Referansebasert milj0risiko- og beredskapsanalyse for br0nn 30/6-30, Rungne

Transkript

1 M^ '-a^^qslc^ I. Anfinsen Endelig versjon for distribusjon A. B. Meisler E. Framnes M. Brattbakk! I F0rste utkast for gjennomgang A. B. Meisler 1. Anfinsen K. Vastveit I Revisjon: j Tittel: Dato: Versjon: Utarbeidet av: Verifisert av: Godkjent av: Referansebasert milj0risiko- og beredskapsanalyse for br0nn 30/6-30, Rungne Dokumentnummer: FP

2 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Innhold 1 Introduksjon og oppsummering Bakgrunn Akseptkriterier for miljørisiko Metoder Miljørisiko Beredskap Regelverk Forkortelser Definisjoner Aktivitetsbeskrivelse for 30/6-30 Rungne Naturressurser Tobis Andre sårbare ressurser Miljørisikoanalyse Geografisk plassering Oljetype Type operasjon og utblåsningssannsynlighet Utblåsningsrater og -varigheter Influensområde Tid på året Oppsummering av sammenligningsparametere Referansebasert beredskapsanalyse Vurdering av Brasse som referanse Beredskapsbehov Undervannsdispergering Konklusjon Referanser Vedlegg A - Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra letebrønn Rungne Page: 2 of 20

3 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 1 Introduksjon og oppsummering 1.1 Bakgrunn Faroe Petroleum Norge AS (Faroe) forbereder boring av letebrønn 30/6-30 Rungne, inkludert ett potensielt sidesteg og en brønntest. Brønnen vil bli lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, 36 km nordvest for 31/7-1 Brasse (referansebrønn, boret sommeren 2016), 26,4 km nord for Oseberg A- installasjonen, 26 km nordvest for Brage installasjonen og ca. 101 km fra Norskekysten (Ytrøy, Sogn og Fjordane), se Figur 1-1. Figur 1-1: Lokalisering av avgrensningsbrønn 30/6-30 Rungne. Nøkkelinformasjon om Rungne er gitt i Tabell 1-1. Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon for brønn 30/6-30 Rungne. Lokasjon (geografiske koordinater) Vanndyp Avstand til land 60 43' " N / 2 44' " Ø 118 m 101 km til Ytrøy (Ytre Sula i Sogn og Fjordane) Planlagt oppstartdato Tidligst i siste halvdel av juli, senest i slutten av september Planlagt varighet Reservoarprospekt Forventet reservoarinnhold Historikk 30 dager ved tørr brønn 85 dager dersom funn, inkl. en brønntest og ett sidesteg Oseberg Fm Olje lik Veslefrikk råolje er mest sannsynlig, men en kan ikke utelukke gasskondensat lik den fra Huldra feltet. Letebrønnen 31/7-1 Brasse ble boret sommeren 2016, året etter ble 31/7-2 Brasse Appraisal boret inkl. sidesteg. Kjerneprøver ble tatt i begge. Det ble påvist olje og gass i begge. En brønntest (DST) ble kjørt på 31/7-2. Page: 3 of 20

4 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Faroe har i dette dokumentet gjennomført en referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse, hvor miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 30/6-30 Rungne, er vurdert ved å sammenligne sentrale parametere for den planlagte aktiviteten med tilsvarende parametere for letebrønnen 31/7-1 Brasse. Gjennom kapittel er det gjennomført en sammenligning mht. geografisk lokasjon, type operasjon og utslippssannsynlighet, utblåsningsrater og -varigheter, oljetype og analyseperiode. Tabell 4-3 viser at miljørisikoen forbundet med en potensiell oljeutblåsning fra Rungne er lav og innenfor Faroes akseptkriterier for miljørisiko. Mekanisk oppsamling av olje er vurdert som mest hensiktsmessige beredskapstiltak ved en eventuell utblåsning fra Rungne. Resultatet viser behov for 2 systemer i barriere 1 nær kilden og ett system i barriere 2 i oljens drivretning sommeren, høst og vår totalt 3 systemer. Drar operasjonen ut i vintersesongen er behovet 3 systemer i barriere 1 og 2 systemer i barriere 2 totalt 5 systemer. 1.2 Akseptkriterier for miljørisiko Tabell 1-2: Faroes akseptkriterier for miljørisiko. Konsekvenskategori Varighet (Restitusjonstid) Akseptkriterium (Akseptabel frekvens) Mindre 1 måned 1 år < 1,0 x 10 3 Moderat 1 3 år < 2,5 x 10 4 Betydelig 3 10 år < 1,0 x 10 4 Alvorlig > 10 år < 2,5 x Metoder Miljørisiko Miljørisikoanalysen for Rungne er utført som en referansebasert analyse i henhold til MIRA-metoden, ref. /1/. Letebrønnen 31/7-1 Brasse er brukt som referansebrønn. En referansebasert MIRA kan forsvares hvis inngangsdata/parameterne som vist i Tabell 1-3 er sammenlignbare med referanseaktiviteten. I tillegg må referansen være av nyere dato. MIRA for Brasse ble ferdigstilt i 2016, og er utført med de siste oppdaterte data på kyststrømmer og sjøfugl, og skal sånn sett være en god referanse for operasjonene på Rungne. Page: 4 of 20

5 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Tabell 1-3: Sammenligningsparametere. Parameter Geografisk plassering Oljetype Sannsynlighet for utslipp Utblåsningsrate Utblåsningsvarighet Sannsynlighet for utblåsning på sjøbunn og overflate Årstid Kriteriet <50 km fra referansebrønn Tilsvarende eller kortere levetid på sjøen Tilsvarende eller lavere Tilsvarende eller lavere Tilsvarende eller lavere Sannsynligheten for overflateutblåsning: tilsvarende eller lavere Referanseanalysen må dekke den aktuelle analyseperioden Dersom inngangsdataene er mer konservative enn referansen, kan resultatene og konklusjonene fra en tidligere MIRA brukes. Vurderingene og analyse et utført i kapittel Beredskap Beredskapsanalysen er også utført som en referansebasert analyse, der 31/7-1 Brasse er brukt som referanse med justering for ratene i 30/6-30 Rungne. En detaljert gjennomgang er dokumentert i kapittel Regelverk Tabell 1-4: Relevant regelverk. Regelverk Paragrafer Tittel Rammeforskriften Styringsforskriften 9 17 Aktivitetsforskriften Prinsipper for risikoreduksjon Samarbeid om beredskap til havs Akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko Risikoanalyser og beredskapsanalyser Deteksjon og kartlegging av akutt forurensning (fjernmålingssystem) Miljøundersøkelser ved akutt forurensning Beredskapsetablering Beredskapsorganisasjon Beredskapsplaner Aksjon mot akutt forurensning 1.5 Forkortelser DFU DST Fm IUA Definerte fare og ulykkeshendelser Drill Stem Test (brønntest) Formasjon Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Page: 5 of 20

6 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 MDir MIRA NOFO PL ppb RKB SVO TD THC VØK WWC Miljødirektoratet ( Miljørisikoanalyse Norsk oljevernforening for operatørselskap ( Produksjonslisens Parts per billion Rotary Kelly Bushing Særlig verdifullt og sårbart område Totalt Dyp Total Hydrocarbon Concentration Verdsatte Økologiske Komponenter Wild Well Control 1.6 Definisjoner Akseptkriterium Beredskapsanalyse Bestand Influensområde Miljø Miljørisikoanalyse Miljøskade Operasjon Ressurs/naturressurs Restitusjonstid Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. Analyse som kalkulerer hvilke beredskapsbehov som er nødvendig ved en mulig oljeutblåsning. Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordelingen over alle utslippsrater og -varigheter. Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser, på grunn av et oljeutslipp, som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lenger enn 1 måned. En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutte uhellsutslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra at leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Den tiden det tar etter en akutt reduksjon før den aktuelle ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Page: 6 of 20

7 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 2 Aktivitetsbeskrivelse for 30/6-30 Rungne Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av 30/6-30 Rungne, og sammenholde risikoen mot gjeldende akseptkriterier (Tabell 1-2). Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med en potensiell oljeutblåsning. Boreoperasjonen er planlagt med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Arctic (Figur 2-1). Tidligste borestart vil være i siste halvdel av juli 2018, seneste i slutten av september. Estimert varighet for boreoperasjonen er 30 dager for tørr brønn og 85 dager ved funn, inkludert et sidesteg og brønntesting. Figur 2-1: Transocean Arctic, eid av Transocean. Brønnen planlegges som en vertikal brønn som skal bores 50 meter inn i Dunlin gruppen. Dette vil tilsvare en vertikal dybde på ca m TD RKB. I tillegg planlegges det for et sidesteg. Om dette faktisk vil bli boret baseres på visse kriterier som vil bli definert i rett tid. En brønntest (Drill Stem Test - DST) i Oseberg Fm kan også bli utført hvis funn av hydrokarboner. Page: 7 of 20

8 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 3 Naturressurser I referanseanalysen (ref. /2/) ble de artene som tilfredsstiller kravene til verdsatte økologiske komponenter (VØK-er) ift. sårbarhet overfor oljeforurensning valgt ut. Følgende naturressurser var inkludert i miljørisikoanalysen for 31/7-1 Brasse: - Kystområder som er viktige hekke-, beite, myte trekk- og overvintringsområder for populasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr - Åpent hav for viktige sjøfuglarter - Tobisfelt - Gytefelt for nordsjømakrell - Eggakanten Da influensområdet for 31/7-1 Brasse vurderes som større enn det influensområdet man kan forvente for 30/6-30 Rungne (pga. en lavere utblåsningsrate se kap. 4.4), vil de VØK-ene som er benyttet for beregning av miljørisiko i referanseanalysen være dekkende for Rungne-operasjonene. 3.1 Tobis Rungne ligger ca. 5 km nord for gytefelt til tobis på Vikingbanken. Faroe har derfor valgt å kjøre en studie for å se på mulige effekter på tobis av en oljeutblåsning fra Rungne, ref. /4/, både av vannsøylekonsentrasjoner i området over tobis gytefeltene og oljekonsentrasjoner i sedimentet i gyteområdene. Studien konkluderte med følgende: Gjennomførte enkeltsimuleringer indikerer begrenset overlapp for nivåer over definerte effektgrenser for THC i vannsøylen og akkumulert i sediment. - Kontaminert vannvolum: Sammenligning av 95 persentil utblåsningsrate på 6292 Sm 3 /d og vektet rate (2530 Sm 3 /d) for juli-simulering, gir maksimum totalt kontaminert vannvolum over effektgrensen (>58 ppb THC). For 95-persentil rate utgjør dette ca. 210 km 3 og ca. 70 km 3 for vektet rate. Ved endt simulering (39 dager) er kontaminert vannvolum nær 0 for vektet rate og km 3 for 95-persentil. Så 95-persentil raten forventes å påvirke et mye større vannvolum enn vektet rate. - Sedimentert THC: I studiet er det lagt til grunn et tynt sedimentlag som gir en konservativ effektgrense på 0,9 g/m 2. Denne grenseverdien (0,9 g/m 2 ) overskrides i januar, juni, september og desember, med høyeste verdier i sommer- og høstperioden, ved bruk av vektet tutblåsningsrate. Tobisen antas å være mest sårbar for høye sedimentkonsentrasjoner i perioden med egg i sedimentet (januar-mars), under bunnslåing (juni-juli) og i vinterperioden (november februar). Vær- og strømforhold varierer mellom simuleringene, noe som påvirker oljens drivbane, som igjen vil påvirke i hvilken grad tobisområdene vil bli berørt. Tidsserier fra utvalgte lokasjoner i tobisområdene (fra juli enkeltsimulering), indikerer at det ved en utblåsning fra Rungne kan ta dager før konsentrasjonen i tobisområdene når effektgrensen, gitt vektet utslippsrate. Konsekvenser for tobis anses begrenset både som følge av THC konsentrasjoner i vannsøyle og i sediment, men kan forekomme og forventes i større omfang ved 95-persentil utblåsningsrate enn ved vektet rate, ref. /4/. Full analyse er vedlagt i Vedlegg A. Page: 8 of 20

9 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: Andre sårbare ressurser Borestedsundersøkelse er planlagt gjennomført tidlig i mai Det forventes ikke å påtreffe sårbare ressurser i området, da dette ikke er kjent som et område der koraller eller svamp trives. Skulle undersøkelsene vise noe annet, vil Faroe ta hensyn til dette i den videre planleggingen både med tanke på ankerlegging og utslipp ifm. operasjonen. Page: 9 of 20

10 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 4 Miljørisikoanalyse 4.1 Geografisk plassering Letebrønnen 30/6-30 Rungne, vil blir lokalisert ca. 36 km nordvest for referansebrønnen 31/7-1 Brasse. Det vil si at man er innenfor kriteriet for denne parameteren. Korteste avstand fra Brasse til land er 97 km til Øygarden. Avstanden fra Rugne til Øygarden er 111 km. Men siden Rungne er lokalisert lengre nord, vil korteste avstand til land være 101 km - da til Ytrøy på Ytre Sula i Sogn og Fjordane. Fremdeles lengre unna land enn Brasse, og dermed innenfor kriteriet. 4.2 Oljetype Under boring av Rungne er det forventet å finne olje av tilsvarende karakter som Veslefrikk. Brageolje ble valgt som referanseolje for Brasse. Oljetypene er sammenlignet i Tabell 4-1 og levetid på sjø er vist i Figur 4-1. Tabell 4-1: Sammenligning av referanseoljer Brage råolje for 31/7-1 Brasse og Veslefrikk råolje for 30/6-30 Rungne. Parameter Brageolje, ref. /5/ Veslefrikkolje, ref. /6/ Tetthet (g/ml) 0,826 0,825 Asfaltener (vekt-%) 0,1 0,3 Voks (vekt-%) 4,7 6,7 Vannopptak (%) Opptil 80 Opptil 80 Kjemisk dispergering (ved vind 10 m/s) God, og i opptil 5 dager etter utslipp. Lavt potensial for dispergering. Opptil 1 døgn etter utslipp vinter, opptil 2 døgn sommer. Emulsjoner Danner stabile emulsjoner. Danner stabile emulsjoner. Levetid på sjø Mer enn 5 dager etter utslipp med vind 2-10 m/s. Ved vind på 15 m/s har oljen forsvunnet etter 36 timer. Mer enn 5 dager etter utslipp med vind 2-10 m/s. Ved vind på 15 m/s har oljen forsvunnet etter ca. 48 timer. Page: 10 of 20

11 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Figur 4-1: Brages forventede levetid på sjø etter utslipp (til venstre, ref. /5/) og tilsvarende for Veslefrikk (til høyre, ref. /6/). Basert på sammenligningen gjort i Tabell 4-1, anser Faroe Veslefrikk råolje å være såpass lik Brage råolje at denne parameteren (oljetype) vil ha begrenset innvirkning på resultatene av miljørisikoanalysen. Veslefrikkoljen er noe mer stabil på sjø enn Brageoljen. Men siden begge oljene danner stabile emulsjoner, er de begge enkle å samle opp med oljelenser og skimmere. Så effekten av beredskap vil være lik. 4.3 Type operasjon og utblåsningssannsynlighet Både Brasse og Rungne er letebrønner, med de usikkerheter det medfører ift. sedimenter, soner, reservoarets innhold og kondisjon. Så risikonivået er ansett å være likt. Når det gjelder utblåsningsfrekvens, planlegges det å bruke samme rigg under operasjon på Rungne som for Brasse Transocean Arctic - så dermed er frekvensen lik (ref. /7/). Sannsynligheten for et overflateutslipp og et sjøbunnsutslipp er da også like, hhv. 0,18 og 0, Utblåsningsrater og -varigheter Vektet utblåsningsrate for 30/6-30 Rungne er beregnet til 2530 m 3 /dag for en potensiell sjøbunnsutblåsning og 2550 m 3 /dag for en overflateutblåsning, ref. /8/. Maksimal rate fra åpent hull i 8 ½ reservoarsonen er m 3 /dag, se rate- og varighetsmatrise vist i Tabell 4-2. Tilsvarende for referansebrønnen 31/7-1 Brasse var 3118 m 3 /d for sjøbunn, 3200 m 3 /d overflate og m 3 /d maksimalt. Page: 11 of 20

12 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Tabell 4-2: Rate- og varighetsfordeling for 30/6-30 Rungne utblåsning fra sjøbunn øverst, overflate nederst, ref. /8/. Utblåsningsratene beregnet for Rungne er mellom % lavere enn for Brasse. Så å bruke Brasse som referanse anses å være konservativt for denne parameteren. Varighetene for en sjøbunnsutblåsning, overflateutblåsning og maksimal varighet av et utblåsningsscenario inkl. mobilisering av rigg, boretid og nedrigging er lik for begge brønner, hhv. 19, 6 og 50/52 dager Influensområde Siden de beregnede utblåsningsratene for Rungne er lavere enn for Brasse, vil en utblåsning fra Rungne kunne medføre tilsvarende eller mindre influensområde som i referanseanalysen. Med andre ord anses drivbaneberegningene fra den miljørettede risikoanalysen for Brasse å være dekkende for Rungne. Influensområdene for en utblåsning fra 31/7-1 Brasse er vist i Figur 4-2. Page: 12 of 20

13 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Figur 4-2: Influensområde for olje på sjø ved en a) sjøbunnsutblåsning sommer og høst (øverst) og overflateutblåsning sommer og høst (nederst) fra 31/7-1 Brasse. Hvert område består av alle km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene, ref. /2/. 4.5 Tid på året Tidligste oppstart er siste halvdel av juli, senest i slutten av september. Reservoaret nås etter 20 dager. Operasjonen vil pågå i minimum 30 dager og maksimalt vare i 85 dager, dvs. at boring kan vare til i slutten av desember ved sen start og lang varighet. Den miljørettede risikoanalysen for 31/7-1 Brasse ble gjennomført som en helårig analyse, og vil dermed dekke den planlagte aktiviteten på 30/6-30 Rungne. Page: 13 of 20

14 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: Oppsummering av sammenligningsparametere Gjennom kapittel er det gjennomført en sammenligning mellom letebrønnene 30/6-30 Rungne og referansen 31/7-1 Brasse mht. geografisk lokasjon, type operasjon og utslippssannsynlighet, utblåsningsrater og -varigheter, væsketype og analyseperiode. Sammenligningen er oppsummert i Tabell 4-3. Tabell 4-3: Sammenligning av sentrale parametere knyttet til miljørisiko mellom Rungne og Brasse. Parameter 30/6-30 Geografisk plassering Rungne, PL N Ø 31/7-1 Brasse, PL N Ø Kriteriet <50 km fra referansebrønn Oljetype Veslefrikk råolje Brage råolje Tilsvarende eller kortere levetid på sjøen Sannsynlighet for utslipp Utblåsningsrate (vektet) Utblåsningsvarighet Sannsynlighet for utblåsning på sjøbunn og overflate Årstid 1,4x10-4 1,4x10-4 Tilsvarende eller lavere Sjøbunn: 2550 m 3 /d Overflate: 2530 m 3 /d Maks: m 3 /d Sjøbunn: 19 dager Overflate: 6 dager Maksimalt: 52 dager Sjøbunn: 82 % Overflate: 18 % Helårlig (fokus julinovember) Sjøbunn: 3118 m 3 /d Overflate: 3200 m 3 /d Maks: m 3 /d Sjøbunn: 18,6 dager Overflate: 6 dager Maksimalt: 50 dager Sjøbunn: 82 % Overflate: 18 % Helårlig analyse Tilsvarende eller lavere Tilsvarende eller lavere Sannsynligheten for overflateutblåsning: tilsvarende eller lavere Referanseanalysen må dekke den aktuelle analyseperioden Sammenligning OK 36 km, og lengre fra land. OK Tilsvarende levetid OK Samme rigg OK % lavere OK Tilsvarende OK Samme OK Dekkende Figur 4-3 viser beregnet miljørisiko for 31/7-1 Brasse. Denne anses å være dekkende for 30/6-30 Rungne basert på sammenligningen oppsummert i tabellen over. Page: 14 of 20

15 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Figur 4-3: Betinget sannsynlighet for skade og relativ miljørisiko i prosent for pelagisk sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønn 31/7-1, Brasse. NH = Norskehavet, NS = Nordsjøen. Page: 15 of 20

16 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 5 Referansebasert beredskapsanalyse Oljevernberedskap, som et konsekvensreduserende tiltak, vil være et viktig bidrag til reduksjon av risiko for miljøskade. Ved en eventuell oljeutblåsning vil effektiv oljevernberedskap redusere oljemengde på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet. Faroes primære strategi for oljevern er mekanisk oppsamling nær kilden på åpent hav. Dispergering vil vurderes som et supplement under en eventuell hendelse. Gass kan også strømme ved en eventuell brønnhendelse. Hvis dette blir tilfellet, vil man da av sikkerhetsmessige grunner, følge et eventuelt flak på noe avstand. 5.1 Vurdering av Brasse som referanse Basert på at utblåsningsratene fra Rungne noe lavere enn for Brasse, anses det som konservativt å bruke Brasse som referanse. 5.2 Beredskapsbehov 31/7-1 Brasses oljevernanalyse er brukt som referanse (ref. /2/). Faroe har sammenlignet forutsetningene som ligger til grunn for bruk av Brageoljen vs Veslefrikkoljen. Og selv om oljene ikke oppfører seg identisk på sjøen, er fordampning, nedblanding og vannopptak i hver sesong såpass likt at Brasses beredskapsanalyse er vurdert å være dekkende for Rungne. I tillegg er utblåsningsratene for Rungne en del lavere enn for Brasse. Systembehovet er beregnet til å bli det samme uansett valg av olje. Beregning av systembehov for Brasse (ref. /2/) er gjengitt i Tabell 5-1. Tabell 5-1: Beregning av systembehov for 31/7-1 Brasse (ref. /2/, tabell 16 og 17). Denne er ansett å være dekkende for Rungne. Parameter Sommer Høst Vinter Vår Vektet utblåsningsrate (Sm 3 /d) Bølger 70 % 54 % 44 % 59 % Lys og sikt 98 % 92 % 91 % 95 % Systemeffektivitet Barriere 1 68 % 50 % 40 % 56 % Systemkapasitet Barriere Barriereeffektivitet 79 % 62 % 52 % 68 % Tilflytsrate emulsjon (Sm 3 /d) Barriere Ressursbehov Barriere Systemeffektivitet Barriere 2 34 % 25 % 20 % 28 % Systemkapasitet Barriere Tilflytsrate emulsjon (Sm3/d) Barriere Ressursbehov Barriere Totalt systembehov barriere 1 og Pga. lavere rater fra Rungne og lengre avstand til land enn for Brasse, er beregninger av systembehov for barriere 3, 4 og 5 (kyst og strand) utført for Brasse (ref. /2/) ansett å være dekkende for Rungne. Det Page: 16 of 20

17 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 planlegges å verifisere tilgjengelighet av maksimalt 6 kystsystemer og 7 strandrenselag av 10 personer for de IUAer som kan bli påvirket av en utblåsning fra Rungne. Responstider for tilgjengelige ressurser for Rungne er gitt i Tabell 5-2. Tabell 5-2: Anbefalt oljevernberedskap med foreslåtte responstider for 30/6-30 Rungne, gjennom hele året basert på dimensjonerende DFU for barriere 1 og 2. Antall systemer er beregnet for 31/7-1 Brasse. samt kyst og strand er basert på beregninger for 31/7-1 Brasse (høst, ref. /2/). Ressurser og responstider barriere 1 og 2 er justert for Rungne, ref. /9/. Barriere Systemkrav Foreslått ressurs Responstid 1 (ved lokasjon) 3 Troll Gjøa Tampen 2 (i drivretningen mot land) 2 Balder Sleipner 9 timer 9 timer 24 timer 24 timer 24 timer 3 (kyst) 6 1 system i 6 ulike IUA 7,2-12,4 døgn 4 & 5 (strand) 7 7 renselag á 10 personer i 6 ulike IUA 7,2-12,4 døgn Korteste drivtid til land er 7,2 døgn, ref. /2/. 5.3 Undervannsdispergering Faroe har en avtale om Well Capping. Avtalen inkluderer også undervannsdispergering under en beredskapssituasjon der man har en undervannsutblåsning. Gjennom avtalen Faroe har med NOFO vil det sikres tilgang til dispergeringsmiddelet Dasic NS. Page: 17 of 20

18 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 6 Konklusjon Sammenligningen av parametere vist i Tabell 4-3 viser at 31/7-1 Brasses miljørisikoanalyse (ref. /2/) fungerer som en god referanse for 30/6-30 Rungne. Miljørisikoen for aktiviteten på 31/7-1 Brasse, var innenfor Faroes operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og alle årstider. Et utslipp vil påvirke kystbunden og pelagisk sjøfugl i størst grad. Høyeste miljørisiko var beregnet til 17 % for skadekategori Moderat i vintersesongen for nordsjøbestanden av havsule. Om sommeren er miljørisiko beregnet til 10 % for skadekategori Alvorlig for smålom. Risikonivået for sjøpattedyr, strandhabitat og fisk er beregnet til < 3 %. Risikonivået for tobislarver og - yngel ved SVO-området Vikingbanken er også vurdert å være lavt. Basert på dette er risikoen forbundet med operasjoner på Rungne vurdert å være tilsvarende eller lavere enn for Brasse og innenfor Faroes akseptkriterier. Selv om referanseoljene har litt ulike egenskaper, og Veslefrikk råolje har noe lengre levetid på sjø enn Brage råolje, vurderer Faroe at beredskapsbehovet som er beskrevet for Brasse skal være dekkende for Rungne. Hovedsakelig fordi oljen danner stabile emulsjoner og er lett å samle opp, samt at utblåsningsratene fra Rungne er lavere enn fra Brasse (opp til 21 %). Page: 18 of 20

19 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 7 Referanser /1/ OLF, (Oljeindustriens landsforbund). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Rapport nr Rev. 01. /2/ Acona, BRSE-FPNO-S-RA-0013 Stokastisk oljedriftssimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av letebrønn 31/7-1 ved prospektet Brasse (PL740). Rev. 00. /3/ Miljødirektoratet, Boring av letebrønn 31/7-1 Brasse. Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven. Ref. 2016/1484. Datert /4/ DNV-GL, Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra letebrønn Rungne. Dok. nr.: 118P9LYS - 3. Se Vedlegg A. /5/ SINTEF, Brage crude oil properties and behavior at sea. Related to oil spill response. RAPPORTNR SINTEF A (62 s.) /6/ SINTEF, Veslefrikk crude oil - weathering properties related to oil spill response. Weathering study, dispersibility testing and chemical characterization. RAPPORTNR SINTEF A (57 s.) /7/ Transocean, NRY-ARC-002. Quantitative risk assessment manual. Rev. 01. (327 s.) /8/ add energy as, FP Blowout Simulation 30/6-30 Rungne. Memo Rev. 0. /9/ NOFO, E-post fra Ivar Schanche Kristoffersen, 16. mars Page: 19 of 20

20 Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 30/6-30 Rungne PL825 Dok. nr. FP Rev: 01 Vedlegg A - Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra letebrønn Rungne Page: 20 of 20

21 RUNGNE - VURDERING AV EFFEKTER PÅ TOBIS Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra letebrønn Rungne Faroe Petroleum Norge AS Rapportnr.: , Rev. 00 Dokumentnr.: 118P9LY5-3 Dato:

22

23 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON EFFEKTER PÅ TOBIS I VANNSØYLEN EFFEKTER PÅ TOBIS I BUNNSEDIMENT KONKLUSJON REFERANSER Vedlegg A Figurer 95-persentil utblåsningsrate DNV GL Rapportnr , Rev Page ii

24 1 INTRODUKSJON DNV GL har på oppdrag fra Faroe Petroleum vurdert mulige effekter på tobis på Vikingbanken, i Nordsjøen, ved en utblåsning fra letebrønnen Rungne, lokalisert nord/nordøst for de aktuelle gytefeltene (Figur 1-1) (Faroe Petroleum, 2018). Vurderingene er gjort med grunnlag i modelleringer med SINTEFs OSCAR modell (versjon 7.0.1) av både vannsøylekonsentrasjoner i området over tobisgytefeltene og oljekonsentrasjoner i sedimentet i gyteområdene. I analysen benyttes 5000 partikler til å representere oljedriften og 10 minutters tidssteg inkludert i 30 minutters outputintervaller. Dette for å oppnå best mulig oppløsning i analysene. Det ble benyttet oppdaterte strøm- og vinddata fra 2010 med horisontal oppløsning på 4 x 4 km daglig middelverdi på strøm (fra SVIM-arkivet) og 10 x 10 km tilhørende vind (fra Norsk Dypvannsprogram) for hver tredje time i simuleringsperioden. Valg av utblåsningsscenario ble basert på et sjøbunnsutslipp fra letebrønnen Rungne med en vektet utblåsningsrate på 2530 Sm 3 /d basert på vektet varighet i 19 dager (Add Energy, 2018), med Veslefrikk råolje. Det er også foretatt simulering med rate som dekker inntil 95-persentil (6292 Sm 3 /d), samt en simulering med 52 dagers varighet. Følgetiden for oljepartiklene i oljedriftsmodelleringene er 20 dager. Alle simuleringer har startdato den første i hver måned, og valgt simuleringsår er 2010, identisk med tidsrommet benyttet i liknende vurdering for avgrensningsbrønnen Brasse i 2017 (DNV GL). Enkeltsimuleringer, i motsetning til stokastisk modellering, beskriver et øyeblikksbilde der gitte strømog vindforhold til enhver tid reflekterer et konkret tidspunkt i en simulering. Tilsvarende simuleringer, gitt et annet tidsrom, kan gi et noe annet utfall og tolkningen av resultatene bør gjøres i henhold til forutsetningene. Figur 1-1 Utslippslokasjon for Rungne og tobis gytefelt på Vikingbanken (Faroe Petroleum, 2018; Ottersen m. fl., 2010). DNV GL Rapportnr , Rev Page 1

25 2 EFFEKTER PÅ TOBIS I VANNSØYLEN Hovedklekking av egg skjer i mars, og etter klekkingen drifter tobislarvene, og fordeler seg utover store geografiske områder. Tettheten er gjerne størst på grunt vann i frontsystemet mellom ferskvanns- påvirkede vannmasser og sokkelvannet i sentrale deler av Nordsjøen. Tobislarvene samles over gyteområdet i perioden mai-juni (Johnsen og Tenningen, 2012). Da er de konsentrert over sjøbunnen og bunnslår seg i juni-juli for å gå over til karakteristisk tobis-atferd ved å grave seg ned i sand på natta og beite i tette stimer på dagen (Ottersen m. fl., 2010)(Tabell 2-1). Tabell 2-1 Skjematisk oversikt over adferd av tobis gjennom et år (fra Johnsen og Tenningen, 2012). Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Egg i sanden Klekking Spredt larvefordeling Konsentrasjon av larver Bunnslåing Beitesesong Ettåringer Nullåringer Vintersesong To- og eldre Ett- og eldre Gyting Det er lagt til grunn en nedre effektgrense på 58 pbb (mg/l) THC (Total Hydrocarbon Concentration) i vannsøylen. Mengde THC over denne grensen antas å kunne gi akutte effekter på fiskelarver i tidlige stadier. Det er ikke funnet egne studier som gir spesifikke grenseverdier for tobislarver, og det kan antas at voksen tobis har en høyere effektgrense enn dette. Effektgrensen er en beregnet grense for akutt dødelighet (LC5) hos sårbare arter representert ved fiskelarver, eksponert for naturlig dispergert olje (Nilsen m. fl.,2006). Tilnærmingen anvendes i arbeidet med ny miljørisikometodikk (ERA Acute, planlagt ferdigstilt Q2, 2018). Grenseverdien er ekstrahert fra en arts sensitivitets fordelingskurve (SSD) basert på data kompilert av National Research Council of the National Academies (2005), og benytter en medianverdi (LC50) = 193 ppb THC, effektgrense (OC%) = 58 ppb THC og et standardavvik (SD) på 0,32. SSD inneholder 24 ulike LC50 datapunkter fra laboratoriumeksperimenter med ulike marine organismer eksponert for dispergert råolje. I figurer og vurderinger er 50 ppb benyttet som en praktisk tilnærming til effektgrensen på 58 ppb. Figur 2-1 viser tidsmidlet maksimal THC i vannsøylen etter endt utslipp (2530 Sm 3 /d i 19 dager) for hver av de 12 simuleringene som er modellert (én for hver måned). Det er spredningsvariasjoner mellom simuleringene (måned til måned), noe som kan forklares med ulike vind-, bølge- og strømforhold. Basert på enkeltsimuleringene indikerer resultatene ved endt utslippsperiode at vannsøylekonsentrasjonen primært er <50 ppb i over gyteområdene, med innslag av områder med konsentrasjoner i kategoriene ppb og ppb. Basert på Figur 2-1 ble et utvalg av simuleringene gjenstand for ytterligere vurdering (Figur 2-2 og Tabell 2-2). Dataene indikerer at andelen overlapp med konsentrasjoner >50 ppb er størst i juni måned etterfulgt av oktober og februar gitt øyeblikksbildet ved endt utslipp (dag 19) ved bruk av vind- og strømdata fra Overlappen mellom gyteområdene til tobis og THC over 100 ppb er meget begrenset. DNV GL Rapportnr , Rev Page 2

26 Januar Februar Mars April DNV GL Rapportnr , Rev Page 4

27 Mai Juni Juli August DNV GL Rapportnr , Rev Page 4

28 September Oktober November Desember Figur 2-1 Beregnet maksimal THC i vannsøylen for OSCAR simuleringer igangsatt den første i hver måned (2530 m 3 /d ved endt utslipp, dag 19). Markør angir utslippslokasjon, mens gyteområdene er angitt sør/sørvest for punktet (samme farge som fastland). PS! Områdene er underliggende kartlag og derfor ikke synlig på de fleste tidspunkt i modelleringsperioden (2010). DNV GL Rapportnr , Rev Page 5

29 Figur 2-2 Vannsøyle THC over 50 ppb i tobisområder for utvalgte måneder (februar, juni, august og oktober) ved endt utslipp (dag 19). DNV GL Rapportnr , Rev Page 6

30 Tabell 2-2 Maksimal THC i vannsøylen (> 58ppb) i tobisområdene for utvalgte simuleringer (februar, juni, august og oktober) ved endt utslipp (dag 19). Simulering Maksimal THC i vannsøylen >58 ppb, som overlapper med tobisområdene Sim1-2 (februar) 284 Sim1-6 (juni) 145 Sim1-8 (august) NA Sim1-10 (oktober) 314 Et plott av maksimal THC i vannsøylen fra simuleringen med start 1. juli er presentert i Figur 2-3. Figuren viser THC over tid for et punkt i tobisområdet ca. 11 km sør av Rungne. Resultatene angir svært varierende konsentrasjoner, fra 0 til 540 ppb i simuleringsperioden. I siste halvdel av følgetiden er konsentrasjonen <50 ppb. Variasjonene kommer av skiftende tilflyt av olje og ulik grad av nedblanding og spredning som følge av vind-, bølge- og strømforhold. Figur 2-3 Tidsplott av maksimal THC i vannsøylen i en posisjon ca. 11 km sør av utslippslokasjonen på Rungne. Total varighet 39 dager (19 dagers utslipp + 20 dagers følgetid). Fra simulering med start 1. juli. Samme simulering viser betydelig lavere THC toppkonsentrasjoner i det sørligste tobisområdet (38 km fra utslippslokasjon) (Figur 2-4), sammenlignet med området nærmest utslippspunktet. Grafen viser også her varierende konsentrasjoner gjennom simuleringsperioden med nivåer mellom 0 og 370 ppb. Sammenligning av de månedlige dataene ved endt utslipp (dag 19) og de to tidsseriene for juli måned, fra utslippsstart til endt simuleringen (dag 39), indikerer at høye konsentrasjoner kan forekomme i DNV GL Rapportnr , Rev Page 7

31 områder før utslippsslutt, primært over kortere tidsrom. Figur 2-1 representerer således bare et øyeblikksbilde ved slutten av utslippet. Figur 2-4 Tidsplott av maksimal THC i vannsøylen i det sørligste av de to gytefeltene. Lokasjonen er 38 km fra utslippspunktet på Rungne i sør/sørvestlig retning. Total varighet 39 dager (19 dagers utslipp + 20 dagers følgetid). Fra simulering med start 1. juli. De høyeste vannsøylekonsentrasjonene finnes som regel i de øverste vannlagene. Figur 2-5 viser eksempel på et vertikalsnitt av THC konsentrasjoner i vannsøylen etter endt utslipp (19 døgn) for simulering med startdato 1. juli. Simuleringen er presentert med økt detaljering av vertikalfordeling av vannsøylekonsentrasjoner og viser at de de høyeste konsentrasjonene er i de øverste 30 meterne av vannkolonnen. DNV GL Rapportnr , Rev Page 8

32 Figur 2-5 Vertikalsnitt av THC i vannsøylen etter endt utslipp (19 dager) for simuleringen med start 1. juli. Brønnlokasjon er markert med x på kartet og er 0.0 i vertikalsnittet. Totalt kontaminert vannvolum over THC effektgrense (58 ppb) er beregnet for vektet (2530 Sm 3 /d) og 95-persentil (6230 Sm 3 /d) med oppstart 1. juli (Figur 2-6). Totalt kontaminert vannvolum er opp mot 210 km 3 for 95-persentil rate og inntil 70 km 3 for vektet rate. Illustrasjonene i Figur 2-1 og Vedlegg A indikerer at for juli måned er oljens drivbane primært i nordlig retning, noe som resulterer i THC <50 ppb i tobisområdene, for både vektet og 95-persentil rate med utblåsningsvarighet på 19 dager. Kombinasjonen 95-persentil rate og lengste varighet (52 dagers utslipp) gir økt THC i vannsøylen sør for utslippslokasjon (Vedlegg A). Gitt øyeblikksbildene presentert i Figur 2-1, forventes begrenset effekt i larvedriftsperioden (mars-mai). Figur 2-6 Beregnet totalt kontaminert vannvolum (km 3 ) i simuleringen med oppstart 1. juli for vektet og 95-persentil rate. Utblåsningsvarigheten er 19 døgn. DNV GL Rapportnr , Rev Page 9

33 3 EFFEKTER PÅ TOBIS I BUNNSEDIMENT OSCAR-modellen gir THC i bunnsediment og rapporterer dette som mg/m 2. En generell effektgrense for THC kontaminert sediment er satt til 50 ppm (mg/kg), basert på OSPAR anbefaling (OSPAR 2006). For å regne om dette til mg/m 2, antas en sedimenttetthet på 1800 kg/m 3, og en sedimenttykkelse på 1 cm. Grenseverdien på 50 ppm vil da tilsvare 50*1800*0,01 = 900 mg/m 2 (0,9 g/m 2 ). Om vi antar 5 cm tykkelse, så vil 50 ppm tilsvare 4500 mg/m 2 eller 4,5 g/m 2. Figur 3-1 viser beregnede (akkumulerte) THC-verdier i sediment for de månedlige simuleringene (vektet utblåsningsrate på 2530 Sm 3 /d) ved endt simulering (39 døgn). Som for vannsøylekonsentrasjonene, varierer sedimentkonsentrasjonene mellom simuleringene, men verdiene er primært under effektgrensen på 0,9 g/m 2 i tobisområdene, med innslag av noen høyere konsentrasjonsverdier for noen av månedene. For kartlegging av konsentrasjoner >0,9 g/m 2 og grad av overlapp mellom konsentrasjon og tobisområde, ble det fokusert ytterligere på noen utvalgte simuleringer (januar, juni, september og desember) (Figur 3-2 og Tabell 3-1). Resultatene viser at juni og september er månedene med potensielt størst overlapp så vel som de høyeste konsentrasjonene (hhv. 5,8 og 3,5 g/m 2 ). For desember og januar er det begrenset overlapp innenfor det sørligste området. For det nordligste området er det overlapp vinterstid. Maksimumsverdiene for disse to månedene (desember og januar) er 1,8 g/m 2. Det antas at tobisen er mest utsatt for høye sedimentkonsentrasjoner i perioden med egg i sedimentet (januar-mars), under bunnslåing (juni-juli) og i vinterperioden (november-februar). Potensielle konsentrasjoner over effektgrensen i desember (1,8 g/m 2 ) og januar (1,6 g/m 2 ) forventes i begrensede områder. Det nordligste av de to områdene er mest utsatt i januar. Måneden med høyest sedimentkonsentrasjon i 2. halvår er september, men perioden er ikke ansett å være blant de kritiske eksponeringsperiodene for tobis. DNV GL Rapportnr , Rev Page 10

34 Januar Februar Mars April DNV GL Rapportnr , Rev Page 11

35 Mai Juni Juli August DNV GL Rapportnr , Rev Page 12

36 September Oktober November Desember Figur 3-1 Beregnet THC (g/m 2 ) i sediment ved endt simulering for OSCAR-simuleringer med start den første i hver måned (2530 Sm 3 /d i 19 dager med 20 dagers følgetid) i Tobisområdene er sør/sørvest for utslippslokasjon. DNV GL Rapportnr , Rev Page 13

37 Figur 3-2 Sediment THC over 0,9 g/m 2 i tobisområder for utvalgte simuleringer (januar, juni, september og desember). DNV GL Rapportnr , Rev Page 14

38 Tabell 3-1 Modellert maksimal sediment THC i tobisområdene for utvalgte simuleringer (januar, juni, september og desember). Simulering Sediment g/m 2 som overlapper med tobisområde Sim1-1 (januar) 1,64 Sim1-6 (juni) 5,79 Sim1-9 (september) 3,54 Sim1-12 (desember) 1,81 Som nevnt antas det at tobisen er mest utsatt for høye sedimentkonsentrasjoner i perioden med egg i sedimentet (januar-mars), under bunnslåing i juni-juli og i vinterperioden (november-februar). Det valgt å kjøre en simulering av THC i sediment for desember, da dette er innenfor planlagt boretidsvindu. Figur 3-3 illustrerer THC-verdier i sediment på en lokasjon i det største tobisområde sør for utslippslokasjonen for denne simuleringen. Nivået for kontaminert sediment overstiger effektgrensen på 0,9 g/m 2 ) 37 døgn etter utslippsstart (18 døgn etter endt utslipp). Figur 3-3 Akkumulert THC i sediment (g/m 2 ) for en lokasjon i tobisområde (markert med rødt kryss). Borelokasjon er markert med x øverst på kartet. Simuleringsstart 1. desember og vektet utblåsningsrate på 2530 Sm 3 /d med 19 døgns varighet (+20 dager følgetid av utslippet). Et plott av akkumulert THC i sediment langs et 50 km langt transekt sør/sørvest fra utslippslokasjon indikerer konsentrasjoner over effektgrensen på 0,9 g/m km fra utslippspunktet, for dette utsnittet, i desember måned (Figur 3-4). DNV GL Rapportnr , Rev Page 15

39 Figur 3-4 Akkumulert THC i sediment (mg/m 2 ) langs et 50 km langt transekt fra utslippslokasjon og sør/sørvest for simulering med start 1. desember og vektet utblåsningsrate på 2530 Sm 3 /d. For et utslipp med 95-persentil utblåsningsrate og varighet i desember, er det en viss sannsynlighet for å overstige effektgrensen på 0,9 g/m 2 i et større område sør for utslippslokasjon (Figur 3-5). Det ble derfor generert en tidsserie fra et punkt sentralt i det største tobisområdet, ca. 46 km sør/sørvest for Rungne. Resultatene indikerer at i desember forblir konsentrasjonen under 50 ppb i 14 dager, før den stiger markant i resten av simuleringsperioden (Figur 3-6). Figur 3-5 Beregnet THC (g/m 2 ) i sediment ved endt simulering (39 døgn) for OSCAR-simuleringer med start 1. desember og 95-persentil rate (6292 Sm 3 /d). DNV GL Rapportnr , Rev Page 16

40 Figur 3-6 Akkumulert THC i sediment (g/m 2 ) i et område (markert med rød ring) sør for utslippslokasjonen (markert med x) for simulering med start 1. desember og 95-persentil utblåsningsrate sjøbunn (6292 Sm 3 /d) ved endt simulering (19 dagers utslipp + 20 dagers følgetid). DNV GL Rapportnr , Rev Page 17

41 4 KONKLUSJON DNV GL har på oppdrag fra Faroe Petroleum gjort en vurdering av effekter på tobis ved en eventuell utblåsning fra letebrønn Rungne på Vikingbanken. Vurderingene er gjort med grunnlag i modelleringer med SINTEFs OSCAR modell (versjon 7.0.1) av både vannsøylekonsentrasjoner i området over tobis gytefeltene og oljekonsentrasjoner i sedimentet i gyteområdene. Gjennomførte enkeltsimuleringer (en for hver måned) indikerer begrenset overlapp for nivåer over definerte effektgrenser for THC i vannsøylen og akkumulert i sediment gitt vektet rate på 2530 Sm 3 /d ved henholdsvis ved utslippsslutt (dag 19) og endt simulering (dag 39). THC i vannsøylen over tobisområdene kan komme opp i kategoriene ppb og ppb for månedene februar, juni og oktober i begrensede områder. Sammenligning av 95-persentil utblåsningsrate på 6292 Sm 3 /d og vektet rate (2530 Sm 3 /d) for julisimulering, gir maksimum totalt kontaminert vannvolum over effektgrensen (>58 ppb THC) på ca. 210 km 3 for 95-persentil raten og ca. 70 km 3 for vektet. Ved endt simulering (39 dager) er kontaminert vannvolum nær 0 for vektet rate og km 3 for 95-persentil raten. Dette innebærer at 95-persentil raten forventes å påvirke et mye større vannvolum enn vektet rate. Tilsvarende tilnærming for sedimentert THC angir verdier over grenseverdien på 0,9 g/m 2 for januar, juni, september og desember, med høyeste verdier i sommer- og høstperioden. Ettersom tobisen antas å være mest sårbar for høye sedimentkonsentrasjoner i perioden med egg i sedimentet (januar-mars), under bunnslåing (juni-juli) og i vinterperioden (november-februar) indikerer resultatene at ferdigstilt boring innen desember bidrar til å unngå eventuelle overlapp med kritiske tobisfaser. Konsentrasjonene over effektgrense for høstmånedene september og oktober begrenser seg til mindre deler av tobisområdene, hvor det nordligste området er mest utsatt (ca. 10 km sør for Rungne). Basert på resultatene forventes begrenset skadevirkning. I studiet er det lagt til grunn et tynt sedimentlag som gir en konservativ effektgrense på 0,9 g/m 2. Ett tykkere sedimentlag på 4,5 g/m 2 er like relevant (jfr. Brasse studie DNV GL, 2017). Vær- og strømforhold varierer mellom simuleringene, noe som påvirker oljens drivbane, som igjen vil påvirke i hvilken grad tobisområdene vil bli berørt. Tidsserier fra utvalgte lokasjoner i tobisområdene (fra juli enkeltsimulering), indikerer at det ved en utblåsning fra Rungne kan ta dager før konsentrasjonen i tobisområdene når effektgrensen, gitt vektet utslippsrate. Konsekvenser for tobis anses begrenset både som følge av THC konsentrasjoner i vannsøyle og i sediment, men kan forekomme og forventes i større omfang ved 95-persentil utblåsningsrate enn ved vektet rate. DNV GL Rapportnr , Rev Page 18

42 5 REFERANSER Add Energy, Blowout and Kill Simulation Study Exploration well 30/6-30, Rungne, 27 sider. Brude O.W., Nordtug, T., Sverdrup, L., Johansen, Ø., Melby,A., 2010; Petroleumsvirksomhet i helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet Lofoten. Konsekvenser av uhellsutslipp for fisk. DNV rapport. DNV GL, Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Brasse. DNV GL rapportnr.: , Rev. 00. Faroe Petroleum, Input data forwarded by from Ingvild Anfindsen to Odd Willy Brude, 5. mars, Johnsen, E. og Tenningen, E. Havforskningsinstituttet 2012; Overvåkningsvirksomhet i tobisområder med oljeaktivitet. National Research Council of the National Academies (2005) Oil Spill Dispersants - Efficacy and Effects. The National Academic Press. Washington DC. ISBN ( Nilsen H., Greiff Johnsen H., Nordtug T. og Johansen Ø (2006). Threshold values and exposure to risk functions for oil components in the water column to be used for risk assessment of acute discharges (EIF Acute). Statoil contract no.: C.FOU.DE.B02. OSPAR OSPAR Recommendation 2006/5 on a Management Regime for Offshore Cuttings Piles. Ottersen, G., Postmyr, E. og Irgens, M. (redaktører). Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet nr. 6/2010. DNV GL Rapportnr , Rev Page 19

43 VEDLEGG A Figurer 95-persentil utblåsningsrate Beregnet maksimal THC i vannsøylen for OSCAR simulering 1. juli med 95-persentil utblåsningsrate på 6230 m 3 /d i hhv. 19 (øverst) og 52 dager (nederst).

44 About DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil & gas and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.