelva. Disse er vist i vedlegg 2. Det er sett på to utbyggingskostnader. De som er merket med rødt er mest lønnsomme, og har en utbyggingskostnad på under 3 kr per kwh. De oransje har en utbyggingskostnad på mellom 3 og 5 kr per kwh. Drikkevann Vanvikan kommunale vannverk forsyner Vanvikan med drikkevann. Hovedkilden er Litlkvernsjøen som ligger utenfor influensområdet. Beboere øst for Storvatnet har stort sett private brønner. I Rissa kommune er det flere private og kommunale vannverk. Disse forsyner 80 % av befolkningen. De resterende har vannforsyning fra små private felles- og enkeltanlegg. Innenfor influensområdet forsyner Rissa vannverk sentrum, Leiraområdet og nedre del av Skaudalen. Kilden er Dørndalsvatnet (utenfor 134

135 influensområdet). Skaudalen vannverk har inntak ved Slipern i Storvatnet, ikke langt fra utløpselva. Vannverket forsyner noen boliger på Kvislan. I GRANADA er det oppgitt flere brønner i området, se vedlegg 2. Disse registreringene er imidlertid erfaringsmessig svært mangelfulle. Sand- og grusavsetninger avsatt av elver eller breelver som kommuniserer med vassdrag eller innsjø er gode grunnvannsgiverne. Innenfor influensområdet er det løsmasseavsetninger i Skaudalen. Generelt er disse elveavsetningene for tynne til at de kan utnyttes. Ved utløpet av sideelver kan det være avsatt vifter av sand og grus med stor nok mektighet til at de kan utnyttes til grunnvannsmagasin. I mange av disse viftene er det imidlertid endel leire som gjør at de kan være tette og uegnet for grunnvannsutnytting (Soldal & Grønlie 1991). Likefullt er grusressursene i hele dalføret oppgitt å ha betydelig grunnvannspotensial av NGU. Disse vurderingene er imidlertid ikke basert på undersøkelser i felt, men på løsmassekart. NGU har vurdert mulighet for grunnvannforsyning i begge kommunene. I Leksvik ble det i 1993 foretatt undersøkelser i området Fjølvikbotn Dalsaunet, Breilia og Kråkmoen. Det ble ikke funnet løsmasser egnet for grunnvannsutak her. I området Breilia Omundvågen er det boret fjellbrønner som gir nok vann til lokal bruk (Jæger 1994). Det ble foretatt undersøkelser i Rissa i I elva Flyta si vifte i Botnen ble det vurdert som mulig å finne grunnvann, men inntrenging av saltvann kan være et problem her (Soldal & Grønlie 1991). Overflatevann Det er ikke registret spesiell bruk av annet vann i området. Det er trolig flere bekker og kilder som benyttes som drikkevann, i alle fall i tilknytning til hytter. Dette er ikke kartlagt på nåværende stadium Verdier Influensområdet er delt inn i enhetlige delområder som er gitt verdi. I de tilfeller der det er flere ulike ressurser innen delområdet, har den ressursen med høyest verdi vært styrende for verdisettingen. I denne fasen skal alle naturressurser gis verdi uavhengig av på hvilken måte de kan bli påvirket av de ulike vegalternativene. Det er viktig å merke seg at selv om et område har stor verdi, trenger ikke en ny veglinje å forringe verdien vesentlig. Eksempelvis vil en ny veglinje neppe påvirke muligheten for å utnytte fallet i elver til kraftproduksjon. Noen områder er gitt ingen verdi i forhold til temaet. Det er bebygde områder der det ikke er mulig å utnytte ev. naturressurser. Jordbruk Alle fulldyrkete arealer over fem dekar er gitt stor verdi. Det omfatter det meste av den dyrkete jorden i influensområdet. I områder med gårdsdrift er det ofte mange arealtyper innenfor innmarka. Foruten fulldyrket jord finnes ofte beiter, mindre områder med drivverdig skog og bygninger. For deltema jordbruk er det derfor avgrenset litt større miljøer som naturlig hører sammen. Skogbruk For skogbruk er det hovedsakelig vurdert bonitet og driftsforhold i verdisettingen. Større områder med middels og høy bonitet er gitt middels verdi. Innenfor disse områdene er det ofte også ofte mindre arealer med dårligere boniteter og vanskeligere driftsforhold. I disse tilfellene er slike små arealer av enkelthetsskyld inkludert i de litt større enhetlige arealene. Utmark Det drives utmarksbeite i deler av influensområdet (hovedsakelig vest for Storvatnet). De samlede beiteressursene er så store at det som ligger innenfor influensområdet gis liten verdi. Det drives også med stor- og småviltjakt. På dette stadiet er det ikke foretatt detaljerte undersøkelser rundt jaktinteresser. Grunneiere jakter stort sett selv, og jakta har per i dag lite preg av næring for disse. 135

136 Utmarksområder der det drives med jakt er derfor gitt litt liten verdi i forhold til dette temaet. Potensialet for en mer intensiv utnytting av jaktressursene er imidlertid til stede. Skauga er lakseførende. Inntektspotensialet bedømmes ikke å være veldig stort. Verdien settes derfor til liten til middels (dette også fordi elva er en vannressurs). Reindrift For reindriften gjør årstidsvariasjoner og variasjon fra år til år at områder har ulik viktighet til ulik tid. Ofte kan det gå lang tid mellom bruk av ulike områder. Generelt kan en si at influensområdet for ny veg stort sett omfatter dyrket jord, eksisterende veger og bebyggelse, og i de tilfeller der reinbeiteområder berøres er det bare utkanten av områdene som faller innenfor influensområdet. Det eneste unntaket er Bjørsetåsen der influensområdet skjærer gjennom vinterbeiteområde for rein. I verdivurderingene er beiteområdene gitt middels verdi. Geologiske ressurser Innenfor influensområdet finnes grusressurser som utnyttes og pukkverk. Det er ingen interesser knyttet til andre forekomster, selv om det har vært gruvedrift i området tidligere. De registrerte grusforekomstene og grustak og pukkverk gis liten til middels verdi. De er ikke store, og har ikke spesielt god kvalitet. Det er imidlertid knapphet på ressurser i området, og verdien er derfor til stede. Vannressurser Storvatnet er magasin for kraftproduksjon, og er også drikkevannskilde. Vatnet gis derfor stor verdi. Det er et potensial for utbygging av flere småkraftverk i bekker. I dette arbeidet er kartlagte ressurser med utbyggingskostnad under 3 kr/kwh gitt middels verdi, mens utbyggingskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh er gitt liten til middels verdi. Løsmassene i dalbunnen har et visst grunnvannspotensial. Dette er ikke kartlagt i detalj, med det som er gjort av undersøkelser viser at potensialet for utnytting er lite. Verdien i forhold til grunnvann settes til liten til middels. Skauga er som tidligere skrevet gitt liten til middels verdi. Andre bekker i influensområdet gis liten verdi. Samlet vurdering Ved å sammenholde verdier for de ulike deltemaene er det utarbeidet verdikart med delområder med enhetlig verdi, se figur og figur Informasjon om de forskjellige delområdene er gitt i tabell Som det går fram av figurene er de største verdiene vurdert å være knyttet til dyrket mark og gårdsbruk. 136

137 Tabell : Verdivurdering av delområder Område navn/nr. Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering 1. Balstad Delområdet Balstad omfatter gårdsbruk med fulldyrket mark og noe innmarksbeite. På Balstad ligger det også et pukkverk, men dette inngår ikke i influensområdet. Her er det satt av et større område på kommunedelplanen for Vanvikan til framtidig boligutbygging. Dette inngår ikke i delområdet, og er angitt uten verdi på verdikartet. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 2. Balstad vest 3. Fagerlia- Dalsun- haugen- Raudmyr Skogsområde som omfatter skog vest for Balstad. Boniteten er jevnt over høy og middels. Dette er del av større skogområder opp mot Hestheia. Nedre del av Ramdalselva som har et kraftutbyggingspotensial inngår også i delområdet. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. Skog på begge sider av dagens rv. 715 og på sørsida av fv. 82. Delområdet omfatter skog av alle boniteter og noe myr. Samlet sett gis området middels verdi, selv om deler av dette nok har mindre verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 4. Keiserås Gårdsbruk i drift. Delområdet omfatter fulldyrket jord og beiter. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 5. Raudmyra/Nygård Gårdsbruk i drift med fulldyrket lettbrukt jord og beiter. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 6. Storvatnet Fallet fra Storvatnet ned til Skauga benyttes til kraftproduksjon, og vatnet er et magasin. Det selges fiskekort, men det er ingen næringsmessig utnyttelse knyttet til fiske. Storvatnet benyttes som vannforsyning til Skaudalen Vannverk og Heggelneset hyttefelt. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: drikkevann og kraftproduksjon. 7. Rota Området omfatter flere gårdsbruk i drift med fulldyrket jord og beiter. Noe skog av middels bonitet inngår også. I Fjølvika er det noen utleiehytter. Området gis stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 8. Breidlitjønna 9. Breilia og Nordgjerdet 10. Omundvågen 11. Bjørsetåsen 12. Kråkmoen Område med barkskog av ulike boniteter og noe myr. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. Område med flere gårdsbruk i drift. Stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk Skog av høy, middels og lav bonitet mellom Nordgjerdet og Omundvågen. Inngår i større skogsområder. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. Inngår i vinterbeiteområde for rein. Skog av hovedsakelig lav bonitet. Pukkverket i Omundvågen inngår også i delområdet. Det er en del hytter i dette området, og det er vist område for fritidsbebyggelse på kommuneplanen. Dette begrenser områdets verdi som reinbeite noe. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: reindrift. Området omfatter flere gårdsbruk i drift, og har fulldyrket jord og noe beitemark. Noe skog av middels bonitet inngår også. Området gis stor verdi. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 13. Skola Skogsområde med ulike boniteter. På Leksviksida av grensa dominerer litt lavere boniteter, men det i Rissa er middels og høy bonitet. Deler av området er brattlendt, noe som vanskeliggjør skogsdrift noe. Verdien settes til middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk 14. Skaudalen Stort delområde som omfatter Skaudalen fra Olsøy ned til Garmo. Mange gårdsbruk i drift og mye fulldyrket jord. Noe innmarksbeite er også tatt med innen, mens de litt større beitene nord for rv. 715 er tatt med i neste delområde. Noen grusressurser inngår, og elva Skauga. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor 137

138 Område navn/nr. 15. Olsøy- Daleplass 16. Svartberglia 17. Raudmyra- Kvislan 18. Skau Foss 19. Kjerringåsen- Garmo Egenskaper/kvaliteter Jordbruk er likevel det utslagsgivende kriteriet. Verdien er stor. Beiter og skog nord-nordvest for dagens veg. Boniteten er stor sett høy. Vinterbeite for rein inngår også her. Verdien settes til middels. Utslagsgivende kriterium: jord- og skogbruk Skog av ulike boniteter. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. Område med gårdsbruk i drift og dyrket mark. Noe skog inngår også i delområdet. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. Skoglia nord for dagens riksveg mellom Skau og Foss. Produktiv skog av alle tre bonitetsklasser. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. Delområdet omfatter barskog av liten, middels og noe høy bonitet. Driftsforholdene varierer, men dette er ikke et sammenhengende og stort skogsområde. Delområdet gis liten til middels verdi. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 20. Leira Fulldyrket lettdrevet jord. Flere gårdsbruk i drift. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 21. Flytåsen Skogområde nord for dagens veg. Stort sett middels og lav bonitet og noe brattlendt. Verdien vurderes å være liten til middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 22. Botnen Innsjøen Botnen har dårlig vannkvalitet, men det er iverksatt tiltak for å bedre forholdene. Det fiskes noe i innsjøen, men det har preg av fritidsfiske og hører derfor ikke inn under dette temaet. Verdien er liten. Utslagsgivende kriterium: vannressurs. 23. Flyta-Mo Jordbruksområde med flere gårder i drift. Elva Flyta inngår også i delområdet. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 24. Moskard- Fagerlia Område med produktiv skog av høy og middels bonitet nord for vegen og dyrkajorda. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 25. Storhavet Forholdsvis stort delområde på begge sider av dagens veg og nordover mot Ålmosetra. Området består av myr og skog med hovedsakelig lav bonitet. Det er en god del furuskog her. Verdien er liten. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. 26. Ålmo Større område med lettdrevet fulldyrket jord. Verdien er stor. Utslagsgivende kriterium: jordbruk. 27. Ålmosetra- Øvlandet 28. Sliperhaugen Område med noe spredde arealer med fulldyrket jord og skog av ulike boniteter. Verdien er middels. Utslagsgivende kriterium: jord- og skogbruk. Område med noe myr og produktiv skog med lav bonitet. Verdien er liten. Utslagsgivende kriterium: skogbruk. Verdivurdering Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor 138

139 Figur 5.7-1: Verdikart naturressurser sør 139

140 Figur 5.7-2: Verdikart naturressurser nord 140

141 5.7.6 Omfang og konsekvenser Generelt For dette temaet er arealbeslag av dyrket jord, beiter og produktiv skog de vesentlige negative konsekvenser av tiltaket. Regjeringen har uttrykt følgende mål for jordvernet (St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand): Halvere den årlige omdisponeringa av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 Stimulere kommunene til å utpeke kjerneområder for landbruk som grunnlag for kommunale planavklaringer Stimulere til regionale planprosesser i by - og tettstedsområder, der det trekkes langsiktige jordverngrenser Arbeide for å redusere avgangen av dyrka mark til samferdselstiltak Det er viktig å merke seg at det ikke er gjort en detaljplanlegging av ny veg. Det er heller ikke sett på behovet for ny lokalveger for å begrense antallet avkjørsler. De arealbeslagsberegninger som er gjort er derfor ikke veldig nøyaktige. I denne fasen der målet er å finne det beste alternativet er imidlertid dette tilstrekkelig. Samme metodikk er benyttet for alle alternativer, noe som gjør sammenligningen mellom disse riktig. Mer nøyaktige arealberegninger vil bli utført av valgt alternativ som en del av grunnerverevet i forbindelse med reguleringsplan. Mulighetene til å utnytte fallet i bekker i området til kraftproduksjon vil ikke berøres av ny veg ved en god planlegging. Ev. brønner som blir berørt vil erstattes av tiltakshaver. Dette kartlegges i senere faser. Alle alternativer vil trolig berøre eksisterende landbruksdrenering. På dette stadiet er dette ikke kartlagt, men det forutsettes at tiltakshaver setter i stand eller erstatter all drenering når ny veg bygges. Alternativ A1 Alternativ A1 følger dagens riksveg fra Vanvikan med en breddeutvidelse på vestsiden. For å rette ut svingen rett etter parsellstart beslaglegges areal fra et beite og et jorde i delområde 1 som har stor verdi. Jordet på nærmere ti dekar blir delt i to. Selv om begge delene fortsatt kan drives, vil de bli mer tungdrevne enn i dag. De to delene blir henholdsvis 4,0 og 2,5 dekar. Beitet som deles kan neppe brukes om alternativet blir valgt. Alternativet fortsetter som en breddeutvidelse. Det betyr at noe skog, mye med høg bonitet på vestsiden av dagens veg beslaglegges. Utretting av svingen ved Fagerlia gir arealbeslag av fulldyrket jord langs dagens veg. Videre beslaglegges skog, stort sett med middels bonitet. Det negative omfanget begrenses siden alternativet er en breddeutvidelse av dagens veg. Dette gir et forholdsvis lite arealbeslag, samtidig som det ikke dannes en ny barriere i området som forverrer driftsforholdene. Ramdalsbekken krysses, men ny veg vil ikke forhindre kraftutbygging. Om det blir aktuelt å bygge ut bekken bør dette koordineres med vegbyggingen slik at det legges til rette for å legge rørgate gjennom vegen. Omfang alt. A1: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ A2 Konsekvens alt. A1: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ A2 er lagt vest for dagens riksveg. Fra parsellstart beslaglegges dyrket jord. Videre er alternativet lagt gjennom skog av høg og middels bonitet. I tillegg til det oppgitte arealbeslaget vil 0,7 dekar fulldyrket jord bli liggende som restareal helt i starten, og et jorde på 3,2 dekar blir liggende på sørsiden av alternativet kan falle ut av produksjon. Siden dette alternativet er lagt vest for dagens veg i starten er det negative 141

142 omfanget noe større, siden det har et større arealbeslag både av dyrket mark og skog, samtidig som det skaper en ny barriere i området. Fra profil nr faller alternativet sammen med dagens veg og alt. A1. Som for alt. A1 krysses Ramdalsbekken. Heller ikke dette alternativet vil påvirke utbyggingsmulighetene. Omfang alternativ A2: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens alternativ A2: Liten til middels negativ konsekvens (-/- -) Tabell 5.7-3: Beregnet arealbeslag av alternativ A1 og A2. Alle tall i dekar Alt. Fulldyrket jord Annet Lettbrukt Mindre lettbrukt Overflatedyrket jord Gjødslet beite Skog Høg bonitet Middels bonitet Lav bonitet Myr Uproduktiv skog/annen jorddekt fastmark Sum Alt. A1 5,5 0,8 0,0 1,8 11,5 16,3 5,2 9,1 3,8 22,4 77,0 Alt. A2 7,9 1,0 0,5 0,3 15,4 25,8 8,7 5,3 5,6 11,7 82,3 Alternativ B1 B1 følger dagens riksveg i skogsområder fram til Storvatnet. Breddeutvidelse og utretting gir noe arealbeslag av drivverdig skog av ulike boniteter innenfor delområde 3. Generelt sett har ikke disse områdene spesiell landbruksverdi, og alternativet er ikke et nytt inngrep i området siden det er en breddeutvidelse av dagens veg. Delområde 4 (Keiserås) berøres ikke. Vegen legges på fylling i Storvatnet, men det gir ingen påvirkningen av ressursen. Dette er langt fra drikkevannsinntaket, og i driftsfasen vil det ikke gi negativ påvirkning på vannkvaliteten. Ved kommunegrensa beslaglegges omtrent to dekar fulldyrket jord innenfor delområde 5, Nygard. Jordet mellom vegen og Storvatnet som i dag er omtrent 5 dekar blir dermed bare 3 dekar stort, og står i fare for å falle ut av produksjon. Etter kryssing av kommunegrensa fortsetter alternativet over skog og myr stort sett langs dagens veg innenfor delområde 25 som har liten verdi. Ved Ålmotjønna er det et større område med dyrket mark (delområde 26, oppdyrket myr). Arealberegningene her viser at breddeutvidelsen beslaglegger to dekar fulldyrket mark. Nedover langs Flyta (delområde 23, stor verdi) berøres mange gårder av alternativet, og mange bruk mister jord og innmarksbeite. Siden dagens veg følges begrenses omfanget noe, men areal vil uansett gå tapt. Flere gårder mister fulldyrket mark. I tillegg til det rene arealbeslaget vil noen arealer her også bli små og trolig falle ut av drift, omtrent 2,4 dekar. Ved Botnet ligger det i dag tre mindre jorder (to-tre dekar) mellom dagens veg og vatnet. Ny veg tar noe av disse, men de faller neppe ut av bruk på grunn av tiltaket. Disse er så små i utgangspunktet at de står i fare for å bli brakklagte. Fra Botnen fortsetter alternativet som en utvidelse av dagens veg innenfor delområde 20. Dette gir arealbeslag på flere bruk mellom Botnen og kryssingen av Skauga. På denne strekningen vil det ikke bli liggende restarealer. Grusforekomsten på Garmo berøres, men det anses uproblematisk å bevare denne, ev. bruke grusen. En kryssing av Skauga på bru som i dag vil heller ikke påvirke vannressursen. Etter kryssing av Skauga fortsetter alternativet som en breddeutvidelse av dagens veg innenfor delområde Skaudalen med stor verdi. Grunnet sidebratt terreng og for å unngå nærføring til gårdsbebyggelsen vil ny veg gå i en tung skjæring forbi Melhus. Arealbeslaget på oversiden av vegen blir derfor stort. Dette er oppgitt som dyrket mark på markslagkartet, men ser av flyfoto ut til å være beite. Flere bruk mister fulldyrket jord her. Alternativet legges også over en grusressurs. Rett før Rokset skiller alternativet lag med dagens veg og legges nærmere elva. Dagens jorder på strekningen Rokset-Bakkøya deles. Dette gir betydelig arealbeslag, og forverrer driftforholdene. Det vil også bli stående igjen en sone med dyrket mark mellom elva og ny veg. Det meste av dette vil fortsatt bli drivverdig, men 11,5 dekar vil trolig falle ut av produksjon. 142

143 Roksetbekken (også kalt Leiråa) krysses også her, men ny veg vil ikke vanskeliggjøre ev. bygging av småkraftverk. Mot Skau følges dagens veg et stykke før alternativet legges rett fram sør for Brannhaugan. En rekke eiendommer krysses, og beslaget av fulldyrket mark blir stort. Noe skog med høy bonitet berøres også. Mellom Skau og Palin, der alternativet igjen legges etter dagens veg, berøres en rekke gårdsbruk. Foruten fulldyrket mark beslaglegges også noe beitemark og skog med høy bonitet. Mellom Overskaug og Kvernhusbekken/brua over Skauga blir det liggende et restareal mellom ny veg og elva. Anslagsvis 4 dekar vil her falle ut av produksjon. Fra Palin følger alternativet dagens veg. Dette gir arealbeslag på begge sider av denne. Mot parsellslutt beslaglegges også noe høybonitetsskog. Mellom Staurset og Olsøya er det oppgitt å være vinterbeite for rein. Grensen for området er lagt i dagens riksveg. Dette området med bebyggelse, dyrket mark og veg er neppe et viktig beiteområde, dyrene holder seg lenger bort fra bebyggelse. Omfanget i forhold til reindrift er derfor intet. Samlet sett har alternativet et middels til stort negativt omfang for dette temaet siden mye fylldyrket jord beslaglegges. Samlet beslag er beregnet til 220 dekar. Et så stort beslag er i strid med Regjeringens mål for jordvern. Konsekvensen av alternativet er stor negativ. Omfang alternativ B1: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Variant B1b Konsekvens alternativ B1: Stor negativ konsekvens (---) Dette er en variant av alternativ B1 som er lagt nærmere elva mellom Skaug (Innlegget) og Skaugdalen skole. På denne strekningen beslaglegger varianten 45,2 dekar fulldyrket jord, mens hovedalternativet beslaglegger 54,9 dekar. Denne føringen gir imidlertid generelt en mer ugunstig splitting av den dyrka jorda, siden det arealet med dyrket jord som blir liggende mellom alternativet og Skauga blir mindre, og dermed mer tungdrevet. Anslagsvis 10 dekar fulldyrket mark vil falle ut av produksjon på den måten. I forhold til dyrket jord er disse variantene derfor like. Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for de andre markslagene, men det er små forskjeller. Ut i fra disse beregningene er det derfor vanskelig å rangere disse variantene. Omfang og konsekvens er like. Omfang alternativ B1b: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ B2 Konsekvens alternativ B1b: Stor negativ konsekvens (---) Alternativet tar av fra dagens rv. 715 litt sør for kryss med fv. 82. Noe myr og skog med lav bonitet beslaglegges før alternativet krysser fylkesvegen og tar beslag i skog med ulike boniteter. B2 følger i prinsippet fylkesvegen, men en stivere linjeføring gjør at alternativet flere steder legges utenom dagens veg, og at arealbeslaget av skog dermed blir større enn en ren breddeutvidelse av dagens veg ville ha ført til. På strekningen Fjølvika Dalsaunet tar alternativet beslag i mye dyrket jord tilhørende flere gårder. Etter Nedre Dalsaunet begrenser beslaget seg til skog av ulike boniteter fram til Breilia. Pukkverklokalitetene ved Breilitjønna vil ikke påvirkes i større grad enn av dagens veg. Det er uansett ingen drift her i dag, og det anses heller ikke sannsynlig at det vil bli det i framtida. Alternativet kan heller ikke sis å gi noen vesentlig virkning for utleiehyttene i Fjølvika i forhold til dagens situasjon. 143

144 Figur 5.7-3: Steinuttak i Omundvågen På Breilia beslaglegges dyrket jord. Videre nordøstover beslaglegges noe skogsmark over Bjørsetåsen. Det meste av dette har lav bonitet og er uproduktivt. Dette er imidlertid oppgitt å være vinterbeite for rein. En ny veg vil neppe føre til at vinterbeite på Bjørsetåsen går ut av bruk siden trafikkøkningen er beskjeden. Området som ligger vest for alternativet og dagens fylkesveg mot Storvatnet er her 1,8 km 2 stort. I forhold til den samlede beiteressursen som benyttes er dette lite, men reindrift er en arealkrevende næring der knapphet på beite er en vesentlig faktor. Dette området er imidlertid ikke i bruk i dag, og har trolig aldri vært et viktig reinbeiteområde. Reinen krysser neppe dagens fylkesveg. Alternativet leggs i nærheten av pukkverket i Omundvågen. Ny veg kan føre til at ressursen ikke lenger kan benyttes. Verdien av pukkverket er imidlertid begrenset. Etter kryssing av Kråkmoelva fører alternativet til arealbeslag av dyrket mark tilhørende flere gårder. Videre tar alternativet skog av lav og middels bonitet fram til fylkesgrensa. I Rissa fortsetter alternativet å beslaglegge skog. Ned mot Skaudalen går en god del høgbonitetsskog tapt. Ny veg kan gjøre skogressurser i dette området lettere tilgjengelig. Det er imidlertid en del skogsveger her i dag, så denne effekten blir liten. To jorder deles av alternativet før det krysser Skauga. Etter kryssing av Skauga beslaglegges jord som alt. B1 mot parsellslutt. Alternativet krysser flere bekker som har kraftpotensial. Mulig utbygging er imidlertid oppstrøms veglinja, noe som gjør at alternativet ikke medfører problemer i forhold til kraftutbygging. Storvatnet som magasin for kraftproduksjon påvirkes ikke av alternativet. Mikrokraftverket i Fjølvika vil heller ikke påvirkes. Storvatnet er drikkevannskilde som forsyner noen husstander og hytter med vann. Alternativet legges stort sett i dagens trasé, slik at ny veg ikke gir noen direkte påvirkning av drikkevannskilden. Ny veg gir noe mer trafikk her enn i dag, men trafikkmengdene er imidlertid ikke så store at de vil påvirke vannkvaliteten i driftssituasjonen. Avstanden mellom vatnet og vegen er også så stor at ev. forurensning ikke når vannet. Vannkilden er også så stor at ev. forurensninger raskt vil bli fortynnet. Avrenning fra dyrket jord gir uansett en mye større fare for forurensing. Ulykker på ny veg kan føre til alvorlig forurensning, for eksempel ved tankbilvelt. Sannsynligheten er liten, men en slik hendelse kan ha drastiske konsekvenser i forhold til Storvatnet som drikkevannskilde. I forhold til dagens situasjon vil denne risikoen trolig avta siden vegstandarden blir bedre, mens det bare blir en liten trafikkøkning. Dette alternativet tar beslag i vesenlig mindre fulldyrket jord enn B1. Alternativet gir en økt belastning for gårdsbrukene øst for Storvatnet, men samlet sett er dette bedre enn B1. 144

145 Omfang alternativ B2: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Variant B2b Konsekvens alternativ B2: Middels negativ konsekvens (--) Denne varianten har tunnel gjennom Seteråsen. Tunnelføringen fører til at variantens arealbeslag av produktiv skog blir mindre, omtrent 28 dekar skog av middels bonitet og 8 dekar av høy bonitet spares i forhold til B2a. Alt B2a skjærer også gjennom to små beiter som spares av dette alternativet. Beslaget av dyrket jord er det samme. Tunnelføringen gir også mindre inngrep i forhold til jaktutøvelse i området. I forhold til temaet er varianten noe bedre, men på den skalaen som benyttes gir det ikke store utslag. Omfang alternativ B2b: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Alternativ B3 Konsekvens alternativ B2b: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ B3 følger B1 fram til Raudmyra, noe som gir beslag av noe dyrket jord på Nygård. Ellers er det skog, stort sett lav og middels bonitet langs dagens veg som beslaglegges. Ved Raudmyra skiller alternativet lag med dagens veg og B1, og går nordover. Det store jordet ved Ålmotjønna/Storhavet berøres. Videre nordover legges alternativet på myr og lavbonitetsskog. Noe middels bonitet beslaglegges også. Rett ved bilopphuggeriet på Ålmosetra ligger et jorde som deles, og det vil dermed bli mer tungdrevet enn i dag. Den vestre delen blir omtrent 4 dekar stort, og vil trolig falle ut av produksjon (det ser ikke ut til å være drift her i dag). Innerst i Øvlandsbotn vil et jorde på 8,5 dekar deles på samme måte. De to gjenstående delene her blir så små at de ikke lenger vil være drivverdige, og to restarealer på i alt 6 dekar faller ut av produksjon. Videre er alternativet lagt delvis på myr og skog av ulike boniteter langs Øvlandsbotn. På Øvlandshaugen berører alternativet noe dyrket jord. Her er det imidlertid ikke aktiv drift i dag. Videre er alternativet lagt i skog av ulik bonitet og myr som delvis er tilplantet. Videre berøres to arealer med dyrket jord. I alt 4,3 dekar fulldyrket jord og 1,4 dekar overflatedyrket jord beslaglegges. I tillegg deler B3 disse jordene slik at driftsforholdene blir forverret. Et restareal på 2,5 dekar vil trolig falle ut av produksjon her. Svartelva krysses og skog og noe dyrket mark berøres. Videre er alternativet lagt i skog ned mot Skaudalen. Skogen i dalsida har høg bonitet. Storvatnet er som tidligere beskrevet drikkevannskilde. Alt. B3 ligger like i nærheten av inntaket til Skaudalen vannverk. I en normal driftsituasjon vil ikke trafikk her forurense drikkevannet. Det er en viss risiko for uhell som kan føre til forurensing som tankbilvelt, men sjansen for det er meget liten. I forhold til drikkvannskilden er dette alternativet imidlertid det mest konfliktfylte. Før kryssing av Skauga beslaglegges litt dyrket jord på Einbakken og mye jord på Årøya. Noe restarealer her vil også trolig falle ut av produksjon. Etter kryssing av Skauga fortsetter alternativet på dyrket jord og berører Årøya og Palin. Årøya vil miste omtrent 13 dekar fulldyrket mark. I dette området blir det liggende en tynn stripe med dyrket jord mellom ny veg og elva som vil falle ut av produksjon, anslagsvis fire dekar. Fra Staurset har alternativet samme føring som B1 og dagens veg. Dette betyr at dyrket jord på begge sider av dagens veg vil beslaglegges fra Staursetgårdene. Området vest for Storvatnet benyttes noe til husdyrbeite. Alternativet vil derfor trolig medføre behov for gjerding. Mulighet for jakt i dette området vil reduseres sammenlignet med dagens situasjon hvor området er delvis uberørt. Ny veg med god standard i dette området vil gjøre skogressursen lettere tilgjengelig for hogst. Denne effekten bedømmes imidlertid ikke å være veldig stor. 145

146 I forhold til arealbeslag av dyrket jord er dette det beste alternativet. Det har noe større beslag av skog enn B2, men det er skog av lav bonitet. Omfang alternativ B3: Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt Konsekvens alternativ B3: Middels negativ konsekvens (--) Tabell 5.7-4: Beregnet arealbeslag av alternativ B1, B2 og B3 Alt. Fulldyrket jord Annet Lettbrukt Mindre lettbrukt Overflatedyrket jord Gjødslet beite Skog Høg bonitet Middels bonitet Lav bonitet Uproduktiv skog/annen jorddekt fastmark Myr Sum Alt. B1 207,0 12,9 0,2 34,9 43,2 65,9 34,3 35,3 52,3 169,3 655,3 Alt. B2 71,1 11,1 0,2 1,7 47,9 107,5 49,9 21,4 48,9 57,6 417,3 Alt. B3 59,3 4,8 1,4 4,7 41,2 105,1 61,2 12,2 60,1 97,2 447,2 I tillegg viser foreløpige beregninger at 21 dekar fulldyrket jord blir liggende slik til at det falle ut av produksjon for B1, mens tilsvarende tall for B2 og B3 er hhv. 15 og 18 dekar. Arealberegningene Som tidligere beskrevet er det benyttet en buffer på 2 meter utenfor fyllingsfot/skråningsutslag. Det vil være mulig å benytte arealet nærmere vegen i flere tilfeller. Det er derfor også foretatt en beregning med buffer 1 meter for alternativ B1 for å vise hvilket utslag det gir. En slik beregning gir et samlet tap på 187 dekar fulldyrket lettbrukt jord og 11 dekar mindre lettbrukt jord. Forskjellen er altså 20 dekar når det gjelder fulldyrket jord. Hvilken buffer en legger til grunn har med andre ord mindre betydning i beregningene, og er ikke vesentlig i forhold til valg av alternativ. Oppsummering konsekvenser naturressurser Innenfor delstrekning A gir alt. A1 et noe mindre arealbeslag av både dyrket jord og produktiv skog enn alt. A2, og er dermed det beste. Forskjellen mellom de to alternativene er imidlertid små, og dette temaet bør ikke være utslagsgivende for valg av alternativ på delstrekningen. Innenfor delstrekning B er forskjellen mellom alternativene langt større. Alt. B1 er det lengste, og selv om det stort sett er lagt i traseen til dagens riksveg, har alternativet det største arealbeslaget av fylldyrket jord. Det har også nærføring til flere gårdsbruk, og vil i noen tilfeller også dele jorder på en uheldig måte. Siden alternativet stort sett følger dagens veg har det ikke store konsekvenser for de andre deltemaene. Når det gjelder produktiv skog har alternativet det minste beslaget, og er dermed det beste. Verdien av dyrket jord er langt større, og skogbeslaget vektlegges ikke på samme måte. Varianten, B1b, bedømmes å ha samme konsekvens som hovedalternativet. Alt. B2 beslaglegger omtrent 1/3 så mye fulldyrket jord som alt. B1. Gårsdbruk på østsiden av Storvatnet vil bli berørt ved at en god del dyrket jord beslaglegges, samtidig som ny veg fører til noe trafikkøkning her i forhold til dagens situasjon. Varianten B2b er noe bedre enn hovedalternativet siden tunnelføringen sparer noe produktiv skog. I forhold til dyrket jord er varianten lik. Alt. B3 har det minste beslag av dyrket mark, og berører også færrest gårdsbruk. Det har imidlertid det største beslaget av skog, noe som er naturlig siden dette er lagt i mer jomfruelig mark enn de andre. Samlet sett bedømmes likevel dette alternativet å være det beste for dette temaet. Forskjellen mellom B2 og B3 er imidlertid ikke veldig stor. 146

147 Tabell 5.7-5: Samlet konsekvens for naturressurser. Alt. 0 Alt. A1 Alt. A2 Alt. B1a Alt. B1b Alt. B2a Alt. B2b Alt. B3 Samlet konsekvens naturressurser 0 - -/ Avbøtende tiltak I tilfeller der ny veg splitter flere eiendommer, kan et makeskifte være med på å gjøre driften noe mer rasjonell. Figur viser eksempel på uheldig splitting. All jord som berøres må mellomlagres og tilbakeføres til jordbruksformål. Ny veg gir behov for deponering av overskuddsmasser. For å begrense det samlede arealtapet av dyrket jord bør massedeponier dyrkes opp etter oppfylling. I den videre detaljplanlegging må det legges vekt på å begrense tapet av dyrket mark for valgt alternativ. For å begrense driftsulemper vil det trolig være nødvendig å lage underganger i ny veg for å gi sikker tilgang til innmarksbeiter. Figur 5.7-4: Område der alternativ B1a og B1b splitter flere eiendommer. Her er det fornuftig med makeskifte slik at eieren får samlet sin jord på den ene eller andre siden av ny veg Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke å være nødvendig med spesielle oppfølgende undersøkelse for dette temaet. Erstatning blir en del av grunnervervet. I detaljplanleggingen må jordbruksdrenering kartlegges og erstattes. Mulighetene for makeskifte for å få mer effektive driftsenheter må også undersøkes. Det er generelt viktig med god dialog med berørte parter slik at de kan legge opp driften i henhold til anleggsarbeidet. Ev. drikkevannskilder som berøres av tiltaket må erstattes av tiltakshaver. Det er mange som har private brønner i influensområdet, og selv om de fleste har inntak et godt stykke over de ulike alternativer, kan ny veg komme i konflikt med drikkevannskilder. Riggområder og deponier må planlegges for å begrense konsekvenser i forhold til naturressurser. 147

148 5.7.9 Grunnlagsdata og kilder Grunnlagsdata Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder: digitalt markslagskart (DMK) digitalt eiendomskart (DEK) temakart tilgjengelig via Internett og WMS-servere (fra Norges geologiske undersøkelser, Norges vassdrags- og energidirektorat, reindriftsforvaltningen og Norsk institutt for skog og landskap) kommuneplaner samtaler med landbrukskontoret og lokalkjente ulike rapporter som omhandler temaet Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. Flere av dataene er av eldre dato. Kartene kan derfor inneholde noe feil. Likevel bedømmes datagrunnelaget samlet sett å være godt. Kilder ASK Rådgivning AS & SWECO Norge AS Fagrapport Reindrift. Konsekvenser av vind- og kraftledningsprosjekt på Fosen. Aune, B Temperaturnormaler normalperiode Norske meteorol. Inst. rapp. Klima 1993: 2: Din Tur. Internettside: ( Internettside til Dyrendal: Jæger, Ø Grunnvannsundersøkelser i Leksvik kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i Nord- Trøndelag fylke. NGU-rapport Lakseregisteret Direktoratet for naturforvaltning, internettside. Leksvik kommune Landbruk. Internettside. Leksvik kommune. Levende miljø i hver grend. Landbruksplan for Leksvik kommune for perioden Malmdatabasen Skaudalen. Forekomst nr.4 i Rissa (1624) kommune. Norges geologiske undersøkelser. Malmdatabasen Kråkmoen. Forekomst nr.7 i Leksvik (1718) kommune. Norges geologiske undersøkelser. Norsk institutt for skog og landskap Markslagsstatistikk. Tilgjengelig via Internett Reindriftsforvaltningen Reindrift i Nord-Trøndelag. Internettside: Rissa kommune Landbruksplan for Rissa kommune Soldal, O. & Grønlie, A Grunnvatn i Rissa kommune. NGU Rapport Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken: 0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=10 148

149 Trønderenergi Svartelva. Internettside: Hans Killingberg, jordbrukssjef Leksvik kommune. Knut Vårum, Rissa kommune. 149

150 5.8 Lokale virkninger Hva som skal utredes og definering av influensområdet Det siteres fra planprogrammet for utredning av lokale virkninger : Det skal utredes konsekvenser for handel og privat virksomhet langs dagens rv. 715 som vil bli direkte berørt av vegomlegging Ut fra denne beskrivelsen er følgende vurdert: Handelsvirksomheter vil kunne berøres av trafikkomlegging som endrer trafikkmønster og eventuelt grunnlaget for omsetning. Eventuelt kan tilgjengligheten bedres. Privat virksomhet, industri og annen næring vil kunne påvirkes av tiltaket ved at områder for eksisterende næring eller framtidig næringsutvikling båndlegges som følge av tiltaket. Med utgangspunkt i planprogrammets krav til utredning defineres influensområdet som selve planområdet, siden planprogrammet beskriver dette som sitert ovenfor. Tiltakets effekt på næringslivet generelt på Fosen er ikke vurdert. Det er imidlertid et overordnet mål for prosjektet å bidra til raskere og tryggere kommunikasjon internt på Fosen og mellom Fosen og Trondheim, spesielt for å stimulere videre vekst i næringslivet på Fosen. Utredning av prissatte konsekvenser vil imidlertid gi svar på om ønsket effekt for trafikk oppnås, og hvilket alternativ som bygger opp under målsetningen. Landbruk og fiske utredes som del av tema naturressurser Metode Håndbok 140 definerer ikke en klar metode for lokale virkninger, og metoden som er benyttet er en vurdering av om tiltaket er i tråd eller ikke med overordnede målsetninger. Bedrifter i området er kartlagt etter befaring, kart og kontakt mot kommunene. Flere av bedriftene er kontaktet. Gjeldende arealplaner er vurdert Beskrivelse av referansesituasjonen Delstrekning A Ved alternativ A1 og A2 er det et industriområdet som kommunen planlegger utvidet. Kommunedelplanen er vist i kapittel 2. Delstrekning B Alternativ B1 går forbi Leira sentrum, et lite tettsted i Rissa kommune. Det er først og fremst her det finnes virksomheter for handel og service. I Leira ligger en Bunnprisbutikk, Expert, MX, HydroTexacobensinstasjon, Malia (jernvare), Fagmøbler, Byggkjøp, Rørlegger Tonning, Rissa Spa og Noris (arbeidsmarkedsbedrift). Langs alternativ B1 i Skaudalen ligger Bue Bilverksted AS ved Seter bru. Foruten bilreparasjon holder de på med en del bilbergingsoppdrag. I Skaudalen holder også Rørlegger Dahle til, sørvest for Skaugdalen skole. Næringsliv/privat virksomhet ved alternativ B2 omfatte blant annet et steinbrudd ved Omundvågen. Reguleringsplan for Omundvågen viser ikke steinbruddet. Figur 5.8-1: Steinbrudd ved Omundvågen. 150

151 I Fjølvikbotn, lengst sør i Storvatnet, ligger Roten hytter, som leies ut i forbindelse med isfiske om vinteren og annen aktivitet om sommeren. Det er ca 5 hytter. Langs alternativ B3 finnes ingen privat virksomhet eller handelsvirksomhet Omfang og konsekvenser for lokale virkninger Handel og service og næringsarealer og privat virksomhet er omtalt hver for seg. Handel og service Utbedring av delstrekning A, alternativ A1 eller A2, kommer ikke i berøring med handels - eller servicevirksomheter. Det er utført en trafikkanalyse av Statens vegvesen som grunnlag for beregning av de prissatte konsekvensene. Denne viser forventet fordeling av trafikk på de ulike delstrekningene for hvert alternativ. Det er ikke gått inn på konsekvenser for trafikk, men en oversikt er vist og kommentert fordi trafikkmengdene kan påvirke grunnlaget for handel langs strekningene. Figur 5.8-2: Trafikktall hentet fra Statens vegvesens trafikkanalyse. Tallene viser Årsdøgntrafikk (ÅDT), og er beregnet for Tallene er avrundet til nærmeste

152 Utbygging av alternativ B2 vil gi små endringer i trafikken sammenlignet med dagens situasjon. Mange kjører allerede fylkesvegen på østsiden av Storvatnet. Trafikkanalysen viser at ved utbygging av alternativ B1 vil de fleste fortsatt benytte fylkesvegen øst for Storvatnet. En liten reduksjon i trafikken på fylkesvegen på østsiden av Storvatnet samt noe økning i trafikken langs trasé B1 er beregnet for dette alternativet. Utbygging av alternativ B3 gir størst endring i trafikken. En stor andel velger den nye traseen, og ca 23 % av trafikken som i dagens situasjon går langs fylkesvegen øst for Storvatnet blir igjen ved utbygging av alternativ B3. Ut fra trafikktallene ser vi også at den største delen av trafikken som går langs rv. 715 fra Leira til Olsøy kommer fra rv. 718, fra Rissa sentrum. Trafikkanalysen viser at gjennomgangstrafikken i dag hovedsakelig går langs fylkesvegen på østsiden av vannet. Ved valg av både alternativ B2 og B3 vil den største trafikkmengden fortsatt gå utenfor Leira sentrum. Situasjonen for handelsvirksomheten i Leira er omtrent uendret. Samtaler med bedrifter i Leira gir signal om at de føler seg avhengige av gjennomgangstrafikk. Blant annet mener matbutikk Bunnpris at om lag 50 % av omsetningen kommer fra gjennomgangstrafikk i helger og i sommerhalvåret. Vi har ikke kunnet framskaffe statistikk for dette. Også Byggkjøp, Malia, MX-sport mener en omlegging av riksvegen er negativt, selv om kundegrunnlaget her i hovedsak kommer fra nærområdet. Bensinstasjonen Hydro Texaco i Leira planlegger flytting til Rissa sentrum i løpet av 2009 da de allerede er påvirket av at hovedstrømmen av gjennomgangstrafikken kjører langs fylkesvegen på østsiden av Storvatnet. Bue Bilverksted AS i Skaudalen oppgir at de har mest lokale kunder foruten bilbergingsoppdrag. Roten hytter vil påvirkes i liten grad av valg av alternativ. Dette er en liten virksomhet, og gjester i vinterhalvåret er delvis faste. I forhold til drift om sommeren vurderes det slik at hyttene i dag ligger såpass gjemt uansett, at en eventuell omlegging av vegen ikke gir noen vesentlig endring sammenlignet med dagens situasjon. Det vurderes at konsekvenser med omlegging av rv. 715 kan ha en liten negativ innvirkning på handel og service i Leira for alternativ B2 og B3. Alternativ B1 vil kunne gi en liten positiv effekt fordi tilgjengeligheten til det lokale sentrum i Leira bedres. Trafikkberegninger viser imidlertid at effekten i både positiv og negativ retning ikke er omfattende. Næringsarealer eller annen privat virksomhet Alternativ A1 og A2 ligger nær industriområdet ved Skavelmyra. A1, som i hovedsak følger dagens trasé ligger på østsiden av industriområdet, og forholder seg til dette slik det ligger i dag. Alternativ A2 er lagt et stykke vest for industriområdet for å gi mulighet til en framtidig utvidelse i denne retningen. Det vil likevel være dette alternativet som gir en liten begrensning for utvidelse selv om dette er prøvd å ta hensyn til ved plassering av vegen. I følge kommunen foreligger det ingen konkrete planer for næringsvirksomhet i området nær krysset ved Vanvikan som i kommunedelplanen er avsatt til dette formålet. Konsekvensene her blir derfor at valg av alternativ A2 mulig kan begrense etablering av tenkt næringsvirksomhet, og er således i strid med kommunedelplanen. Steinbruddet ved Omundvågen får nærføring av veglinja ved utbygging av alternativ B2. Vegen griper ikke vesentlig inn i området, og det er mulig å gjøre mer detaljerte tilpasninger her på reguleringsplannivå. Det vurderes derfor at konsekvensene er uvesentlige Oppsummering av lokale virkninger Alternativ B1 kan gi en liten positiv effekt for handels- og servicevirksomheter i Leira sentrum. På samme måte vil alternativ B2 og B3 kunne gi en liten negativ effekt. Industri og annen privat virksomhet påvirkes i liten grad av alle alternativer. 152

153 5.8.6 Avbøtende tiltak for lokale virkninger I forbindelse med reguleringsplanen må det tas stilling til endelig beliggenhet av vegtrasé i nærheten av industriområde ved Skavelmyra og steinbrudd ved Omundvågen. Her bør det gjøres tilpasninger slik at fremtidig drift kan sikres. Avkjørselsløsninger til næringsområdene forutsettes tilpasset ny plan. 153

154 5.9 Geotekniske forhold Planprogram Deler av vegutbyggingen vil foregå i områder med krevende grunnforhold. De ulike alternativene vil komme i berøring med flere kartlagte kvikkleiresoner. Fra planprogrammet siteres Det skal gis en teknisk beskrivelse av alternative traseer. Denne skal inneholde en kartlegging/vurdering av geotekniske, geologiske, (..) forhold som kan ha stor innvirkning på kostnadene ved prosjektet Metode Generelt Basert på tilgengelige data fra tidligere grunnundersøkelser, kvartærgeologiske kart etc. er det foretatt en vurdering av vegutbyggingen med tanke på stabilitet og gjennomførbarhet. Ingeniørgeologiske vurderinger av fjellskjæringer/tunnel er utført basert på studie av kartmateriale. Følgende aktiviteter er utført knyttet til geofagene for de ulike alternativene: Aktivitet A B C D E Beskrivelse Gjennomgang av faregradskart/risikokart kvikkleire, kvartærgeologiske kart og beliggenhet av marin grense i planområdet. Gjennomgang og vurdering av resultater fra tidligere grunnundersøkelser i planområdet. Vurdering av de ulike alternativene med tanke på stabilitet og gjennomførbarhet, identifisering av kritiske partier og forhold som kan ha stor innvirkning på kostnadene ved prosjektet. Vurdering av behov for supplerende grunnundersøkelser og utarbeidelse av borplan tilpasset det aktuelle plannivået Innspill til konsekvensutredning med tanke på georessurser. NVEs retningslinjer for utbygging i fareområder I NVEs retningslinjer Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, 1/2008 er det satt opp retningslinjer for utredning av kvikkleireskredfare for ulike plannivåer. Vurderinger på kommuneplannivå har som målsetting å avklare om det er areal med potensiell kvikkleireskredfare i områder hvor det er aktuelt med utbygging, og hvordan en skal ta hensyn til fareutsatt areal i planen. I NVEs retningslinjer er det gitt forslag til framgangsmåte for hvordan kvikkleireskredfare bør innarbeides i planen: A B C D Identifisering av områder med marin leire Avmerking av kjente faresoner Vurdering av potensiell kvikkleireskredfare utenom kjente faresoner Områder med potensiell kvikkleireskredfare og kjente faresoner innarbeides i kommuneplan/kommunedelplan. 154

155 Ovennevnte framgangsmåte er i stor grad benyttet i vurderingene. I Rissa og Leksvik er det allerede gjennomført kartlegging av skredfarlige kvikkleireområder (faresoner) som et ledd i den nasjonale skredkartleggingen. Disse sonene er avgrenset og klassifisert etter faregrad (høy, middels og lav). Faresonene er merket av i kartgrunnlaget. I tillegg er det foreslått supplerende grunnundersøkelser utenfor kjente faresoner der det planlegges større terrenginngrep og hvor kvartærgeologisk kart angir marine avsetninger. De foreslåtte grunnundersøkelsene for kommunedelplanen har som formål å gi tilstrekkelig informasjon til at krav til fareutredning og dokumentasjon er beskrevet for neste plannivå (dvs. for reguleringsplan). I dette ligger at det foreslås orienterende undersøkelser i antatte kritiske områder, slik at dette danner grunnlag for å vurdere behov for mer omfattende undersøkelser i reguleringsplanen. Det nevnes at det i regi av NVE for tiden pågår kartlegging av kvikkleiresoner med risikoklasse 4 og 5 i form av grunnundersøkelser i både Rissa og Leksvik. Forslag til supplerende grunnundersøkelser bør kontrolleres og koordineres opp mot pågående arbeid i regi av NVE slik at det unngås dobbeltarbeid. Kartgrunnlag Figurene under og på neste side viser et utsnitt fra kvartærgeologisk kart og faresonekart kvikkleire for hele planområdet. Sammen med tilgjengelige grunnundersøkelser er disse kartene lagt til grunn for geotekniske vurderinger. Figur 5.9-1: Utsnitt av kvartærgeologisk kart over planområdet, hentet fra 155

156 Figur 5.9-2: Utsnitt av faresonekart kvikkleire over planområdet, hentet fra 156