MI i gruppe Narvik, mai Psykolog Tom Barth allasso.no
|
|
- Karina Slettebakk
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MI i gruppe Narvik, mai 2018 Psykolog Tom Barth allasso.no
2 MI-ånden (spirit) respekt empati samarbeid autonomi Samtaleteknikk åpne spørsmål refleksjon oppsummering + affirmasjoner/bekreftelser Motivasjonsfokus mål for samtalen hente indre motivasjon
3 MI en samtale om motiver Når man blir oppmerksom på tanker om forandring. (Enten det skyldes indre eller ytre påvirkning) Utløser det lett ambivalens. ( Ja, men ) Hva skal til for at klienter/pasienter snakker om dette?
4 The 4 motivational processes Planning Evoking Focusing Engagement
5 Engagement engasjere - relasjonsbygging - etablere grunnlaget for å reflektere over motiver respekt autonomi ubetinget åpenhet (empatisk lytting, og ingen korreksjoner)
6 Fokusere Hvilken forandring hvilken type er det mening å snakke om nå? Man kan også bli enige om å snakke om forandringer som klienten ikke er motivert for.
7 Fokusere I rus/avhengighetsbehandling dreier fokuseringen seg ofte om å skifte fokus. Fra fortid (hvordan det begynte, hvordan det har utviklet seg, hva det har gjort med meg) til fremtid (hvor vil jeg, hva ønsker jeg meg) Og bort fra å snakke om andre plager/skader/årsaker (som psykiske problem, traumer, urettferdigheter, relasjonsproblemer etc) til rusmiddelbruk ( hvordan passer alkohol/narkotikabruken din inn i dette?)
8 Framkalle Hente frem indre motivasjon Modifisere indre motivasjon Forankre indre motivasjon Konstruere indre motivasjon Underliggende verdier kan knyttes til mange forskjellige forandringer. motiv-balansen blir endret
9 Endringssnakk ( change talk ) er kompasset - Tanker, følelser, innstillinger som trekker i riktig retning (motivasjonsytringer) - Skal i MI møtes med refleksjoner og eventuelt forsterkende refleksjoner - og utdypende spørsmål Gjennom det tenker vi at handlingsvalgene på atferdsplan blir påvirket
10 MI (i) gruppe kort oversikt Psykoedukativ eller prosessorientert? Chris Wagner & Karen Ingersoll (2013) Motivational Interviewing in Groups. Guilford Press.
11 MI (i) gruppe kort oversikt MI - spirit absolutt! - samtaleteknikk må justeres fremkalle motivasjon bedret eller hemmet? (endringssnakk) annen virkemåte?
12 MI (i) gruppe kort oversikt individuell fokus MI med tilhørere - eller felles gruppefokus f.ex.: utforske ambivalens verdier
13 MI grupper Reflektere rundt et endringsrelatert tema: - atferdsendring eller valg/beslutning Som har både kognitive og affektive/følelsesrelaterte elementer Reflektere rundt motiver for endring og ikkeendring Komme videre i livet
14 Strukturen fremover - roller Tre gruppemøter 1 observatør til hver sesjon 2 Gruppeledere til hver sesjon resten er gruppen Rotere i rollene
15 Struktur fremover Tom introduserer tema for hvert gruppemøte Gruppelederne får noe planleggingstid Gruppeledere gjennomfører gruppemøte så langt de kommer på ca 1 time Observatøren(e) leder feed-back diskusjonen omtrent ½ time
16 Observatører: Instruks for feed-back Klientsentrering: det er ikke det dere sier som er det viktige Gruppelederne skal ha mye taletid Gruppelederne skal komme styrket ut av det. (få bekreftelse, få noe å tenke på, lære noe nytt, få en nyttig opplevelse..)
17 Gruppemedlemmer - valg av tema Må være sant Helst ha noe personlig betydning Skal handle om forandring det vil si at det kreves noe av deg selv for å komme et skritt videre. Kan handle om atferdsendring, men også om å ta et valg eller beslutning Kan være forskjellige i forandringsstadium
18 ektespill overordnete hensyn Vær åpen og ærlig & ivareta personlige grenser Dette er ikke terapi det er en work-shop Enhver skal føle ansvar for å bidra til at det blir en nyttig læringsopplevelse for hele gruppen Ikke spill vanskelig Pass på å ha klar grense mellom gruppemøtedelen og feed-back-delen
19 Gruppen(e) Planleggingstid: Fordel ansvar som gruppeledere og observatør for tre møter Individuelt: alle velger et eget tema som de vil snakke om i møtene
20 Noe til planlegging: Rammer og organisering hva skal vi tenke på?
21 åpen lukket homogen hetrogen antall møter grad av psykoedukative elementer tid pauser servering en-to gruppeledere tid før og etter møter supervisjon - læringsprosess
22 Gruppearbeid Noen sentrale momenter
23 1) Ta hånd om gruppen Fysiske omgivelser Innlosing Rutiner og ritualer
24 2) Check-in Bekrefte de som er tilstede
25 3) Åpning (Stimulus-materiale) En åpen invitasjon En overskrift Fra sist Hva er relevant nå En metafor En innledning
26 4) Åpne opp, speile Når deltakere kommenterer på tvers Lene seg tilbake Invitere flere Når diskusjoner lukker seg bryte inn med oppsummeringer Øye-fokus
27 5) Egne følelsesreaksjoner Observere Stole på Viktig Men vi vet ikke hva Unngå nødløsninger
28 6) Justere plan under veis Stol på følelse Ikke bli fanget av egen klokskap Sjekk med koterapeut
29 7) Håndtere negativ kommunikasjon Være modell på respekt Skape trygghet Stoppe aggresjon Toleranse ulikhet er bra!
30 8) Målsetning med gruppen Ikke å presentere innhold Skape konstruktive opplevelser Utforske følsomme tema Opplevelse: jeg har vært der Inviterer til å utforske Klientsentrert og målrettet Endring Ikke 1 : 1 med tilhørere Ikke: utfordrer, presser, forteller, konfronterer
31 9) Stole på gruppen Hvis du opplever at noe bør sies : Vent litt!
32 10) Ha en ide om avslutningen En ideell oppsummering på slutten Må hele tiden revideres Motivasjonsytringer Dialog mellom gruppeledere Be deltakere om korreksjon Vi har snakket om mange saker i dag, kan vi ta en runde, og la alle fortelle en sak som dere spesielt tenker står frem?
33 Viktig: Når vi tenker prosessorientert gruppearbeid rundt motivasjon, er det opplevelsen av å delta i en felles refleksjon/utforsking av motivasjonsrelevante tema som er det unike. Man får et ekstra perspektiv på egne forandrings-ideer gjennom å delta i andres. Dette er overordnet det å utforske egne forandrings-ideer. Prosess blir viktigere enn innhold
34 empati Sentralt i MI-spirit Kommuniseres i MI lettest gjennom gode refleksjoner Empati på gruppenivå ivaretas også av gruppefølelsen (cohesion) og de støttende kommentarene deltakere gir hverandre
35 diskrepans I gruppebehandling er det ikke så mye innholdet i den egne diskrepans som er det vesentlige. Læring gjennom å dele opplevelser av å håndtere diskrepans på ulike måter
36 kurative faktorer i gruppeterapi? (fritt fra Irvin B. Yalom sine 9/11 faktorer) Flere eksempler bredere erfaringsgrunnlag Gjenkjenning og opplevelse av universalitet lindrer ensomhet Å kunne gi til andre - altruisme Likemanns-støtte (kombinert med profesjonell støtte) gir håp - selvaksept Korrigerende emosjonelle opplevelser Interpersonlig læring Katarsis slippe ut vonde/negative følelser
37 Gruppemanual 1) Etablere gruppen og utforske forandringstema 2) Ambivalensutforsking i gruppe 3) Egne verdier / egne styrker 4) Forandringsplan og forpliktelse
38 Innhold 1. møte Utforske gruppemedlemmenes forandringstema Se likheter/forskjeller, aksept, støtte og gjenkjenning. Kan inneholde stimulusmateriale
39 Gruppeledere - samarbeid Forsøke å planlegge Fordele roller Fordele rekkefølge Hvem tar hva? Reflektere på metanivå Eventuelt ta time-out
40 Gruppeledere: Kommunikasjonen mest mulig på tvers Kommunikasjonen mest mulig empatisk Linking Sterk effekt når deltakere bestyrker hverandre Øye-fokus! Ikke løsningsinnrettet enda opplagte ting (som må sies) : stol på gruppen Skjeldnere enn annen hver replikk
41 Koterapeuter plassering viktigste oppgave er å gjøre den andre trygg.. Logikk og rekkefølge vs klientsentrering det er deltakernes integrering som er viktig. Holde fokus på endring ikke på løsninger
42 1. møte Velkommen og felles formål..snakke om forandring av noe som kan ha betydning for deg Grupperegler kan være punkter kan være skriftlig kan være demonstrasjon Alle si noe tidlig i møtet
43 Oversikt over tema ikke for lenge på hver? Obs: møtet handler om endring, ikke problemet Se på likheter og forskjeller (fellesskap og toleranse) Tanker om forandring utforske og vise respekt Utvide perspektiv Stimulusmateriale? Forandringshjul skalering viktighet og tiltro Bevegelse i rommet
44 MI-teknikk: Alle skal være veiledet av MI-ånden (spirit) Gruppeledere kommuniserer gjennom MIteknikk, men ferre refleksjoner enn i individuell MI. Deltakerne snakker vanlig. Gruppeledere hjelper deltakerne til å holde fokus på endring det leder til change talk og sustain talk Pass på egen prosess!
45 Innhold 2. møte Ta imot nye i gruppen Utforske ambivalens Aktivere, forsterke og fokusere ambivalens Se likheter/forskjeller, aksept, støtte og gjenkjenning. Kan inneholde stimulusmateriale Ikke handlingsplan enda
46 Ta inn nye gruppemedlemmer Jfr åpne/lukkete grupper Hvor rask turn-over? Hvor mye fokus? Overlate til gruppemedlemmer? (her i dag gjør det enkelt?)
47 ambivalens Samtidighet i uforenelige tanker/følelser Mer stukturert og oversiktelig enn usikkerhet Består av halvparten motivasjonsytringer (fremkalling/evocation) Øker uro risiko for at klient rømmer Øker forandringsenergi Aksept på motstandsytringene demper dem
48 ambivalens To fokus: Ambivalens til problemet for det har også noen gode sider. Vil ofte være å se bakover en erkjennelsesprosess Ambivalens til forandringen for man må ta sjanser og man må gi fra seg noe. Ofte mer å forestille seg fremtid forberede på valgprosess
49 ambivalens En pågående faglig diskusjon: Kan det være uhensiktsmessig eller til og med skadelig- å fokusere ambivalens?. replaces decisional balance since the evidence now is quite clear that it is counterproductive change thoughts in my head.
50 Hvordan kan det ha seg at motstand + refleksjon ofte leder til redusert motstand mens endringssnakk + refleksjon ofte leder til mer endringssnakk? Og at utforsking av ambivalens kan lede til økning I endringsmotivasjon? Menneskets iboende tendens til vekst og utvikling? Teknikk i bruk av refleksjoner. Og strategi på fokusering av ambivalensutforsking. Motstandsrefleksjoner er anerkjennende på opplevelsen. Fokuserende, eksternaliserende, Vi ønsker ikke at klienter skal identifisere seg med motstand, mer at de skal observere og anerkjenne. Endringsrefleksjoner er oftere utvidende. Vi prøver å forankre i nærliggende tanker/følelser/ideer. Og vi prøver å forankre i dypere tanker/følelser/ideer. Holdninger, verdier, selvbilde, relasjoner. Vi ønsker at klienter skal identifisere seg med ideen. Så de to sidene i ambivalens er ikke likestilte, de skal stå i forskjellig indre kontekst
51 møteplan Ritualer: Bruke samme fremgangsmåte som sist? Skålvekt som metafor? Eller en strek på flipover? Individuell, eller på gruppenivå? En gruppeleder skriver og en leder samtalen?
52 Øving, verdier 2 & 2 sammen: Finn fram ark med bilder Velg tre som symboliserer viktige verdier for deg i din profesjonelle rolle som fagperson En som utforsker: finn ut hva disse bildene betyr for personen, og oppsummer. (4-5 minutter)
53 Øving, verdier Still åpent spørsmål: På hvilken måte tenker du at dette henger sammen med din bruk av MI I fremtiden? Utforsk og reflekter 3-4 minutter
54 Innhold 3. møte Utforske verdier eller styrker Kan vinkles i retning av diskrepans Eller i retning av ressursorientering Motivasjonsprosess: mest evocation/hente frem? Ikke handlingsplan enda
55 Verdier - Styrker Verdier er overordnete moralsk/etiske prioriteringer. Egentlig meg Antas å være underliggende drivkraft for atferdsvalg, selv om det er mange modererende nivåer i mellom. (holdninger, vaner etc) Veiledninger. Styrker er personlige egenskaper, kompetanse. Det jeg er god til. Problemløsningsredskaper.
56 Verdier Aktiviseres gjennom utforsking ofte rangeringsoppgaver Det finnes lister og kortstokker og bilder Når verdier kobles direkte mot atferd, oppstår lett diskrepans (sentralt i klassisk MI) Diskrepans kan lede til endringsmotivasjon Diskrepans kan lede til selvforakt (dårlig samvit) Identitetsbekreftende (på godt og ondt) Svikt-orientering (jeg er ikke god nok)
57 diskrepans I gruppebehandling er det ikke så mye innholdet i den egne diskrepans som er det vesentlige. Læring gjennom å dele opplevelser av å håndtere diskrepans på ulike måter Øke selvrespekt gjennom å vise toleranse for at andre ikke er perfekte
58 Styrker/Gode egenskaper Utforskes som verdier. Når de kobles mot atferd kan det gi håp, eller tilgang på kreativitet I utgangspunktet mer ressursorientert Ikke så følsomt (eller sterkt) som verdier
59 metaperspektiv Verdi/styrkeutforsking er et godt utgangspunkt for tenking på metaperspektiv. (det vil si å se seg selv både innenfra og utenfra) En av hovedgrunnene til at det kan hjelpe å snakke om det Mange klienter i rehabiliteringsprosesser har nytte av å trene seg på dette ( sense of coherence )
60 metaperspektiv Gjennom åpne spørsmål utforske hvordan personen er egentlig meg Bestyrke og utdype gjennom å få bekreftelse fra andre Hva tenker du om at du er en sånn.? Hva sier det om deg at du..?
61 MI alternativ definisjon Samtale innen en trygg psykologisk atmosfære - der endringens dilemma blir fokusert - samtidig som man aktiverer tjenelige verdier
62 Noe om prosessfokus i grupper: - at vi ikke ønsker for mye en-til-en samtaler med tilhørere. Utnytte gruppens ressurser, og opplevelsen av å være del av noe del av et fellesskap. - Men det betyr ikke at vi aldri skal forfølge en tanke/følelse gjennom utforsking (refleksjoner). Hvis vi hver gang en deltaker sier noe personlig flytter fokus på gruppenivå, kan det bli litt overflatisk. - Gradvis forme gruppen til å gjøre dette, og overlate til gruppen å trøste/pakke sammen
63 endringssnakk Change talk Endringssnakk Forandringsudsagn Selvmotiverende ytringer Endringsfokuserte ytringer Uttalelser som er relatert til endring og som trekker i riktig retning i forhold til der personen befinner seg
64 endringssnakk (change talk) Innsikt/forståelse/erkjennelse Vilje/ønske/behov Evne/kompetanse/ self efficacy Forpliktelse, beslutning I MI møter vi disse med refleksjoner, oppsummeringer eller åpne spørsmål om utdypinger. Det leder ofte til flere motivasjonsytringer. Og i grupper?
65 endringssnakk relatert til forskjellige livsområder Atferdsplan hva som er bra for meg Selvbildeplan hva som er kongruent med meg Relasjonsplan hva som betyr noe i mine relasjoner - en dybdedimensjon
66 Når vi snakker om endring er det mange potensielle motivasjoner i mange retninger. Hjelperen arbeider med å velge den ene. Det aktiverer hos klienten usikkerhet, tvil, undring, dilemmaer, motkrefter, andre prioriteringer, grunner til å ikke gjøre endring blir tydeligere, (det er dette samtalen handler om) Motstand blir det bare når klienten gjennom en rask, affektivt dominert prosess identifiserer seg med stillingstakning mot endring. Når hjelperen bakker og møter motstand med refleksjon, hjelper hun klienten til å bakke ta seg tid, tenke seg litt om, få tilgang til hva han egentlig mener.
67 motstand i grupper? Chris Wagner, Karen Ingersoll, Sandy Downey: Det blir veldig lite motstand I MI-grupper? Vekt på positiv psykologi Verdi-orientert MI-stil Wagner,C.C. & Ingersoll, K.S.: (2013) Motivational Interviewing in Groups. Guilford Press
68 oppsummeringene Når vi arbeider med evocation/hente frem prosesser bruker vi mer selektive refleksjoner og oppsummeringer. Mer ensidig vekt på endringssnakk, heller enn hele bildet. Personen kan spontant bidra med mer endringssnakk (tanker/følelser), og det er den utviklingen vi ønsker å understøtte. Så må vi være forberedt på å respektere motstand dersom vi kommer for langt frempå
69 C C Wagner & K S Ingersoll: MI in Groups Guilford Press 2012 Fire faser i motivasjonsgrupper 1) Engaging klima, kommunikasjonsstil, normer, fjerne fra omgivelser 2) Exploring Perspectives linking, likheter, bekreftende 3) Broadening Perspectives forskjeller, utfordringer, undring 4) Moving into Action handlingsplan, mer individuell, sklir over mot KAT
70 C C Wagner & K S Ingersoll: MI in Groups Guilford Press 2012 Shaping conversational focus: Depth/dybde overflatisk, allment, eller mer personlig. Ferdighet i å styre opp eller ned Breadth/bredde snevrere fokus og holde fokus, eller mer generelle emner og se sammenhenger Momentum/bevegelse utvikling, nye ideer, går mot konklusjon, eller mer tilbakelent, dvelende, bekreftende (støttegruppe)
71 C C Wagner & K S Ingersoll: MI in Groups Guilford Press 2012 Gruppebegreper: Group climate - etableres raskt i løpet av første møte(r) førsteinntrykk Cohesion /gruppefølelse Lignende effekt som terapeutisk allianse, som vi snakker om i individuell behandling
72 C C Wagner & K S Ingersoll: MI in Groups Guilford Press 2012 Gruppe effekter: Opplevelse av homogenitet og percieved task interdependence (jfr AA) Altruisme (opplevelsen av å bety noe for andre) er mer legende enn problemløsning
73 C C Wagner & K S Ingersoll: MI in Groups Guilford Press 2012 Gruppeleder ferdigheter Øke MI-preget kommunikasjon mellom deltakere Regulere taletid aktive deltakere har bedre effekt Group leaders who focus too much on tasks vs relationships diminish effect (!)
74 Noen konklusjoner: Prosessorienterte motivasjonsgrupper er ganske forskjellige fra psykoedukative grupper eller ferdighetstreningsgrupper. Men kan være like effektive til å bygge motivasjon for endring av spesifik atferd. I tillegg får man større innslag av de legende kreftene som finnes i prosessorientert gruppeterapi.
75 Prosessorienterte motivasjonsgrupper skal ofte kombineres med annen behandling (forandringsarbeid), som er mer innrettet på hvordan forandring skal skje. For eksempel ferdighetstrening eller kognitiv atferdsterapi. Prosessorienterte motivasjonsgrupper gir en forståelse, eller et skript, en erfaring, som man kan vende tilbake til senere i behandling når man opplever motivasjonssvikt. Prosessorienterte motivasjonsgrupper kan være vanskeligere å lede. Mer krevende? Mer givende?
Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth
Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth tom.barth@allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk
DetaljerTemadag: Motiverende Samtale MI Fremtidsfabrikken, Svendborg 21/3-19
Temadag: Motiverende Samtale MI Fremtidsfabrikken, Svendborg 21/3-19 Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no Den motiverende samtale MI Barth, Børtveit & Prescott (2013) Motiverende Intervju Samtaler om
DetaljerSandefjord juni Tom Barth Psykologspesialist Medlem av MINT
Sandefjord juni 2019 Tom Barth Psykologspesialist Medlem av MINT tom.barth@allasso.no Om å være motivert Kanskje en litt vid og upresis måte å tenke på? - som handler mest om resultatet? - og i verste
DetaljerMotiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med
Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Overvekt blant barn og unge Konferanse i Tune rådhus 9. mars 2016 Anne Høiby 1 Definisjon av MI MI er en samarbeidende samtalestil som
DetaljerHverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften
Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte
DetaljerMotiverende intervju Oslo Psykologspesialist Tore Børtveit
Motiverende intervju Oslo 19.11.18 Psykologspesialist Tore Børtveit Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som (kun) leser replikkene og du som svarer kort etter hver replikk
DetaljerOm motiverende samtale, et verktøy for intervensjon
Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerTemadag: Den motiverende samtale Svendborg 20/ Psykolog Tom Barth allasso.no
Temadag: Den motiverende samtale Svendborg 20/11-17 Psykolog Tom Barth allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk som fokuserer på klienters motivasjon til forandringer gjennom å hente frem,
DetaljerMI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO
MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO T O R A. G A R B O @ H E L S E - B E R G E N. N O Hvorfor endrer ikke mennesker på adferd som har
Detaljer1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Støttesamtale og Motiverende samtale Motiverende samtale Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Støtte og
DetaljerMotiverende samtaler (MI)
Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål
DetaljerPsykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad
Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA 06.11.2013 Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad Medlem av Motivational Interviewing Network of Trainers -MINT 1-2 -3 Knips klapp
DetaljerRecovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth
Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerInnføring i MI 21.okt 2014
Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og
DetaljerMI noen ting som hang igjen fra i går?
MI noen ting som hang igjen fra i går? Dag 2 side 1 Forskning Forskningsmessig godt dokumentert (RCT-studier) Anbefalt i nasjonale retningslinjer Lovende resultater i forhold til livsstilsendringer diabetes,
Detaljer1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Samtalemetodikk i programmet Empatisk kommunikasjon Klientsentrert Innlevelse, forståelse Anerkjennelse, aksept, respekt En ikke-dirigerende posisjon
DetaljerMI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog
MI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog Smertekurs november 2015 Psykologspesialist Tora Garbo Seksjon smertebehandling og palliasjon Anbefalt kompetanse Motiverende samtale
DetaljerLivsstilsendring & motiverende intervju
Livsstilsendring & motiverende intervju Nidaroskongressen 2017 Psykologspesialist Tore Børtveit Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som (kun) leser replikkene og du som
DetaljerMotivasjon. Motivasjon. Kognitiv terapi ved psykose Motivasjon for endring
Kognitiv terapi ved psykose Motivasjon for endring Psykologspesialist Live E. C. Hoaas, Raskere tilbake LDPS (live.hoaas@lds.no) Psykologspesialist Marit Grande, Tips øst 1 Motivasjon Hvorfor vi gjør det
DetaljerMotiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad
Motiverende Samtale En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring Kjersti Fjærestad Medlem av MINT Motivational Interviewing Network of Trainers Puhhh... Møtet med pasienten som ikke
DetaljerMotiverende intervju - MI
1 Motiverende intervju - MI En introduksjon på ForVei-konferansen 17. september 2012 Håvard Engen havard.engen@ntnu.no Teamleder ForVei Medlem av MINT (Motivational Interviewing Network of Trainers) Agenda:
DetaljerMotivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis
Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis Thomas Mildestvedt Førsteamanuensis UiB Faggruppe for allmennmedisin Fastlege Minde Medisinske Senter Motivasjonssamtaler
DetaljerMotiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)
Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale
DetaljerSeminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen
Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen «Folk hører best etter når de hører seg selv snakke...» HVORDAN SNAKKE OM ENDRING Ved Kjersti Fjærestad 25. Januar 2012 Coacherne ved Kjersti Fjærestad
DetaljerÅ arbeide med grupper
Å arbeide med grupper Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Gruppas betydning Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre
DetaljerMotiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad
Motiverende Samtale En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring Kjersti Fjærestad Medlem av MINT Motivational Interviewing Network of Trainers Knips Klapp Tramp 1, 2, 3 Hva er MI
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerSamtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt
Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale Pål Fylling Helland Psykolog, Blå Kors senter Norges Fysioterapiforbund 08.03.12 Samtaler om endring Øvelse - Spis mer frukt
DetaljerEmneplan for: Motiverende samtale
Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerMotiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold
Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold 1 Hva er Motiverende Samtale? Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon
DetaljerNIDAROSKONGRESSEN 2013
NIDAROSKONGRESSEN 2013 MOTIVERENDE INTERVJU Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag A) Øvelse: Gå sammen to og to. A: fortell om noe hun/han gjerne skulle endra hos seg selv, men ikke helt har fått
DetaljerKommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus
Kommunikasjon med en smak av MI Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus Hva er kommunikasjon? Den «vanskelige» samtalen.. Hvorfor er den så vanskelig? Tabu Skyld Skam Fører ofte til
DetaljerErfaringer fra hasjavvenning i Trondheim
Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim Kristiansand, 15.2.2011 Matz Seifried Hasjavvenning i vår regi Juni 2010 Individuelt tilbud 2007 Forberedelser Omorgani -sering 2008-2009 3 gruppekurs Individuelt
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerMI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013-
MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013- Strategi Teknikker MI-spirit og klientsentrering Fire%grunnleggende%prosesser%i%MI ENGASJERE Skal vi gå sammen? FOKUSERE Hvor? HENTE FREM PLANLEGGE Hvorfor?
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
. Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte
DetaljerMotiverende intervju i rehabilitering
Motiverende intervju i rehabilitering Rehabilitering og endringsarbeid med MI som holdning og teoretisk forståelse Holdning og teknikk Tar utgangspunkt i pasientens egen forståelse av utfordringer Endringsfremmende
DetaljerInformasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode
Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerTe ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no
Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner
DetaljerKjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn
Kjennskap gir kunnskap Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn Hvordan ser vi verden? Hjemmegøy fra sist Hvordan merker elevene/deltakerne at. er en verdi hos oss? Og hva kan vi gjøre
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerMotiverende samtale (MI)
Motiverende samtale (MI) innovasjon av en samtaleform Kjersti Fjærestad, KRUS og Tore Børtveit, Allasso. Innledning Motiverende Samtale, eller Motivational Interviewing (MI) som er den internasjonale betegnelsen,
DetaljerMenneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019
Menneskelige reaksjoner på endring Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Forståelse for psykologi i endringsprosesser «The human side of change» «Knowledge of the human side of change helps us understand
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerBekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte
Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerMOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerMotstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver
Motstand og motivasjon Kari Annette Os Seniorrådgiver Velferdsteknologiens ABC Målet med opplæringspakken Gi ansatte en forståelse av hvilke muligheter bruk av velferdsteknologi gir, og hvilke endringer
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
Detaljer4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)
4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Motiverende samtale (MI) Mi er en samtale om endring og om motivasjon for endring der klienten selv har mulighet for
DetaljerDe Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017
Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen
Detaljer2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer
2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere
DetaljerBra mat for bedre helse
Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerMøte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008
Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerMITI - skåring THE MOTIVATIONAL INTERVIEWING TREATMENT INTEGRITY VERSJON 3.1
MITI - skåring THE MOTIVATIONAL INTERVIEWING TREATMENT INTEGRITY VERSJON 3.1 UTARBEIDET AV THERESA MOYERS, TIM MARTIN, JENNIFER MANUEL & WILLIAM MILLER; UNIVERSITY OF NEW MEXICO ELEMENTER I MITI EN GLOBAL
DetaljerMotiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård
Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Hva er MI? en samtaleteknikk en samling strategier En forståelse/modell for forandring et sett verdier teori om virkemåte evidens Motiverende intervju Bakgrunn
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU. Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge
MOTIVERENDE INTERVJU TROMSØ 27.-28. 28. APRIL - 2011 Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! MOTIVERENDE
DetaljerMotiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen
Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerDe Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017
De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De
DetaljerDen motiverende samtalen
Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerFeedback og debrief - teori og fallgruver
Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres
Detaljermotiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer
13 motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer Motiverende samtale er en norsk tilpasning av Motivational Interviewing(MI), som er en målrettet og klientsentrert samtalemetode
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerKOMMUNIKASJONSFERDIGHETER
KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet
DetaljerErfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.
Erfaring med bruk av mo2verende intervju Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Motiverende Intervju (MI) Motivational Interviewing, MI Motiverende Samtale Endringsfokusert Rådgivning. MI ble
DetaljerINNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen
INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerRADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme 1. Ja 2. Nei Drøft to og to: Hva i ditt yrke gjør deg egnet til
DetaljerKLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret
KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerFerdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut
Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerOppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse. Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet
Oppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet Utfordringer i arbeidet med MTM For store/urealistiske forventninger Vanskelig å tolke rapportene/for
Detaljermotstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus
motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen 3 Arbeidet har ført til vedvarende forbedring
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerMotiverende intervju Endringsfokusert rådgivning
Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning Introduksjon til sentrale prinsipper og strategier i MI Gardermoen 13.01.10 Psykologspesialist Tore Børtveit Tore Børtveit www.allasso.no 1 Motiverende
DetaljerMotiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no
Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no Motiverende intervju Bakgrunn i amerikansk misbruksbehandling (alkohol) Millers sabbatsår i Bergen 1982 Første publikasjon
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
Detaljer1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
Detaljer