Fagbrev på jobb 60 fram til fagbrev!

Transkript

1 Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplass Fagbrev på jobb 60 fram til fagbrev! Rapport fra Nord-Trøndelag fylkeskommune pr 10.desember Prosjektorganiseringen 1.1 Hva har vært viktige avklaringer for prosjektet som har blitt avgjort i styringsgruppa? a) Rolleavklaring for de ulike aktørene som er involvert, både generelt og i prosjektet (se vedlegg 1) b) Signert personlig opplæringsplan erstatter den planlagte kommunale avtalen (se vedlegg 2 og 3) c) Bruk av digital opplæringsbok, Dokker, og veiledet praksis i minst ett år gir for praksiskandidater godskriving på 6 mnd. i forhold til krav om praksistid (jfr 3-5 i Opplæringsloven) d) Arbeidstakerne som er prioritert i prosjektet har selv ansvar for å komme i mål med fagbrev. Samtidig har også arbeidsgiver et delansvar å få deltakerne i mål, fylkeskommunen og andre parter er støttespillere e) Veilederstøtte utbetales pr deltaker, på grunnlag av plan for bruk av veilederstøtte fra hver enkelt kommune f) Styringsgruppa vil i januar 2014 vedta en plan for siste prosjektår, med utgangspunkt i søknad om ekstramidler til Vox og prioriteringer fra prosjektorganisasjonen. 1.2 Beskriv suksesskriterier for deres modell. Hva har vært viktig for å lykkes? Kritiske suksessfaktorer (fra Prosjektplanen, står i kursiv) I. Manglende forankring og deltakelse hos aktørene. o Arbeidstakers ønske om å ta ansvar og bidra ekstra en periode for å komme i mål som faglært er en viktig suksessfaktor o Virksomhetenes og ledelsens holdninger er avgjørende for å lykkes o Besøk ute på arbeidsplassene med informasjon fra arbeidsgiver, skole og fagopplæring, gjennomført som en del av rekrutteringsarbeidet o Sammensetningen av arbeidsgruppene sikrer forankring i kommunene og hos de tillitsvalgte II. Virksomhetene har ikke satt av tilstrekkelige ressurser/har manglende tilbud om praksisrullering. o Personlig opplæringsplan, forpliktende dokument mellom arbeidstaker og arbeidsgiver o Praksisplan, de fleste kommunene har utarbeidet en plan som viser rullering for alle deltakerne i prosjektet o Kommunenes egeninnsats i prosjektet er kostnadene knyttet til vikarutgifter/permisjoner ved skole og praksis III. Fagmiljø ikke involvert, mangel på koordinering og samordning av tilstøtende utviklingsarbeid. o Rolleavklaring mellom de ulike aktørene i prosjektet, skaper trygghet for deltakerne o Oppfølging av deltakerne fra de ulike aktørene og dialog mellom aktørene Postadresse Besøksadresse Saksbehandler Postboks 236 Sentrum Karl Johans gate 7 postmottak@vox.no Brynhild Totland 0103 Oslo 0154 Oslo Org.nr: seniorrådgiver Telefon Kontonr: Telefaks

2 o Jevnlige møter mellom aktørene i fagopplæring bidrar til å ta opp aktuelle problemstillinger og foreta avklaringer i felleskap, dette har vært en styrke IV. Mangel på relevante arbeids-/praksisplasser til deltakerne i prosjektet. o Praksisplan/praksisrullering, dette har vært løst internt kommunene inkl de private virksomhetene o Støtte og veiledning til arbeidsgivere når det gjelder skriving av praksisattester, få dokumentert relevant praksis for rett praksisvurdering V. Ufaglærte ikke motiverte for fagopplæring. o Personlig opplæringsplan, utarbeidet på grunnlag av realkompetansevurdering og praksisvurdering, avklaring av hva hver enkelt deltaker mangler for å ta fagbrev. Bidrar til forutsigbarhet og avklaring av hva som gjenstår, både for arbeidsgiver og arbeidstakeren. o Karrieresenteret har gjennomført samtaler med alle deltakerne i prosjektet, har også bidratt når enkelte deltakere har trengt ekstra motivasjon. o Veiledet praksis på arbeidsplassen, opplæringen foregår i all hovedsak på arbeidsplassen o Samlingsbasert teoriopplæring, etter voksenpedagogiske prinsipper, på de videregående skolene, faglærere tilgjengelige mellom samlingene o Sentralgitt eksamen på Vg3, bidrar til faglig utvikling, egen utvikling og gir skrivetrening og mestringsfølelse VI. Manglende støtte til instruktører/faglige ledere i virksomhetene. o Veiledersamlinger og kurs for veiledere, kompetanseheving og erfaringsdeling for veiledere o Veilederstøtte utbetalt til virksomhetene VII. Skape bærekraftige opplæringsmodeller med overføringsverdi til andre virksomheter. o Veiledet praksis på arbeidsplassen, opplæringen foregår i all hovedsak på arbeidsplassen o Digital opplæringsbok, Dokker og bruk av digitale læremidler, NDLA. Synliggjør kompetansemål, dokumenterer arbeidsoppdrag. o Personlig opplæringsplan, utarbeidet på grunnlag av realkompetansevurdering og praksisvurdering, avklaring av hva hver enkelt deltaker mangler for å ta fagbrev o Bruk av digital opplæringsbok, Dokker og veiledet praksis i minst ett år gir for praksiskandidater godskriving på 6 mnd. i forhold til krav om praksistid o Opplæringsmodellen Praksiskandidat PLUSS krever ikke fritak fra opplæringsloven, den kan derfor enkelt overføres andre virksomheter. Første «prøvestein» på dette blir prosjektet i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag «Fagbrev i barnehage» (oppstart desember 2013, med 38 deltakere) 2. Arbeidsgiver/Virksomhet 2.1 Hva bidrar arbeidsgiver med? Arbeidsgiver har ansvar for koordinering av praksis. Arbeidsgiveransvaret innebærer tilrettelegging av praksisperioder, skole, veiledning og fagprøve. Arbeidsgiver har også ansvar for fullstendige attester for arbeidstakerne på egen arbeidsplass. Har sammen med arbeidstaker ansvar for å få på plass praksisplanen i personlig opplæringsplan, og signere den. Arbeidsgiver har valgt ut/prioritert deltakere til prosjektet. Leder på praksisplass har ansvar for veilederne og tilrettelegging av praksis. Skal også bidra til personlig opplæringsplan. Faglig leder har ansvar for veilederne, er koordinator for overføring mellom praksisplassene. Har også ansvar for å følge opp og veilede personene i prosjektet og støtte veilederne i avdelingen. Det er ikke krav til faglig leder for praksiskandidater, men i dette prosjektet har faglig leder en rolle. 2

3 Økonomi: Det er ulike løsninger i forhold til arbeidsgivers dekking av vikarutgifter i forbindelse med deltakernes praksis/skole. Det har vært nødvendig med ulike løsninger fordi det er ulike utfordringer i bedriftene. Noen arbeidsgivere gir permisjon med lønn, andre gir permisjon uten lønn. Deltakerne har i stor grad beholdt sin lønn. Kommunenes egeninnsats vises i økonomirapporten. Vi ønsker å få vite om arbeidsgiveres ulike løsninger i forhold til deltakernes lønns- og permisjonsordninger påvirker gjennomføringen. Viktig at alle på arbeidsplassen vet hvem som er med i prosjektet, skape forståelse for hvorfor dette blir gjennomført. Det er viktig at tilsynspersoner/tillitsvalgte deltar aktivt i prosjektet. 2.2 Får arbeidsgiver økonomisk bidrag fra prosjektmidlene? I så fall hvor mye og på hvilken måte? Veilederstøtten på totalt kr utbetales til kommunene på grunnlag av innsendt plan for bruk av veilederstøtte. Beløpet er fordelt pr deltaker og utgjør kl Støtte pr kommune avhenger av hvor mange deltakere de har i prosjektet (fra 2 til 30 stk). En av kommunene har valgt å bruke veilederstøtten til å ansette egen faglig leder, i andre kommuner fordeles pengene ut på enhetene som har veiledere i prosjektet. Veilederstøtten skal bidra til kompetanseheving og kunnskap ut hos arbeidsgiverne, kompetanse som blir igjen hos arbeidsgiverne etter at prosjektet er avsluttet. Flere kommuner i Indre Namdal har inngått avtale med Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS) om kjøp av tjenester i tilknytning til prosjektet. 2.3 Er modellene deres bærekraftige for virksomheten? Informasjon og forankring Kommunene har hatt en nøkkelrolle i forhold til rekruttering, det er de som har valgt ut/prioritert deltakere til prosjektet. Det er virksomhetene, både private og offentlige som har behov for fagutdannede. I en av kommunene fikk vi på plass et felles informasjonsmøte for de ansatte der arbeidsgiver, Karrieresenteret, den videregående skolen og fagopplæring deltok. Resultatene av vår egen spørreundersøkelse viser at arbeidskolleger er en viktig drivkraft for deltakerne i prosjektet. Samtidig er vi forundret over at veilederne så langt i prosjektet oppleves som mindre viktig enn arbeidskolleger og faglærer/skole. Dette kan ha sammenheng med at spørreundersøkelsen ble sendt ut rett etter eksamen, og at skolen har hatt en sentral rolle i skoleåret 2012/2013. Det må i siste prosjektår prioriteres å bruke tid og ressurser på å gjøre modellen og erfaringene kjent i andre deler av fylket, overfor andre fag og aktører innenfor fagopplæring. For virksomhetene som er med i prosjektet er modellene forankret, men det er ikke avklart om det blir videreføring av modellen. Dette vil i stor grad være opp til arbeidsgiver. For videreføring av modellen er det viktig å synliggjøre samfunnsgevinsten ved å få flere ufaglærte fram til fagbrev, det gir kompetente medarbeidere og bedre tjenester. Involvering 3

4 Gjennom prosjektorganiseringen er de ulike aktørene involvert, det må avklares hvordan denne dialogen/møtepunktene skal tas videre. For at en videreføring av modellen skal lykkes er det avgjørende at ansvar plasseres og oppfølging sikres. Tid og ressurser som settes av til opplæring på arbeidsplassen/tilstrekkelig ressurser/arbeidspress og tidspress til veileder og kandidat Opplæringen foregår i all hovedsak på arbeidsplassen, modellen forutsetter at det settes av ressurser/tid til veiledning og at det er mulighet for praksisrullering. Erfaringer fra prosjektet viser at disse utfordringene oppleves forskjellig ved de ulike arbeidsplassene, det kan også se ut som det er forskjell på fagene her. Det er også en utfordring at ingen av deltakerne er «A4», det må gjøres individuelle vurdering og legges individuelle planer på grunnlag av dette. Økonomisk, ressursmessig og organisatorisk Veilederstøtten har vært et bidrag til arbeidsgiverne/kommunene for kompetansebygging, fylkeskommunen har ikke rammer for å videreføre dette innenfor sine ordinære midler. Fylkeskommunen har i prosjektet brukt voksenopplæringsmidler (regnet som del av egeninnsats i finansieringsplanen) til å dekke voksenopplæringsplasser. Det er blitt tatt inn kandidater som ikke ville blitt tatt inn på det ordinære voksenopplæringstilbudet. I forhold til bærekraftighet må det avklares om praksiskandidater prioritert av arbeidsgiver kan gå foran andre søkere i voksenopplæringen. Kan det åpnes for at arbeidsgiver kan kjøpe plasser for søkere uten rett? Karrieresenteret har mottatt prosjektmidler for sitt bidrag i prosjektet, dette må dekkes innenfor ordinære midler ved videreføring av modellen. Ressurser er benyttet til samlinger og kompetanseheving, spesielt rettet mot veiledere. Det er behov for veilederne å samles, dele erfaringer. Det må avklares hvordan dette skal videreføres, det er i stor grad innenfor opplæringskontorenes/virksomhetenes ansvarsområde. Organisatorisk så har prosjektet ført til avklaringer av de ulike aktørenes roller, dette er en styrke som er viktig å overføre til andre fag og andre regioner som ikke har vært involvert i prosjektet. Vi vil prioritere spredning til Helse- og oppvekstfag i andre regioner fordi det er der behovet er størst. De fleste deltakerne i prosjektet «Fagbrev i barnehage» er fra andre kommuner i Nord- Trøndelag enn de 8 som er med i Fagbrev på jobb. Det vil si at vi er i gang med spredning innenfor Barne- og ungdomsarbeiderfaget, til andre kommuner. Forankret i kompetanseheving for kandidaten og arbeidsplassen som helhet Gevinsten er størst her, både deltakernes og veiledernes erfaringer vil påvirke virksomhetenes, holdning og innsats til videre arbeid for kompetanseheving. Viktig at dette er tatt inn i virksomhetenes kompetanseplan. 2.4 Har kommunen fått midler fra kompetanseløftet i noen av samarbeidsbedriftene i dette forsøket? I så fall hvor mye? Kommunene har sendt inn rapporter for gjennomførte og planlagte kompetansetiltak for helse- og sosialpersonell. Deler av disse midlene fra Fylkesmannen gjelder ufaglærte som ønsker å ta eller har tatt fagbrev. Vi har dessverre ikke klart å framskaffe noe eksakt svar eller beløp på dette 4

5 punktet. En av de større kommunene i prosjektet har fått utbetalt til sammen ca til kompetansetiltak i 2013 (gjelder tiltak rettet mot høgskoleutdannende, til fagskoleutdanning og ufaglærte). 3. Veiledning/teoriopplæring 3.1 Hvem veileder og hvordan gjennomføres det? Vurdere om veiledningen som utføres i prosjektet er god nok. Veilederne i prosjektet er veiledere for lærlinger og andre som er i opplæring i bedriften til vanlig, og sitter på kompetanse som tilsier at de er kvalifiserte til å utføre den oppgaven. Veilederne har ansvar for å legge til rette for at deltakerne får allsidig og dekkende praksis, de skal kjenne kompetansemålene og jobbe konkret med disse. Veilederne er støttespillere og rollemodeller, de skal planlegge, veilede og vurdere opplæringen underveis. Det er lagt opp til at veileder og kandidat arbeider «skulder ved skulder» og bruker Dokker som dokumentasjonsverktøy. Alle involverte i prosjektet er registrert i Dokker men aktivitetsnivået der er varierende. Dette skal følges opp av prosjektleder. Noen kommuner har valgt å bruke opplæringskontor (OKS) til å koordinere opplæringen i bedrift, de fungerer også som veiledere og samtalepart for veilederne. Vi har arrangert veiledersamlinger/veilederkurs underveis i prosjektet. Disse har vært godt mottatt og synliggjort et behov for slike møteplasser. Viktig med erfaringsdeling og påfyll av kompetanse. Det er 60 veiledere involvert i prosjektet, de fleste med erfaring som veiledere og formell kompetanse som veiledere (fagskole/studier). En gjennomgående tilbakemelding fra veiledere og deltakere er at det blir for lite tid til veiledning. Samtidig har vi gode eksempler fra arbeidsplasser der dette fungerer godt. Veilederne har gitt tilbakemelding om at systematisk oppfølging av deltakerne og finne tid til veiledning er de største utfordringene. Flere svarer også at det er uklart hva som forventes av dem som veiledere Vi har i prosjektet hatt fullt oppmøte på veiledersamlinger. Tilbakemeldingene viser at informasjon om prosjektet, Dokker-kurs og erfaringsdeling med andre veiledere er tema som har gitt best utbytte på samlingene Enkelte veiledere har gjennom prosjektet blitt kjent med NDLA (nasjonal digital læringsarena) og mener det bør gjøres kjent og brukes i ennå større grad ute på virksomhetene Bruk av Dokker som digital opplæringsbok har kommet godt i gang for de aller fleste, men vi hadde igangkjøringsproblemer. Ny versjon av verktøyet, manglende oversikt over hva som måtte på plass for å bruke verktøyet og ulik kompetanse/erfaring ved bruk av PC var faktorer som kompliserte oppstarten. Pr i dag fungerer Dokker godt for de som har kommet i gang og bruker verktøyet. 3.2 Hvilke erfaringer har dere gjort dere med fagsamlinger/teoriopplæring for deltakere? Vurdere om opplæringen som gis i prosjektet er god nok. Deltakerne opplever at faglærer og skolen er en viktig drivkraft for å komme i mål. Teoriopplæringen gir økt trygghet i jobbsituasjon og solid faglig forankring. De to viktigste elementene i teoriopplæringen har vært: Oppgaveskriving/skrivetrening og faglærer. Øving til eksamen og relevant innhold deler «tredjeplass». 5

6 88 % av deltakerne har pr i dag kommet i mål med eksamen Faglærerne ved de videregående skolene har ansvar for teoriopplæring fram til eksamen, de skal bruke digital opplæringsbok Dokker og NDLA i tillegg til lærebøker. Faglærerne skal også legge til rette for at deltakerne som har tatt eksamen kan «shoppe» teori ved behov. 2/3 av deltakerne har fulgt teoriopplæring ved de videregående skolene siste skoleår. Skolene har lagt opp til samlingsbasert, praksisnær undervisning etter voksenpedagogiske prinsipper, i tillegg har faglærerne veiledet deltakerne via Dokker, e-post og telefon. Noen av de videregående skolene i prosjektet kom med innspill om teorisamlinger ute i kommunene, på arbeidsplassene for å kunne tilby flere ansatte kunnskap på utvalgte temaer. Selv om dette ikke var forankret i prosjektplanen mente vi dette var en god ide. Dette ble allikevel ikke gjennomført i Indre Namdal på grunn av manglende ressurser hos de videregående skolene (både tid og penger). Levanger videregående skole har lykkes med å gjennomføre enkelte samlinger ute på arbeidsplassene og har positive erfaringer med dette. Arbeidsgiverne har vært tydelig på at de som skal ta eksamen våren 2013 skal møte på skolen, erfaringene med fravær har vært ulikt fra skole til skole og fra fag til fag. Ved stort fravær har dette blitt fulgt opp i dialog mellom faglærer og arbeidsgiver. Deltakere som er motiverte for å delta har vært flinke til å bidra med ønsker av innhold i undervisningsdager, har levert oppgaver og vist engasjement. Faglærerne har vært fleksible og gitt tilpasset opplæring og veiledning av deltakerne. Faglærerne kunne ha tenkt seg tettere samarbeid med veiledere og deltakere, dette for å få en felles forståelse og synliggjøre hva kan gjøres og faktisk gjøres. Bruk av Dokker: Det har gått med mye tid både for lærer og deltakere underveis for å lære seg bruken av «systemet», det har skapt en del frustrasjon at ting ikke alltid fungerer like godt. Positivt at læreplanmål (med konkretiseringer) er tilgjengelige i Dokker, det letter arbeidet med å finne arbeidsoppdrag til målene. Gjennomføring av prøveeksamen er en viktig del av motivasjonsarbeider for å få deltakerne til og faktisk gjennomføre selve eksamen, det motvirker frafall på eksamensdagen. Det oppleves at PC-kunnskapene hos folk har blitt mye bedre og at det blir stadig enklere å få deltakerne til å arbeide selvstendig digitalt, både i det daglige og til eksamen. De videregående skolene ga tilbud til 7 aktuelle deltakere som skulle opp til eksamen desember 2013 (grunnet stryk eller ikke oppmeldt vår 2013). Faglærer var tilgjengelig for ekstra oppfølging før eksamen for disse, kun 1 benyttet seg av den muligheten. Denne personen var svært fornøyd med oppfølginga. 4. Den enkelte deltaker 4.1 Beskriv noen utfordringer for denne gruppen deltakere o Spørreundersøkelsen som ble gjennomført i juni 2013 viser at den største utfordringen for deltakerne er veiledning på arbeidsplassen o Nest største utfordring har vært å bruke Dokker o Å levere arbeidsoppdrag i praksis har også vært en stor utfordring o Eksamen rangeres som mindre utfordrende enn veiledning, Dokker og det å levere arbeidsoppdrag i praksis 6

7 o Lav digital kompetanse (selv om man har PC-utstyr og internett tilgjengelig), deltakerne har fått økt digital kompetanse i løpet av prosjektet o Uklart hva som kreves for å ta fagbrev, hva må til for å komme i mål (praksis, teori), oppleves ikke som noen utfordring lengre 4.2 Beskriv noen utfordringer den enkelte deltakerne har opplevd o Ikke tydelig nok hva som forventes av deltakerne, skulle hatt en tydeligere forventningsavklaring/rolleavklaring i startfasen o Enkelte er ikke innstilt på å bytte arbeidsplass, ønsker ikke det o Manglende motivasjon og selvtillit o Finne frem gamle attester og skaffe gode nok attester (som også dokumenterer arbeidsoppgaver/ansvar) o Krevende å få på plass praksisrullering, tilrettelegging for rett praksis o Små stillinger/vikariat fører til at det tar lang tid å nå mål, lite forutsigbart o Krevende å gå på skole, levere skoleoppgaver og dokumentere arbeidsoppdrag i praksis samtidig o Økonomi til å ta fagbrev/gå skole, konsekvenser for deltakeren økonomisk 4.3 Fyll ut vedlagt excelmal på individnivå Individrapporten sendes inn innen fristen pr På hvilken måte er modellene deres bærekraftige for den enkelte deltaker? bruk gjerne følgende punkter: Motivasjon Deltakerne gir tilbakemelding om at egen motivasjon har vært viktigste drivkraft så langt i prosjektet. Alle aktørene i prosjektet har ansvar for motivasjon av den enkelte deltaker, vi har et felles mål. Deltakeren vet at vi er der og det er dialog mellom aktørene. Karrieresenteret har hatt motivasjonssamtaler med alle deltakerne, minst en gang. Enkelte har fått oppfølgingssamtaler når det var fare for å slutte. Ansvar for egen læring Modellen gir grunnlag for et «strammere» regime rundet deltakeren, men det er opp til deltakeren å være på offensiven og benytte mulighetene som ligger i modellen. For eksempel ved å: holde frister, bruke veiledere og lærere, møte opp på teoriopplæringen, møte opp til eksamen, arbeide selvstendig og beherske PC som verktøy. Tid Modellen gir mer forutsigbarhet og avklaringer på tid i personlig opplæringsplan. Deltakerne må i større grad forberedes på at det vil kreve litt ekstra innsats under en periode. Trygghet Forutsigbarhet i forhold til løpet fram til fagbrev, trygghet i forhold til å være i en opplæringssituasjon og trygghet i faget. En forutsetning for utvelgelsen av deltakerne er at de er ansatt, de har derfor både kjennskap og trygghet i forhold til arbeidsplassen. For vikarene kan det være med uavklart. 7

8 Beholde inntekt Praksisrullering/praksisplan er lagt opp slik at alle beholder inntekt ved bytte av arbeidsplass, kan bli mindre lønn i de tilfellene hvor det blir gitt permisjon uten lønn ved samlinger i skole. Prosjektet kan også gi mindre muligheter til å ta på seg ekstravakter. Få god informasjon Informasjonskanalene som benyttes er: e-post, sms, telefon og Dokker. I tillegg til direkte kontakt på arbeidsplass og på samlinger. De som følger teoriopplæring i skole får vi tettere kontakt med enn de som er ferdig med eksamen og «kun» ute i bedrift. Karrieresenteret har lagt ut informasjon om prosjektet på sine nettsider. Når det gjelder prosjektbloggen «Fagbrev på jobb» så er vi er usikre på om deltakerne opplever den som en aktuell informasjonskanal. Opplæring i nærheten av arbeidssted/bosted Opplæring foregår i all hovedsak på arbeidsplassen, i tillegg til samlingsbasert teoriopplæring i skole. Noen har lang vei til skole og det går mye tid til reise de dagene det er samlinger. Noen har også utfordringer med å kunne prioritere skole (ekstra vakter, muligheter for vikar, det blir mer travelt for de som er igjen på jobb, hensyn til kolleger). Fleksibilitet Modellen legger opp til at deltakerne må være fleksible for å få den teoriopplæringen og praksisen de trenger for å komme i mål, det kreves endringskompetanse for å delta i prosjektet. Relevant opplæring Opplæringen oppleves relevant i forhold til arbeidsplassen, samtidig knyttes praksis opp mot målene i læreplanen. Praksisrettet opplæring, samsvar mellom teori og praksis. Konkretisering og fokus på kompetansemålene i læreplanen gjør deltakerne mer bevisste på hvilken kompetanse som trengs i faget. 5. Kompetanseheving av fagpersonell/veiledere/bedrifter 5.1 Angi hvilke tiltak for kompetanseheving som har vært gjennomført. Veiledersamlinger, to samlinger i hver region første prosjektår. Tema: opplæringsmodell i prosjektet, rolleavklaring og innhold i veilederrollen, læreplaner, Dokker-kurs, erfaringsdeling, kommunikasjon og samarbeid. Både veiledere og faglige ledere har deltatt. Samlingene har vært gjennomført av Opplæringskontoret for fag i kommunal sektor (OKS i N-T), Fagskolen i Levanger og prosjektleder i samarbeid med faglærerne i de videregående skolene. Jevnlige møter i prosjektorganisasjonen har også bidratt til gjensidig kompetanseheving og erfaringsdeling. Møter på arbeidsplassen/kommunene med deltakere, veiledere, ledere og prosjektleder. Tema tilpasset ut fra status på deltakerne, vi var blant annet innom fagprøve (oppmeldingsskjema, gjennomføring av prøve og eksempler på oppgaver), praksisvurdering og veiledning. Viktig arena for å avklare spørsmål med flere aktører til stede. Gjennom prosjektet vil virksomhetene få ansatte med den formelle kompetansen på plass, det vil ha flere positive ringvirkninger (kvalitet i tjenestene, arbeidsmiljø, inspirasjon til andre ansatte). I tillegg til den enkeltes fagkompetanse ser vi også at ledelse og veiledere ute i virksomhetene har 8

9 fått ytterligere kompetanse om fagopplæring, blitt mer bevisst sitt ansvar og sin rolle. Dette er elementer som blir igjen ute i virksomheten etter at prosjektet avsluttes. Deltakerne vil kunne bidra til fagopplæring i sine virksomheter, for eksempel som veiledere. 6 Endringer og avvik fra budsjett og plan 6.1 Eventuelle avvik i forhold til prosjektets budsjett? Styringsgruppa vil vedta nytt budsjett på grunnlag av ekstramidler tildelt i desember Økonomirapport vil bli innsendt innen fristen , med regnskapstall og foreløpig budsjett for Endelig budsjett sendes umiddelbart etter styringsgruppas møte i januar. 6.2 Eventuelle avvik i forhold til prosjektets tidsplan? Fagbrev på jobb Nord-Trøndelag har fått utvidet prosjektperioden til Utvidelse av prosjektperioden vil gi økt mulighet for videreføring av opplæringsmodellen, gjennom vektlegging av kompetansebygging og spredning i siste prosjektår. Vi ser også for oss at prosjektleder kan støtte opp under andre kommunale prosjekt innenfor fagopplæring, der prosjektets erfaringer og verktøy har overføringsverdi. 6.3 Eventuelle avvik i forhold til prosjektets ressursplan? Ingen avvik når det gjelder ressurser som bidrar i prosjektet. 7 Bærekraftige modeller. Hvordan videreføres opplæringen etter prosjektperioden 7.1 Beskriv hva dere mener er de viktigste momentene for å få til en god modell for utdanning av ufaglærte. (opplæringsmodell, regelverk, økonomi, etc) «Praksiskandidat PLUSS» (vedlegg 4) Dokumentasjonsordningen for praksiskandidater tilpasses slik at også disse kandidatene får oppfølging i opplæringen, med fokus på kvalitet framfor tid: a) Arbeidsgivers ansvar for kompetanseheving av sine ansatte som grunnlag for opplæringsmodellen b) Veiledet praksis på arbeidsplassen og dokumentasjonsverktøy til bruk i skole og bedrift c) Arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging av praksis, gjennom en forpliktende personlig opplæringsplan d) Konkretisering og økt bevissthet i forhold til kompetansemål i læreplan e) Veiledernettverk, for erfaringsdeling og kompetanseheving mellom veilederne f) Tilgang til individuell veiledning hos Karrieresenteret, og bruk av Karrieresenteret som ressurssenter for arbeidsgiver g) Eksamen skal gjennomføres for å få godkjent fagopplæring: bidrar til faglig utvikling, selvutvikling og trygghet i faget, synliggjør hva man kan (egenverdi) h) God samhandling med tillitsvalgte og ledere, videregående skole, fagopplæring og andre aktører i fagopplæringen er avgjørende 7.2 Hvilke konkrete planer har fylket for å videreføre prosjektet etter prosjektslutt? Praksiskandidat PLUSS er en modell som bidrar til at praksiskandidatene kommer igjennom på en bedre måte og sikrer kompetansen gjennom kvalitetssikring (veiledning og dokumentasjon) av opplæringen. 9

10 Opplæringsmodellen i Nord-Trøndelag er basert på det som er mulig innenfor Opplæringslovens bestemmelser, derfor ser vi store muligheter for videreføring av modellen. Vi har gjennom prosjektet utviklet og tatt i bruk verktøy som vi kan ta i bruk for ordinære praksiskandidater: Personlig opplæringsplan og Dokker. Det vil være opp til arbeidsgiver å ta dette i bruk innenfor ordinær drift. Tiltak siste prosjektår (fra søknad om ekstramidler fra Vox, november 2013): Kompetanseheving av veiledere, økt omfang av veiledersamlinger, mer skreddersydd innhold, dra paralleller fra prosjektet «Vurdering for læring» Utvikle veilederstøtte og annet veilederrelatert innhold i Dokker, vi vil se på muligheten for dette i nært samarbeid med veiledere og Norsk e-læring Voksenopplæringskurs, arbeide aktivt opp mot ordinære voksenopplæringskurs og faglærere for å gjøre opplæringsmodellen og verktøyene kjent for flere Fagbrev i barnehagen, ta inn flere deltakere i prosjektet i regi av Fylkesmannen, bidra med faglig innhold, kompetanse og oppfølging etter samme modell som Fagbrev på jobb Dialog med arbeidsgivere/kommuner støtte oppstart for nye grupper som tar i bruk opplæringsmodellen. Spesielt gjennom å støtte kompetansetiltak for ansvarlige i kommunene og veiledere 8. Annen relevant informasjon kort status Resultatmål for prosjektet Fagbrev på jobb er 60 fram til fagbrev. Pr i dag har 15 bestått fagbrev, av disse 6 bestått meget godt. Det vil si at vi har 25 % måloppnåelse pr i dag! Vedlegg til prosjektrapport: 1. Rolleavklaring Fagbrev på jobb, tabellarisk framstilling 2. Personlig opplæringsplan eksempel BUA 3. Personlig opplæringsplan eksempel HEA 4. Praksiskandidat PLUSS, figur modellbeskrivelse 10