Årsrapport og årsregnskap Sarpsborg kommune

Transkript

1 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalg Flerkulturelt råd Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Administrasjonsutvalg Formannskapet Bystyret Årsrapport og årsregnskap Sarpsborg kommune Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes årsregnskap for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på kr avsettes på følgende måte: Kr til fond for enheter med overskudd i Kr til disposisjonsfond. Kr til rentebufferfond. Kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. 3. Ekstraordinære avdrag på lån utgjør kr etter at følgende disponeringer gjøres: Netto mindreforbruk 81 avsluttede prosjekter Rebevilges ikke Manglende inntekter i investeringsregnskapet Tilleggsbevilgning nye lokaler Studio kr kr kr kr 4. Kr rebevilges til videreføring av investeringer i Dette finansieres på følgende måte: Ubrukte lånemidler Sarpsborg Scene restfinansieres ved bruk av investeringsfond Disposisjoner til erverv av grunn ved Sarpsborgmarka BY 16/ kr kr kr 1

2 5. Ubrukte startlånsmidler på kr ,70 rebevilges for Sarpsborg kommunes årsrapport for 2016 vedtas. Vedlegg: 1. Årsrapport Årsregnskap Revisors beretning Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune 5. Rapport til bystyret på vedtak til oppfølging Sammendrag: Årsregnskap med årsrapport for 2016 for Sarpsborg kommune legges frem til behandling. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse. Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Et regnskapsmessig mindreforbruk kan disponeres til drifts- og investeringsformål innenfor rammen av gjeldende lov og forskrift eller avsettes til fond. Av årets regnskapsmessige mindreforbruk foreslås kr avsatt til fond for enheter med overskudd i Dette er i tråd med gjeldende reglement for over- og underskuddsfond. Kr foreslås avsatt til disposisjonsfond. En avsetning til fondet vil styrke det økonomiske handlingsrommet for framtidige investeringer og utvikling. Det udisponerte disposisjonsfondet var ved utgangen av 2016 på 60,8 mill. kr. Det foreslås at kr avsettes til rentebufferfond. Kommunen skal opparbeide et buffer rentefond som er stort nok til å tåle en eventuell fremtidig renteendring. Beregninger viser at rentebufferfondet burde være på om lag 80 mill. kr ved utgangen av Med foreslått avsetning vil målet med rentebufferfond være oppnådd ved utgangen av I årsbudsjettet for 2017 er det vedtatt en avsetning på 6 mill. kr. Kr avsettes til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Rådmannen foreslår i tillegg at det avsettes kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse slik regnskapsforskriften forutsetter. Totalt avsluttes 81 investeringsprosjekter. Seks av disse fremmes i egne saker til bystyret. De to investeringsprosjektene gjeldende Sarpsborg Scene avsluttes i samme sak. Dette er i henhold til prosedyre for avslutning av investeringsprosjekter. Totalt mindreforbruk for de 81 prosjektene som avsluttes er 22 mill kr. Rådmannen foreslår at 186,2 mill kr som tidligere er bevilget til ulike investeringsprosjekter rebevilges for 2017 for å kunne videreføre/sluttføre prosjektene. Samtidig foreslås det at 3,3 mill kr av tidligere bevilgninger ikke rebevilges, som følge av utsatt fremdrift for prosjektene eller lavere kostnader enn budsjettert. Av dette beløpet vil 1 mill kr bli vurdert innarbeidet i handlingsplan for Midler som ikke rebevilges benyttes til ekstraordinært avdrag på kommunens investeringsgjeld. Utredning: Årsregnskapet for 2016 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. 2

3 Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter. Dette omfatter lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet omfatter alle utgifter og inntekter av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Årsregnskapet avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til bystyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til bystyret før årsregnskapet vedtas. Årsrapporten omtaler kommunens tjenesteproduksjon og de resultater som er oppnådd innenfor alle resultatområder i kommunens styringsmodell. Det gir ingen mening å omtale kun økonomiske forhold så lenge en kommune ikke har lønnsomhet, men gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som det overordnede mål for sin virksomhet. Dette er i Sarpsborg tydeliggjort ved at det styres på mål og resultater innenfor flere resultatområder enn bare økonomi. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen rådmannens tilbakemelding til de folkevalgte om ressursbruk og oppnådde resultater i Kontrollutvalget behandler kommunens årsregnskap og årsrapport i sitt møte den Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 121,4 mill. kr eller 3,1 prosent av brutto driftsinntekter. Det er 115,0 mill. kr høyere inn revidert budsjett. Det er 68,5 mill. kr bedre enn i At netto driftsresultat er høyere enn revidert budsjett skyldes blant annet en langt bedre skatteinngang og lavere pensjonsutgifterenn forventet. Utgifter til renter og avdrag ble noe lavere enn budsjettert. I tillegg ble det også et mindreforbruk i enhetene. Skatt på inntekt og formue utgjør 1 254,9 mill. kr i 2016, dette er en økning på 144,7 mill. kr (13 %) fra Opprinnelig var det budsjettert med skatteinntekter på mill. kr for Ordinært rammetilskudd i 2016 utgjorde 1 512,3 mill. kr, 6,3 mill. kr mer enn året før. Større skatteinntekt i 2016 medførte en mindre inntektsutjevning for kommunen. Samlet rammetilskudd og skatteinntekter utgjorde 56,1 mill. kr mer enn budsjettert for Kommunens enheter har samlet sett et overskudd på 15,0 mill. kr i 2016 før bruk av fondsmidler avsatt til disposisjon for enhetene. Resultatet inngår i kommunens samlede overskudd. Til sammen har 19 enheter et samlet underskudd på 26,7 mill. kr, mens 34 enheter har et overskudd på 41,7 mill. kr. Årets resultat forteller om god økonomistyring i kommuneområdene. I henhold til reglement for over- og underskuddsfond skal bystyret hvert år i forbindelse med behandling av årsregnskapet vedta det samlede beløp som stilles til disposisjon for enhetene. I tråd med reglementet foreslås kr 7,4 avsatt til fond til enhetene. Bystyret skal i henhold til reglementet avgjøre ettergivelse av underskudd. Unntak er gjort for underskudd som skyldes forhold enheten ikke selv har mulighet til å påvirke. I slike tilfeller er 3

4 avgjørelsesmyndigheten lagt til rådmannen. Med hjemmel i reglementet er det ettergitt underskudd på totalt 14,3 mill. kr. Fondets størrelse vil per være på 85,1 mill. kr. Rådmannen foreslår å benytte deler av mindreforbruket til å fylle opp rentebufferfondet. Målet med rentebufferfondet er at kommunen skal kunne tåle en markert økning i markedsrenten opp til et fastsatt nivå uten at dette på kort sikt får virkninger for omfang og kvalitet på tjenestene. Pr var fondet på 24,9 mill. kr. Beregninger viser at rentebufferfondet burde være på om lag 80 mill. kr ved utgangen av Med et fond på 80 mill. kr vil kommunen tåle en rente på 6 % i to år på renteeksponert investeringsgjeld. Det langsiktige målet i rentestrategien som ble vedtatt av bystyret i 2014 er over tid er å frigi midler til drifts- og investeringsformål. Årets resultat gir mulighet til å styrke rentebufferfondet med 49,1 mill. kr. Sarpsborg kommune finansierer i hovedsak sine investeringer med låneopptak. Kommunen har over tid hatt et netto driftsresultat under 1,75% og en gjeldsgrad over 75 %. For å styrke det økonomiske handlingsrommet foreslår rådmannen at det avsettes 53,2 mill. kr av årets mindreforbruk til disposisjonsfond for framtidige investeringer og utvikling. Før avsetningen er disposisjonsfondet som ikke er formålsbestemt på 60,8 mill. kr. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Rådmannen foreslår å avsette 1,025 mill. kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Formannskapet gikk i sak 114/16 å styrke kontoen med kr 1,025 mill. kr i forbindelse med disponering av årsresultat for 2016 dersom kommunen gikk i overskudd. I tillegg foreslår rådmannen at det avsettes 4,0 mill. kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse, en tjeneste som i 2016 har hatt et stort mindreforbruk. En betydelig andel av driften i enhet kompetansesenter rus og psykiatri er basert på statlige prosjektmidler. Tilsagn om midler kommer sent på året og det blir forsinkelser med oppstart av tiltakene. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med en samlet bevilgning over 10,0 mill. kr skal avsluttes i egne saker. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapportering. Prosjekter som avsluttes i egne saker til bystyret er i investeringsoversikten merket med «avsluttet i egen sak». Regnskapsført utgifter til investeringer i anleggsmidler i 2016 er 215,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak mindreforbruk på prosjekter som avsluttes ved årsavslutningen og prosjekter som har forsinket fremdrift/kapitalflyt i forhold til årsbudsjett. Totalt avsluttes 81 investeringsprosjekter ved årsslutt i Netto resterende finansiering for disse prosjektene er totalt 22 mill. kr. Totalt foreslås 186,2 mill. kr rebevilget til bruk i 2017, mens 3,3 mill. kr foreslås ikke rebevilget. Oversikt over prosjekter som avsluttes, samt forslag til rebevilgning fremgår av vedlegg til årsrapporten. Merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer i 2016 ble 38,5 mill. kr, som er 9,6 mill. kr mindre enn budsjett. Det er solgt eiendeler for 45,6 mill. kr i 2016, hvorav salget av tomter på Holteskogen utgjorde 11,9 mill. kr, tomter på Kløvingsten 4,4 mill. kr, Titterudveien 3,2 mill. kr, frikjøp av aldersklausul Vartun 3 mill. kr og Ryesvei 2,4 mill. kr. Budsjettert salgsinntekt i 2016 var 52,4 mill. kr. Manglende inntekter i investeringsregnskapet på kr , er i hovedsak manglende merverdiavgiftsrefusjon på kr Refusjonen kommer når prosjektene fullføres i

5 Gamle Hesthaugen barnehage skal ombygges med et tilbygg og benyttes til nye lokaler for den forsterkede avdelingen Studio på Hafslund ungdomsskole. De nye lokalene er planlagt ferdig i løpet av høsten Det er bevilget en investeringsramme på 4 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er blitt betydelig mer omfattende enn først antatt. Dette skyldes i hovedsak Arbeidstilsynets krav til personalarealer samt større omfang av omgjøringer i eksisterende bygg enn forutsatt. Før bygging blir igangsatt må det tilleggsbevilges 4 mill. kr. Forventet sluttkostnad er 8 mill. kr. I revisjonsberetningen fra Østfold Kommunerevisjon IKS er det pekt på to forhold. Det gjelder regnskapsskjemaene «økonomisk oversikt» i driftsregnskapet og «økonomisk oversikt» investeringsregnskapet som viser et merforbruk. Revisor konkluderer med forbehold at merforbruket som skyldes disponeringer som er vedtatt og budsjettert i tidligere regnskapsår burde vært rebudsjettert. Kommunen vil gjennomgå sine prosedyrer på området og oppdatere disse i løpet av Det andre forholdet det pekes på er avvik mellom regnskap og budsjett i regnskapsskjema 2A. Forholdet er, som revisjonen beskriver, omtalt i årsrapporten. Kommunen etterstreber å foreta de nødvendige budsjettendringene for å ha et realistisk budsjett gjennom året. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Netto driftsresultat er et mye benyttet begrep innenfor kommunal økonomi og oppgis vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat utover dette kan avsettes til fond (sparing) og benyttes i senere budsjettår til finansiering av drifts og investeringstiltak. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat for kommunesektoren på 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunen har et overskudd på løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital i investeringene. Samtidig må netto driftsresultat gi rom for å kunne avsette midler til fond (sparing) som buffer mot fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter, slik at tjenestene blir minst mulig berørt på kort sikt. Et netto driftsresultat på 1,75 % tilsvarer 69,0 mill kr for Sarpsborg kommune i Til sammenligning ble årets netto driftsresultat 121,3 mill kr eller 3,1 % av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er 68,5 mill. kr bedre enn i Med unntak av 2010 har Sarpsborg kommune helt siden 2008 hatt et netto driftsresultat svakere enn både gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 13. Netto lånegjeld i forhold til kommunens driftsinntekter i 2016 var på 83,6 %, tilsvarende var det 86,3 % i Netto lånegjeld har også gått ned sammenliknet med KOSTRA gruppe 13 hvor dette tallet var 83,8 %. Gjennomsnitt for landet utenom Oslo var på 81,7 %. En høy gjeldsbyrde i forhold til inntektene medfører at kommunen må bruke en stor andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Sarpsborg kommune har vurdert tiltak for at gjelden ikke skal øke. Ved behandlingen av handlingsplan for fattet bystyret vedtak om at renteeksponert gjeld som belaster driftsregnskapet ikke skal øke i perioden. Samlet renteeksponert lånegjeld ved slutten av handlingsplanperioden skal være lik renteeksponert gjeld Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser 5

6 Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser 6