ÅRSRAPPORT. Troms Kraft Årsrapport

Transkript

1 10 ÅRSRAPPORT Troms Kraft Årsrapport

2 LEDER 03 Leder 04 Dette er Troms Kraft 06 Konsernledelsen 08 Visjon og verdier 10 Samfunnsregnskap 20 Styrets årsberetning 29 Regnskap med noter 46 Revisjonsberetning 48 Våre datterselskap 50 Våre kraftverk 52 English summary MED BLIKKET MOT MULIGHETENE 2010 ble på mange måter et innholdsrikt år for Troms Kraft. Ved årets slutt kunne vi notere et historisk godt resultat; 235 millioner kroner etter skatt mot 176 millioner kroner året før en resultatforbedring på hele 33 prosent. TELEFON Troms Kraft gjør det stadig bedre innenfor alle konsernets virksomhetsområder. Igjen vil jeg trekke fram vår suksess i Sverige, som også i 2010 står for mer enn halvparten av konsernets inntekter. I løpet av 10 år har Kraft & Kultur etablert seg i Sverige og Finland, med privatkunder, bedriftskunder og drøyt 200 kommuner. Troms Kraft har nå flere kunder i Sverige og Finland enn i Norge. Nå ser vi framover og har blikket rettet mot mulighetene. Vi bor i mulighetenes landsdel, med enorme naturresurser og nasjonens oppmerksomhet rettet mot Nord-Norge. Framtiden krever fornybar energi. Det svensk-norske markedet for grønne sertifikater realiseres sannsynligvis i 2012, og vil akselerere utbyggingen og lønnsomheten i ny fornybar kraft. Vår bransje har mulighet til å ta del i utviklingen i nord dersom vi griper sjansen. Det akter Troms Kraft å gjøre. Vi gikk inn i 2010 med mange planer og gode prosjekter. Ett av dem var å forfølge vårt uttalte initiativ til nordnorsk samarbeid i bransjen. I juni ble vi medeier i Nordkraft AS og i Salten Kraftsamband AS. En milepæl i nordnorsk kraftsammenheng, og forhåpentlig starten på en ny æra for kraftbransjen i Nord-Norge, hvor samarbeid og samhandling får fokus. Å være en pådriver for enda bedre utnyttelse av fornybarressursene er viktig. Rottenvik kraftverk ble gjenåpnet etter en omfattende oppgradering og modernisering. Kraftverket utnytter nå vannressursene langt mer effektivt enn tidligere og produserer tre ganger mer kraft enn før oppgraderingen. I tillegg ble første spadetak tatt for byggingen av Fakken vindpark, landsdelens største vindpark, og det hittil største prosjektet i Troms Krafts historie. Nok en milepæl i 2010 var vår nye eiermelding, som ble utarbeidet av et utvalg bestående av representanter fra våre eiere Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Eierskapsmeldingen har som mål å bidra til innsikt, bevisstgjøring og engasjement knyttet til eierskapet i Troms Kraft, gi forutsigbarhet ovenfor selskapet og styret og handlekraft til videre utvikling, vekst og lønnsomhet. Internt iverksatte vi tiltak for å effektivisere og styrke kontrollen av våre arbeidsprosesser. Et av de mest omfattende tiltak herunder var bytte av nytt økonomi- og forretningssystem, noe som også gir endrede arbeidsprosesser for samtlige medarbeidere i konsernet. Redaksjonelt ansvar: Troms Kraft Design: Rød Tråd Bilder/Illustrasjoner: Ingun A. Mæhlum, Gaute Bruvik, Troms Kraft, Rød Tråd, og Tank I 2010 ble Troms Kraft beskyldt for å ha gitt partistøtte til Senterpartiets valgkamp i Vi har hele tiden hevdet vår uskyld overfor disse anklagene, og samme konklusjon kom Økokrim fram til. Jeg ønsker å berømme alle våre medarbeidere som sto støtt og holdt fokus i denne krevende tiden. Oddbjørn Schei Konsernsjef 2 Troms Kraft Årsrapport

3 OM OSS Ansvarlig Kompetent Kraftfull ET NORDNORSK ENERGIKONSERN DETTE ER Troms Kraft er et nordnorsk energikonsern som produserer, distribuerer og leverer fornybar kraft, tilbyr entreprenørtjenester og er sterkt engasjert innen utvikling og salg av ny fornybar energi, fiberoptisk kommunikasjon og energieffektivisering. Troms Kraft ble etablert i 1898 under navnet Tromsø Elektrisitetsverk. I løpet av vårt 113-årige virke har konsernet bidratt til utviklingen av samfunnet slik vi kjenner det i dag. Vår primære oppgave er og vil alltid være å produsere og levere elektrisitet, men Troms Kraft består av mer enn det. De siste årene har konsernet vært gjennom en rivende utvikling, fra å være et tradisjonelt kraftselskap til å omfatte flere datterselskap og andre hel- og deleide selskap. KONSERN HOVEDTALL 2010 (1000 kr) Resultatregnskap Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Årsresultat Balanse 31.12: Egenkapital Netto rentebærende gjeld Utbytte Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) 9,64% 7,46% Året 2000 etablerte Troms Kraft seg i Sverige med selskapet Kraft&Kultur i Sverige AB. Ti år etter står dette selskapet for mer enn 50 prosent av konsernets samlede inntekter. Kraft & Kultur vokser hurtig og satser offensivt i nye markeder. I Finland er selskapet allerede godt etablert, og i inneværende år står Norge for tur. Troms Kraft er også en betydelig investor og aktiv industriell og finansiell eier. I 2010 kom dette til uttrykk gjennom oppkjøp i Salten Kraftsamband (23,67%) og Nordkraft AS (33,33%). Konsernet har hovedkontor i Tromsø og om lag 450 medarbeidere. Konsernkart Troms Kraft AS EIERE TROMS FYLKESKOMMUNE og TROMSØ KOMMUNE AS ISHAVSKRAFT AS (50%) NORDNORSK HAVKRAFT AS (25%) VENTELO AS (16,67%) BARENTS NATURGASS AS (23,5%) HANDEL AS KRAFT & KULTUR AB PRODUKSJON AS NETT AS ENTREPRENØR AS FIBER AS PRONEA AS VARME AS INVEST AS FORSYNING OG ENERGI AS ECOHZ AS (11%) KVÆNANGEN KRAFTVERK AS (48,2%) TECHNOR ENERGY ASA (22,36%) ELEKTRO-LINJE AS BREDBÅNDSSERVICE AS STRANDKANTEN INFRASTRUKTUR AS ELVEKRAFT AS NORDKRAFT AS (33,33%) NORD-NORSK VINDKRAFT AS (39,7%) ENERGISERVICE AS SALTEN KRAFT- SAMBAND AS (23,67%) Troms Kraft Årsrapport

4 KONSERNLEDELSEN KONSERNLEDELSEN Boris Benulic (f. 1955) Verkställende direktør Kraft&Kultur AB/CEO Boris var med å etablere Troms Krafts Sverige-satsing i 2000, og har vært Kraft&Kulturs CEO siden oppstart. Han har en variert bakgrunn som blant annet omfatter: redaktør i Ordfront og Volvo, nyhetssjef i Expressen og tv-reporter i TV4:Nyheter. Han var også en periode avdelingsdirektør for all yrkesinformasjon i Arbetsmarknadsstyrelsen. Boris er politisk engasjert og en aktiv debattant. I god Kraft&Kultur-ånd er det tema innen kultur og miljø som opptar Boris spesielt. Utdannet elektriker og ingeniør innen el/tele koblet med et svært engasjert forhold til kultur og miljø, som fant veien til energibransjen og norsk vannkraft. Boris er født i Navelsjö i Småland i Sverige. Arvid Åsmo (f. 1954) Administrerende direktør Troms KraftNett AS Arvid begynte sin karriere i Troms Kraft allerede i De første årene som montør, deretter som avdelingsingeniør. Med unntak av en periode hos Norsk Hydro fra 1985 til 1987 har Arvid hatt flere lederstillinger og gjort sin karriere i Troms Kraft. Juni 2007 tiltrådte han som administrerende direktør i Troms Kraft Nett AS. Arvid er utdannet elektromontør og senere ingeniør elkraftteknikk. I tillegg har han deltidsstudium ved Universitet i Tromsø og BI og lederutviklingsprogrammer fra Nordnorsk Lederutvikling. Arvid er født og oppvokst ved Fjellfroskvatn i Balsfjord. Alf-Kåre Gerhardsen (f.1955) Administrerende direktør Troms Kraft Entreprenør AS Alf-Kåre har vært administrerende direktør for entreprenørselskapet i Troms Kraft siden august I tillegg er han henholdsvis styreleder og styremedlem i selskapets to heleide datterselskap Troms Kraft Energiservice AS og Elektro-Linje AS. Før Troms Kraft var Alf-Kåre administrerende direktør i henholdsvis Nor-Bygg, Normotor og Scania Nord. Alf-Kåre er utdannet siviløkonom ved BI og er fra Båtsfjord. Oddbjørn Schei (f. 1963) Konsernsjef Tiltrådte som konsernsjef oktober Oddbjørn kom til Troms Kraft fra Telenor, hvor han arbeidet fra De siste elleve årene i Telenor hadde Oddbjørn flere lederstillinger, blant annet som leder for Divisjon Operation med omkring medarbeidere. I tillegg har han arbeidet innen skipsfart og oljeindustrien. Oddbjørn er utdannet sivilingeniør i fysikk, bedriftsøkonom ved BI og har fagbrev innen radio/tv samt sjøaspirantskole. Oddbjørn er født og oppvokst på Skjervøy i Troms. Anna Maria Aursund (f. 1965) Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS og Troms Kraft Varme AS Anna Maria har vært administrerende direktør for begge selskap siden august Hun har lang ledererfaring fra Perpetuumgruppen hvor hun var ansatt som administrerende direktør i perioden 2000 til Hun har også ledererfaring fra Mandalsregionens Renovasjonsselskap. Anna Maria er utdannet sivilingeniør integrert bygningsteknologi og har i tillegg utdanning innen økonomi, strategisk ledelse og styrearbeid. Anna Maria kommer fra Tromsø. Kjell Ole Straumsnes (f. 1963) Visekonsernsjef Kjell Ole tiltrådte som visekonsernsjef august 2008, og er sentral i konsernets strategi og forretningsutvikling. Blant styreverv kan nevnes Salten Kraftsamband AS og Front Exploration AS i tillegg til styrelederverv i TIL Holding AS. Kjell Ole kom til Troms Kraft fra KPMG i Tromsø hvor han arbeidet fra 1991, først som Senior Manager og senere partner. Han er statsautorisert revisor med utdannelse fra Nordland Distriktshøyskole, Norges Handelshøyskole og BI Oslo. Kjell Ole trådte sine barnsben i Rossfjordstraumen i Lenvik. Hanne Karde (f. 1965) Konserndirektør kommunikasjon, kunde og HR Hanne har vært ansatt i Troms Kraft siden 2007, først som administrerende direktør for Troms Kraft Marked AS, deretter har hun fra 2009 ledet kundeog kommunikasjonsrelatert virksomhet i konsernet. Hanne er også styreleder i Ishavskraft AS. Hun har lang ledererfaring og har gjennom sin karriere vært en del av konsernledelsen i flere nordnorske selskap; blant annet som konserndirektør i Sparebanken Nord-Norge med ansvar for kunderettet virksomhet og markeds- og kommunikasjonsdirektør i TFDS ASA senere Hurtigruten AS. Hanne er utdannet Høyskolekanditat med tillegg av managementprogram fra BI. Hun har også 1.avdeling juridikum og avsluttet i 2009 Solstrandprogrammet. Hanne er oppvokst i Sifjord på Senja. Tobias Langseth (f. 1963) Konserndirektør finans/cfo Tobias begynte som økonomidirektør i Troms Kraft i august I perioden april 2009 til april 2010 var han også administrerende direktør for Troms Kraft Marked AS. Tobias har lang erfaring innen revisjon og rådgivning, transport og reiseliv. Han er utdannet siviløkonom, er statsautorisert revisor og gjennomførte nylig AFA-studiet ved Norges Handelshøyskole. Tobias er født og oppvokst i Sandnessjøen. Kurt Jan Jensen (f. 1961) Konserndirektør strategi, forretningsutvikling og investering Kurt Jan begynte i Troms Kraft i 2005 i forbindelse med konsernets fibersatsing; Troms Kraft Fiber AS. Han ble senere administrerende direktør i samme selskap. I 2007 fikk Kurt Jan oppgaven med å lede fisjonsprosessen i Troms Kraft Nett AS og etableringen av Troms Kraft Entreprenør AS hvor han var konstituert direktør fram til høsten I dag leder han konsernets forretningsutvikling og er også styremedlem i Nordkraft AS. Han har erfaring fra forsvaret, telekom og investeringsvirksomhet, og er utdannet ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Harstad og forsvaret med befals- og krigsskole. Kurt Jan er født og oppvokst på Rødsand på Senja. Erling Dalberg (f. 1971) Konserndirektør teknologi og telekom Erling begynte i Troms Kraft sommeren 2004, som teknisk leder i konsernets fibersatsing Troms Kraft Fiber AS. I 2007 ble Erling tilsatt som ny administrerende direktør i selskapet, og senere i Nætt AS etter en fusjon med Bredbåndsfylket Troms AS sitt datterselskap med samme navn. I februar 2008 kom Erling tilbake til Troms Kraft for å lede konsernets satsing innen teknologi og telekom. Av utdannelse har Erling teknisk fagskole elektronikk og delstudier ved BI. Erling er født og oppvokst i Tromsø. 6 Troms Kraft Årsrapport

5 VISJON OG VERDIER Troms Kraft er et nordnorsk selskap som produserer og leverer fornybar kraft til hundretusener, og vi er stolte av det. Vi er en ansvarlig, kompetent og tilgjengelig distributør av kraft i vårt område. Vi skal ha vårt sete i landsdelen, og vårt hovedfokus skal være på Nord-Norge. Nye tider krever nye løsninger. Derfor ønsker Troms Kraft å utvikle mer ny og fornybar energi. Det gjør vi ved å utnytte de nordnorske naturkreftene og vår kompetanse innen moderne teknologi. Slik bidrar vi til en bærekraftig utvikling. Vi ønsker å bo i et kraftfullt og attraktivt Nord-Norge. Gjennom samhandling og vinnervilje skal vi være en motor i nordnorsk industri og for lønnsom næringsutvikling. Troms Kraft er også kultur. Kraft og kultur er viktige forutsetninger for bosetting og trivsel. Derfor er vi en entusiastisk og engasjert formidler av kultur. For å innfri ambisjonen, må vi vokse videre. Det skal skje med base i vår landsdel, gjennom engasjerte og motiverte medarbeidere, og med et nært og godt samarbeid med våre omgivelser. Vi bringer kraft til landsdelen, og energi til alle oss som bor her. Troms Kraft Årsrapport

6 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 SAMFUNNS- REGNSKAP 2010 Siden Troms kraft eies av Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, er det av særlig interesse å se på betydningen Troms Krafts virksomhet har for samfunnet i Troms. Dette kalles gjerne et samfunnsregnskap. SKAPER STORE VERDIER FOR SAMFUNNET Verdiskapingen i 2010 var på nærmere 900 millioner kroner. Av dette utgjorde 400 millioner kroner skatter og avgifter, utbytte til eierne og verdien av konsesjonskraft. På de neste sidene presenteres samfunnsregnskapet for 2010, utarbeidet i samarbeid med NORUT Tromsø. Vi har valgt å legge vekt på de økonomiske virkningene av virksomheten. Samfunnsregnskapet er delt inn i tre deler. Første del er en kortfattet beskrivelse av vår totale verdiskaping. Andre del går mer i detalj på direkte økonomiske virkninger. I siste del er vår betydning for næringsutvikling og regional utvikling eksemplifisert gjennom vår utbygging av Fakken vindpark i Karlsøy kommune. Samfunnsregnskapet er i år utarbeidet i samarbeid med Geir Bye og Eirik Mikkelsen ved Norut Tromsø millioner kroner gikk til Troms fylkeskommune og konsesjonskommunene alene, hvorav 132 millioner kroner til kommunene og 74 millioner kroner til fylkeskommunen. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 12 prosent av inntekts- og formueskatten konsesjonskommunene og fylkeskommunen får fra innbyggerne. Troms Krafts bidrag er viktige for finansieringen av offentlige tjenester og velferd for innbyggerne i Troms. Eksemplene under viser hva de 206 millionene kunne ha finansiert av offentlige tjenester i Troms, ut fra hva tjenestene faktisk kostet i Lønn til over 500 årsverk i pleie og omsorg, tilsvarende mer enn 10 prosent av alle årsverkene i denne sektoren i fylket. Pleie- og omsorgstjenester til 660 brukere. 6 prosent av de totale kostnadene for alle videregående skoler og grunnskoler. 425 elevplasser i ordinær videregående skole, og 1300 elevplasser i grunnskolen. 194 millioner kroner av de totalt 400 millioner kronene tilfalt staten. Av dette gikk 32 millioner kroner til Sverige, grunnet konsernets virksomhet Kraft & Kultur i Sverige AB. Sammen med de 206 millioner kronene i direkte inntekter til det offentlige i Troms, utgjør selskapets vare- og tjenestekjøp i fylket og lønn til de ansatte viktige økonomiske impulser for regionen. Troms Kraft kjøpte i 2010 varer og tjenester for nær 400 millioner kroner, 106 millioner av disse ble brukt i Troms. Direkte lønnsutbetalinger til ansatte i Norge, de aller fleste bosatt i Troms, var på 241 millioner kroner. FORDELING AV VERDISKAPING 2010 (Mill kr) Skatter og avgifter, utbytte og konsesjonskraft regionalt Lønn til ansatte (de fleste bosatt i Troms) Skatter og avgifter til den norske og svenske stat Til egenkapital Til långivere (renter) 10 Troms Kraft Årsrapport

7 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 VERDISKAPING OG RINGVIRKNINGER Troms Krafts virksomhet skapte direkte økonomiske verdier for nær 860 millioner kroner i I tillegg leverte selskapet konsesjonskraft med en potensiell gevinst for konsesjonskommunene 1 på opptil 37,5 millioner kroner. I 2010 ble det betalt 241 millioner kroner i lønn til de ansatte og 243 millioner i skatter og avgifter til det offentlige. Samtidig ble egenkapitalen styrket med over 115 millioner og eierne fikk utbytte på 120 millioner kroner. Konsesjonskommunene, alle i Troms, og Troms fylkeskommune fikk til sammen inntekter og gevinster på 206 millioner kroner. SAMFUNNSREGNSKAP 2010 (Mill kr) Totale driftsinntekter Innkjøpte varer og tjenester* Brutto verdiskaping 962 Kapitalslit -166 Netto verdiskaping 796 Finansinntekter 62 Total verdiskaping etter ordinært regnskap 859 Potensiell gevinst konsesjonskraft 37,5 Total verdiskaping fordelt i samfunnsregnskap 896 * inkludert kraft for videresalg. FORDELING AV VERDISKAPING 2010 (Mill kr) Ansatte (Brutto lønn og sosiale kostnader inkl arbeidsgiveravgift) 241,3 Långivere (Netto finans) 139,4 Skatt og avgifter til kommuner, fylke og stat 243 Utbytte til eiere 120 Lagt til egenkapitalen 115 Konsesjonskommuners potensielle gevinst av konsesjonskraft 37,5 Sum fordelte verdier 896,2 243 millioner i skatter og avgifter Skatter og avgifter til stat, fylkeskommune og kommuner utgjorde til sammen 243 millioner kroner. I tillegg til ordinær inntektsskatt er kraftselskap pålagt skatter, avgifter og ordninger knyttet til produksjonsvirksomheten. Til staten betales både ordinær inntektsskatt og grunnrenteskatt, som beregnes av den ekstra avkastningen tilgang til vannkraftressurser gir ut over normal avkastning. Skattebeløpet inkluderer 32 millioner norske kroner fra Kraft & Kultur i Sverige AB til sverige. 1 Jfr Energiloven ( 3) kan ikke anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, bygges, eies eller drives uten konsesjon. En konsesjonskommune er derfor i denne sammenheng en kommune hvor det eksisterer en slik tillatelse for Troms Kraft. Fem kommuner og Troms fylkeskommune får naturressursskatt fra Troms Kraft. Den beregnes direkte av produksjonen i kwh, noe som sikrer stabile skatteinntekter uavhengig av markedsprisen på kraft. Konsesjonsavgift betales til kommuner som er berørt av vannkraftregulering eller utbygging. Avgiften skal både godtgjøre for ulemper av allmenn karakter og sikre kommunene en andel av verdiskapingen. Kraftgrunnlaget må overstige 40 GWh årlig, før denne avgiften trår i kraft. Åtte Troms-kommuner og staten får slik avgift fra Troms Kraft. I 2010 fikk Storfjord mest av kommunene, med over 2 millioner kroner. Kommunene kan kreve eiendomsskatt på produksjonsanlegg, noe alle konsesjonskommunene til Troms Kraft gjorde. Også her betalte selskapet mest til Storfjord kommune i 2010, med over 7 millioner kroner. SKATTER OG AVGIFTER, UTBYTTE OG GEVINST KONSESJONSKRAFT (1000 kr) Konsesjonskommuner Troms fylkeskommune Staten (Inkl svensk stat) Balsfjord Bardu Berg Kåfjord Karlsøy Lenvik Lyngen Målselv Storfjord Torsken - 99 Tranøy Tromsø Totalt Inntektsskatt Naturresursskatt Grunnrenteskatt Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Sum skatter og avgifter Gevinst konsesjonskraft Utbytte Sum SKATTER OG AVGIFTER TIL KONSESJONSKOMMUNER (1000 kr) Store gevinster fra konsesjonskraft Eiere av vannkraftanlegg kan pålegges å levere konsesjonskraft til kommuner som påvirkes av anlegg eller regulering. Pris og mengde fastsettes av NVE og er uavhengig av markedsprisen på kraft. Kommunene velger selv hva de ønsker å gjøre med konsesjonskraften; om de vil bruke den i kommunale bygg, selge den rimelig til kommunens innbyggere eller selge til markedspris. I 2010 leverte Troms Kraft over MWh i konsesjonskraft til åtte kommuner i Troms. Samlet betalte kommunene under 14 millioner kroner for kraften mens beregnet markedsverdi om den ble solgt til spotpris var over 51 millioner kroner. Med et slikt videresalg, ville gevinsten for disse kommunene vært omkring 37,5 millioner kroner. Særlig Storfjord, Kåfjord og Målselv mottar mye konsesjonskraft til gunstig pris, og kan ha hatt en gevinst på opp mot henholdsvis 12, 11 og 7 millioner kroner. En milliard til eierne på 10 år Troms Krafts eiere Troms fylkeskommune og Tromsø kommune deler utbyttet 60/40 basert på sine eierposter. For 2010 fikk Troms fylkeskommune 72 millioner kroner og Tromsø kommune 48 millioner kroner. De siste 10 årene har Troms Kraft betalt nesten en milliard kroner i utbytte et betydelig bidrag til den offentlige velferden i regionen. 1,4 1,2 KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE OPPGAVER. DEKNINGSGRAD INNTEKTER FRA 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 9% Pleie/omsorg 12% 6% Troms Fylkeskommune 80% 30% 33% Skole Barnehager Administrasjon Helse Kultur Næring Snitt konsesjonskommuner 53% 49% 44% Vi har valgt å bruke 2009-tall for konsesjonskommunene Kåfjord, Karlsøy, Målselv og Storfjord. Hvor 2010-tallene ikke var tilgjengelige på det tidspunktet vi gjorde våre beregninger. Torsken kommunes data var heller ikke tilgjengelig for 2009, og kommunen ble derfor ikke tatt med i beregningene. 79% 17% 115% HVA FÅR MAN FOR 206 MILLIONER? De 206 millioner kronene som Troms Krafts virksomhet tilfører konsesjonskommunene og fylkeskommunen, er en betydelig sum sett i forhold til deres utgifter på ulike felt. Under sammenligner vi disse inntektene med de samlede driftsutgifter (brutto driftsutgifter inkludert lønn) i utvalgte sektorer. Kommunene i vårt utvalg fikk i snitt 8,1 millioner i skatter, avgifter og potensiell gevinst fra konsesjonskraft fra Troms Kraft i 2010, mens altså Troms fylkeskommune fikk 74 millioner kroner. Pleie og omsorg Dette er en stor kommunal oppgave. I 2010 brukte konsesjonskommunene i vårt utvalg i gjennomsnitt 99 millioner kroner i denne sektoren. Her ville midlene fra Troms Kraft kunne dekket 9 prosent av kommunenes utgifter. Skole Inntektene fra Troms Kraft kunne ha finansiert 12 prosent av konsesjonskomunenes gjennomsnittlige grunnskoleutgifter, på 70 millioner kroner, eller seks prosent av fylkeskommunens nærmere 1,2 milliarder kroner i utgifter til videregående skoler. Barnehager Kommunal barnehagedrift kostet konsesjonskommunene 27 millioner kroner i gjennomsnitt i Inntektene fra Troms Kraft ville dekket 30 prosent av disse utgiftene. Administrasjon Bidraget fra Troms Kraft til Troms fylkeskommune kunne betalt for 80 prosent av fylkets administrasjonsutgifter på 93 millioner kroner. Bidragene til konsesjonskommunene kunne betalt 33 prosent av deres gjennomsnittlige administrasjonskostnader på 25 millioner kroner. Tannhelse Fylkeskommunen har ansvar for offentlig tannhelsetjeneste i Troms, og kunne brukt midlene fra Troms Kraft til å betale 44 prosent av de 169 millioner kronene det kostet. Kommunehelsetjenesten Her ville midlene til konsesjonskommune rukket til å betale 53 prosent av de 16 millioner kronene disse kommunene i snitt brukte i sektoren. Kultur På kultursiden kunne bidragene fra Troms Kraft betalt 49 prosent av de fylkeskommunale utgiftene på 150 millioner kroner, eller 79 prosent av de 10 millioner kroner konsesjonskommunene brukte i snitt. Næringsutvikling Dette er en betydelig fylkeskommunal oppgave, med en utgift for Troms fylkeskommune på over 430 millioner kr i Bidraget fra Troms Kraft kunne betalt 17 prosent av kostnaden. Når næringsutviklingen i konsesjonskommunene var finansiert, ville de i snitt hatt en million kroner til overs av det gjennomsnittlige bidraget fra Troms Kraft på 8,1 millioner kroner. 12 Troms Kraft Årsrapport

8 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 Vare- og tjenestekjøp I 2010 kjøpte Troms Kraft varer og tjenester for nærmere 400 millioner kroner. Selv om betydelige vare- og tjenestekjøp var nødvendig å gjøre utenfor landsdelen, ble det kjøpt varer og tjenester i Nord-Norge for 133 millioner kroner, inkludert 106 millioner kroner i Troms fylke. Der var innkjøpene særlig store i kommunene Tromsø, Lenvik og Skjervøy. Kjøp av varer og tjenester påvirker lokal og regional økonomi direkte, samtidig som det gir lokale leverandører betydelige muligheter til å posisjonere seg, utvikle seg og bygge kompetanse. Troms Kraft er en profesjonell kunde som stiller krav til sine leverandører, noe som gjør at disse i mange tilfeller må strekke seg for å oppfylle kravene som stilles. Mange ganger er oppdragene fra Troms Kraft så store at de muliggjør nyinvesteringer og nysatsinger hos leverandørene. Slike effekter ser vi gode eksempler på i forbindelse med utbyggingen av Fakken Vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Ansatte fikk over en fjerdedel av Verdiskapingen En vesentlig del av konsernets verdiskaping utgjør lønn til de ansatte. Av 241 millioner kroner til lønn og sosiale utgifter, inkludert arbeidsgiveravgift, gikk 38 millioner NOK til ansatte i Sverige. Direkte utbetalinger til norske ansatte, når man tar hensyn til at staten får arbeidsgiveravgiften, var minst 188 millioner kroner. De aller fleste ansatte bor i Troms, og nær to tredeler i Tromsø. Deres forbruk av varer og tjenester gir betydelige impulser til lokal og regional økonomi. BIDRAG I TROMS (Mill kr) Troms i alt Konsesjonskommuner i alt Gevinst konsesjonskraft 37,5 37,5 Skatter og avgifter 48,2 46 Utbytte Samlet gevinst/inntekt 205,7 131,5 Kjøp av varer og tjenester 106,8 91,3 KJØP AV VARER OG TJENESTER (Mill kr) 2010 Finnmark 7,3 Troms 106,8 Nordland 19,5 Sum Nord-Norge 133,6 Øvrig Norge 250,1 Utlandet 8,7 Totalt 392,4 BIDRAR TIL REGIONAL UTVIKLING Troms Kraft bidrar også til utviklingsprosesser som kan ha vel så stor betydning for regional næringsutvikling og sysselsetting som de direkte økonomiske virkningene av virksomheten. Kompetanseutvikling Plasseringen av et selskaps hovedkontor har betydning for å tiltrekke høyt kvalifisert arbeidskraft til selskapet og regionen. Konsentrasjon og utvikling av kompetansemiljøer virker selvforsterkende, når miljøene kommer over en viss størrelse. Dette skjer fordi kompetansekrevende selskap ofte lokaliserer seg nært lignende virksomheter, og fordi høyt kvalifiserte arbeidstakere orienterer seg mot steder med flere jobbmuligheter både for seg selv og en eventuell partner. Troms Kraft er en bedrift med tyngde i det kunnskapsbaserte næringslivet i Nord-Norge. 85 prosent av dagens ansatte har universitets- eller høgskoleutdannelse, fagbrev eller teknisk fagskole. Troms Kraft bidrar til regional utvikling ved å tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft og gjennom kompetansebygging, både innenfor generell forretningsvirksomhet og for spesialfelt som eksempelvis vindkraft. Stimulerer leverandører Troms Kraft etterspør ulike tjenester med spesifikke krav og bidrar dermed så vel til å styrke lokale leverandører som til å heve kvaliteten på tjenestene de leverer. Den økte kompetansen hos leverandørene er med på å kvalifisere dem for nye leveranser. Mulighetene for alt fra entreprenører og rådgivende ingeniører til datafirmaer og trykkerier er store, sett i lys av at Troms Kraft kjøpte varer og tjenester for over 133 millioner kroner fra nordnorske leverandører i X-faktoren Produksjon av fornybar energi i nord finner i stor grad sted i utkantstrøk preget av fraflytting og negative utviklingsspiraler. Nye energiprosjekter i slike områder kan gi en tredje effekt for regional utvikling: Økt aktivitet bidrar til optimisme, framtidstro, nytenking og kreativitet. Det kan igjen lede til ny aktivitet og nye næringsveier som ikke fantes lokalt tidligere. Betydningen av en slik x-faktor er vanskelig å måle, men det er stor enighet om potensialet dette innebærer. Utbyggingen av Fakken vindpark er et prosjekt som ser ut til å påvirke både unge og gamle, skole, bedrifter, kommuneadministrasjonen og politikerne i Karlsøy kommune. S KJØP AV VARER OG TJENESTER I TROMSKOMMUNER (Hele kroner) Harstad Ferga legger til kai på Vannøya. 14 Troms Kraft Årsrapport

9 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 GODT RUSTET FOR FRAMTIDEN Utbyggingen av Fakken vindpark har gitt den Tromsø-baserte entreprenøren Einar Bræck AS ny giv. Firmaet vant anbudet om utbygging av infrastrukturen ved Fakken i konkurranse med entreprenører fra hele landet. Kontrakten på 55 millioner kroner er den største i bedriftens historie. I tillegg til at oppdraget har stor økonomisk betydning, byr det også på utviklingsmuligheter. Oppdraget har muliggjort betydelige investeringer i maskinpark, maskinvare og kjøretøy. I tillegg har selskapet, som nå har 30 ansatte, tilsatt tre nye medarbeidere i heltidsstilling og leid inn lokal arbeidskraft fra Vannøya for å håndtere prosjektet. Dette har bidratt både til en forsert utbygging og bedringer i det lokale arbeidsmarkedet. Et slikt langsiktig oppdrag gir oss forutsigbarhet og gjør at vi kan planlegge for framtiden, forteller Arild Slydal, driftssjef for utbyggingen hos Einar Bræck AS. Prosjektet bidrar til kompetanseheving i hele firmaet. Arbeidet følges tett opp fra byggherrens side, med krav om rapportering, utarbeidelse av bemanningsplaner og framdriftsplaner uke for uke. Medregnet underentreprenører er rundt 30 mann i arbeid samtidig. Dette stiller nye krav til god arbeidsledelse og koordinering av arbeidsstyrken hos Einar Bræck AS. Fakken vindpark Nord-Norges hittil største vindpark 18 vindturbiner vil produsere om lag 138 GWh fornybar energi per år Produksjonen tilsvarer energiforbruket til nærmere husstander Hver vindturbin måler 80 meter i høyde, har tre rotorblader på 45 meter og veier omkring 300 tonn Vindparken vil utgjøre et areal på 3 km 2 Settes i drift høsten 2012 Prosjektet bidrar til kompetanseheving hos oss i ledelsen. Vi styrker våre rutiner rundt dokumentasjon, papirarbeid og prosjektplanlegging. Denne kunnskapen vil vi videreføre til andre prosjekter, fortsetter Arild Slydal. Selskapet er blitt mer attraktivt i arbeidsmarkedet, og Slydal forteller at de allerede har fått to nye oppdrag som en direkte følge av Fakken-utbyggingen. Kristoffer Cock (t.v.) og Jim Roar Wiik 16 Troms Kraft Årsrapport

10 SAMFUNNSREGNSKAP 2010 GRYENDE OPTIMISME Utbyggingen på Fakken, og aktiviteten den fører med seg, gjør noe med innbyggerne. I Karlsøy kommune kan man se det gjennom gryende optimisme og framtidstro. Lokale bedrifter og arbeidere har fått oppdrag, og når utbyggingen er ferdig får kommunen faste årlige inntekter på omlag 4-5 millioner kroner i form av eiendomsskatt fra Troms Kraft. Disse inntektene tilsvarer, i følge rådmann Jan-Hugo Sørensen i Karlsøy kommune, kostnaden for drift av én barne- og ungdomsskole, drift av to barnehager eller vedlikehold av samtlige kommunale bygg og anlegg i ett år. Kommunen har også fått utbetalt et engangsbeløp fra Troms Kraft på rundt 5 millioner kroner, da byggingen av vindkraftparken startet. I tillegg til vindparkprosjektet skal byggingen av Fylkesveg 863 Langsundforbindelsen starte i regi av Statens Vegvesen i De to prosjektene har en total kostnad på om lag 1,2 milliarder kroner, og har stor symbolverdi ved å signalisere at storsamfunnet og næringslivet satser i Karlsøy. Karlsøy kommune har iverksatt et eget omstillingsprosjekt med 3-4 års varighet. Kommunen er opptatt av at man sammen med Troms Kraft, skaper varige virkninger av utbyggingen ved Fakken, sier lederen for omstillingsprosjektet, Per Tesdal. Fakken representerer en mulighet for strategisk næringsutvikling basert på kompetansearbeidsplasser og turisme. Det kan gjøre kommunen mer attraktiv som bosted og endre framtidsbildet av kommunen. I Karlsøy henter man inspirasjon fra lignende utbyggingsprosjekter, som vindparken på Smøla. Der utvikles det også turisme og opplevelsestilbud med utgangspunkt i alle som besøker selve vindparken. Noe av det samme kan skje i Karlsøy, sier Per Tesdal. Erfaringer fra andre store utbygginger, som for eksempel Snøhvit, viser at slike prosjekter kan bidra til å endre framtidsbildet hos lokalbefolkningen. Selv om det er forskjellig skala på Snøhvit og Fakken, så er de grunnleggende mekanismene de samme. Utbyggingen forandrer hva man tror man kan få til, hvordan man ser på seg selv og sine muligheter og ikke minst hvordan folk utenfra ser på folk i Karlsøy kommune. Viste du at... Fakken vindpark vil gi Karlsøy 4 til 5 millioner kroner i faste årlige inntekter. I tillegg kommer et fond på 5 millioner kroner som ble utbetalt da vindkraftutbyggingen på Fakken startet. Selv om han ikke legger skjul på at det lokalt også finnes kritiske røster til utbyggingen, sier rådmann Jan-Hugo Sørensen at Fakken gir muligheter. Det å se at man faktisk realiserer noe gjør noe med folk. Det åpner også for andre prosjekter, man tør å gjøre noe senere. Dette skaper håp og muligheter, sier rådmannen. Per Tesdal til venstre og Jan-Hugo Sørensen 18

11 Styrets årsberetning 2010 KONSERNETS VIRKSOMHET Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø og nettvirksomhet i 15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt sluttbrukersalg av kraft i Sverige og Finland. Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%). Konsernet har følgende forretningsområder: Vannkraftproduksjon Fjernvarme Nettvirksomhet Entreprenørvirksomhet Distribusjon/salg av elkraft i Norge og Norden Telecom Investeringsaktivitet og kapitalforvaltning I tillegg har bedriften gjennom flere år arbeidet systematisk med utvikling av vindkraftprosjekter. Selskapet har startet byggingen av Fakken vindpark på Vannøya, men har ingen vindkraftanlegg i drift ved utgangen av regnskapsperioden. Foretaket er organisert etter en konsernmodell, hvor morselskapet Troms Kraft AS eier og forvalter følgende heleide datterselskap: Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Marked AS Kraft & Kultur i Sverige AB (Kraft & Kultur) Pronea AS Elvekraft AS Troms Kraft Invest AS Troms Kraftforsyning og Energi AS Av eierinteresser av industriell karakter kan nevnes: Ishavskraft AS (50%) Kvænangen Kraftverk AS (48,2%) Nord-Norsk Vindkraft AS (39,7%) Nord-Norsk Havkraft AS (25%) Technor Energy ASA (22,36%) Ventelo AS (16,67%) Ecohz AS (11%) I løpet av oktober 2010 ervervet Troms Kraft 33,33% Nordkraft AS og 23,67% i Salten Kraftsamband AS. Videre kan det nevnes at Troms Kraft eier 45,25% av aksjene i Front Exploration AS. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. Troms Kraft driver i begrenset grad aktiviteter som har karakter av teknologisk forskning og utvikling (FoU). RESULTAT/VERDISKAPING Konsernets driftsinntekter ble mill. kr mot mill. kr samme periode i fjor. Økningen skyldes i stor grad volumvekst i det svenske og finske sluttbrukermarkedet, samt et relativt høyt kraftprisnivå i Kraftkjøpskostnaden øker også som en konsekvens av dette forholdet. Totale driftskostnader eksklusiv varekjøp utgjør 736 mill. kr sammenliknet med 746 mill. kr forrige år. Reduksjonen skyldes i hovedsak en positiv engangseffekt på 45,7 mill. kr knyttet til regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader. Det er i 2010 vedtatt endringer i offentlige pensjonsordninger, herunder reglene for pensjonsregulering, som endres fra dagens G-regulering til regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75%. Norsk Regnskapsstiftelse har utgitt en uttalelse om hvordan dette skal hensyntas i regnskapene til foretak med offentlige tjenestepensjonsordninger. Virkningen på pensjonsforpliktelsen av denne endringen utgjør en negativ kostnad ved tidligere års opptjening (planendring), og framkommer derfor som en reduksjon av årets pensjonskostnader. Lønnsveksten har vært normal, og bedriften har (korrigert for strukturelle endringer) stabilitet i antall utførte årsverk. Driftskostnadene kan variere periodisk på grunn av mengden interne investeringsprosjekt innenfor virksomhetsområdene nett, produksjon og fiberteknologi. Det ble i 2009 foretatt nedskrivning på varige driftsmidler med 41 mill. kr, i hovedsak aktiva knyttet til fjernvarme- og bredbåndsvirksomhet. Driftsresultat ble 521 mill. kr mot 294 mill. kr i Hovedårsaken til dette er økt inntjening innenfor produksjons-, nettog entreprenørvirksomhet og i Kraft & Kultur. Resultat fra finansielle poster ble (77) mill. kr mot (11) mill. kr i Avviket skyldes i grove trekk at avkastningen fra finansielle plasseringer var betydelig høyere i I tillegg har total rentebærende gjeld i konsernet økt i løpet av 2010, og dette påvirker rentekostnadens størrelse. Skattekostnaden ble 208 mill. kr mot 109 mill. kr i Grunnrentekomponenten i skatteposten har økt fra 38 mill. kr til 87 mill. kr som følge av høyere gjennomsnittlig spotpris i 2010 enn det som var tilfelle i En økning i produksjonsvolum bidrar også til dette. I den grad selskapet foretar prissikring av framtidig kraftproduksjon, tas det hensyn til at grunnrenteskatten beregnes av en skattepliktig inntekt som blant annet er basert på prisen i det fysiske kraftmarkedet (spotpris). Konsernets resultat etter skatt ble 235 mill. kr mot 176 mill. kr samme periode i fjor, noe som representerer en resultatforbedring på 59 mill. kr. Årsresultatet må karakteriseres som godt tatt i betraktning utviklingen i finansielle poster. Likviditetssituasjonen har vært tilfredsstillende, og er i tråd med selskapets retningslinjer for størrelsen på likviditetsreserve. Troms Kraft har gjennomført investeringer i varige driftsmidler for omlag 195 mill. kr i løpet av året, fordelt på følgende aktivakategorier: Nettanlegg Produksjonsanlegg Fiberoptiske nett Bygg/eiendom Transportmidler/IKT m.m. 109 mill. kr 47 mill. kr 13 mill. kr 1 mill. kr 25 mill. kr 195 mill. kr Ca. 28% kan karakteriseres som reinvestering i eksisterende driftsmidler. Langsiktig rentebærende gjeld har økt i løpet av året som følge av kjøp av aksjer i Nordkraft AS og Salten Kraftsamband AS. Kortsiktig rentebærende gjeld er i sin helhet knyttet til omsetningsvolumet i det svenske og finske sluttbrukermarkedet. KRAFTMARKEDET I 2010 Hovedtrekk Tørt og kaldt vær, samt lav kjernekraftproduksjon i Sverige, bidro til prisoppgang i det nordiske kraftmarkedet i Gjennomsnittlig systempris ble 42,5 øre/kwh, en økning på 11,9 øre/kwh fra For Nord-Norge ble gjennomsnittlig spotpris 46,0 øre/kwh for 2010, noe som var 14,9 øre/kwh høyere enn i Prisene i spotmarkedet har aldri vært høyere enn de var i Vær og kjernekraft Norden hadde sammenhengende tørt og kaldt vær fra midten av desember 2009 til begynnelsen av mars I kombinasjon med lav kjernekraftproduksjon i Sverige, bidro dette til svært høye priser i spotmarkedet, særlig i Sverige, Finland, Midt-Norge og Nord-Norge. Gjennomsnittlig systempris i januar og februar ble henholdsvis 43,8 og 55,8 øre/kwh. Prisene i Nord-Norge ble i samme periode henholdsvis 53,8 og 76,1 øre/kwh. Den 22. februar ble det satt ny prisrekord i spotmarkedet på Nord Pool med en systempris på 109 øre/kwh og en spotpris i Nord-Norge på 409 øre/kwh. Prisene falt noe tilbake i mars på grunn av en mer normal værtype og økt kjernekraftproduksjon. Gjennomsnittlig systempris i mars var 45,9 øre/kwh, mens prisen i Nord-Norge ble 47,8 øre/kwh. Ved utgangen av 1. kvartal var vannkraftressursen i Norden meget svak, men mer nedbør enn normalt bidro til at ressurssituasjonen bedret seg utover våren og sommeren. Dette ga lavere priser, og gjennomsnittlig systempris i 2. og 3. kvartal ble 36,0 øre/kwh. I november og desember var det ekstremt kaldt og tørt vær i Norden, noe som ga betydelig prisoppgang. Gjennomsnittlig systempris i november og desember ble henholdsvis 44,6 øre/kwh og 64,7 øre/kwh, mens gjennomsnittlige priser i Nord-Norge ble 45,8 og 72,8 øre/kwh. Utvikling i terminmarkedet og utsikter framover Terminkontraktene for levering av kraft i 2011 og 2012 ble ved utgangen av 2009 omsatt for henholdsvis 36 og 37 øre/kwh. Ved utgangen av 2010 hadde kontraktene steget til henholdsvis 51 øre/kwh og 41 øre/kwh. Prisoppgangen i terminmarkedet i 2010 tilskrives både svak vannkraftressurs ved utgangen av 2010 og prisoppgang i markedene for kull, gass og CO2 gjennom året. På kontinentet utviklet prisene seg svakt gjennom Denne utviklingen var drevet av en sterk kapasitetsøkning innen solkraft og vindkraft. Lavere prisforventninger på kontinentet har hatt en dempende effekt på forventningene i kraftprisene i Norden i årene framover. Magasinfyllingen i Norden var ved utgangen av 2010 på et historisk lavt nivå. Markedet forventet derfor høye priser i 1. kvartal Været har vært som normalt hittil i år, noe som har bidratt til lavere priser enn forventet ved inngangen av året. Gjennomsnittlig systempris i januar og februar ble henholdsvis 54,4 og 50,5 øre/kwh. Ressurssituasjonen i Norden er fortsatt anstrengt og markedet forventer derfor at prisene vil holde seg høye fram til snøsmeltingen starter. Grunnet det store underskuddet i vannkraftressursen forventes det høyere priser enn normalt også for resten av Det nordiske kraftmarkedet har også blitt betydelig påvirket av jordskjelvet og den påfølgende tsunamien i Japan. De endelige konsekvensene av katastrofen for energimarkedene er fortsatt uklare, men den umiddelbare reaksjonen har vært økte priser på fossilt brensel og CO2. I kombinasjon med betydelig reduksjon i tysk kjernekraft og økning i kraftprisene på kontinentet, har også kraftprisene i Norden økt. Svak vannkraftressurs, usikkerhet relatert til kjernekraftproduksjonen i Europa samt til utvikling i prisen i brenselsmarkedene og CO2, gjør at det knyttes uvanlig stor usikkerhet til utviklingen i kraftprisene i tiden framover. BEGIVENHETER I LØPET AV ÅRET Fakken Vindpark Troms Kraft fikk i november 2008 konsesjon for bygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Selskapet ble i juli 2009 tildelt et investeringstilskudd på vel 350 mill. kr fra Enova. ESA (EFTAs overvåkingsorgan) godkjente i mars 2011 investeringsstøtten til prosjektet. Troms Kraft fattet i løpet av 2. kvartal 2010 beslutning om å foreta investering i vindparken, og inngikk i juni 2010 kontrakt med Vestas Northern Europe om turbinleveransen. Fakken vindpark er planlagt ferdigstilt høsten 2012, og total prosjektkostnad er ca. 750 mill. Vindparken vil produsere ca. 138 GWh og gir et vesentlig bidrag av ny fornybar 20 Troms Kraft Årsrapport

12 STYRETS BERETNING energi, og vil styrke forsyningssikkerheten både lokalt og regionalt. Konsernet har i tillegg flere egne vindkraftprosjekt under utvikling, og er også medeier i selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS, som har en betydelig prosjektportefølje i Nordland fylke. Kjøp av eierandeler i viktige nordnorske kraftforetak Selskapet inngikk i løpet av juni 2010 en avtale med det danske energikonsernet Dong Energy Power A/S om kjøp av 33,33% av aksjene i selskapet Nordkraft AS og 23,67% av aksjene i Salten Kraftsamband AS. Total kjøpesum for aksjene er mill. kr, fordelt med mill. kr for eierandelen i Nordkraft AS og 995 mill. kr for eierandelen i Salten Kraftsamband AS. Kjøpet er i første omgang finansiert via låneopptak. Avtalen ble effektuert i oktober og transaksjonen ble regnskapsmessig integrert med virkning fra 1. oktober. Begge aksjepostene eies formelt av Troms Kraftforsyning og Energi AS. Tvist med Statkraft om fallrettigheter i Bardufossvassdraget Troms Kraft Produksjon AS (TKP) har et avtaleforhold tilbake til 1922 om leie av fallrettigheter i Bardufossen, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført til Statkraft Energi AS. Falleieavtalen inneholder både konsesjonsvilkår og kontraktsvilkår, i og med at staten både var konsesjonsmyndighet og falleier på tidspunktet for avtaleinngåelse. Falleieavtalen utløp etter sin ordlyd i april 2010, og inneholder etter sin ordlyd visse bestemmelser om innløsning. Dette er derimot bestemmelser som ifølge TKP må anses bortfalt som følge av partenes felles forutsetninger, endret lovgivning og 40 år med ensartet forvaltningspraksis. Statkraft mener derimot å ha rett til å innløse TKPs kraftverk mot teknisk verdi. Partene har forhandlet om ulike løsninger siden 2009 uten å ha kommet til enighet, og Statkraft tok ut stevning for voldgiftsrett 10. september Voldgiftsrett settes 23. mai Resultatet etter skatt fra driften av anlegget er omtrent mill. kr, avhengig av kraftpris. Anlegget har en bokført verdi på ca. 138 mill. kr pr Teknisk verdi blir anslått å være langt høyere enn anleggets bokførte verdi. Gjennomsnittlig produsert mengde er ca. 220 GWh årlig. Anlegget er et såkalt elvekraftverk uten nevneverdig magasinkapasitet. Ny eierstrategisk melding Forslag til ny eierstrategisk melding ble behandlet og vedtatt av selskapets eiere i løpet av sommeren og høsten 2010, og utgjør et viktig styringsdokument for selskapets ledelse. Hovedlinjene i eierskapet skal gi Troms Kraft mulighet til å utvikle seg gjennom lønnsom vekst. Dette vil bidra til økt avkastning for eierne, verdiskaping i regionen og sikre landsdelen kompetansekrevende industriarbeidsplasser. Eierstrategimeldingen behandler i hovedsak følgende temaer: Faktaorientert informasjon om selskapet, bransjen og regionale energiselskapers betydning Hvilke eierstrategiske muligheter og utfordringer som foreligger Anbefalt eierstrategisk retning Konklusjonene i meldingen er i hovedsak bygget opp som målsetninger. Nytt ERP-system i konsernet I 2010 startet et prosjekt for innføring av nytt forretningsstøttesystem i Troms Kraft AS. Formålet med systembyttet er å få høyere grad av automatisering og effektivisering av arbeidsprosessene. Det nye systemet, MS Dynamics AX, vil dekke konsernets systembehov innen fagområdene regnskap, lønn, fakturering og prosjekt- og ressursstyring. Den nye løsningen vil legge til rette for en bedre virksomhetsstyring gjennom skreddersydde rapporter og klart definerte måleparametere. Innføringen av Dynamics AX har en totalkostnad på 38 mill. kr. Den årlige gevinsten av systemet er beregnet til 10 mill. kr. Systemet ble satt i drift Tiltak for reduksjon av gjeldsgrad Som et ledd i optimalisering av konsernets finansieringsstruktur, er det igangsatt et arbeid med tanke på å innhente ny egenkapital. I tillegg vurderes avhending av enkeltaktiva/forretningsområder som ikke er å betrakte som kjernevirksomhet av strategisk betydning. Finansielle rådgivere er engasjert i begge prosessene, og målet er å tilgjengeliggjøre betydelige kapitalressurser i løpet av 2011 og Provenyet vil bli benyttet til finansiell konsolidering, i hovedsak nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld. Som et ytterligere bidrag til forbedring av den finansielle situasjonen, er det iverksatt kredittpolitiske endringer i Kraft & Kultur. Målet er å redusere kapitalbehovet til selskapet, som har hatt betydelig volumvekst de siste årene. Resultater av omleggingen forventes i løpet av 1. halvår KONSERNETS FORRETNINGSOMRÅDER Konsernet består av en rekke virksomhetsområder, som opererer innenfor flere markeder og med ulike rammebetingelser: Vannkraftproduksjon Driftsresultat fra virksomheten er 267 mill. kr mot 231 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt ble 120 mill. kr mot 142 mill. kr i Gjennomsnittlig spotpris, prisområde Tromsø ble for januar-desember ,78 NOK/MWh mot 310,90 NOK/MWh samme periode i fjor. Disse prisene er aritmetiske gjennomsnitt, og tar ikke hensyn til at kraftvolumet varierer mye blant annet grunnet været. Fysisk og finansiell produksjonsforvaltning gjør at oppnådd pris kan avvike fra gjennomsnittlig spotpris: Brutto produksjon (GWh) Konsesjonskraft (GWh) Pris omsatt volum spot/rk (NOK/MWh) 500,93 327,96 Pris inkl prissikringsforretninger (NOK/MWh) 437,59 382,72 Konsesjonskraftpris (NOK/MWh) 102,70 97 Samlet omsettingsverdi (MNOK) 428,49 361,48 Selskapet arbeider med å utvikle vindkraftkonsesjoner samt aktuelle vannkraftprosjekt. Selskapet har fått tilsagn på investeringsstøtte til Fakken vindpark fra Enova, og Troms Kraft har fattet positiv investeringsbeslutning med forventet ferdigstillelse av anlegget høsten Prosjektet har en total netto kostnadsramme på ca. 400 mill. kr inkl. nødvendig oppgradering av nettforbindelse. I virksomhetsområdet inngår også konsernets småkraftsatsing gjennom det heleide selskapet Elvekraft AS. Oppgitte finansielle tall og produksjonsstørrelser omfatter imidlertid kun Troms Kraft Produksjon AS. Fjernvarme Driftsresultatet fra virksomheten ble 9,0 mill. kr mot (31,4) mill. kr samme periode i fjor. Det relativt svake resultatet i 2009 skyldes i all hovedsak nedskrivning av bokført verdi på driftsmidler. Resultat etter skatt fra virksomhetsområdet ble 3,6 mill. kr mot (26,6) mill. kr i Troms Kraft deltar i et prosjekt sammen med Tromsø kommune med sikte på realisering av et energigjenvinningsanlegg og ytterligere fjernvarmeutbygging på Tromsøya. Nettvirksomheten Driftsresultat fra virksomheten er 141 mill. kr mot 157 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt ble 83 mill. kr mot 103 mill. kr i Troms Kraft Nett AS er blant landets mest effektive nettoperatører, og selskapets tariffer er også svært konkurransedyktige sammenliknet med både nasjonale og regionale gjennomsnitt. Aktiviteten når det gjelder utbygging av ny fornybar energi har vært økende, og antas dessuten å tilta som følge av framtidige grønne sertifikater. Dette har medført høy planaktivitet i perioden, samt investeringer for å kunne tilknytte ny kraftproduksjon. Selskapet overførte 2 102,4 GWh (2 034,2 GWh i 2009) til alminnelig forbruk og hadde nettkunder ( i 2009) ved utgangen av året. Forbruket til kraftkrevende industri, Finnfjord Smelteverk, var 643,4 GWh. Ved utgangen av året var 17 kraftverk tilknyttet nettet en vekst på 5 de senere årene. Entreprenørområdet Driftsresultatet fra virksomheten er 36 mill. kr, og resultat etter skatt 26 mill. kr. Tilsvarende tall i regnskap for 2009 var henholdsvis (5,8) mill. kr og (4,8) mill. kr. Årsaken til resultatforbedringen er økt omsetning og forbedret effektivitet. Sluttbrukersalg av kraft i Norden Troms Kraft har 50 % eierskap i sluttbrukerselskapet Ishavskraft AS. Selskapet er den dominerende aktør i Nord-Norge og omsatte i GWh, mot GWh i Resultatutviklingen i Ishavskraft er tilfredsstillende sett i forhold til en svært utfordrende markedssituasjon. Kraft & Kultur leverte GWh til sluttbrukerkunder i 2010, herav 571 GWh i Finland. Tilsvarende tall for 2009 var GWh, herav 342 GWh i Finland. Selskapet har hatt en betydelig vekst i antall husholdnings- kunder gjennom målrettet salgsinnsats, og ekspanderer i tillegg på det finske markedet. Driftsresultat fra virksomheten utgjør 151 mill. kr, mot 71 mill. kr året før. Resultat etter skatt ble 90 mill. kr i 2010, mot 36 mill. kr i Årsaken til resultatforbedringen er i hovedsak volumvekst samt økt salg og fortjeneste innenfor kultur og økologiske produkter. Telecom Konsernets lokale og regionale satsing er ivaretatt av Troms Kraft Fiber AS og Pronea AS. Troms Kraft Fiber AS eier og investerer i fiberoptisk infrastruktur, og leier denne ut på langsiktige avtaler med Pronea AS og andre telecomaktører. Pronea AS er konsernets markedsselskap for bredbåndstjenester. Konsernet eier i tillegg 16,67% av aksjene i den nasjonale aktøren Ventelo AS samt 33,33% av Kraft Tele AS. Driftsresultatet i Troms Kraft Fiber AS ble 9 mill. kr i 2010, mot 11 mill. kr året før. Resultat etter skatt ble 4 mill. kr i 2010, mot 5,6 mill. kr i Pronea AS hadde et driftsresultat på (10,5) mill. kr i 2010, mot (43) mill. kr i Resultat etter skatt, før minoritetsinteresser, ble (11) mill. kr, mot (34) mill. kr året før. Det ble i 2009 foretatt nedskrivninger av bokført verdi på enkelte aktiva innenfor virksomheten. Pronea eier 100 % av aksjene i Nittedalsnettet AS. Kundeporteføljen i Nittedalsnettet AS ble 1. juli 2010 solgt til Homebase AS. HR/HMS Overordnet målsetting Troms Kraft har en bærekraftig virksomhetsmodell med fokus på lønnsomhet, samfunnsengasjement og miljø. Den grunnleggende forutsetningen for en bærekraftig verdiskaping er et utviklende, trygt og godt arbeidsmiljø. Som en del av dette arbeidet, har Troms Kraft en målsetting om null skader på mennesker og miljø. Denne målsettingen har ikke bare en etisk dimensjon, men er også en forutsetning for effektiv og lønnsom drift. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Deler av Troms Kraft sin virksomhet har høy iboende risiko hva angår helse, miljø og sikkerhet. Det forebyggende HMS-arbeidet skjer derfor gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til mennesker, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte og i henhold til lov og forskrifter innenfor de enkelte virksomhetsområder og land. I selskapene er det operative ansvaret for HMS klart definert og det forebyggende arbeidet har høy prioritet på arbeidsplassen. I tillegg er alle ansatte aktivt medvirkende i arbeidet med å begrense risikoen for helseog miljøskader, samt i å bidra til forbedringer. >> Resultatoversikt per selskap/virksomhetsområde siste seks regnskapsår EBIT Produksjon EBIT Nett EBIT Fjernvarme EBIT Entreprenør EBIT Kraft&Kultur EBIT TK Marked EBIT TK Fiber EBIT TK Invest EBIT Pronea Forretningsområder Intern eliminering EBIT Morselskap EBIT Konsern Netto finansielle poster Skattekostnad Resultat etter skatt Minoritetsinteresser Årsresultat Resultatet fra Kraft & Kultur inngår i regnskapet til Troms Kraft Marked AS årene Konsernet endret i tillegg forvaltningsmodell for egenprodusert kraft med virkning fra 2007, noe som påvirker resultatfordelingen mellom Troms Kraft Produksjon AS og Troms Kraft Marked AS. 22 Troms Kraft Årsrapport

13 STYRETS BERETNING De overordnede målene samlet for Troms Kraft konsernet: H1 - verdi: < 6. Dette betyr, basert på 400 ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimer pr. ansatt, = 4 skader med fravær. H2 - verdi: < 20. Dette betyr, basert på 400 ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimer pr. ansatt, = 13 skader med og uten fravær. F verdi: < 60. Dette betyr, basert på 400 ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimer pr. ansatt, = 41 fraværsdager. Antall stoffer i stoffkartoteket: reduseres fra 922 til < 500 Antall registrerte uønskede hendelser HMS mer enn 100 stk i 2010 og mer enn 500 stk i Sykefravær mindre enn 4 % Medarbeidertilfredshetsindeks større enn 4,5 Ytre miljø: Oppfylle kravene i sertifiseringen Miljøfyrtårn Konsernet hadde ved utgangen av året 503 ansatte inklusiv lærlinger og midlertidig stillinger. Det er i 2010 utført 494 årsverk i konsernet. I morselskapet var det 87 ansatte pr Generelt om bedriftens arbeidsmiljø Troms Kraft er en IA-bedrift og har iverksatt tiltak for oppfølging av blant annet sykefravær. Totalt sykefravær var 3,99 % i 2010, noe som representerer en vesentlig reduksjon i forhold til de to foregående år. Fordeling mellom korttids- og langtidsfravær Fravær 1 16 dager: 1,54% (1,56% 2009) Fravær over 16 dager: 2,45% (3,28% 2009) Troms Kraft har en langsiktig målsetting om reduksjon av det totale sykefraværet i konsernet. Fravær over 16 dager (langtidsfravær) utgjør om lag 2/3 av det totale fraværet, og er vårt fokusområde. Resultatoppnåelse 2010 Et viktig bidrag i resultatskapingen er engasjement og tilfredshet blant ansatte. Det ble derfor både i 2009 og i 2010 gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for hele konsernet. Undersøkelsen blir fulgt opp på konsern-, selskaps-, avdelings- og individnivå med handlingsplaner og konkrete tiltak. I 2010 ble resultatet en totalscore 4,47 av total oppnåelig 6, mot 4,32 i Den positive utviklingen viser at de iverksatte tiltak har gitt effekt. Antall arbeidsulykker i konsernet i 2010 var 26 mot 10 i Det er registrert 11 skader med fravær mot 2 i 2009, og antall fraværsdager grunnet arbeidsulykker var 158 i 2010 mot 28 i Når det gjelder antall registrerte uønskede hendelser, opptrer avvik når faktiske forhold ikke stemmer overens med lover og forskrifter, interne instrukser og prosedyrer, kvalitetskrav til arbeidet og andre mangelfulle eller uheldige forhold. Det er i 2010 registrert 70 avvik mot 43 i Det har vært et mål å forbedre rapporteringen av såkalte uønskede hendelser, for å få et bedre grunnlag for læring og systematisk arbeid med sikkerhet. Kompetansebygging og rekruttering Som kunnskapsbedrift er Troms Kraft avhengig av å ha medarbeidere med høy kompetanse innenfor flere fagfelt. Kompetansen vedlikeholdes og fornyes i takt med forretningsmessig utvikling og endringer i rammebetingelser. Det er derfor viktig å tilrettelegge for medarbeidernes mulighet til å vedlikeholde, fornye og utvide sin faglige kompetanse. Gjennom individuell kompetansebygging øker også verdien av konsernets humankapital, noe som gir oss et betydelig konkurransefortrinn. Det arbeides målrettet med rekruttering, både på grunnskole- og videregående nivå, samt innenfor høyere utdanning. Beskrivelse Resultat 2010 Mål 2010 Resultat 2009 H1 - verdi (skade med fravær) 15,9 6 2,9 H2 - verdi (totalskade) 37, ,5 F- verdi (fraværsdager) ,6 Antall kjemiske stoffer 609 stoffer 500 stoffer 922 stoffer Antall registrerte uønskede hendelser Sykefravær 3,99% 4% 4,9% Arbeidsmiljøundersøkelse, indeks 4,47 4,5 4,32 Ytre miljø Miljøfyrtårn OK Sertifisert Miljøfyrtårn OK Det var ingen hendelser som medførte alvorlig skade, skade med varige mén eller dødsfall. Vi har deltatt på yrkesutdanningsmesser, og Troms Kraft er også en av hovedsponsorene for Ungt Entreprenørskap i Troms. Kunnskapsløftet forutsetter at elever i videregående skole får innpass i bedriftene i såkalte Prosjekt til fordypning, og elever innenfor elektrofag gis innblikk i våre fagområder. Inntak av lærlinger i montør- og operatørfaget fortsetter, og konsernet tilbyr også læreplasser innen IT og automasjon. Gjennom samarbeid i Opplæringsringen for elverksfag i Troms får lærlingene en grundig teoretisk opplæring ved Troms Fagprøvesenter i tillegg til praktisk trening ute i bedriften. Troms Kraft har i tillegg flere studenter som skriver sine bachelor- og masteroppgaver hos konsernet. Likestilling Energibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert. Troms Kraft speiler det nasjonale bildet, og om lag 75 prosent av medarbeiderne er menn. Troms Krafts ambisjon over tid er å bidra til en mer balansert sammensetning mellom menn og kvinner i konsernets forretningsvirksomhet, også i ledende stillinger. Selskapets rekrutteringspolitikk er et egnet virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Når det gjelder likeverd, legger vi vekt på at Troms Kraft skal være en inkluderende arbeidsplass og gi like muligheter til alle medarbeidere, basert på den enkeltes personlige interesser og talenter. Lønnspolitikken i konsernet skal være ikke-diskriminerende. Styret i morselskapet består for tiden av 3 kvinner og 3 menn. Administrativ ledergruppe (konsernlederteam) består for tiden av 2 kvinner og 8 menn. Etikk Etikk handler om å ta ansvar. Som ansatt og medlem av styret i Troms Kraft møter vi etiske utfordringer i arbeidshverdagen, i forretningsdrift, i samspill med kollegaer, kunder og forbindelser. Samtidig er etisk kvalitet en forutsetning for at våre kunder, eiere, forbindelser og omgivelser skal ha tillit til vår virksomhet. Konsernets etiske retningslinjer ble revidert av styret i februar De nye retningslinjene, som har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer, fastsetter kravene til forretningspraksis og personlig atferd til alle konsernets ansatte og styremedlemmer i Norge, Sverige og Finland. Ved implementering av de nye etiske retningslinjene er det et mål å sette etikk sterkere på dagsorden og skape en bedriftskultur hvor det åpent diskuteres etiske dilemmaer. Ansatte må samtidig sørge for at virksomheten opererer i samsvar med gjeldende lover og forskrifter i de respektive landene. Ytre miljø Troms Kraft baserer sin energiproduksjon på fornybare energikilder. Troms Kraft er opptatt av å forebygge og begrense negative miljøkonsekvenser av virksomheten. Miljøhensyn i planlegging og drift av egne produksjons- og nettanlegg er en sentral del av vår virksomhet. Det blir lagt til grunn strenge krav og forsiktighet ved prosjektering av nye anlegg for å redusere risikoen for inngrep og miljøutslipp i naturen. Det samme gjelder ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Troms Kraft er påpasselig med revegetering av sårskader i naturen etter nødvendige inngrep. Stolpeimpregnering, SF6-gass og transformatorolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for håndtering av slike produkter og forurensningsfaren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene, og har blant annet valgt ikke å sprøyte kraftlinjetraséer. Internasjonale anbefalinger basert på en føre var -strategi vedrørende elektromagnetiske felt legges til grunn ved bygging av nyanlegg og ved rehabilitering av gamle anlegg. I 2007 fastsatte myndighetene krav om at selskapene skal dokumentere at internasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikke overstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet, og denne type forurensning anses som nesten fraværende. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk er i utgangspunktet en miljøvennlig energiform som totalt belaster det ytre miljøet i beskjeden grad. Det samme gjelder for selskapets bruk av energi direkte i egenproduksjonen, i det alt vesentlige elkraft, og bruk av energi knyttet til transport. Ulykkesrisikoen knyttet til reguleringsanlegg er svært lav, nær 0. Grunnet svært store konsekvenser ved dambrudd følges forskriftsverket vedrørende bygging, vedlikehold og drift av slike anlegg meget strengt, både hva gjelder tekniske og miljømessige aspekter. Vår daglige drift er i tillegg underlagt konkrete offentlige reguleringer, blant annet i form av vassdrags- og konsesjonsbetingelser. Vi bestreber oss etter å holde nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter samt lokale interesser. Konsernet har ikke hatt uhell med vesentlige miljømessige konsekvenser i Imidlertid kan det nevnes at en gasstank knyttet til selskapets fjernvarmeanlegg på Tomasjordnes ble utsatt for en lekkasje våren Hendelsen var alvorlig, men medførte ingen skader på mennesker eller miljø. En ROSanalyse ble utført og tiltak iverksatt. Konsernet er Miljøfyrtårnsertifisert og kravene til energiforbruk, håndtering av avfall, fysiske arbeidsforhold med mer følges opp og rapporteres årlig. All avfallshåndtering skjer i henhold til offentlig godkjent regelverk. FINANSIELL RISIKO SENTRALE USIKKERHETSFAKTORER Troms Krafts virksomhet er eksponert for risikofaktorer, og konsernet har implementert ulike strategier for styring av risiko knyttet til kontantstrøm, resultat og verdien av konsernets aktiva. For konsernet som helhet er de viktigste resultatpåvirkende faktorer knyttet til volumusikkerhet og kraftprisrisiko. Dette gjelder både ved omsetning av egenprodusert kraft og salg i sluttbrukermarkedet. Denne delen av virksomheten styres innenfor rammene av en definert elhandelspolicy og risikomanual, som blant annet innebærer prissikring der dette vurderes som hensiktsmessig og lønnsomt. Effekt av valutarisiko knyttet til at Euro brukes som noteringsvaluta på Nord Pool håndteres integrert med krafthandel. Det samme gjelder valutarisiko forbundet med kraftsalg som skjer i SEK. Konsernets forvaltning av overskuddslikviditet innebærer investeringer i aktivaklasser, herunder aksjer, hvor verdien er utsatt for markedsrisiko. Det samme gjelder industrielt pregede finansielle investeringer. Videre er konsernet eksponert for kapitalmarkedsrisiko knyttet til langsiktige og kortsiktige lån med flytende rente, herunder refinansieringsrisiko, som imidlertid vurderes som beskjeden under normale forhold. Renterisiko styres ved hjelp av derivater i tilegg til vilkår på fysiske lån. Strukturen på konsernets langsiktige gjeld er basert på en totalvurdering av finansiell risiko i konsernet inkludert usikkerhet knyttet til framtidig kraftpris. Refinansieringsrisiko knyttet til langsiktig rentebærende gjeld styres gjennom valg av forfallsstruktur samt en diversifisert bruk av kredittmarkedet. Konsernet har etablert retningslinjer for hvor mye likvid kapital konsernet skal disponere til enhver tid inkludert tilgjengelige ubenyttede trekkfasiliteter. Selskapet foretar fortjenestemotivert handel med finansielle kraftkontrakter og derivater innenfor gitte risikorammer. Framtidig avkastning på denne type aktivitet er usikker, og innebærer risiko for tapsbringende forretninger. Konsernet har rutiner for oppfølging av utestående fordringer, og har historisk sett hatt beskjedne tap knyttet til operativ aktivitet. Det er etablert et internt kredittvurderingsregime som tar sikte på å begrense motpartsrisiko. Risikoutsatt fordringsmasse er i hovedsak knyttet til omsetning av kraft og nettleie til personkunder og næringsliv. Flere av enhetene i konsernet opererer i markeder med sterk konkurranse om kundene herunder entreprenørvirksomheten og telecomsatsingen. Det medfører risiko knyttet til ordretilgang og salg. Nettvirksomheten har en viss risiko knyttet til utviklingen i faktisk nettramme. Gjeldende rammebetingelser for avkastningsregulering av denne type virksomhet innebærer indirekte konkurranse med andre nettselskap, i form av delvis kostnadsnormering. Nettrammen er i tillegg knyttet til renten på statspapirer. I tillegg vil utviklingen i nasjonal nettramme kunne variere over tid. For øvrig er konsernets forretningsområder utsatt for ordinære kommersielle risikofaktorer, såkalt operativ risiko: Ugunstig utvikling i bransjens rammebetingelser Priskonkurranse og mulighet for tap av markedsandeler Kostnadsvekst og svekket omstillingsevne Tilgang på kompetent arbeidskraft rekrutteringsproblematikk Ny teknologi som kan gi verdireduksjon på infrastrukturinvesteringene Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i arbeidsprosesser 24 Troms Kraft Årsrapport

14 STYRETS BERETNING FrAmtidsutsikter Troms Kraft har vært, og vil potensielt kunne være, involvert i rettstvister. Utfallet av slike prosesser er i sin natur usikkert, og forventet kostnad vil normalt være reflektert i selskapets årsregnskap i den grad dette følger av god regnskapsskikk og gjeldende standarder. Styrets totalperspektiv på bransjens og Troms Krafts framtid kan karakteriseres som nøktern optimisme. Samtidig presiserer styret at det normalt er betydelig usikkerhet knyttet til vurdering av framtidige forhold. Finanskrisen og tendens til avmatning i internasjonale konjunkturer resulterte innledningsvis i redusert risikovilje hos investorene i løpet av høsten 2008 og store deler av Dette medførte generelt sett økt kredittspread samt nedprising av aktiva. Usikkerheten slo også inn i råvaremarkedet samt valutamarkedet. Troms Kraft er med andre ord ikke uberørt av nedgangstider. Selv om konsernet i hovedsak selger varer hvor etterspørselen i mindre grad er konjunkturfølsom, vil likevel lavere priser på andre energibærere som olje, kull og gass kunne påvirke markedsprisen på elkraft. Forventningene om framtidig kraftpris har betydning for antatt lønnsomhet ved investeringer i energiproduksjon, og historien viser at kraftmarkedet i perioder kan være uforutsigbart: se fig. 1. Uroen i internasjonal økonomi er neppe over. Imidlertid kan det virke som om optimismen når det gjelder framtidig økonomisk vekst er i ferd med å vende tilbake, noe både utviklingen i de toneangivende aksjemarkeder og sentrale makroøkonomiske størrelser bekrefter. Kredittmarkedene fungerer nå etter styrets vurdering relativt normalt, og dette gjør refinansiering og finansiering av nye investeringer mindre krevende. Det finnes vekstmuligheter innenfor sluttbrukermarkedet for elkraft og fjernvarme. Kraft & Kulturs vellykkede satsing i Finland er et godt eksempel på at potensialet er stort når både produkt, konsept og pris er riktig. Imidlertid har energibransjen utfordringer knyttet til både struktur og miljøspørsmål. Det er liten tvil om at muligheten for operativ synergi i hovedsak finnes i den horisontale dimensjonen. Det norske markedet er preget av at det finnes mange små energiforetak i alle ledd av verdikjeden, og flere av disse er også vertikalintegrerte. Innslaget av offentlig eierskap er også betydelig, noe som kan være med på å bremse nødvendig strukturrasjonalisering. Troms Kraft mener at energiselskapene i Nord-Norge bør samle kreftene i større grad enn tidligere. Bransjen står ovenfor store løft når det gjelder framtidige finansielle investeringer i fornybar energi, og risikovillig kapital vil med stor grad av sikkerhet være en knapphetsfaktor. Videre er det viktig at energibransjen evner å ta en rolle i utviklingen av kompetansekrevende industri i nordområdene. Dette er bare mulig å realisere gjennom nært samarbeid og konsolidering. Energibransjen har en vesentlig rolle i realisering av nasjonale og internasjonale målsettinger om redusert utslipp av klimagasser. Troms Krafts energiproduksjon er basert på fornybare ressurser, og konsernstrategien vektlegger fortsatt investering i fornybare energikilder som vann, vind og andre kilder som bidrar positivt i CO2-regnskapet. Den økonomiske reguleringen av nettselskapene i Norge har siden midten av 90-tallet vært gjenstand for flere reformer var det første året i ny reguleringsmodell, hvor en blanding av egne historiske kostnader og normerte kostnader inngår i beregningen av tillatt inntektsramme. Reguleringsmodellen myndighetene streber etter skal premiere effektivitet og forsyningssikkerhet, vurdert opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Troms Kraft mener i likhet med flere av våre bransjekollegaer at dagens reguleringsmodell bør endres. Etter vår oppfatning er modellen lite forutsigbar. Investeringsincentivene er i tillegg nokså svake. Til tross for dette, er det tilfredsstillende å kunne registrere at offentlige myndigheter har tatt nødvendige grep for å øke størrelsen på den nasjonale nettramme i den senere tid: se fig. 2. UTBYTTEPOLITIKK, KAPITALSTRUKTUR og INVESTERINGER Troms Kraft legger vekt på å opprettholde god kontakt med aksjonærene gjennom jevnlig dialog om konsernets strategiske utfordringer. Nylig vedtatt eierstrategimelding gir følgende retningslinjer: All virksomhet i Troms Kraft AS og dets datterselskaper skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Valg av kapitalstruktur og utbytte skal vurderes i sammenheng, slik at selskapets muligheter til verdiskaping sikres. En slik vurdering skal omfatte långiveres risikovilje til enhver tid, samt det forhold at eierne ikke kan tilføre selskapet ytterligere egenkapital. Virksomheten skal gi aksjonærene en avkastning ved årlig utbytte og verdiøkning på aksjene i selskapet som til sammen er minst like god som alternativ plassering med tilsvarende risiko. Fig Gjennomsnittlig kraftpris (Tromsø) 23,53 39,47 23,56 41,02 31,09 45,98 Gjennomsnittlig kraftpris (System) 23,48 39,14 22,36 36,94 30,65 42,53 Fig Nasjonal inntektsramme nett Nasjonal inntektsramme (2011-kr) KPI 115,1 117,7 118,6 123,1 124,2 128,8 130,5 Vekst ramme løpende kr -4,8% 7,2% 0,6% 8,2% 9,6% 15% -8,4% Vekst ramme (2011-kr) -6,3% 4,8% -0,2% 4,2% 8,7% 10,9% -9,6% Selskapets styre skal årlig framlegge en rullerende treårs utbytteplan for generalforsamlingen. Under forutsetning av at utbyttet etter planen ligger innenfor det som er tillatt etter lov og forskrift, kan ikke utbyttet reduseres uten at dette er godkjent av begge aksjonærer. Troms Kraft AS skal ha tilstrekkelig egenkapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Styret legger i tråd med eiernes ønsker opp til å føre en forutsigbar utbyttepolitikk, som er avstemt mot selskapets kapitalbehov når det gjelder finansiering av framtidig vekst. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering av nåværende balanse. Refinansieringsrisiko knyttet til eksisterende gjeld er etter styrets oppfatning beskjeden. Det er derimot større utfordringer når det gjelder finansiering av framtidige kapitalbehov. Troms Krafts forretningsstrategi er blant annet fundert på gjennomføring av investeringer i energiproduksjon (vannkraft, vindkraft, fjernvarme). Selskapet har på denne bakgrunn satt i gang prosesser med tanke på å styrke konsernets egenkapital vesentlig. Troms Krafts eiere uttrykker gjennom eierstrategimeldingen disse føringene når det gjelder spørsmålet om framtidige kapitalutvidelser: Eierne av Troms Kraft er åpne for kapitalinnhenting gjennom endring av eierstruktur knyttet til innhenting av emisjonsrettet kapital, men det skal i denne sammenheng sikres at majoritetseierskapet forblir i landsdelen. Eierne skal fortsatt ha et langsiktig samfunnsmessig industrielt eierskap og et helt eller delvis nedsalg av aksjer er ikke aktuelt. Ved en emisjon skal det legges vesentlig vekt på investorers finansielle kapasitet samt industriell motivasjon. Eierne vil prioritere andre offentlig eide kraftselskaper. I datterselskap kan private eiere med industrielle motiver også vurderes som eventuelle nye deleiere. Videre legger eierstrategimeldingen til grunn at det i et langsiktig perspektiv skal arbeides for etablering av et større robust energikonsern i Nord-Norge, med regionalt og lokalt eierskap og med hovedkontor i landsdelen. RESULTATDISPONERING OG FRI EGENKAPITAL Styret er av den oppfatning at stabilt årlig utbytte vil være fordelaktig både fra et aksjonærsynspunkt og ut fra hensynet til selskapets finansielle planlegging. Jfr. også konklusjoner og føringer i nylig vedtatt eierstrategi. Styret foreslår derfor et utbytte for regnskapsåret 2010 på 120 mill. kr, et nivå som anses å være i tråd med den etablerte målsettingen og som ikke avviker fra utbyttets størrelse de siste år. Fri egenkapital er 264 mill. kr pr for Troms Kraft AS (morselskapet). avslutning Etter styrets vurdering er resultatutviklingen for konsernet meget tilfredsstillende. Både driftsresultat og resultat etter skatt er forbedret sammenliknet med fjoråret. Det er likevel et klart behov for forbedret kapitalavkastning, blant annet for å kunne realisere forventede ekspansjonsinvesteringer. Konsernstrategien legger til grunn at framtidig resultatvekst er et vesentlig suksesskriterium. Økning av netto rentebærende gjeld i konsernet i løpet av 2010 er resultatet av en planlagt finansieringsprosess, og styret legger til grunn at konsernet vil lykkes med å bringe inn ny egenkapital i løpet av Styret er overbevist om at de investeringer som er gjort i nordnorsk kraftindustri er industrielt og finansielt riktig, og at investeringen over tid vil gi konkurransedyktig avkastning for konsernets eiere. Styret ønsker å benytte anledningen til å gi honnør til samtlige ansatte for deres innsats i 2010, både i forhold til generell verdiskaping, men ikke minst i forhold til de pågående omstillingsprosser. Medieoppmerksomheten har også representert en utfordring i året som gikk. Styret vil også takke eiere og forretningsforbindelser for et godt samarbeid i Troms Kraft Årsrapport

15 STYRETS BERETNING Innhold regnskap Resultatregnskap 30 Balanse 31 Kontantstrømoppstilling 32 Noter 33 1 Regnskapsprinsipper 33 2 Virksomhetsområder 35 3 Driftsinntekter 35 4 Kraftkjøp og overføringskostnader 35 5 Magasinbeholdning 35 6 Kraftproduksjon 35 7 Lønn, godtgjørelse og antall ansatte 36 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 36 9 Andre driftskostnader Finansinntekter Kundefordringer Skatter Varige driftsmidler Investering i datterselskap Investering i tilknyttede selskap Investering i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer Varebeholdning Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer Egenkapital Aksjonærinformasjon Langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Kortsiktige fordringer Garantiforpliktelser 44 Odd Roger Enoksen Styreleder Målfrid Baik Styremedlem Elaine Enoksen Ansattevalgt medlem John Lindrupsen Ansattevalgt medlem Semming Semmingsen Styremedlem 28 Konserntransaksjoner og mellomværende Store enkelttransaksjoner 45 Tromsø, Gerd Kristoffersen Nestleder Oddbjørn Schei Adm. dir Revisjonsberetning Troms Kraft Årsrapport

16 Resultatregnskap Balanse KONSERN Beløp i 1000 kr AS KONSERN Beløp i 1000 kr AS Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Kraftsalg 2, Nettinntekter 2, Andre driftsinntekter 2, Sum driftsinntekter Kraftkjøp, overføring- og innmatingskostnader Kjøp av varer og tjenester for videresalg Lønnskostnader 7, Ordinære avskrivninger Nedskriving på varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper Andel resultat i tilknyttede selskaper Finansinntekter Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm Nedskriving finansielle anleggsmidler Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat før minoritet Herav til minoritetsinteresser ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført fra/til fond for vurderingsforskjeller Avsatt til utbytte Overført til annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer EIENDELER Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer 8, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Materiellbeholdning Kundefordringer Konsernfordringer Kortsiktige fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer 17, Likvide midler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 21, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelse Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Gjeld til kredittinstitusjoner Merinntekt monopol Annen kortsiktig gjeld 25, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Enkelte sammenlikningstall er endret, se nærmere beskrivelse i prinsippnoten. Tromsø, Odd Roger Enoksen Styreleder Gerd Kristoffersen Nestleder Semming Semmingsen Styremedlem Målfrid Baik Styremedlem Elaine Enoksen Styremedlem John Lindrupsen Styremedlem

17 Kontanstrømoppstilling Noter KONSERN Beløp i 1000 kr AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinær resultat før ekstraordinære poster og skattekostnad Periodens betalte skatter Tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger Nedskriving anleggsmidler Resultatandel tilknyttet selskap/datterselskap Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap Økning/reduksjon i kundefordringer (-/+) Reduksjon/økning i leverandørgjeld (-/+) Økning i lagerbeholdning Forskjell kostn.ført pensj. og inn-/utbet. i p-ordn Verdiendring finansielle omløpsmidler Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Netto inn-/utbetalinger langsiktig fordringer/gjeld konsernselskap Ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av aksjer, andeler og andre invest Utbetaling tilgang datterselskap Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av kortsiktig lån Inn- /utbetalinger ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld Inn-/utbetaling av konsernbidrag Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C Netto endring i likvider A+B+C Effekt av valutakursendringer på kontaer og kontantevkvivalenter Likvidbeholdning Likvidbeholdning ) ) Pr har morselskapet Troms Kraft AS, et netto trekk på konsernkonto på totalt 226,8 mill kr. Beløpet inngår i annen kortsiktig gjeld, jf. note 25. Likvidbeholdning består av likvide midler 7,94 mill kr korrigert for netto trekk konsernkontokreditt 226,8 mill kr. Note 1 Generelt Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Alle beløp i resultatregnskap, balanse, kontantstrøm og noter er oppgitt i tusen kroner dersom annet ikke er angitt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Troms Kraft AS og selskaper som Troms Kraft AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Datterselskapene er innarbeidet i selskapsregnskapet etter egenkapitalmetoden. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, balanseføres som goodwill. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser blir tatt opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Datterselskap Konsernregnskapet omfatter morselskapet Troms Kraft AS og datterselskapene: Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Enterpenør AS Troms Kraft Marked AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Invest AS Troms Kraft Fiber AS Pronea AS Kraft og Kultur i Sverige AB Troms Kraftforsyning og Energi AS I konsernet inngår også de norske datterdatterselskapene Strandkanten Infrastruktur AS, Sørfjord Kraft AS, Elektrolinje AS, Troms Kraft Energiservice AS, Elvekraft AS, Nittedalsnettet AS og Bredbåndsservice AS. I tillegg inngår de svenske datterdatterselskapene Barnbolaget i Örebro AB, Select Audio Books AB og Ljudboken i Sverige AB. Tilknyttede selskap Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer ved eierandel på mellom 20 % og 50 %. Investeringer i tilknyttede selskap regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsern- og selskapsregnskapet. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Troms Kraft AS sin eierandel i Ishavskraft AS er 50 %. Investeringen i Ishavskraft AS er regnskapsmessig behandlet som tilknyttet selskap, da det er vurdert at Troms Kraft AS ikke har bestemmende innflytelse i Ishavskraft AS. Eierandeler i tilknyttede selskap som ikke er av vesentlig betydning for konsernregnskapets informasjon er ikke innarbeidet etter egenkapitalmetoden. Aksjer og andeler i andre selskaper Aksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntekter representerer opptjent verdi av levert kraft, nett- og andre varer og tjenester. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 2010 faktureres kunden for det forbruk som er levert. Kunder som ikke har levert måleravlesning pr. desember 2010 periodiseres etter forbruksprofiler på kraft- og nett-tjenester. Klassifiseringsprinsipper Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til vare/ tjenestekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Sertifikatlån som rulleres fortløpende er klassifisert som langsiktig gjeld. I selskapsregnskapet er kortsiktige konsernfordringer og -gjeld bruttoført i 2010, mens de opprinnelig var nettoført i Sammenligningstallene er endret. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Mer-/mindreinntekt vedrørende nettvirksomheten Nettvirksomheten reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Inntektsrammen for 2010 er fastsatt på grunnlag av indeksregulerte kostnader, investeringer, bokførte anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på tallmateriale for året Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammene (merinntekt), skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføring av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammene (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de framtidige overføringstariffene. Mer-/mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved et gjennomsnitt av saldo og med en rente som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/mindreinntekt er klassifisert som rentekostnader/renteinntekter. Skatter og avgifter Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til framføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av eiendeler og gjeld, samt framførbare underskudd. Eiendeler som ble overdratt ved stiftelse er verdsatt til virkelig verdi (antatt markedsverdi) under hensyntagen til de underliggende skattemessige posisjoner. Det er ikke avsatt for utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessig verdi og virkelig verdi på overdragelsestidspunktet Forskjeller på overdragelsestidspunktet reverseres over eiendelenes gjenværende levetid. 32 Troms Kraft Årsrapport

18 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper forts. Note 2 Virksomhetsområder Virksomheten med vannkraftproduksjon belastes grunnrenteskatt, naturressurskatt og eiendomsskatt. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av kraftstasjonenes normerte resultat utover beregnet friinntekt og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 28 %. Negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan utlignes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Utsatt skatt beregnes for kraftverk som har netto skatteøkende forskjeller. For kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt opptas ikke i selskapets balanse. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som fastsettes for hvert enkelt kraftverk på bakgrunn av gjennomsnittlig produksjon de siste sju årene. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet inntektsskatt til staten. Dersom naturressursskatten overstiger utlignet inntektsskatt til staten, kan det overskytende framføres til fradrag senere år, med en rente som er fastsatt av Finansdepartementet. Eiendomsskatt utgjør inntil 0,7 % av beregnet takstverdi. Grunnrenteskatt og naturskatt resultatføres som ordinære skatter. Eiendomsskatt klassifiseres som driftskostnad. Reservedeler og driftsmateriell Reserverdeler og driftsmateriell er klassifisert som omløpsmiddel og vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Magasinbeholdning Det foreligger ingen kostpris på tilsig av vann. Oppmagasinert vannbeholdning opptas derfor ikke i balansen. Vannbeholdning ved årets slutt vil ha betydning for framtidig inntekt og produksjon. Det vises til note 5 for nærmere omtale. Anleggsmidler Anleggsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Investering i varige driftsmidler blir aktivert og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Aktivering av eget investeringsarbeid i konsernet er vurdert til tilvirkningskost og er ført som en kostnadsreduksjon mot varekjøp, lønn og andre driftskostnader. Vedlikehold og påkostning Nye anlegg og reinvesteringer av komponenter som utvider driftsmidlets levetid eller på annen måte øker den framtidige inntjeningsevnen aktiveres. Øvrige aktiviteter klassifiseres som drift/vedlikehold og kostnadsføres. Vedlikeholdskostnadene kostnadsføres ved gjennomføringen. Det er ikke foretatt avsetning for utsatt vedlikehold. Pensjonsforpliktelser Konsernselskapene dekker i hovedsak sine pensjonsforpliktelser via kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper. I tillegg finansieres enkelte særordninger direkte over drift. Pensjonsordningene i konsernet er i hovedsak ytelsesbasert. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønnskostnader. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de framtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsmidler er differansen mellom beregnede pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler og presenteres som langsiktig fordring. I pensjonsforpliktelsene inngår både sikrede og usikrede ordninger. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 % - grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er ført opp til pålydende med fradrag for konstaterte og sannsynlige tap. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Børsnoterte aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi (børskurs) på balansedagen. Vurderingsprinsippet innebærer at både urealiserte tap og gevinster resultatføres. Erstatninger og konsesjonskraftsforpliktelser Årlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende. Det er ikke foretatt avsetninger til dekning av disse framtidige forpliktelser. Konsesjonskraft skal sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminnelig forsyning, og til en rimelig pris. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen. Forpliktelsen utgjør årlig ca 100 GWh til utbyggingskommuner. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balansedagens kurs. Regnskapet til utenlandsk datterselskap, Kraft & Kultur i Sverige AB, utarbeides i svenske kroner. Ved omregning av balansen fra utenlandsk valuta til norske kroner benyttes valutakurser per 31.12, mens resultatregnskapet omregnes til gjennomsnittlig kurs for året. Omregningsdifferansene føres direkte mot egenkapitalen og påvirker ikke resultatet i selskaps- eller konsernregnskapet. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling resultatføres som lønn og andre driftskostnader. Kontraktsforpliktelser kraftomsetning I porteføljeinndelingen skilles det mellom sikring av henholdsvis produksjon og salg til sluttbrukere samt marginhandel (trading). Kontraktsforpliktelser består av salgskontrakter i sluttbrukermarkedet samt fysiske kraftkontrakter i engrosmarkedet. I tillegg omfatter kontraktsporteføljen finansielle instrumenter. Fysiske kontrakter handles bilateralt via megler eller direkte mot motpart, men utgjør i dag kun en mindre del av omsetningen. Finansielle instrumenter i krafthandelen omfattes av finansielle bilaterale kontrakter, terminkontrakter handlet direkte mot elbørs eller clearet via megler. Salgskontrakter Kontrakter i sluttbrukermarkedet inngås til fast pris eller spotpris med påslag. I porteføljen inngår kun volum der det er inngått kontrakter med avtalt pris og varighet. Finansielle kontrakter benyttes for sikring av innpris på inngåtte kontrakter til sluttbrukere. Produksjonsportefølje Porteføljens produksjonsvolum er basert på framtidig planlagt produksjon ut fra magasinenes fyllingsgrad, forventet tilsig og prisutvikling. Finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen basert på framtidig planlagt produksjon. Tap/gevinst på sikringskontrakter, beregnet som margin mellom kontraktspris og spotpris, bokføres ved realisering. Trading Porteføljen består av finansielle instrumenter (salg/kjøp på Nord Pool ASA) som inngås basert på kortsiktige svingninger i markedet. Tradingporteføljens verdi fastsettes til markedsverdi på balansetidspunktet. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømoppstillingen er innarbeidet etter den indirekte modellen. Endring av sammenligningstall I årsregnskapet for 2010 er sammenligningstallene knyttet til følgende poster endret: Kortsiktige fordringer, samt langsiktige fordringer og plasseringer, se note 26 Konsernmellomværende, se note 28 Likvide midler som ikke inngår som del av konsernkontoordning er klassifisert som likvider, se note 20. Konsern Nett- Energiomsetning Produksjons- Øvrig Eliminering Sum konsern Beløp i kroner virksomhet Sverige virksomhet Fjernvarme Entreprenør Fiber Morselskapet virksomhet konsern internt etter elim. Driftsinntekter Driftskostnader Av- og nedskrivninger Driftsresultat Eiendeler Varige driftsmidler For å vise aktiviteten i de enkelte virksomhetsområdene inneholder tallene pr virksomhet også de konserninterne transaksjonene. Elimineringer vises i egen kolonne. Eiendeler i morselskapet består i all hovedsak av finansielle anleggsmidler, investering i datterselskaper samt kortsiktige- og lansiktige fordringer konsern. Note 3 Driftsinntekter Spesifikasjon av driftsinntekter: Note 4 KONSERN AS Beløp i kroner Omsetning til sluttbruker Konsesjonskraft Fjernvarme Sum kraftsalg Nettinntekter Kultursalg Entreprenør Fiber Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter konsernselskap Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kraftkjøp og overføringskostnader Spesifikasjon av kraftkjøp i konsernet: Beløp i kroner Kraftkjøp Innmatingsavgift Andre kraftkostnader (Biobrensel og lettolje til varmeproduksjon) Sum Hovedtyngden av kjøps- og salgsforpliktelsene har forfall innenfor de tre nærmeste årene. For øvrig er det inngått langsiktige avtaler om salg av kraft som løper utover de tre nærmeste årene, der inntektene delvis er forskuddsbetalt. Opsjonspremier resultatføres ved levering. Note 5 Note 6 Magasinbeholdning Magasinbeholdning opptas ikke som en eiendel i konsernets balanse. Informasjon knyttet til magasinbeholdning i egne kraftverk vil være relevant for å vurdere hvor stor andel av leveringsforpliktelsene som kan dekkes av egen produksjon, samt estimere selskapets framtidige resultater. Magasinbeholdning Magasinbeholdning Normalprod.(siste 10 år) Normal årsvariasjon Årets produksjon Kraftproduksjon 410 GWh 407 GWh GWh 447 GWh GWh Fallrettigheter Bardufoss Kraftverk Selskapet har et avtaleforhold fra 1922 om leie av fallrettigheter i Bardufossen, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført til Statkraft Energi AS. Det er tvist om hvorvidt leieavtalen utløp i 2010, hvorvidt Statkraft i så fall har innløsningsrett til anlegget og i så falltil hvilken verdi Statkraft kan innløse kraftverket, teknisk verdi eller markedsverdi. Partene har inngått en avtale som forlenger leieforholdet inntil videre. Partene har forhandlet om ulike løsninger uten å ha kommet til enighet så langt. Statkraft har tatt ut stevning for voldgiftsrett 10. september Voldgiftsrett settes 23. mai Resultatet etter skatt fra driften av anlegget er i området mill. kr, avhengig av kraftpris. Anlegget har en bokført verdipå ca 138 mill. kr pr Gjennomsnittlig produsert mengde er om lag 220 GWh årlig. Anlegget er et såkalt elvekraftverk (uten nevneverdig magasinkapasitet). 34 Troms Kraft Årsrapport

19 Noter Note 7 Lønn, godtgjørelse og antall ansatte Note 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser forts. KONSERN AS Sammensetning av årets pensjonskostnad: Beløp i kroner Lønnskostnader og andre ytelser etter fradrag for aktivering av eget arb Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Aktivering eget arbeid * Godtgjørelse til revisor (eksl.mva) Revisjon Attestasjon Skatterådgivning Andre tjenester Sum Antall årsverk i 2010 for konsernet Troms Kraft 494,0 Antall årsverk i 2010 for Troms Kraft AS 80,8 *Sum lønnskostnader er redusert med eget arbeid i forbindelse med egentilvirkning av anleggsmidler. Ytelser til ledende ansatte i konsernet (beløp i kr) Ytelser til konsernsjef AS Lønn inkl. bonus Naturalytelser KONSERN AS Beløp i kroner Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelser Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonskostnader Resultatført planendring Resultatført aktuarielt tap Resultatført netto forpliktelse v/planendring Medlemsinnskudd Netto pensjonskostnad inkl. arb.giveravgift I tillegg er det pr kostnadsført 2,6 mill kr i konsernet, og kr (hele kroner) i morselskapet som vedrører avsetning til fullfinansiering av gammel AFP ordning. Det er også bokført kostnader knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger. Netto negativ pensjonskostnad inkl arbeidsgiveravgift er 3,526 mill kr for 2010 jfr note 7. Det er i 2010 vedtatt endringer i offentlige pensjonsordninger, herunder reglene for pensjonsregulering, som endres fra dagens G-regulering til regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75%. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utgitt en uttalelse om hvordan dette skal hensyntas i regnskapene til foretak med offentlige tjenestepensjonsordninger. Virkningen på pensjonsforpliktelsen av denne endringen utgjør en (negativ) kostnad ved tidligere års opptjening, og framkommer således som en reduksjon av årets pensjonskostnader (planendringer). Pensjonsordningen i konsernet omfatter i alt 412 ansatte per 31. desember Antall ansatte omfattet av ordningen i morselskapet per 31. desember 2010 er 80. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen: Ønsket størrelse på korridor i % 10,00% Avkastning på pensjonsmidler 5,40% Diskonteringsrente 4,60% Årlig lønnsvekst 4,00% Årlig G-regulering 3,75% Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,97% Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgiftsfaktor (morselskapet) 7,90% Sum godtgjørelse Styret Styrehonorar Sum godtgjørelse Note 9 Andre driftskostnader Robert Hermansen (styreleder ) Odd Roger Enoksen (styremedlem og styreleder ) Gerd Kristoffersen (styrets nestleder) Semming Semmingsen (styremedlem) Ann-Brith Jensen (styremedlem ) Målfrid Baik ( ) Asbjørn Rasch (styremedlem ) Elaine Enoksen (ans.repr) John Lindrupsen (ans.repr) Kåre Rasmussen (vara) Medlemmer i bedriftsforsamlingen Samlet godtgjørelse Selskapet har inngått førtidspensjonsavtale med konsernsjef med rett til å fratre ved fylte 62 år. Ved fratredelse er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 70 % av lønn fram til fylte 67 år. Fra 67 år er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 66 % av lønn. Det er resultatført pensjonskostnad med kr (hele kroner) i 2010 for konsernsjef. Konsernsjef har resultatbasert bonusavtale på samme måte som øvrig konsernledelse. Ved fratredelse har konsernsjef rett til 18 måneders etterlønn. Etterlønn skal reduseres med lønn fra eventuell ny arbeidsgiver i perioden. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer. Ut over ordinært styrehonorar er det ikke utbetalt lønn eller andre ytelser til medlemmer av styret. Øvrig konsernledelse inngår i bonusordningen for konsernledelsen i Troms Kraft. Note 10 KONSERN Spesifikasjon andre driftskostnader: AS Beløp i kroner Andre driftskostnader Kostnader knyttet til egentilvirkede driftsmidler Sum Finansinntekter I posten finansinntekter i Troms Kraft AS inngår renteinntekter fra konsernselskaper med henholdsvis 49,5 mill. kr i 2010 og 29,9 mill kr i Note 11 Kundefordringer Note 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser KONSERN AS Beløp i kroner Troms Kraft er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. KONSERN AS Fordringer knyttet til omsetning av kraft Fordringer knyttet til nettleie og andre fordringer Avsetning til tap på fordringer Sum Beløp i kroner Nåverdi av pensjonsforpliktelsene Verdi av pensjonsmidlene Ikke resultatført planendring Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) Netto pensjonsmidler i balansen I de totale fordringene inngår datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB med 613 mill kr, som i hovedsak er knyttet til omsetning av kraft. Offentlige avgifter utgjør ca 45 % av beløpet, hvorav merverdiavgiften er på 25 % og energiskatten i Sverige er på 28,3 øre / kwh. KRAFT & KULTUR AB Kundefordringer stilt som sikkerhet Netto pensjonsmidler er oppført i balansen under posten langsiktige fordringer. 36 Troms Kraft Årsrapport

20 Noter Note 12 Skatter Note 13 Varige driftsmidler KONSERN AS Beløp i kroner Skattekostnad av ordinært resultat Årets betalbare skatt, alminnelig inntekt Skatt på grunnrenteinntekt Naturressursskatt Naturressursskatt som samordnes mot skatt på alminnelig inntekt Endring i utsatt skatt alminnelig inntekt Skatt på mottatt konsernbidrag Korreksjon av tidligere års avsetning Skattekostnad av ordinært resultat KONSERN Driftsløsøre/IKT/ Varme- og Bygninger Anlegg under Immaterielle Beløp i kr transportmidler nettanlegg Kraftverk og boliger utførelse Sum eiendeler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Bokført verdi Beregning av skattegrunnlag alminnelig inntekt Resultat før skattekostnad Ekstraordinær inntekt Resultatandel DS/TS Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Mottatt konsernbidrag Gitt konsernbidrag Fradrag for lign.messig underskudd tidl. år Grunnlag betalbar skatt, alminnelig inntekt Årets betalbare skatt av alminnelig inntekt Betalbar skatt i balansen består av Betalbar skatt av alminnelig inntekt Betalbar skatt på grunnrenteinntekt Naturresursskatt Samordnet årets naturresursskatt Betalbar skatt ikke utlignet tidligere år -35 For mye avsatt tidligere år Årets ordinære avskrivning Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år år 8-40 år 50-evigvar. 10 år MOR Driftsløsøre/IKT/ Bygninger Anlegg under Beløp i kr Transportmidler boliger utførelse Sum Anskaffelseskost Tilgang Anlegg under arbeid ferdigstilt Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år 50-evigvar Årets balanseførte betalbare skatt Note 14 Investering i datterselskap Utsatt skatt, alminnelig inntekt Midlertidige forskjeller Omløpsmidler Kraftverk Sentralnett, regionalnett og fordelingsnett Øvrige driftsmidler Andre forskjeller Sum midlertidige forskjeller Midlertidige forskjeller som ikke gir grunnlag for utsatt skatt Grunnlag utsatt skatt Utsatt skatt (fordel.-/forpl.+) knyttet til alm. inntekt, 28 % Utsatt skatt, grunnrente Midlertidig forskjell driftsmidler direkte relatert til kraftverk Framførbar negativ grunnrenteinntekt Grunnlag utsatt skatt (+)/skattefordel(-) 0 0 Balanseført skattefordel grunnrente For kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt balanseføres ikke. Aksjer i datterselskaper eiet av Troms Kraft AS: Anskaffelseskost Beløp i kroner Forretningskontor Eierandel i % Stemmeandel i % EK på ansk.tidspkt Bokført verdi Troms Kraft Nett AS Tromsø Troms Kraft Marked AS Tromsø Troms Kraft Produksjon AS Tromsø Troms Kraft Varme AS Tromsø Troms Kraft Fiber AS Tromsø Troms Kraft Entreprenør AS Tromsø Troms Kraft Invest AS Tromsø Kraft & Kultur AB, Sverige Stockholm Pronea AS Tromsø Troms Kraftforsyning og Energi AS (TKogE) Tromsø Nittedalsnettet AS Tromsø Investering i datterselskap Beregning av balanseført verdi pr Beløp i kroner Verdi i balansen Kapitalinnskudd ved stiftelse/kjøp av nytt datterselskap Konvertering av gjeld Resultatandel Avskrivning merverdier Avgitt konsernbidrag Mottatt konsernbidrag Omregningsdifferanser og andre korrigeringer direkte mot EK i datterselskaper Internfortjeneste Andre endringer 8 Verdi i balansen Troms Kraft Årsrapport

21 Noter Note 14 Investering i datterselskap forts. Note 16 Investeringer i andre selskap Endring bokført verdi pr datterselskap: TK Nett TK Marked TK Produksjon TK Varme TK Fiber TK Entrepr. TK Invest Kraft & Kultur Pronea TKogE Nittedalsnettet Bokført Tilgang Kapitalutv Kapitalneds/fisjon/fusjon Konsernbidrag Utbytte Resultatandel Internfortjeneste Andre endringer 8 Omregningsdifferanser Bokført Note 15 Investering i tilknyttede selskaper Beløp i kroner Forretnings- Anskaffelses- EK på Henførbar merverdi Bokført Firma kontor tidspunkt Eierandel i % ansk.tidspkt. og goodwill verdi Tilknyttede selskap i Troms Kraft AS Ishavskraft AS Alta Kraft Tele AS Fauske Nord Norsk Havkraft AS* Narvik Barents Naturgas AS Hammerfest , Sum Tilknyttede selskap i konsernet Troms Kraft Kvænangen Kraftverk AS Tromsø , Technor Energy ASA Tromsø , Nord Norsk Vindkraft AS Fauske Turbinkrom AS Tromsø Strukto AS Tromsø Dyrøy Energi AS Brøstadbotn Engeset Kraft AS Asker , Nørståe Kraft AS Asker Kylland Kraft AS Asker Finnfjord Miljøenergi AS Finnsnes Salten Kraftsamband AS Fauske , Nordkraft AS Narvik , Andre TS Sum Spesifikasjon over aksjer: Eiet av Troms Kraft AS Beløp i kroner Eierandel i % Markedsverdi Kostpris Bokført verdi Nordenfjeldske Energi AS 9, Norsk Systemplan og Enøk AS (Norsec) 8, Sommarøy Artic Hotell AS 5, Ventelo AS 16, Blånisselandet I Målselv AS 5, Alternative investeringer Eiendomsfond Norge Ecohz AS 2, TILTAK AS 13, Andre plasseringer Sum aksjer og andeler eiet av Troms Kraft AS Eiet av øvrige konsernselskaper: Beløp i kroner Eierandel i % Markedsverdi Kostpris Bokført verdi Front Exploration AS * 45, Dualog AS 10, Såkorninvest Nord AS (SINAS) 13, NORUT ** 3, Norfra AS 20, Ibidium AS * 36, NorInnova AS 3, Norinnova Invest AS 8, Perpetuum AS 19, Aranica AS * 50, TIL Holding AS 27, Alfheim Stadion II AS 24, Målselv Utvikling AS 11, Echoz AS 8, Andre plasseringer Sum aksjer og andeler eiet av datterselskapene Sum aksjer og andeler konsern * Konsernet har benyttet seg av regnsapslovens unntak knyttet til midlertidig eie for disse investeringene. Investeringene er regnskapsmessig behandlet etter kostmetoden. ** Northern Research Institute Tromsø AS Note 17 Langsiktige fordringer og plasseringer Sum konsern KONSERN AS Endring i bokført verdi pr tilknyttet selskap Selskap Bokført Kjøp/Stiftelse Kapitalutv. Avvikling/Salg Utbytte Resultatandel Posteringer EK Avskr. merv. Avskr. GW Bokført Ishavskraft AS Kraft Tele AS Elinor AS Nord Norsk Havkraft AS* Barents Naturgas AS Sum Kvænangen Kraftverk AS Technor Energy ASA Nord Norsk Vindkraft AS Turbinkrom AS Strukto AS Dyrøy Energi AS Fosstveit Kraft AS Engeset Kraft AS Nørståe Kraft AS Kylland Kraft AS Finnfjord Miljøenergi AS Salten Kraftsamband AS Nordkraft AS Andre TS Beløp i kroner Netto pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer Lån til konsernselskaper Sum Lån til konsernselskaper renteberegnes med grunnlag i faktiske rentekostnader for Troms Kraft AS. Det er ikke stillet sikkerhet for øvrige lån. Avdrag på langsiktige fordringer innad i konsernet følger egne låneavtaler. Ingen gjeld forfaller senere enn fem år. Note 18 Varebeholdning Posten består i all hovedsak av lager av handelsvarer i Kraft & Kultur i Sverige AB med 24 mill. kr. Beholdningen er oppført til kostpris med fradrag for ukurans. Sum TS andre selskap Sum TK konsern * Nord-Norsk Havkraft AS har en negativ bokført verdi pr på kr (hele kroner), som er klassifisert som andre forpliktelser. Troms Kraft AS har deltatt i en aksjeutvidelse i Troms Kraft Årsrapport

22 Noter Note 19 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Note 21 Egenkapital Med grunnlag i gjeldende forskrifter for fastsettelse av inntektsrammen er det beregnet følgende mer/mindreinntekt: Beløp i kroner 2009 Endring 2010 Mer (-)/mindreinntekt (+) nettvirksomhet Renter mindreinntekt nettvirksomhet Sum mer (-)/mindreinntekt (+) monopol Merinntekten har oppstått som en følge av at faktisk inntekt (tariff) har vært større enn inntektsrammen (tillatt inntekt). Gjennom fastsettelsen av tariffene skal en tilstrebe at mer/mindreinntektssaldoen beveger seg mot null. Fastsettelsen av tariff skjer høsten før inntektsåret. Grunnlaget for fastsettelsen av tariffene er forventet inntektsramme for neste år og prognostisert mer/mindreinntektsaldo ved starten av neste år. Merinntekten pr ble hensyntatt ved utarbeidelsen av tariffen for Merinntekt tilbakeføres kundene og mindreinntekt hentes inn fra kundene. Tilbakeføring skal skje ved en justering av tariffen eller ved kontant tilbakeføring. Note 20 Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer KONSERN AS Beløp i kroner Kontanter og bankinnskudd Egenkapital Troms Kraft AS Overkurs- Fond for Annen Beløp i kroner Aksjekapital fond vurderingsforskjeller egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat Utbytte Overført til/fra FFV Omregningsdifferanse Andre endringer mot egenkapitalen Egenkapital pr Egenkapital konsernet Troms Kraft Overkurs- Beløp i kroner Aksjekapital fond Fond Minoritet Sum Egenkapital pr Årets resultat Utbytte Andre endringer mot egenkapitalen Omregningsdifferanse Egenkapital per Sum Bankkontoene i Troms Kraft-konsernet er bundet sammen i en konsernkontostruktur, som gjør at likvidbeholdningen er å anse som en felles ressurs for Troms Kraft AS og datterselskapene. Troms Kraft AS har pr et netto trekk på 226,8 mill. kr som inngår i posten annen kortsiktig gjeld. Troms Kraft AS er innvilget trekkfasilitet med limit på 700 mill. kr (årlig fornyelse). Som sikkerhet for skattetrekk har Troms Kraft AS en bankgaranti på 12 mill. kr. Kraft & Kultur i Sverige AB er innvilget kasse- og kundekreditt med limit på totalt mill. SEK (1 627 mill. NOK) hvorav opptrukket beløp utgjør mill SEK (1 476 mill NOK). Opptrukket beløp er presentert under kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner i balansen. KONSERN AS Bokført verdi Kostpris Beløp i kroner Bokført verdi Kostpris Note 22 Aksjonærinformasjon Selskapet Troms Kraft AS har 1 aksjeklasse. Per er følgende aksjonærer: Ant. aksjer Pålydende Aksjekapital Eierandel Stemmeandel Tromsø kommune % 40 % Troms fylkeskommune % 60 % Aksjer og egenkapitalbevis Sum kortsiktige finansielle plasseringer Note 23 Langsiktig gjeld Spesifikasjon av netto verdiendring omløpsmidler AS Realisert gevinst/tap aksjer og egenkapitalbevis Realisert gevinst/tap obligasjoner og pengemarked Urealisert gevinst/tap aksjer og egenkapitalbevis Sum I posten inngår følgende forpliktelse: KONSERN AS Beløp i kroner Obligasjonslån (Oslo ABM) Sertifikatlån Kredittforetak Banklån Annen langsiktig gjeld Sum Avdragsprofil per : Rest Langsiktig gjeld Avdrag på mill. kr i 2011 knytter seg henholdsvis til 450 mill. kr i sertifikatlån, 100 mill. kr i obligasjonslån, 150 mill. kr i banklån (trekkfasilitet) og mill. kr i brofinansiering (banklån). Pr medio mars 2011 er det på sistnevnte lån (banklån mill. kr) innvilget forlengelse på inntil 1 år, fra opprinnelig forfallstidspunkt til nytt forfallstidspunkt Sertifikatlån rulleres med løpetid inntil 1 år. Det er stillet bankgarantier for 800 mill. kr av langsiktig gjeld til kredittforetak. Troms Kraft AS har totalt 100 mill. kr i gjeld i form av et omsettelig obligasjonslån, som er notert ved Oslo Alternative Bond Market (Oslo ABM). Rentebytteavtaler Troms Kraft AS har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet. Rentebytteavtaler er inngått for sikringsformål, hvor Troms Kraft AS betaler fastrente og mottar flytende rente. Den flytende renten reguleres hver tredje måned. Per har Troms Kraft AS en inflasjonsswap pålydende 400 mill. kr og to ordinære renteswapper hver pålydende 250 mill. kr. 42 Troms Kraft Årsrapport

23 Noter Note 24 Avsetning for forpliktelser Note 28 Konserntransaksjoner og mellomværende Det er vedheftet en tidsubegrenset forpliktelse knyttet til dekning av framtidige likviditetsunderskudd i Sørfjord Kraft AS. Forpliktelsen er estimert til 6,6 mill kr og klassifisert under avsetning for forpliktelse. Usikre forpliktelser opptas i balansen i den utstrekning det er sannsynlighetsovervekt for at disse vil medføre en betalingsplikt. Årlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen (salgspris for konsesjonskraft er høyere enn produksjonskostnaden). I avsetning for forpliktelser inngår 33,5 mill. kr i utsatt inntektsføring av forskuddsbetaling vedrørende leveranseavtaler med lang løpetid. Disse er sikret ved bankgaranti. Note 25 ANNEN Kortsiktig gjeld AS Beløp i kroner Driftsinntekter Kjøp av konserntjenester Finansinntekter Kundefordring på selskap i samme konsern Andre kortsiktige fordringer på selskap i samme konsern Langsiktige fordringer på selskap i samme konsern Leverandørgjeld til selskap i samme konsern Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern KONSERN AS Beløp i kroner Urealisert tap på handelsportefølje Avsetning restruktureringskostnader Avsetning for påløpte renter Avsetning for påløpte kostnader Netto trekk konsernkontokreditt * El-sertifikater Note 29 store enkelttransaksjoner Datterselskapet Troms Kraftforsyning og Energi AS inngikk i løpet av juni 2010 en avtale med det danske energikonsernet Dong Energy Power A/S om kjøp av 33,33% av aksjene i selskapet Nordkraft AS og 23,67% av aksjene i Salten Kraftsamband AS. Total kjøpesum for aksjene er mill. kr fordelt med mill. kr for eierandelen i Nordkraft AS og 995 mill. kr for eierandelen i Salten Kraftsamband AS. Avtalen ble effektuert i oktober og transaksjonen ble regnskapsmessig integrert med virkning fra 1. oktober Sum * Bankkontoene i den norske delen av Troms Kraft konsernet er bundet sammen i en konsernkontostruktur som gjør at likvidbeholdningen er å anse som en fellesressurs for Troms Kraft og datterselskap. Pr har morselskapet et netto trekk på til sammen 226,8 mill kr som inngår i posten annen kortsiktig gjeld. Pr hadde morselskapet et netto trekk på 422,3 mill. kr Note 26 Kortsiktige fordringer KONSERN AS Beløp i kroner Andre fordringer Påløpte inntekter/forskuddsbetalte kostnader Til gode merverdiavgift El-sertifikater (Sverige) Sum Klassifisering av El-sertifikater er endret fra langsiktig- til kortsiktig fordring i Sammenligningstallene for 2009 er endret tilsvarende. I konsernets påløpte inntekter inngår datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB med mill. kr. mot 803 mill. kr i Pr utgjør påløpte inntekter knyttet til svenske kommuner og offentlige institusjoner 958 mill kr. Note 27 GARANTIFORPLIKTELSER Det er stilt to garantier ovenfor Nord Pool ASA på henholdsvis 30 mill. EUR og 700 mill. kr. Minimum garantisikring utgjør EUR. For fysisk handel av kraft er det stilt en garanti på 25 mill. kr. Troms Kraft AS er kausjonist for garantiene. I forbindelse med utbygging av Fakken vindpark har Troms Kraft AS stilt garanti på turbinleveransen på 40 mill. EUR. Overfor Kraft & Kultur i Sverige AB er det stilt kausjon på mill. SEK. Pr medio februar 2011 har Kraft & Kultur i Sverige AB akseptert et tilbud som skal redusere kausjonsansvaret til Troms Kraft AS til 700 mill. SEK. I konsernet er det stilt øvrige garantier på om lag 50 mill. kr. Det er ikke avsatt noe beløp til garantiforpliktelser i regnskapet. 44 Troms Kraft Årsrapport

24 Revisjonsberetning Noter 46 Troms Kraft Årsrapport

25 DATTERSELSKAP Produksjon Distribusjon Entreprenør Sluttbruker VÅRE DATTERSELSKAP Vil du vite mer? Troms Kraft AS er morselskapet i konsernet Troms Kraft. Selskapet utfører stab- og støttefunksjoner til konsernets datterselskaper innen administrasjon, innkjøp, økonomi, HR, IT og risk management. I tillegg er strategi- og forretningsutvikling, kommunikasjon og kundeservice en del av konsernstaben. Troms Kraft AS har rundt 90 ansatte. Troms Kraft Nett AS er Nord-Norges og et av landets største nettselskap, som drifter, vedlikeholder og utvikler km kraftledninger og transformator- og fordelingsstasjoner. Kraftnettets utstrekning tilsvarer avstanden Tromsø Thailand. Selskapet ønsker til enhver tid å yte sine kunder best mulig service og foretar også elsikkerhetsvurdering av installasjoner hos bedrifter og i private hjem. Døgnet rundt sørger 40 medarbeidere for stabil og kvalitetsmessig strømforsyning med færrest mulig avbrudd. Troms Kraft Nett AS er et datterselskap av Troms Kraft AS og har hovedkontor i Tromsø. Troms Kraft Produksjon AS produserer fornybar vannkraft ved tolv heleide kraftverk. I tillegg har de driftsansvar for fire kraftverk tilhørende Kvænangen Kraftverk AS. Selskapet er en aktiv pådriver for utbygging av ny fornybar energi og arbeider med realisering av flere vind- og havkraftprosjekter. Selskapet er medeier i NordNorsk Vindkraft AS og Nord-Norsk Havkraft AS. Småkraftselskapet Elvekraft AS, heleid av Troms Kraft-konsernet, inngår også som en del av vår satsing på fornybar energi. Troms Kraft Produksjon AS er et datterselskap av Troms Kraft AS og har hovedkontor i Tromsø. Troms Kraft Varme AS produserer og leverer fjernvarme som varmt vann og damp via fem varmesentraler selskapet eier og driver i Tromsø. Selskapet har store ambisjoner hva angår utbygging av fjernvarme og arbeider for å få realisert landsdelens største energigjenvinningsanlegg i Tromsø. Målsettingen er å levere 125 GWh innen Dette tilsvarer oppvarming av om lag eneboliger. Selskapet største kunder er Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø, Forskningsparken, skoler og idrettshaller. Troms Kraft Varme AS har åtte ansatte, kontor i Tromsø og er et datterselskap av Troms Kraft AS. Troms Kraft Entreprenør AS er, sammen med det heleide selskapet Elektro-Linje AS i Varangerbotn, totalleverandør av entreprenørtjenester innenfor elkraft, telekom og elektro. Gjennom datterselskapet Troms Kraft Energiservice AS tilbyr selskapet også rådgivning om og salg av energieffektive løsninger. Selskapet utfører oppdrag for kommuner, kraftselskap, Statens Vegvesen med flere i Nordland, Troms og Finnmark og har store ambisjoner om vekst. Deres målsetting er å bli en betydelig tjenesteleverandør i landsdelen. I 2010 var omsetningen 266 millioner kroner og driftsresultatet etter finans 19 millioner kroner. Troms Kraft Entreprenør AS, med 230 medarbeidere, er et datterselskap av Troms Kraft AS og har hovedkontor i Tromsø. Troms Kraft Fiber AS eier og forvalter verdien av konsernets totale fiberinfrastruktur i Troms Krafts konsesjonsområde. Gjennom et tett samarbeid med Pronea AS, leverandør av bredbåndstjenester, har Troms Kraft Fiber AS som ambisjon å bygge ut infrastruktur i Troms og sørge for inntektsgenererende trafikk på denne. Troms Kraft Fiber AS og Pronea AS er begge datterselskap av Troms Kraft AS og har kontor i Tromsø. Troms Kraft Invest AS er konsernets forvaltningsselskap og ansvarlig for langsiktige finansielle plasseringer. Selskapet investerer i et bredt spekter av sektorer fra reiseliv og fond til avfall og deponi, og har som hovedfokus å bidra til nyskapning og utvikling i landsdelen. Troms Kraft Invest AS er et datterselskap av Troms Kraft AS og har kontor i Tromsø. Troms Kraft Handel AS har landsdelens største handelsbord og ivaretar all energiomsetning innenfor konsernet Troms Kraft, herunder fysisk kraftomsetning, finansiell handel, risikostyring og forvaltning av interne og eksterne kraftporteføljer. I 2010 omsatte selskapet om lag 7 TWh i det fysiske kraftmarkedet og cirka 22 TWh i det finansielle kraftmarkedet. Selskapet har også ansvar for avregning, utveksling og kvalitetssikring av måledata. Troms Kraft Handel AS har 19 ansatte, er et datterselskap av Troms Kraft AS og har kontor i Tromsø. Kraft & Kultur i Sverige AB er Sveriges sjette største kraftomsetningsselskap og et helheid datterselskap av Troms Kraft. Selskapet ble etablert i 2000, med en forretningsidé om å vinne nye markeder ved å kombinere salg av kraft fra fornybare energikilder og kulturprodukter. I løpet av få år etablerte selskapet forlag og kulturbutikker som i dag driver Sveriges tredje største nettbokhandel. Kraft & Kultur driver også Nordens største økologiske varehus på nett nettverket gemenskap:grön. Høsten 2008 ble konseptet lansert i Finland, og i 2011 etableres Kraft & Kultur også i Norge. Selskapet har omkring privatkunder, små og store foretak og 200 kommuner i sin portefølje. Samlet omsetning for 2010 ble cirka 2,7 milliarder svenske kroner. Selskapet har omkring 80 ansatte og hovedkontor i Stockholm. Ishavskraft AS er Nord-Norges største kraftleverandør, en betydelig aktør i nasjonal sammenheng og Norges største forvalter av konsesjonskraft. Selskapet selger fornybar energi og framtidsrettede energiløsninger. Deres ambisjon og målsetting er å være en aktiv samarbeidspartner i spørsmål om miljø, riktige strømprodukter og ikke minst hvordan våre kunder kan redusere strømforbruket. Ishavskraft er, som eneste kraftleverandør i Norge, sertifisert etter internasjonale standarder for kvalitet (ISO 9001), Miljø (ISO 14001) og HMS (OHSAS 18001). Selskapet har kontor i Tromsø mens hovedkontoret ligger i Alta. Konsernet Troms Kraft er største eier med sine 50 prosent. 48 Troms Kraft Årsrapport

26 VÅRE KRAFTVERK VÅRE KRAFTVERK SKARSFJORD - Bygd i Francis turbin - Årlig produksjon18.42 GWh (16) - Fallhøyde 152 m. - Magasinkapasitet 9.8 GWh OSTEREN - Bygd i Francis turbin - Årlig produksjon GWh - Fallhøyde 137 m. - Magasinkapasitet 1.73 GWh SKIBOTN - Bygd i Francis turbin - Årlig produksjon GWh (338) - Fallhøyde 430 m. - Magasinkapasitet 145 GWh DIVIDALEN - Bygd i Francis turbin - Årlig produksjon GWh (121) - Fallhøyde 289 m. - Magasinkapasitet GWh BERGSBOTN - Bygd i Francis turbin - Årlig produksjon GWh (29) - Fallhøyde 353 m. - Magasinkapasitet GWh GOULAS største kraftverk - Bygd i Pelton turbin - Årlig produksjon GWh (300) - Fallhøyde 713 m. - Magasinkapasitet GWh ROTTENVIK - Bygd i Pelton turbin - Årlig produksjon 20 GWh - Fallhøyde 460 m. - Magasinkapasitet 2.9 GWh SØRFJORD AS - Bygd i Pelton turbin - Årlig produksjon 1.89 GWh (3) - Fallhøyde 122 m. - Magasinkapasitet 3 mill. m 3 fornybar energi i 2010 LYSBOTN - Bygd i Francis turbin - Årlig produksjon GWh (30) - Fallhøyde 112 m. - Magasinkapasitet GWh LAVKA - Bygd i Francis turbin - Årlig produksjon GWh (25) - Fallhøyde 127 m. - Magasinkapasitet 0.29 GWh BARDUFOSS - Bygd i 1952/1959 (elvekraftverk) - Francis turbin, vertikal - Årlig produksjon GWh (205) - Fallhøyde 53m. - Magasinkapasitet GWh TVERRELVA minste kraftverk - Bygd i Pelton turbin - Årlig produksjon 1.64 GWh - Fallhøyde 370 m. - Magasinkapasitet 3 mill. m 3 Alle produksjonstall er 10-års gjennomsnitt. vannkraftverk Skarsfjorden KVÆNANGEN (DELEID) - 4 anlegg - Årlig produksjon 280 GWh rottenvik GUOLAS kvænangen [4 STK] Visste du at... 1 GWh (gigawatt-hours) er lik 1 million kilowatttimer. Og nok til å dekke årsforbruket til cirka 50 husstander. Vår produksjon i 2010 tilsvarer årsforbruket til nærmere husstander. BERGSBOTN OSTEREN LYSBOTN TVERRELVA skibotn LAVKA bardufoss sørfjord AS dividalen 50 Troms Kraft Årsrapport

27 ENGLISH SUMMARY THIS IS Troms Kraft is an energy group headquartered in Northern Norway. Troms Kraft generates, distributes, and delivers renewable energy, offers contractor services, and is heavily involved in the further development and marketing of renewable energy, fiber-optic communication, and efficient energy use. OWNERS TROMS COUNTY COUNCIL and TROMSØ MUNICIPALITY ISHAVSKRAFT AS (50%) AS NORDNORSK HAVKRAFT AS (25%) Troms Kraft was established in 1898 under the name of Tromsø Elektrisitetsverk. Throughout our 113-year history, we have contributed to developing society as we know it today. Our primary focus is, and always will be, the generation and delivery of electricity, but Troms Kraft is also so much more. In recent years, Troms Kraft has undergone a whirlwind development from a traditional power company to a diverse energy group with several subsidiaries and other wholly or partly owned companies. HANDEL AS ECOHZ AS (11%) KRAFT & KULTUR AB KVÆNANGEN KRAFTVERK AS (48,2%) NORD-NORSK VINDKRAFT AS (39,7%) PRODUKSJON AS TECHNOR ENERGY ASA (22,36%) NETT AS ELEKTRO-LINJE AS ENERGISERVICE AS VENTELO AS (16,67%) BARENTS NATURGASS AS (23,5%) ENTREPRENØR AS FIBER AS BREDBÅNDSSERVICE AS PRONEA AS STRANDKANTEN INFRASTRUKTUR AS VARME AS ELVEKRAFT AS INVEST AS FORSYNING OG ENERGI AS NORDKRAFT AS (33,33%) SALTEN KRAFT- SAMBAND SAMBAND AS (23,67%) In 2000, Troms Kraft established itself on the Swedish market with Kraft & Kultur i Sverige AB. Ten years down the road, this company now generates more than 50 percent of the group s total revenues. Kraft & Kultur is expanding rapidly into new markets; the company is already well-established in Finland, and this year the company will attempt to succeed in the Norwegian market as well. Troms Kraft is also a strong investor, and practices active industrial and financial ownership. In 2010, this strategy was expressed through investments in Salten Kraftsamband (23.67 %) and Nordkraft AS (33.33 %). AS denotes limited company The group is headquartered in Tromsø and has approx. 450 employees. GROUP SUMMARY OF RESULTS Profit and loss account (amounts in NOK 1000) Operating revenues EBITDA Operating profit Annual profit Balance, per 31 December Equity Net interest-bearing liabilities Dividend Return on equity (after tax) 9,64% 7,46% Troms Kraft Annual Report