Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune

Transkript

1 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Arbeidsmiljøutvalget Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Flerkulturelt råd Eldrerådet Administrasjonsutvalg Formannskapet Bystyret Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes årsregnskap for 2017 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på kr avsettes på følgende måte: Kr til fond for enheter med overskudd i Kr ,20 til generelt disposisjonsfond. Kr ,80 til disposisjonsfond til investeringer (fra 2017) Kr til disposisjonsfond i henhold til sak 138/17. Midlene benyttes til bruk for omregulering store datasenter Hasle. Kr til disposisjonsfond i henhold til sak 100/17(Weltschmerz). Kr til disposisjonsfond til omstilling. Kr til disposisjonsfond til næringsutvikling og innovasjon. Formannskapet har fullmakt til å disponere fondet. 3. Ekstraordinære avdrag på lån utgjør kr etter at følgende disponeringer gjøres: Kr Rebevilges ikke Kr Netto mindreforbruk på 72 avsluttede prosjekter Kr Merinntekt merverdiavgiftskompensasjon Kr Netto merinntekt tilskuddsmidler og refusjoner 4. Kr rebevilges til videreføring av investeringer i Følgende finanstransaksjoner vedtas. Kr Netto avsetning til fond vedrørende erverv av grunn 1

2 ved Sarpsborgmarka BY 111/16 Kr Bruk av disposisjonsfond (sak FS 100/17) Kr Bruk av disposisjonsfond (Kruseløkka sykehjem utbedring sak BY 53/17) Kr Bruk av disposisjonsfond (Miljøtiltak oljetanker) Kr ,80 Bruk av disposisjonsfond (investeringer) Kr ,85 Innbytte og merverdiavgiftskompensasjon mellomført 2017 (Ismaskin - investeringer) Kr ,35 Ubrukte lånemidler 5. Sarpsborg kommunes årsrapport for 2017 vedtas. Vedlegg: 1. Årsrapport Årsregnskap Revisors beretning Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2017 for Sarpsborg kommune 5. Rapport til bystyret på vedtak til oppfølging Sammendrag: Årsregnskap med årsrapport for 2017 for Sarpsborg kommune legges frem til behandling. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse. Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Et regnskapsmessig mindreforbruk kan disponeres til drifts- og investeringsformål innenfor rammen av gjeldende lov og forskrift eller avsettes til fond. Av årets regnskapsmessige mindreforbruk foreslås kr 2,1 mill. kr avsatt til fond for enheter med overskudd i Dette er i tråd med gjeldende reglement for over- og underskuddsfond. 57,2 mill. kr foreslås avsatt til generelt disposisjonsfond (ikke formålsbestemt). En avsetning til fondet vil styrke det økonomiske handlingsrommet for framtidige investeringer og utvikling. 25,0 mill. kr avsettes til disposisjonsfond som benyttes som en buffer i arbeidet med omstilling innenfor tjenestene i kommuneområde velferd. Det avsettes også inntil 5,0 mill. kr til næringsfond for med hovedvekt på innovasjon- og smartprosjekter. 2,1 mill. kr avsettes til fond for bruk til investeringsprosjekter. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse slik regnskapsforskriften forutsetter. Totalt avsluttes 72 investeringsprosjekter. Seks av disse fremmes i egne saker til bystyret. Dette er i henhold til prosedyre for avslutning av investeringsprosjekter. Totalt mindreforbruk for de 72 prosjektene som avsluttes er på 17,1 mill. kr. Rådmannen foreslår at 77,2 mill. kr som tidligere er bevilget til ulike investeringsprosjekter, rebevilges for 2018 for å kunne videreføre/sluttføre prosjektene. Samtidig foreslås det at 16,5 mill. kr av tidligere bevilgninger ikke rebevilges, som følge av utsatt fremdrift for prosjektene eller lavere kostnader enn budsjettert. Av dette beløpet vil 10,4 mill. kr bli vurdert innarbeidet i handlingsplan for Midler som ikke rebevilges benyttes til ekstraordinært avdrag på kommunens investeringsgjeld. Utredning: Årsregnskapet for 2017 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter. Dette omfatter lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre 2

3 finansinntekter og utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet omfatter alle utgifter og inntekter av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester for kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Årsregnskapet avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til bystyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til bystyret før årsregnskapet vedtas. Kontrollutvalget behandler kommunens årsregnskap og årsrapport i sitt møte den Kontrollutvalget vil avgi en uttalelse til kontrollutvalget som følger saken til bystyret. Årsrapporten omtaler kommunens tjenesteproduksjon og de resultater som er oppnådd innenfor alle resultatområder i kommunens styringsmodell. Kommunen har gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som det overordnede mål for sin virksomhet. Dette er i Sarpsborg tydeliggjort ved at det styres på mål og resultater innenfor flere resultatområder enn bare økonomi. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen rådmannens tilbakemelding til de folkevalgte om ressursbruk og oppnådde resultater i Driftsregnskapet Netto driftsresultat for Sarpsborg kommune i 2017 ble 79,7 mill. kr eller 1,9 % av brutto driftsinntekter. Det er 41,7 mill. kr lavere enn resultatet i Netto driftsresultat er høyere enn i budsjett noe som i hovedsak skyldes en bedre skatteinngang og lavere pensjonsutgifter enn forventet. Skatt på inntekt og formue inklusiv naturressursskatt utgjør 1 290,6 mill. kr i Det er en økning på 35,3 mill. kr (2,8 %) fra Gjennom inntektssystemet kompenseres kommunene for ulikheter i utgiftsbehovet etter fastsatte kostnadsnøkler for de viktigste tjenestene, samt inntektsutjevning. Rammetilskuddet i 2017 utgjorde mill. kr. Dette er 83,7 mill. kr mer enn året før, økning var dermed på 5,5 % fra Samlet sett har kommuneområdene et mindreforbruk på 16,0 mill. kr i 2017 i forhold til reviderte budsjettrammer. Resultatet er påvirket av at det er brukt 22,3 mill. kr av tidligere fondsavsetninger tilhørende enhetene. Til sammen har 21 enheter et samlet underskudd på 51,9 mill. kr, mens 21 enheter har et overskudd på 33,2 mill. kr. I henhold til reglement for over- og underskuddsfond skal bystyret hvert år i forbindelse med behandling av årsregnskapet vedta det samlede beløp som stilles til disposisjon for enhetene. I tråd med reglementet foreslås 2,1 mill. kr avsatt til fond til enhetene. Bystyret skal i henhold til reglementet avgjøre ettergivelse av underskudd. Unntak er gjort for underskudd som skyldes forhold enheten ikke selv har mulighet til å påvirke. I slike tilfeller er avgjørelsesmyndigheten lagt til rådmannen. Med hjemmel i reglementet er det ettergitt underskudd på totalt 29,6 mill. kr. Fondets størrelse vil per være på 66,9 mill. kr. Pr var fondets størrelse på 85,1 mill. kr. Alle kommuneområdene med unntak av kommuneområde velferd kom ut med et positivt resultat. Et samlet avvik på 15,9 mill. kr er tegn på en god økonomistyring. I kommuneområde velferd har det i 2017 vært store utfordringer innenfor omsorgstjenestene 3

4 inklusive helsehuset, barnevern og boveiledningstjenesten. For å komme i balanse har det vært behov for å finansiere deler av merforbruket med enhetenes fond. Dette er utfordringer som også fortsetter inn i 2018 og det vil være helt nødvendig å iverksette tiltak for å unngå budsjettoverskridelser. Kommuneområde Regnskap Rev. budsjett 2017 Tall i kr Avvik i kr. Avvik i % Velferd ,1 % Oppvekst ,4 % Samfunn ,4 % Organisasjon ,6 % Teknisk ,8 % Rådmann ,1 % Sum ,5 % Rådmannen foreslår å avsette 25 mill. kr som en buffer for omstilling. I 2017 har det vært store utfordringer særlig innenfor omsorgstjenestene. Regnskapet for 2017 viser en ubalanse innenfor disse tjenestene, og for å komme i balanse i 2017 er det benyttet store deler av enhetenes fond. Før bruk av fond hadde kommuneområde velferd et merforbruk på 32,2 mill. kr. Det er også stor usikkerhet ved hvordan de nye normene innenfor skole og barnehage vil finansieres. Normtallene som er foreslått for bemanning i skole og barnehage gir store økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. For å håndtere nødvendige omstillinger mener rådmannen det er nødvendig å ha en buffer. Hvordan omstillinger skal håndteres vil omtales i budsjett og handlingsplan for Rådmannen foreslår å avsette deler av årets mindreforbruk til det generelle disposisjonsfondet, det vil si det som ikke er formålsbestemt. En avsetning på 57,2 mill. kr vil styrke det økonomiske handlingsrommet for framtidige investeringer og utvikling. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Før avsetningen er det generelle disposisjonsfondet på 64,6 mill. kr. Det avsettes også inntil 5,0 mill. kr til næringsfond for innovasjon- og smartprosjekter. I Smart Sarpsborg jobbes det med infrastrukturer som Smarte Bygg, Smart Vann, Smart Energi, Smart Helse, Smart Forvaltning og Smart Mobilitet. Smart teknologi, integrasjon, samarbeid, medvirkning og innovasjon skal skape bedre tjenester for innbyggere. Sarpsborg kommune har innledet et samarbeid med Sarpsborg næringsforening og isarpsborg om nærings- og byutvikling. Samarbeidet vil bli konkretisert i egne saker som fremmes til formannskapet. I sak 138/17 - Hasle trafo - Planlegging av stort datasenter ble det vedtatt å bevilge 2,5 mill. kr til områderegulering ved Hasle Trafo i ,9 mill. kr ble dekket av fond avsatt til næringsformål og 0,6 mill. kr dekkes av formannskapets tilleggsbevilgningskonto for 2017, med forbehold om at bystyret avsetter midlene til formålet ved behandling av kommunens årsregnskap for Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med en samlet bevilgning over 10,0 mill. kr skal avsluttes i egne saker. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapportering. Prosjekter som avsluttes i egne saker til 4

5 bystyret er i investeringsoversikten merket med «avsluttet i egen sak». Totalt avsluttes 72 investeringsprosjekter ved årsslutt i Netto resterende finansiering for disse prosjektene er totalt 17,1 mill. kr. Totalt foreslås 77,2 mill. kr rebevilget til bruk i 2018, mens 16,5 mill. kr foreslås ikke rebevilget, hvorav 10,4 mill. kr vil innarbeides på nytt i kommende budsjett og handlingsplan. Oversikt over prosjekter som avsluttes, samt forslag til rebevilgning, fremgår av vedlegg til årsrapporten. Hovedoversikt investering viser et merforbruk på formidlingslån. Dette skyldes regnskapstekniske transaksjoner. Det er ikke gitt lån til mottakere utover vedtatt låneramme. Merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer i 2017 ble 59,6 mill. kr, 23,3 mill. kr mer enn budsjett. Det er solgt eiendom for 31,9 mill. kr i 2017, hvorav salget av Presteboligen i Ringgata 19 utgjorde 4,2 mill. kr, gamle Vingulmork barnehage 3 mill. kr og tomter på Kløvningsten felt B3 utgjorde 16 mill. kr. Budsjettert salgsinntekt i 2017 var 31,4 mill. kr. Det har vært planlagt å benytte noe av enhetenes fond til mindre investeringer gjennom en overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Disse midlene har blitt reversert og prosjektene er finansiert med ubrukte lånemidler fra andre prosjekter. Det avsettes 2,1 mill. kr til fond for å finansiere opp prosjektene. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Netto driftsresultat oppgis vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat for kommunesektoren på 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunen har et overskudd på løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital i investeringene. Samtidig må netto driftsresultat gi rom for å kunne avsette midler til fond (sparing) som buffer mot fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter, slik at tjenestene blir minst mulig berørt på kort sikt. Et netto driftsresultat på 1,75 % tilsvarer 72,4 mill. kr for Sarpsborg kommune i Til sammenligning ble årets netto driftsresultat 79,7 mill. kr eller 1,9 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld i forhold til kommunens driftsinntekter i 2017 var på 80,0 %, tilsvarende var det 83,6 % i Sarpsborg kommune har ved utgangen av 2017 en netto lånegjeld som er lavere enn både KOSTRA gruppe 13 hvor tallet var 85,5 % og gjennomsnitt for landet utenom Oslo hvor tallet var 83,6 %. Sarpsborg kommune har vurdert tiltak for at gjelden ikke skal øke. Ved behandlingen av handlingsplan for fattet bystyret vedtak om at renteeksponert gjeld som belaster driftsregnskapet ikke skal øke i perioden. Samlet renteeksponert lånegjeld ved slutten av handlingsplanperioden skal være lik renteeksponert gjeld Handlingsregelen er videreført i budsjett og handlingsplan Miljø: Dette er omtalt i årsrapporten Folkehelse: Dette er omtalt i årsrapporten