6. VEDLEGG TIL SØKNADEN

Transkript

1 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon 6. VEDLEGG TIL SØNADEN Vedlegg l rt o Regionlt krt med vmerket prosjekt o Oversiktskrt - rt over utbyggingsområdet, inntegnet nedbørfelt og omsøkt prosjekt. o Detljert krt - Detljert krt over utbyggingsområdet som viser inntk, dmmer, vnnvei, krftstsjon, nye og eksisterende veier, mssetk/deponi m.m. o INON-rt. o rt med eiendomsgrenser Vedlegg 2 Hydrologiske dt o Digrm med plot v vrighetskurve, sum lvere og slukeevne. o Restvnnsføringskurver og mgsinkurver for tørt, middels og vått år. Vedlegg 3 Bilder. Vedlegg 4 Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshvere. Vedlegg 5 Tegninger/skisser som viser krftstsjonens ytre utforming. Vedlegg 6 Biologisk mngfoldsrpporter

2 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon VEDLEGG l - ART OVER TILTASOMRÅDET Regionlt krt med vmerket prosjekt» rt over utbyggingsområdet l : med inntegnet nedbørfelt og omsøkt prosjekt. Formt: A4. Detljert krt - rt over utbyggingsområdet l : rtet viser inntk, dmmer, vnnvei, krftstsjon, nye og eksisterende veier, mssetk/deponi m.m. Formt: A3. INON-krt. rt med eiendomsgrenser

3 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon

4 ' ::". r>-., f:å"i -'r'".-'-i?-% l J SW!' ' -' 7' ~''>:"'G' -te? -'' cr '. ',:/" '?'<io<,fr.l:. JJ J~'J1' - -" -"' "'---'J.». -' ez~ t -'-.,--" " ' Ts,1fj,.." ;', M -it-j ";. y." -,"/, -. --L'',r.fv_v.'"'W ;-JNedBiiltJrelt2:'10n "--:.'r;; <',ii».v.'.- f-t-''.i'"» 'rf. 0 '~'- ': '. -,. ''k8d ~y'i -' ''\/c-w "), 'tyørsfeit SJtkm -\ L lr-f.fr 1r T L p T-J,-tfk-- -?3QO ',', )/' r''; ti IV 'VSSSiS - '. : "";'3i2.;! - '7,1 y '.-' i --v7". ''. ( ',i<y'fhc'; ; "f i. < '. 'A' '' Æ Sndnes småkrftverk - Oversikt :; t Inntk Rørgte rftstsjon Vnnstreng_berørt ' Overføring Q Nedbørsfelt Dm Restfelt Æ'"3 0,5 1 Tilnet y N 1: (A4) Dto: , Sign: POR rttjenesters

5 ,/: oncmes &mrtivei"- ueiijric Inntk Riggområde NG.P._..-'J'\L:jndé'shes ';,;>'i ','\ 's-e S 1.3 rftstsjon Rørgte Tilkoblingspunkt Nettilkobling.../ /w- // Sndnes.-, 'SkQFB '. w-.'.. v... \w" Vnnstreng_berørt Overføring Vei Sndnesodde.n & -,:- - l// v. \V20P o is s N / 1:3 000, (A3) Dto: Sign: POR rttjenesters ix!.'y',e':'-i!' "--E-:.. -"{/ ; ',<n.r.r;.,,,".. ;! ;:' Y-\ 'Y v 175,9-'. / /> ;3''l8'.g" / '-'....'3.3-r.9.. ':?T. -'." ; loo.s yw.. 2S7.3" Ldberge.?.. -1 G5 r'..'.71 /'..,~,314,7' jrr<ft-<-_.,, - - ~- &.33&.&' 'Y :1S;0"8 f./f!' Sndvik 'É\.3,11 J3 '.. \'h. -' - -;..Heggeli'/ rr-<'r: - -;,-. 1 rncl)f <L.>: /... ' '- ' ~--- ~'r.,- :;f':- SeljebrciEef.~p' A33.'l./ loyse.einen / >\----itm (?\ '''"'': '-l:tlj%';.:...,-'.cv>.:-s<, ;i <y \s Stub!<ken-;._

6 fl.n-.?-/s-, 1 V:Å... i& Sndnes Småkrftverk INON Inntk rftstsjon Rørgte Vn nstreng_be rrt L Buffer; 5 km Villmrkspreget område, mer en 5 km fr inngrep Inngrepsfritt område 1, 3-5 km fr inngrep Tpt INON sone 2 _ inngrepsfntt område 2, Buffer; 1 km '-' km fr inngrep Buffer; 3 km O 0,5 1 _-_jm rttjenesters v/ww.krttjenesterno 39SOOO

7 N Oversiktskrt - Osestd Målestokk 1:25000 Lindesnes ommune 15000

8 F TE~ \ Ir \)7/2fr=<l p\ Rødlndsvnet } Æb Oversiktskrt - Osestd Lyngdl kommune Målestokk 1:20000

9 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon VEDLEGG 2 - HYDROLOGTSE DATA Digrm med plot v vrighetskurve, sum lvere og slukecvne. Restvnnsføringskurver for tørt, middels og vått år. VARIGHETSURVER CL O i m i l 2 o E o s s' u N w c o 3- - p. o olf> o o o o Irt o Vr-lghlskurvr for perlodsn 1 >7S Åfsmtddel q H 100% svrer -tit 0.5& m?/: Sesong: 1, S z. \, sy z7 T T 7 60 z z/ Vrighet (su _ t m3/s 7: tt 80 1OCP m lvere, sluke&vno) l % -R O o o Ifl N o o C3 N v oo Ifl o l? G o o o Ml o Vrtff u m Invr Slukvn< FIGUR 16: VAIUGHETSURVE OR SOMMERSBSONGRN (1/5-30/9)

10 Sndnes Småkrftverk - SjZfknd om konsesjon o - o o tfl > o w T> ~0 E S o s s w,c o s 3- oo i " Vrig ht kurrr for p9i-lod?>n Ar:?n-i1ddol q s 100% skrr m3/s Sesong: 1.1 O 30. z" zt 7- T 1.00 m3/s Vrtit»um lovr o s' Q oo CT o o Ul o o. z z,y s s"s s: 7 z7 60 BO 1 6 rf-' 7_ VrTgh»! (sum 1'v'ers, sluke&vn) l FIGUR 17: VARIGHHTSURVE FOR VINTERSESONGEN (1/10-30/4). E S S , O.I001-- Vrlsgh+skur/sr for 100% svrer til,z s ~/ z perioden O Arsmlddel q 1.00 m3/s Sesong: hel Aret s "s //T :z 7" x -/- 7L 7 z CP 7 z 1.00 m3/s t_ Vrighet (sum lverg, luksvn») 1 % V<r i<»um to v r Sluk<rvr FIGUR 1 8: VARIGHHTSURVE, URVE FOR FLOMTAP OG FOR TAP AV VANN I LAVVANNSPERIODEN (ÅR)

11 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon RESTVANNSFØRINGSURVER 4r Tørt år (2010) '? 2 -t2t o 'O Dger i året FIGUR 19; RESTVANNSFØRINGSURVRR FOR ETT TØRT ÅR. RØD URVE ER NATURLIG VANNFØRING, BLÅ URVE ER REST VANN FØRING

12 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon O Dger i året FIGUR 20: RliSTVANNSFØRINGSURVER FORETT MIDDELS ÅR. RØD URVE ER NATURLIG VANNFØRING, BLÅ URVE ER RESTVANNFØRING

13 Sndnes Småkrftverk Søknd om konsesjon Vått år (2000) O Dger i året 350 FIGUR 21: RESTVANNSFØRINGStJRVHR FOR HTr VÅTr ÅR, RØD URVE ER NATURLIG VANNFØRING, BLÅ URVE ER RESTVANNFØRING

14 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon VEDLEGG 3 - BILDER Bildene er ttt v Småkrftkonsult den 12. mrs FIGUR 22: BILDET VISER INNTASOMRÅDE FRA TIDLIGERE RAFTANLEGG I OSESTADBEEN. FIGUR 23: BILDET VISER ØVRE DEL AV OSESTADBERN MOT E

15 Sndnes SmåkrfEverk - Søknd om konsesjon FIGUR 24: BILDET VISER OSESTADBEEN LIE NEDENFOR OSESTAD VANNET. FIGUR 25: BILDET VISER PLANLAGT TNNTASOMRÅUE NEDENFOR BROEN OVER E

16 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon si;6 ies? ;.;:5mr 1 r-»-! W ''] FIGUR 26: BILDET VISER BROEN OVER E39 VED INNTASOMRÅDET FIGUR 27: BlLET VISER VEIEN SOM RØRGATEN VIL BI J GRAVD NED I

17 Sndnes Småkrftverk Søknd om konsesjon FIGUR 28: BILDET VISER MIDTRE DEL AV BERØRT STRENING AV OSESTADBEEN. FIGUR 29: BD.DET VISER OMRÅDE FOR TRASE FOR PLANLAGT RØRGATE

18 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon FIGUR 30: BILDET VISER NEDRE DEL AV BERØRT FALLSTRENING AV OSESTADBEEN. FIGUR 31: BILDE'!' VISER OMRÅDE FOR PLANLAGT RAFTVER,

19 Følgende bilder er ftt v Espedl. Figur 32:Bildet til høyre viser bekken fr Grubbevnn mot Lygn. Figur 33: Bekken mot Lygn kommer inn fr høyre på dette bildet og renner tidlig i smmen med ndre tilsigsområder nedover mot Lygn.

20 Figur 34: Bildet til venstre er ttt smme dg som det foregående bildet, men viser her bekken fr Gmbbevnn og ned til Lene. å r.-' ÉSSS?? ssøl-i Figur 35: Bildet til venstre viser også bekken til Lene. Det er estimert t den drenerer 60 % v m idde Ivn nføringen fr Grubbevnn. v' <. '

21 Figur 36: Bildet til venstre viser den eksisterende flomdempingen i Storvtnet. Figur 37: Flomdempingen sett fr siden. Den fremstår som et fortstt fullgodt nlegg og kn benyttes videre i dg uten ytterligere endringer.

22 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon Vedlegg 4 Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshvere Berørte fll ret f sh ver e: Svein O. Lnde, Edvin Sndnes, Jn Stenslnd og Thor Bjømstd. Øvrige berørte er gnmneieme lngs rørgten fr Inntket og ned til Lenejjorden: G.nr. 109 B.nr. 2,3,8 Sveinung Støle, Osestd, 4520 Lindesnes G.nr. 109 B.nr. 6,7, 37 Borghild Løver, Osestd, 4520 Sør-Audnedl G.nr. 111 B.nr. 2 Jn Stenslnd, Osestdstrnd, 4520 Sør-Audnedl G.m: 111 B.nr. 1,15 Gldys Hndelnd, Hndelnd, 4596 Eiken G.nr. 109 B.nr. 1,10 Roy Høylnd, Tveden, 4520 Sør-Audnedl Grunneiere rundt Osestdvnnet: G.nr. 108 B.m'. 1,2 Roy Høylnd, Tvedn, 4520 Søi-Audnedl G.nr. 89 B.nr. 5,7 John Gjertsen, Høilnd, 4520 Sør-Audnedl G.nr. 89 B.nr. 1,3,4 Thom Arne Foss, Foss, 4520 Sør-Audnedl G.nr. 88 B.nr. 1,2,3,5 rsten Skåvly, Borgeskogen, 3160 Stokke Grunneiere rundt Hugdlsvnnet: G.nr. 87 B.nr. l, 7 rsten Skåvly, Borgeskkogen, 3160 Stokke G.nr. 94 B.nr. 6,7,8,9 Amt Oddmr Stilnd, Stilnd, 4520 Sør-Audnedl G.nr. 87 B.nr. 4 Stten v/miljøvemdep. Grunneiere rundt Storvnnet / Rødlndsvnnet: Grunneiere i Lmdesnes ommune: G.nr. 85 B.nr. i Skrim Rederi AS, Nobelsgte. 10, 0273 Oslo G.nr. 86 B.nr. l Lindesnes ommune. Postboks 183,4524 Sør-Audned! Grunneiere i Lyngdl ommune: G.nr. 193 B.nr. l, Judy Ann Tuen, Tuen, 4580 Lyngdl G.nr. 193 B.nr. 2 Steinr Hddelnd, Lindtveit, 4887 Grimstd G.nr. 209 B.nr. I Oddbjørg Homelnd, Fjellmnsveien 19, 4580 Lyngdl Tor Ame Homelnd, Vemmestdlunden 28, 4588 vs G.nr. 209 B.nr. 2 urt Johnny Homelnd, Homelnd, 4580 Lyngdl G.nr. 210 B.nr. 1,2 enneth Homelnd, Rødlnd, 4580 Lyngdt G.nr. 108 Grunneiere fr Rødlndsvnnet og ned tit Grubbevnnet: G.nr. 207 B.nr, 2, 10 Turid Nedrebø Steinberg, Opsl, 4580 Lyngdl Arild Børge Steinberg, Opsl, 4580 Lyngdl G.nr, 208 B.nr. l, 3, 4 Reinert Hugelnd, Hugelnd, 4580 Lyngdl Vigdis Hugelnd, Hugelnd, 4580 Lyngdl G.nr. 210 B.nr. 1,2 enneth Momelnd, Rødlnd, 4580 Lyngdl Grunneiere rundt Grubbevnnet: G.nr. 205 B.nr. 1,3 Bjørg Sndl, Åmesveien 5,4580 Lyngdl G,nr. 205 B,nr. 2 Anit Hgesti-nd Snum, Fidje Østre, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr. 2, 10 Turid Nedrebø Steinberg, Opsl, 4580 Lyngdl

23 Sndnes Smålcrftverk - Søknd om konsesjon Arild Steinberg, Opsl, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr. 12 Torbjørn Opshl, Austhllet 6, 4018 Stvnger G.nr. 208 B.nr. 1,3,4 Tiygve Hugelnd, Hugelnd, 4580 Lyngdl Grunneiere fr Grubbevnnet ned til hovedløpet i oftedlsvssdrget: G.nr. 207 B.nr. l, 9, 15, 25,26 Øyvind Opsl, Opsl, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr. 2, 10, 14, 21 Turid Nedrebø Steinberg, Opsl, 4580 Lyngdl Arild Steinberg, Opsl, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr, 3, l l Nils Opsl, Opsl, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr. 5 Egil Olsen, Opsl, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr. 6, 24 Jonny Eftelnd, Opsl, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr. 12 Torbjørn Opshl, Austhllet 6,4018 Stvnger G.nr. 207 B.nr. 16 Gerd Mrie Holm, Gullfksstien 18,4028 Stvnger G.nr. 207 B,nr. 19 Jorunn Aslug Opsl Ness, 5593 Skånevik G.nr. 207 B.nr. 23 jell Asbjørn Opsl, irkeveien 5, 4580 Lyngdl G.nr. 207 B.nr. 27,28 Gudrun Opsl, Herdl, 4580 Lyngdl Helge Opsl, Herdl, 4580 Lyngdl G.nr. 217 B.nr, 2 Rigmor L. Rossbkk Viste, Bjørnøyhvn l!, 4085 Hundvåg Grunneiere fr Grubbevnnet og ned fil LenefJorden: G.nr. 195 B.nr, l Arme Mrie Bringsjord Vik, Lene, 4580 Lyngdl G.nr. 195 B.nr. 2 Ingvld Lohne, Oftedl, 4580 Lyngdl G.nr. 195 B.nr. 4 Jn Olv Lundl, Rodborge 18, 3711 Skien G.nr. 195 B.nr. 9 Lene Smmeie, v/jorun Selnd, irkeveien 15, 4580 Lyngdl G.nr. 196 B.nr, l, 3 Ruth Bjørnsen, Flten, 4580 Lyngdl

24 Sndnes Småkrftverk ~ Sølcnd om konsesjon Vedlegg 5 Tegninger/skisser som viser krftstsjonens ytre utforming

25 Fsde nord Fsde sør -i-jw J! CICC'! M l H : rf rf ' rf rf : rf : rf '» M f f «f f 4 W H H + r- t- B f h Sl i Sl il»» u; fr»». w + v» ; v + B x f» M»»» it H 16 n w f M» 1 ;» w» il w t + n n il ; f fr M v B u n B v v s É n <» -9.» v t. + B n il X : V. H it X B t n s» N»» w v v w + R» H t; W!»! X f t B x it» St it t. «' - t : M w ft» + R H i f y. M h 3C» 5T «d # r.! l u IN -.»» +» ir fr w u» # v»» il» w u v f ir Vt» + t il Sl 4 M il Sl 4 i w ;. 9-»» x It fr» N ; f H x fr H v h n it t w il i! 1 y fl NI T v i. 9 'v v» æi ii? iiif " " ' T":'? M :B; v'-3 'z ',:::'JF.: i.iivfti

26 Sndnes Småkrftverk - Søknd om konsesjon VEDLEGG 6 " BIOLOGISE MANGFOLDSRAPPORTOR

27 ecofct tum fu>tum/ NOTAT Vår ref.: SET Dto: 28. november 2016 Oppsummering v biologiske verdier, omfng og konsekvens for Osesfd krftverk Innledning Det ble i 2013 sendt en konsesjonssøknd for Sndnes Småkrftverk i Lindesnes ommune i Vest-Agder, til Norges vssdrgs- og energidlrektort (NVE). onsesjonssøknden bygger på tre biologiske rpporter utrbeidet for dette tiltket, hovedrpporten (Mngersnes 2006), tillegg til rpporten etter tiltksjusteringer (Mngersnes 2007) og tilleggsutredning etter nye tiltksjusteringer (Søylnd 2009). NVE sitt svr g grunnlg for å lge et nott for biologisk mngfold som smmenstiller funnene og oppsummerer virkningene for de ulike områdene som er krtlgt. Funn v rødlisterter skl oppdteres til gjeldende Norsk rødliste for rter (HenrUcsen og Hilmo 2015). Det er også ndre verktøy som i mellomtiden er oppdtert eller kommet til og rpporten er oppdtert i henhold til disse. Dette gjelder NVEs veileder nr. 3 (orbøl mfl 2009) og Norsk rødliste for nturtyper (Lindgrd og Henriksen 2011). I tillegg er det gjort nye undersøkelser l influensområdet som hr resultert i ny kunnskp om biologisk mngfold. NVE hr videre poengtert t loklisering og verdivurderingen til verdifulle nturtyper skl tydellggjøres, smt t omfng for biologiske verdier og konsekvensen v tiltket klrgjøres. Rødlisterter Beskrivelse og verdivunkrmg Fu-e rødlisterter er registret i forbindelse med undersøkelser i dette prosjektet eller under oppdteringer v verdifulle nturtyper. Ål (VU) er nttt tilstede fordi det mngler vndringshinder og den er tidligere registrert i Storevtnet. Skortegnemose Rhyncostegfell iemll CT) ble registrert og omtlt som en nsjonlt og spesielt loklt, sjelden mose ved forrige tilleggsundersøkelse (Søylnd 2009), men er nå rødlistet etter siste utgve v rødlist (Henriksen og Hilmo 2015). Deler v influensområdet som strekker seg lngs den nordlige utløpsbekken fr Gmbbevtnet hr stor vrisjon i livsmiljøer. Mosen totnnblondc Lophocole bicfentt ble også funnet og er bre registrert med fire funnsteder i Vest-Agder, hvor dette funnet er eneste i Lyngdl M E - solbjorg@ecofct.no Org.nr mv Post dresse: Postboks 560, 4304 Sndnes

28 kommune. Funnet v en rødlistet klkkrevende mose, en sjelden mose og ndre kudndiktorer, gjør området som helhet interessnt, og det vurderes å være potensil for å finne flere rødlistede rter l dette området (tbell l) (Søylnd 2009). Bekkedlen som strekker seg lngs utløpsbekken fr Grubbevtnet til Lene hr også stor vrisjon i livsmiljøer med trnge bkkedrg, sørvendt eksposisjon og rikere prtier, noe som tilsier potensil for å finne rødlistede rter. I denne delen v mflue n smrådet finnes to rødlistede treslg, sk (VU) og lm (VU). Hønsehuk (NT) er To fuglerter, storlom (Søylnd 2009) og hvitryggspett (Mngcrsnes 2006), vr rødliste! d de foregående rpportene ble skrevet, men er nå nedjustert og flt ut v rødlist (nå LC = livskrftig) (tbell l). Områder som huser rødlisterter i ktegori VU, sårbr, skl etter NVEs veileder vurderes til middels verdi. Ingen registrerte rter omfttes v Mlljødirektortets hndlingsplner, eller er prioriterte rter iht. nturmngfoldloven. Tbell l. Rødlistecfe Mngersnes 2006). rter som er omtlt i rpportene for biologisk mngfoui (Søytnd 2009, Vurderinger følger Norsk rødliste for rter 2015 (Henriksen oghilmo 2015). Rødlisfert Alm / Ask Skortegnemose RhyncostegieU teneh Ål Hønsehuk Myrte! g Storlom Hvitryggspett / Rødliste 2015 vu vu NT vu N1' vu LC LC Endring Oppjustert i rødlist 2015 Oppjustert i rødlist 2015 Ncdjustert i rødlist 2015 Funnsted I skogen lngs Osestdbekken og Lenesbekken Ved resturert kvernhus ved Oppslbekken Forekommer trolig i vss" drget, d det ikke er vn dringsh indre for rten Tilfeldige observsjoner i skogen fr plnlgt krftstsjon til Osestdvtnet Feilbestemt i 2006 VU i 2006, Hekker i Storevtnet NT i 2010 Observert tilfeldig i NT i 2006 området ved Lenesbekken Påvirkningsfktorer Artene påvirkes negtivt v en sopp-prsitt som tr livet v treet Hbittpåvirkning, skogbruk, utbygging Høsting, hbittpåvirkning i limnisk miljø Påvirkning på hbift, lndbruk, skogbruk, hogst og skjøtsel. Forstyrrelser i hekketid. Smlet sett vurderes rødlisterter til middels verdi. Liten Verdi Middels Stor

29 Omfng og konsekvens Av de rødlistede rtene er det ål og muligens skortegnemosen som kn bli negtivt berørt v tiltket. Hvordn skortegnemosen blir påvirket er svært usikkert. Den er klkkrevende og svkt fuktighetskrevende. Endrede fuktighetsforhold kn føre til konkurrnsevridning mellom moserter og nnen vegetsjon i lokliteten, slik t dette kn slå uheldig ut for forekomsten v skortegnemose. Det vil være minstevnnføring i bekkene som sikrer t ål vil h tilgng til Grubbevnnct både vi Lenesbekken og Oppslbekken (Søylnd 2009). Ål kn puste gjennom huden og kn over kortere strekninger vndre på lnd for å komme over vndringsh indre. Plnlgt stem ved Rød lends vnnet (se bilde l) vil kunne bli et vndringsh inder for ål, dersom overløp for denne ikke plnlegges slik t ålen lett finner veien. Terrenget rundt eksisterende stem er tørt, og det er ingen nturlige vndrlngsveler forbi dette punktet ut over åpning i stemmen. Dette kn potensielt føre til t ålen lldke fr tilgng til Rødlendsvnnet og Storevnnet. Omfng Stort neg. Middels neg. Lite /intet Middels pos. Stort pos. Smlet sett vurderes omfnget for rødlisterter middels negtivt og smmen med middels verdi gir dette middels negtiv konsekvens (~ -) v tiltket i områder som huser disse. Terrestrisk miljø Beskrivelse og verdivurdering I hovedrpporten til Mngersnes (2006) er ingen verdifulle nturtyper vgrenset. rplntefloren lngs Osestdbekken er ild<e spesielt rtsrik. Edclløvskog er dominerende i nedre hlvdel v området og feltsjiktet domineres v trivielle krplnter som hvitveis, skogfiol, vivendel og småmrimjelle. Feltsjiktfloren tyder på noe rikere miljø. Lengre oppe lngs Osestdbekken er dlen trngere, og dermed også fuktigere, noe floren preges v. Det ble også funnet større felt med den noe mer næringskrevende rten liljekonvll. Området nederst lngs Osestdbekken mot Lenefjorden er nevnt som mulig edelløvskog med lokl verdi. Her forekommer lm (VU). I tilieggsrpporten (Mngersnes 2007) besl'ives området lngs bekken fr Grubbevtnet til Leneforden som løvskogdominert med en betydelig ndel edelløvtre, mest eik. Det er vgrenset en viktig nturtype i nedre del v bekkedlen, beskrevet som lågurt-eikeskog og blåbær-eikeskog, med rikere prtier oppover i bekkedlen. Lokliteten hr verdi B, viktig, i Nturbse. Denne lokliteten omtles også hos Søylnd 2009.

30 I tilleggsutredningen fr 2009 (Søylnd 2009) ble begge utløpsbekkene fr Grubbevtnet befrt smt bekk fr Rødlensvtnet mot Grubbevtnet. Innenfor undersøkelse smrådet vr det stor vrisjon i vegetsjons- og nturtyper, og det ble funnet flere truede og sårbre nturtype lokliteter (Søylnd 2009). På den tiden vr det llerede registrert tre viktige nturtyper i infiuensområdet til denne tilleggsutredningen. Disse ble senere lgt inn i Nturbsen (Lønnve og lepslnd 2009). Søylnd registrerte i tillegg to viktige nturtyper under befringen som senere også ble lgt inn i Nturbsen. Den ene er en rik edelluvskog lngs Oppstdbekken og den ndre er i nedre delen v Lenesbekken som er sjøøn-etførende, og registreres som en viktig ferskvnns loklitet etter DN-håndbok 15. Under følger en oversikt over verdifulle nturtyper registrert i Nturbse pr. november Loklitet l er omtlt i Mngersnes (2007), loklitet 1-5 er omtlt i Søylnd 2009, mens loklitet 6 er ny for dette nottet. Vurdering og verdsetting følger i de fleste tilfellene DN håndbok 13 (2007), mens loklitet 5 er verdstt i henhold ti] DN håndbok 15 om Ferskvnns lokliteter. Alle underlgsrpporfcene til dette nottet er utrbeidet før det fntes noen Norsk rødliste for nturtyper som kom i 2011, derfor brukes også tru ethetsktego rier i henhold til Fremstd og Moen (2001). Verdivurdering v loklitetene er gitt i tbell 2 og følger NVEs veileder nr. 3/2009 (orbøl mfl 2009). Loklitet 1:_ Lene Nturtype: Gmmel fttig edelluvskog. Utforming: fttig eikeskog. Verdi: B. Forholdsvis høy lder på deler v eikeskogen, stedvis godt innslg med død ved, smt kontinuitetsindiktorer som blnt nnet stor ospeildkjuke. Loklitet 2_Fltose_n, nedre Nturtype: Rik edelluvskog. Utforming: or-ske-skog. Verdi B. Truet nturtype; Or-skeskog VU, Rik svrtorsumpskog EN Skråning hovedskelig med svrtor og sk (VU), noe hssel, osp, hegg og lønn. Lngs bekken er det prtier med rik sumpskog v svrtorutforming. Området hr forholdsvis mye død ved. Loklitet 3: Fltosen. øvre Nturtype: Gmmel luvskog. Utforming: gmmel bjørkesuksesjon. Verdi C Bjørk er dominerende treslg, men det er også betydelige mengder gmmel osp og innslg v svrtor, rogn og hssel. Noe forekomst v død ved og høy lder på trærne. Loklitet 4; Oppsl Nturtype: Rik edelluvskog. Utforming: lågurt-eikeskog. Verdi: B Truet nturtype: Lågurt-eil<.eskog VU, Ril< svrtorsumpskog EN Rødlistet nturtype: NT Dominns v sommereik, med innslg v or, osp, hssel, lønn og rogn. I feltsjiktet finnes noen litt klkkrevcnde rter som liljekonvll og krnskonvll I bunnsjiktet ble det funnet to klkkrevende moserter, hhv. skortegnemose (NT) og putevrimose. Lokliteten til

31 mosen er nordvendt og det er en viss fossesprøytvu'kning i skogen innenfor. Fossesprøytvu'kningen er trolig ustbil, på grunn v vrierende vnnføring. Mosen totnnblonde som hr fil funn i Vest-Agder ble også funnet l denne lokliteten. Øvre del v området hr et lite innslg v rik sumpskog med svrtor. Noe forekomst v dødved. ulturspor finnes rundt kvemhuset. Lokliteten vurderes å h et potensil for rødllstede rter, særlig nærings- og fuktighetskre vende inoserter, mye på grunn v nordvendt eksposisjon som bidrr til stbile fuktighetsforhold. ombinsjonen v lågurt-eikeskog og rik sumpskog v svrtor, smmen med en rødlistet mosert, gjør t lokliteten må gis en høy verdi. Verdien til denne lokliteten er diskutert l rpporten til Søylnd (2009) og etter t skortegnemose ble rødlistet bør knskje verdien økes til A, svært viktig. Loklitet 5: Lenesbekken. nedre del Nturtype: Viktig bekkedrg. Utforming: Viktig gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Verdi B (etter DN håndbok 15, Ferskvnnshåndbok) Nedre del v Lenesbekken er tilgjengelig for sjøørret, og benyttes som gyte- og oppvekstbekk for rten. rt over vndringsh indre for sjøørret, motttt fr Fylkesmnnens miljøvernvdeling, viser t Lenesbekken hr lengst vndringsmulighet v hektoene innerst l LenesfJorden. Lokliteten er derfor loklt viktig, siden dette trolig er det best egnede gyte- og oppvekstområdet for sjøørret i Lencsfjorden. Loklitet 6; Stubkken Nturtype: Rik sump- og kildeskog, Rikere strndskog. Verdi: C Truet nturtype: Rik svrtorsumpskog EN Rødlistet nturtype: NT Lokliteten består v en åpen rik sumpskog, kildeskog og strndskog v utforming rikere løvsumpskog med betydelig dekning v særpregete sump- og kilderter. Lokliteten er en typisk svrtorstrndskog i ferskvnn. Det er også en forholdsvis bred sone med su mp vegetsjon. Nturtypen er rødlistet v typen flommyr, myrknt og myrskogsmrk (NT). Nturtypen er sjeldent godt utformet til å være i denne delen v lndet. ) Figur l. ) Øvre hlvdel v Lenesbekken. b) Fr Oppslbekken som drenerer Gmbbevnsiet nordover, før denne hr smløp med ndre bekker mot Lygn. Vwwførmgen på befjingsclgen vr høy, ff'o!ig mellom medin o<g 7 '5%-persen filen.

32 Ingen v loklitetene omftter utvlgte nturtyper. Tbe]J 2. Verdivwderirsg en' de registrerte nturtypene etter NVEs veuecfer m'. 3/2009. l 2 Loklitet Lene Fltosen, nedre Verdifull nturtype Gmmel fttig edelluvskog Rik edelluvskog B B Truet Nturtypeverdi vegetsjons- JY. vu EN Redlistet nturtype Verdi Middels Middels Flt osen, øvre Oppsl Lenesbekken, nedre del Gmmel luvskog Rik edelluvskog lågurt-eikeskog Viktig gyte- og oppvekstbekk for sjøørret c B B vu EN NT Liten Stor Middels 6 Stubkken Rik sump-, strndog kildeskog c EN NT Middels Smlet sett hr verdifulle nturtyper i influensområdet middel s-sto r verdi. Liten Verdi Middels Stor Under følger en generell beskrivelse v vegetsjonen i undersøkelsesområdet for tilleggsvurderingen (Søylnd 2009). Fr bebyggelsen ved Oppsl og lngs Oppslbekken mot Grubbevtnet er det et prti med edelløvskog som både hr innslg v blåbæreikeskog og lågurt-eikeskog. Sommerelk er dominerende treslg, smmen med osp. Det er ellers betydelig innslg v or, og i tillegg noe hssel, lønn og rogn. rplntevegetsjonen hr både rter fr fttig blåbærutforming, men også innslg v rter fr den rikere lågurtskogen, blnt nnet krnskonvll og liljekonvll. Over edelløvskogen lngs østsiden v Oppslbekken går skogen over i fttig furu- og bjørkeskog med prtier v fttige myrknter. Lngs vestsid er det et smlt belte med fttig sumpskog v svrtorutforming dominert v svrtor og hegg. Øvre deler v bekken ser ut til å h kntvegetsjon v tidligere beiteskog i gjengroing. Lngs Grubbevtnet er det fttig furuskog v røsslyng-blokkebærutformmg. Det er også flere fttige fstmttemyrer, og enkelte plntefelter v grn lngs med vnnet. I øvre del v Lenesbekken er det et prti med edelløvskog, med vesentlig innslg v osp. Fe It vegetsjonen er v fttig blåbærutformmg. Fttig blåbærutforming med vekslende treslgsmmensetning fortsetter et stykke sørover lngs bekken, før det kommer et prti med lågurtvegetsjon med svrtor og sk (VU), og innslg v hssel, osp, hegg og lønn. I dette området er det også små prtier med rik sumpskog v svrtorutforming.

33 I nedre hlvdel v Lenesbekken er sommereik dominerende treslg, v forholdsvis høy lder for regionen. Det er betydelig innslg v kristtorn, og det forekommer osp, furu, svrtor, lm (VU), lind og hssel. Skogen er delvis v blåbær-utforming (fttig) og delvis v lågurtutforming (rikere). Nederst mot fjorden renner Lenesbekken gjennom hgevegetsjon og elvekntene er berbeidet og kntstt. Omfng og konsekvens Reduksjon v vnnføringen vil h innvirkning på fuktkrevende moser som vokser nedsenket i bekkene og i bekkekntene og kn også h betydning for leuktighetsforholdene l skogen lngs bekkekntene. Dette gjelder særlig i loklitet l "Lene" (Gmmel fttig edelluvskog) og loklitet 4 "Oppsl" (Rik edelluvskog) hvor det er et visst "beidcckløftmiljø" knyttet til bekkene. For "Oppsl" er det en viss fossesprøytvirkning, og nordvendt eksposlsjon g' her mer stbile fuktighetsforhold enn i Lenesbekken. Begge bekker hr flere fuktighetskrevende rter, blnt dem er en rødlistet og sjelden rt, skortegnemose, fiinnet l loklitet 4. Endrede fuktighetsforhold kn føre til konkurrnsevridning for moserter og nnen vegetsjon i lokliteten, og dette kn slå uheldig ut for forekomsten v skortegnemose. Det bemerkes t det er usikkerhet knyttet til denne omfngs vurderingen. Bekkene vil få redusert vnnføring, men fuktighetsforholdene vil trolig ikke endre seg drmtisk, siden forholdsvis tett skog hr god evne til å holde på fuktigheten. Lenesbekken, som er sørvendt, hr trolig mer vrisjon i fuktighetsforholdene enn Oppslbekken som er nordvendt. Forekomster v rik svrtorsumpskog (EN) lngs bekkene kn også få endrete livsbetingelser dersom vnnføring og fuktighetsforhold endres vesentlig. De loklitetene der denne typen finnes er derfor gitt middels negtivt omfng, mens de ndre loklitetene knyttet til vnnforekomster er gitt lite-middels negtivt omfng (tbell 3). TbeU 3. SmmenstiIUng w verdi, omfng og konsekvenser for ltnrlyper og vegetsjon. l Loklitet Lene Verdifull jiturtype Gmmel fttig edelluvskog Verdi Middels Omfng Lite-middels negtivt onsekvens Liten-middels negtiv 2 Fltosen, nedre Rik edelluvskog Middels Middels negtivt Middels negtiv 3 Pltosen, øvre Gmmel luvskog Liten Lite-middels negtivt Liten negtiv 4 Oppsl Rik edelluvskog lågurt-eikeskog Stor Middels negtivt Middels-stor negtiv 5 Lenesbekken, nedre det Viktig gyte- og oppvekstbekk for sjøørret Middels Vurderes under kvtisk miljø 6 Stubkken Rik sump-, strndog kildeskog Middels Middels negtivt Middels negtiv Smlet vurdering Middels-st or Middels-lite negtivt Middels negtiv

34 Omfng Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. Virkningsomfnget vurderes smlet sett til å være middels-ute negtivt. Smmen med områdenes verdi, gir dette tiltket middels negtiv konsekvens (- -) for nturtyper. Fugler og pttedyr Beskrivelse og verdivzirdermg Av fuglerter er spurvefugler dominerende (Mngersnes 2006). Skogene er viktig hekkebiotop for flere meiserter, sngere og troster. Spetter bruker området spesielt under fødesøk, og kn også hekke her. Det er rimelig å nt t både gråspett, grønnspett og dvergspett bruker egnede deler v området til fødesøk, d disse er reltivt vnlige l Lindesnes kommune. Det er heller ikke urimelig t i lle fll dvergspett hekker i området Den sjeldne hvltryggspetten kn snnsynligvis også forekomme. Hønsehuk (NT) hr blitt observert flere gnger i området og disse bruker skogen som jktområde. Fossekllen vil være den eneste fuglerten som blir direkte berørt v en krftutbygging i Osestdbekken (Mngersnes 2007). Det finnes flere potensielle hekke lokliteter for fossekll i vssdrget og d spesielt under de gmle steinbruene ved Bjellnd. Arten ble observert i dette området. Andefugler og slldemåke bruker Hugdl s vtnet til fødesøk og orrfugl er vnlig i de høyereliggende områdene her inne. På befringsdgen ble det observert gjerdesmett, rvn, nøtteskrike, krilcknd, stokknd, toppmeis, rødstrupe og storfugl (voksen tiur) (Søylnd 2009). Det er snnsynlig t det hekker fossekll under øvre bro i bekken som drenerer nordover fr Grubbevnnet, og rten finnes trolig i Lenesbekkcn også. Det vr i området en god del spor etter spetter, særlig i området sør fr Grubbevnnet lngs Lenesbekken. Hvitryggspett er tidligere observert i dette området (pers.medd Runr Jåbekk, Artskrt). Området er trolig generelt et godt spetteområde, blnt nnet siden det er gode forekomster v osp og brukbrt med død ved i ulike stdier. Det ble funnet sportegn etter, og gjort direkteobservsjon v storfugl. Med veksling mellom furuskog (øverste deler), blnd ingsskog, eldre suksesjoner med bjørk og osp, kombinert med en del fttige myrer med myrullrter, er det nok brukbre levevilkår for storfugl i området Noe lenger øst for Gmbbevnnet er det også registrert leik- og leveområder for orrfugl (Nturbse). Storlom (tidligere rødlistet) hekker l Storevtnet, men de ktuelle reirplssene er ikke kjent (pers.medd. Runr Jåbekk). Pr med unger er observert flere gnger ute på vnnet, og det er snnsynlig t noen v de mindre holmene benyttes som hekkeplsser (pers.medd. Runr Jåbekk). Stokknd og krikknd ble observert i Grubbevnnet, og vnnet benyttes trolig som hekkeområde for begge rtene. Ender ble også observert i Rød l ends vnnet, og området Storevtnet, Rfdlends vtnet og Gmbbevnnet er nok et godt yngle- og leveområde for flere nderter og vdefugler.

35 Det er bever i Grubbevnnet, og det ble funnet sportegn etter bever både lngs vnnet og lngs Lenesbekken (Søylnd 2009). Beveren er spesielt knyttet til vssdrget og det ble funnet beverhytte og demninger l selve vsstrengen ved Hugdl og hytte i Osestdvtnet (Mngersnes 2006). Av ndre pttedyr er kun trivielle rter registrert. Noen få registreringer v ulv ved Oppsl i Rovdtbsen, er trolig bre streifdyr. Med vekt på fugler og pttedyr som er tilknyttet vnn, enten ved innsjøer eller lngs bekker, vurderes områdene å h liten-middels verdi der ingen områder er spesielt viktige og ingen rtsforekomst krever særlige hensyn. Verdt Liten Middels Stor Omfng og konsefwens For ulike spetterter, storfugl, orrfugl og hjorteviltrter vil redusert vnnføring ikke h betydning. Relevnte forhold som treslgssmmensetning, skogbilde, ndel død ved og forekomster v bærlyng og myrullrter vil få ubetydelig eller ingen påvirkning som følge v tiltket. Redusert vnnføring mellom Rød lend s vtnet og Grubbevnnet kn få noe betydning for beverens bevegelsesmuligheter i vnn, selv om rten ofte kn bevege seg over store strekninger på lnd. Bever som hr hytte l Osestdvtnet vil snnsynligvis flytte til et sted med mindre vnnstndsvrisjon. Betydningen for denne beveren blir middels negtiv, mens for beverbestnden i influensområdet blir omfnget trolig mindre. Omfng Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. Virkmngsomfnget vurderes smlet å bl] lite-middels negtivt. Siden området hr litenmiddels verdi, gir tiltket IHen-middels negtiv konsehvns (- / - -) for fugl og pttedyr. Akvtisk miljø Beskrivelse og verdivurdering En generell omtle v kvtisk miljø er gitt i de tidligere rpportene og smmenfttes her. Mngersnes (2006) beskriver områdene omkring Osestdvtnet og Hugdlsvtnet som smt Osestd bekken. Det finnes ikke fisk i Osestdbekken, men noe ørret i Osestdvtnet og Hugdlsvtnct Det er flere gunstige gyteplsser for rten i mindre tilsig til vtn smt i bekken mellom de to vnnene. Sjøørret står gjerne ved utløpet v Osestdbekken i Lenefjorden, men disse kommer ikke mye lengre enn c. 100 meter oppstrøms utløpet. Det forekommer snnsynligvis ikke gyting l Osestdbekken d forholdene ikke er gunstige.

36 Mngersnes (2007) beskriver områdene fr Storvtnet som drenerer til Grubbevtnet og videre i Lenesbekken til Lenefjorden. Det finnes fisk i Storevtnet og i Grubbevnn smt i bekken mellom disse vtn. I Lenesbekken fr Grubbevnn mot Lene er det snnsynligvis for brtt til t fisk skl kunne trives. I tilleggsutredningen fr 2009 (Søylnd 2009) er nordgående utløp fr Grubbevtnet også inkludert i plnene og det er gitt en mer detljert omtle v den delen v influens mrådet som drenerer vnn fr Storvtnet En verdifull ferskvnnloklket ble registrert l nedre del v Lenesbekken, viktig bekkedrg med utformingen viktig gyte- og oppvekstbekk for sjøørret (se tbell 2). l henhold til Ferskvnnshåndbok til DN benyttes det kun verdi A og B. Ut fr en vurdering etter DN-håndbok 15 verdsettes derfor lokliteten som Viktig, B. Nedre del v denne bekken er tilgjengelig for sjøørret, og benyttes som gyte- og oppvekstbekk for rten (figur 2). Vndringshinderet for sjøørret er rundt 150 meter fr utløpet i LenefJorden (figur 2b) (dt fr Fylkesmnnen i Vest-Agder og egen observsjon). rt over vndringshindre for sjøørret, motttt fr Fylkesmnnens miljøvernvdeling, viser t Lenesbekken hr den lengste vndringsmuligheten v bekkene innerst i Lenesfjorden. Lokliteten vurderes derfor som loklt viktig, siden dette trolig er det best egnede gyteog oppvekstområdet for sjøørret i LenesfJorden siden øvrige bekker også hr mindre vnnføring. Substrtet er likevel reltivt grovt, og det er f& eller Ingen rolige kulper som egner seg spesielt godt som gyte- og oppvekstområder. På lv vnnstnd er det likevel observert en god del yngel i nedre del v bekken, og sjøørreten gyter i tilgjengelig del (enneth Bringsdl, pers.medd). Det lever ørret l Grubbevtnet. Ørreten gyter trolig i utløpet v begge bekkene, men strekningene som er egnet for gyting og leveområde er trolig forholdsvis korte. Det må nts t mye v ungfisken vokser opp i littorlsonen i vnnet. Småørret ble observert i øvre del v Lenesbckken, men største delen v Lenesbekken hr trolig for stort fll til t det er egnede leveområder for bekkeørret. I Oppslbekken ned til første smløp v betydning går det ikke ndrom fisk. Det ble ikke observert fisk i øvre del v Oppslbekken, men det kn nok forekomme småørret som slipper seg ned fr Grubbevtnet. Ål (VU) går trolig opp l Lenesbekken helt til Grubbevnnet, og ålen hr også mulighet for å vndre helt til Grubbevnnet fr bekken som drenerer nordover til Lygnvssdrget. Fr Lyg n vssdrget og opp til bekken som drenerer nordsid v Grubbevnnet er det en rekke sidebekker og elver hvor ålen hr vndrmgsmuugheter. Det er også oppgitt å være ål i Storevtnet (Artsdtbnken).

37 Frgur 2. ) Nedre dei v Lenesbekken er tilgjenge]]gfor sjøørret, og benyttes som g)>te- og oppvekstområde v rten, b) Vndfingshindre for sjøørret i bekkene umersi /' Lemsjjorden (Gule sirkler med fisk). Lenesbekken er den bekken med lengst tilgjengejig strekk \> de klueue bekkene. ilde: Fyikesmimen i Vest-Agder. Akvtisk miljø i influens mrådet for tiltket vurderes å h middels verdi på grunnlg v en verdifull nturtype med verdi B og en registrert rødliste! rt, ål (VU). Liten Verdi Middels Stor Omfng og konsekvens Vnnføringen er hovedfktoren som bestemmer fiskeproduksjonen i en elv. Vnnføringen påvirker både vnnhstigheten, bunnforholdene, vssdrgets dybdeforhold og rel, temperturforho Idene, begroing, trnsport og sedimentsjon v mterile. En reduksjon i vnnføring gir Ikke nødvendigvis en entydig respons i det kompliserte biologiske miljøet. For fisken er det heller ikke bre vnnmengde, men hvordn vnnmengden vrier i løpet v året som er vgjørende. Vnnføringen fr Oppslbekken mot Lygn er svært beskjeden i forhold til dette vssdrgets størrelse. Tilførselen fr Oppslbekken, er v utbygger estimert til rundt l % v Lygns vnnføring. Redusert vnnføring her vil Ikke fu målbr betydning for sjøørret og lks i Lygnvssdrget. For Lenesbekkens nedre del, som er tilgjengelig for sjøørret, vil redusert vnnføring føre til reduserte muligheter for gyting og redusert oppvekstrel for sjøørret, på en strekning på mellom 100 og 150 meter. Gyte- og oppvekstforholdene er likevel ikke optimle i dg, siden det er jevn strøm med lite kulper og skjulesteder for ungfisken. Substrtet er også noe grovt. Dette er imidlertid det lengste tilgjengelige strekket sjøørreten hr i indre del v Lenefjorden, og en forringelse v gyte- og opp vekstmulighetene her vil være negtivt for bestnden loklt. Lenesbekken bidrr også med ferskvnn st i Iførsel til Lenefjorden, hvor det l indre deler vil være en brkkvnnstilpsset fun og flor. Slike brkk vnnsområder er viktige for sjøørreten i sjøen, særlig for yngre fisk ved lv vnntempertur om vinteren. Redusert ferskvnnstilførsel kn derfor gi negtive virkninger i LenefJordens indre del, ved t de fysiske forholdene endres.

38 Det vil være minstevnnføring i bekkene som sikrer t ål (VU) vil h tilgng til Grubbevnnet både vi Lenesbekken og Oppslbekken. Ål kn puste gjennom huden og kn over kortere strekninger vndre på lnd for å komme over vndringshmdre. Plnlgt stem ved Rødlcnd s vnnet (se bilde l) vil kunne bli et vndringshinder for ål, dersom overløp for denne ikke plnlegges slik t ålen lett finner veien. Terrenget rundt eksisterende stem er tørt, og det er ingen nturlige vndringsveier forbi dette punktet ut over åpning i stemmen. Dette kn potensielt føre til t ålen ikke får tilgng til Rødlendsvnnet og Storevnnet. Figur 3. Eksisterende stem ved Rødfendsviwet i nordre del v Storevtnet ønskes brukt til regnsering v minstevwmførmgen mot Gmbbevnnet. Dette kn bli et vndnngshinderfor ål. Negtive virkninger for sjøørret i nedre del v Lenesbekken og mulig etblering v vndringshinder for ålen slik t denne kn bli utestengt fr Rød lend s vnnet og Storevnnet, som trolig er gode lokliteter for rten, er de vllctigste snnsynlige effektene v redusert vnnføring. Små endringer v betydning for nde- og vdefugler på østsiden v Grubbevnnet kn også forekomme. Hugdlsvnnet søkes regulert med l meter ved hjelp v dm ved utløp mot Hugdl og Osestdvnnet er søkt regulert 1,5 meter med dm ved Osestd øst for E"39. Dette vil føre til perioder med tørrlgte vnnknter og vegetsjon og fun som hr levested og er tilpsset fuktighetsregimet her vil bli negtivt påvirket v dette. Det er ikke registrert spesielt sjeldne eller sårbre rter i disse miljøene, så trolig er det mest triviell vegetsjon som påvu'kes. Insekt- og vnnfun er likevel ikke krtlgt, så en viss usikkerhet l denne vurderingen finnes. Der det finnes fossekll vil denne bli negtivt berørt v redusert vnnføring i bekkene. Arten er vhengig v små eller store fossefll og stryk for fødesøk. Stort n eg. Middels neg. Omfng Lite /intet Middels pos. Stort pos. Virkningsomfnget vurderes th å bli middels negtivt. Siden området hr middels verdi, gir dette tiltket middels negtiv konsekvens (- -) for kvtisk miljø.

39 Vernepln for vssdrg og nsjonlt lksevssdrg Besh-ivelse og verdiviirdermg Tiltket berører ikke nsjonle lksevssdrg. Intet omfng og ingen konsekvens. De direkte relinngrepene berører heller ikke vernede vssdrg, men Oppslbekken, fr utiøpet v Gmbbevtnet, drenerer til Lygn som er del v det vernede vssdrget med nvn Lyngdlselv. Nedbørsfeltet til vssdrget hr et rel på 667 km2. Tiltket berører dermed en liten del v et vernet vssdrg med redusert vnnmengde i en sidebekk til Lygn. Alle vernede vssdrg hr stor verdi. Verdi Liten Middels Stor Omfng og konsekvens I Mngersnes 2007 blu- det opplyst om t delen som drenerer til Lenefjorden utgjør 55 % v vrenningen fi' Storvtnet. Det betyr t den resterende delen på 45 % drenerer nordover vi Oppslbekken til Lygn. Nedbørsfeltet til ktuelt tiltk er lite i forhold til Lyngdlselv og bre en mindre del v dette renner ut mot Lygn. Tilførselen fr Oppslbekken er v utbygger estimert til rundt l % v Lygns vnnføring. Minstevnnføring vil slippes slik t den reduserte vnnmengden vil bre h ubetydelig betydning l Lygn. Omfnget vurderes ubetydelig og konsekvensen blir også ubetydelig. Omfng Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. A Virkningsomfnget vurderes til å bli ubetydelig og konsekvensen blir også ubetydelig (0). Avbøtende tiltk Avbøtende tiltk blir normlt gjennomført for å unngå eller redusere negtive konsekvenser, men tiltk kn også iverksettes for å forsterke mulige positive konsekvenser. Minstevnnføring vil generelt være gunstig for biologisk mngfold, både for direkte vrmt ilknyttede rter og for rter som indirekte eller mer spordisk er vhengige v vnn. Det forekommer fuktkrevende rter i nær tilknytning til vnnkntene, vnnstrengene og i skogen i bekkedlene, l tillegg til bever og fossekll som er vhengig v reltivt stbil vnnføring. Plnlgt minstevnnføring på 32 1/s ned mot Grubbevnnet synes lv i forhold til de verdiene som finnes i vssdrget, og det nbefles å vurdere en høyere minstevnnføring.

40 Den sjøørretførende delen nederst l Lenebekken må sikres nok vnnføring til t oppvekstrclet for fisk ikke reduseres vesentlig her, og det må sikres tilstrekkelig vnnføring om høsten for gytefisken. Ved å etblere terskler i den nedre delen v Lenesbekken vil både gyte- og opp vekstmulighetene for sjøørreten kunne forbedres på den ktuelle strekningen, selv med en lvere middel vnnføring enn i dg. ompenserende tiltk som utlegging v større steiner i bekkeløpet, etblering v mindre felter med egnet gyfcegrus og etblering v gunstige knttrær kn vurderes. Anleggsrbeid med overføringssystem fr Storevnnet, og rbeid med terskelluke ved Rødlendsvnnet, bør ikke utføres i hekkeperioden for fugler mrs ~ 15. ugust. Områder hvor rørgt blir lgt under bkken er det ønskelig t grøft ikke blir tilsådd med fremmede frø. Det nbefles t grøft grdvis fr gro igjen på nturlig vis ved t toppjord legges til side og legges på toppen igjen etter t rbeidet med rørgt er ferdig. Refernseliste over nyeste littertur brukt i vurderingen Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for rter Artsdtbnken, Norge. orbøl, A., jellevold, D. og Selboe, O.. rtlegging og dokumentsjon v biologisk mngfold ved bygging v småkrftverk (1-10 MW) - revidert utgve, ml for utrbeidelse v rpport. Veileder nr. 3/2009. Lindgrd, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for nturtyper Artsdtbnken, Trondheim.