OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

Transkript

1 OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: , Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato:

2

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER INNLEDNING MILJØRISIKOANALYSE FOR AVGRENSNINGSBRØNN 16/1-23S Inngangsdata Resultater OPERAto Miljørisko 7 REFERANSER DNV GL Report No , Rev Page i

4 KON KLUDE REN DE SAM MEN DRAG Lundin Norway AS (heretter Lundin) planlegger boring av avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen. Brønnen ligger i den nordlige del en av Nordsjøen, ca. 170 km fra nærmeste land punkt som er Utsira. Vanndypet i området er ca meter. Boringen har tidligste oppstart i april 201 5, og brønnen skal bores med Jack- up riggen Rowan Viking. Som forberedelse til den planl agte operasjonen for avgrensnings brønn 16/1-23S er det utarbeidet en OPERAto basert m iljørisikoanalyse for aktiviteten. Miljørisikoanalysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto for Edvard Grieg feltet som har lokasjon ca. 2,5 km nord - vest for brønn 16/1-23S. OPERAto for Edvard Grieg feltet ble etablert våren 2012 og er modellert på en rekke rater og varigheter som også dekker beregnede utblåsningsrater for 16/1-23S. Analysen viser at risikonivået basert på rater og varigheter for brønnen ligger innenfor Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoanalysen beregnet med bruk av OPERAto for Edvard Grieg - feltet konkluderte med at kystnær e ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) var utsatt for høyest miljørisiko ( Figur 1). Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 16/1-23S utgjorde 19,5 % av Lundins operasjonsspesifikke akseptkr iterier for Alvorlig miljøskade. De tre mest påvirkede kystnære ressursene er havhest, alkekonge og krykkje, der havhest er arten som gir det høye ste miljørisikoutslaget om sommeren. Figur 1 Miljørisiko forbundet med boring av brønn 16/1-23S i PL338, angitt som andel av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for hver av VØK- gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater i vinter -, vår -, og sommersesongen. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. DNV GL Report No , Rev Page 1

5 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Akseptkriterier ALARP Analyseområde BOP cp DFU Eksempelområde Eksponeringsgrad Forvitring GIS GOR Influensområde Miljødirektoratet Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade As Low As Reasonably Practicable (så lav som det er praktisk mulig) Området som er basis for miljørisikoanalysen og som er større enn influensområdet. Ressursbeskrivelsen dekker analyseområde. Blowout Preventer Centipoise, måleenhet for viskositet Definerte fare- og ulykkeshendelser Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt eksempelområder. Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse eksempelområdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Benyttes for å beskrive hvorvidt kysten er eksponert, moderat eksponert eller beskyttet mht. bølgeeksponering Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid. Geographical Information System Forkortelse for Gass/Olje forhold. Forholdet mellom produsert gass og produsert olje i brønnen. Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger Tidligere Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og direktoratet for naturforvaltning MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse (OLF, 2007). MRA MRDB NOROG OPERAto PL ppb ppm Sannsynlighet for treff Restitusjonstid THC TVD VØK Miljørettet risikoanalyse Marin Ressurs Data Base Norsk Olje og Gass (Tidligere Oljeindustriens landsforening (OLF)) Operational Environmental Risk Assessment tool Utvinningstillatelse (Produksjonslisens) Parts per billion / deler per milliard Parts per million / deler per million Sannsynlighet for at en 10x10 km rute treffes av olje fra et potensielt utslipp Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning, og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd. Total Hydrocarbon (totalt hydrokarbon) True Vertical Depth Verdsatt Økosystem Komponent DNV GL Report No , Rev Page 2

6 1 INNLEDNING DNV GL har på oppdrag fra Lundin gjennomført en OPERAto basert miljørisikoanalyse for brønn 16/1-23S (Figur 2). Miljørisikoanalysen er basert på miljørisikoverktøyet OPERAto (Operational Environmental Risk Assessment tool) for Edvard Grieg feltet som har lokasjon ca. 2,5 km fra brønn 16/1-23S (Figur 3). OPERAto for Edvard Grieg feltet ble etablert våren 2012 og er modellert på en rekke rater og varigheter som også dekker utblåsningsrater for 16/1-23S. Alle modelleringer i OPERAto er gjennomført med Luno olje (SINTEF, 2011). OPERAto (Operational Environmental Risk Assessment tool) er et verktøy som gjør det mulig for operatørene selv å kontrollere og oppdatere miljørisiko for sine aktiviteter. Verktøyet gjør det mulig for operatør å endre parametere underveis i prosessene, og synliggjøre effekt på miljørisiko av tekniske og operasjonelle forbedringer som kan være med å redusere risikonivået (både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende). Det modelleres med et stort spekter av rater og varigheter for å favne eventuelle endringer i rater og varigheter gjennom feltets levetid. Dersom rater på nærliggende boreoperasjoner er innenfor ratene og varighetene som er modellert, kan verktøyet også benyttes for boreoperasjoner i nærheten av feltet. Verktøyet inkluderer en dynamisk GIS løsning som gjør at vektingen av rate og varighetsfordelinger for de gitte aktivitetene kan visualiseres i Google Earth. Boreoperasjonene for 16/1-23S er planlagt gjennomført med den Jack-up riggen Rowan Viking. Hovedbrønnen skal bores tilnærmet vertikalt med mulighet for et sidesteg, avhengig av brønnresultatet. Brønnen skal plugges permanent. Boreaktiviteten planlegges gjennomført i løpet av vår- og sommersesongen 2015, med tidligste oppstart i mai > Figur 2 Lokasjon til brønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen DNV GL Report No , Rev Page 3

7 Figur 3 Lokasjon Edvard Grieg feltet og brønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen. Tabell 1 Basisinformasjon for letebrønn 16/1-23S " Ø Koordinater for modellerte scenarier " N Analyseperiode for miljørisikoanalysen Helårlig, fordelt på 4 sesonger Vanndybde 108 m ± 1m Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 160 km (Utsira) Oljetype Luno (Edvard Grieg) olje (850 kg/m 3 ) Riggtype Rowan Viking (Jack-up) Vektet rate, overflate: 1499 Sm 3 /døgn Utblåsningsrater Vektet rate, sjøbunn: 1421 Sm 3 /døgn Vektet varighet Overflateutblåsning: 9,5 dager Sjøbunnsutblåsning: 13,2 dager GOR (Sm 3 /Sm 3 ) Vektet 110 rate, sjøbunn: 5593 Sm 3 /døgn Tid for boring av avlastningsbrønn 57 døgn Aktiviteter Avgrensningsboring Type scenarier Utblåsning (overflate/sjøbunn) VØK arter/ populasjoner vurdert Forventet borestart mai 2015 Pelagisk sjøfugl, kystnær sjøfugl, marine pattedyr, fisk og strandhabitat for Nordsjøen og Norskehavet DNV GL Report No , Rev Page 4

8 2 MILJØRISIKOANALYSE FOR AVGRENSNINGSBRØNN 16/1-23S 2.1 Inngangsdata Rater Rater er basert på blowout and kill study fra Add Energy (2012), og er presentert i det følgende. Tabellene i Figur 4 er kopiert direkte fra Add Energy rapporten. Figur 4 Rate- og varighetstabeller for overflate og sjøbunnsutblåsning fra Add Energy rapporten (Add Energy, 2012). Ratene fra Add Energy rapporten har blitt overført til ratekategoriene i OPERAto. For hver OPERAto kategori er den korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra Add Energy rapporten. Resultatene er presentert i Tabell 2. DNV GL Report No , Rev Page 5

9 Tabell 2 OPERAto rater og sannsynligheter for brønn 16/1-23S OPERAto rate (Sm 3 /d) Overflate sannsynlighet Sjøbunn sannsynlighet % 32 % % 25 % % 14 % % 24 % % 5 % % 0 % % 0 % % 0 % % 0 % SUM 100 % 100 % Vektet rate (Sm 3 /d) Varigheter Grunnet begrenset antall varighetskategorier i AddEnergy rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV GL. Modellen antar at det er 44 % sannsynlighet for at intervensjon operasjonene stopper utblåsningen før bridging eller depletion oppstår (basert på SINTEF, 2011). Innenfor den suksessfulle intervensjonsoperasjonen er det antatt at 10 % er fra boring av en avlastningsbrønn, og de andre 90 % representerer andre operasjoner slik som dreping av brønn med heavy mud, lukking av BOP eller tildekking (capping). Det er antatt 57 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (Add Energy, 2012), og den korresponderende sannsynligheten er inkludert i 60 dagers varigheten i OPERAto (Tabell 3). Tabell 3 OPERAto varigheter og sannsynligheter for brønn 16/1-23S. Varighet (dager) Overflate Sjøbunn 1 40,2 % 33,3 % 2 13,3 % 11,4 % 5 18,5 % 17,4 % 15 16,6 % 19,3 % 35 5,5 % 9,2 % 60 5,8 % 9,4 % Vektet varighet 9,5 13, Frekvens Utblåsningsfrekvensen er hentet fra Lloyd s (2014) rapporten. Frekvens for boring av en avgrensnings oljebrønn (ikke HPHT brønn, GOR <1000) har blitt benyttet. Frekvensen er: 1.49 x 10-4 per brønn. Rowan Viking er en jack-up rigg med BOP plassert på riggen, noe som tilsier at en utblåsning mest sannsynlig vil forekomme på overflaten. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på sjøbunn kontra overflate er satt til henholdsvis 67 % / 33 % (Lloyd s, 2014). DNV GL Report No , Rev Page 6

10 2.1.4 Akseptkriterier Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er vist i Tabell 4 (Lundin Norway AS, 2012). Tabell 4 Lundins akseptkriterier for miljørisiko. Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4 Alvorlig > 10 år < 2.5 x Resultater OPERAto Miljørisko Influensområder Influensområder for brønn 16/1-23S i sesongene: vår, sommer, høst og vinter er vist for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning i Figur 5. DNV GL Report No , Rev Page 7

11 Vinter Høst Sommer Vår Overflateutslipp Sjøbunnsutslipp Figur 5 Resultater av spredningsmodelleringen basert på OPERAto for Edvard Grieg, for henholdsvis overflate- (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre), basert på alle rate- og varighetskombinasjoner for brønn 16/1-23S i vinter- (øverst), vår-, sommer- og høstsesongen (nederst). Influensområdene er vist som 5 % treffsannsynlighet av olje. DNV GL Report No , Rev Page 8

12 2.2.2 VØK Utvalget av VØK er som er inkludert i OPERAto Edvard Grieg og dermed også i analysen for brønn 16/1-23S er vist i Figur 6. Tabell 5 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Edvard Grieg (Luno) (Seapop, 2011 & 2012; Artsdatabanken, 2010). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Bergand Aythya marila VU Sjøfugl åpent hav Laksand Mergus merganser - Kvinand Bucephala clangula - Stellerand Polysticta stelleri VU Siland Mergus serrator - Svartand Melanitta nigra NT Smålom Gavia stellata - Sjøfugl Sjøorre Melanitta fusca NT kystnære Havelle Clangula hyemalis - bestander Gulnebblom Gavia adamsii NT Gråstrupedykker Podiceps grisegena - Islom Gavia immer - Storskarv Phalacrocorax carbo - Toppskarv Phalacrocorax aristotelis - Teist Cepphus grylle VU Ærfugl Somateria molissima - NT nær truet, EN- sterkt truet, CR kritisk truet, VU sårbar, LC Livskraftig Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til brønnen dekker sentrale vestlige deler av Nordsjøen, og en eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert og steinkobbe i denne analysen. Det er også gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. DNV GL Report No , Rev Page 9

13 Miljørisiko OPERAto for Edvard Grieg feltet ble etablert vår 2012 og er modellert på en rekke rater og varigheter som også dekker beregnede utblåsningsrater for brønn 16/ 1-23S. OPERAto konkluderer med at miljørisikoanalysen for Edvard Grieg er dekkende for brønnen og risikonivået ligger dermed innenfor LNAS akseptkriterier. Miljørisikoanalysen beregnet med bruk av OPERAto for Edvard Grieg - feltet konkluderer med at kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) er utsatt for høyest miljørisiko. Høyes te utslag i miljørisiko utgjør 19,5 % av operasjonsspesifikke akseptkriterier for Alvorlig miljøskade (gitt frekvens for en letebrø nn: 1,49 x 10-4 per brønn). Figur 6 viser miljørisiko, som frekvens, for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater for hver sesong. Figur 7 viser miljørisiko, som andel av akseptkriteriet, for VØK gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater for hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 10

14 Figur 6 Miljørisiko forbundet med boring av brønn en 16/ 1-23S i PL338, angitt som frekvens for hver av VØK- gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater i hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. DNV GL Report No , Rev Page 11

15 Figur 7 Miljørisiko forbu ndet med boring av brønn 16/1-23S i PL338, angitt som andel av Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier for hver av VØK- gruppene sjøfugl åpent hav, kystnære ressurser (sjøfugl og marine pattedyr) og strandhabitater i hver se song. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art. DNV GL Report No , Rev Page 12

16 REFERANSER AddEnergy, Blowout and kill Simulations 16/1-17. Lundin Norway AS. Artsdatabanken 2010; 5Hhttp:// Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter DN & HI, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet nr. 6/2010. TA-nr. 2681/2010. DNV GL, OPERAto Edvard Grieg. Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2014/R3. Rev: Final. Dated 22 May Lundin Norway AS, Risk Acceptance criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf, LUNAS-S-FD OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, Scandpower, Blowout and well release frequencies based on SINTEF Offshore Blowout Database, 2010 (revised). Report no /2011/R3 (5 April 2011). SEAPOP 2011 og SINTEF, Weathering properties of Luno crude oil related to oil spill response. SINTEF Draft report dated DNV GL Report No , Rev Page 13

17 ABOUT DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.