Forfall meldes til møtesekretær Kathinka Messel på telefon eller på e-post til

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Dato: kl. 09:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes til møtesekretær Kathinka Messel på telefon eller på e-post til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale SAKSKART Side Saker til behandling 3/19 17/ Evaluering av senere middag 2 4/19 19/ Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune 5 Andre saker: - Orientering - Matservering - Orientering - Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnstjenesten - Velferdsteknologiambassadør - Brev til organisasjonene om nytt valg. - Eventuelt/spørrerunden Temadag Leve hele livet i bystyresalen kl Sarpsborg Tor Minge Leder Kathinka Messel Sekretær 1

2 Saker til behandling 3/19 Evaluering av senere middag Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 2 Eldrerådet /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Evaluering av senere middagsservering tas til orientering Sammendrag: Endringen med middagsservering fra kl til ca. kl ble gjennomført i februar Hensikten var å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet og derigjennom øke matlyst og trivsel. Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant enkeltbrukere som bor i sykehjem samt vurdering og observasjonsinntrykk fra personale i avdelingene. Brukerne og personale er i all hovedsak svært fornøyd med omlegging til senere middagsservering. Det er ikke registrert omfattende merkostnader i forbindelse med omleggingen. Etter avtale med tillitsvalgte skal det gjennomføres en direkte forespørsel blant de berørte ansatte før sommeren for å avklare om det er behov for ytterligere tilrettelegginger eller justeringer. Utredning: Ved behandling av handlingsplan ble kommunedirektøren bedt om å utrede muligheter for å servere middag senere på dagen. Sarpsborg kommune produserer daglig ca. 750 middagsporsjoner på hverdager og ca. 550 middagsporsjoner i helger ved kommunens eget kjøkken etter kok-server metoden. Det innebærer at nyprodusert middag umiddelbart transporteres for servering ved sykehjem og bofellesskap. Samtidig pakkes varm middag og et transportkorps leverer middagen direkte hjem til den enkelte hjemmeboende. Middagen bør serveres innen 2 timer etter ferdigstillelse av hensyn til temperatur og bevaring av utseende og vitamininnhold. Middag til sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende ble i februar 2018 endret til servering kl med følgende veiledende måltidsstruktur: CA kl Frokost CA kl Formiddagsmat/lunsj CA kl Middag 2

3 CA kl Kveldsmat Tilbud om 4 hovedmåltider skal fremme et jevnlig og hensiktsmessig matinntak. Tidspunktene for måltider i helger og høytider er ikke justert dels av hensyn til kostnader og bemanningsbehov, og dels fordi det kan være ønskelig for beboerne å ha en litt annen måltidsstruktur i helgene enn på hverdager. Måltidsstrukturen skal være åpen for individuelle og lokale tilpasninger og ta hensyn til beboergruppenes individuelle og skiftende behov og sammensetning. Spesielle behov for dietter og ønskemat ivaretas særskilt og individuelt. Beboere i sykehjem har muligheter for tilgang til mat og drikke når behov oppstår. Det kan f.eks. være aktuelt med tidlig-frokost for de som våkner tidlig og for et senere kveldsmåltid for de som velger å legge seg sent. Evaluering av omlegging til senere middagsservering: Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant enkeltbrukere som bor i sykehjem samt vurdering og observasjonsinntrykk fra personale i avdelingene. Gjennomgående tilbakemeldinger fra brukere: Tidspunkt og fordeling av måltidene oppleves hensiktsmessig. Er sultne/har lyst på mat til måltidene. Har ikke behov for mat mellom måltidene. Sover overveiende bra. Bra med variasjon på hverdag og helg Tilbakemeldinger fra et mindretall av brukerne: Litt for mange måltider. Ønsker middag servert til samme tid alle dager. Må vente med å legge seg pga sen kveldsmat. Gjennomgående tilbakemeldinger fra personale: Tidspunkt og fordeling av måltidene vurderes hensiktsmessig. Senere middag vurderes mer normalt. Positivt med færre timer mellom kveldsmat og frokost. Flere brukere ønsker nå å spise alle måltidene. Ernæringsmessig forbedring. Spiser bedre til middag. Flere har lyst på mat til måltidene. Behov for mat mellom måltidene er minimal og ofte relatert til utenforstående årsaker. Brukerne setter pris på frukt eller kaffe/ kake midt på dagen eller etter middag. De fleste sover bra og noen bedre, men den store effekten på søvn er ikke registrert. Både brukere og personale kan forvirres av forskjellen på døgnrytmen hverdag og helg, det kan nå oppleves uvant med tidlig middag i helgene. De fleste er positive til markert forskjell på hverdag og helg. Populært med lørdagskos. Innholdet i lunsjmåltidet er varierende og det etterspørres en klar retningslinje på innhold. Kommunedirektørens vurdering Både brukere og personale ser fordeler og er i all hovedsak svært fornøyd med omlegging til senere middagsservering. Ordningen har heller ikke medført merkostnader utover det som 3

4 var påregnet. Kommunedirektøren mener det er grunnlag for å konkludere med at omleggingen har vært vellykket og at ordningen bør videreføres. Måltidsjusteringer i helger og høytider vurderes fortsatt lite ønskelig eller hensiktsmessig og vil medføre en kostnadsøkning i tillegg til mer ugunstig helgearbeid for personale. Det er så langt ikke foretatt en spesifikk forespørsel hos ansatte som er berørt av omleggingen, men det er mottatt få reaksjoner/tilbakemeldinger. Etter avtale med tillitsvalgte skal det gjennomføres en direkte forespørsel blant de berørte for å avklare om det er behov for ytterligere tilrettelegging eller justering. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke registrert omfattende merkostnader i forbindelse med omleggingen til senere middagsservering. Målet er fortsatt å holde merkostnader på et minimum og hovedsakelig innenfor eksisterende budsjettrammer. Miljø: Tilrettelagt fellesbespisning gir forutsigbare sosiale aktiviteter og trivsel Folkehelse: Senere middagsservering vurderes positivt med tanke på å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet. Dette kan blant annet bidra til økt matlyst, trivsel og forbedret søvnkvalitet. 4

5 4/19 Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Flerkulturelt råd /19 3 Eldrerådet /19 4 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalg Formannskapet Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes årsregnskap for 2018 vedtas. 2. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på kr avsettes på følgende måte: a. Kr til fond for virksomheter med overskudd. b. Kr til disposisjonsfond til finansiering av Sarpsborg Scene. c. Kr til disposisjonsfond. 3. Ekstraordinære avdrag på lån utgjør kr Kr rebevilges til videreføring av investeringer i Følgende finanstransaksjoner vedtas: Kr Kr Kr Kr Bruk av disposisjonsfond Netto avsetning til fond vedrørende erverv av grunn ved Sarpsborgmarka jfr. BY 111/16 Tilskudd og refusjoner Ubrukte lånemidler 5. Ubrukte startlånsmidler kr rebevilges til bruk i Det tilleggsbevilges kr til følgende prosjekter: Sarpsborg scene- helhetlig plan fase 2 (jf. Sak formannskap ) Separering Ringgt/Krusesgt/Tordensgt/Dovregata Separering Guslund/Hauge/Bede Kr Kr Kr Separering Sandesundsveien- Valkyriegata/Holbergsgate Kr

6 Kjøp av lastebil- Samferdsel Kr Skulptursti (jf. Sak utvalg Kultur og oppvekst ) Kr Investeringene finansieres på følgende måte: Bruk av disposisjonsfond Sarpsborg Scene Kr Økt merverdiavgiftskompensasjon Kr Låneopptak Kr Sarpsborg kommunes årsrapport for 2018 vedtas. Vedlegg: Årsrapport 2018 Årsregnskap 2018 Revisors beretning 2018 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2018 for Sarpsborg kommune(ettersendes) Rapport til bystyret på vedtak til oppfølging Sammendrag: Årsregnskap med årsrapport for 2018 for Sarpsborg kommune legges frem til behandling. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse. Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Av årets regnskapsmessige mindreforbruk foreslås kr 1,8 mill. kr avsatt til fond for enheter med overskudd i Dette er i tråd med gjeldende reglement for over- og underskuddsfond. 15,0 mill. kr foreslås avsatt til generelt disposisjonsfond (ikke formålsbestemt). En avsetning til fondet vil styrke det økonomiske handlingsrommet for framtidige investeringer og utvikling. 14,0 mill. kr foreslås avsatt til å finansiere opp varslet tilleggsbevilgning til Sarpsborg Scene. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse slik regnskapsforskriften forutsetter. Totalt avsluttes 79 investeringsprosjekter. Tre av disse fremmes i egne saker til bystyret. Dette er i henhold til prosedyre for avslutning av investeringsprosjekter. Totalt mindreforbruk for de 79 prosjektene som avsluttes er på 12,9 mill. kr. Kommunedirektøren foreslår at 135,7 mill. kr som tidligere er bevilget til ulike investeringsprosjekter, rebevilges for 2019 for å kunne videreføre/sluttføre prosjektene. Midler som ikke rebevilges benyttes til ekstraordinært avdrag på kommunens investeringsgjeld. I 2018 har det vært flere positive trekk i samfunnsutviklingen i Sarpsborg. Per hadde kommunen innbyggere. Kommunen hadde en vekst på 0,8 %, mens veksten for landet var 0,6 %. Bedriftsattraktivitet er en viktig indikator for å beskrive hvordan et sted utvikler seg. Antall arbeidsplasser i Sarpsborg steg i 2018 med 834. Sykefraværet i kommunen gikk opp fra 7,9% i 2017 til 8,0% i

7 Utredning: Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen rådmannens tilbakemelding til de folkevalgte om ressursbruk og oppnådde resultater i Årsregnskapet for 2018 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter. Dette omfatter lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet omfatter alle utgifter og inntekter av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester for kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Årsrapporten omtaler kommunens tjenesteproduksjon og de resultater som er oppnådd innenfor alle resultatområder i kommunens styringsmodell. Kommunen har gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som det overordnede mål for sin virksomhet. Dette er i Sarpsborg tydeliggjort ved at det styres på mål og resultater innenfor flere resultatområder enn bare økonomi. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til bystyret (vedlagt). Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til bystyret før årsregnskapet vedtas. Kontrollutvalget behandler kommunens årsregnskap og årsrapport i sitt møte den Kontrollutvalget vil avgi en uttalelse til kontrollutvalget som følger saken til bystyret. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser resultatet av kommunens ordinære løpende drift og må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Netto driftsresultat for en kommune oppgis vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Sarpsborg kommunes netto driftsresultat i 2018 er det svakeste siden Selv om kommunen endte opp med et mindreforbruk ved årets slutt, har det i 2018 vært behov for flere budsjettendringer. Det har vært nødvendig å utsette planlagte tiltak, og det har vært omfattende bruk av fond. Bruk av fond for å dekke et merforbruk i driften kan ikke fortsette over tid, og kommunedirektøren har særskilt oppmerksomhet rundt dette. Oversikten nedenfor viser netto driftsresultat de siste fem årene: Nøkkeltall Netto driftsresultat -55,0 53,0 121,5 81,7 26,0 Sum driftsinntekter Netto drifts- inntekter i % av driftsinntekter -1,5% 1,4% 3,1% 2,0% 0,6% Årsresultat 0 75,0 114,8 92,0 30,9 I handlingsplan med årsbudsjett 2018 er det vedtatt en ambisjon om at netto driftsresultat for kommunen skal være på minst 1,75 %. Netto driftsresultat for Sarpsborg kommune i 2018 ble 26,0 mill. kr eller 0,6 %. 7

8 Skatteveksten i 2018 var i likhet med 2017 og 2016 over anslagene i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Ulikheter i skatteinntekter kommunene imellom utlignes delvis gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet for kommuner, med utbetaling over rammetilskuddet. Samlet rammetilskudd og skatteinntekter utgjorde 24,1 mill. kr mer enn revidert budsjett for Kommunen endret i 2018 sin modell for beregning av tilskudd til ressurskrevende tjenester. Omleggingen medførte en budsjettjustering på 12 mill. kr i økte inntekter. Kommunen hadde i 2018 en lavere utgift til pensjon på om lag 15,3 mill. kr. Økt skatt og rammetilskudd, samt inntekt på ressurskrevende tjenester og lavere pensjonsutgifter var med på at kommunen gikk i et mindreforbruk. Det betyr at utgiftene i driften har vært høyere enn budsjettert. For å holde balansen i driften har det også vært behov for å bruke av virksomhetenes fond. Resultat kommuneområdene Samlet sett har kommuneområdene et merforbruk på 10,3 mill. kr i 2018 i forhold til reviderte budsjettrammer. Resultatet er påvirket av at det er brukt 17,5 mill. kr av tidligere fondsavsetninger tilhørende virksomhetene. Det har også vært tilført midler gjennom året. Totalt er det budsjettert for 39,9 mill. kr i tillegg til bruk av virksomhetenes fond. Resultatet for kommuneområdene er vist i tabellen nedenfor. Kommuneområde Regnskap Tall i kr Rev. Budsjett 2018 Avvik i kr Avvik i % Velferd ,0 % Oppvekst ,7 % Samfunn ,6 % Organisasjon ,7 % Teknisk ,7 % Rådmann ,5 % Sum ,3 % Kommuneområde velferd har hatt store utfordringer gjennom året. Det har vært behov for å utsette planlagte tiltak og budsjettjustere. Utviklingen fra tidligere år fortsatte inn i 2018, og rammene til barnevern, helsehuset og NAV ble betydelig styrket med økte inntekter eller fondsmidler. Kommuneområde oppvekst hadde et større avvik enn tidligere år. Det gjelder for både grunnskolene og alternative skolearenaer. Dette er et område som historisk sett har vært i nærmest balanse. Innføringen av nasjonale normer har gitt skolene mindre fleksibilitet til å disponere ressurser. Lånegjeld Bystyret har vedtatt en handlingsregel om at gjelden ikke skal øke i økonomiplanperioden. Netto lånegjeld (konsern) i forhold til kommunens driftsinntekter i 2018 var på 76,4 %, tilsvarende var det 80,0 % i Sarpsborg kommune har ved utgangen av 2018 en netto lånegjeld som er lavere enn både KOSTRA gruppe 13 hvor tallet var 76,6 % og gjennomsnitt for landet utenom Oslo hvor tallet var 78,5 %. 8

9 Den renteeksponerte gjelden har i 2018 gått ned sammenliknet med I 2018 var den på 51% sammenliknet med 55 % i Kommunens gjeldsgrad er redusert de senere årene. Dette har vært helt nødvendig, da kommunens økonomi er stram og ikke tåler store økninger i renter og avdrag. Den renteeksponerte gjelden er den delen av gjeld som er utsatt for rentesvingninger. Dersom denne øker vil det påvirke kommunens driftsregnskap. Disponering av mindreforbruk Kommunedirektøren foreslår at 14 mill. kr settes av til disposisjonsfond for å finansiere opp et varslet merforbruk på Sarpsborg Scene. I formannskapet 19. januar 2019 ble det lagt frem en sak der det ble signalisert at på grunn av høye tilbudspriser er det behov for å tilleggsbevilge 17 mill. kr. Merverdiavgiftskompensasjon vil utgjøre 3 mill. kr. Det er en viss usikkerhet rundt oppgraderingen av bygget, og det vil bli fulgt opp i forbindelse med kommunens tertialrapportering. 15 mill. kr settes av til det generelle disposisjonsfondet. En avsetning til disposisjonsfond vil styrke det økonomiske handlingsrommet for fremtidige investeringer. Før avsetningen var det generelle disposisjonsfondet på 69,8 mill. kr. 1,8 mill. kr settes av til virksomhetenes fond i henhold til reglement for over- og underskudd. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med en samlet bevilgning over 10,0 mill. kr skal avsluttes i egne saker. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapportering. Prosjekter som avsluttes i egne saker til bystyret er i investeringsoversikten merket med «avsluttet i egen sak». Totalt avsluttes 79 investeringsprosjekter ved årsslutt i Disse prosjektene avsluttes med et samlet mindreforbruk på 12,9 mill. kr. Tre prosjekter avsluttes i egne saker. Det er flere prosjekter som utsettes eller har forsinket fremdrift. Totalt foreslås 135,7 mill. kr rebevilget til bruk i Oversikt over prosjekter som avsluttes, samt forslag til rebevilgning, fremgår av vedlegg til årsrapporten. Hovedoversikt investering viser et mindreforbruk på formidlingslån (startlån) på kr Det foreslås at ubrukte midler rebevilges til Samfunnsutvikling I 2018 har det vært flere positive trekk i samfunnsutviklingen i Sarpsborg. Kommunen opplever blant annet en økt tilflytting og flere arbeidsplasser. Kommunen har hatt en bedre vekst enn landet for øvrig. Per hadde kommunen innbyggere. Kommunen hadde en vekst på 0,8 %, mens veksten for landet var 0,6 %. Bedriftsattraktivitet er en viktig indikator for å beskrive hvordan et sted utvikler seg. Antall arbeidsplasser steg i 2018 med 834. Av disse var 559 i privat sektor og 275 i offentlig sektor. Arbeidsplassveksten har økt mer i Sarpsborg enn i resten av landet. Kommunen hadde i 2018 en vekst på 3 %. Dette gjenspeiler seg i noen grad i skatteinngangen. I 2018 hadde kommunen en skatteinngang på 79,3 % av landssnittet mot 78,6% i Det er en positiv trend at stadig flere innbyggere tar lengre utdanning. Andelen med universitets- og høgskoleutdanning i Sarpsborg økte fra 23,4 % i 2016 til 24,1 % i Dette er likevel under landssnittet, som er på 33,4 %. Sarpsborg kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet på de fleste levekårs- og folkehelseindikatorer som blant annet utdanning, sysselsetting, inntekt og helse. Sarpsborg har en høy andel uføretrygdede mellom år med over 15 %. 9

10 Medarbeider Sarpsborg kommune er en av de største arbeidsgiverne i Østfold. Tabellen nedenfor viser utvikling i årsverk og antall fast ansatte i Sarpsborg kommune. År Årsverk Fast ansatte Antall fast ansatte har i 2018 økt med 119 årsverk og antall faste årsverk har økt med 96 sett i forhold til Denne utviklingen henger sammen med et målrettet arbeid for å øke medarbeidernes faste stillingsstørrelser og redusere bruken av vikarer og timelønnede. Det er positivt at den gjennomsnittlig stillingsstørrelse har økt fra 81,2 % i 2017 til 82,1 % i Det totale sykefraværet for 2018 var på 8,0 %. Det har over tid vært en positiv utvikling i sykefraværet selv om en ikke helt nådde målet på 7,8% ,2 8,0 7,9 8,0 Det vises til årsrapporten for nærmere beskrivelser om økonomi, samfunnsutvikling og medarbeider. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Netto driftsresultat oppgis vanligvis i prosent av netto driftsinntekter. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal (TBU) anbefaler et netto driftsresultat på 1,75% for å opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunenes overskudd bidrar blant annet til egenkapital til investeringer. Et netto driftsresultat for Sarpsborg kommune på 26,0 mill. kr eller 0,6% er langt lavere enn anbefalt. Til sammenlikning ville et netto driftsresultat på 1,75% tilsvart kr 74,7 mill. kr. Det som er positivt er at kommunens gjeldsgrad fortsetter å gå nedover. I 2018 var gjeldsgraden på 76,4%, som er lavere enn både KOSTRA-gruppe 13 og gjennomsnittet for landet med unntak av Oslo. Sarpsborg kommune har videreført en handlingsregel fra 2017 om at gjelden ikke skal øke i økonomiplanperioden. Miljø: Dette er omtalt i årsrapporten 2018 Folkehelse: Dette er omtalt i årsrapporten