INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4"

Transkript

1 Årsmelding 2005

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4 Befolkningsutvikling... 4 KOSTRA nøkkeltall... 5 Annen statistikk... 7 Annen statistikk... 8 Gjennomgående målkart... 9 BRUKERE OG SAMFUNN...10 Overordnede mål og strategier Mål: Askim bør ha en befolkningsvekst på personer i året, som er tilpasset utbygging av boliger og infrastruktur Mål: Askim skal være et regionalt senter ved å være attraktiv for næringsetablering og bosetting Mål: Askim skal være en aktiv kulturkommune Mål: Askim kommune skal ha en bevisst naturforvaltning og bevare kulturlandskapet Mål: Barn og unge skal være kommunens satsingsområde Mål: I Askim skal innbyggerne, næringsvirksomheter og organisasjoner bidra til en god samfunnsutvikling Kommunens tjenester INTERNE PROSESSER OG ANSATTE...13 Overordnede mål og strategier Mål: Askim kommune skal ha en god politisk og administrativ styring av interne og eksterne virksomheter Aksjeselskap og eksterne virksomheter Mål: Askim kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver og ha et godt arbeidsmiljø Likestilling...16 FOKUSOMRÅDE ØKONOMI...17 Overordnede mål og strategier Mål: Det skal være økonomisk balanse i kommunen med en ansvarlig økonomistyring fra politisk og administrativ ledelse Årets resultat...17 Bedre driftsøkonomi, men fortsatt liten økonomisk handlefrihet...17 Hovedoversikt drift...18 Hovedoversikt investering...19 Netto utgifter og inntekter på virksomhetene...20 Forklaring på avvik...21 Balanseregnskapet...23 Likviditet...23 Finansieringsanalyse og finansielle nøkkeltall...24 Mål: Det skal legges opp til endringer ved å gjøre tydelig prioriteringer

3 Vedlegg 1 Finansieringsanalyse Vedlegg 2 Finansielle nøkkeltall

4 RÅDMANNENS FORORD I 2003 vedtok Askim kommune nye prinsipper for politisk og administrativ styring. Disse handler i hovedsak om overordnet og helhetlig politisk ledelse, balansert målstyring og brukerdialog. Målene for kommunens mangesidige virksomhet fastsettes gjennom det balanserte styringssystemet. Så langt har dette skjedd gjennom tre fokusområder; brukere og samfunn, interne prosesser og ansatte og økonomi. Årsmeldingen tar utgangspunkt i dette overordnede styringssystemet. Først og fremst for å formidle oppnådde resultater, men også fordi årsmeldingen skal danne basis for å stake ut ny kurs i årene som kommer. En viktig indikator for å måle hvor gode kommunens tjenester er, er brukerundersøkelsene som gjennomføres på virksomhetsnivå. I år viser snittresultatet en skår på 4,7 (skala 1-6). Dette er det samme resultatet som året før. Ambisjonsnivået var satt til 4,8. Ut i fra dette må det kunne sies at tjenestene holder en god standard. For noen virksomheter er resultatene svært gode, med en skår på 5 og høyere. Andre oppnår dårligere resultater. Felles for alle er at det alltid finnes områder man ønsker å bli bedre på. I tillegg til den ordinære tjenesteproduksjonen, har det i løpet av året skjedd mange enkeltbegivenheter som er verd å nevne. Ny E18, som firefelts motorvei utenom Askim, ble åpnet høsten En etterlengtet forbedring på samferdselssiden ble en realitet. I kjølvannet av denne begivenheten ble ny trase for RV 115 gjennom Vamma og Ringnesdalen bestemt. Arbeidet med sentrumsplan stod også sentralt gjennom hele høsten. Planen skal etter en høringsrunde vedtas i Arealer for næringsvirksomhet har også vært et viktig tema. I den forbindelse ble arbeidet med å regulere områdene ved Sekkelsten igangsatt. Arealet, som er på 220 mål, ligger sentralt plassert ved et viktig knytningspunkt inntil den nye E18. Av plansaker kan det nevnes at kommuneplanens langsiktige del (Visjonsplan) ble vedtatt mot slutten av året. Dette etter en bred involvering av kommunens innbyggere. Barn og unge er et satsingsområde for kommunen. I løpet av 2005 er det vedtatt både plan for skolestruktur og skolebygg samt nye barnehageplan. Innenfor fokusområde interne prosesser og ansatte, overvåkes sykefraværet nøye. Målet for 2005 var å komme under 8%. Resultatet viste til slutt 7,9 %. Årlig gjennomføres det også medarbeiderundersøkelser. I 2005 ble resultatet likt ambisjonsnivået på 4,5. For øvrig kan det nevnes at det er igangsatt konkrete prosjekter med sikte på mulige interkommunale løsninger for IKT-drift, regnskap og lønn. Fokusområde økonomi har en ambisjon om god og kontrollert styring. Dette er spesielt viktig i den situasjonen Askim kommune befinner seg i som ROBEK-kommune (underlagt statlig tilsyn og kontroll). Regnskapet for 2005 viser et mindreforbruk på 12,1 mill. kroner og et netto driftsresultat på 6,4 %. Da er det allerede dekket inn 24,1 mill. kroner av tidligere års underskudd som forutsatt i opprinnelig budsjett. Med et bedre resultat enn budsjettert i 2005, er målet om økonomisk balanse rykket atskillig nærmere. I 2006 er det budsjettert med 18,7 mill. kroner i inndekning av akkumulert underskudd. Nå er dette langt på vei dekket inn gjennom resultatet for Dette betyr at utsiktene for at Askim kommune skal kunne meldes ut av ROBEK etter 2006 er svært gode. Til slutt vil rådmannen takke de politiske organer, med ordføreren i spissen, for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått. En stor takk også til alle ledere og øvrige ansatte som hver dag bidrar til at vedtak settes ut i livet og kommunens innbyggere får tjenester med god kvalitet. Askim 3. april 2006 Unni Skaar Berit Kolden Sigmund Vister Rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef 3

5 STATISTIKK OG NØKKELTALL Befolkningsutvikling Folketall i Askim kommune pr (tall fra SSB) Antall innbyggere i Askim kommune har økt med 95 fra 2004 til Dette tilsvarer en vekst på 0,67 % og er tett opp til målet om en årlig befolkningsvekst på 100 innbyggere. Befolkningen fordelt på aldersgrupper i % (tall fra SSB) Andel 0 åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel år Andel år Andel år Andel år Andel 80 år og over Figuren viser aldersfordelingen på befolkningen i Askim kommune. Det er kun marginale forskjeller mellom Askim og landsgjennomsnittet. Det er andelen unge i alderen år som viser størst vekst (3,9 til 4,1 %). 4

6 KOSTRA nøkkeltall ASKIM KOMMUNE GJ. SN. FOR MEST LANDSGJ.SN. KOMMUNER SAMMENLIGN. UTENOM I ØSTFOLD KOMMUNER OSLO PRIORITERING: Netto driftsutgifter pr. innbygger 1 5 år i kr, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr, pleie og omsorgstjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger år i kr, sosialtjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger 0 17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr, administrativ styring og fellesutgifter, eks. funksjonene 170, 180 og Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr. innbygger 6 9 år (tidl. 15) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler pr. innbygger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Antall lag som mottar kommunale driftstilskudd Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter pr. innbygger Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø pr. innbygger i kroner DEKNINGSGRADER: Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 78,5 73,6 73,7 67,8 65,4 69,3 Andel barn 1 5 år med barnehageplass 74,0 75,3 72,8 72,5 74,7 76,1 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass 7,6 9,4 10,3 6,0 3,7 4,7 Andel barn med barnevernstiltak ifht. innbyggere 0-17 år 1,8 2,5 3,4 3,9 3,9 3,6 5

7 ASKIM KOMMUNE GJ. SN. FOR MEST LANDSGJ.SN. KOMMUNER SAMMENLIGN. UTENOM I ØSTFOLD KOMMUNER OSLO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 59,2 53,2 51,6 50,6 43,3 51,3 PRODUKTIVITET: Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr. elev Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret + 1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr. pr. km. kommunal vei og gate Et utdrag av KOSTRA nøkkeltall viser hvordan Askim kommune bruker sine inntekter i forhold til viktige tjenester og store brukergrupper. Tallene er inndelt i tre grupper prioritering, dekningsgrad og produktivitet/enhetskostnad. I det følgende kommenteres noen sentrale tjenesteområder. For øvrig vises det til tabellen ovenfor. Administrative kostnader dekker utgifter til politisk virksomhet, lønns- og pensjonsutgifter til administrasjonen, kostnader til lokaler med mer. Askim kommune ligger under de kommuner det er relevant å sammenligne seg med (kommunegruppe 8). Videre viser oversikten en nedgang i ressursbruk fra 2004 til Likevel ligger gjennomsnittet i Østfold under Askimnivå. Når det gjelder barnehagedekning, har andel barn med barnehageplass gått ned fra 2004 og Askim ligger på nivå med snittet i Østfold, men under nivået i kommunegruppe 8. Nedgangen skyldes at antallet hele plasser har økt. Dette henger antagelig sammen med at foreldrebetalingen pr. plass har blitt redusert og flere ser seg i stand til å benytte hel plass. Når det gjelder korrigerte oppholdstimer pr årsverk i kommunale barnehager, ligger Askim på samme nivå som snittet i Østfold. Dette er en svak nedgang fra året før. Begrunnelsen er sannsynligvis den samme som ovenfor; at det har blitt færre antall barn og flere hele plasser. Netto driftsutgifter går stadig nedover sammenlignet med 2003 og 2004, men Askim ligger fremdeles over snittet i Østfold og kommunegruppe 8 og forskjellene er økt siden Rådmannen stiller seg undrende til den store forskjellen til de øvrige kommunene. Spesielt med tanke på at rammene til barnehagene også ble kuttet i Den lange åpningstiden barnehagene i Askim er noe av forklaringen, men ikke hele. Det er derfor grunn til å analysere disse tallene nærmere. 6

8 Ressursbruken i barneverntjenesten viser en liten nedgang fra Askim ligger godt over snittet i kommunegruppen, men under snittet i Østfold. Når det gjelder andel barnevernstiltak, så har denne økt fra 2004 og nærmer seg snittet både i Østfold og kommunegruppe 8. Dette betyr at flere får hjelp fra barnevernet. Det er grunn til å nevne at det i løpet av året har blitt arbeidet med å senke terskelen for når barnevernet kobles inn i en sak. Hjelpetiltak direkte mot hjemmene er et eksempel. Dette har skjedd gjennom det tverrfaglige samarbeidet i Familiens hus. Den største endringen registreres innenfor brutto driftsutgifter per hjemmetjenestemottaker. Her er det en markant nedgang i I tillegg viser tallene at Askim ligger betydelig under øvrige kommuner. Forklaringene på dette kan være flere. Etter et kutt i rammene også i 2005, har ressursbruken måtte prioriteres strengt og har blitt holdt på et nøkternt nivå. Samtidig registreres det relativt få klager. Brukerundersøkelsen viser også at det store flertallet er fornøyd med tjenesten. Videre kan det nevnes at utfordringene innenfor hjemmetjenestene har blitt påpekt tidligere, og det er derfor all mulig grunn til å analysere dette forholdet nærmere med utgangspunkt i KOSTRA-tallene. På institusjonsdelen viser tallene et mer gjennomsnittlig nivå, men samtidig at Askim ligger over snittet i Østfold og på nivå med kommunegruppen. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (615 år) har økt sammenlignet med 2003 og Dette skyldes økte bevilgninger til skolene, samt en svak nedgang i elevtallet. Fremdeles ligger Askim noe under snittet i Østfold og mer markant under kommunegruppe 8. På det tekniske området viser tallene at Askim ligger på snittet i Østfold når det gjelder årsgebyr for vannforsyning og avfallstjenester, mens gebyret for avløpstjenester ligger godt under. Brutto driftsutgifter i kroner per km kommunal vei og gate ligger høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. Innenfor byggesaksområdet har Askim en gjennomsnittlig kort saksbehandlingstid for byggesaker. Det samme har også blitt tilfelle for kartforretningene. Sistnevnte har det blitt satt særlig fokus på i den senere tid. Netto driftsutgifter til SFO ligger i Askim under det andre kommuner i kommunegruppe 8 bruker på SFO. Vi har fortsatt en stor andel barn i SFO (51,6 %) i forhold til mest sammenlignbare kommuner (43,3 %), men andelen er synkende. Når det gjelder tallene for pleie- og omsorgsområdet, viser disse at netto driftsutgifter per innbygger ligger på samme nivå som fjoråret. Askim ligger imidlertid nå under både snittet i Østfold og de kommuner vi sammenlignes med. Tallene for dekningsgrad viser at andelen som mottar hjemmetjenester, ligger på samme nivå som fjoråret. Likevel ligger denne andelen over snittet i Østfold, landet for øvrig og kommunegruppe 8. Ordfører Trygve Westgård og samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpner nye E18 gjennom Askim

9 Annen statistikk Netto driftsresultat i % Landet u/oslo Østfold Rømskog Marker Våler Skiptvet Rakkestad Askim Trøgstad Spydeberg Sarpsborg Moss Halden Fredrikstad Eidsberg Rygge Hobøl Råde Hvaler Aremark -10,00-5,00 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 Kommunelovens balansekrav betyr at løpende inntekter setter en rettslig ramme for hvilke økonomiske forpliktelser kommunen kan pådra seg. Netto driftsresultat er i denne sammenheng et uttrykk for om kommunen har overskudd eller underskudd på den løpende drift, inklusiv renter og avdrag. Tabellen viser utviklingen i netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter for perioden Etter store underskudd med negativt netto driftsresultat i 2001 og 2002, har vi de siste tre årene hatt en gradvis resultatfremgang målt etter netto driftsresultat. I 2005 er resultatet 6,4 %. KS anbefaler at netto driftsresultat minst bør utgjøre 3 % av brutto driftsinntekter. Bare gjennom et positivt netto driftsresultat vil vi igjen kunne bygge opp en robust kommuneøkonomi som er mindre sårbar for svingninger i de løpende inntektene, og slik sett gir bedre forutsetninger for å opprettholde en stabil og forutsigbar tjenesteproduksjon. Samtidig vil det gi helt nødvendig egenkapital til investeringsformål. Et positivt netto driftsresultat bidrar også til styrket likviditet og lavere netto finanskostnader. For flere av Østfold-kommunene er det en betydelig resultatfremgang i forhold til de tre foregående år. Dette samsvarer godt med tall for hele Kommune-Norge som viser at det for landet sett under ett er en markert resultatforbedring fra -0,8 % i 2003 til 3,9 % i Tallene viser at de fleste kommunene etter hvert har klart å omstille seg og få bedre samsvar mellom inntekter og utgifter enn det som var situasjonen for noen år tilbake. Av kommunene i Østfold er det ingen som resultatmessig har hatt en kraftigere snuoperasjon enn Askim kommune. 8

10 Gjennomgående målkart FOKUSOMRÅDE MÅL FOR 2005 (KRITISKE SUKSESSFAKTORER) Brukere og B.1 Deltakelse og medvirkning samfunn I Askim skal innbyggere, næringsvirksomheter og organisasjoner bidra til en god samfunnsutvikling I.1 Ansattes Interne prosesser engasjement og ansatte Askim kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver og ha et godt arbeidsmiljø Ø.1 Ansvarlig Økonomi økonomistyring Det skal være økonomisk balanse i kommunen, med en ansvarlig økonomistyring fra politisk og administrativ ledelse HVORDAN MÅLE (INDIKATORER) AMBISJONSNIVÅ MÅLT RESULTAT B.1.1 Brukertilfredshet BU 4,8 4,7 I.1.1 Medarbeiderengasjement MU 4,5 4,5 I.1.2 Sykefravær DK 8,0% 7,9 % Ø.1.1 Avvik regnskap/ budsjett DK 0% Ø.1.2 Tertialprognose DK +/-2 % Måles kun for den enkelte virksomhet Et samfunnsseminar med deltagelse fra innbyggere og folkevalgte ble gjennomført Her et resultat fra gruppearbeidet om fremtidens Askim. 1 Metode1 BU = brukerundersøkelse, MU = medarbeiderundersøkelse og DK = datakilde 9

11 BRUKERE OG SAMFUNN Denne delen av årsrapporten beskriver oppnådde resultater innenfor fokusområde Brukere og samfunn. Omtalen er knyttet til kommunens visjonsplan slik den ble vedtatt i bystyret i For en mer utfyllende beskrivelse vises til virksomhetenes årsrapporter som fremgår av eget dokument. Overordnede mål og strategier Mål: Askim bør ha en befolkningsvekst på personer i året, som er tilpasset utbygging av boliger og infrastruktur Befolkningen i Askim kommune økte i 2005 med 95 personer. Askim kommune hadde innbyggere per Veksten i innbyggertallet er litt lavere enn målsettingen. Tilflytting skyldes at det er bygget nye leiligheter i sentrum som etablerte innbyggere har kjøpt og dermed frigitt eneboliger som er solgt til personer utenfra. Mål: Askim skal være et regionalt senter ved å være attraktiv for næringsetablering og bosetting Ny etappe av E18 gjennom Askim åpnet av Samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Denne strekningen fra Krosby til Sekkelsten er bygget som 4-felts motorvei. Arbeidet med ny E18 fra Sekkelsten til Momarken startet umiddelbart etterpå. Planarbeidet med ny Rv 115 Vammaveien (Ringnesdalen) ble startet opp etter gjennomføring av byggeplan E18. Anlegging av ny Vammavei og hovedinnfallsport til Askim sentrum fra nye E18 medfører også en bedring av støy og miljøforhold for mange. Det har vært jobbet med å få gode gangveitilslutninger til skole, god kryssutforming ved Moen med steinsettinger og ivaretakelse av gjennomgående bekk (lager et vannspeil i midten av krysset), nye gangbroer, støyskjerming, ny føring av overflatebekk, kobling av vann og spillvannsledninger i området til nytt anlegg og natursteinmurer ved rundkjøringen inn mot sentrum. Askim kommune startet omregulering av et 220 mål stort område på Eiebakke som skal benyttes til næringsformål og eventuelt kunstgressbane for fotball. Totalt er hele området på 375 mål. Opprustingen av Askim sentrum fortsetter med Torget. Det er etablert et samarbeid mellom Askim kommune og gårdeierne for dette arbeidet. Arbeidene startet høsten 2005 og vil bli sluttført sommeren For første gang på mange år har Askim kommune opparbeidet enboligtomter for salg. 6 tomter på Trippestad ble solgt i Mål: Askim skal være en aktiv kulturkommune 2005 ble det første hele driftsåret for Askim Kulturhus og det har etablert seg som en naturlig arena for konferanser og kulturarrangement i regionen. Besøket i 2005 var på publikummere til åpne kulturarrangement og til konferanser og lignende. Av i alt 190 arrangementer, var 107 arrangement åpne for publikum. 40 % av disse ble gjennomført av lokale arrangører. Askim kommune påtar seg regionale kulturoppgaver som interkommunal kulturskole, sommeropplevelser, ungdommens kulturmønstring og teatergruppe innen psykiatrien. Østfoldbadet er en kulturinstitusjon hvor Askim kommune gir et tilbud til hele regionen. Besøket ved Østfoldbadet var i 2005 over Askim kommune har sammen med Askim Speidergruppe tilrettelagt Romsåsen gruver med nye fasiliteter og ulike aktiviteter i året som har gått. Mål: Askim kommune skal ha en bevisst naturforvaltning og bevare kulturlandskapet Ny E18, Ny Rv 115 Ringnesdalen og planlagt ny Rv 115 Vamma-Ringnesdalen Kommunen har i utredningsarbeid og i prosjektarbeidsmøter for de nye vegstrekningene medvirket sammen med vegvesenet til at det har vært holdt et fokus på samfunn og miljø slik plan og bygningsloven forutsetter. Det betyr at veglinjeføringen legges slik at de skal ta hensyn til nærføringsulemper, 10

12 landskapsmessige hensyn og hensyn til kulturminnevernet. Det er økt aktivitet i landbruket for å redusere næringsavrenningen til vassdrag og drive skjøtsel av kulturlandskapet. For å få et vakkert landskap er det på flere gårdsbruk tatt i bruk gamle beiter, det er plantet alleer, landskapstrær og trerekker langs bekker og veier. Spesielt vektlegges dette ved ny E 18. Gårdbrukerne driver skjøtsel i kantsonen mellom dyrka mark og skog for å øke det biologiske mangfoldet, og langs Holterengabekken er det iverksatt et stiprosjekt for å øke tilgjengeligheten for allmennheten til jordbrukslandskapet. Flere gamle verdifulle bygg er restaurert de siste årene, og i skogen ble det utført ungskogpleie på 307 daa i For å redusere næringsavrenningen til vassdrag fra landbruket ble ca. 25 % av dyrka mark i Askim ikke pløyde om høsten i Et gårdsbruk har også anlagt en fangdam i en bekk for å samle opp jord som skylles ut i bekken ved sterk nedbør. Mål: Barn og unge skal være kommunens satsingsområde Askim kommune har store driftsunderskudd fra perioden som skal være dekket inn i løpet av Utgiftene har nå blitt redusert til et nivå som står i forhold til inntektene, samtidig som det akkumulerte underskuddet blir redusert. Skolene ble skjermet for reduksjoner i rammene i 2005 og KOSTRA-tallene viser at vi nå ligger nærmere sammenlignbare kommuner i ressursinnsatsen per elev enn det vi har gjort tidligere. Fra ble alle støttetjenestene til barn og unge samlet i en ny virksomhet; Familiens hus. Hensikten er å målrette tiltakene og samordne tilbudet som gis til det enkelte barn. Mål: I Askim skal innbyggerne, næringsvirksomheter og organisasjoner bidra til en god samfunnsutvikling I forbindelse med utarbeidelse av Visjonsplan for Askim kommune inviterte vi til samfunnsseminar hvor innbyggerne var delaktig i utarbeidelse av planen, sammen med bystyrerepresentantene. Innholdet og prioriteringene i Visjonsplanen er helt klart et resultat av arbeidet i samfunnsseminaret. I visjonsplanen er det nye forutsetninger om ytterligere samarbeid med innbyggere, næringsvirksomheter og organisasjoner. I komité 2 er det satt i gang sak om videreutvikling av samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og Askim kommune. Næringsforum er etablert som en møteplass mellom Askim kommune og næringslivet. Askim kommune deltar i INTEREG-prosjektet Innovation Circle, sammen med 5 andre kommuner i Indre Østfold og de to videregående skolene. Dette prosjektet omfatter også samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner. I 2005 vedtok Askim bystyre følgende planer: Plan for skolestruktur og skolebygg Plan for barnehageutvikling i Askim kommune Begge disse planene gir føringer for utbygging av skoler og barnehager i årene fremover. I plan for skolestruktur og skolebygg ble det vedtatt at Askim kommune på sikt skal ha to likeverdige ungdomsskoler og 5 barneskoler med tilnærmet likt elevtall. Standarden og arealnormen på Askimbyen skole skal legges til grunn for videre utbygging av barneskolene. Barn i Henstad barnehage klar til start. For å oppnå full barnehagedekning må barnehageplassene økes. Dette gjøres i første omgang med utbygging av Parkveien og/eller Trippestadlia barnehager. 11

13 Kommunens tjenester I løpet av våren gjennomførte Askim kommune dialogprosessen med brukerrådsmøter og dialogmøter på 25 virksomheter og støtteenhetene, samt dialogseminar mellom bystyret og administrasjonen. Prioriteringene fra dialogseminaret ble lagt til grunn for budsjettarbeidet høsten Det er gjennomført brukerundersøkelser på de fleste virksomheter i Undersøkelsen omfatter flere områder som for eksempel kvalitet på tjenesten, tilgjenglighet, informasjon, respektfull behandling og pålitelighet. Verdiene som vises i tabellen er et gjennomsnitt av alle svarene. I virksomhetens årsrapport finnes mer informasjon om den enkelte brukerundersøkelse. BRUKERUNDERSØKELSER (1) Askim kommune (gjennomsnitt) 4,7 4,7 Administrasjonsenheten 4,8 4,9 Økonomienheten 4,0 4,0 Utviklingsenheten 4,6 4,6 Servicetorget 5,3 5,3 Eid skole 5,0 5,0 Sosiale tjenester 4,1 4,6 Familiens hus 4,9 4,9 Bo- og aktivitetssentre 4,4 4,4 Åpen omsorg med botiltak Øst 5,1 5,6 Åpen omsorg med botiltak Vest 5,1 5,4 Kultur og fritid 4,9 4,9 Bibliotek 0,0 5,2 Eiendom og internservice 5,4 5,4 Brann og redning 4,7 4,8 Byggesak og regulering 4,9 5,0 Teknisk drift 4,0 4,2 Grøtvedt barnehage 5,0 5,1 Henstad barnehage 5,1 5,0 Parkveien barnehage 5,1 4,8 Rom barnehage 5,1 5,2 Trippestadlia barnehage 5,3 5,3 Jahrbo barnehage 4,9 4,9 (1) Skala 1-6 for alle undersøkelsene. Verdiene viser sist foretatte måling. Barn i lek i Henstad Barnehage. 12

14 INTERNE PROSESSER OG ANSATTE Denne delen av årsrapporten beskriver oppnådde resultater innenfor fokusområde Interne prosesser og ansatte. Omtalen er knyttet til kommunens visjonsplan slik den ble vedtatt i bystyret i For en mer utfyllende beskrivelse vises til virksomhetenes årsrapporter som fremgår av eget dokument. Overordnede mål og strategier Mål: Askim kommune skal ha en god politisk og administrativ styring av interne og eksterne virksomheter Askim kommune har et bystyre på 35 representanter, et formannskap på 9 medlemmer og to komiteer med henholdsvis 9 og 7 medlemmer. Komiteene er utredningskomiteer som innstiller direkte til bystyret. Sakene i komiteene blir utredet av administrasjonen, men en saksordfører følger saken gjennom hele prosessen slik at alle politiske vurderinger blir utredet og drøftet før det fremmes innstilling. I tillegg har vi et eldreråd på 5 medlemmer, kontrollutvalg med tilsvarende antall, råd for funksjonshemmede og ungdommens bystyre. Askim kommune innførte to-nivå modell i 2003 med et rådmannsteam på 3 personer, 3 støtteenheter og 29 virksomheter samt servicetorg. Både fra 1. januar 2004 og 2005 ble det gjort noen tilpasninger i virksomhetsstrukturen slik at vi i dag har 24 virksomheter, 3 støtteenheter og servicetorg. Rådmannsteamet består av en rådmannen og to kommunalsjefer. Kommunen har valgt balansert målstyring som styringssystem. I perioden hadde vi tre fokusområder; brukere og samfunn, interne prosesser og ansatte og økonomi. Det ble i løpet av året vedtatt å innføre to nye fokusområder fra 2006; samfunn og læring og fornyelse. Målkartene for hver virksomhet innholder et mål på hvert fokusområde som er likt for alle virksomhetene/støtteenhetene. For disse gjennomgående målene blir det satt felles ambisjonsnivå for hele kommunen som det rapporteres på tertialvis til Bystyret. I tillegg gjennomføres det en dialogprosess hvert år som er en forberedelse til budsjettarbeidet. Hver virksomhet har opprettet eget brukerråd som består av 5 7 representanter fra brukerne/pårørende av tjenesten. Brukerrådene har en rådgivende og veiledende rolle. Brukerrådene møter 2 3 representanter fra bystyret i et dialogmøte en gang i året hvor 2 3 temaer prioriteres i forhold til neste års budsjett. Disse prioriteringene fra alle virksomhetene blir drøftet i et dialogseminar mellom bystyret og administrative ledere og det blir foretatt en prioritering av alle forslagene. Prioriteringene fra dialogseminaret blir deretter lagt frem for bystyret til behandling sammen med forslag til driftsramme for neste års budsjett og forslag til gjennomgående mål. Dette blir til sammen bystyrets bestilling til rådmannen når administrasjonen begynner sitt arbeid med budsjett og økonomiplan. Styringssystemet Corporater er blitt tatt i bruk i rapporteringen fra virksomhetene i Dette er et dataprogram for balansert målstyring. I løpet av året er det blitt igangsatt et IKTprosjekt med økonomisk støtte fra Fylkesmannen. Målet er å effektivisere og modernisere arbeidsprosesser ved hjelp av IKT. I løpet av 2005 ble det ansatt prosjektleder og gjennomført en forstudie som legger grunnlaget for gjennomføring av tiltakene i Aksjeselskap og eksterne virksomheter I Bystyrets møter og ble det vedtatt forutsetninger for eierstrategi og styring av selskap og eksterne virksomheter. Bystyrets vedtak i 2003 og 2004 innebærer følgende to hovedforutsetninger for politisk/administrativ behandling: 1. Det etableres administrative og politiske prosesser i forkant av generalforsamlingene/ representantskapene i de selskap og eksterne virksomheter Askim kommune er engasjert i. Dette gjøres ved at rådmannen legger fram sak til Bystyret i mars/april om 13

15 strategifastsetting på sentrale og utvalgte tema. 2. Bystyrerepresentantene og Askim kommunes styrerepresentanter inviteres til temamøte i august/september. I temamøtet legges det fram en oversikt som beskriver status og resultater i selskapene og de eksterne virksomhetene, og om hvem som har representert Askim kommune i generalforsamlingene/ representantskapene. Hensikten er å sette fokus på særskilte utfordringer og gi innspill til videre oppfølging. Det er i disse to aktivitetene det blir gjennomført en årlig samlet og helhetlig gjennomgang og vurdering av de selskap og eksterne virksomheter Askim kommune er engasjert i. For 2005 omfattet dette 15 aksjeselskap (AS), 8 interkommunale selskap (IKS), 8 fond og stiftelser, 18 samarbeidsavtaler og 8 øvrige. Bystyret gjennomførte temamøte om aksjeselskap og eksterne virksomheter Det ble da fastsatt tre hovedtema/hovedområder for videre oppfølging: a) Få på plass formelle samarbeidsavtaler for alle de interkommunale samarbeidene (ikke opprettet avtaler for enkelte samarbeidsordninger). b) Nytt interkommunalt samarbeide som omfatter IKT, lønn og regnskap (utredningsarbeid igangsatt). c) Fungerende møteplasser mellom Askim kommune og aksjeselskap/eksterne virksomheter. Når det gjelder formelle avtaler for alle de interkommunale samarbeidene er dette nå på plass. Interkommunalt samarbeide om IKT er ferdig utredet. Komité 2 skal vedta innstilling slik at saken kan ferdigbehandles av Bystyret før sommerferien Når det gjelder lønn og regnskap vil det foreligge en innstilling fra prosjektet våren Arbeidet med å få til fungerende møteplasser er igangsatt. Dette punktet innebærer en forutsetning om kontinuerlig oppfølging og dialog. Nye forutsetninger fra statens side når det gjelder næringsavfall har gjort det nødvendig for Indre Østfold renovasjon å etablere Retura Østfold AS. I kommunal sammenheng er dette en uvanlig selskapsform, ved at et avfalls-iks eier et avfalls-as. Problemstillingene knyttet til denne selskapskonstellasjonen har vært drøftet sammen med eierkommunene. Følgende tjenester er lagt til interkommunalt samarbeid: - Avlastningshjem for barn og unge med psykisk og/eller fysisk funksjonshemming - Barnevernsvakt - Feiertjenester og branntilsyn - Introduksjonssenter for flyktninger/innvandrere - Interkommunalt utvalg for akutt forurensing - Krisesenter - Kulturskole vest - Landbrukskontor - Mortenstua skole - Sommeropplevelser - Tolketjeneste - Smaalensveven Følgende tjenester er lagt til interkommunale selskap: - Interkommunalt avløpsanlegg (renseanlegg og ledningsanlegg) - Driftsassistanse (avløpsanlegg og utslipp) - Kommunerevisjon - Kontrollutvalgsekretariat - Legevakt - Renovasjon - Miljørettet helsevern - Arkiv Følgende tjenester er lagt til heleide kommunale aksjeselskaper: - Sysselsetting for yrkeshemmede - Boliger for utleie Følgende tjenester er lagt til aksjeselskaper der kommunen er deleier: - Alarmsentral - Kulturhus - Badeanlegg - Voksenopplæring - Sekretariat for regionrådet Følgende private barnehager finnes i Askim: - Skolegata barnehage (139 barn) - Portveien 2 barnehage (17 barn) - Askim menighets barnehage (26 barn) - Betania barnehage (22 barn) - Steinerbarnehagen i Indre Østfold (19 barn) - Sole familiebarnehage (11 barn) - Regnbuen familiebarnehage (11 barn) 14

16 Mål: Askim kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver og ha et godt arbeidsmiljø Sykefravær i % % Årstall Sykefraværet fordelt på fraværsdager Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sykedager totalt Egenm. fravær dager dager dager Over 56 dager Mulige dagsverk Målet er gjennomgående for alle virksomheter. En viktig indikator innenfor dette området er sykefraværet. Sykefraværet er redusert fra 8,05 % i 2004 til 7,9% i Ambisjonsnivået var satt til 8,0 %. Det har blitt jobbet aktivt både fra bedriftshelsetjenesten og ute på den enkelt virksomhet. Sykefravær har kontinuerlig vært på dagsorden i ledermøter og i andre relevante fora. For risikoutsatte grupper er det iverksatt forebyggende aktiviteter. Det er særlig grunn til å fremheve det gode samarbeidet kommunen har hatt med Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Fordelingen mellom kjønnene viser et sykefravær for menn på 7,2 % og for kvinner 8.1%. Tilsvarende tall for 2004 var 4,79 % og 8,85 %. Cirka 78 % av fraværet er fravær over 17 dager. Nivået var omtrent det samme i fjor (80 %). En annen viktig måleindikator er medarbeiderengasjement. Undersøkelsen skal måle de ansattes engasjement i jobbsituasjonen, og ikke bare de rent trivselsmessige forhold. Bakgrunnen for dette er forskning som viser at engasjement er en svært viktig faktor for alt utviklings- og forbedringsarbeid som pågår i en bedrift. Sluttresultatet for årets målinger ble 4,5 (skala 1-6). Ambisjonsnivået var satt til 4,5. Resultatene fra 2004 viste at det bør jobbes mer med videreutvikling og ros og anerkjennelse. Gjennom blant annet bruk av LØFT-metodikk og annet prosessarbeid i personalgruppene har resultatene på dette området vist bedring. Det er også grunn til å nevne at det har blitt jobbet med andre tiltak med sikte på å oppfylle målet om å være en attraktiv arbeidsgiver. Først og fremst gjelder dette en aktiv utøvelse 15

17 av kommunens arbeidsgiverpolitikk, som favner mange temaer. For det andre gjelder det oppfølging av kommunens informasjonsplan som blant annet retter seg mot det å skape et bedre omdømme. Jeg vet hva som forventes av meg på jobben Jeg har de nødvendige ressurser for å mestre jobben Jeg gjør det jeg er best til hver dag på jobben I løpet av siste uke har jeg fått ros eller anerkjennelse for godt utført arbeid Jeg opplever at min leder, eller andre på jobben, bryr seg om meg Noen på jobben oppmuntrer meg til å videreutvikle meg ,1 5,2 4,5 4,5 4,4 4,5 3,6 4,0 4,8 4,9 3,7 4,0 Likestilling Antall Antall årsverk Årsverk I alt Kvinner Menn Lønn mnd 2005 Lønn mnd % endr Lønn i året ,0 5,2 4,4 % endr lønn året ,9 2,9 3,2 Tabellen er hentet fra kommunenes arbeidstakerregister (PAI-registeret). Alle tall er inkludert undervisningspersonell. Tallene viser lønnsutviklingen fra til og tilsvarende til Det var en nedgang i antall årsverk fra 2003 til 2004 på 39 årsverk, dvs. en nedgang på 7,2 %. Solsikken barnehage og Skolegata barnehage var en sterkt medvirkende årsak til det. I 2005 er det en økning på 27 årsverk. Mye av dette kan forklares med opptrapping innen psykiatrien, en økning innen tilrettelagte bo- og aktivitetstilbud og noe økning på enkelte skoler. Det er også foretatt ansettelser i stillinger som ble holdt vakante i Kvinneandelen var på 80 % i 2004 og 81 % i Det er 22 kvinner og 9 menn i lederstillinger i rådmannsteam og blant virksomhetsledere. Gjennomsnittslønn er fortsatt høyere blant menn enn kvinner. Med unntak av 2005 har kvinnene gjennom flere år hatt bedre lønnsutvikling enn menn. Kommunen tilstreber en bedre kjønnsmessig balanse innenfor lederstillinger og virksomheter hvor det er stor overrepresentasjon av et kjønn. Videre tilstreber kommunen at stillinger med tradisjonell kvinneandel skal få en god lønnsutvikling. Blåveisen et tegn på at våren er i anmarsj. 16

18 FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Denne delen av årsrapporten beskriver oppnådde resultater innenfor fokusområde Økonomi. Overordnede mål og strategier Mål: Det skal være økonomisk balanse i kommunen med en ansvarlig økonomistyring fra politisk og administrativ ledelse. Årets resultat Årets regnskapsmessige overskudd før planlagt inndekning av tidligere års underskudd utgjør 36,2 mill. kroner. Dette er 12,1 mill. kroner mer enn forutsatt i budsjettet for Under forutsetning av at beløpet i sin helhet benyttes til ytterligere inndekning av tidligere års underskudd, vil det i 2006 gjenstå kun 6,6 mill. kroner av et opprinnelig akkumulert underskudd på 52,1 mill. kroner. Årets resultat for virksomhetene sette under ett ble et mindreforbruk på 6,2 mill. kroner. Per 2. tertial ble det rapportert om et forventet merforbruk på til sammen 5,0 mill. kroner fra virksomhetene. At resultatet til slutt ble et mindreforbruk kan dels forklares med at det er jobbet hardt i hele organisasjonen for at rammene skal holde. Samtidig kan det være at virksomhetene er noe forsiktige i sine anslag for årsresultat. De endelige tallene viser at flere virksomheter har kommet bedre ut enn det som ble varslet i 2. tertialrapport. I tillegg til innsparinger på virksomhetene er det merinntekter fra eiendomsskatt (1,7 mill. kr), konsesjonskraft (1,0 mill. kr) og ekstraordinært aksjeutbytte fra Østfold Energi (6,6 mill. kr) som bidrar til et godt årsresultat, mens skatt og rammetilskudd sett under ett viser et negativt avvik på 3,4 mill. kroner. Bedre driftsøkonomi, men fortsatt liten økonomisk handlefrihet Årets driftsresultat gjør at vi er på god vei til å klare målsettingen om å dekke inn hele det akkumulerte underskuddet innen utgangen av 2006 slik kommunen har forpliktet seg til. Dette vil fra 2007 gi oss større økonomisk handlefrihet, gitt samme inntektsnivå som i dag. Vi kan da velge å benytte dette handlingsrommet til å styrke den løpende drift, investeringer eller sparing. Kommunen har tilnærmet ingen økonomiske reserver for å møte fremtidige investeringsbehov eller budsjettoverskridelser på den løpende drift. Å skape et overskudd på den løpende drift er derfor helt nødvendig for å kunne opparbeide en robust kommuneøkonomi som både kan fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer. For å klare dette er vi avhengig av: Fortsatt fokus på omstilling og forbedringsarbeid Videreføre/redusere dagens driftsnivå, når eiendomsskatten på boliger og ordnære forretningsbygg faller bort fra 2007 Legge opp til et moderat investeringsnivå slik at netto finanskostnader som andel av driftsinntekten kan holdes på dagens nivå God økonomistyring i hele organisasjonen Kommunens netto lånegjeld viser igjen vekst etter 2 år med marginal nedgang. Lånegjelden er høy, men ikke spesielt høy sammenlignet med andre kommuner. Årlig avdrag på lånegjelden er besluttet redusert fra 18,7 mill. kroner i 2004 til 15,0 mill. kroner i Nedre grense for årlig avdrag i 2005 i henhold til kommunelovens 50 er 12,0 mill. kroner. Netto rentebelastning er redusert med 0,7 mill. kroner på grunn av økte renteinntekter og lav lånerente. Renter og avdrag utgjorde til sammen 38,0 mill. kroner som tilsvarer 6,4 % av kommunens driftsinntekter. Tilsvarende tall for 2004 var 41,7 mill. kroner og 7,5 %. Renten har gjennom året vært historisk lav, men stigende mot slutten av året på grunn av høy lånevekst og stramt arbeidsmarked. Norges Bank legger opp til en gradvis, men forsiktig økning i sin referanserente i tiden fremover. Kommunens netto finansportefølje ligger ved utgangen av året i nedre del av intervallet 1 4, som er vedtatt mål for vektet durasjon. Kort durasjon betyr at gjennomsnittlig rentebinding på porteføljen er relativt kort. Dette gir lave rentekostnader i dag, men samtidig større sårbarhet for renteøkning på sikt. Det er i begynnelsen av 2006 gjort tiltak for å restrukturer låneporteføljen og øke durasjonen noe. Samtidig er hele låneporteføljen satt bort til profesjonell forvalter.. 17

19 Hovedoversikt drift Alle tall i mill. kroner Regnskap Revidert Regnskap Regnskap Noter 2005 budsjett Sum driftsinntekter -589,8-544,0-559,5-528,7 Sum driftsutgifter 1, 2 555,7 494,7 534,7 508,9 Brutto driftsresultat -34,1-49,3-24,8-19,8 Finansinntekter -21,4-18,4-9,2-13,1 Finansutgifter 39,0 36,0 42,6 46,0 Netto finansutgifter 17,7 17,7 33,4 32,9 Motpost avskrivninger -21,2-20,6-19,1 Netto driftsresultat -37,6-31,6-12,0-6,0 Sum bruk av avsetninger -9,7-5,9-4,0-2,9 Sum avsetninger 44,0 4,6 11,9 8,9 Årets resultat -3,3-32,9-4,1 0,0 Noter: 1) Inklusiv 21,117 mill. kroner i kalkulatoriske avskrivninger. 2) 1/15 av premieavvik KLP/SPK for utgjør 0,996 mill. kr. Premieavviket for 2005 er lik 4,494 mill. kr. Netto regnskapsmessig utgiftsføring utgjør 5,489 mill. kr. Årets netto driftsresultat utgjør 37,6 mill. kroner eller 6,4 % av brutto driftsinntekter. Dette tilsvarer en resultatforbedring på 25,6 mill. kroner i forhold til Netto driftsresultat bør være minst 3 % for at kommunen skal kunne bygge opp reserver til drifts- og investeringsformål. Årets regnskapsmessige resultat på 3,3 mill. kroner kan benyttes fritt til drift eller investering, forutsatt at kommunen overholder sin forpliktelse om inndekning av akkumulert underskudd innen utgangen av Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter % År 18

20 Hovedoversikt investering Alle tall i mill. kroner Noter Regnskap 2005 Regulert budsjett 2005 Opprinnelig budsjett 2005 Regnskap 2004 Årets finansieringsbehov: Investeringer i anleggsmidler 26,9 28,5 24,9 12,0 Utlån og forskuttering 32,3 30,0 30,0 57,5 Avdrag på lån 9,1 8,1 8,1 6,2 Avsetninger 8,7 0,0 0,0 8,2 Årets finansieringsbehov 77,0 66,6 63,0 83,9 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -53,0-52,1-49,2-65,8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -4,0-2,0-2,0-1,8 Tilskudd til investeringer -0,8-5,1-5,1 0,0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -11,2-5,2-5,2-4,9 Andre inntekter -0,1 0,0 0,0 0,0 Sum ekstern finansiering -69,0-64,4-61,5-72,5 Overført fra driftsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av avsetninger -5,7-2,2-1,5-11,4 Sum finansiering -74,6-66,6-63,0-83,9 Udekket 2,4 0,0 0,0 0,0 Regnskapet er gjort opp med et udekket finansieringsbehov på 2,36 mill. kroner som foreslås dekket inn i 2006 ved bruk av sideveismidler. Dette er midler som kommer til utbetaling i 2006 i stedet for Investeringer i bygg, anlegg, maskiner og annen utrustning utgjør 26,9 mill kroner mot 38,8 mill. kroner i 2003 og 12,0 mill. kroner i Dette viser at investeringsvolumet igjen øker og vil bli ytterligere trappet opp i De viktigste investeringene i bygg og anlegg m.m. gjennom året har vært: IKT (3,6 mill. kr) Scansisløkke på Hov vgs. (1,5 mill. kr) Kjøp av maskiner (1,8 mill.kr) Vannledninger fornyelse (4,8 mill) Utbygging av Torget (5,4 mill. kr) Utbygging av Trippestadlia (2,5 mill. kr) Det er solgt fast eiendom gjennom året for 3,9 mill. kroner hvorav salg av tomter i Trippestadlia utgjør 3,4 mill. kroner. Det ble i løpet av året innvilget 32,3 mill. kroner i Startlån. Startlån er Husbankens låneordning for økonomisk vankeligstilte. Ordningen administreres av kommunen. Det er nedbetalt 5 mill. kroner på likviditetslån pluss 3,5 mill. kroner i lån som blir endelig finansiert gjennom sideveismidler som utbetales i Renter og avdrag knyttet til investeringer i skoler, institusjoner og omsorgboliger kompenseres i noen grad gjennom statlige tilskuddsordninger. Tilskuddet svinger i takt med utviklingen i Husbankens flytende rente. Kompensasjonstilskuddet var i 2005 på 5,1 mill. kroner. Prosentvis fordeling av finansieringen av investeringene 15,0 % 0,1 % 7,6 % Lån Salg av anleggsmidl Tilskudd Mottatte avdr. på lån og ref. Andre inntekter 5,4 % 70,9 % Overf. fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger 19

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Ansvarsdimensjon for Askim kommune

Ansvarsdimensjon for Askim kommune Ansvarsdimensjon for Askim kommune SNR. 11 POLITISK VIRKSOMHET 11000 BYSTYRET 11010 KOMITEER OG UTVALG 11020 UNGDOMMENS BYSTYRE 11030 VENNSKAPSKOMITE 11040 ELDRERÅDET 11050 OVERFORMYNDERIET 11060 FORLIKSRÅD

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4 Befolkningsutvikling... 4 KOSTRA nøkkeltall... 5 Annen statistikk... 8 Gjennomgående målkart... 9 BRUKERE

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4 Årsmelding 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS FORORD... 3 STATISTIKK OG NØKKELTALL... 4 Befolkningsutvikling... 4 Næringsetableringer... 4 KOSTRA nøkkeltall... 5 Annen statistikk...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET. Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING... 9 ANSKAFFELSER

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Marker kommune årsbudsjett 2016 og økonomiplan

Marker kommune årsbudsjett 2016 og økonomiplan Marker kommune Postboks 114 1871 ØRJE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 15/446 Vår ref.: 2015/7679 331.1 BOV Vår dato: 5.4.2016 Marker kommune årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Marker

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: Vår ref.: 2016/4495 331.1 BOV Vår dato: 16.2.2017 Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Halden kommunes

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Hobøl kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Hobøl kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 16/433-11/ANNRIN Vår ref.: 2016/6061 331.1 BOV Vår dato:14.2.2017 Hobøl kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 14/1188-3/ ANNRIN Vår ref.: 2014/8131 331.1 BOV Vår dato: 12.03.2015 Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2009 Driftsregnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2009 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Andre salgs- og leieinntekter -72 308-100

Detaljer

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom.

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom. Forord Rådmannen legger frem årsberetning og regnskap for 2015 som to dokumenter. Årsberetningen og regnskap er pliktig informasjon etter lov og forskrift Regnskapet ble formelt avlagt 15. februar 2016,

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer