Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området

Transkript

1 Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden april 2016 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios forhandlingsutvalg ble ledet av Steffen Handal. Forhandlingsutvalget består av 16 representanter hvorav Utdanningsforbundet har 8. De øvrige forhandlingssammenslutningene i KS-området, LO kommune(lo-k), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund kommune (YS K) og Akademikerne, har også kommet frem til et anbefalt forhandlingsresultat. Om uravstemningen Utdanningsforbundets sentralstyre har den 4. mai 2016 vedtatt å anbefale forslaget vedrørende tariffrevisjonen 2016 for KS-området og at forslaget til ny hovedtariffavtale sendes ut til uravstemning. Hvordan stemme og stemmefrist Sett deg godt inn i uravstemningsdokumentet og de fullstendige avtaletekstene som du finner på Ta gjerne kontakt med klubbleder og andre medlemmer på arbeidsplassen for å drøfte resultatet før du avgir stemme. NB! Uravstemningen gjennomføres elektronisk ved at du går inn på Logg inn med medlemsnummer og pinkode. Alle stemmeberettigede medlemmer med mobilnummer registrert i vårt medlemsregister, får medlemsnummer og pinkoden tilsendt via SMS. Medlemmer som ikke er registrert med mobilnummer, får medlemsnummer og pinkoden pr. brev. Har du riktig e-postadresse registrert i vårt medlemsregister, vil du også ha mottatt en e-post med tilgang til dokumentet, og pinkode for avstemning. Du kan stemme fra og med onsdag 18. mai 2016 etter at du har mottatt pinkode. Siste frist for å avgi din stemme er torsdag 26. mai 2016 kl Har du spørsmål? Spørsmål om innlogging og stemmegiving kan rettes til e-post: medlem@udf.no, telefon: (tastevalg 3). Medlemsservice vil ha forlenget åpningstid til kl den 18., 24. og 26. mai. Det er sentralstyret i Utdanningsforbundet som avgjør om oppgjøret godkjennes. Det samlede antall stemmer i uravstemningen legges til grunn på følgende måte basert på tidligere sentralstyrevedtak (SST-vedtak 69/14): 1. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt ja til forslaget, er det vedtatt. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt nei til forslaget, er det forkastet. 2. Er ikke vilkåret i nr. 1 oppfylt, er ikke avstemningen bindende med mindre 2/3 eller flere av medlemmene innen tariffområdet har deltatt i avstemningen. 1

2 3. Har færre enn 2/3 av medlemmene deltatt i avstemningen og vilkåret etter nr. 1 ikke er oppfylt, er avstemningen rådgivende for sentralstyret. Når det anbefalte meklingsresultatet nå sendes til uravstemning, har du som medlem gjennom din stemme mulighet til å avgjøre om resultatet skal godkjennes eller forkastes. Godkjennes resultatet, har vi inngått en ny hovedtariffavtale med KS for perioden Forkastes resultatet har vi ingen ny tariffavtale, og det vil først bli mekling før en eventuell streik. Din stemme er ikke en meningsmåling om du mener avtalen er god eller dårlig. Din stemme gjelder om vi skal akseptere avtalen, eller om vi ikke skal akseptere avtalen og dermed mekle og eventuelt streike for om mulig å få til en bedre avtale. Alle medlemmer i Utdanningsforbundet som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtalen mellom Utdanningsforbundet og KS, og som er ansatt hos en arbeidsgiver som er medlem av KS eller KS-bedrift, har rett til å stemme. Medlemmer som er i permisjon, har rett til å stemme. Pensjonister stemmer ikke. 2

3 Kort om forhandlingsresultatet Hovedtemaer og hovedprioriteringer i tariffoppgjøret Utdanningsforbundets og Unios hovedprioritering i dette oppgjøret var å sikre at ansatte med høyere utdanning minst får sin prosentvise andel av den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. For å oppnå dette var hovedkravet et eget lønnskapittel for ansatte med høyere utdanning der det samtidig skulle etableres harmoniserte/like lønnsstiger basert på utdanningsnivå og utdanningslengde. Kompetanselønnssystemet for undervisningsstillinger skulle bevares. Like lønnsstiger skulle etableres samtidig som den prosentvise lønnsveksten for lærere i skolen samlet skulle være den samme som for andre ansatte med høyere utdanning, herunder barnehagelærere og pedagogiske ledere. I tillegg var det viktig for Utdanningsforbundet og Unio å videreføre full forhandlingsrett knyttet til endringer i pensjonsordningen i offentlig sektor. Økonomisk ramme og fordeling Resultatet av forhandlingene med KS er en økonomisk ramme på om lag 2,4 % i Det er den samme rammen som er anslått for industrien. Samtidig er det avtalt lønnstillegg i 2017 med en økonomisk ramme på om lag 2,2 %. Det skal også være ordinære mellomårsforhandlinger om lønn i Den økonomiske rammen er fordelt slik at ansatte med høyere utdanning får sin prosentvise andel både i 2016 og For første gang er det ingen lavlønnsprofil i KS-området. Den G- regulerte 20 års-garantien for stillinger uten krav til utdanning er fjernet og erstattet med et 16 års trinn uten prosentvis G-regulering (G = Grunnbeløpet i folketrygden) Lønnstillegg og harmoniserte/like lønnsstiger etter utdanning Ansatte med høyere utdanning vil i løpet av tariffperioden (2016 og 2017) få like lønnsstiger opp til 16 år som er avhengig av utdanningslengde og utdanningsnivå. Like lønnsstiger er etablert samtidig som den prosentvise lønnsveksten for lærere i skolen er den samme som for høgskolegruppene som bl.a. omfatter barnehagelærere og pedagogiske ledere. Like lønnsstiger og balansering av lønnveksten for skoleverket er etablert gjennom ulike kronetillegg og prosenttillegg for de ulike stillingsgrupper og ansiennitetstrinn slik det fremgår av tabellene nedenfor. Tabellene viser hvilket kronebeløp og/eller prosentvise lønnstillegg ansatte i de ulike stillingsgrupper og på de ulike ansiennitetstrinn får i 2016 og Tilleggene gis uansett hvilken lønn den enkelte ansatte har fra før: 3

4 Lønnstillegg pr. 1. mai 2016 Tilleggene i tabellen gis i sin helhet på toppen av den enkelte arbeidstakers lønn. 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Stillinger uten krav om utdanning Fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høgskole Stillinger med krav om høgskole med ytterligere spesialutdanning Lærer Adjunkt ** ** ** Adjunkt med tilleggsutdanning Stillinger med krav om mastergrad Lektor Lektor med tilleggsutdanning **Det sentrale tillegget på 2,4 % beregnes av per. 30. april Deretter gis kronetillegget Det sentrale tillegget på 2 % beregnes av pr Vi fikk ikke gjennomslag for et eget lønnskapittel for ansatte med høyere utdanning. I stedet har vi fått en inndeling som innebærer at alle stillinger med høyere utdanning innplasseres i en lønnsgruppe (gruppe 2). Det skal utarbeides lønnsstatistikk for denne lønnsgruppen basert på gruppens lønnsmasse. Dermed ligger det nå bedre til rette for å forhandle lønn for ansatte med høyre utdanning mer uavhengig av ansatte som ikke har høyere utdanning (gruppe 1). Resultatet av lønnsoppgjøret innebærer et vesentlig høyere topplønnsnivå etter 16 års for alle høgskolegrupper som tidligere hadde lønnsstige opp til 10 år. Det er også etablert et vesentlig høyere lønnsnivå for stillinger som krever masterutdanning (se tabell over garantilønnsnivåer pr nedenfor). Samtidig har lærere i skolen samlet fått den samme prosentvise lønnsveksten som andre ansatte med høyere utdanning (ca. 2,6 % i 2016 og ca. 2,0 % i 2017 (ekskl. lokale forhandlinger)). Blant lærere i skolen har lærer og adjunkt samlet fått litt høyere prosentvis lønnsvekst i 2016 (3,0 %) enn adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning (2,4 %). Dette skyldes ekstra tillegg på 8- og 10-årstrinnet for lærer og på 4

5 10-årstrinnet for adjunkt (se tabell ovenfor) som følge av harmoniserte lønnsstiger. Ved hovedtariffoppgjøret i 2014 var det lærere med 5-årig utdanning eller mer som fikk høyest prosentvis lønnstillegg. Alle ledere i kap. 4 får et lønnstillegg på pr og ytterligere 2,0 % av pr For våre ledermedlemmer i kap. 3.4 fastsettes lønnstilleggene gjennom lokale forhandlinger mellom arbeidsgiver og Utdanningsforbundet. For alle ansatte i kap. 4 er det i 2017 avsatt en lokal pott på 0,9 % pr Øvrige lønnsbestemmelser I kompetanselønnssystemet for skoleverket (vedlegg 6) er det gjort endringer ved at ulike utdanningsløp til yrkesfaglærer er blitt likestilt. De berørte lærere overføres til stillingskode som adjunkt og justeres eventuelt opp til laveste garanterte lønn for adjunkt på det aktuelle ansiennitetstrinn. For lærere som allerede er lønnet over dette nivået får overføringen til ny stillingskode ingen lønnsmessige konsekvenser. Deretter gis sentrale tillegg pr i henhold til tabellene ovenfor. Samtidig er bestemmelsen om godskriving av ekstra fagbrev som 60 studiepoeng strøket. De som tidligere har fått godskrevet et ekstra fagbrev som 60 studiepoeng som del av et opprykk til adjunkt med tilleggsutdanning beholder denne innplasseringen. Øvrige bestemmelser i vedlegg 6 videreføres uendret. Det er etablert en ny stillingsgruppe for fagarbeider med krav om ytterligere ettårig fagskoleutdanning som lønnes kroner (ca. 5-6 %) over fagarbeider (se tabell som viser lønnssystemet nedenfor). Til sammenligning er lønnsforskjellen mellom dem med treårig høyere utdanning og dem med ytterligere ett år høyere utdanning kroner (ca.7-10 %). Tilleggsutdanning på fagskolenivå og universitets-/høgskolenivå er nå tydelig verdsatt ulikt i den sentrale avtalen i våre medlemmers favør. Kveldstillegget (17-06) er økt fra 21 til 26 kroner pr. time for ansatte som ikke arbeider skift/turnus. Den nye avtalen innebærer at flere ledere/mellomledere kan overføres fra kap. 4 til nytt underkapittel Hvilke lederstillinger som skal omfattes av og 3.4.3, avtaler man som tidligere mellom de lokale parter. Ved uenighet avgjør arbeidsgiver innplasseringen. Det er også foretatt en tydeliggjøring av bestemmelsene om hva den lokale lønnspolitikken skal inneholde og at det skal tilstrebes enighet om kriteriene for lokale lønnstillegg. (kap. 3 pkt. 3.2). Sykelønn For arbeidstakere over 67 år som mottar pensjon fra folketrygden er det avtalt at det ved sykefravær ikke lenger skal betales full lønn i tillegg til pensjon fra folketrygden. Sykelønn skal isteden utbetales slik at summen av pensjon fra folketrygden og sykelønn tilsvarer 100 % lønn. 5

6 Pensjon Ved årets hovedtariffoppgjør i KS-området var det full enighet om videreføring av prinsippet fra forrige gang pensjon var tema i tariffoppgjøret i 2008/2009. Det vil si at dersom en av partene krever det, kan pensjon gjøres til forhandlingstema ved mellomoppgjøret i I KS-området er tjenestepensjonsordningen tariffestet. Lærere og sykepleiere er likevel omfattet av lovfestede pensjonsordninger henholdsvis i Statens Pensjonskasse og i KLP. Pensjonsordningene i hele offentlig sektor er svært like, uavhengig av om de er tariffestet eller lovfestet. Du kan skifte jobb innen offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for pensjonen din. Lovendringer i offentlige pensjonsordninger vil dermed få konsekvenser for pensjonsordningene i hele offentlig sektor. Videreføring av lønnssystemet som ble innført pr Ved forrige hovedtariffoppgjør ble det avtalt et nytt lønnssystem som baseres på en garantilønn ved 0 års ansiennitet og garanterte lønnstillegg for ansiennitet ved 2, 4, 6, 8, 10 og 16 års lønnsansiennitet. Tillegg for ansiennitet gis i sin helhet når den ansatte rykker opp fra et ansiennitetstrinn til det neste og kommer på toppen av den enkeltes årslønn. Dette systemet er videreført etter årets hovedtariffoppgjør (se tabell som viser lønnssystemet pr ). Det nye lønnssystemet er altså ikke et minstelønnssystem, men et system som angir laveste garanterte årslønn og garanterte lønnstillegg for ansiennitet: Tabellen viser "utregnet laveste årslønn" (minstelønn) og "utregnet tillegg for ansiennitet" for ansatte lønnet etter kapittel 4 i KS. "Utregnet tillegg for ansiennitet" gis i sin helhet, uavhengig av den ansattes lønn når vedkommende går fra ett ansiennitetstrinn til det neste. (Utregnet tillegg for ansiennitet må ikke forveksles med de lønnstillegg som blir gitt i og

7 Anbefaling av meklingsforslaget Med denne bakgrunn har et enstemmig sentralstyre anbefalt forslaget vedrørende tariffrevisjonen 2016 for KS-området. Nå er avgjørelsen opp til dere. Bruk stemmeretten! Steffen Handal Terje Skyvulstad Hege Valås leder nestleder nestleder 7