HAMAR KOMMUNE: Planprogram - Kommunedelplan for miljø og klima - Høringsutkast

Transkript

1 HAMAR KOMMUNE: Planprogram - Kommunedelplan for miljø og klima - Høringsutkast Versjon 23. august 2018

2 2 Innhold 1 Innledning Rammebetingelser og forutsetninger Utviklingstrekk og hovedspørsmål Hovedutfordringer Kunnskapsstatus Planavgrensning Planprosessen Organisering Medvirkning Framdriftsplan... 7

3 3 1 Innledning Klimautfordringen er karakterisert som en av vår tids største utfordringer. Det er klart kommunisert fra regjeringen at samfunnet må omstilles slik at vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Dette er også tydelig i FNs bærekraftsmål som har mål for blant annet rent vann, ren energi, bærekraftige byer og samfunn, ansvarlig forbruk og produksjon, stopp i klimaendringer, liv i vann og liv på land. Hamar har tydelige ambisjoner for bærekraft og reduksjon i klimagassutslipp i sin kommuneplan. I kommunal planstrategi (vedtatt i Hamar kommunestyre den 28. september 2016) ble det besluttet at Kommunedelplan for miljø og klima skulle oppdateres og gjennomarbeides for å sikre tilstrekkelige mål og handlinger knyttet til det grønne skiftet. Den behandlet Formannskapet «Fordeling av komitésaker 2018» som en oppfølging av planstrategien. Her står det at Komité for Plan, miljø og næring tildeles følgende oppdrag: «Eksisterende Klima- og miljøplan gjennomgås og oppdateres i forhold til mål og handlinger i kommuneplan og klimabudsjett. Tiltakene i planen skal kostnadsberegnes og prioriteres.» Disse to vedtakene ligger til grunn når Kommunedelplan for miljø og klima skal revideres. Hamar kommune har noen overordnede mål for miljø- og klimaarbeid som er forankret i Kommuneplanen. Kommuneplanens tredje hovedmål sier følgende: «I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig.» Det er også klart uttrykt i Kommuneplanen at Hamar kommune skal ha redusert klimagassutslippene med 40 % innen Det er i tillegg laget delmål og beskrevet noen satsningsområder. Klimabudsjett for Hamar kommune har listet opp overordnede tiltak for å nå målet om 40 % utslippsreduksjon innen Formålet med en gjennomgang og oppdatering av Kommunedelplan for miljø og klima er å konkretisere overordnede mål og tiltak og omsette de til handling. Hamar kommune har ingen mangel på gode ambisjoner, men operasjonaliseringen kan av og til utfordres av begrensninger på kapasitet og økonomi. En kommunedelplan for miljø og klima kan bli veldig vid og bør også favne mange temaer. Da må man samtidig evne å prioritere og akseptere at planens handlingsdel ikke kan inneholde tiltak for alt. Hva som skal prioriteres må avgjøres gjennom gode politiske prosesser. Medvirkning fra innbyggere og næringsliv er viktig for å komme fram til konkrete tiltak som privatpersoner og bedrifter kan bidra med. Siden det foreligger føringer for revidering av kommunedelplan for miljø og klima i tidligere vedtatte dokumenter er det tatt noen valg om hvordan de ulike dokumentene skal henge sammen. Hamar kommune har et klimabudsjett, men ikke et miljøbudsjett. Kommunedelplan for miljø og klima må derfor ha en handlingsdel for miljø, mens handlingsdelen for klima er ivaretatt i det årlige klimabudsjettet. Tiltak her er kostnadsberegnet og prioritert. Endelig prioritering og beslutning om iverksetting av tiltak skjer i handlings- og økonomiplan og årsbudsjett. Klimabudsjettet skal følge som vedlegg i den årlige handlings- og økonomiplanen (HØP). Dette vedlegget har et fireårsperspektiv. Samtidig må tiltak herfra inn i det konkrete årlige budsjettet. Det er beregnet hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå 40 % utslippsreduksjon innen Det langsiktige perspektivet er dermed ivaretatt i disse beregningene. Kommunedelplan for miljø og klima skal ha en planhorisont fram mot Handlingsdelen for miljø må da ha samme ramme. Konkrete miljøtiltak må imidlertid innarbeides i HØP via den årlige budsjettprosessen på samme måte som klimatiltakene må det. Hvilke miljøtiltak som er prioritert skal komme fram av handlingsdelen for miljø. Revisjon av handlingsdelen for miljø vil være nødvendig i løpet av planperioden.

4 4 2 Rammebetingelser og forutsetninger Det har blitt vedtatt to nye lover/forskrifter som har betydning for miljø og klima siden Kommunedelplan for miljø og klima ble vedtatt i Lov om klimamål (klimaloven) og Forskrift om fremmede organismer. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) utarbeides av regjeringen hvert fjerde år. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for arbeid med kommunale planer. Dokumentet omtaler spesielt en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavennlig by- og tettstedsområder. Siden gjeldende kommunedelplan for miljø og klima ble vedtatt i 2015 har det kommet en rekke nye Stortingsmeldinger som gir føringer for revidering av planen. Disse stortingsmeldingene omhandler forpliktelser for reduksjon av klimagassutslipp, bærekraftig utvikling av byer og tettsteder, transport, energipolitikk, avfallspolitikk og sirkulærøkonomi, jordbruksproduksjon, skogog trenæring, samfunnssikkerhet, naturmangfold og friluftsliv. Regjeringen har også laget en strategi for grønn konkurransekraft, en nasjonal pollinatorstrategi og det har blitt utarbeidet en NOU om overvann. Det er flere regionale planer som legger føringer for Hamar sitt arbeid med miljø og klima. Energiog klimaplanen for Hedmark ble revidert i 2016 og regional planstrategi gjelder for årene I tillegg er det vedtatt regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram. Andre viktige regionale dokumenter er Klimaprofil Hedmark og Bioøkonomistrategien for Innlandet. Ny kommuneplan for Hamar ble vedtatt i mai Kommuneplanens samfunnsdel har fem hovedmål, et av dem er: «I 2030 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig». I kommuneplanens samfunnsdel er det også satt tydelige delmål for klima- og miljøarbeidet fram mot 2030: «Hamar skal ha engasjerte innbyggere med kunnskap om hvordan vi skal ta vare på naturen, og ønske om å delta i det grønne skiftet. Hamar sentrum skal være en 5-minutters by, hvor store deler av befolkningen kan sykle og gå til de stedene de har behov for å oppholde seg til hverdags. I 2030 skal vi ha en plan som tar sikte på å ha et nullutslippssamfunn i Kommunedelplan for miljø og klima og klimabudsjettet skal ha iverksatt tiltak, slik at vi innen 2030 når målene om 40% kutt i klimagassutslipp, sammenlignet med Dette gjelder særlig utslipp fra bygg, transport og avfall, og utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester» Langsiktig arealstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel har også en rekke punkt som gir føringer for Kommunedelplan for miljø og klima. I Planstrategi for Hamar kommune står det at i alle planer i Hamar kommune skal følgende tema være gjennomgående: Grønt skifte Folkehelse Mangfold og integrering

5 5 3 Utviklingstrekk og hovedspørsmål 3.1 Hovedutfordringer Bærekraftig arealbruk Hverdagen i Norges kommuner handler i stor grad om å håndtere dilemmaer. Alle ønsker vekst og positiv befolkningsutvikling, men utvikling og bygging kan gå på bekostning av andre verdier. Slike verdivalg må vurderes og prioriteres i en politisk sammenheng. Arealer er en begrenset ressurs som skal fylle mange behov alt fra veier og bebyggelse til jordbruksområder og rekreasjon. Når vi bruker arealer til noe annet enn de har vært brukt til før, kan det ha konsekvenser for blant annet naturmangfold og utslipp av klimagasser. Disse konsekvensene kan være både positive og negative. Plan- og bygningsloven er derfor et av de mest langsiktige miljø- og klimavirkemidlene vi har. Nesten alle vedtak om arealbruk tas i kommunene, selv om det av og til kommer nasjonale føringer for eksempelvis større infrastrukturprosjekter. En utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov, er et viktig utgangspunkt i framtidig utvikling av Hamar. Bærekraftig arealbruk vil være en hovedutfordring i denne forbindelse. Hva som er bærekraftig arealbruk vil variere i hver enkelt sak og helhetlige avveininger må derfor ligge til grunn i alle kommunale vedtak. Her er plassering av nye boliger og næringsområder, matvaresikkerhet og matproduksjon, biologisk mangfold, transport, rekreasjon og flomveier/overvannshåndtering noen viktige stikkord. Klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer Begrensning av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer er en annen hovedutfordring fram mot I kommuneplanen er det satt som mål at utslippene i kommunen skal være redusert med 40 % innen Dette vil kreve mye av kommuneorganisasjonen og av Hamarsamfunnet for øvrig. Med dagens forbruksmønster og reisevaner vil det være nesten umulig å nå målsettingen om 40 % reduksjon i klimagassutslipp i Hamarsamfunnet. Klimagassutslipp og klimaendringer er en stor utfordring globalt, nasjonalt og lokalt. Det siste året har utslippskilder og effekter av mulige klimagassreduserende tiltak blitt grundig belyst i Hamar kommune. Det er likevel en lang vei å gå fra å utarbeide klimaregnskap og klimabudsjett til faktisk å gjennomføre effektive klimagassreduserende tiltak. Å få ned forbruket til et bærekraftig nivå og å få til en sirkulærøkonomi er en kjempeutfordring som må løses i samarbeid mellom mange aktører. I denne utfordringen og i dette samarbeidet ligger det også store muligheter. Både privat og offentlig sektor må tørre å være innovative og å søke nye løsninger og samarbeidspartnere. Veien mot en sirkulærøkonomi vil skape store rom for næringsutvikling. Forurensning Den tredje hovedutfordringen framover vil være å håndtere forurensning. Kunnskap om forurensningskilder, antatt forurenset grunn, mulige helseeffekter, potensielle miljøgifter med mer vil være viktig for å kunne håndtere dette komplekse fagområdet framover. Håndtering av forurensningsutfordringene vil være avgjørende for å sikre rent drikkevann, god luftkvalitet og et godt livsmiljø for land- og vannlevende organismer. En utfordring med potensielle miljøgifter er at de ikke nødvendigvis er akutt giftige, men at de over tid kan ha for eksempel hormonforstyrrende effekter. Langtidseffektene av å bli eksponert for slike potensielle miljøgifter vet vi foreløpig lite om. Hvor mye mikroplast som finnes i Mjøsa og i Mjøsas sedimenter er også uvisst. Kommunen er forurensningsmyndighet og sitter på mange av virkemidlene innenfor forurensningsproblematikken.

6 6 3.2 Kunnskapsstatus I løpet av de tre siste årene har kunnskapen om miljøet blitt styrket. For Hamar har for eksempel konsekvensanalysene for framtidig jernbanetrase og E6 ført til økt kunnskap om naturtyper, fiskevandring og arter. Hamars sentrumsområder er nå svært godt kartlagt. Arbeid med forvaltningsplaner for flere av kommunens verneområder har også bidratt med ny informasjon. Kunnskapen er også bedre når det gjelder forurensning og vannkvalitet. Samtidig blir det mer og mer tydelig at for hver ting man får kartlagt dukker det opp minst tre nye som kanskje burde vært kartlagt. Utarbeidelse av klimaregnskap og klimabudsjett gjør at Hamar kommune har god oversikt over sine klimagassutslipp. Innenfor vann, avløp og renovasjon er det imidlertid svært usikre tall siden klimaregnskapet er basert på tall for innkjøpte tjenester fra Hias og Sirkula og ikke spesifikke utslippsområder. For å kunne målrette tiltak og måle effekt av utslippsreduserende tiltak innenfor vann, avløp og renovasjon vil det være hensiktsmessig å utarbeide et felles klimaregnskap med Hias og Sirkula. Et slikt felles klimaregnskap vil gi et enda bedre fundament for kommunedelplan for miljø og klima og framtidige klimabudsjett. Øvrige fagområder er tilstrekkelig belyst gjennom eksisterende utredninger og vil danne grunnlag for en god planprosess. 3.3 Planavgrensning Gjeldende kommunedelplan for miljø og klima omhandler følgende ti tema: Blå og grønn struktur, biologisk mangfold, verneområder, kulturlandskap, jordvern, forvaltning av vilt og innlandsfisk, klima og energi, klimatilpasning, forurensning og avfall og forsøpling. Disse temaene vil videreføres i ny plan, men med noen mindre justeringer. Det er for eksempel lagt klare føringer for jordvern i Kommuneplanen, det er da ikke naturlig å ha dette som eget tema i kommunedelplan for miljø og klima, selv om det selvsagt er en del av helheten rundt bærekraftig arealbruk. Avfall vil ikke bli omhandlet som eget tema i ny kommunedelplan for miljø og klima siden Hamar har en egen interkommunal avfallsplan. Samtidig er avfall et tema man berører i sammenheng med sirkulærøkonomi, gjenbruk osv. Forsøpling vil bli omhandlet under tema forurensning. Innenfor klimaområdet har det skjedd store endringer siden gjeldende kommunedelplan for miljø og klima ble utarbeidet. Det gjelder kanskje spesielt fokuset på sirkulærøkonomi/bioøkonomi/privat forbruk og teknologisk utvikling. «Nye» undertemaer av klima blir omtalt i ny plan. Dette er for eksempel teknologi og klimatiltak i landbrukssektoren, fornybare energikilder og mer miljøvennlige bygningsmaterialer. Det er bevilget klimasatspenger til en ny mobilitetsstrategi for Hamar kommune. Denne vil ligge i grensesnittet mot Kommunedelplan for miljø og klima innenfor tema transport, og det er viktig at planprosessene ses i sammenheng. Vi er i en tid hvor manglende evne til tiltak innen miljø og klima vil ha store konsekvenser. I en ny kommunedelplan for miljø og klima skal for eksempel den lokale risikoen ved ikke å nå målet om 40 % utslippsreduksjon innen 2030 belyses. Også innen andre tema vil det være aktuelt å se på risiko og konsekvens av ikke å nå målene. En prioritering av tiltak skal baseres på en risikoanalyse som ser på blant annet risiko for ytre miljø, livskvalitet, infrastruktur og økonomi. Hamar kommune har vedtatt et nytt styringssystem siden forrige kommunedelplan for miljø og klima ble skrevet. I henhold til nytt styringssystem skal det være et klart skille mellom kunnskapsgrunnlag og plandokument. Kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet i forkant av planprogrammet omhandler hva som er ny kunnskap og nye føringer siden forrige plan ble vedtatt (vedlagt). I ny plan vil det også skilles klarere mellom kunnskapsdel og plan/handlingsdel ved å ha kunnskapsdelen i vedlegg. Dette vil antagelig gjøre selve planen kortere, mer lesbar og enklere å følge opp.

7 7 4 Planprosessen 4.1 Organisering Politisk organisering: Komité for plan, miljø og næring er tildelt oppdraget med oppdatering av Kommunedelplan for miljø og klima gjennom vedtak i Formannskapet. Komiteen er da politisk styringsgruppe for planen. I perioden er følgende partier og personer representert i Komité for plan, miljø og næring: Jane Meyer (Høyre, komiteleder) Ivar Skramstad (Sp, komiteens nestleder) Tom Sagen (SV, saksordfører Miljø- og klimaplan) Vigdis Stensby (BBL) Live Giset (Venstre, uavhengig fra 2018) Jørgen Rogne (BBL) Ingunn K. Børresen (Ap, frem til høst 2017) Ditte Geisler Olsen (Ap, fra høst 2017) Finn Arne Eriksrud (Ap) Annebjørg Soleim (Ap) Administrativ organisering: Arbeidet med Kommunedelplan for miljø og klima er prosjektorganisert og det foreligger en prosjektplan. Plan- og utviklingsmøtet (består av rådmann, assisterende rådmann, byplansjef, næringssjef og leder for teknisk drift og utbygging) skal være administrativ styringsgruppe for Kommunedelplan for miljø og klima. Det er også opprettet en administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike fagområder internt i kommunen. Miljørådgiver er prosjektleder for planen mens leder for teknisk drift og utbygging (TDU) er planansvarlig. 4.2 Medvirkning Kommunedelplan for miljø og klima vil bli lagt ut på høring når førsteutkastet foreligger. Gjennom høringsprosessen vil offentlige instanser, foreninger, andre relevante organisasjoner og enkeltpersoner få anledning til å uttale seg. I tillegg vil det bli gjennomført ulike medvirkningsprosjekt for innbyggere, næringsdrivende og andre berørte og/eller interesserte. Den nyåpnede ByLab vil bli benyttet for å få meninger og innspill til planen fra innbyggerne. Her kan folk levere lapper med innspill, men det er også en arena for samtaler og diskusjoner. Et tema hvor det er svært relevant med medvirkning/samskaping er klima og klimatilpasning i utbyggingsområder og bygg. For at kommunen skal kunne stille riktige krav i reguleringsplaner og utbyggingsavtaler er det svært viktig å få til en god dialog med utbyggere og byggebransjen generelt. Dette er også relevant når kommunen skal bygge egne bygg. Landbrukssektoren og barn og unge vil også være viktige målgrupper for medvirkningsprosesser innen miljø og klima. Idrettslag kan også være aktuelle i et medvirkningsprosjekt i forbindelse med for eksempel forurensningsproblematikk knyttet til kunstgressbaner og klimagassutslipp fra drift av store idrettsanlegg. 4.3 Framdriftsplan Tidsplan med faser, frister og milepæler er vedlagt.