INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4 Befolkningsutvikling... 4 KOSTRA nøkkeltall... 5 Annen statistikk... 8 Gjennomgående målkart... 9 BRUKERE OG SAMFUNN...10 Overordnet målkart Mål: Askim kommune har mål om befolkningsvekst på 100 nye innbyggere i året, med maksimal vekst på 200 nye innbyggere Mål: Askim skal være attraktiv for næringsetableringer, bl.a. som sentral kulturkommune Mål: Minoritetsspråklige skal integreres i lokalsamfunnet på en bedre måte Mål: Askim kommune skal utarbeide en helhetlig plan for sentrumsutvikling og bebyggelse Mål: Tjenestetilbudet må reduseres i tråd med mindre budsjettrammer. Reduksjonen må i størst mulig grad komme på områder der KOSTRA-tall og annen tjenestestatistikk viser at vi ligger over gjennomsnittet. En skal i størst mulig grad unngå nedskjæring på tiltak rettet mot barn og unge. 10 Mål: Utbygging av E-18 og lokalveinettet er en stor politisk oppgave mot sentrale myndigheter. 11 Mål: Aktiv innbyggerdeltakelse gjennom å legge til rette for frivillig arbeid og dugnadsinnsats Folkehelseprogrammet INTERNE PROSESSER OG ANSATTE...13 Overordnet målkart Mål: Konkurranseutsetting bør vurderes der det ligger spesielt til rette for en økonomisk gevinst Mål: Det skal fortsatt være en aktiv utvikling av politisk og administrativ organisasjon, med nødvendige justeringer i perioden Mål: Askim kommune bør for de neste 4 år ha en politisk ledelse basert på en felles plattform og stabilt flertall i strategiske saker, for eksempel budsjett Mål: Askim kommune skal være i front for å få til et interkommunalt samarbeid på aktuelle tjenester som kan redusere kostnadene for hver enkelt kommune Mål: Administrasjonen skal legge godt til rette for politisk arbeid Mål: Askim kommune skal ha bedre styring med sine eiendommer (både i egen eie og i regi av AS) Mål: Styrke trivselen på arbeidsplassen og redusere sykefraværet Likestilling...15 FOKUSOMRÅDE ØKONOMI...16 Overordnet målkart Mål: Det skal være økonomisk balanse i kommunen med en ansvarlig økonomistyring fra politisk og administrativ ledelse Årets driftsresultat...16 Liten økonomisk handlefrihet

2 Hovedoversikt drift...17 Hovedoversikt investering...18 Netto utgifter og inntekter på virksomhetene...19 Forklaring på avvik...20 Balanseregnskapet...22 Likviditet...22 Finansieringsanalyse og finansielle nøkkeltall...23 Mål: Det skal ikke legges an til innsparinger i form av ostehøvel-metoden, men ved tydelige prioriteringer Mål: Det skal utredes konsekvensene ved å utnytte kommunens inntektspotensiale bedre (eksempler på dette er eiendomsskatt, parkeringsavgift, egenbetaling på tjenester, utleie av lokaler, priser på Intern Service m.m.) Mål: Det skal utarbeides en samlet plan for vedlikehold i kommunen (prioritering, kvalitetssikring, systematisering) Mål: Ekstern finansiering av tiltak gjennom å arbeide kreativt med prosjektstøtte, tiltaksmidler og lignende Vedlegg 1 Finansieringsanalyse Vedlegg 2 Finansielle nøkkeltall

3 RÅDMANNENS FORORD Årsmeldingen til Askim kommune bygger på vårt styringssystem som innebærer valg av fokusområder og strategiske mål. Våre fokusområder er brukere/samfunn, interne prosesser/ansatte og økonomi. Årsmeldingen skal vurdere resultatene på de mål som bystyret har vedtatt i budsjettet. Den er i mindre grad en historisk og fullstendig oversikt over aktiviteter og tjenester. Dette gjør årsmeldingen til et viktig verktøy i det videre forbedringsarbeidet. Vi har år hatt fokus på å måle resultater og sette i gang forbedringsarbeide. Brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser har gitt meget positive resultater. Vi er opptatt av å gi gode tilbakemeldinger og ros på de virksomheter og tjenesteområder der de lykkes bra. Men vil også ha en god oppfølging på forbedringsområdene. Vi er svært fornøyde med stor tilbakegang i sykefraværet. Selv om vi fortsatt ligger på 8%, så er nedgangen en av største blant kommunene i Østfold. Brukertilfredsheten er mål til 4,7 på en skala fra 1-6. Dette må vi også si er svært gledelige resultater. Innledning på året 2004 var sterkt preget av å få orden på økonomien knyttet til Askim kulturhus AS. Kulturhuset er blitt en publikumsuksess og har bidratt til en styrking av vårt regionsenter. Problemene rundt Askim kulturhus har ført til et sterkt fokus på alle våre eksterne selskaper i Av andre investeringsprosjektene er opprusting av Askim torg i gang og det er foretatt en standardheving i sentrum med asfaltering av sentrumsgater. Forbedring av sentrum har vært en sentral og viktig oppgave. Internt i kommunen har brannsikring av bygninger og fortsatt satsing på IT-utbygging hatt fokus. Årets regnskapsmessige overskudd utgjør 4,1 mill. kroner etter inndekning av tidligere års underskudd med 4,0 mill. kroner som forutsatt i budsjettet. Årets resultat må brukes til ytterligere inndekning av kommunens akkumulerte underskudd, som etter dette vil utgjøre 42,8 mill. kroner. Vi må derfor fortsatt ha fokus på omstilling og god økonomistyring i hele organisasjonen. Årets driftsresultat viser at vi ikke bruker mer penger enn det vi har i løpende inntekter. Styring og økonomisk kontroll er den viktigste forutsetningen for å kunne forbedre kommunen og tjenestene våre i fremtiden. Omstillingene i Askim kommune omfatter både struktur, styringssystem, bedriftskultur og ledelse. Det er denne bredden som er nøkkelen til en vellykket omstilling. Det er endring i arbeidsform, holdinger og en felles forståelse for verktøy og virkemidler som er avgjørende. Vi har videreført og forbedret både styringssystemet og organisasjonsstrukturen i Et godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse er en annen grunnleggende faktor for å lykkes. Askim kommune har i året som har gått vist evne til å takle store utfordringer, og det er lagt en plattform for å utvikle oss videre som et regionalt kraftsenter. Det har vært under behandling både ny regionstruktur og kommunestruktur. Det fokuseres på robuste kommuner som kan ta en ansvar for samfunnsutviklingen utover det å være tjenesteprodusent. Vi vil takke de ansatte og våre ledere for målrettet arbeide og gode resultater med endringsarbeidet i året som har gått. Til slutt vil vi takke ordfører og bystyret for godt samarbeide. Askim kommune, 10. april 2005 Unni Skaar Berit Kolden Sigmund Vister Rådmann kommunalsjef kommunalsjef 3

4 STATISTIKK OG NØKKELTALL Befolkningsutvikling Folketall i Askim kommune pr (tall fra SSB) Antall innbyggere i Askim kommune har økt med 103 fra 2003 til Dette tilsvarer en vekst på 0,74 %. For første gang i byens historie har antall innbyggere passert Befolkningen fordelt på aldersgrupper i % (tall fra SSB) Andel 0 åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel år Andel år Andel år Andel år Andel 80 år og over Figuren viser aldersfordelingen på befolkningen i Askim kommune. Det er kun marginale forskjeller mellom Askim og landsgjennomsnittet. Andelen unge i alderen år har økt fra 3,6 til 3,9 %. 4

5 KOSTRA nøkkeltall ASKIM KOMMUNE GJ. SNITT FOR KOMMUNER I ØSTFOLD MEST SAMMENLIGNBARE KOMMUNER LANDSGJ. SNITTET UTENOM OSLO PRIORITERING: Netto driftsutg. pr. innbygger 1 5år i kr, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, pleie og omsorgssektoren Netto driftsutg. pr. innbygger år i kr, sosialtjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger 0 17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutg. pr. innbygger i kr, administrativ styring og fellesutgifter Netto driftsutgtil skolefritidsordning, perinnbygger 6 15 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Antall lag som mottar kommunale driftstilskudd Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger DEKNINGSGRADER: Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel barn 1 5 år med barnehageplass Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass Andel barn med barnevernstiltak ifht. Innbyggere 0-17 år Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 78,5 73,6 69,4 70,5 66,2 74,0 75,3 69,3 72,0 69,3 7,6 9,4 5,2 4,5 3,5 1,8 2,5 3,8 3,5 3,1 59,2 53,2 52,0 51,5 49,6 5

6 PRODUKTIVITET: Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) (kr) Årsgebyr avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) (kr) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) (kr) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Et utdrag av KOSTRA nøkkeltall viser hvordan Askim kommune bruker sine inntekter i forhold til viktige tjenester og store brukergrupper. Tallene er inndelt i tre grupper prioritering, dekningsgrad og produktivitet/enhetskostnad. Administrative kostnader dekker utgifter til politisk virksomhet, lønns- og pensjonsutgifter til administrasjonen, kostnader til lokaler med mer. Askim kommune ligger likt som mest sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 8) i totale utgifter. Når man ser nærmere på tallene, ser man at Askim kommune bruker mindre ressurser på politisk virksomhet og lønn til administrative stillinger, men mer på lokaler og fellesutgifter enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Barneverntjenesten trekker mer ressurser i Askim enn kommuner i kommunegruppe 8. Vi ligger imidlertid på samme nivå som gjennomsnittet i Østfold. Vi har store utfordringer innen barneverntjenesten og det er satt i gang tiltak internt i virksomheten for å bruke ressursene mest mulig effektivt i alle hjelpetjenestene. I tillegg blir det gjennomført Netto driftsutgifter til SFO ligger i Askim over det andre kommuner i kommunegruppe 8 bruker på SFO. Vi har en stor andel barn i en dreining i hjelpetiltakene fra tiltak utenfor hjemmet til aktiv støtte og hjelp i hjemmet. Askim kommune ligger over både gjennomsnitt i Østfold, landet og kommuner i kommunegruppe 8 når det gjelder barnehagedekning. Antall barnehageplasser har økt med 34 fra 2003 til 2004 og ligger totalt på 636 plasser. Det ligger en feilkilde i KOSTRA-tallene for driftsutgifter til barnehager som skyldes at Skolegata og Solsikken barnehager ble privatisert fra august Når det gjelder korrigerte oppholdstimer pr årsverk i kommunale barnehager ligger Askim høyest av sammenlignbare kommuner og vi har en øking fra 2003 til 2004 som viser at driften siste år har blitt mer effektiv. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (6-15 år) har en øking i forhold til 2003, men ligger under den kommunegruppe vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig gruppestørrelse av elever er lavere i 2004 både på årstrinn og årstrinn enn sammenlignbare kommuner. Årsaken til dette er at elevtallet er noe lavere i SFO, 53,2 % i forhold til 49.6 % i sammenligningsgruppa. 6

7 Når det gjelder tallene for pleie- og omsorgsområdet, viser disse at netto driftsutgifter per innbygger ligger på samme nivå som fjoråret. Askim ligger imidlertid godt under snittet i Østfold og i landet for øvrig. Snittet for kommunegruppen som Askim tilhører (kommunegruppe 8) ligger noe under. Tallene for dekningsgrad viser at andelen som mottar hjemmetjenester, har gått ned i 2004 sammenliknet med året før. Likevel ligger denne andelen over snittet i Østfold, landet for øvrig og kommunegruppe 8. Brutto driftsutgifter per bruker i hjemmetjenesten ligger lavt sammenliknet med de Askim måles opp i mot. På institusjonsdelen viser tallene et mer gjennomsnittlig nivå, men samtidig at Askim ligger over snittet i Østfold. På det tekniske området viser tallene at Askim ligger lavt når det gjelder årsgebyr for vannforsyning og avfallstjenester, mens gebyret for avløpstjenester ligger på snittet i Østfold, men over landet for øvrig og kommunegruppe 8. Brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate ligger høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. Innenfor byggesaksområdet har Askim en gjennomsnittlig kort saksbehandlingstid for byggesaker, mens det motsatt er tilfelle for kartforretninger. 7

8 Annen statistikk Netto driftsresultat i % Landet u/oslo Østfold Rømskog Marker Våler Skiptvet Rakkestad Askim Trøgstad Spydeberg Sarpsborg Moss Halden Fredrikstad Eidsberg Rygge Hobøl Råde Hvaler Aremark -8,00-6,00-4,00-2,00 0,00 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 Kommunelovens balansekrav betyr at løpende inntekter setter en rettslig ramme for hvilke økonomiske forpliktelser kommunen kan pådra seg. Netto driftsresultat er i denne sammenheng et uttrykk for om kommunen har overskudd eller underskudd på den løpende drift, inklusiv renter og avdrag. Tabellen viser utviklingen i netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter for 2002, 2003 og I 2002 hadde Askim kommune det svakeste resultatet i Østfold med 6,2 %. Etter omorganiseringen i 2003 ble dette snudd til et positivt netto driftsresultat på + 1,13 %. I 2004 er det oppnådd ytterligere resultatforbedring gjennom et netto driftsresultat på 2,14 %. For flere av Østfold-kommunene er det en betydelig resultatfremgang i forhold til Dette samsvarer godt med tall for hele Kommune-Norge som viser at det for landet sett under ett er en markert resultatforbedring fra 0,7 % i 2003 til 2,2 % i Fremgangen er godt hjulpet av Stortingets vedtak rett før jul om å bevilge 1,8 mrd. kroner ekstra til kommunene med utbetaling i Beløpet utgjorde 5,5 mill. kroner for Askim kommune. Netto driftsresultat bør minst utgjøre 3 % av brutto driftsinntekter. Askim ligger fortsatt under dette. Det må derfor fortsatt være et mål å øke overskuddet på den løpende drift for å gi rom for sparing. Bare på denne måten vil kommunen kunne bli mindre sårbar for svingninger i de løpende inntektene og dermed kunne opprettholde en stabil og forutsigbar tjenesteproduksjon. Samtidig vil det gi rom for å bygge opp egenkapital til investeringsformål. Dersom kommunen klarer det vedtatte budsjettmålet for 2005 vil vi allerede i år oppleve en betydelig resultatforbedring. Problemet er at et overskudd på den løpende drift i 2005 ikke kan brukes til bedre eller økt tjenesteproduksjon eller investeringer, men må benyttes til å dekke inn tidligere års merforbruk. På den annen side bidrar et høyere netto driftsresultat til styrket likviditet og en mer robust kommuneøkonomi. 8

9 Gjennomgående målkart Brukere og samfunn Interne prosesser og ansatte Økonomi MÅL FOR 2004 (KRITISKE SUKSESS- FAKTORER) B1. God og effektiv dialog med innbyggere og næringsliv om omfang, innhold og kvalitet i Askim kommunes tjenester og virksomhet. I1. Styrke trivselen på arbeidsplassene og redusere sykefraværet. Ø1. Det skal være økonomisk balanse i kommunen, med en ansvarlig økonomisering fra politisk og administrativ ledelse. HVORDAN MÅLE (INDIKATORER) Metode1 B1.1 Serviceerklæringer B1.2 Brukertilfredshet B1.3 Brukerrådenes betydning og funksjon I1.1 Sykefravær I1.2 Trivsel: I1.2.1 Arbeidsoppgaver I1.2.2 Psykososialt arbeidsmiljø I1.2.3 Fysisk arbeidsmiljø Ø1.1 Avvik mellom budsjett og årsregnskap Ø1.2 Avvik mellom prognose pr. 2. tertial og årsregnskap Ø1.3 Ressursbruk i forhold til sammenlignbare kommuner: Ø1.3.1 Ressursbruk produsert enhet/bruker Ø1.3.2 Ressursbruk tjenesteområde Ø1.4 Lånefinansiering av investeringer. Ø1.5 Langsiktig lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Ø1.6 Disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter. Ø1.7 Arbeidskapitalens driftsdel i % av driftsinntekter. Ø1.8 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter. BU EVAL DK MU MU MU DK DK DK DK DK DK DK DK DK AMBISJONS NIVÅ 100 % 2 > 4,2 Utført < 9 % > 4,2 > 4,2 > 4,2 0 % +/-2 % Vurderes ifht. KOSTRA for sammenlignbare kommuner < 75 % < 87 % 0 % Positiv > 2 % MÅLT RESULTAT 100 % 4,7 Utført 8,05 % 4,4 (I1.2 er vurdert samlet) Indikatorene gir kun mening for virksomheter med netto rammer og ikke for kommunen som skal ha et budsjett i balanse. Se KOSTRAtabell side % 88 % 0 % -55,4 mill. kr 2,14 % 1 BU = brukerundersøkelse, EVAL = evaluering, MU = medarbeiderundersøkelse og DK = datakilde 2 Omfatter de tjenester der det er vedtatt at det skal utarbeides serviceerklæringer 9

10 BRUKERE OG SAMFUNN Denne delen av årsrapporten beskriver oppnådde resultater innenfor fokusområde Brukere og samfunn. Omtalen er knyttet til kommunens overordnede målkart slik dette ble vedtatt av bystyret i sak 0048/03. For en mer utfyllende beskrivelse vises til virksomhetenes årsrapporter som fremgår av eget dokument. Overordnet målkart Mål: Askim kommune har mål om befolkningsvekst på 100 nye innbyggere i året, med maksimal vekst på 200 nye innbyggere. Befolkningen i Askim kommune økte i 2004 med 103 personer. Askim kommune hadde innbyggere per Veksten i innbyggertallet skyldes at det er bygget mange nye leiligheter i sentrum som etablerte innbyggere har kjøpt og dermed frigitt eneboliger som er solgt til personer utenfra. Mål: Askim skal være attraktiv for næringsetableringer, bl.a. som sentral kulturkommune. I februar 2004 stod Askim kulturhus ferdig og åpnet for publikumsarrangement samme måned. Den offisielle åpning fant sted 10.september av Fylkesmann Anne Enger Lahnstein. Askim kulturhus har etablert seg som en naturlig arena for konferanser og kulturarrangement i regionen og har hatt et besøk på ca første driftsår. Ved å styrke by- og kulturaktivitetene har Askim trukket til seg andre institusjoner og bedrifter som for eksempel Mattilsynet med ca 30 arbeidsplasser. I tillegg er AskimTorget utvidet med større areal og nye butikker. Askim kommune gikk til innkjøp av et 75 mål stort område på Eiebakke som skal benyttes til næringsformål. Mål: Minoritetsspråklige skal integreres i lokalsamfunnet på en bedre måte. Introduksjonsloven for innvandrere og flyktninger trådte i kraft I den forbindelse har Askim, Trøgstad, Skiptvet, Hobøl, Spydeberg og Marker i løpet av 2004 laget planer og inngått avtale om en felles tjeneste på området. Introduksjonskontoret lokaliseres ved Indre Østfold Voksenopplæringssenter og Askim kommune er vertskommune for kontoret. Skolene i Askim har igangsatt etterutdanning for å øke kompetansen hos lærerne i forhold til minoritetsspråklige elever. Ca 40 deltakere, lærere og flere fra PP-tjenesten deltar i et videreutdanningstilbud som arrangeres i Askim med deltakere fra Askim. Utdanningen kjøres i regi av Høgskolen i Østfold. Det har også vært gjennomført et prosjekt med deltakere fra to skoler og kultur og fritid med prosjekttittel: Det som binder ungene sammen, er fellesopplevelser. Prosjektet var et samarbeid med Indre Østfold Voksenopplæringssenter og ble finansiert gjennom eksterne midler fra Vox. Prosjektet Gi rom for det flerkulturelle Askim er et samarbeid mellom Askim bibliotek, Askimbyen og Rom skole. Prosjektet skal fremme leseferdighet og leseglede for minoritetsspråklige barn. Prosjektet mottart prosjektmidler fra fylkesmannens utdanningskontor. Mål: Askim kommune skal utarbeide en helhetlig plan for sentrumsutvikling og bebyggelse. Dette arbeidet er satt i gang gjennom en sak som er lagt til komité 1 med Erik Riseberg som saksordfører. Saken vil bli behandlet i bystyret høsten Mål: Tjenestetilbudet må reduseres i tråd med mindre budsjettrammer. Reduksjonen må i størst mulig grad komme på områder der KOSTRA-tall og annen tjenestestatistikk viser at vi ligger over gjennomsnittet. En skal i størst mulig grad unngå nedskjæring på tiltak rettet mot barn og unge. Askim kommune har store underskudd fra perioden som skal nedbetales. Det betyr at driften i 2003 og 2004 har blitt redusert til et nivå som skal stå i forhold til inntektene samtidig som underskuddet skal nedbetales. Den største reduksjonen i tjenestetilbudet ble gjennomført i I budsjettet for 2004 ble 10

11 det foretatt kutt i enkelte tjenester. Skolene ble forsøkt skjermet for reduksjoner i rammene. Mål: Utbygging av E-18 og lokalveinettet er en stor politisk oppgave mot sentrale myndigheter. Den viktigste oppgaven for Askim kommune i forhold til utbedring av veiene i kommunen, er lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter og Fylkeskommunen. Dette har blitt gjennomført i I tillegg har Askim bystyre gitt følgende uttalelser: Veivesenets prioriteringer Areal- og transportplan for Indre Østfold Mål: God og effektiv dialog med innbyggere og næringsliv om omfang, innhold og kvalitet i Askim kommunes tjenester og virksomhet. BRUKERUNDERSØKELSER (1) 2004 Askim kommune (gjennomsnitt) 4,7 Administrasjonsenheten 4,8 Økonomienheten 4,0 Utviklingsenheten 4,6 Servicetorget 5,3 Eid skole 5,0 Sosiale tjenester 4,1 Familiens hus 4,9 Bo- og aktivitetssentre 4,4 Åpen omsorg med botiltak Øst (2) 5,1 Åpen omsorg med botiltak Vest (2) 5,1 Kultur og fritid 4,9 Idrett 4,8 Eiendom og internservice 5,4 Brann og redning 4,7 Byggesak og regulering 4,9 Teknisk drift 4,0 Grøtvedt barnehage 5,0 Henstad barnehage 5,1 Parkveien barnehage 5,1 Rom barnehage 5,1 Trippestadlia barnehage 5,3 Jahrbo barnehage 4,9 (1) Skala 1-6 for alle undersøkelsene. (2) Gjennomført i I løpet av våren gjennomførte Askim kommune dialogprosessen med brukerrådsmøter og dialogmøter på 26 virksomheter og dialogseminar mellom bystyret og administrasjonen. Prioriteringene fra dialogseminaret ble lagt til grunn for budsjettarbeidet høsten De aller fleste virksomheter gjennomførte brukerundersøkelser i 2004 og gjennomsnittsscoren var 4,7 (skala 1-6). Resultatene er gjennomgått i personalmøter og brukerråd, og det er laget planer for å forbedre resultatene. Det er utarbeidet og politisk vedtatt 20 serviceerklæringer. Det er fortsatt utfordringer med å gjøre disse kjent for brukere og ansatte. Askim bystyre vedtok i 2004 en informasjonsplan som gir føringer for både intern og ekstern informasjon i kommunen. Askim kommune etablerte i løpet av året Askim næringsråd som består av representanter fra næringslivet og kommunen. Mål: Aktiv innbyggerdeltakelse gjennom å legge til rette for frivillig arbeid og dugnadsinnsats. Askim kommune har etablert et godt samarbeid med Homestart og Frivillighetssentralen. I 2004 har samarbeidet med Homestart blitt utvidet gjennom etterskoletilbud ved Askimbyen, Korsgård og Grøtvedt skoler. I tillegg samarbeidet barneverntjenesten med Homestart i forbindelse med tilskuddsmidler som ble gitt kommunen som et tiltak mot barn som lever under fattigdomsgrensen. Askim kommune har lagt forholdene til rette for at Frivillighetssentralen kunne åpne en gjenbrukssentral i kommunens eiendom i Skolegata. Virksomhet Idrett har inngått en samarbeidsavtale med Askim IF skigruppe om oppkjøring av skiløyper. Folkehelseprogrammet Askim kommune ble i 2004 formelt med som fullverdig medlem i folkehelseprogrammet, et samarbeid etter partnerskapsmodellen hvor flere kommuner i Østfold, Fylkeslegen og Høgskolen i Østfold er med. Kommunen har inngått en skriftlig samarbeidsavtale med Østfold fylkeskommune og forplikter seg til å sette av resurser og jobbe skadeforebyggende og helsefremmende på en systematisk og strukturert måte. Bl.a. er det dannet et folkehelseråd, det settes opp et årlig handlingsprogram, kommunen har en egen kontaktperson som fungerer som folkehelsekoordinator og det jobbes 11

12 administrativt gjennom et forebyggingsteam med tiltakene. I 2004 kan spesielt trekkes frem satsingen på bygging av lavoer til skoler/barnehager, oppstart av gjenbruk i samarbeid med Frivillighetssentralen, rent vann aksjonen mot skoler og barnehager, Fisk med oss for alle 6. klassingene, arbeid med trafikksikkerhet, avtale om deltakelse i felles tur- og opplevelseskart for Østfold og arbeidet med videreutviklingen av Romsåsen nikkelgruver for å nevne noe. Årlige handlingsprogram innarbeides i kommunedelplan for kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet og legges ut på Askim kommunes hjemmeside. 12

13 INTERNE PROSESSER OG ANSATTE Denne delen av årsrapporten beskriver oppnådde resultater innenfor fokusområde Interne prosesser og ansatte. Omtalen er knyttet til kommunens overordnede målkart slik dette ble vedtatt av bystyret i sak 0048/03. For en mer utfyllende beskrivelse vises til virksomhetenes årsrapporter som fremgår av eget dokument. Overordnet målkart Mål: Konkurranseutsetting bør vurderes der det ligger spesielt til rette for en økonomisk gevinst. Skolegata og Solsikken barnehager ble i løpet av året overdratt til private eiere; Barnebygggruppen. Spørsmålet om privat drift kom opp i forbindelse med bygging av ny barnehage. Barnehagen var klar for åpning til nytt barnehageår i august. Skolegata barnehage er nå kommunens største med totalt 112 plasser og med 6 barnegrupper, hvorav to har naturbarnehagedrift. Ellers ble konkurranseutsetting behandlet mer prinsipielt gjennom en komitesak i komité 1. Aktuelle tjenester som ble vurdert var renhold, vaktmestertjenester, park og vei og drift av idrettsanleggene. Bystyret vedtok til slutt at ingen av de foreslåtte tjenestene skulle konkurranseutsettes. Mål: Det skal fortsatt være en aktiv utvikling av politisk og administrativ organisasjon, med nødvendige justeringer i perioden. Den politiske organiseringen ligger fast, men drifts- og økonomiutvalget har i løpet året endret navn til formannskap. Det har videre blitt gjennomført opplæring i styring av aksjeselskaper. Dialogprosessen som pågår i løpet av våren, må også ses i et utviklingsperspektiv. Askim er her med på å forme utviklingen i stor grad da få andre kommuner foreløpig har tilsvarende prosesser. På det administrative planet er det foretatt visse grep med hensyn til virksomhetsstruktur. Særskilte botiltak og aktivitetssentrene er slått sammen til en virksomhet. Det samme gjelder den nyopprettede virksomheten Familiens hus, som omfatter helse og rehabilitering, spesialpedagogisk tjeneste og barnevern. Også Eiendom og intern service har blitt en ny virksomhet i løpet av året. Idrettsvirksomheten har blitt fordelt på to virksomheter; Teknisk drift og Kultur og fritid. På ledelsessiden har det særlig blitt jobbet med metodikk og styringsverktøy. Alle virksomhetsledere og avdelingsledere har fått opplæring i LØFT-metodikk. Styringssystemet Corporater er også klargjort for bruk i løpet av året. Sistnevnte er å anse som en videreutvikling av balansert målstyring. På den faglige siden nevnes det forberedende arbeidet til iverksetting av en omfattende reform for grunnskolen; Kompetanse for utvikling. Denne medfører betydelige endringer i pedagogisk metodikk og behovet for ny kompetanse til ansatte i skolen. I løpet av året er det også gjennomført en kartlegging og vurdering av IKT-situasjonen internt. Arbeidet ble utført av Stiftelsen Østfoldforskning og la grunnlaget for videre oppfølging og utvikling på området. Mål: Askim kommune bør for de neste 4 år ha en politisk ledelse basert på en felles plattform og stabilt flertall i strategiske saker, for eksempel budsjett. Denne målsettingen anses for å være utelukkende politisk, og resultatvurderes ikke i denne sammenheng. Mål: Askim kommune skal være i front for å få til et interkommunalt samarbeid på aktuelle tjenester som kan redusere kostnadene for hver enkelt kommune. Askim deltar aktivt i både i Indre Østfold Regionråd og i rådmannsutvalget. Dette er to viktige arenaer hvor interkommunale samarbeidsløsninger oftest initieres. I løpet av året har det blitt arbeidet med å opprette et interkommunalt introduksjonssenter for flyktninger. Oppgavene rundt dette tiltaket er lovpålagte, og de samarbeidende kommunene drifter fra februar 2005 et kontor i fellesskap. Videre har prosesser rundt felles IKT-drift og andre administrative funksjoner som regnskap og lønn samt felles løsning for sosial- og barnevernstjeneste blitt igangsatt. 13

14 Mål: Administrasjonen skal legge godt til rette for politisk arbeid. Hvorvidt kommunen lykkes med dette er ikke målt i løpet av året. Men det politiske sekretariatet ser ut til å fungere bra og saksmengden er til tider stor. Antall klager og negative tilbakemeldinger er få. Det legges derfor til grunn at kommunen her ligger på et tilfredsstillende nivå. Mål: Askim kommune skal ha bedre styring med sine eiendommer (både i egen eie og i regi av AS). Når det gjelder eiendommer i egen regi, er disse nå lagt inn under en felles virksomhet; Eiendom og intern service. Aksjeselskapene følger de generelle styringsprinsippene kommunen nå har lagt til grunn med en aktiv oppfølging fra eiersiden. Disse innebærer at det foregår både politiske og administrative prosesser i forkant av selskapenes generalforsamlinger eller andre aktuelle fora. Mål: Styrke trivselen på arbeidsplassen og redusere sykefraværet. Sykefravær i % % År Målet har vært gjennomgående for alle virksomheter. Sykefraværet er redusert fra 9,9 % i 2003 til 8,05% i Det har blitt jobbet aktivt både fra bedriftshelsetjenesten og ute på den enkelt virksomhet. Sykefravær har kontinuerlig vært på dagsorden i ledermøter og i andre relevante fora. Fordelingen mellom kjønnene er for menn 4,79 % og for kvinner 8.85%. Nedgangen gjennom året har vært størst for kvinner. Cirka 80 % av fraværet er fravær over 17 dager. Vi har målt medarbeiderengasjement, med et sluttresultat på 4,4. (skala 1-6). Ambisjonsnivået var satt til 4,2. Resultatene for de enkelte spørsmål, samlet for hele kommunen, var: Jeg vet hva som forventes av meg på jobben Jeg har de nødvendige ressurser for å mestre jobben Jeg gjør det jeg er best til hver dag på jobben I løpet av siste uke har jeg fått ros eller anerkjennelse for godt utført arbeid Jeg opplever at min leder, eller andre på jobben, bryr seg om meg Noen på jobben oppmuntrer meg til å videreutvikle meg 5,1 4,5 4,4 3,6 4,8 3,7 Resultatene har aktivt blitt fulgt opp ute på virksomhetene, blant annet gjennom bruk av LØFT-metodikk. 14

15 Alle virksomheter har i løpet av året gjennomført trivselsfremmende tiltak. Nevnes bør også at kommunen har revidert sitt HMSsystem, tilpasset den nye organisasjonen. Likestilling Antall Årsverk 2003 Antall Årsverk Lønn mnd 2004 Lønn mnd % endr Lønn i året 2003 % endr lønn året 2004 I alt ,2 5,0 Kvinner ,5 5,2 Menn ,4 4,4 Tabellen er hentet fra kommunenes arbeidstakerregister (PAI-registeret). Alle tall er inkludert undervisningspersonell. Dette er nytt fra Tall for 2003 er korrigert for å kunne sammenlignes med Tallene viser lønnsutviklingen fra til og tilsvarende til Det har vært en nedgang i antall årsverk fra 2003 til 2004 på 39 årsverk. Dette er en nedgang på 7,2 %. Solsikken barnehage og Skolegata barnehage ble private i august. Dette utgjorde alene 15 årsverk. Det resterende er jevnt fordelt i kommunen. Kvinneandelen var på 81 % i 2003 og 80 % i Det er 24 kvinner og 9 menn i lederstillinger i rådmannsteam og blant virksomhetsledere. Gjennomsnittslønn er fortsatt høyere blant menn enn kvinner, men kvinnene har gjennom flere år hatt større utvikling enn mennene. Kommunen tilstreber en bedre kjønnsmessig balanse innenfor lederstillinger og virksomheter hvor det er stor overrepresentasjon av et kjønn. I løpet av 2004 ble samtlige eksternt utlyste virksomhetslederstillinger (3) besatt av menn. Videre tilstreber kommunen at stillinger med tradisjonell kvinneandel skal få en god lønnsutvikling. 15

16 FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Denne delen av årsrapporten beskriver oppnådde resultater innenfor fokusområde Økonomi. Overordnet målkart Mål: Det skal være økonomisk balanse i kommunen med en ansvarlig økonomistyring fra politisk og administrativ ledelse. Årets driftsresultat Kommunen har for andre året på rad oppnådd et positivt årsresultat etter to år med store underskudd i 2001 og Dette er gledelig og gir håp om at målet om nedbetalt akkumulert underskudd innen utgangen av 2006 fortsatt er innen rekkevidde. Årets regnskapsmessige overskudd utgjør 4,1 mill. kroner etter inndekning av tidligere års underskudd med 4,0 mill. kroner som forutsatt i budsjettet. Årets resultat må brukes til ytterligere inndekning av kommunens akkumulert underskudd, som etter dette vil utgjøre 42,8 mill. kroner. At resultatet for virksomhetene isolert sett er 10,4 mill. kroner dårligere i år enn i fjor er urovekkende med tanke på 2005 og Det er derfor først og fremst merinntekter innenfor de frie inntektene som skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt som bidrar til et godt årsresultat. At Askim kommune i 2004 mottok 5,5 mill. kroner ekstra rammeoverføring som følge av forliket om statsbudsjettet for 2005 er viktig i denne sammenheng. På den annen side kan kommunen forvente å få utbetalt 6,5 mill. kroner i ekstraordinært utbytte fra Østfold Energi AS i Dette er midler som var budsjettert i 2004, men som ikke blir inntektsført før året etter. Liten økonomisk handlefrihet Etter avtale med Fylkesmannen må resterende del av det akkumulerte underskuddet på 42,8 mill. kroner være dekket inn ved utgangen av I praksis betyr det at kommunen i årene frem til og med 2006 må bruke tilsvarende mindre til tjenesteproduksjon. Dette legger klare bindinger på kommunens handlingsfrihet når det gjelder å styrke tjenesteproduksjonen og gjennomføre ønskede investeringer. Kommunen har i liten grad økonomiske reserver for å møte fremtidige investeringsbehov eller budsjettoverskridelser på den løpende drift. Å opparbeide økonomiske reserver i form av fond er derfor helt nødvendig for igjen å kunne bygge opp en tilfredsstillende økonomisk plattform med god økonomisk handlefrihet. For å oppnå dette er vi avhengig av: Fokus på modernisering og utvikling Videreføring av dagens driftsnivå Videreføring av et lavt investeringsnivå God økonomistyring i hele organisasjonen At merinntekter benyttes til nedbetaling av akkumulert underskudd eller lånegjeld Kommunens netto lånegjeld viser en marginal nedgang de siste to årene etter flere år med kraftig vekst. Lånegjelden er fortsatt høy, men ikke spesielt høy sammenlignet med andre kommuner. Rente- og avdragsbelastningen er redusert gjennom lav rente og tilpasning av de årlige avdragene til den veide levetiden for anleggsmidlene. Renter og avdrag utgjorde 42,3 mill. kroner og la beslag på 7,6 % av kommunens driftsinntekter. Tilsvarende tall for 2003 var 45,8 mill. kroner og 8,7 %. Et fortsatt lavt rentenivå gjennom hele 2004 og en økende andel av låneporteføljen til flytende rente har gitt lavere finanskostnader. Rentenivået i Norge er nå historisk lavt og tett knyttet til en rekordlav inflasjon. De fleste ekspertene forventer økt rente i løpet av Markedets renteforventninger kan leses direkte ut av rentekurven. Denne peker i retning av høyere rente på grunn av forventninger om økt økonomisk vekst med tilhørende inflasjon både nasjonalt og internasjonalt. Om lag 135,0 mill. kroner av en samlet lånegjeld på 493,0 mill. kroner er ved utgangen av året med flytende rente i gjennomsnitt ca. 1,9 %. Resten er bundet opp i fastrentekontrakter og rentebytteavtaler. Redusert lånegjeld og/eller uendret rentenivå vil over noe tid gi større økonomisk handlefrihet. 16

17 Hovedoversikt drift Alle tall i mill. kroner Regnskap Revidert Regnskap Regnskap Noter 2004 budsjett Sum driftsinntekter -559,5-518,0-528,7-496,6 Sum driftsutgifter 1, 2, 3 534,7 482,0 508,9 520,6 Brutto driftsresultat -24,8-36,0-19,8 24,0 Finansinntekter -9,2-10,0-13,1-14,0 Finansutgifter 42,6 41,2 46,0 42,0 Netto finansutgifter 33,4 31,2 32,9 28,0 Motpost avskrivninger -20,6 0,0-19,1-21,4 Netto driftsresultat -12,0-4,8-6,0 30,6 Sum bruk av avsetninger -4,0-0,2-2,9-3,7 Sum avsetninger 11,9 5,0 8,9 10,2 Årets resultat -4,1 0,0 0,0 37,1 Noter: 1) Inklusiv 20,622 mill. kroner i kalkulatoriske avskrivninger. 2) 1/15 av premieavvik KLP/SPK for utgjør 0,796 mill. kr. Premieavviket for 2004 er lik 3,0 mill. kroner. Netto regnskapsmessig inntektsføring utgjør 2,206 mill. kr. 3) 1,925 mill. kroner i for mye betalt husleie til Askim Rådhus AS er regnskapsmessig tilbakeført i Beløpet kommer til fradrag i husleien for Årets netto driftsresultat utgjør 12,0 mill. kroner eller 2,14 % av brutto driftsinntekter. Dette tilsvarer en resultatforbedring på 6,0 mill. kroner i forhold til Et positivt netto driftsresultat er ensbetydende med et overskudd på den løpende drift og vil normalt kunne benyttes til drift eller investering i senere budsjettår. Så lenge kommunen har et akkumulert underskudd er dette ikke mulig. Netto driftsresultat bør være minst 3 % for å gi rom for en tilfredsstillende egenfinansiering av fremtidige investeringsprosjekter gjennom overskudd på den løpende drift. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter % År 17

18 Hovedoversikt investering Alle tall i mill. kroner Noter Regnskap 2004 Regulert budsjett 2004 Opprinnelig budsjett 2004 Regnskap 2003 Årets finansieringsbehov: Investeringer i anleggsmidler 12,0 26,5 17,8 38,8 Utlån og forskuttering 57,5 63,0 35,0 26,7 Avdrag på lån 6,2 7,8 7,8 1,3 Avsetninger 8,2 0,0 0,0 14,8 Årets finansieringsbehov 83,9 97,3 60,6 81,6 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -65,8-77,3-41,6-47,5 Inntekter fra salg av anleggsmidler -1,8-6,0-6,0-5,2 Tilskudd til investeringer 0,0-1,2-1,2-12,9 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -4,9-3,3-5,8-7,5 Andre inntekter 0,0-2,5 0,0-1,9 Sum ekstern finansiering -72,5-90,3-54,6-75,0 Overført fra driftsregnskapet 0,0 0,0 0,0-0,2 Bruk av avsetninger -11,4-7,0-6,0-9,1 Sum finansiering -83,9-97,3-60,6-84,3 Udisponert 0,0 0,0 0,0-2,7 Årets investeringsregnskap er gjort opp i balanse. Investeringer i bygg, anlegg, maskiner og annen utrustning utgjør 12,0 mill kroner. Sammenlignet med 161,7 mill. kroner i 2002 og 38,8 mill. kroner i 2003 er dette svært beskjedent og langt under det som over tid vil være et normalnivå for en kommune på Askims størrelse. De største investeringene i 2004 har vært. De viktigste investeringene bygg og anlegg m.m. gjennom året har vært: IKT (1,4 mill. kr) Opprustning av bygninger (3,0 mill. kr) Rehabilitering av kjøkkenet på Løkentunet (2,3 mill. kr) Aksjer Askim Kulturhus AS (2,0 mill. kr) Vann og avløp (1,7 mill. kr) Utbygging av Torget (1,1 mill. kr) Asfaltering (1,0 mill. kr) I tillegg er det kjøpt aksjer i Askim Kulturhus AS for 2,0 mill. kroner. 28,0 mill. kroner som ble lånt ut til Askim Kulturhus AS i forbindelse med refinansiering av selskapet er konvertert fra midlertidig finansiering til et permanent lån gjennom bystyrets budsjettvedtak for Lånet er sikret med pant i selskapets eiendom. Eiendommen kan ikke overdras til kommunen før det har gått så lang tid at selskapet ikke vil få krav om tilbakebetaling av refundert moms i forbindelse med byggeprosjektet. Det er solgt fast eiendom gjennom året for 1,3 mill. kroner mot budsjett 6,0 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at tomtene i Trippestadlia først er salgsklare i 2005, slik at hele inntekten vil komme på ett år. Manglende finansiering i investeringsregnskapet som følge av dette er i hovedsak løst ved bruk av tidligere mottatt statstilskudd til utbygging av Løkentunet. Tilskuddet ble i sin tid avsatt til fond i stedet for å gå til nedbetaling på lån tatt opp i forbindelse med prosjektet. Det ble i løpet av året innvilget 26,3 mill. kroner i Startlån. Det er nedbetalt 5,0 mill. kroner på likviditetslån tatt opp i tilknytning til årets regnskapsmessig underskudd i Renter og avdrag knyttet til investeringer i skoler, institusjoner og omsorgboliger kompenseres i noen grad gjennom statlige tilskuddsordninger. Tilskuddet svinger i takt med utviklingen i Husbankens flytende rente. Kompensasjonstilskuddet var i 2004 på 5,8 mill. kroner. Prosentvis fordeling av finansieringen av investeringene 0,1 % 6,4 % 13,6 % Lån Salg av anleggsmidl 1,5 % Tilskudd Mottatte avdr. på lån og ref. Andre inntekter Overf. fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger 78,3 % 18

19 Netto utgifter og inntekter på virksomhetene Alle tall i kroner Noter Regnskap 2004 Netto avsetninger Revidert budsjett 1.11 Politisk virksomhet Administrasjonsenheten Overføringer Ressursenheten Økonomienheten Utviklingsenheten Servicetorg PPT/Spes. Ped Askimbyen skole Eid skole Korsgård skole Moen skole Rom skole Grøtvedt skole Løken ungdomsskole Helse og rehabilitering Familie og levekår Aktivitetssenter Særskilte botiltak Åpen omsorg m/botiltak øst Åpen omsorg m/botiltak vest Kultur og fritid Idrett Bibliotek Intern service Brann og redning Byggesak og regulering Teknisk forvaltning Teknisk drift Grøtvedt barnehage Henstad barnehage Parkveien barnhage Rom barnehage Skolegata barnehage Solsikken barnehage Trippestadlia barnehage Jahrbo barnehage Sum virksomheter Momskompensasjon Premieavvik KLP/SPK Indre Østfold Voksenopplæring Sum fordelt til drift 1) Noter: 1) Inklusiv i 0,356 mill. kroner i merforbruk på ansvar Eiendomsskattekontoret og 0,2 mill. kroner i avsetninger til dekning av tap på krav vedrørende alle virksomheter, til sammen 0,556 mill. kroner. 2) 0,8 mill. kr i budsjetterte avsetninger og kr. 0,11 mill. kr i renteinntekter er trukket fra i beløpet oppført i kollonnen for "netto avsetninger". Avvik Virksomhetene har samlet et merforbruk på 3,9 mill. kroner. Blant 37 enkeltrammer er det 33 som viser positivt avvik eller kun har et mindre negativt avvik i forhold til tildelt ramme. 19

20 Virksomheter med større avvik er Overføringer, Familie og levekår, Intern service og Teknisk drift. Disse virksomhetene har sett under ett et merforbruk på 7,3 mill. kroner. I 2003 hadde virksomhetene til sammen et mindreforbruk på 6,4 mill. kroner. Dette gir grunn til bekymring og krever tett oppfølging og dialog mot alle virksomheter for å unngå tilsvarende avvik i Forklaring på avvik Overføringer: Større utgifter enn budsjettert til elver med spesielt tilrettelagt opplæring utenfor Askim kommune, legevakten og Homestart. Familie og levekår: Økning i antall sosialklienter, hjelpetiltak til familier med funksjonshemmede barn og økning i antall barnevernstiltak. Intern Service: Merforbruk innen bygningsvedlikehold, iverksetting av parkeringsordning, kjøp av mat i forbindelse med ombygning av kjøkkenet på Løkentunet. Teknisk Drift: Moms på husleie til Askim Rådhus AS og lavere kalkulatorisk rente enn forutsatt ved budsjettutarbeidelsen. Det siste har gitt et negativt avvik på vel 2,0 mill. kroner på VAR-kapitlene i forhold til budsjett. Etter en gjennomgang av praksis for selvkostberegningen med Fylkesmannen i begynnelsen av 2005 ble det klart at det måtte avsettes ytterligere 1,7 mill. kroner for å tilfredsstille kravene til selvkostberegning. Dette er i sin helhet dekket ved bruk av VARfond. Samtidig ble det gjennom samtalene med Fylkesmannen avklart at VAR-fond som tidligere er bokført som bundne kapitalfond, i praksis er frie fondsmidler som kan brukes til drift. Av gjenstående VAR-fond på 6,3 mill. kroner er imidlertid 3,7 mill. kroner bundet opp som finansiering av budsjetterte, men ikke gjennomførte investeringer i I forhold til ønsket om bedre økonomisk styring har de organisatoriske grep med innføring av balansert målstyring og desentralisert budsjettog personalansvar fra 2003 vært svært vellykket. Utgifter og inntekter etter art Kr Regnskap Budsjett Salgsinntekter Refusjoner Varer og tjenester Finansielle innt. Finansielle utg. Note: 1) Finansielle inntekter og utgifter inneholder 20,6 mill. kroner i ikke budsjetterte kalkulatoriske avskrivninger. 2) Avviket på refusjoner kan i hovedsak forklares med refusjoner fra staten og sykelønnsrefusjon. Merforbruket på lønn henger nøye sammen med sykelønnsrefusjon utover det budsjetterte. 20

21 Mens 2002-regnskapet var preget av store budsjettoverskridelser både innenfor lønn, kjøp av varer og tjenester, og renter og avdrag har det både i 2003 og 2004 vært et betydelig bedre samsvar mellom regnskap og budsjett. Dette vitner om godt budsjettarbeid, god budsjettdisiplin og gode rapporteringsrutiner. Lønn og sosiale kostnader Kr Regnskap Budsjett Merinntekter sykepenger År Tabellen ovenfor viser sammenhengen mellom utgiftsført og budsjettert lønn samt merinntekter sykepenger i 2002, 2003 og For 2004 er den reelle innsparing på lønn inklusiv merinntekter på sykepenger på 4,5 mill. kroner. For 2003 er det tilsvarende tallet 6,6 mill. kroner og for 2002 et merforbruk på 23,9 mill. Alle tall er da korrigert for nettovirkningene av den årlige bokføringen av premieavviket i forbindelse med beregning av årets pensjonskostnad. Lavere sykefravær gir lavere sykelønnsrefusjon og mindre avvik mellom budsjetterte og faktiske lønnsutgifter. Av tallene kan det utledes at en mindre del av lønn inklusiv merinntekter sykelønn er dreiet over på kjøp av varer og tjenester i 2004 enn i Dette kan tyde på at handlingsrommet for denne type omdisponeringer innenfor egen ramme har vært mindre for virksomhetene i år enn i fjor. Med en lønnsandel på om lag 65 % av kommunens totale driftsutgifter, er det helt avgjørende for å holde budsjettene og nå målet om økonomisk balanse innen utgangen av 2006, at vi fortsetter å ha kontroll på lønnskostnadene. 21

22 Balanseregnskapet Alle tall i kroner EIENDELER NOTER Sum omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Sum anleggsmidler Herav: Utlån SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Kassakredittlån Anne kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Sum bokført egenkapital Herav: Fond Overførte bevilgninger Regnskapsmessig underskudd Regnskapsmessig overskudd Udisponert i investeringsregnskapet Likviditetsreserve SUM GJELD OG EGENKAPITAL Noter: 1) Inkl. kommunens premifond i KLP/SPK fom. regnskapsåret Per ,3 mill. kroner. 2) Inkl. kommunens pensjonsforpliktelser i KLP/SPK fom. regnskapsåret Per ,0 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. 3) "Regnskapmessig underskudd" er rest akkumulert underskudd før bruk av årets regnskapsmessig overskudd på 4,065 mill. kroner. Likviditet Diagrammet nedenfor viser hvordan kommunens beholdning av likvide midler i bank har variert i løpet av året. De store fluktuasjonene i mars og juni 2002 skyldes store låneopptak i forbindelse med årets investeringer er i så måte ikke helt sammenlignbart med 2003 og 2004, men også i disse to årene skyldes den markante endringen i likviditeten i mars tilførsel av lånemidler (Startlån). I april 2003 ble det dessuten tatt opp et likviditetslån på 15,0 mill. kroner. Likviditeten er normalt på sitt dårligste rundt august måned. Samtidig fremgår det tydelig at likviditeten i 2004 gjennomgående er bedre enn i Dette kan best forklares med at kommunen både i 2003 og 2004 hadde et positivt netto driftsresultat som isolert sett innebærer en styrking av likviditeten. En mer grundig gjennomgang av tallene viser at kommunen gjennom hele 3-års perioden har vært avhengig av lånte midler gjennom store deler av året for å kunne betale løpende forpliktelser knytte til drift av kommunen. 22

23 Likviditetsoversikt ,0 160,0 140,0 120,0 Mill. kr. 100,0 80, ,0 40,0 20,0 0,0 Januar Februar Mars April Mai Juni Måned Juli August September Oktober November Desember Likviditetsgrad 1 er et uttrykk for forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og bør normalt være større en 2. Med omløpsmidler menes kassebeholdning, bankinnskudd og kortsiktige fordringer. Målt ved dette nøkkeltallet er Askim kommunes likviditet fortsatt svak, men noe bedre enn ved utgangen av Den positive utviklingen skyldes først og fremst at kommunen igjen har klart å oppnå en bedre balanse mellom løpende inntekter og utgifter og et overskudd på den løpende drift i både 2003 og Likviditetsgrad ,70 0,85 1,13 1,19 Dersom kommunen når målet om nedbetaling av akkumulert underskudd innen utgangen av 2006, vil dette isolert sett gi en styrking av likviditeten med et beløp omtrent tilsvarende det akkumulerte underskuddet per på 42,8 mill. kroner. Det er overveiende sannsynlig at vi også i 2005 vil være avhengig av å benytte lånte midler for å betale løpende driftsutgifter. Kommunens samlede trekkrettigheter utgjorde ved utgangen av året 30,0 mill. kroner, hvorav 25,0 mill. kroner er trekkrettigheter i Askim Sparebank og 5,0 mill. kroner er likviditetslån. På grunn av en bedre driftsøkonomi har det ikke vært behov for administrasjonen å gjøre bruke av bystyrets fullmakt til å kunne ta opp et nytt likviditetslån på 37,0 mill. kroner knyttet til årets underskudd i Fond: Sum fond 26,0 25,0 35,0 35,6 Herav: Bundne driftsfond 4,1 8,0 12,4 15,5 Ubundne kapitalfond 10,2 6,4 1,1 0,6 Bundne kapitalfond 8,3 9,0 20,9 19,1 Disposisjonsfond 3,2 1,5 0,5 0,5 Disposisjonsfond er frie midler som kommunen kan benytte til drift eller investering. Ubundne kapitalfond må anvendes til investeringsformål, men kommunen står fritt til å velge prosjekt. Budne drifts- og kapitalfond er midler som er formålsbestemt fra stat, fylke eller andre enn kommunen selv og må benyttes til angitte drifts- eller investeringsformål. Manglende fondsmidler gjør kommunen svært sårbar ved at det i liten grad finnes reserver mot uforutsette investeringsbehov eller fremtidige budsjettoverskridelser. Alle større investeringen de nærmeste årene må derfor i det alt vesentlige finansieres med lån. Finansieringsanalyse og finansielle nøkkeltall En finansieringsanalyse og finansielle nøkkeltall fremgår av vedlegg 1 og 2 til årsrapporten. 23