Fagbrev på jobb. Videregående opplæring på arbeidsplassen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagbrev på jobb. Videregående opplæring på arbeidsplassen 2011 14"

Transkript

1 Fagbrev på jobb Videregående opplæring på arbeidsplassen

2 Fagbrev på jobb Videregående opplæring på arbeidsplassen Lars Helljesen, Vigdis Lahaug, Randi Storli, Margrethe Marstrøm Svensrud Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 3 Forord Denne rapporten er svar på Kunnskapsdepartementets oppdrag til Vox med å utvikle og prøve ut nye modeller for videregående opplæring på jobben for voksne ufaglærte. Prosjektperioden var 2011 til Brynhild Totland var prosjektleder fra oppstart i Våren 2013 gikk Totland over i ny jobb, og Lars Helljesen overtok som prosjektleder. Vigdis Lahaug og Randi Storli har vært prosjektmedarbeidere. Avdelingsdirektør Margrethe Marstrøm Svensrud har hatt det faglige ansvaret. I forbindelse med prosjektet opprettet Vox en referansegruppe. Referansegruppen har hatt en veiledende faglig rolle og gitt innspill til prosjektet og til Vox. Følgende representanter har sittet i referansegruppen: Kunnskapsdepartementet v/ Kristin Evensen Helse- og omsorgsdepartementet v/ Trond Nygaard Helsedirektoratet v/ Tonje Thorbjørnsen Utdanningsdirektoratet v/ Åge Hanssen KS - Kommunesektorens organisasjon v/ Eli Sogn Iversen Faglig råd for helse- og oppvekstfag v/ Wenche Skorbakk Følgende personer har vært prosjektledere i de respektive fylkeskommunene: Nord-Trøndelag: Annikken Kjær Haraldsen Hordaland: Mary Monsen Rogaland: Siri Eidissen Hedmark: Lucie Furulund Vestfold: Tina Svendsen

4 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 4 Innhold Oppsummering Innledning...6 Om oppdraget...6 Rapporten...7 Bakgrunn for prosjektene...7 Prosjektorganisering...8 Overordnede kriterier for prosjektene...8 Deltakelse...9 Evaluering Forsøksstatus...10 Veier til fagbrev for voksne...10 Utdanningsdirektoratets vurdering Fritak for skriftlig eksamen Vg Fritak for fellesfag Kort beskrivelse av modellene...12 Hedmark Hordaland Rogaland Vestfold...16 Nord-Trøndelag Grunnpilarer i modellene...18 Praksiskrav...18 Realkompetansevurdering og individuell tilrettelegging...19 Veiledning på arbeidsplassen Bærekraft...21 Bærekraft for deltakeren...21 Bærekraft for virksomheten...22 Bærekraft for fylkeskommunen...22 Prosjektenes samlede suksesskriterier for bærekraftige modeller Ny vei til fagbrev for voksne...24 Forslag til ny modell...24 Utdanningsdirektoratets vurdering av konsekvenser for regelverket Konklusjon og anbefaling...28

5 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 5 Oppsummering Denne rapporten oppsummerer erfaringer fra prosjekter i fem fylkeskommuner som fikk tilskudd i 2011 for å prøve ut nye modeller for fagopplæring på arbeidsplassen for at flere voksne skal ta fagbrev. Vox mener det bør innføres en ny vei til fagbrev der voksne kan få fag- og yrkesopplæring på arbeidsplassen. På bakgrunn av erfaringer har Vox i samarbeid med referansegruppen foreslått en skisse til en ny vei til fagbrev for voksne. Beskrivelsen av prosjektene vektlegger realkompetansevurdering, praksiskrav til fagbrev og individuell veiledning på arbeidsplassen. Det har vært et uttrykt mål at opplæringsmodellene skulle kunne videreføres etter forsøksperioden. Opplæringen skulle være individuelt tilpasset blant annet på grunnlag av realkompetansevurdering. I tillegg skulle opplæringen foregå i tilknytning til arbeidsplassen. Samarbeid mellom deltaker, arbeidsgiver og fylkeskommune er sentralt. Skisse til modell for ny vei til fagbrev er beskrevet i kapittel 6. Modellen rokker ikke ved nåværende modeller for voksne (praksiskandidat og voksenlærling), men er ment som et alternativ. Modellen forutsetter en endring av opplæringsloven med forskrift.

6 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 6 1Innledning Om oppdraget Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet lyste i 2011 ut midler til fylkeskommunene 1 til forsøk med å utvikle og prøve ut opplæringsmodeller for ufaglærte ansatte i omsorgsektoren og barnehagesektoren. Hovedformålet var å utvikle opplæringstilbud i fylkeskommunal regi som kan bidra til at flere voksne ufaglærte i omsorgssektoren og barnehagesektoren tar fagbrev. Opplæringsmodellene måtte være bærekraftige og kunne videreføres etter prosjektperioden. På bakgrunn av erfaringene fra de fylkeskommunene som mottok midler, har Vox i samarbeid med referansegruppen foreslått en skisse til en ny vei til fagbrev for voksne. Ni fylkeskommuner søkte om å delta i prosjektet. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet valgte ut de fem fylkeskommunene Rogaland, Vestfold, Nord-Trøndelag, Hedmark og Hordaland til å delta. Hedmark, Hordaland og Rogaland søkte Utdanningsdirektoratet om dispensasjon fra opplæringsloven for å prøve ut nye modeller, og fikk innvilget dette. Prosjektstøtten fra de to departementene var i 2011 totalt 12 millioner kroner; i 2012 og 2013 ble det tildelt seks millioner kroner årlig. Fylkene fikk 4,8 millioner kroner hver over en treårsperiode. Midlene skulle brukes til administrasjon i forbindelse med utvikling og utprøving av modellene. I brev datert 30. september 2013 frasa Rogaland fylkeskommune seg den siste tildelingen på 1,2 millioner kroner. Etter å ha konferert med Kunnskapsdepartementet ble disse midlene fordelt mellom de fire andre deltakerfylkene med kroner hver i ekstramidler. 1 Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen kunngjøring

7 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 7 Prosjektperioden for utvikling og utprøvingen var , men ble utvidet ut 2015 slik at alle deltakerne skulle rekke å ta fagbrev. Utdanningsdirektoratet innvilget forlengelse av forsøksperioden til for Rogaland, Hedmark og Hordaland. Vox fikk i oppdrag å følge opp og forvalte prosjektene. 2 I 2014 ble det utlyst nye midler, seks millioner kroner, for å stimulere til utvikling og utprøving av lokale opplæringsmodeller for ufaglærte basert på erfaringer de fem prosjektene som er beskrevet i denne rapporten. Ni fylkeskommuner har fått tilskudd for å prøve ut modeller innen servicenæringen, transportnæringen og primærnæringene, og Vox har fått ansvar for å følge opp også disse utprøvingsprosjektene. 3 Rapporten Denne rapporten oppsummerer erfaringene fra de fem prosjektene. Den baserer seg på fylkenes halvårsrapporter og sluttrapporter høsten 2014, presentasjoner og diskusjoner på prosjektledersamlingene, samt erfaringer fra besøk i prosjektene. Modellene i de ulike prosjektene er beskrevet kort og med vekt på det Vox anser som relevant for å foreslå en ny vei til fagbrev. Rapporten dreier seg i hovedsak om tre elementer ved modellene: realkompetansevurdering, praksiskrav til fagbrev og veiledning på arbeidsplassen. Disse elementene var grunnpilarer i prosjektenes modeller og er det også i den foreslåtte modellen for en ny vei til fagbrev for voksne i kapittel seks. Bakgrunn for prosjektene Bakgrunnen for forsøk med nye modeller for ufaglærte voksne var blant annet beregninger fra SSB 4 som viste at det vil bli stor mangel på helsefagarbeidere de nærmeste årene. Helsesektoren preges i dag av mange ufaglærte i deltidsstillinger og i små stillingsbrøker. I barnehagesektoren hadde 23 prosent av alle ansatte grunnskole som høyeste utdanning ifølge SSB, og av assistenter var det uten barnefaglig utdanning. En rapport fra SSB 5 peker på utfordringer som hindrer voksne i å delta i kompetanseutvikling generelt: det å miste eller å gå ned i lønn, knapphet på tid under opplæring i skole og bedrift, og manglende støtte fra arbeidsgiver. I tillegg er praksiskandidatordningen utenfor rekkevidde for mange på grunn av vansker med å opparbeide tilstrekkelig og relevant praksis. Det var derfor behov for å se på nye modeller som kunne bygge ned disse hindringene og øke rekrutteringen av voksne til både disse og andre fag. Utprøving av ulike modeller var også et ledd i Ny GIV-satsningen for bedre gjennomføring i videregående opplæring. 2 Tildelingsbrev 2011 Tillegg 11/ 2011 Forvaltning av ordning med utprøving av modeller for videregående opplæring på arbeidsplassen Saksnr Prop. 1 S kap. 258 tiltak for livslang læring 4 5

8 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 8 Prosjektorganisering Ansvar Vox har hatt det nasjonale ansvaret for forvaltning av prosjektet og har fulgt opp utprøvingen i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Fylkeskommunene hadde det operative ansvaret i sine prosjekter og ansvar for at forsøkene ble gjennomført i nært samarbeid med virksomhetene. Referansegruppe Vox opprettet en referansegruppe med representanter fra Kunnskapsdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, KS (kommunesektorens organisasjon) og Faglig råd for helse- og oppvekstfag. Referansegruppen har hatt ett til to møter per halvår. Gruppen ble også invitert til prosjektledersamlingene. Utdanningsdirektoratet har deltatt mer aktivt med innspill til Vox og innlegg på samlinger, da de har det formelle ansvaret for videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har vært behandlingsinstans der fylkene har søkt om dispensasjon fra opplæringsloven. Oppfølging Vox har fulgt opp prosjektene ved å arrangere og delta på prosjektsamlinger, besøke prosjekter, innhente statusrapporter og ha kontakt med de prosjektansvarlige i fylkeskommunen. Vox opprettet også prosjektbloggen hvor prosjektene hadde tilgang til å legge ut og dele informasjon. Overordnede kriterier for prosjektene 6 Samarbeid En forutsetning for hvert prosjekt var at fylkeskommunen samarbeidet med virksomheter i de valgte sektorene om utvikling av modellen. Prosjektene brukte mye tid i starten på å informere og rekruttere samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne var i hovedsak kommuner/ kommunale institusjoner knyttet til omsorgssektoren og barnehagesektoren. Målgruppe Målgruppen var ufaglærte voksne i de nevnte sektorene. Prosjektmidlene skulle dekke utgifter til å utvikle og prøve ut opplæringsmodeller på arbeidsplassen for voksne med rett til videregående opplæring. Personer uten rett kunne også tas inn, men alle kostnader knyttet til disse måtte dekkes av fylkeskommunen selv. Tilpasset opplæring Opplæringen skulle være tett knyttet til arbeidsplassene og være tilpasset den enkelte ansattes behov, og realkompetansevurdering var en forutsetning for det. 6 Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen kunngjøring

9 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 9 Bærekraft Modellene skulle være bærekraftige. En definisjon på bærekraft i denne sammenhengen er at aktørene fortsetter å samarbeide om at ufaglærte ansatte kan ta fagbrev på arbeidsplassen. Modellen må driftes innenfor fylkeskommunenens ordinære rammer. Bærekraftige modeller må derfor gjennomføres innenfor dagens finansiering av videregående opplæring av voksne. Med finansieringsordninger menes her både rammefinansiering av fylkeskommunene, medfinansiering av arbeidsgiver, egenbetaling, statlige tilskudd med mer. Modellen må være attraktiv både for ansatte og arbeidsgivere. Deltakelse Gjennom prosjektene har i alt 262 arbeidstakere deltatt i fagopplæring på arbeidsplassen. Per hadde 170 bestått fagprøven, kun 28 hadde falt fra og sju hadde ikke bestått. På grunn av utvidet prosjektperiode for tre fylker vil flere avslutte med fagbrev i løpet av av deltakerne hadde rett til videregående opplæring. I tillegg tok fylkene inn 77 deltakere uten rett. En stor del av deltakerne hadde lang erfaring i yrket, og det var få med fremmedspråklig bakgrunn. Evaluering Proba samfunnsanalyse fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å følgeevaluere forsøkene. Proba skal beskrive opplæringsmodellene, inklusive samarbeid mellom tilbydere og virksomheter, og deltakernes erfaringer med opplæringen. Proba skal på bakgrunn av erfaringene i prosjektene også vurdere om det er sider ved dagens regelverk og tiltaksapparat som hindrer eller vanskeliggjør videregående opplæring for voksne. Rapporten skal være ferdig i løpet av våren 2015.

10 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 10 2Forsøksstatus Veier til fagbrev for voksne Det er to veier til fagbrev for voksne: Praksiskandidater må dokumentere allsidig yrkespraksis. Den må være minst 25 prosent lenger enn læretiden i faget, for de fleste fag fem år. Praksiskandidater er fritatt for kravet om bestått i fellesfag, men må bestå en tverrfaglig teorieksamen for å melde seg opp til fag- eller svenneprøve uten å ha hatt opplæring 7. Denne ordningen reguleres av 3-5 i opplæringsloven. Voksne elever i ordinært løp trenger i de fleste fag ikke å gå opp til skriftlig eksamen på Vg3, men må ha godkjent fellesfagene på lik linje med de andre fagene i læreplanene for det aktuelle fagbrevet. Voksne elever uten relevant praksis, må normalt ha to år læretid. Denne ordningen reguleres av 3-3 i opplæringsloven. Ifølge Utdanningsdirektoratet er kravet om minst fem års praksis et kjennemerke ved praksiskandidatordningen, 8 men forskrift til opplæringsloven 3-5 åpner for at kortere praksistid kan godkjennes i særlige tilfeller. Praksiskandidater er fritatt for eksamen i fellesfagene. Begrunnelsen kan ses i lys av at voksne med lang erfaring fra arbeidslivet får en generell kompetanse tilsvarende kompetansemål i fellesfagene. For mange voksne er praksiskandidatordningen derfor en effektiv vei til fagbrev. I de aktuelle opplæringsmodellene som ble prøvd ut, var deltakerne verken ordinære praksiskandidater eller voksenlærlinger. To av prosjektene la kravene til praksiskandidatordningen til grunn i prosjektet, men deltakerne ble realkompetansevurdert og fikk tilrettelagt opplæring. I de øvrige prosjektene var deltakerne registrert som elever, mens fritakene var i forhold til krav for praksiskandidater. I ett prosjekt var likheten med lærlingeordningen stor: prosjektet innførte prinsippet om at veiledet praksis i to år og godkjenning av oppnådde kompetansemål kvalifiserte deltakerne for fagprøven. 7 Regulert i forskrift til opplæringsloven Ibid.

11 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 11 Utdanningsdirektoratets vurdering Tre av prosjektene, Hedmark fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune, søkte Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre forsøk i henhold til 1-4 i opplæringsloven. Alle tre fikk innvilget søknaden. I svar på søknad om forsøksstatus skrev Utdanningsdirektoratet: «Den nye opplæringsmodellen er et avvik fra de nåværende opplæringsordningene i den videregående opplæringen, jf. opplæringsloven 3-3. På bakgrunn av forsøk med en ny opplæringsmodell, herunder de avvik fra opplæringsloven med forskrifter det vil medføre, er innvilget søknad betinget av at de forutsetninger som er satt, (-) følges.» Ifølge Utdanningsdirektoratets vurdering var søknadene ikke identiske, med hadde flere fellestrekk i sine beskrivelser av modellene: veiledet praksis/opplæring kontraktfestes i en opplæringsavtale ansettelsesforhold i en virksomhet fritak for fellesfag for kandidater som har minst fem års allsidig yrkespraksis tilpasset opplæring basert på realkompetansevurdering minimum ett års relevant praksis for å være med i forsøket Fritak for skriftlig eksamen Vg3 Forsøksprosjektene hadde fritak for skriftlig eksamen Vg3. I disse prosjektene ble fritaket sett som et grunnleggende premiss for bærekraften i modellen deres. Alternativet til eksamen var underveisvurdering. Kompetansemål som ikke var godkjent i realkompetansevurderingen, ble vurdert underveis i opplæringsløpet av faglærer og veileder og sjekket ut etter hvert som deltakerne nådde målene. Fritak for fellesfag Forsøksprosjektene hadde også fritak fra fellesfagene, som for praksiskandidater. Til forskjell fra praksiskandidatordningen gjaldt fritaket for alle med minst fem års allsidig yrkespraksis, ikke bare for dem med erfaring fra det aktuelle fagområdet de søkte fagbrev innenfor. Begrunnelsen var at også voksne med fem års allsidig yrkeserfaring opparbeider generell kompetanse som gir grunnlag for fritak fra fellesfagene.

12 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 12 3Kort beskrivelse av modellene I alle prosjektene var samarbeidet mellom fylkeskommune, skole og arbeidsplass sentralt og en forutsetning for modellen. Nord-Trøndelag og Vestfold utviklet og prøvde ut modeller som bygget på praksiskandidat ordningen. Hedmark, Rogaland og Hordaland søkte Utdanningsdirektoratet i henhold til opplæringslovens 1-4 om dispensasjon fra opplæringsloven og fikk fritak fra opplæringsloven 3-3 for å prøve ut sine modeller. Fritakene er spesifisert i beskrivelsene av de enkelte prosjektene nedenfor. Uavhengig av om modellene hadde forsøksstatus eller ikke, hadde de flere fellestrekk: krav til praksis i faget (men av ulikt omfang) og ansettelse i barnehage- eller omsorgssektoren for å være med i forsøket tilpasset opplæring basert på realkompetansevurdering veiledet praksis/opplæring kontraktfestet i en opplæringsavtale fritak for fellesfag for deltakere med minst fem års allsidig yrkespraksis

13 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 13 Hedmark Prosjektet utviklet og prøvde ut en modell som innebar fritak fra opplæringsloven 3-3 i prosjektperioden. Dette innebar at deltakerne i modellen fikk fritak for skriftlig eksamen på Vg3 fritak for fellesfag ved minst fem års allsidig yrkespraksis i 100 prosent stilling, eventuelt omregnet til 100 prosent stilling, eventuelt inkludert opplæring i faget Krav til deltakelse Deltakerne måtte være i et ansettelsesforhold, og de måtte dokumentere arbeidspraksis innen faget tilsvarende minimum ett år fulltid (regnet om til fulltid). Prinsipper i Hedmark-modellen realkompetansevurdering med utgangspunkt i Vg3 ved inntak, og restopplæring ut fra denne realkompetansevurdering av fellesfagene for deltakere uten tilstrekkelig praksis kartlegging og vurdering av praksis opplæring tilpasset den enkelte med hensyn til innhold, nivå og tid forpliktende opplæringsplan settes opp av deltaker, arbeidsgiver og skole opplæring i form av gruppesamlinger med veiledning av faglærer parallelt med individuell veiledning av kollega på jobben veilederopplæring for alle veilederne underveisvurdering og dokumentasjon av oppnådd kompetanse godkjenning av alle kompetansemål på Vg3 før oppmelding til fagprøven Tilrettelegging og oppfølging Senter for voksnes læring ved en videregående skole i fylket hadde ansvar for opplæringen i samarbeid med deltaker, veileder og leder på arbeidsplassen. Deltakerne fikk opplæring og veiledning på samlinger med faglærer tre ganger per måned på dagtid, á fem timer. Hver deltaker fikk avtalefestet minimum 45 minutters individuell veiledning på arbeidsplassen per uke av en kollega med relevant fagbrev og yrkeserfaring. Det ble organisert bytter, vikariering eller hospitering der det var nødvendig for å få dekket opplæring i alle kompetansemålene. Veilederne fikk opplæring i veiledning og voksenpedagogikk på egne samlinger. Resultater Totalt 83 kandidater fra fem kommuner deltok i opplæringen, 38 med rett til videregående opplæring, 45 uten voksenrett. Per hadde 71 deltakere bestått fagprøven. En deltaker hadde strøket, og sju hadde avbrutt. Prosjektet fikk utvidet forsøksperioden inn i 2015, slik at flere deltakere vil kunne ta fagbrev etter forsøksmodellen. I 2015 har ytterligere fem deltakere bestått fagprøven.

14 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 14 Hordaland Hordaland fylkeskommune hadde fritak for opplæringsloven paragraf 3-3: fritak for skriftlig eksamen på Vg3 fritak for fellesfag for ved minst fem års allsidig erfaring Krav til deltakelse Deltakerne måtte være i et ansettelsesforhold ved inntaket, og de måtte ha godkjent ett års praksis i faget i 100 prosent stilling eller omregnet til 100 prosent stilling. Prinsipper i Hordaland-modellen realkompetansevurdering på Vg3 ved inntak tilbud om realkompetansevurdering av fellesfagene for deltakere uten tilstrekkelig praksis opplæringen tilpasset den enkelte med hensyn til innhold og nivå avtale mellom virksomhet, skole og deltaker om opplæring og roller krav om to års opplæringstid i skole/veiledning på arbeidsplass før fagprøven praksis og opplæring må til sammen tilsvare minimum 80 prosent stilling i perioden veilederopplæring for alle veilederne underveisvurdering og dokumentasjon av oppnådd kompetanse godkjenning av alle kompetansemål på Vg3 før oppmelding til fagprøven Tilrettelegging og oppfølging Modellen innebar at deltakerne fikk opplæring og veiledning på samlinger på skole. Parallelt fikk de veiledning på arbeidsplassen gjennom hele det toårige løpet. I tillegg til samling med faglærer på skolen og veiledning på arbeidsplassen ble deltakerne jevnlig fulgt opp av faglærer på arbeidsplassen. En videregående skole i fylket hadde ansvar for opplæringen i samarbeid med deltaker, veileder og leder på arbeidsplassen. Deltakerne fikk tildelt en veileder på arbeidsplassen, og det ble inngått en avtale om veiledning. Veilederen skulle primært være en fagarbeider, men det var ikke alltid mulig, for eksempel der veilederens turnus ikke passet med deltakernes. Veilederne ble kurset i voksenpedagogikk og veiledning. For helsearbeiderfaget var det lagt opp til en hel opplæringsdag hver tredje uke. For barneog ungdomsarbeiderfaget var det en halv opplæringsdag hver tredje uke. Årsaken var at de fleste deltakerne på barne- og ungdomsarbeiderfaget jobbet fulle stillinger. For at belastningen ikke skulle bli for stor for virksomhetene, ble det lagt opp til halvdagssamlinger. Resultater 38 deltakere fra ulike kommuner ble tatt inn til opplæringen. 31 deltakere hadde voksenrett, sju ikke. Per hadde 20 deltakere bestått fagprøven, to hadde ikke bestått, sju hadde sluttet. Opplæringsmodellen forsetter ut utvidet forsøksperiode 2015, og flere vil dermed avslutte med fagbrev.

15 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 15 Rogaland Rogaland fylkeskommune søkte om og fikk dispensasjon fra opplæringsloven 3-3: fritak for fellesfag for deltakere med minst fem år allsidig yrkespraksis i 100 prosent stilling eller omregnet til 100 prosent stilling, opplæringstid i faget kan være inkludert opplæringsavtale på Vg3 Krav til deltakelse Deltakerne måtte være i et ansettelsesforhold innenfor helse- og oppvekstsektoren og ha, eller i løpet av forsøksperioden få, minst fem års allsidig yrkespraksis i 100 prosent stilling eller omregnet til 100 prosent stilling, eventuelt inkludert opplæring i faget. De måtte videre ha fullført norsk grunnskole og oppnådd bestått karakter i norskfaget, eller ha bestått Norskprøve 3 skriftlig og muntlig. Prinsipper i Rogaland-modellen realkompetansevurdering først på Vg1 og Vg2 av programfagene restopplæring utenfor arbeidstiden på Vg1 og Vg2 og tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2 realkompetansevurdering og restopplæring på Vg3 all opplæring på Vg3 i form av veiledning på arbeidsplassen opplæringsavtale mellom aktørene for å dekke opplæringen på Vg3 opplæringen tilpasset den enkelte med hensyn til omfang og lengde realkompetansevurdering med to fagkonsulenter for å sikre kvalitet fagsamlinger for fagkonsulentene for å sikre lik praksis av vurderingen oppnådde kompetansemål dokumenteres fortløpende godkjenning av alle kompetansemål på Vg3 før oppmelding til fagprøve Tilrettelegging og oppfølging Fylkeskommunene ved voksenopplæringen hadde ansvar for opplæringen på Vg1 og Vg2. Bedriften hadde ansvar for opplæring på Vg3 i henhold til opplæringsavtalen. Egen opplæringsavtale ble utarbeidet og godkjent av KS. Voksenopplæringen hadde ansvar for oppmelding til fagprøve, og fagopplæringsavdelingen hadde ansvar for at fagprøvene ble gjennomført innen to måneder etter avsluttet opplæringsavtale. Opplæringen på Vg1 og Vg2 ble gitt på kveldstid en til to ganger per uke. Deltaker og arbeidsgiver samarbeidet om å tilpasse arbeidstid/vakter, slik at samlingene kunne legges i fritiden. Deltakerne beholdt normal lønn og arbeidsgiver slapp vikarutgifter. Opplæringen på Vg1 og Vg2 ble avsluttet med standpunktkarakter og eksamen. Realkompetansevurderingen på Vg3 ble lagt til grunn for opplæringsavtale mellom deltaker og arbeidsgiver. På grunnlag av realkompetansevurderingen ble det laget en opplæringsplan for hver enkelt deltaker for ikke godkjente kompetansemål på Vg3. Opplæringen på Vg3 foregikk innenfor normal arbeidstid. Instruktører med erfaring fra lærlingeordningen fungerte som veiledere. Ved behov for mer breddepraksis, byttet deltakere stilling/arbeidsplass med en annen ansatt.

16 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 16 Resultater I alt 31 arbeidstakere fra tre kommuner deltok i opplæringen. Per hadde 28 deltakere fått fagbrev, mens tre var sykemeldt. Det var ingen som avbrøt opplæringen. 21 deltakere hadde rett til videregående opplæring, ti hadde ikke. Vestfold Vestfold fylkeskommune utviklet og prøvde ut en modell med utgangspunkt i praksiskandidatordningen, men med opplæring. Deltakere fikk en individuell plan og fikk i hovedsak opplæring i form av veiledet praksis på arbeidsplassen frem til teorieksamen og fagprøven. Prosjektet hadde ikke fritak fra opplæringsloven. Krav til deltakelse Deltakerne måtte være ansatte i helse- og oppvekstsektoren. De måtte ha tilstrekkelig erfaring i faget til at de tilfredsstilte praksiskravet til praksiskandidat løpet av prosjektperioden før de meldte seg opp til fagprøven. Prinsipper i Vestfold-modellen samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidsgivere/virksomheter arbeidsgiver ansvarlig for rekruttering av deltakere kontinuerlig inntak til opplæringen praksisvurdering og realkompetansevurdering på Vg1 og Vg2 ved inntak individuell plan for restopplæringen opplæring i form av samlinger og veiledet praksis tilrettelegging for å dekke praksisbehov opplæringslengden individuell, fra tre til ni måneder godkjenning av alle kompetansemål før oppmelding til eksamen og fagprøve Tilrettelegging og oppfølging Opplæringsmodellen er basert på veiledere som fungerer som bindeledd mellom deltakerne, virksomheten og utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. Deltakerne fikk opplæring av faglærere på fagsamlinger en halv dag i måneden. Parallelt fikk de veiledning på arbeidsplassen en halv dag hver uke. Prosjektet ansatte en faglærer i hvert lærefag. De reiste rundt og veiledet kandidatene på arbeidsplassen. I tillegg fulgte veilederne opp deltakerne via e-post og digital læringsplattform. Det var en viktig målsetting i prosjektet at deltakerne hadde ferdigheter i ikt, og de fikk opplæring i starten av opplæringen. For deltakere som ikke fikk tilstrekkelig breddepraksis på egen arbeidsplass, ble det opprettet såkalte praksisringer for praksisrullering. Deltakere som benyttet dette tilbudet, mente at denne ordningen var den enkeltfaktoren som betød mest for dem. Deltakerne som ikke hadde mulighet til å bytte arbeidsplass, eller som hadde mangler på tid i forhold til praksiskravet, ble praksisvurdert på Vg3-nivå for å dokumentere måloppnåelse. Dette ble gjennomført ved at veileder og leder for virksomheten fulgte deltakerens aktivitet i løpet av en arbeidsdag, etter modell av yrkesprøving. Hensikten var å kvalitetssikre at kandidatene var klare for fagprøven.

17 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 17 Resultater Totalt deltok 44 deltakere fra ulike kommuner i opplæring i løpet av prosjektperioden. 29 kandidater hadde rett til videregående opplæring, og 15 deltakere hadde ikke rett. Per hadde 15 kandidater bestått fagprøven. En deltaker hadde strøket. 32 kandidater hadde bestått sentralt gitt skriftlig Vg3 eksamen. Sju kandidater hadde avbrutt opplæringen. En kandidat vil ta fagprøven hos Kompetansebyggeren. Fem kandidater opparbeider seg fortsatt praksis i henhold til praksiskravet for praksiskandidater. Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag tok prosjektet utgangspunkt i praksiskandidatordningen. Prosjektet hadde ikke fritak fra opplæringsloven. Deltakerne, med unntak av to, var praksiskandidater, men fikk personlig opplæringsplan og avtale om opplæring i skole og veiledet praksis på arbeidsplassen fram til eksamen og fagprøve. Krav til deltakelse Deltakerne måtte være ansatt, enten i heltid, deltid eller som vikarer på en arbeidsplass innenfor omsorgs- og oppvekstsektoren. Det var ingen praksiskrav ved inntak til prosjektet. Prinsipper i Nord-Trøndelag-modellen samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeidsgivere/virksomheter arbeidsgivere ansvarlig for rekruttering av deltakere praksisvurdering og realkompetansevurdering på Vg1 og Vg2 ved inntak personlig opplæringsplan og plan for praksis til hver deltaker karrieresamtaler ved karrieresentret for motivasjon og gjennomføring opplæring i skole og veiledning på arbeidsplassen opplæring og oppfølging ved bruk av digitale læremidler og digitalt dokumentasjonsverktøy godkjenning av alle kompetansemål på Vg3 før oppmelding til eksamen og fagprøve Tilrettelegging og oppfølging Opplæringsbehovet ble dekket gjennom samlinger på skole med faglærer og ved veiledet praksis på arbeidsplassen. Det varierte fra skole til skole hvordan opplæringen ble organisert. Digitale læremidler og digitalt dokumentasjonsverktøy var sentrale i oppfølgingen av hver enkelt deltaker, og deltakerne fikk opplæring i bruk av disse. Erfarne instruktører fungerte som veiledere ute på arbeidsplassen. Instruktørene fikk kurs i veilederrollen, bruk av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) og det digitale dokumentasjonsverktøyet Dokker. Veilederne hadde ansvar for å legge til rette for at kandidatene fikk allsidig og dekkende praksis. Det var et krav at de kjente kompetansemålene i det aktuelle lærefaget og jobbet konkret med disse. Resultater I alt 66 deltakere deltok i opplæringen. 49 av deltakerne hadde rett til videregående opplæring, mens det ble tatt inn 17 deltakere uten rett. Per hadde 36 deltakere bestått fagprøven, sju kandidater hadde avbrutt opplæringen og fem hadde ikke bestått fagprøven. 57 deltaker hadde bestått sentralt gitt skriftlig Vg3 eksamen. Det var ikke praksiskrav ved inntaket, og det var derfor mange som ikke hadde nok praksis til å melde seg til fagprøven. De følges opp til fagprøven er avlagt.

18 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 18 4Grunnpilarer i modellene Prosjektene bygget i stor grad sine modeller på de tre elementene fastsatte praksiskrav, realkompetansevurdering og tilpasset opplæring, og veiledning på arbeidsplassen. I dette kapittelet ser vi nærmere på disse tre grunnpilarene. Praksiskrav Alle prosjektene rapporterte om utfordringer knyttet til praksiskravet. I de sektorene som var aktuelle i prosjektet, helse- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren, er mange ansatt i deltidsstilling, noe som gjør det vanskelig å opparbeide tilstrekkelig praksis for å ta fagbrev som praksiskandidat. Siden det var et krav i alle prosjektene om at deltakerne skulle være i et ansettelsesforhold, hadde deltakerne mulighet til å opparbeide seg praksis også i løpet av i opplæringsperioden. Utover det løste prosjektene utfordringen med praksis på ulike måter. I to av prosjektene ble kravet om fem års allsidig praksis i faget før fagprøven konsekvent opprettholdt. Deltakerne i disse prosjektene hadde gjennomgående lang erfaring da de ble tatt inn som deltakere. For de som ikke tilfredsstilte praksiskravet ved opptak, ble det lagt vekt på at de skulle få opparbeide seg nok praksis i løpet av opplæringsperioden gjennom avtaler om en viss stillingsprosent. Dermed fikk kandidatene en forutsigbar mulighet til å samle tilstrekkelig praksis for å tilfredsstille kravene om allsidighet og lengde. 9 I tillegg ble den praksisen de fikk i løpet av opplæringen regnet inn. En mulighet var også at virksomhetene i prosjektene samarbeidet om tilrettelegging for at deltakerne skulle opparbeide tilstrekkelig praksisbredde, blant annet ved å bytte arbeidsplass og stillinger. 9 Opplæringsloven 3-5

19 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 19 I de tre øvrige prosjektene ble det satt krav om relevant praksis i minimum ett år for å være deltaker i prosjektet. Det hadde sammenheng med at modellen skulle være ressursintensiv for aktørene. I disse prosjektene så man at et praksiskrav på fem år kunne være vanskelig å oppnå, og holdningen til praksiskravet var mer pragmatisk. Praksiskravet i disse prosjektene ble ikke tolket som krav om antall måneder/timer, men som krav om oppnådd kompetanse på Vg3. Kompetanse ble målt i kvalitet, ikke kvantitet. 10 Løsningen ble å foreta en vurdering på Vg3-nivå for å dokumentere måloppnåelse. Vurderingen ble i ett prosjekt gjort ved at veileder og leder for virksomheten fulgte deltakeren en arbeidsdag, etter modell av yrkesprøving. Oppfatningen var at det var oppnådde kompetansemål som skulle ligge til grunn for oppmelding til fagprøven, ikke lengden på arbeidspraksisen. For fritak fra fellesfagene satte de krav om fem års allsidig praksis. Realkompetansevurdering og individuell tilrettelegging Samtlige prosjekter har lagt til grunn at realkompetansevurdering var sentralt, og at opplæringsmodellene skulle baseres på tilpasset opplæring for den enkelte. De ulike prosjektene valgte likevel ulike tilnærminger til realkompetansevurderingen. Generelt foretok prosjektene vurderingene på grunnlag av både skriftlig dokumentasjon, dialog og/eller gruppesamtaler med tre til fire deltakere. I to av prosjektene ble kompetansemålene på Vg3 lagt til grunn for vurderingen av deltakernes realkompetanse. Eventuelle gap på Vg1 og Vg2 ble samtidig identifisert og innarbeidet i opplæringsplanen til den aktuelle deltakeren. Også praksis ble kartlagt og vurdert, og ut fra resultatet ble det laget en plan for hvordan eventuelle mangler i praksis skulle fylles. I to andre prosjekter ble kandidatene realkompetansevurdert i to omganger: først på Vg1 og Vg2 ved inntak. Etter restopplæring på Vg1 og Vg2 og eksamen ble deltakerne så realkompetansevurdert på nytt på Vg3-nivå som grunnlag for restopplæring på dette nivået. I alle prosjektene ble realkompetansevurderingen lagt til grunn for individuelt tilpassete opplæringsplaner for de kompetansemålene som ikke var godkjent. De som hadde realkompetansevurdering i to omganger, utarbeidet slike planer etter begge vurderingene. De som la Vg3 til grunn for vurderingen, hadde også lagt vekt på å avdekke eventuelle mangler på Vg1 og Vg2, og mangelfull kompetanse herfra ble lagt inn i den enkeltes plan der det var behov for det. Opplæringsløpene i de ulike prosjektene var ulikt lagt opp. I et prosjekt var opplæringen for eksempel standardisert med to år for alle, uansett utfallet av den enkeltes realkompetansevurdering. Modellen ble likevel vurdert som fleksibel, fordi deltakerne innenfor denne tidsrammen selv kunne tilpasse opplæringen etter eget opplæringsbehov og livssituasjon. I en annen modell var målet å få fagbrev så raskt som mulig, og opplæringstiden varierte fra tre til ni måneder. Opplæringen ble dels gitt på samlinger med faglærer, både i og utenfor arbeidstid, avhengig av avtaler i de ulike prosjektene, dels gjennom veiledning på arbeidsplassen av en instruktør/ veileder og kollega. I de ulike prosjektene ble de to metodene ulikt vektet, for eksempel fra at all opplæring på Vg1 og Vg2 ble gitt på samlinger utenfor arbeidstid, til at all opplæring på Vg3 ble gitt utelukkende i form av veiledning på arbeidsplassen, i arbeidstiden. 10 Opplæringsloven åpner at praksis for praksiskandidater kan være kortere enn fem år (se mer i kapittel 4, om forsøk med fritak).

20 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN 20 Samtlige prosjekter har vært opptatt av at opplæringen etter deres modell skal sikre kompetanse på rett nivå. I ett av prosjektene ble det derfor brukt to fagkonsulenter, både for å sikre kvalitet, men også for å sikre lik praksis i vurderingene. I dette prosjektet ble det ved oppstart brukt ressurser på å utarbeide felles kriterier for hvordan kompetansemål skulle vurderes og hvilke metoder som skulle benyttes. Veiledning på arbeidsplassen Samarbeid mellom fylkeskommunen og virksomheter har vært sentralt i alle prosjektene. I starten brukte prosjektene mye tid og ressurser på å informere og rekruttere virksomheter. Virksomhetene hadde en viktig rolle både i rekruttering av deltakere/kandidater, for tilrettelegging for veiledning, og for gjennomføring av fagprøven. Veiledning på arbeidsplassen var et bærende element i alle modellene. I alle prosjektene fikk deltakerne veiledning på arbeidsplassen i kombinasjon med samlinger. Hvor hovedvekten ble lagt, varierte. Samtlige deltakere hadde fått en individuell plan hvor både opplæringsbehov og manglende praksisområder var beskrevet. Planen ble lagt til grunn for samlingene og for individuell veiledning på arbeidsplassen. Løsningene på hvordan veiledningen ble organisert og gjennomført, var ulike. For å dekke kravet til breddepraksis, la noen arbeidsgivere til rette for jobbrotasjon. Det ble satt opp en plan for hver kandidat, slik at alle fikk den praksisen læreplanen krevde. Deltakerne byttet oppgaver med en kollega i friperioder, eller de fikk permisjon for å ta praksis et annet sted. Instruktørene fikk kurs i veilederrollen og i bruk av digitale læremidler for å følge opp deltakerne. Veilederne hadde ansvar for at kandidatene fikk allsidig og dekkende praksis og fikk veiledning i forhold til kompetansemål i den enkeltes opplæringsplan. I prosjektene varierte det hvor mye hver enkelt deltaker fikk veiledning på arbeidsplassen. I ett prosjekt fikk deltakerne avtale om 45 minutters veiledning per uke, mens de i et annet prosjekt fikk avtale om en halv dag veiledning i uka. Omfanget av veiledning var satt i forhold til omfanget på samlingene. Der det var lagt stor vekt på samlinger, var det forholdsvis mindre veiledning. I noen av prosjektene fikk deltakerne i tillegg til fellessamlinger og veiledning av instruktør også oppfølging av en faglærer som kom ut på arbeidsplassen. De fleste veilederne var fagarbeidere med erfaring fra veiledning av ordinære lærlinger. Det kunne også være at en kollega med relevant fagbrev og yrkeserfaring fikk kurs i veiledning og voksenpedagogikk i forbindelse med prosjektet. I noen tilfeller ble det av praktiske årsaker på arbeidsplassen brukt høyskoleutdannete fagfolk.

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Fagbrev på jobb. Oppstartsamlinger juni 2015

Fagbrev på jobb. Oppstartsamlinger juni 2015 Fagbrev på jobb Oppstartsamlinger juni 2015 Program for samlinga Informasjon om prosjektet Informasjon fra skolen Veileders rolle Innføring i Dokker Mål for prosjektet Det overordna prosjektmålet er å

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Videregående opplæring Vår ref.: 201200133-297 Lillehammer, 21. mai 2015 Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Karriere Oppland består av seks regionale karrieresentre

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Fagbrev på jobb 60 fram til fagbrev!

Fagbrev på jobb 60 fram til fagbrev! Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplass Fagbrev på jobb 60 fram til fagbrev! Rapport fra Nord-Trøndelag fylkeskommune pr 10.desember 2013 1. Prosjektorganiseringen 1.1 Hva har vært viktige avklaringer

Detaljer

KOMPETANSEHEVING MOT FAGBREV I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET. Bergen kommune

KOMPETANSEHEVING MOT FAGBREV I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET. Bergen kommune KOMPETANSEHEVING MOT FAGBREV I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Forprosjekt - organisering: Prosjekt bestiller Byrådsavdeling for barnehage og skole Ansvarlig for gjennomføring Yrkesopplæringsavdelingen

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Seminar om bolig og bosetting av flyktninger Skei 27. august 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013): En helhetlig integreringspolitikk

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09 BRUKERHÅNDBOK Sist oppdatert: 02.12.09 FORORD Målsettingen med denne brukerhåndboka er å sikre likeverdig behandling av voksne søkere i de fylkeskommuner som bruker VigoVoksen. Manualen vil ta for seg

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kbl@udir.no Vår dato: 27.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2008/3618 Deres referanse: Aust Agder fylkeskommune v/ Trine Nilsen Hordaland

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Evaluering av forsøksordninger med videregående opplæring for arbeidssøkere og på arbeidsplass

Evaluering av forsøksordninger med videregående opplæring for arbeidssøkere og på arbeidsplass Evaluering av forsøksordninger med videregående opplæring for arbeidssøkere og på arbeidsplass Rapport 2015 08 Proba-rapport nr. 2015-08, Prosjekt nr. 12035 ISSN: 1891-8093 LEB, IE, SK, 9.11.2015 -- Offentlig

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Avdeling for videregående opplæring. FAG-/SVENNEPRØVE for PRAKSISKANDIDATER

Avdeling for videregående opplæring. FAG-/SVENNEPRØVE for PRAKSISKANDIDATER Avdeling for videregående opplæring FAG-/SVENNEPRØVE for PRAKSISKANDIDATER Juli 2015 Fag-/svennebrev Gir deg formell dokumentasjon på dine faglige kvalifikasjoner. Du står sterkere i konkurransen om ledige

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold Mot fagbrev Samarbeid med kommunene i Østfold Bruk av arbeidsrettede tiltak NAV arrangerte i 2011 et møte med Rådmenn og Ordførere i alle kommunene i Østfold. Ønsket innspill til bedre utnyttelse av arbeidsrettede

Detaljer

TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN

TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN 04.04.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker

Detaljer

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak)

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak) Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr NF000019 (Kun for

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

«Rekruttering til mangfold» Stine K. Bjelland NAV leder Karmøy

«Rekruttering til mangfold» Stine K. Bjelland NAV leder Karmøy Stine K. Bjelland NAV leder Karmøy 23.11.2015 KVP - NETTVERK 1 Bakgrunn: Stort behov for helsearbeidere frem i tid! Karmøy kommune vedtok i 2007 sin arbeidsgiverpolitiske strategi der et av hovedpunktene

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011)

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) INNHOLD: FORORD 1. Definisjoner 2. Målsettinger og roller 3. Økonomi 4. Ansattrepresentant 5. Årshjul for aktiviteter VEDLEGG Vedlegg A: Organisasjonskart

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 Liv Marit Meyer Petersen Rådgiver/formidlingsansvarlig Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen Historikk og status lærekandidater

Detaljer

Holtålen Kommune. Holtålen. Lærlingplan. Side 1 av 10. - mulighetenes kommune

Holtålen Kommune. Holtålen. Lærlingplan. Side 1 av 10. - mulighetenes kommune Holtålen Kommune Side 1 av 10 Holtålen - mulighetenes kommune Lærlingplan 1 Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL... 3 2. HISTORIKK... 3 3. GENERELT... 3 4. ANDRE LÆRELØP:... 4 5. OPPLÆRING

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE Lærlinger og praksiskandidater Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som i hovedmodellen

Detaljer

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo Vår sak nr.: 2015-AR-01494 Deres ref: 15/1433-2 410. 0 Lisa Dato: 14.8.2015 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? NAV Intro Spesialenheter i arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av NAV. NAV Intro Trondheim, Oslo,

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

AMUHOS /12. Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg. Kompetanseplan BHO SARK-0305-201200435-22. Hva saken gjelder:

AMUHOS /12. Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg. Kompetanseplan BHO SARK-0305-201200435-22. Hva saken gjelder: AMUHOS /12 Arbeidsmiljøutvalg Byrådsavd. helse og omsorg Kompetanseplan BHO RIBE SARK-0305-201200435-22 Hva saken gjelder: Byrådsavdeling for helse og omsorg har over flere år utviklet tilbud om kompetansehevende

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer