Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541

Transkript

1 Repsol Exploration Norge Stortingsgata Oslo Oslo, Deres ref.: Ole-Andreas Isdahl Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/173 Saksbehandler: Reidunn Stokke Boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen PL541 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Repsol Exploration Norge AS om boring av letebrønn 4/4-1 Brattholmen og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap Dersom boringen vil foregå inn i gyteperioden for tobis, skal operatøren varsle Miljødirektoratet. Vi vil da vurdere å stille krav om kortere responstider. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår, er vedlagt. Vi viser til søknad fra Repsol Exploration Norge AS (RENAS) datert 5. juni 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Bakgrunn Letebrønn 4/4-1 Brattholmen er lokalisert i PL 541 den sørlige delen av Nordsjøen. Korteste avstand til land, som er Farsund i Vest-Agder, er 183 km. Avstanden til Danmark er 184 km. Havdypet på lokasjonen er 69 meter. Formålet med leteboringen er å kartlegge hydrokarbonpotensialet i Listaformasjonen. Brønnen vil bli boret med den oppjekkbare riggen Mærsk Giant, og boretiden er beregnet til 47 døgn ved tørr brønn og 73 døgn dersom brønnen er hydrokarbonførende. Dersom man finner hydrokarboner vil det bli tatt kjerneprøver og boret sidesteg. Det planlegges ikke for tradisjonell brønntest med brenning av hydrokarboner. Det søkes om utslipp av borekaks, borevæske, sement og kjemikalier i gul og grønn kategori. Blokken ligger 25 km fra nærmeste område som er definert som viktig for tobis. I følge operatøren bekrefter borestedsundersøkelsen som er utført at området ikke er egnet som habitat for tobis, og utboret kaks vil ikke påvirke tobisområder da disse ligger utenfor rekkevidde for deponeringsområdet. I borestedsundersøkelsen i 2012 ble det ikke påvist rødlistearter eller sårbare bunnhabitater i nærheten av brønnlokasjonen. Det er også gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Brattholmen. Operatørens vurdering er at den planlagte operasjonen ikke medfører uakseptabel risiko for skade på miljøet. 2

3 For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om leteboring ble sendt på høring med høringsfrist 6. august En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. Høringsuttalelser Norges fiskarlag tar operatørens opplysning om at utboret kaks ikke vil påvirke tobisområder til etterretning, men vil understreke at det som en primær løsning ikke bør tillates utslipp til sjø fra petroleumssiden. Når myndighetene likevel har åpnet for at dette kan gjøres, må det settes strenge krav til dokumentasjon av hvilke stoffer som benyttes og hvilke stoffer som går til utslipp. Tillatelse bør bare gis til bruk av stoffer hvor det er kjent hvilke effekter disse vil ha for marine organismer. Fiskarlaget mener også at dispergering av olje ved akutte utslipp må være siste alternativ, da dette vil føre til nedblanding av olje i vannmassene og kan bidra til forringelse av leveområder for fisk. For å unngå situasjoner med behov for dispergeringsmidler bør det etableres gode systemer som er aktivt i bruk og med kommunikasjon mellom alle nivå. Fiskeridirektoratet opplyser at det er forventet liten fiskeriaktivitet i området i den aktuelle perioden, men kan imidlertid ikke utelukke sporadisk fiske i nærliggende område. Havforskningsinstituttet har en merknad knyttet til risikoanalysen. Influensområdet for skade på fisk er basert på et nedre terskelnivå for effekt på 375 ppb nedblandet olje i vannsøylen. Dette medfører et influensområde som er relativt lite, og operatøren konkluderer med at skader på fisk på bestandsnivå ikke vil være målbart. HI bemerker at det i tilsvarende analyser gjerne benyttes ppb som terskelverdi for biologisk effekt av olje i vannsøylen, blant annet for å ta høyde for usikkerhet knyttet til sårbarhet til arter man ikke har kunnskap om. Den danske Miljøstyrelsen har ingen bemerkninger til søknadens kapittel 11 om mulige scenarier for akutte oljeutslipp og kapittel 12 om beredskap mot akutt forurensning. Miljøstyrelsen har også notert seg at bruk og utslipp av kjemikalier skjer iht OSPARs regler og at det kun skal benyttes kjemikalier i gul og grønn kategori, og har ingen bemerkninger til dette. Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Til kommentaren fra Norges fiskarlag om utslipp av kaks og kjemikalier svarer RENAS at det foreligger HOCNF-datablader for samtlige kjemikalier som inngår i søknaden, som 3

4 dokumenterer kjemikalienes miljøegenskaper, inkludert evne til bioakkumulering, nedbrytbarhet og giftighet. Operatøren har gjennomgått alle databladene, og gjort en miljøvurdering av egenskapene og verifisert at klassifiseringen er korrekt. Alle kjemikaliene som er planlagt for utslipp er klassifisert som grønne eller gule, og det skal brukes vannbasert borevæske. RENAS legger ALARP-prinsippet til grunn for sitt arbeid, og vil dermed etterstrebe å redusere risiko så langt dette er sikkerhetsmessig forsvarlig og praktisk mulig. RENAS er derfor av den oppfatning at den omsøkte aktiviteten ligger innenfor forvaltningspraksis og føringer gitt i petroleumsregelverket. Til kommentaren fra Fiskarlaget om dispergering mener RENAS at det er gjort et grundig forarbeid i forhold til eventuell bruk av dispergeringsmidler. RENAS har bl.a. gjennomført en NEBA (Net Environmental Benefit Analysis) for sjøfugl og fisk ved bruk av dispergeringsmidler. Ut i fra denne analysen er det utarbeidet en strategi for når dispergeringsmidler skal kunne benyttes. Dispergeringsmidler vil kun være aktuelt i situasjoner der det er fare for spesielt sårbare arter av sjøfugl eller for stranding, og beslutningen vil tas i samråd med fagekspertise og i samarbeid med NOFO. Operasjonelle forhold som vær og tidsvindu for når dette vil være et aktuelt bekjempelsestiltak. Kontroll- og beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for ulike scenarier er vedlagt beredskapsplanen. RENAS har inkludert miljørådgivere som en integrert del av beredskapsorganisasjonen, som sammen med NOFO og andre faginstanser vil vurdere et slikt tiltak i en reell situasjon. Til kommentaren om systemer og kommunikasjon for å forhindre akutte hendelser sier RENAS at de har et godt etablert og innarbeidet styringssystem med basis i interne krav, norsk regelverk og internasjonale standarder. Bruken av styringssystemet har til hensikt å identifisere risiko og bidra til etterprøvbar styring av virksomheten. RENAS arbeider aktivt med sannsynlighets- og konsekvensanalyser for derved å kunne iverksette relevante tiltak. Analyser og vurderinger danner grunnlag for planer og prosedyrer. Selskapet har etablert et solid planverk for beredskap og en organisasjon som er godt trent til å ivareta akutte situasjoner. I denne forbindelse er det nedlagt et betydelig arbeid for å styre grensesnittene mot tredjeparter. Grensesnittene overvåkes og kontrolleres deretter gjennom verifikasjon- og revisjonsaktiviteter for å sikre funksjonalitet og effektivitet. Planlagte og gjennomførte aktiviteter vil i følge RENAS fullt ut imøtekomme Norges Fiskarlag sin kommentar. Til Havforskningsinstituttets (HI) merknad om terskelnivået på 375 ppb svarer RENAS at bakgrunnen for den valgte terskelverdien er arbeidet som er utført i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet i 2010, der det er lagt ned et betydelig arbeid for å komme opp med realistiske effektgrenser for fiskelarver i forhold til både løste komponenter og oljedråper. Underlaget for en effektkonsentrasjon på 375 ppb er gitt ved tre studier hvor mer enn fiskelarver er undersøkt. Effektkonsentrasjonen er lavere enn sammenliknbare publiserte data og det er foretatt flere konservative antagelser i studiet. 4

5 Som HI nevner er det benyttet lavere terskelverdier i andre studier, blant annet er det benyttet en grenseverdi på 100 ppb i arbeidet med forvaltningplanen for Nordsjøen og Skagerrak. I dette arbeidet refereres det til tidligere analyser som ble utført av DNV på vegne av OLF i 2008, der 100 ppb THC resulterer i 1 % dødelighet og 1000 ppb resulterer i 100 % dødelighet. Det er tatt høyde for usikkerhet (oljetype og art) ved at det er tatt flere konservative antagelser i metoden som er benyttet. Terskelverdien er benyttet i overlappsanalyse mellom influensområdet for THC og gyteområdene til utvalgte fiskebestander. Andelen overlapp mellom disse to arealene antas å være lik andelen tap av egg/larver. Dette medfører følgende konservative antagelser: EC50 verdien på 375 ppb er definert til å være en EC100 verdi (antar at alle egg/larver som eksponeres for over 375 ppb olje dør) Det er antatt at larver og egg ikke spres utover gyteområdet Overlappet av gyteområdene er beregnet ut fra influensområdene i vannkolonnen, dvs. så lenge det er mer enn 5 % sannsynlighet for konsentrasjon over 375 ppb resulterer dette i død. Det antas, uavhengig av om området har 5, 10, 25, 50 eller 100 % sannsynlighet for å bli truffet, at alle egg/larver i området dør. Til sammen mener RENAS at dette gir tilstrekkelig faglig bakgrunn til å kunne vurdere at risikoen for fiskebestandene i Nordsjøen forbundet med planlagt aktivitet er lav, og innenfor hva RENAS mener er en akseptabel risiko. Til uttalelsene fra Miljøstyrelsen henviser RENAS til omtale av arbeidet med kjemikalier i søknaden, og i svar på kommentaren fra Norges fiskarlag. RENAS noterer seg Fiskeridirektoratets kommentar om at det er forventet liten fiskeriaktivitet, men at sporadisk fiske i nærliggende område ikke kan utelukkes. Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en 5

6 generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. De viktigste miljøressursene med tanke på miljørisiko er kystbunden sjøfugl og strandhabitat, og det er disse ressursene som har vært dimensjonerende med tanke på miljørisiko. Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter 6

7 etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Det søkes kun om utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i gul og grønn kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i disse kategoriene. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 83 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1684 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system RENAS har søkt om bruk av 1600 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 200 kg stoff i svart kategori, og 1400 stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. 7

8 Det er ikke påvist sårbar bunnfauna eller sårbare habitattyper i området, men brønnen ligger 25 km fra områder som er definert som viktige for tobis. I følge operatøren vil utslipp av kaks ikke påvirke tobisområder da disse ligger utenfor rekkevidde for deponeringsområdet for kaks. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet. Spredning av borekaks skjer hovedsakelig i et område meter fra utslippspunktet. Borelokasjonen ligger 25 km fra nærmeste kjente tobisområde (Vestbanken) og bunnforholdene er undersøkt og indikerer ikke at borelokasjonen er et egnet habitat for tobis. Miljødirektoratet stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC og SO x fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 13,5 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 73 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NO x nmvoc SOx ,9 1, På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at 8

9 nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Beredskapskravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. I miljørisikoanalysen er det pekt på verdifulle økosystemkomponenter (VØK) i analyseregionen, og disse omfatter områder som Jæren, Lista, og Bremanger-Ytre Sula, som er næringssøkområder for hekkende sjøfugl, Ytre Oslofjord og Skagerrak, vernede områder for fugl på vestkysten av Jylland, samt tobisområder. Miljørisikoen er lav for alle bestander og habitater, og under 10 % av RENAS sine operasjonsspesifikke akseptkrav. Høyeste strandingssannsynlighet i høstperioden er 21,6 %. Sannsynlighet for stranding i eksempelområder definert av NOFO er høyest for Lista-Lohavn i Vest-Agder, der sannsynligheten er 8,4 % i perioden høst. For planlagte boreperiode er korteste drivtid til land 17,7 døgn. Strandet mengde oljeemulsjon gitt en utblåsning i høst og vinter er henholdsvis 62 og 3 tonn. Drivtid til viktige tobisfelter er på om lag et halvt døgn. Operatøren har levert modelldata som viser influensområder både ved bruk av terskelverdi 375 og 100 ppb. Disse viser at det ikke er overlapp mellom influensområdene og gyteområder for fisk i høst- og vintersesongen. Resultatene fra miljørisikoanalysen er hovedsaklig presentert som miljørisikoverdier i forhold til RENAS akseptkriterer, som avviker fra kriteriene foreslått av NORSOK og Norsk olje og gass. Selv om sannsynlighetsleddet er viktig i vurdering av miljørisiko mener Miljødirektoratet at konsekvensbildet bør komme bedre frem slik at det er lettere å vurdere de aktuelle miljøeffektene. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Det er vurdert et behov for 2 systemer i barriere 1 og ett system i barriere 2. Barriere 1 skal være fullt utbygd innen 15 timer, og anbefalt responstidskrav for første system er 9 timer. Dersom boringen vil foregå inn i gyteperioden for tobis (desember), skal operatøren varsle Miljødirektoratet. Vi vil da vurdere å stille krav om kortere responstider. 9

10 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 10

11 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Reidunn Stokke senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Miljøministeriet Miljøstyrelsen, Strandgade 29, DK-1401 København K, Danmark Norges fiskarlag, Postboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen 11