TARIFF Tillitsreform: Fagfornyelsen. ATV-intervju

Transkript

1 Fagfornyelsen 4000 innspill på kjerneelementene SIDE 14 OG 15 ATV-intervju Møt Maren og Nicolai SIDE 16 OG 17 Tillitsreform: Ingen quick-fix SIDE 26 OG 27 NR 2 // MAI 2018 Forbundsnytt FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET TARIFF 2018 Løsning i KS og Oslo, men misnøye med barnehagelærernes selvstendige arbeidstid. Partene sto langt fra hverandre, men Steffen Handal mener at forhandlingsresultatet bedre sikrer at barnehagelærere og pedagogiske ledere får minst de fire timene de har krav på til planlegging hver uke. Nestleder Hege Valås understreker også et sentralt poeng: Tapt tid SKAL tas igjen SIDE 2, 4-12

2 Stein på stein I dette nummeret kan du lese om resultatet av årets hovedtariffoppgjør for KS-sektoren. For meg, som har jobbet med forhandlinger i mange år, fortoner tariffarbeidet seg som en stadig pågående byggeprosess. I beste fall får man reist en helt ny vegg. Andre ganger må man innse at deler av bygningen er revet ned, og at arbeidet med å bygge opp igjen vil bli krevende. Årets hovedoppgjør er kanskje av de aller vanligste. Det er bra at vi har fått aksept for at utdanning skal lønne seg, og at dette har ført til at våre grupper i kommunesektoren i gjennomsnitt har fått litt mer enn andre grupper. Men skal vi få til en virkelig prioritering av utdanning, må denne trenden fortsette i flere oppgjør framover. Dersom vi skal oppnå en lønnsutvikling som bidrar til å rekruttere og beholde lærere og ledere i barnehage og skole, må vi legge stein på stein. I år er det kanskje størst skuffelse over den delen av byggverket som støtter opp under barnehagelærernes profesjonsutøvelse. Når det gjelder arbeidstid for barnehagelærere, må jeg si at vi ble møtt med liten forståelse av KS, som er vår motpart. Da vi heller ikke fikk drahjelp i nemndskjennelsen, så kunne dette ha endt med tilbakeslag. Vi hadde to krav ved inngangen til forhandlingene om arbeidstid: mer tid og sikring av tiden. Vi har gjennom protokollen som ble skrevet i tariffoppgjøret, fått en forsikring om at barnehagelærere skal få sine minst fire timer, og at arbeidsgiver må legge til rette for dette. Når barnehagelærere mister sin planleggingstid på grunn av for eksempel sykdom, skal de få denne tiden igjen senere. Vi har også fått en felles forståelse av at fire timer er et minimum, og at det må legges til rette for mer tid når oppgavene faktisk krever dette. Formuleringene som skal sikre barnehage læreres arbeidstid, er knapt egnet til å bygge barnehagelæreres profesjonalitet. Men protokollen bidrar med litt mørtel, og kan reparere noen sprekker og hull. Her må vi brette opp ermene og jobbe videre. STEFFEN HANDAL leder 2 FORBUNDSNYTT NR Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjons avdelingen, Kontakt oss: forbundsnytt@udf.no Redaksjonen avsluttet Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet Redaktør Marius G. Vik Bidragsytere til dette nummeret Vigdis Alver, Eli Kristine Korsmo, Stian Skaar, Arun Ghosh, Stig Kåre Brusegard, Turi Pålerud, Rune Mandt, Nina Hulthin, Naomi Aass Girardeau, Liss Marit Kårtveit Nordberg, Nicolai Christian Stensig, Harald Skulberg, Anette Pedersen og Marius G. Vik. Forsidefoto Steffen Handal (forhandlingsleder Unio kommune) og Tor Arne Gangsø (forhandlingsleder KS) skriver under protokollen for hovedtariffoppgjøret i kommunesektoren Foto: Eli Kristine Korsmo INNHOLD 2 Leder 3 Mitt ATV-tips Seniortiltak i Oslo 4-5 Tariff 2018: Løsning, Unio kommune 6-7 Tariff 2018: Spørsmål og svar 8 Tariff 2018: Hva skjedde med tretallet 9 Tariff 2018: Løsning, Oslo kommune Tariff 2018: Arbeidstid barnehage 13 Medlemmene har tillit til oss Fagfornyelsen: 4000 innspill ATV-intervjuer: Maren Songe-Møller og Nicolai Martinuzzi 18 Vil du endre lokalpolitikken 19 GDPR får videreutdanning 21 Jobber for bedre bemanningsnorm 22 Matteprosjektet NORCAN 23 Rekruttering av lærere 24 Fritt skolevalg 25 Lederhjørnet Ny tillitsreform: Ingen quix-fix 28 Nytt lokallag Internasjonalt 29 Hva opptar de tillitsvalgte 30 Varsling Verving 31 SETT Kurs og konferanser

3 mai 2018 NAVN: Gro Hartveit (61) HVEM ER JEG: Sentralstyremedlem Enigheten mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet vil kunne glede eldre arbeidstakere. Illustrasjonsfoto: AdobeStock Nye seniortiltak og -tillegg i Oslo Oslo kommune og Utdanningsforbundet ble nylig enige om nye tiltak for eldre arbeidstakere. Fredag 16. mars ble særavtaleforhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune sluttført, med gode resultater for eldre arbeidstakere. Seniortiltak er viktige Seniortiltak er viktige. En av de tingene vi har jobbet for, er å sikre at nedsatt undervisningstid skal brukes til for- og etterarbeid. Det har vi nå fått til fra 60 år, sier en fornøyd forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen. Fra 57 år er nedslaget 5,8 prosent, fra 60 år er nedslaget på 12,5 prosent. Oslo kommune og Utdanningsforbundet er også enige om 15 prosent nedsatt undervisningstid fra 65 år. De nye innslagspunktene for seniortiltak er 57, 60 og 65 år. Ekstra T-trinn Avtalen gjaldt tidligere fra 55 år, men er nå endret til 57 slik den er i KS. For de som fyller 55 år i 2018 eller som allerede har seniortiltak gjelder fortsatt redusert undervisningstid fra 55 år. Les mer om dette i avtalen på udf.no. I tillegg er det oppnådd enighet om at både undervisningspersonalet og skoleleder skal få ytterligere 40 T-trinn (minimum 8000 kroner) fra fylte 65 år. Vi er fornøyde med at både undervisningspersonalet og skolelederne nå får 40 T-trinn ekstra fra fylte 65 år, sier Skjefstad Andersen For øvrig er det ingen endringer i arbeidstidsavtalen for skoleverket, og dagens avtale videreføres dermed til MITT BESTE ATV-TIPS Da jeg ble valgt som ATV første gang tenkte jeg mye på hvordan jeg kunne ivareta medlemmene på arbeidsplassen min best mulig. Hva var de opptatt av Hva var viktig for dem Og hva trengte jeg av kunnskap for å gjøre en god jobb Jeg gledet meg til oppgaven, men var også litt engstelig for ikke å strekke til. Tillitsvalgtskoleringen var utrolig viktig for meg, både for å lære og for å knytte kontakter med andre tillitsvalgte. Skoleringen bidro også til å styrke både fagforeningsbevisstheten min og tilknytningen til Utdanningsforbundet. Og jeg fikk kontakter i lokallag og fylkeslag som var nyttige for meg i arbeidet som tillitsvalgt; noen jeg kunne ringe til hvis det var noe jeg lurte på eller hadde behov for hjelp. Som ATV er man bindeleddet mellom medlemmene og ledelsen. Kunnskap, gode rutiner, et godt samarbeid med ledelsen preget av gjensidig respekt og ikke minst klubbmøtene og den regelmessige kontakten med medlemmene, er avgjørende for å utøve medbestemmelsen best mulig. Å være arbeidsplasstillitsvalgt er både givende og krevende. Både kompetansen og tilhørigheten skoleringen gir er til god hjelp i vervet. Først og fremst er det imidlertid viktig med et stort engasjement og et oppriktig ønske om å gjøre en god jobb for medlemmene. NR FORBUNDSNYTT 3

4 TARIFF2018 KS OSLO KOMMUNE STATEN SPEKTER VIRKE PBL FUS KA ANDRE TARIFFAVTALER UNIO KOMMUNE Løsning i kommunesektoren Partene i kommunesektoren kom natt til første mai frem til en forhandlingsløsning i hovedtariffoppgjøret. TARIFF 2018 Unio kommune klarte å få en profil som gir bedre uttelling for arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning. Totalrammen for oppgjøret er på 2,8 prosent, mens Unios medlemmer fikk en ramme på 2,95 prosent. Dette gir god reallønnsvekst for våre grupper. Vi mener at dette er akseptabelt, selv om vi hadde forventet å se tretallet på ramma for våre medlemmer. Det er viktig å prioritere arbeidstakere med høyere utdanning fordi kommunesektoren har store utfordringer med å rekruttere og beholde flere av Unios medlemsgrupper, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune. Arbeidstid har vært et vanskelig tema også i disse forhandlingene. Vi har kommet frem til kompromisser som våre grupper kan leve med, legger han til. Viderefører profilen I 2016 ble det laget en ny hovedinndeling av lønnstabellen i kapittel 4. Ufaglærte og fagarbeidere lønnes i gruppe 1 og stillinger med krav om universitets- og høyskoleutdanning lønnes i gruppe 2. Med en ramme på 2,95 prosent har Unio fått en større del av den økonomiske rammen og videreført profilen fra 2016 med mer til universitets- og høyskolegruppene. Skoleverket har med dette resultatet fått like god uttelling som de andre yrkesgruppene med universitets- og høyskoleutdanning. Resultatet innebærer blant annet:» sentrale lønnstillegg til ansatte med høyere utdanning (kapittel 4, gruppe 2). Dette gir lønnstillegg fra 8500 til » garantilønn og utregnet laveste årslønn heves med de samme tilleggene» alle ledere som hovedsakelig får sin lønn i sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et tillegg på 1,5 prosent av sin grunnlønn» alle tilleggene gis med virkning fra 1. mai Det er ikke avsatt penger til lokale pottforhandlinger i Vi er fornøyd med at det ikke blir lokale pottforhandlinger i år. Dette er i tråd med Utdanningsforbundets vedtatte politikk, sier Handal. Ulempetillegg Partene har avtalt økning av ulempetilleggene med virkning fra 1. januar 2019 (godtgjøring for særskilt arbeidstid, nærmere bestemt lørdags- og søndagstillegg, og kvelds- og nattillegg). Dette vil være en del av lønnstilleggene for mellomoppgjøret Disse tilleggene treffer i mye større grad arbeidstakere i gruppe 1 enn gruppe 2. Dette betyr at en del av rammen for mellomoppgjøret i 2019 allerede er avtalt. Vi forventer at KS fortsatt ønsker å bevare profilen i lønnsoppgjørene for å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning. For at denne profilen skal videreføres må tarifftilleggene som enda ikke er avtalt for 2019 være vesentlig høyere for gruppe 2 enn gruppe 1. Arbeidstid barnehage Utdanningsforbundet avviste nemndas forslag til løsning i behandlingen av arbeidstidsavtalen for barnehage (SFS 2201). Dermed ble avtalen tatt inn i hovedtariffoppgjøret. Etter krevende forhandlinger har partene blitt enige om en ny arbeidstidsavtale. Selv om vi har endt opp med samme avtaletekst som nemda nylig landet på, har vi nå forhandlet oss frem til et tillegg til avtalen, en såkalt protokoll. Her utdyper partene en fel

5 udf.no/tariff18 Steffen Handal, forhandlingsleder Unio kommune, Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder KS og Mette Nord, forhandlingsleder i LO kommune, ved signeringen av protokollen. Foto: Eli Kristine Korsmo les forståelse av avtaleteksten, og her har vi oppnådd flere forbedringer. Vi mener at forhandlingsresultatet bedre sikrer at barnehagelærere og pedagogiske ledere faktisk vil få de minst fire timene de har krav på til planlegging i uken, sier forhandlingslederen. Arbeidstidsrelaterte tema Det skal nedsettes et utvalg for arbeidstidsrelaterte tema i tariffperioden Utvalget skal drøfte, utforske og vurdere ulike arbeidstidsrelaterte tema, for å foreslå mulige tiltak. Temaene som skal gjennomgås er bemanning og organisering, arbeidstidsordninger, tjenestereiser og arbeidstid i kommunalt barnevern. Pensjon Forutsatt at forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte blir akseptert av hovedsammenslutningene, åpnes det i hovedtariffavtalen i KS for at krav knyttet til avtalen kan fremmes i mellomoppgjøret 2019 dersom en av partene krever det. En partssammensatt gruppe skal i tariffperioden drøfte og vurdere hvordan helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan bidra til en reell mulighet for et lengre yrkesliv, og vurdere tiltak knyttet til dette. Vi har dermed fått gjennomslag for at partene må ta et felles ansvar og legge til rette for at det faktisk skal bli mulig å stå lenger i jobb, sier Handal. Uravstemning Resultatet skal nå ut på uravstemning blant medlemmene. I Utdanningsforbundet er uravstemningen rådgivende. Med andre ord gis medlemmene mulighet gjennom uravstemningen til å delta i avgjørelsen om forslaget skal aksepteres eller forkastes. I siste instans er det sentralstyret som avgjør om oppgjøret godkjennes. Utfallet av uravstemningen vil veie tungt når sentralstyret skal ta sin beslutning. Fristen for å melde til KS om forbundet aksepterer avtalen er 8. juni. Av Eli Kristine Korsmo elikor@udf.no NR FORBUNDSNYTT 5

6 TARIFF2018 KS OSLO KOMMUNE STATEN SPEKTER VIRKE PBL FUS KA ANDRE TARIFFAVTALER SPØRSMÅL OG SVAR OM KOMMUNE- OPPGJØRET 2018 Lurer du på noe om resultatet av lønnsforhandlingene i KS Her er en samling relevante spørsmål og svar. Er dette et bra resultat for Utdanningsforbundet Dette er et akseptabelt resultat for Unio og Utdanningsforbundet. Vi har klart å få en bedre uttelling for våre grupper med universitetsog høyskoleutdanning enn andre grupper. Vi er også fornøyd med at det ikke blir lokale pottforhandlinger i år, dette er i tråd med Utdanningsforbundets vedtatte politikk. Hva er Utdanningsforbundet minst fornøyd med Vi er minst fornøyd med at vi ikke i enda større grad greide å sikre barnehagelærernes selvstendige planleggingstid. Er resultatet i kommunesektoren minst på nivå med resultatet i privat sektor Ja, det samlede resultatet i kommunesektoren er på linje med den anslåtte rammen for industrien. Vi har holdt oss innenfor den økonomiske rammen som konkurranseutsatt industri (frontfaget) har forhandlet frem. Når det gjelder våre grupper med universitets- og høyskoleutdanning har disse isolert sett fått en ramme på 2,95 prosent, som er en høyere ramme enn frontfaget. Vil Utdanningsforbundets medlemmer få økt kjøpekraft Ja, de vil få økt kjøpekraft i Hva er totalrammen i oppgjøret Totalrammen for kommunesektoren er på 2,8 prosent. I denne inngår også såkalt overheng og glidning. Overheng er lønnstillegg gitt i fjor som lønnsteknisk først får virkning fra i år. Lønnsglidning er i hovedsak de tilleggene som fremkommer gjennom lokal lønnsdannelse. Rammen for universitets- og høyskoleutdannede er på 2,95 prosent. Har det noe betydning for resultatet at vi fra 2016 fikk gruppe 1 (uten høyere utdanning) og gruppe 2 (med høyere utdanning) i lønnstabellene Ja. I det nye systemet forhandler vi om en økonomisk ramme for gruppe 2, som gjør det lettere å sikre at lønnstilleggene treffer våre grupper. Er det noe som er avtalt for mellomoppgjøret neste år Ja, partene har avtalt økning av ulempetilleggene med virkning fra 1. januar 2019 (godtgjøring for særskilt arbeidstid, nærmere bestemt lørdags- og søndagstillegg, og kvelds- og nattillegg). Dette vil være en del av lønnstilleggene for mellomoppgjøret 2019, men disse lønnstilleggene treffer i liten grad våre medlemsgrupper. 6 FORBUNDSNYTT NR

7 udf.no/tariff18 Før forhandlingene startet ble det sagt at vi måtte se 3-tallet. Ser vi 3-tallet med dette resultatet Vi må kunne si at et resultat på 2,95 er helt oppunder 3-tallet. i år Betyr det at alle har fått lønnstillegg på 2,95 prosent Nei. Rammen er ikke det samme som lønnstillegg. I rammen inngår også overheng og glidning. Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet frem et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre. Lønnstilleggene som gis per 1. mai er på mellom 8500 og kroner. Ledere som i all hovedsak har sentral lønnsdannelse får et lønnstillegg på 1,5 prosent av sin egen grunnlønn. Har vi fått noe på pensjon Ja. Forutsatt at forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte blir akseptert av hovedsammenslutningene, åpnes det i hovedtariffavtalen for at krav knyttet til avtalen kan fremmes i mellomoppgjøret 2019 dersom en av partene krever det. En partssammensatt gruppe skal i tariffperioden drøfte og vurdere hvordan helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljøarbeid kan bidra til en reell mulighet for et lengre yrkesliv, og vurdere tiltak knyttet til dette. Blir det lokale pottforhandlinger i år Nei, det er ikke satt av penger til lokale pottforhandlinger i Dette er vi veldig fornøyd med, og det er i tråd med vår vedtatte politikk. Hva er resultatet for lederne i årets oppgjør Alle ledere som hovedsakelig får sin lønn i sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et tillegg på 1,5 prosent av sin grunnlønn med virkningsdato 1. mai Lønn til ledere i kapittel 3 forhandles som vanlig lokalt en gang per år, som fastsatt i hovedtariffavtalen. Hvorfor ble det ikke mekling i år Fordi partene på egen hånd ble enige om en forhandlingsløsning alle kunne slutte seg til. Dermed var det ikke nødvendig å bruke Riksmekleren. Skal dette ut på uravstemning Ja. Vi har frist til 8. juni med å gi KS beskjed om forbundet aksepterer avtalen. Når Steffen Handal har sagt at lærerne har tapt to lønnsoppgjør på ti år, hvorfor har vi ikke krevd mer til lærerne Undervisningssektoren har med dette resultatet fått like god uttelling som de andre yrkesgruppene med universitetsog høyskoleutdanning, og mer enn den økonomiske rammen for frontfaget (andre kommunalt tilsatte). Det er gjennom ulike former for lokale lønnstillegg (den lokale lønnsdannelsen) den såkalte lønnsglidningen utenom lønnsoppgjørene, at lærerne ikke får samme uttelling som andre grupper. Derfor mener vi kommunene i større grad må bruke lønn for å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere. Eli Kristine Korsmo elikor@udf.no Nina Hulthin ninhul@udf.no Resultatet for arbeidstidsavtalen (SFS 2201) for barnehagelærere er omtalt i en egen sak. Brudd i forhandlingene i staten Natt til søndag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. Unios forhandlingsleder, Petter Aaslestad, sier Unio valgte å bryte forhandlingene fordi avstanden mellom partene var for stor til å finne en forhandlingsløsning. Staten ønsket å avskaffe både lønnstabellen og lønnstrinn, noe Unio ikke kunne godta siden det er viktige mekanismer for å sikre en forutsigbar og rettferdig lønnsutvikling. Oppgjøret går nå til mekling, med frist midnatt 23. mai. Følg med på våre nettsider udf.no for oppdateringer. Tariff andre områder I Spekter pågår det forhandlinger. Det vil komme løpende oppdateringer på udf.no. Forhandlingene i PBL vil foregå i månedsskiftet august/september. Opprinnelig var forhandlingene satt til mai, men dette er nå utsatt. Forhandlingene i FUS/Trygge Barnehager blir gjennomført i slutten av august eller i begynnelsen av september. NR FORBUNDSNYTT 7

8 TARIFF2018 KS OSLO KOMMUNE STATEN SPEKTER VIRKE PBL FUS KA ANDRE TARIFFAVTALER Hva skjedde med 3-tallet i årets lønnsoppgjør i KS Før forhandlingene startet ble det sagt at vi måtte se 3-tallet på rammen. Gjorde vi det, og hva er en ramme TARIFF 2018 Like før fristen 30. april ble KS, Unio kommune og de andre hovedsammenslutningene enige om en ny hovedtariffavtale for kommunesektoren. Unio kommune klarte å få en profil som gir bedre uttelling for arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning. Totalrammen for oppgjøret i KS-området er på 2,8 prosent, mens Unios og Utdanningsforbundets medlemmer fikk en ramme på 2,95 prosent. Dette gir god reallønnsvekst for våre grupper. Vi mener at dette er akseptabelt, selv om vi hadde forventet å se 3-tallet på ramma for våre medlemmer. Men vi må kunne si at et resultat på 2,95 er helt oppunder 3-tallet, sier Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune. «Vi mener at dette er akseptabelt, selv om vi hadde forventet å se 3-tallet» Steffen Handal Ramme ikke det samme som lønnstillegg Når en skal se på de ulike elementene i et resultat er det viktig å huske at en ramme på 2,95 prosent betyr ikke det samme som at alle har fått et lønnstillegg i år på oppunder 3 prosent. Rammen er ikke det samme som lønnstillegg. I rammen inngår også overheng og glidning. Derfor vil medlemmene se at lønnstilleggene vil ligge lavere enn 2,95 prosent, forklarer Handal, som har stor forståelse for at tariffspørsmål ofte fremstår som teknisk og komplisert. Hva er overheng og glidning Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning forhandlet frem i 2017 som virker inn på lønnsveksten i Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, for tilleggskompetanse, for utvidet ansvar og så videre. Disse to elementene inngår i totalrammen eller «budsjettet» for lønnsoppgjøret og «trekkes fra» rammen når lønnstilleggene for 2018 skal fordeles. Fordeling ramme 2018 Under ser du hvordan rammen for 2018 er fordelt blant ansatte med universitets- og høyskoleutdanning (her er lederne inkludert): Overheng 1,5 Glidning 0,2 Sentrale tillegg 1,25 SUM 2,95 Lønnstilleggene som gis per 1. mai er på mellom 8500 og kroner. Ledere som i all hovedsak har sentral lønnsdannelse får et lønnstillegg på 1,5 prosent av sin egen grunnlønn. Hvis vi skiller ut lederne, ser vi at rammen for dem fordeler seg slik: Overheng 1,8 Glidning 0,7 Sentrale tillegg 1,0 SUM 3,5 Hvorfor er frontfaget relevant for resultatet i KS Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske måten å forhandle lønn på. Det betyr at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og legger en norm for de økonomiske rammene for de senere tariffoppgjørene. Siden både arbeiderne og funksjonærene i industrien forhandler lokalt etter at forhandlingene om sentrale tillegg er avsluttet, anslår NHO og LO en ramme for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er denne rammen som er normgivende for forhandlingene i kommunal sektor. I år er rammen i frontfaget beregnet til 2,8 prosent. Dette har vært utgangspunktet for forhandlingene, men den er hverken et gulv eller et tak for oss. Vi vil alltid forsøke å dra i ramma for å få ut mest mulig til våre medlemmer, og i år klarte vi altså å få noe mer enn frontfaget, sier Steffen Handal. Nina Hulthin ninhul@udf.no Eli Kristine Korsmo elikor@udf.no 8 FORBUNDSNYTT NR

9 udf.no/tariff18 Unio enig med Oslo kommune Natt til tirsdag 1. mai kom Unio til enighet med Oslo kommune i årets lønnsoppgjør. Alle får et generelt tillegg, det avsettes midler til justeringer og en pott til lokale forhandlinger. TARIFF 2018 Vi har fått gjennomslag for flere viktige krav samtidig som vi har fått et akseptabelt økonomisk resultat, sier forhandlingsleder for Unio Oslo kommune, Aina Skjefstad Andersen. Hun er spesielt fornøyd med at det avsettes midler til særskilte lønnsmessige tiltak som er forhandlinger på særskilte grupper, og at profil og innretning av de økonomiske elementene gjør at Unios medlemmer kommer godt ut samlet sett. Skjefstad Andersen mener justeringsforhandlingene som vil foregå senere i år, må gi økt lønnsmessig uttelling for Unios medlemsgrupper. Jeg har store forventninger til at Oslo kommune vil prioritere Unios medlemsgrupper i forhandlingene som gjenstår. Økt lønnsmessig uttelling for utdanning og kompetanse blir viktig for oss, sier hun. I justeringsforhandlingene og de lokale forhandlingene skal det til sammen fordeles mer enn 310 millioner kroner. Det økonomiske i oppgjøret Hva som blir det endelige resultatet for hver enkelt avhenger av resultatet i justeringsforhandlingene og i de lokale forhandlingene. Den økonomiske rammen for årets oppgjør er på om lag 2,8 prosent, som er det samme som i kommunesektoren for øvrig. Skjefstad Andersen sier hun gjerne skulle sett tretallet for den økonomiske rammen, men at helheten i resultatet gjør at Unio likevel anbefaler resultatet. Forhandlingsleder for Unio Oslo kommune, Aina Skjefstad Andersen. Avtalen gir:» Generelt tillegg på 1,75 prosent på Oslo kommunes lønnstabell, minimum 7700 kroner, med virkningstidspunkt fra » Avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer for grupper) på 0,53 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra (0,35 prosent på årsbasis)» Avsetning til lokale forhandlinger på 0,96 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra (0,4 prosent på årsbasis) Arbeidstid barnehage og andre tema Når det gjelder arbeidstidsavtalen for barnehagelærere og pedagogiske ledere er den videreført. Partene har bestemt at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg. Arbeidstid barnehage var et spesielt vanskelig tema. Endringene kommunen krevde var noe vi ikke kunne gå med på. Nå blir avtalen videreført og det er vi svært fornøyd med, sier Skjefstad Andersen. Det har også kommet forbedringer på flere av fellesbestemmelsene, blant annet på kompetanse. Se mer om det i protokollen på våre nettsider. Forhandlingsleder Skjefstad Andersen sier årets forhandlinger har vært krevende med store og vanskelige spørsmål på dagsorden, men at hun er tilfreds med at man har kommet til enighet uten at oppgjøret går til mekling. Av: Stig Brusegard stibru@udf.no Foto: Stig Brusegard. NR FORBUNDSNYTT 9

10 TARIFF2018 KS OSLO KOMMUNE STATEN SPEKTER VIRKE PBL FUS KA ANDRE TARIFFAVTALER ARBEIDSTID BARNEHAGE Tapt tid skal tas igjen Altfor mange barnehagelærere bruker av sin egen fritid til planleggingsarbeid som skulle vært gjort i arbeidstiden. Slik kan vi ikke ha det lenger, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås. TARIFF 2018 Arbeidstid for barnehagelærere ble løftet inn i hovedoppgjøret etter at Utdanningsforbundet sa nei til nemndas forslag til løsning. Natt til 1. mai ble partene enige, og Unio fikk forhandlet frem en protokoll til selve avtalen. Den gir barnehagelærerne en tydeligere sikring av planleggingstiden på minst fire timer i uken, samt rett til erstatning av tid som av ulike grunner går tapt. Men kravet om mer tid fikk ikke gjennomslag. Forstår skuffelsen Vi forstår skuffelsen hos mange av medlemmene, vi hadde ønsket å få til et bedre resultat selv. Men vi kom et lite stykke på vei gjennom protokollen, som altså fastslår at tapt tid SKAL tas igjen. 25 prosent av lærerne i barnehagen får ikke de minst fire timene de har krav på. Vi mener at forhandlingsresultatet gjør situasjonen bedre for disse medlemmene, slik at i hvert fall de vil få mer tid, sier Valås. Hun forteller om krevende forhandlingsrunder med KS. Utdanningsforbundet, og deretter Unio, hadde to hovedkrav i forhandlingene om barnehagelærernes arbeidstid: Mer tid og bedre sikring av tiden. KS ønsker ikke sentrale avtaler Det er krevende å møte en arbeidsgiver som ikke anerkjenner hvor viktig arbeidstidsordningene er for profesjonsutøvelsen i barnehagen. KS ønsker i utgangspunktet ikke slike sentrale «Vi forstår skuffelsen hos mange av medlemmene» Hege Valås avtaler i det hele tatt, men vil overlate organiseringen til kommunene eller barnehagene selv. Så vi står dessverre svært langt fra hverandre, konstaterer Valås. Hun mener at protokollen som partene har forpliktet seg på, må bli et viktig verktøy både lokalt og sentralt. Vi må bruke den for å fortsette arbeidet med å gi barn et godt pedagogisk tilbud, i tråd med rammeplanens intensjoner. Barnehagen har et bredt mandat og barnehagelærere har et stort ansvar, påpeker Valås. Må synliggjøre konsekvensene av for liten tid I tillegg så må vi jobbe ekstra godt med å synliggjøre konsekvensene av at barnehagelærerne har for liten tid. Dette er en oppfordring til de pedagogiske lederne, barnehagelærerne og også til styrerne våre. Kravet om drøftinger er tilbake i protokollteksten, og både oppgaver og antall timer til planleggingsarbeid må nå settes på dagsorden i alle barnehager i KS-området, ifølge Valås. I private barnehager som er organisert i PBL, samt i Oslo kommune, har barnehagelærerne fortsatt fire timer ubunden tid til planleggingsarbeid. Nestleder Hege Valås vil ha slutt på at barnehagelærere må bruke egen fritid på forberedelser. Foto: Sol Nodeland. Bruker egen fritid Jeg har stor forståelse for at barnehagelærerne ikke vil møte dagen uforberedt, og ikke vil stå ansvarlig for dårlig planlagte opplegg. Men jeg synes altfor mange barnehagelærere påtar seg et individuelt ansvar når tiden ikke strekker til, sier hun. Undersøkelser og rapporter fra barnehagelærere viser at altfor mange bruker av sin egen fritid eller ikke får overtidsbetalt for merarbeidet til planlegging. Både forbundet sentralt og på fylkesnivå må i enda større grad hjelpe lokale tillitsvalgte og medlemmer med å praktisere avtalen og utnytte mulighetene i den. Når vi ikke lykkes hverken i nemnd eller i hovedtariffoppgjøret må vi finne en ny strategi. Akkurat nå er jeg overbevist om at heller ikke ei mekling eller i ytterste konsekvens en streik, ville ført oss lenger enn den lille forbedringen vi fikk til i protokollteksten, sier Valås. Resultatet i årets lønnsoppgjør i KS skal til uravstemning. I siste instans er det sentralstyret som avgjør om oppgjøret godkjennes. Utfallet av uravstemningen vil veie tungt når sentralstyret skal ta sin beslutning. Det kommer mer informasjon om dette blant annet på udf.no. 10 FORBUNDSNYTT NR

11 udf.no/tariff18 Vi sentralt og fylkeslagene må i enda større grad hjelpe våre lokale tillitsvalgte og medlemmer til å praktisere avtalen og utnytte mulighetene i den, sier Hege Valås. Illustrasjonsfoto Tom-Egil Jensen SPØRSMÅL OG SVAR OM ARBEIDSTID BARNEHAGE Hva er de viktigste forskjellene på tidligere avtale og den nye avtalen vi har fått Selv om vi har endt opp med samme avtaletekst som nemda nylig landet på, har vi nå forhandlet oss frem til et tillegg til avtalen, en såkalt protokolltekst. Her utdyper partene en felles forståelse av avtaleteksten, og her har vi oppnådd flere forbedringer. Vi mener at forhandlingsresultatet sikrer at barnehagelærere og pedagogiske ledere faktisk vil få de MINST fire timene de har krav på til planlegging i uken. Våre undersøkelser har vist at hele 25 prosent av barnehagelærerne våre ikke fikk dette i fjor. Avtaleteksten påpeker at det er leders ansvar å SIKRE at planleggingsarbeidet utføres som forutsatt, og protokollteksten understreker flere steder at fire timer er et minimum. Men kanskje aller viktigst; den fastslår også at planleggingstiden som av ulike årsaker går tapt slik mange av våre medlemmer ofte opplever skal erstattes på et senere tidspunkt. Vi krevde mer tid til planleggingsarbeid, hvorfor ga dere etter på det punktet Vi hadde to hovedkrav inn i forhandlingene: Sikring av tiden og økt tid til planleggingsarbeidet. Partene sto dessverre langt fra hverandre, og vi fikk heller ikke en nemndsavgjørelse i vår favør. Vi kom ikke lenger i forhandlingene nå, det var krevende nok å få beveget KS såpass langt som vi gjorde. Men vi mener og tror at barnehagelærerne vil oppleve resultatet som en forbedring. Når protokollen nå klargjør hvordan «minst fire timer» skal forstås, er den et viktig verktøy for både barnehagelærerne og styrere som ser behovet for mer planleggingstid i barnehagene sine. Og hvis forhandlingsresultatet sikrer de fire timene så klart som vi mener det gjør, vil tross alt 25 prosent av medlemmene våre faktisk få mer tid til å følge opp barna. Vil denne avtalen bety noen endringer i praksis Ja, det mener vi at den vil gjøre, slik vi har beskrevet i svarene over. Medbestemmelsesretten ved organisering av planleggingstiden understrekes i forhandlingsresultatet og kan skje enten ved drøftinger eller i samråd med det pedagogiske personalet. Styrerne har et ansvar for å sikre at barnehagelærerne får brukt tiden slik de mener er best for NR FORBUNDSNYTT 11

12 TARIFF2018 KS OSLO KOMMUNE STATEN SPEKTER VIRKE PBL FUS KA ANDRE TARIFFAVTALER udf.no/tariff18 enkeltbarna og barnegruppene. Dette innebærer at styrer har et overordnet ansvar og må vektlegge den enkelte pedagogiske leders/barnehagelærers behov for tid. Hvordan vil den nye barnehagelærernormen slå inn i forhold til arbeidstid Alle pedagogiske ledere og barnehagelærere har krav på MINST fire timer til planlegging, for- og etterarbeid. I de barnehagene som får flere lærere når normen trer i kraft, vil det bli mer tid til dette arbeidet samlet sett. Flere barnehagelærere vil også kunne lette den faglige kommunikasjonen og redusere bruken av tid til veiledning av annet personale. Hvorfor sa dere nei til nemndas kjennelse, men ja til denne avtalen Nemndas kjennelse ga ikke barnehagelærerne tilstrekkelig tid og handlingsrom til å følge opp barna på en god måte. Nå har vi fått en protokoll som innebærer flere forbedringer, blant annet ved å fastslå at tapt tid skal erstattes på et senere tidspunkt. Vi er også blitt enig med KS om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal se på barnehagelærerrollerapporten når den legges frem i desember. Utvalget skal se på utfordringer og muligheter som ligger i rapporten, rammevilkår for yrkesutøvelsen og utviklingen av rollen. Har styreren fått mer eller mindre styringsrett med denne avtalen Den nye avtalen innebærer ingen endringer av styrerens alminnelige styringsrett, men styrer har fortsatt et overordnet ansvar og må vektlegge den enkelte pedagogiske leders/ barnehagelærers behov for tid. Hva gjør jeg hvis jeg ikke får planleggingstiden jeg har krav på Hvis du av ulike årsaker ikke får timer du har avsatt en uke, skal du ha dem tilbake på et senere tidspunkt eller du kan avtale å bruke tid som kompenseres med overtidsgodtgjøring. Kan jeg selv bestemme hva jeg skal bruke disse timene til Styrer skal selvsagt kunne etterspørre, utfordre og veilede den enkelte barnehagelærers arbeid med å tilpasse barnehagens virksomhet til barnegrupper og enkeltbarn. Pedagogisk leder/ barnehagelærer har ansvaret for innhold og gjennomføring av det faglige arbeidet, inkludert planlegging for- og etterarbeid. I protokollteksten står det at selv om styrere har et overordnet ansvar, må de vektlegge den enkelte barnehagelærers/ pedagogiske leders behov tid. Hvor lenge varer denne avtalen Avtalen varer til 31. desember Flere spørsmål og svar finner du på udf.no Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen Uravstemning om ny, offentlig tjenestepensjon Forslaget til ny offentlig tjenestepensjon er anbefalt av alle hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden LO, Unio, YS og Akademikerne. Avtalen er nå ute på uravstemning hos medlemmer i kommuner, fylkeskommuner, staten og helseforetak, som avsluttes 15. mai. Resultatet av uravstemningen var ikke kjent når dette bladet gikk i trykken. Følg med på våre nettsider udf.no/pensjon for å lese om utfallet. 12 FORBUNDSNYTT NR Foto: Flickr/stannah-stairlifts.com

13 Medlemmene har tillit til oss Den nye medlemsundersøkelsen viser at medlemmene i Utdanningsforbundet bruker de tillitsvalgte aktivt, og er fornøyd med hjelpen de får. Gledelig, sier nestleder Terje Skyvulstad. MEDLEMSUNDERSØKELSEN Mellom hver landsmøteperiode gjennomfører forskningsstiftelsen FAFO en omfattende medlemsundersøkelse for Utdanningsforbundet. Hensikten er å få enda bedre kunnskap om medlemmenes behov og ønsker, slik at Utdanningsforbundet kan være en relevant organisasjon som på best mulig måte jobber for interessene til medlemmene våre. Fafo-rapporten viser at ni av ti er fornøyde med sitt medlemskap i Utdanningsforbundet. Spesielt kvinner og yngre medlemmer gir uttrykk for dette. Blant de ti prosentene som ikke er fornøyde med medlemskapet sitt, ser vi at andelen ledere er noe større enn de andre gruppene, mens det er medlemmer i de pedagogiske gruppene som er mest fornøyde med sitt medlemskap. Hvorfor man er medlem De fleste trekker frem at de er medlem for å få hjelp og bistand dersom det oppstår problemer på arbeidsplassen. At Utdanningsforbundet forvalter lønnsinteressene til medlemmene er også en viktig grunn. Som i tidligere undersøkelser ser vi at medlemmene anser sikkerhet, samt lønns- og arbeidsvilkår, som viktige grunner til å være medlem, konkluderer nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet. Han påpeker at undersøkelsen 5200 medlemmer besvarte undersøkelsen som ble gjennomført på forvinteren Nestleder Terje Skyvulstad er godt fornøyd med de tilbakemeldingene som kom i medlemsundersøkelsen, og takker tillitsvalgte for den gode og viktige jobben de gjør. Foto: Stig Weston tydelig viser at Utdanningsforbundets medlemmer anser medlemskapet som verdifullt, og at de får igjen for å være fagorganisert spesielt gjennom rådene og bistanden de får på arbeidsplassen sin. Vi har godt skolerte tillitsvalgte på arbeidsplassene som kan ta tak i problemer både før og etter at de oppstår. En så stor organisasjon som Utdanningsforbundet er helt avhengige av tillitsvalgte lokalt som kan ivareta medlemmenes interesser på en god måte, sier Skyvulstad.» Det som kartlegges er medlemmenes arbeidshverdag, bruk av tillitsvalgte, deltakelse på forbundets ulike møteplasser og arenaer, hva medlemmene anser som det viktigste for sitt medlemskap og hvilke informasjonskanaler de foretrekker. Medlemmer med lederstillinger og medlemmer med tillitsverv inngår også i undersøkelsen.» 5200 medlemmer besvarte undersøkelsen, som ble gjennomført på forvinteren 2017.» Det er Fafo som gjennomfører undersøkelsen på vegne av Utdanningsforbundet.» Det er femte gang siden 2004 Fafo gjennomfører undersøkelsen.» Utdanningsforbundet har nærmere yrkesaktive medlemmer» Du finner hele medlemsundersøkelsen under publikasjoner på udf.no For lite tid men fortsetter Mer bekymringsfull er tiden de tillitsvalgte bruker hele 56 prosent sier de ikke har nok tid til å utføre oppgavene sine. Likevel trives de i jobben: Hele 94 prosent sier de trives svært eller ganske godt med å være tillitsvalgt, og 83 prosent forteller at de kunne tenke seg å fortsette med vervet i en ny periode. Og, om de skulle gi seg, så er det spesielt mange unge som kunne tenke seg å påta seg et verv i Utdanningsforbundet: Hvert fjerde medlem under 35 år sier ja til dette, mot 17 prosent totalt for hele medlemsmassen. Det er svært gledelig at så mange påtar seg verv. Men det er spesielt gledelig at medlemmer som ikke har verv er positive til å påta seg verv. Det viser at medlemmene anser Utdanningsforbundet som en viktig aktør, sier Skyvulstad. Norge bryter barnekonvensjonen Statssekretær Atle Simonsen (Frp) i Kunnskapsdepartementet sa i begynnelsen av mai til Dagsavisen at det ikke er noe poeng å gi unge utdanning dersom de har fått avslag på asylsøknaden sin. Mindreårige som har fått avslag på asylsøknaden vil dermed kunne miste retten til videregående opplæring, til tross for at de kan bli værende lenge i landet. Dette opprører Steffen Handal. Norske myndigheter må slutte å bryte barnekonvensjonen. Dette er helt feil. Vi er forpliktet, ifølge barnekonvensjonen, til å gi ALLE barn og unge i Norge utdanning. Dette skal skje helt uavhengig av om vedkommende skal være lenge eller kort i Norge, sier Utdanningsforbundet leder. Nettressurs om rasisme I april lanserte Antirasistisk Senter sin nettportal aldrimer22.juli.no. Nettstedet skal informere og spre kunnskap for å bidra til at terrorangrepet som skjedde 22. juli 2011 ikke skal skje igjen. Antirasistisk Senter ønsker å spre informasjon til skoleungdom for å demme opp for rasisme og fordommer. Nettsidene er skreddersydd for å brukes i undervisning og artiklene er skrevet av fagfolk på de ulike områdene. Innholdet er tilpasset de enkelte trinn. Nettsiden er utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. NR FORBUNDSNYTT 13

14 Om to år skal de nye læreplanene tas i bruk. Under ser du planen for fagfornyelsen nye innspill i fagfornyelsen Steffen Handal takker lærerne for det store engasjementet rundt fagfornyelsen. Udir fikk hele 3903 innspill på kjerneelementene. FAGFORNYELSEN Stortinget var tydelige på at lærerne og lederne i skoleverket skulle involveres i utformingen av de nye lærerplanene som skal tre i kraft i Nylig gikk fristen ut for å komme med innspill på kjerneelementene, det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, og lærerstanden har igjen vist et stort engasjement. Handal: Gledelig Flere tusen innspill ble sendt inn i de to første rundene høsten 2017, og i den tredje runden om kjerneelementene kom det altså hele 3903 innspill. «En stor takk til medlemmer og tillitsvalgte som har engasjert seg i dette» Steffen Handal Selv om det ikke er overraskende at det er et så stort engasjement, er det svært gledelig at så mange lærere viser at de vil være med i utformingen av de nye læreplanene. Lærerstanden fikk en klar oppfordring om å involvere seg i hvordan de nye læreplanene skulle bli, og den oppfordringen har de virkelig tatt, sier en fornøyd Steffen Handal. Også andre (organisasjoner) utenfor skoleverket har hatt mulighet til å komme med innspill til kjerneelementene, men tilbakemeldinger Utdanningsforbundet har fått fra fylkeslagene viser at det har vært stort engasjement mange steder, og på Utdanningsdirektoratets hjemmeside ser man at svært mange skoler og lærere har kommet med innspill i kjerneelementrunden. Takker tillitsvalgte og medlemmer Utdanningsforbundet arrangerte også en rekke seminarer om utkastene til kjerneelement i de ulike fagene over det ganske land. Mange tusen, enten ved oppmøte eller via nettsidene, fulgte seminarene. En stor takk til medlemmer og tillitsvalgte som har engasjert seg i dette, både ved å delta i høringene/ innspillsrundene og ved å bruke innleggene om kjerneelement som grunnlag for diskusjon og refleksjon på egen arbeidsplass, sier Handal. Neste del av prosessen er at 14 FORBUNDSNYTT NR

15 Utdanningsdirektoratet (Udir) skal oppsummere og justere skissene til kjerneelement, før de oversendes Kunnskapsdepartementet for godkjenning. Planen er at de endelige kjerneelementene skal være klare til sommeren. Utdanningsforbundet mener de siste skissene er en klar forbedring sammenlignet med de tidligere skissene. Likevel er de fortsatt noe uferdige, og vi mener det er behov for endringer. Dette arbeidet er Utdanningsforbundet beredt til å være med på, understreker Handal. «Spriker for mye» I sitt innspill til Udir skriver Utdanningsforbundet blant annet at «Utdanningsforbundet meiner kjerneelementa framleis sprikar for mykje og at det uklart kva for rolle, funksjon og status kjerneelementa skal ha i dei endelege læreplanane. Vi meiner verdigrunnlaget må kome betre til uttrykk og at det i større grad vert lagt til rette for djupnelæring. Utdanningsforbundet legg til grunn at den vidare oppfølginga av arbeidet med kjerneelement vil skje i tett dialog med partane basert på involvering og medskaping, og vere tema på møte i den nasjonale referansegruppa og i arbeidsgruppa for kontaktpersonar. Utdanningsforbundet er innstilt på aktiv deltaking i dette arbeidet.» (Du kan lese hele innspillet fra Utdanningsforbundet på Udirs nettsider.) Utdanningsforbundet vil fortsatt jobbe aktivt for å påvirke utformingen av de nye læreplanene, nå som læreplangruppene skal utarbeide de endelige læreplanene foreslåtte kandidater 1300 forslag har kommet inn på hvem som skal være medlemmer i gruppene som skal lage de endelige læreplanene. Udir arbeider nå med å oppsummere innspillene og å sette sammen læreplangruppene, samt å utvikle læreplaner for fagene. De skal også følge opp Stortingets anmodningsvedtak om vurderingssystemene i skolen knyttet til standpunktvurdering og eksamen. Utdanningsforbundet er i jevnlig dialog med Utdanningsdirektoratet om det videre arbeidet med fagfornyelsen. I skoleåret 2019/20 skal så skoler og skoleeiere, i samarbeid med tillitsvalgte og lærerprofesjonen, organisere gode prosesser og gjøre seg kjent med læreplanverket og forberede seg på å ta det i bruk. Fra august 2020 er det disse læreplanene som vil være gjeldende i skolen, først på trinn og på Vg1, de to neste årene også på 10. trinn og Vg2 og på Vg3. Årets søkertall viser at langt flere ønsker å bli lærerstudenter. Svært positivt at økningen i søkere gjelder alle lærerutdanningene, sier Steffen Handal. Foto: Ole Walter Jacobsen Søkerrekord til lærerutdanningene Søkingen til lærerutdanningene har aldri vært høyere. Det er gledelig at søkningen til alle lærerutdanninger er stor, sier Steffen Handal. SKOLE I midten av mai la Samordna opptak frem søkertallene for opptak til universitet og høyskoler for høsten Nærmere personer har søkt lærerutdanning som førstevalg. Dette søkertallet er det høyeste vi har sett. Det er svært positivt at økningen i søkere gjelder alle lærerutdanningene, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal. I 2016 og 2017 var det en nedgang i antallet søkere til grunnskolelærerutdanningene. Antallet søkere til Grunnskolelærerutdanningen for trinn har økt med 15 prosent og søkertallene til Grunnskolelærerutdanningen for trinn har økt med 12,5 prosent. Totalt er dette en økning på 15 prosent sammenliknet med tallene for 2017, og utgjør omlag 5400 personer. Det er et økende behov for kvalifiserte lærere i hele landet og vi er svært glad for at flere vil bli lærere, spesielt for elever i småskolen. Vi må tro at de gode søkertallene vil bidra til at flere elever får kvalifiserte lærere. Vi må også håpe at disse søkerne er kvalifiserte, og at de velger å fullføre lærerutdanningen, legger Handal til. Fra høsten 2017 ble grunnskolelærerutdanningen en femårig mastergradsutdanning. I den nye utdanningen er det lagt opp til mer faglig fordypning og mer praksis før man kommer ut i jobb. Vi har jobbet for at den nye grunnskolelærerutdanningen skal bli et kvalitetsløft og søkertallene tyder på at det, etter at utdanningen er blitt mastergrad, er mer attraktivt å bli lærer, mener Utdanningsforbundets leder. NR FORBUNDSNYTT 15

16 En viktig måte å bidra på Maren Songe-Møller (33) brenner for at skolen hennes skal være et godt sted å jobbe, slik at den også blir et bra sted for elevene. Derfor hun er tillitsvalgt. ATV-INTERVJUET Det handler om et trygt læringsmiljø, og er en viktig måte å bidra på, sier Maren Songe Møller, tillitsvalgt ved Nylund skole i Stavanger. Hun har kommet løpende fra dagens siste time med klassen sin på sjette trinn. I disse korridorene løp hun også som barn. Kanskje gir det henne en ekstra motivasjon. Hun jobbet først i Osloskolen. Nå underviser Songe-Møller blant annet i norsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving på Nylund. På personalrommet ser hun på klokken. Snart skal hun på et av de faste møtene hun har med rektor, hun er bindeleddet mellom lærerne og ledelse. Som nyutdannet ble hun vara. Det ga mersmak. I to år har hun vært ATV. Alle har et medansvar for å gjøre sin skole til et bra sted. Det å være tillitsvalgt er lærerikt og bevisstgjørende, sier hun. Løsninger Arbeidstidsavtalen, budsjettkutt, pensjon, ny lærernorm og avskiltingen av lærere er blant sakene hun har brent mest for i det siste. Engasjementet er også stort rundt flere, mer lokale saker. Klubben skal ikke bare være klaging og sutring. Vi må finne løsninger. Og vi må ta opp ting. Det skal ikke være hvisking i gangene, og da må ting gjennom riktige kanaler. Jeg er ikke rektors høyre hånd, men jeg er heller ikke helt på motsatt side. En må finne balansen. Et godt samarbeid der alle parter behandles med respekt er viktig, mener Songe-Møller. Hun er også vara i styret til Utdanningsforbundets fylkeslag i Rogaland, og har uttalerett. Som tillitsvalgt skal hun også rekruttere nye medlemmer. Det går stort sett greit, men de nyutdannede kan være noe vanskelig å få «Klubben skal ikke bare være klaging og sutring. Vi må finne løsninger.» Maren Songe-Møller Maren Songe-Møller trives med vervet som ATV, selv om det gjør lærerlivet enda travlere. I tillegg til klubbmøter en gang i måneden, er det formelle og uformelle møter, både med ledelse og ansatte. Foto: Vigdis Alver med seg. Jeg vet ikke hvorfor. Andel fagorganiserte har jo generelt gått ned. Dette er noe Utdanningsforbundet må jobbe med, og jeg er med i en gruppe som skal se på dette. Hun får to timer nedslag i uken til tillitsvalgtarbeid. Annenhver uke er det møte med rektor, da er det ikke mer tid igjen den uka. Jeg skjønner at jeg ikke kan få mer nedslag av rektor nå. Det blir til at jeg sitter en del hjemme på kveldstid. Men jeg er glad for vervet. Må vite I et tomt klasserom lukter det spiste matpakker og velbrukte bøker. Mange av de 550 elevene er ferdige med skoledagen, i skolegården høres barna som er på SFO. Min jobb er å bidra til at elevene Maren Songe-Møller ATV ved Nylund skole i Stavanger blir gode samfunnsborgere. Da må jeg kombinere det sosiale og faglige, ha god kontakt med både elever og foreldre og ha tydelige og gode rammer, sier læreren Informasjonen og støtten hun som tillitsvalgt får fra Utdanningsforbundet er hun fornøyd med. Men hun ønsker seg fokus på håndtering av sosiale medier. Stadig oftere blir det aktuelt. Hvem som helst kan når som helst skrive noe om en lærer eller vår skole på sosiale medier. Ansatte og ledelse må vite hva vi skal gjøre og si om noe blir en mediesak. Av: Vigdis Alver vigalv@udf.no Medlemmer: Cirka 33 av 50 ansatte Antall møter i året: Klubbmøte en gang i måneden Andre organisasjoner: Norsk lektorlag og Fagforbundet Mest tid til: Sette seg inn i ulike saker og informere medlemmer. 16 FORBUNDSNYTT NR

17 Mye å kjempe for Plasstillitvalgt Nicolai Martinuzzi (42) synes mange skolerutiner stjeler av lærernes tid med elevene. Dessuten synes han det er viktig å slåss for lønn. ATV-INTERVJUET Timetelling kan slå helt feil ut. Eksamen, eksempelvis, er undervisningstid for elevene. Men lærere får ikke telle timer for eksamen, sier Martinuzzi. Nicolai Martinuzzi har låst oss inn til det vindusløse arbeidsrommet han deler med en kollega på Rud videregående skole i Bærum. Han underviser i elektrofag. På veggene henger verktøy, på gulvet står ledningsruller. Elektrofag har eksamen i tre dager og læreren må være tilstede. Det blir nokså dramatisk lønnsmessig for dem med flere klasser. Han rister litt på hodet. Noe må vekk Martinuzzi har vært ATV i cirka seks år, sa ja etter å ha blitt «lokket med» som vara. Han brenner mest for det han mener stjeler tid fra det lærere egentlig skal gjøre: Undervise. Summen av gode intensjoner i skolen er stor, men ofte mangler prioriteringer. Noe må vekk, for å få til noe annet, sier den tillitsvalgte. Rapporteringssystemer er en frustrerende tidstyv, synes han. Tid som går med til eksempelvis dokumentasjon ved sykemeldinger og fravær kunne vært automatisert. Jeg vet om lærere som slutter i skolen på grunn av dette. Som ATV kan jeg gjøre noe lokalt med dette, men det er begrenset. Kanskje er det derfor han heller ikke liker lokale lønnsforhandlinger. Jeg er ikke fornøyd med det jeg fikk til for medlemmene. Hvis vi regner ut tiden til alle som var med på lokale forhandlinger, både ledelsen og arbeidstakerorganisasjonene, ble cirka halvparten av den lokale potten brukt opp på forhandlinger. Ingen fikk noe ekstra penger for lokale forhandlinger. Og når jeg regnet ut hvor mye tid som ble brukt, «Summen av gode intensjoner i skolen er stor, men ofte mangler prioriteringer.» Nicolai Martinuzzi ATV Nicolai Martinuzzi synes det er mange tidstyver i skolehverdagen som stjeler tid fra tiden med elevene i undervisning. føltes det ikke ut som om det var verd det. God dialog Han synes likevel jobben som ATV er viktig. I land der organisasjonsgraden er høy er de sosiale forskjellene mindre enn der den er lav. Det viser hvor viktig fagforeninger er, understreker læreren. Han er frikjøpt 15 prosent og det holder, synes han. Hans vara er fem prosent frikjøpt. I vår har det gått mest tid til møter, personalsaker og til å sette seg inn i forslaget til ny offentlig tjenestepensjon. Men å rekruttere nye medlemmer, er vanskelig. Hvert år blir de færre i klubben, og flere pensjonister. Det er vanskelig å rekruttere nyansatte. Og jeg synes det er vanskelig å spørre. Som ATV er de vanskeligste sakene personalsaker. Jeg er god på å holde meg rasjonell der lovverket skal følges. Jeg «bråker» mye i møter og jeg er streng. Men god dialog med skoleledelsen er viktig, sier Martinuzzi som har jobbet ved Rud siden Vi går gjennom korridorene til hans klasse. Det er 780 elever her, og mange å nikke til. Dette skoleåret følger han en VG2 klasse i elektronikk som skal «ut i læra» fra høsten. Det var 13 elever da de startet, nå er det 11. Får jeg som lærer hjulpet en som sliter gjennom skoleløpet i stedet for at eleven havner på NAV, så har jeg gjort noe viktig for både elev og samfunn, sier han. Det er også en god grunn til å være tillitsvalgt: Å kjempe mot alt som tar tid og som samtidig ikke gagner elevene. Av: Vigdis Alver vigalv@udf.no Nicolai Martinuzzi ATV Rud videregående skole, Bærum Medlemmer: 52 av 180 lærerkolleger Antall klubbmøter i året: 2 4 Andre organisasjoner: Musikernes fellesorganisasjon, Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag, NITO, Sykepleierforbundet, Fagforbundet Mest tid til: Personalsaker NR FORBUNDSNYTT 17

18 Det er mange parti i den norske politikkfloraen. De fleste er interessert i å høre hva du og Utdanningsforbundet tenker om utdanningssaker. Vil du endre lokalpolitikken Partiene er godt i gang med å lage nye, lokale partiprogram til kommunevalget i PÅVIRKNINGSARBEID Det er nå handlingsrommet er størst. Hvis du vil ha gjennomslag for politikken vår i din kommune, er det lurt å drikke kaffe med flere ulike politikere nå i mai og juni, sier leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Når valgkampen starter neste vår, vil politikken allerede være lagt. Partiene lander sine lokale partiprogram i høst. Konstruktiv Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig og kan møte alle partiene med en konstruktiv innstilling. Mange politikere vil veldig gjerne også treffe oss, fordi vi har god kunnskap om hva som skjer ute i barnehagene og skolene, og fordi politikerne er interessert i våre faglige vurderinger av ulike forslag. Den tiden du investerer i politiske møter nå vil du garantert få noe igjen for, på en eller annen måte. Jeg vet at mange har det travelt, men å jobbe for politisk gjennomslag er en kjerneoppgave for oss, så jeg håper mange har mulighet til å snakke med politikere fra flere ulike partier, sier Handal. Lokale og sentrale saker Hvilke saker Utdanningsforbundet vil legge størst vekt på under valgkampen neste år er ikke avklart, men i arbeidet med partiprogrammene for fylkene og kommunene vil lokale spørsmål gjerne være viktigst. Handal trekker imidlertid frem noen sentrale saker som uansett vil være relevante: Det er noen saker hele organisasjonen har jobbet ekstra mye med de siste årene, og det er minstenormen for lærertetthet i skolen og bemanningsnormen og barnehagelærernormen i barnehagen. Hvordan kommunen følger opp disse normene er noe vi bør legge trykk på i forbindelse med valget. Gi innspill på nett Arbeiderpartiet har allerede opprettet en nettside der du kan gi innspill til partiprogrammet der du bor. Gå til dittforslag.arbeiderpartiet.no. Sannsynligvis vil flere partier presentere lignende løsninger etter hvert. Av: Anne Karin Sæther annsat@udf.no Før du møter politikeren:» Prioriter noen få saker som du legger vekt på» Sett deg inn i hva det aktuelle partiet og politikeren er opptatt av» Bruk maks én side på å presentere en sak. Ta da med følgende informasjon: Hvorfor er dagens situasjon problematisk Hva er vår konkrete løsning Svar på et eventuelt motargument mot vår løsning Kostnaden ved vår løsning 18 FORBUNDSNYTT NR

19 Nye regler om personvern fra 1. juli Fra 1. juli trer EUs nye personvernregler, også kjent som GDPR, i kraft. Det betyr at alle tillitsvalgte i Utdanningsforbundet må behandle medlemmenes personopplysninger på en enda sikrere måte. PERSONVERN Det er viktig for oss at alle tillitsvalgte setter seg godt inn i hvordan de skal jobbe for å beskytte medlemmenes personvern slik at vi er sikret at sensitive opplysninger om medlemmer ikke kommer på avveie. Derfor har vi laget en side der vi ønsker at alle tillitsvalgte oppdaterer seg på beste praksis rundt personvern. Her skal du finne alt du trenger for å sikre at du gjør ting på riktig måte: udf.no/personvern Hva er sensitive personopplysninger Personopplysninger er alt som kan knyttes til et enkelt individ, som kontaktinformasjon, videoopptak, IP-adresser, fødselsnummer, posisjonsdata mm. Sensitive personopplysninger efineres som:» Opplysninger om kriminelle-, politiske-, religiøse, etniske-, seksuelle- og fagforeningsforhold» Medlemslister med to eller flere medlemmer (Tillitsvalgte er unntatt, medlemskap og verv er offentlig kjent)» E-post til gruppe av medlemmer med distribusjon synlig i Til- eller Kopi-felt. Dette tilsvarer en medlemsliste. Mulig evaluering av seksårsreformen I midten av april deltok Utdanningsforbundet på høring om seksårsreformen som ble innført med Reform 97. Senterpartiet og KrF har foreslått at reformen skal evalueres, noe Utdanningsforbundet er positive til. Leder Steffen Handal understreket på høringen at «Skolen må være klar for seksåringen, ikke omvendt», og at «politikere og skolemyndigheter har i mange år vært for opptatt av å se for seg hva som skal komme ut i den andre enden av utdanningsløpet. Vi har glemt å se på hvem det er som kommer inn i skolen.» Under høringen trakk Steffen Handal frem tre nøkkelord for en eventuell evaluering: «Lek», «hele kroppen» og «barnas verden». Nå er det opp til Stortinget å bestemme om seksårsreformen skal evalueres, og forslagene fra de to partiene er foreløpig satt opp til behandling i slutten av mai. Utdanningsforbundet mener flere aktører må få slippe til i en evalueringsprosess, og spesielt fremhevet Handal hensynet til barnas psykiske helse. Psykiatere er opptatt av den psykiske helsen til elevene. Vi må ha hele eleven i kikkerten, ikke bare de målbare læringsresultatene. Steffen Handal på høring om eventuell evaluering av seksårsreformen. Foto: Vigdis Alve NR FORBUNDSNYTT 19

20 Aldri før har så mange fått tilbod om vidareutdanning som i skuleåret 2018/19. (Illustrasjonsfoto frå Majorstua skole/foto: Katrine Lunke Over 7000 får vidareutdanning Rekordmange får ta vidareutdanning kommande skuleår. SKULE Svært mange lærarar har søkt vidareutdanning i det kommande skuleåret, og aldri før har så mange fått innvilga studieplass som no: Totalt har 7207 søkjarar fått plass, mens om lag 3000 fekk avslag på søknadene sine. Utdanningsdirektoratet har innvilga alle søknader frå lærarar som ønskte vidareutdanning i dei prioriterte faga matematikk, norsk og engelsk. Også i dei praktisk-estetiske faga har alle søkjarar fått plass i «andre fag» Av dei drygt 7200 som har fått plass, er 5191 deltakarar på vikarordning og 2016 på stipendordning. Plassane er fordelte slik: 1609 i matematikk 1257 i engelsk 1308 i norsk 49 i norsk teiknspråk 9 i samisk 2975 i andre fag At det er så mange som har fått innvilga studieplass i andre fag enn kjernefaga, er gledeleg, meiner leiaren i Utdanningsforbundet. Det har vore ein veldig konsentrasjon rundt faga norsk, matte og engelsk i tidlegare innvilga søknader. At det no er 3000 som får tilbod om andre fag, er svært gledeleg, seier Steffen Handal. Enda ein gong ser vi også at norske lærarar spør etter og ønskjer å ta vidareutdanning. Det er same tendensen vi har sett tidlegare, og det viser at lærarar i den norske skulen er villige til å setje seg på skulebenken for å lære meir. At eit klart fleirtal også vel vikarordninga, meiner Handal er klokt. Vi er nøgde med at det ikkje går ut over vikarordninga at stipendordninga veks, for tilbakemeldingane har vore heilt klare på at det er langt enklare å gjennomføre studia med ei vikarordning, understrekar Handal. Ventar køordning Handal minner likevel om at inntakssystemet framleis ikkje er bra nok. Vi har mange lærarar som fleire gonger har søkt vidareutdanning utan å få det innvilga. Mange veit heller ikkje om eller når dei får det. Det hastar no med å få på plass ei køordning, slik at alle lærarar som treng vidareutdanning for å oppfylle kompetansekrava som trer i kraft i 2025, faktisk veit at dei får det. Av Marius G. Vik marvik@udf.no Følg oss på sosiale medier Instagram er Utdanningsforbundets nyeste kanal på sosiale medier, og vi ønsker deg som følger. På Instagram vil du som medlem finne nyttig informasjon fra Utdanningsforbundet. Her vil du også kunne se mye av det flotte og viktige arbeidet som gjøres ute i skoler, barnehager og i organisasjonen vår. Søk oss opp og følg oss. Og spre det gjerne videre til andre medlemmer av Utdanningsforbundet. Over 2,2 millioner nordmenn har en profil på dette sosiale mediet. Utdanningsforbundet har lenge vært aktive på både Facebook og Twitter. Følg oss gjerne der også, om du ikke allerede gjør det. Vi ses i alle kanaler 20 FORBUNDSNYTT NR

21 Barnehagedagen 2019 Neste år arrangeres Barnehagedagen tirsdag 12. mars. Barnehagedagen er en årlig markering der barnehagene åpner dørene for å vise frem og synliggjøre barnehagens aktiviteter og mangfold. Det er Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) som står bak Barnehagedagen. Hold av datoen allerede nå. Se mer om barnehagedagen på Jobber for en bedre bemanningsnorm Stortinget kan sørge for at bemanningsnormen blir bedre enn det regjeringen foreslo, sier Hege Valås. BARNEHAGE I april la regjeringen frem sitt forslag til en ny nasjonal bemanningsnorm for barnehager. Utdanningsforbundet har jobbet for en slik norm i mange år, og er fornøyd med at den endelig skal innføres. Som så mange andre har vi imidlertid pekt på en rekke svakheter ved forslaget. Den normen statsråd Jan Tore Sanner la frem var et absolutt minimum av hva som trengs. Nå ligger normen i Stortinget, og vi jobber aktivt opp mot ulike partier for å få til en forbedring, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås. 14 milliarder kroner Den foreslått normen er på tre barn under tre år eller seks barn over tre år per ansatt. Utdanningsforbundet støtter forholdstallene, men har vært kritisk til at normen i praksis ikke vil være oppfylt store deler av dagen. Barnehager som har spesielt lange åpningstider burde være pålagt strengere krav til bemanning. Alternativt må de kutte i åpningstidene, sier Valås. Ifølge Kunnskapsdepartementet vil det koste rundt 14 milliarder kroner å sørge for at bemanningsnormen gjelder i 9,5 timer hver dag i stedet for en vanlig arbeidsdag. 14 milliarder er enormt mye penger, og vi ser at alle de pengene ikke blir lagt på bordet nå, men vi forventer likevel noe bedre. Det «Normen ( ) var et absolutt minimum» Hege Valås Barnehager som har spesielt lange åpningstider burde være pålagt strengere krav til bemanning, eller kutte i åpningstidene, sier nestleder Hege Valås. Foto: Eli Kristine Korsmo. er mange ting å ta tak i for å gjøre bemanningsnormen bedre, sier Valås. Må ikke utsettes Både kommunale og private barnehageeiere har protestert på at bemanningsnormen skal innføres fra august 2018, fordi det mangler finansiering. Vi forutsetter at normen fullfinansieres. Vi forstår at det kan bli vanskelig for enkelte barnehager, men vi må samtidig peke på at denne normen har vært varslet i mange år. Politikerne må finne ordninger som gjør det mulig å innføre normen som planlagt nå i høst, sier Valås. 22. mai Tirsdag 22. mai kommer utdannings- og forskningskomiteen med sin innstilling. Det meste vil da være avgjort. Torsdag 31. mai skal Stortinget behandle saken og gjøre et vedtak. Vi håper på forbedringer når det gjelder vikarbruk og en presisering av at normen kun gjelder de som er i direkte arbeid med barna. I tillegg håper vi at selve lovteksten ikke vil inneholde et eneste ord om dispensasjon, sier Valås. Utdanningsforbundet har også bedt om en evaluering av normen etter få år, med klart mål om å forbedre situasjonen, til det beste for barna i barnehagen. Av: Anne Karin Sæther annsat@udf.no NR FORBUNDSNYTT 21

22 Foto: Ole Walter Jacobsen Lærere favoriserer jenter Bidrar lærerne til å skape og opprettholde kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner der gutter blir skoletapere Funn i stipendiat Ann Gustavsens doktorgradsavhandling kan tyde på det. Atferden elevene utøver vil ha en direkte innflytelse på hvordan lærerne vurderer elevenes skolefaglige prestasjoner. Utfallet er at jenter i snitt får bedre skolefaglige karakterer enn de fortjener og guttene får dårligere karakterer enn deres faglige nivå egentlig tilsier, sier Gustavsens om ett av funnene hun har gjort. Det er altså en reell fare for at lærerne selv bidrar til å opprettholde kjønnsforskjellene i skolen. Les mer på En fornøyd kanadiske delegasjon samlet i Utdanningsforbundets lokaler i Oslo. Foto: Bjørg Eva Aaslid Siste partnerskapsmøte i NORCAN Gode tilbakemeldinger etter det norsk-kanadiske samarbeidet. Elevene forteller om mer relevant, praktisk og variert matteundervisning. SKOLE Rundt 100 norske og canadiske skoleledere, lærere og elever var i april samlet i Norge for å sammenfatte et fireårig forskningsbasert partnerskap om likeverdig opplæring i matematikk. NORCAN er initiert av lærerorganisasjonene i Alberta (Alberta Teachers Association), Ontario (Ontario Teachers Federation) og Utdanningsforbundet. Til sammen ni skoler, tre av disse norske, startet opp et forskningssamarbeid i 2015, og det avsluttes med en sluttrapport i Deltok i norske matteklasser NORCAN partnerskapet ble initiert av organisasjoner som deler noen felles verdier og ideer knyttet til skoleutvikling som involverer både skoleledere, lærere og elever. To eksterne forskere, Mona Røsseland (UiA) og Dennis Shirley (Boston College) er koplet på partnerskapet som en støtte for skolenes arbeid. Et sentralt poeng har vært at skolene selv bestemmer sine egne forskningsspørsmål og har satt i gang egne aksjonsforskningsprosjekter. Dette internasjonale nettverksmøtet var det siste i partnerskapet. Etter en felles samling i Oslo reiste deltakerne ut på skolebesøk til de norske NORCAN skolene: Ranvik ungdomsskole i Sandefjord, Børresen ungdomsskole i Drammen og Molde videregående skole. Her har skoleledere, lærere og elever fra Canada fått deltatt i vanlig skolehverdag og undervisning i norske skoler, med avsatt tid til refleksjon rundt hva de har sett og lært hver dag. Dette gir de norske deltakerne en gyllen mulighet til å se sin egen praksis og kultur utenfra. Opprettet «matteråd» På slutten av uken var alle deltakerne samlet i Drammen for å sammenfatte erfaringer og læring fra partnerskapsperioden. Et sentralt tema i partnerskapet er elevmedvirkning og involvering av elevene i det faglige utviklingsarbeidet. Flere av NOR CAN-skolene har opprettet «Matteråd», som gir elevene mulighet for å diskutere og komme med innspill om hvordan man lærer best, og hvordan man kan gjøre matematikk til et engasjerende fag for alle elever. Mange av elevene opplever at undervisningen er blitt mer relevant, praktisk og variert i løpet av partnerskapsperioden. Et annet tema av stor interesse for deltakerne er vurdering. Hvordan kan man bedre og på ulike måter fange opp elevenes forståelse og gi tilbakemeldinger som bidrar til elevenes læring Flere av lærerne opplever at deltakelse i partnerskapet har gitt en større selvsikkerhet knyttet til det de driver med. Det var også et tydelig signal om at denne formen for skoleutvikling, hvor man selv opplever, erfarer og utforsker, gir et større eierskap til utviklingsarbeid. For mer informasjon følg med på Utdanningsforbundets hjemmesider, samt Av: Bjørg Eva Aaslid bjoaas@udf.no 22 FORBUNDSNYTT NR

23 Hjelp mot lærermangel Arbeidsgiver er ansvarlig for å sikre nok kvalifiserte lærere til barnehage og skole. Men tillitsvalgte kan spille en viktig nøkkelrolle i arbeidet. REKRUTTERING Fremover vil det bli et økende behov for rekruttering til læreryrket, og til å beholde flere lærere i yrket. Utdanningsforbundet har laget en ny temaside på udf.no om å rekruttere og beholde lærere i yrket som et ledd i intensiveringen av dette arbeidet. Her finnes informasjon om gjeldende regelverk, medbestemmelse og medvirkning, og om handlingsrommet som avtaleverket åpner for. Du skal kunne velge inngang til skole eller barnehage fra denne siden. Du finner også nyttig bakgrunnsinformasjon og statistikk. Temasiden skal samle informasjon om hvilke virkemidler det er mulig å bruke i arbeidet. Den nye siden er laget for at tillitsvalgte skal kunne lære av hverandres tiltak og se mulighetene, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet. Å rekruttere og beholde lærere er svært viktig, og blir enda viktigere fremover. Hovedansvaret ligger jo hos arbeidsgiver, men vi trenger også de tillitsvalgte. Rekrutteringstiltak kan tilpasses lokale behov, sier han. Flere faktorer I flere fylker har det over tid vært utfordrende å rekruttere kvalifiserte lærere til barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. I skolen vil store kull av lærere i løpet av de neste årene nå pensjonsalder. Samtidig har grunnskolelærerutdanningen fått økt studielengde, og et omfattende kompetanseløft for lærerne medfører større vikarbehov. I tillegg velger mer enn hver femte som tar lærerutdanning å gå inn i andre yrker enn læreryrket og antallet ukvalifiserte i undervisningsstilling øker. Samtidig er det vedtatt å innføre en minstenorm for lærertetthet. Hvordan rekruttere og beholde flere lærere på din arbeidsplass Klikk deg inn på de nye temasidene på udf.no og få informasjon. Foto: istock Mange tiltak På den nye temasiden finnes også informasjon om lokale rekrutteringstiltak og litt om arbeidet på nasjonalt nivå. Alt dette kan tillitsvalgte bruke i arbeidet fremover. Utdanningsforbundet har over lang tid vært opptatt av lærermangel. Det har blant annet blitt jobbet inn mot politikere og myndigheter. Mange tiltak for å rekruttere og beholde lærere i yrket er felles for barnehage og skole. Men barnehagefeltet har også egne mekanismer og kan trenge andre tiltak. Har du innspill, så send dem til oss Eksempler på tiltak du som tillitsvalgt kan bruke:» Være tidlig ute: Oppsøke studiesteder. Rekruttere søkere ved oppmøte/ stand/utdeling av informasjon om kommune/arbeidssted.» «Løpende» søknadsfrist på stillingsannonse slik at de ligger ute over relativt lang periode.» Sikre god oppfølging av søkere. Med blant annet egen kontaktperson for søkere, gjerne nyutdannet kollega.» Veiledningsordning for nyutdannede.» Synliggjøre økonomiske fordeler ved å bo i enkelte deler av landet, som nedskriving av studielån/lavere boutgifter.» Flyttegodtgjøring og subsidiering av boliger.» Stipendordninger, som for eksempel rekrutteringsstipend/tilflyttingsstipend.» Drøftinger om lønn ved tilsetting, for eksempel tilbud om «lønn som om seks års ansiennitet»/ «lønn som om ti års ansiennitet» som begynnerlønn Her kan du lese mer om temaet beholde og rekruttere lærere: var-politikk/rekruttere-og-beholdelarere-i-skolen/ Vigdis Alver vigalv@udf.no Gunn Gallavara gungal@udf.no NR FORBUNDSNYTT 23

24 Fritt skolevalg, eller karakterbasert opptak Hvor fri er inntaksordningen mange snakker om Foto: Ole Walter Jacobsen Fritt skolevalg, for noen eller for alle «Fritt skolevalg» har vært mye omtalt i media den senere tid. I dette intervjuet forklarer Thom Jambak hva det egentlig innebærer. VIDEREGÅENDE I Jeløy-erklæringen skriver regjeringen at de vil innføre fritt skolevalg i alle fylker. Nå arbeider fylkesutdanningssjefer i hele landet med å planlegge hvordan de skal innføre dette. I den forbindelse vil jeg oppfordre alle tillitsvalgte i fylkene til å reise en diskusjon om denne måten å styre inntaket på, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem og leder av Kontaktforum videregående og Utvalg for utdanningspolitikk. «Retorisk tilsnikelse» Er fritt skolevalg virkelig fritt Vel, det er også fritt bilvalg i Norge, likevel er det ikke slik at alle kjører de dyreste bilene som er å få tak i. Det har selvsagt med prioriteringer å gjøre, men kanskje mest med lønn. Er det da riktig å kalle skolevalget fritt Jeg mener nei, det er en retorisk tilsnikelse. Valget er karakterbasert, og vi bør kalle det karakterbasert. Når vi vet hvor mye familiebakgrunn har å si for karakterer er det nærliggende å tenke at skolevalget er fritt for noen, men ufritt for andre. Thom Jambak Men er det ikke bra at i hvert fall valget er fritt Om regjeringen med fritt skolevalg mener at alle elever fritt skal få velge hvilken skole og hvilket program de skal få gå på, og faktisk få plass der, ville det sikkert være bra. Men et slikt tilbud hadde nok vært vanskelig å tilby av flere årsaker. Uansett er det viktig at elever får mulighet til å velge det programmet de vil gå på. Men en plass på sin nærmeste skole mener jeg alle burde ha krav på. Vil endre begrepsbruken Hvilke andre måter å styre inntaket til de videregående skolene ville være mer hensiktsmessige i de ulike fylkene Siden fylkene er ulike, vil jeg oppfordre de tillitsvalgte til å drøfte saken i fylkeskommunen. Det er ikke sikkert en modell er det beste for hele landet. Loddtrekning på de mest populære skolene har vært nevnt for meg fremstår det som mer rettferdig enn karakterbasert opptak. Nærskoleprinsippet, med muligheter for å velge programmer som ikke tilbys på den nærmeste skolen er også nevnt. Det viktigste er at opptakssystemet blir grundig drøftet, men den diskusjonen må ta utgangspunkt i hva som ligger i valgfrihet og at man ikke bruker begrepet fritt om et valg som i realiteten er basert på karakterer, avslutter Jambak. Av Marius G. Vik marvik@udf.no 24 FORBUNDSNYTT NR

25 ELEVER TRENGER TRYGGE LÆRERE I august 2017 ble Opplæringsloven styrket for å verne elevene bedre mot mobbing og trakassering i skolen. Dette var helt nødvendig, da det er dokumentert at mange elever har opplevd mobbing, og at mange mobbesaker ikke ble håndtert forsvarlig. Utdanningsforbundet støttet de fleste endringene i Opplæringsloven, inkludert aktivitetsplikten i 9A-4 og den skjerpede aktivitetsplikten i 9A-5. Vi hadde imidlertid innvendinger mot å fjerne enkeltvedtaket i mobbesaker, fordi vi mente dette var en garanti for kontradiksjon og rettsikkerhet for alle parter. Det kan nå se ut som om kombinasjonen av manglende enkeltvedtak og skjerpet aktivitetsplikt utfordrer læreres rettsikkerhet og følelse av trygghet på jobb. Praktisering av aktivitetsplikten er utfordrende: En rektor beskrev en episode fra ungdomsskolen der foresatte krevde en lærer fjernet fra klassen etter et foreldremøte om hjemmelekser. Da rektor avviste dette ble saken sendt Fylkesmannen, og skolen måtte dokumentere at aktivitetsplikten var oppfylt etter 9A-4. Samtidig kom det skoleeier for øre at det fantes en «klage på lærer» og etterspurte varsel fra rektor etter 9A-5. Senere ble saken lukket, men prosessen var en stor belastning for læreren som uforskyldt ble hovedperson i en klagesak som involverte både skole, skoleeier og fylkesmann. I en annen sak måtte en kontaktlærer på yrkesfag ringe til foresatte i forbindelse med oppfølging av en elev med stort fravær. Dette i tråd med skolens reglement. På telefonen ble læreren skjelt ut av elevens mor. Han ble anklaget for å ha ført for mye fravær, for å ikke ha fulgt opp eleven og for å være ute etter å «ta» datteren hennes. Læreren fortviler nå over manglende støtte fra ledelsen, og sier at det er blitt vanlig ved skolen at ledelsen nærmest uten unntak tar elevenes og de foresattes parti i saker hvor lærerne blir kritisert. Det er til elevenes beste at de møter trygge lærere som tør å si ifra når det er nødvendig; til elever, til foresatte og til ledelsen. Jeg er bekymret for en utvikling hvor lærere blir stående alene mellom krav fra foresatte og ledelsens praktisering av aktivitetsplikten, og at dette kan gå ut over lærernes mulighet til å gjøre en god jobb med elevene. Lærerne er avhengige av støtte fra ledelsen. For gode skoler kjennetegnes av to gjensidig forsterkende forhold: Et godt arbeidsmiljø og et godt læringsmiljø. Aktivitetsplikten må praktiseres på en måte som ikke berøver lærerne deres opplevelse av trygghet i jobben. TORMOD KORPÅS leder for Utdanningsforbundets lederråd FOTO: TOM EGIL JENSEN Ekspertutvalg vil endre det spesialpedagogiske tilbudet Skoleforsker Thomas Nordahl har ledet en ekspertgruppe som i fjor fikk i oppdrag å gi en tilstandsbeskrivelse og foreslå forbedringer av det spesialpedagogiske tilbudet som gis i norske barnehager og skoler og av det spesialpedagogiske støttesystemet. I april ble rapporten fremlagt, med en rekke tilrådninger for å bedre det spesialpedagogiske tilbudet inkludert å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning. Dramatisk, sier Steffen Handal, som er mer positiv til andre av forslagene. Vi er glad for at det foreslås konkrete bestemmelser om at alle skal møte en lærer med godkjent pedagogisk kompetanse. NR FORBUNDSNYTT 25

26 HANDAL OM NY TILLITSREFORM: Ingen quick-fix Ei tillitsreform i skulen med færre politiske krav om testing og kartlegging og meir tiltru til læraren sine faglege val. Det vil Ap, SV og Sp ha. SKOLE Dette viser veg mot ein meir truverdig, forskingsbasert og krevjande utdanningspolitikk, meiner Steffen Handal, leiar i Utdanningsforbundet. Handal understrekar at Utdanningsforbundet set stor pris på at Ap, SV og Sp tar dette initiativet no. Han vonar at framlegget får fleirtal i Stortinget. Det er no ei veksande forståing for behovet for tillitsbasert leiing av utdanning. Vi er på veg bort frå eit instrumentalt syn på utdanning, der testing, rangering og jakt på «det som verkar» har dominert, og over til ein større respekt for kompleksiteten, seier Handal. I 2016 gjorde Stortinget eit vedtak som understreka at det skal vere lærarane sitt ansvar og faglege skjønn som avgjer kva metodar og verkemiddel som skal takast i bruk for å nå kompetansemåla og oppfylle samfunnsmandatet. Stort ansvar Med eit framlegg om ei ny tillitsreform på bordet, seier Handal: Skuleleiarar og lærarar må ta det store ansvaret det er å byggje tillit mellom samfunnet og skulen på ein annan måte enn ved å bruke forenkla rangeringar av resultat på utvalde testar, meiner Handal. Partia bak framlegget om ei tillitsreform ber regjeringa gjennomføre totalt sju tiltak for å gi norske lærarar meir tillit og olbogerom. (Sjå tiltaka i faktaboksen.) Det er svært krevjande øvingar politikarane gir seg inn på. Tilliten «Vi skal dyrke kritikk og unngå skråvisse, og bruke tida vår på det som styrkjer undervisinga.» som skal byggjast, må skapast på andre måtar enn ved tiltak som åleine har som mål at elevane skårar betre på utvalde prøver, men med mål om at ein skal nå heile samfunnsmandatet, seier Handal. Politikarane peikar ikkje på quick fix-løysinger, men på folka i skulen. Dei vil vise oss som fagfolk tillit ved å sleppe oss til og gi oss høve til å finne dei beste måtane å jobbe på, meiner han. «... det hjelper verken med dyktige Steffen Handal lærere eller etter- og videreutdanning dersom lærerne tvinges til å bruke tiden sin på å rapportere om elever som sliter, i stedet for å hjelpe dem,» heiter det i representantframlegget, som er til handsaming i utdanningsog forskingskomitéen. Den einskilde skulen må velje kva for kartleggingar og prøver som er nødvendige, baserte på daglege vurderingar, meiner partia. Dette har støtte hos oss med erfaringskompetanse, men også i forskingslitteraturen, påpeikar Handal. Profesjonelle avgjersler Han er oppteken av at lærarane må 26 FORBUNDSNYTT NR

27 Steffen Handal, leiar i Utdanningsforbundet, set stor pris på at Ap, SV og Sp foreslår ei tillitsreform. No må skuleleiarar og lærarar ta det store ansvaret det er å byggje tillit mellom samfunnet og skulen på ein annan måte enn ved å bruke forenkla rangeringar, meiner han. Foto: Stig Weston vise seg tilliten verdig, og at lærarar har eit offentleg ansvar for undervisingsvala sine. Og for at ei tillitsreform skal fungere, må yrkesutøvinga til lærarane forankrast i eit profesjonelt fellesskap. Vi bør snakke mindre om metodefridom og meir om metodeansvar, seier Handal. Lærarane sine val er offentlege handlingar og bør vere profesjonelle avgjersler som både skal kunne forklarast og stå seg i møte med kritikk. Vi skal dyrke kritikk og unngå skråvisse, og bruke tida vår på det som styrkjer undervisinga, meiner leiaren i Utdanningsforbundet. Handal trekkjer fram den pågåande fagfornyinga og meiner at ho fell godt saman med ei tillitsreform. I fagfornyinga blir alle læreplanane reviderte, og lærarprofesjonen er med heile vegen. Det er også eit uttrykk for tillit. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner, andre relevante aktørar og eg har i eit brev oppmoda alle skulane i landet til å prioritere dette arbeidet. Vi må sjå på dette som eit høve til å starte vår del av tillitsbygginga, understrekar Handal. Av: Vigdis Alver vigalv@udf.no DEI KONKRETE FRAMLEGGA 1. Stortinget ber regjeringa om å innføre ei tillitsreform i skulen som byggjer på dei overordna prinsippa som er omtalte i Dokument 8:194 S ( ). 2. Stortinget ber regjeringa setje ned eit utval der partane, lærarutdanningsinstitusjonane, elevar, lærarstudentar, skuleeigarar og skuleleiarar er representerte, for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og seinast innan våren 2019 fremje forslag til endringar i samsvar med prinsippa for tillitsreforma. 3. Stortinget ber regjeringa syte for at det totale omfanget av rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå blir redusert, slik at ein varetar lærarane si tid til eleven og handlingsrommet deira. 4. Stortinget ber regjeringa foreslå endringar i opplæringslova for å klargjere og styrkje den faglege skjønnsog avgjerdsmakta hos lærarane. 5. Stortinget ber regjeringa i samband med fagfornyinga gjennomgå dagens eksamenssystem og sjå på korleis standpunktvurdering og eksamen samla sett kan gi påliteleg og relevant informasjon om kompetansen til elevane. 6. Stortinget ber regjeringa i samarbeid med partane utarbeide ein konkret og forpliktande plan for korleis profesjonsfelleskapen kan styrkjast, utan at dette går ut over lærarane si eiga tid til for- og etterarbeid. 7. Stortinget ber regjeringa syte for at tilsetjingsavtalar med skuleleiarar og rektorar ikkje kan innehalde detaljerte målkrav og indikatorar knytte til elevresultat. (kjelde: henta frå Dokument 8:194 S ( )) Tillitsvedtak i Stortinget: I handsaminga av stortingsmelding 28 i 2016 vart eit av vedtaka formulerte slik: «Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». NR FORBUNDSNYTT 27

28 Norsk modell inspirerte indonesisk søsterorganisasjon Den indonesiske lærerorganisasjonen PGRI har om lag 1,8 millioner medlemmer. Nå vurderer den å ta i bruk Utdanningsforbundets tillitsvalgtsopplæring. INTERNASJONALT I Indonesia er nærmere 1,8 millioner av landets 3,5 millioner lærere medlemmer av Persatuan Guru Republik Indonesia (PGRI), landets største lærerfagforening. Selv med god struktur sliter organisasjonen med å aktivisere medlemmene, spesielt kvinner og de unge. Vedtektene krever 30 prosent kvinner i styrene, men på tross av mange kvinnelige medlemmer, oppfylles ikke kravet. Landets geografi, den store medlemsmassen og teknologiske utfordringer gjør det utfordrende å engasjere medlemmer på lokalplan. Utdanningsforbundets dialogduker godt mottatt For å øke engasjementet blant medlemmene har PGRI etablert Teachers Learning Circle (TLC). I april var 15 representanter fra fem ulike områder samlet i Jakarta for å videreutvikle metoder og innhold sammen med ledelsen i PGRI. Utdanningsforbudet presenterte sin metode for tillitsvalgtsopplæring på seminaret. Her hadde vi tatt utgangspunkt i et par av PGRIs prioriterte områder, og utarbeidet en enkel dialogduk hvor deltakerne fikk prøve metoden i praksis. Tilbakemeldingene var gode. Dette er en metode for læring, her får alle mulighet til å delta og snakke. Vi kan lettere finne årsakene til problemene gjennom dialogen, og klarer vi ikke å løse det på lokalt nivå, kan vi ta det videre oppover i organisasjonen. Her kan grasrota få en mulighet til å bli hørt, og ikke lenger Arbeidet med dialogduker fra Utdanningsforbundet var populært blant PGRI-medlemmer i Jakarta. Foto: Astrid Thomassen bare betale kontingent, var noen av tilbakemeldingene fra representantene fra det lokale nivået. Veien videre PGRI vil i løpet av året gjennomføre en pilot i de fem områdene som var på seminaret. Gjennom uken ble strukturen og hovedinnholdet i piloten diskutert og PGRI har nå bestemt seg for å forsøke en modell tilpasset deres behov, mest sannsynlig en kombinasjon av dialogduk og studiesirkel som metode. PGRI-president Unifah Rosyidi er optimistisk. Fremgang er umulig uten endringer, understreket Rosyidi. Av Astrid Thomassen asttho@udf.no SKAPER NYTT LOKALLAG I ØSTFOLD Fem av Utdanningsforbundet lokallag skal slå seg sammen til ett, og blir til Indre Østfold. Nå starter arbeidet med å skape en felles kultur og bli kjent. KOMMUNESAMMENSLÅING I 2020 skal kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad bli til én kommune. Dermed må også Utdanningsforbundets lokallag i disse kommunene slå seg sammen. Det nye lokallaget blir stort, med om lag 1200 medlemmer. Det er en voldsom økning for oss alle sammen, sier Hege Nicolaysen, lokallagsleder i Utdanningsforbundet Eidsberg. Arbeidet med sammenslåingen er allerede startet, og i vår arrangerte lokallagene et styreseminar for alle styremedlemmene i de fem lokallagene. Vi ønsker at styremedlemmene skal Helle Mygland, lokallagsleder i Trøgstad, og Hege Nicolaysen, lokallagsleder i Eidsberg, er optimistiske med tanke på fremtida til det nye, store lokallaget Indre Østfold. Foto: Eli Kristine Korsmo kobles på denne sammenslåingsprosessen. Vi skal bli kjent på tvers av lokallagene. Og så skal vi komme opp med noen gode ideer til hvordan vi kan rigge dette nye lokallaget. Det er innholdet i det nye lokallaget vi må få på plass i løpet av det neste året, forteller Nicolaysen. Helle Mygland er lokallagsleder i Trøgstad. Hun synes de er godt i gang. Vi er kommet godt i gang med det praktiske og har laget en kort intensjonsplan. Veilederen som Utdanningsforbundet har laget er god. Nå starter det som er komplisert, å bygge en felles kultur. Vi kommer også fra kommuner som er bygd opp ulikt organisatorisk, sier hun. De mener det er lurt å forsøke å skape noe helt nytt, og å gå inn i det som fem likeverdige lokallag selv om de er av ulik størrelse. Vi to kommer fra små lokallag. Jeg tror det kan være bra at vi blir litt større. Det er lett å bli sittende å snakke om enkelthendelser eller hverdagsutfordringer i møter. Når vi blir større håper jeg vi kan løfte blikket mer, sier Nicolaysen. Av: Eli Kristine Korsmo elikor@udf.no 28 FORBUNDSNYTT NR

29 Hjelp til valg og sammenslåinger Sentralstyret behandlet i sitt møte april 2018 revidering av» Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer» Retningslinjer for årsmøter i fylkeslag; sammensetning, valg og valgreglement I tillegg til oppdateringer og noen språklige endringer har begge dokumentene en egen del som omhandler spesielle forhold rundt sammenslåing av fylkes- og/eller lokallag. Oppdatert veileder og retningslinjer er sendt ut på mail, og lagt ut på våre nettsider. Vi ber fylkeslagene om å videreformidle denne informasjonen. Hva opptar de tillitsvalgte Hvordan kan tillitsvalgtes roller og funksjoner best beskrives Hva er de viktigste oppgavene Hvilke utfordringer har de Vi har i vinter besøkt samlinger over det ganske land for å finne svarene. ORGUTVIKLING I det pågående organisasjonsutviklingsprosjektet i Utdanningsforbundet handler ett av oppfølgingspunktene om å beskrive organisasjonstillitsvalgtes roller og funksjoner. Vi har møtt tillitsvalgte fra alle medlemsgrupper og fra store og små arbeidsplasser/lokallag for å få svar på spørsmålet. Formidabel respons På samlingene er det blitt tilrettelagt for dialog i mindre grupper, og deretter plenumsdiskusjoner. Til slutt har deltakerne sendt sine innspill til de ansvarlige for arbeidet i forbundet. Responsen har vært formidabel. Temaet engasjerer forbundets tillitsvalgte. Det er utarbeidet en oppsummering på 12 sider fra arbeidet med rollebeskrivelser for arbeidsplasstillitsvalgte og lokallagsledere. Dokumentet vil bli brukt internt i det videre organisasjonsutviklingsarbeidet i forbundet. Innspillene vil blant annet bli benyttet til videreutvikling av skolering for lokalplan. Noen av funnene: FRA ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE:» Den viktigste oppgaven for arbeidsplasstillitsvalgte er å ivareta medlemmenes interesser.» Tillitsvalgte vi har snakket med har gått inn i vervet av forskjellige årsaker (innflytelse, påvirkningsmuligheter, tillitsvalgtopplæringen, og så videre). Noen ble tillitsvalgte fordi det var «deres tur». Disse opplever ofte at det vekkes et fagforeningsengasjement etter kort tid i vervet.» Arbeidsplasstillitsvalgte opplever Selv om Utdanningsforbundets tillitsvalgte sier mangel på tid er en utfordring, har responsen på arbeidet med rollebeskrivelser vært formidabel. Foto: AdobeStock at mangel på tid er den største utfordringen i vervet.» Alt for vanskelig språk fra spesielt sentralt nivå i organisasjonen. FRA LOKALLAGSNIVÅET (LEDERNE):» Den viktigste oppgaven for lokallagsledere er å arbeide med og fremme saker som er av betydningen for medlemmene.» Synliggjøre Utdanningsforbundets politikk overfor ulike parter/aktører, som for eksempel politikere.» Skape møtearenaer der medlemmene kan møtes.» Arbeide etter årsmøtevedtak.» Skolere arbeidsplasstillitsvalgte. Tillitsvalgte forteller videre at de motiveres av mulighet til å påvirke og bidra i spørsmål knyttet til ansettelsesprosesser, profesjonsspørsmål og arbeidsvilkår. Opplevelsen av å utgjøre en forskjell, og å bistå medlemmer i spørsmål som er av betydning for dem, er også viktig, samtidig som de ønsker å være en viktig brikke i organisasjonens strategiarbeid og i medlemmenes arbeidshverdag Rollen som arbeidsplasstillitsvalgt og lokallagsleder vil nå bli en del av det videre organisasjonsutviklingsarbeidet i Utdanningsforbundet. Organisasjonen ved seksjon for organisasjonsbygging vil takke alle fylkeslag og lokallag som har lagt til rette for at dette er blitt tema på mange samlinger gjennom vinteren. Og ikke minst takk til hundrevis av tillitsvalgte som har engasjert seg i arbeidet og sendt inn viktige innspill Av: Jon Anders Tronsli jontro@udf.no NR FORBUNDSNYTT 29

30 Ta varselet på alvor I fjor ble det oppnevnt et utvalg som skulle se på varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdere hvilke tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Varslingsombud er et av forslagene. ARBEIDSMILJØ Ekspertutvalget leverte sin utredning om varsling i arbeidslivet den 15. mars, og nå er den på høring. Høringsfristen er 3. september. Utdanningsforbundet har sendt ut høringsbrev, og medlemmer kan allerede nå komme med innspill til lokallag/fylkeslag. Utvalgets hovedfunn er at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, gode prosesser blir satt i gang umiddelbart for å avklare om det foreligger kritikkverdige forhold og der det eventuelle kritikkverdige forholdet bringes til opphør. Målet er derfor å etablere gode systemer og kulturer i virksomhetene. Vinteren 2017/2018 har vært preget av #metoo-kampanjen. Varsling om seksuell trakassering på arbeidsplassen har også vært innenfor utvalgets mandat. Utvalget har også vurdert om flere grupper bør omfattes av varslingsreglene, men foreslår at reglene om varsling i arbeidsmiljøloven bør gjelde for arbeidstakere og grupper i ansettelseslignende forhold. Utvalget mener også at det er behov for en egen lov om varsling, og at det skal opprettes et nasjonalt Varslingsombud. De understreker videre at ytringsklimaet på arbeidsplassen har stor betydning for hvordan kritikkverdige forhold blir håndtert. Utvalget foreslår derfor at hensynet til et godt ytringsklima bør tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Av pedagogiske hensyn foreslår utvalget også at arbeidsmiljølovens varslingsregler bør ha en henvisning til Grunnloven 100 om ytringsfrihet. Les mer på våre arbeidsmiljøsider: emner/arbeidsmiljo/, eller her: Et ekspertutvalg ønsker å styrke varsleres rettigheter. Foto: pixabay Unge lærere engasjerer seg i Utdanningsforbundet Ved nyttår hadde vi rekordmange unge medlemmer i Utdanningsforbundet. Det er tillitsvalgte i alle ledd og Pedagogstudentene som kan takkes for denne utviklingen. VERVING I høst skrev Forbundsnytt om at det er vårt ansvar som fagforening og profesjonsorganisasjon å ta imot våre kolleger i et fellesskap på arbeidsplassene. Det er fortsatt viktig, men det er viktig også å få frem at mange gjør en veldig god jobb i å verve og beholde nye lærere. I flere år var antall unge yrkesaktive medlemmer stabilt eller synkende. I 2014 var det mange som engasjerte seg og vi så en stor økning i denne gruppen, men året etter var antall unge medlemmer synkende igjen. Mye tydet på at 2014 var et unntaksår på grunn av konflikt i KS. Men de to siste årene, spesielt i 2017, har antall unge yrkesaktive Tillitsvalgte i Pedagogstudentene danner et viktig grunnlag for medlemsvekst i Utdanningsforbundet. Her er delegatene fra landsmøtet i april. Foto: Andreas Solbakken medlemmer økt. Det har ført til rekordmange unge medlemmer, hele , i tillegg er det over studenter. Denne økningen er veldig bra, og en stor takk til tillitsvalgte i hele landet, inkludert de i Pedagogstudentene Pedagogstudentene har med sine medlemmer lagt til rette for at denne utviklingen skal kunne fortsette, men den gjør ikke det av seg selv. På vervesidene på Tillitsvalgt pluss finnere dere innspill på hvordan vi kan jobbe for å ivareta nye ansatte. 30 FORBUNDSNYTT NR

31 Fra åpningen av SETT-konferansen i Fra venstre: Tormod Korpås, Raymond Johansen og Steffen Handal. Foto: Eli Kristine Korsmo Bli med på SETT 2018 SETT er Skandinavias største konferanse for moderne og innovativ læring. La deg inspirere, lær nye metoder og møt tusenvis av andre lærere og lederer fra barnehage og skole den 28. og 29. november. KONFERANSE SETT arrangeres på Lillestrøm 28. og 29. november. Årets konferanse, den tredje i rekken, har kjente foredragsholdere fra inn- og utland som skal inspirere og gi ny kunnskap til alle dere som jobber i barnehage og skole. Seminarene, forelesningene og workshopene holdes av lærere og ledere, som gjennom ny og innovativ læring har utviklet og endret sine barnehager og skoler, sammen med andre sentrale aktører i utdanningssektoren. Hensikten med konferansen er å gi deg nye, interessante ideer til hvordan du praktisk og konkret kan utvikle deg selv, samt skolen eller barnehagen din, i nye, spennende retninger. En av fordelene med SETT-dagene er at det er mange valgmuligheter og det foregår parallelle forelesninger slik at du kan planlegge og sette sammen ditt eget program. Konferansen har flere spor, både for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående og for ledere. Digitaliseringen som gjennomsyrer samfunnet, blir et sentralt tema på SETT-dagene. Via sosiale medier kan alle delta i det offentlige ordskiftet. Samtidig får vi flere utfordringer, spesielt i forhold til personvern, mobbing og kildekritikk. Hvordan forbereder vi barna på hva som venter dem Hva skal til for at de skal bli velfungerende samfunnsborgere som mestrer livet, skolen og det digitaliserte samfunnet Det pågående arbeidet med fagfornyelsen kommer også til å bli en del årets konferanse. Dette er noen av temaene og spørsmålene du vil kunne høre mer om på SETT-dagene på Lillestrøm i slutten av november. I tillegg til konferansen har SETT en messe hvor utstillere fra hele utdanningsområdet tilbyr forelesninger, demonstrasjoner, workshops, intervjuer og diskusjoner. I fjor var det om lag 2000 personer som besøkte SETT-dagene på Norges Varemesse. Tilbakemeldingene var svært gode, og mange fremholdt spesielt den høye kvaliteten på foredragsholderne, og sa at de gjerne kom tilbake i år. Vi håper å se deg der også Mer om SETT 2018 her: settdagene.com/ Informasjon om våre forsikringer til klubbmøte Utdanningsforbundets seksjon for medlemstilbud jobber kontinuerlig med å forbedre fordelene og tilbudene til våre medlemmer. Vårt hovedfokus er forsikring. Skal din klubb ha møte og ønsker informasjon om våre forsikringer finner du dette på udf. no/materiellforsikring. Her kan du laste ned en informasjonsfilm om våre forsikringsordninger. Filmen er cirka 15 minutter lang, og inneholder en kort introduksjon av våre forsikringer samt vår samarbeidsavtale med Tryg Forsikring. På samme siden finner du også informasjonsmateriell som kan skrives ut om det er ønskelig. I dag har over 80 prosent av våre medlemmer en eller flere av sine forsikringer hos oss. Dette gir et signal om at medlemmene våre setter pris på at vi har et godt og variert tilbud innen forsikring. Les mer om våre forsikringer på udf.no/medlemstilbud. Foto: Anna-Julia Granberg NR FORBUNDSNYTT 31