Boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Transkript

1 Statoil ASA 4034 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW ED Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11154 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil om boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle og fattet vedtak om tillatelse. Brønnen ligger ca. 8 km unna Vikingbanken, som er et leve, gyte-, larvedrifts- og oppvekstområde for tobis. Bestanden har vært kritisk lav siden slutten av 90-tallet. Tobis er sårbar for bunnpåvirkning under gyting og når gyteproduktene finnes på havbunnen. Boringen er planlagt gjennomført innenfor gyteperioden for tobis, men vår vurdering er at avstanden til Vikingbanken er lang sammenliknet med den forventede spredningen av borekaks. I perioden april-juni er tobis spesielt sårbar for forurensning i vannsøylen. Miljødirektoratet vurderer at den største miljørisikoen for aktiviteten er knyttet til en eventuell oljeutblåsning. Sannsynligheten for utblåsning er lav. Gitt at en utblåsning skjer i perioden hvor tobislarver er samlet på Vikingbanken for bunnslåing, så anser vi at det er knyttet risiko for negativ påvirkning for årets rekruttering til tobisbestanden på Vikingbanken. Konsekvensene for bestanden på Vikingbanken er usikre. Ved veiing av fordeler ved å gjennomføre aktiviteten med ulempene og usikkerheten i risikoberegningene for tobis har vi kommet til at vi vil tillate boringen som omsøkt. Kostnader for operatøren og for samfunnet ved å ikke tillate boring i oljeførende lag i den sårbare perioden for tobislarver er funnet for store og vi har derfor besluttet å ikke begrense tillatelsens gyldighet. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil datert 23. oktober 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til boring og tilbakeplugging av letebrønn 30/11-11 Madam Felle i PL272/PL035, med opsjon for tre sidesteg. Brønnen ligger i Nordsjøen, omtrent 130 km fra nærmeste land som er Sund i Hordaland. Borestart er planlagt til tidligst i slutten av januar Estimert varighet er satt til 36 døgn for hovedbrønn, og totalt 84 døgn med sidesteg. Etter tilsendt søknad, har operatøren bestemt å ikke gjennomføre brønntest. Denne operasjonen vil derfor ikke bli vurdert videre i vedtaket. Madam Felle er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Songa Delta. Havdypet fra riggen er på rundt 110 meter. Det er ikke forventet å finne koraller eller andre sårbare ressurser på lokasjonen. Hovedformålet med boringen er å bekrefte kommersielle ressurser i Madam Felleprospektet. Hovedreservoaret består av sandstein fra Jura-alder. Ved hydrokarbon-funn, planlegges det å bore opptil tre sidesteg for å bekrefte kommersielle ressurser i Vitiprospektet som ligger øst for Madam Felle. Hovedreservoaret i Viti består også av sandstein fra Jura-alder. Statoil planlegger å bore brønnen med bruk av sjøvann, vannbasert borevæske og oljebasert borevæske. Totalt søker operatøren om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, henholdsvis 9501 tonn og 588 tonn stoff i grønn kategori, 2658 tonn og 22,4 tonn stoff i gul kategori, og bruk av 97 tonn stoff i rød kategori. Det søkes i tillegg om tillatelse til bruk av sorte kjemikalier i lukkede systemer. 2

3 På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende rate på 5400 Sm 3 /døgn foreslår Statoil en beredskap på 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2. Ved akutt forurensing, gitt at første system er hentet fra områdeberedskapen på Oseberg, er responstiden på 5 timer. Fullt utbygd barrierer 1 og 2 kan være på plass innen 24 timer. For barriere 3 og 4 setter Statoil krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 6 fjordsystemer, med responstid på 9 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 14 strandrenselag med responstid på 12 døgn. Ved vurdering av miljørisikoen har operatøren tatt utgangspunkt i en analyse gjennomført for letebrønn Krafla Main Statfjord, 12 ¼"-seksjonen, fra Denne referansebaserte analysen viser at miljørisikoen forbundet med boring av Madam Felle er for alle verdifulle økosystem komponenter (VØK)er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger. Det høyeste utslaget i miljørisiko er beregnet til å være mellom 19 og 58 % av akseptkriteriet i forventet boreperiode. Brønnen Madam Felle ligger 8 km fra nærmeste tobisfelt. Gitt en sjøbunnsutblåsing er det opp til 70 % overlapp mellom tobisområdet og vannsøylekonsentrasjonen over effektgrensa for egg og larver. I vintersesongen (desember-februar) er overlappet om lag 20 %. Operatøren konkluderer med lav risiko for at tapsandelen av larver skal kunne gi påfølgende målbare skader på årsklasserekrutteringen og tobisbestanden på Vikingbanken. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 23. oktober Det er ingen uttalelser i denne saken. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med 3

4 lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 4

5 Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 22,4 tonn stoff i gul kategori. Herunder er 17 tonn fra den vannbaserte borevæsken (leire-inhibitoren GEM GP), 1,4 tonn BOP kjemikalier og 4 tonn fra andre kjemikalier (vaskemiddel, hydraulikkvæske, sementering med mer). Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 588 tonn stoff i grønn kategori. Herunder er 541 tonn stoff fra den vannbaserte borevæsken, 12,2 tonn fra sementkjemikalier, 11,2 tonn vaskemiddel, 17 tonn BOP kjemikalier, og 6,6 tonn andre kjemikalier. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 5

6 Oljebaserte borevæsker Statoil søker om bruk av oljebaserte borevæske i 12 ¼ og 8 ½ seksjonene. Operatørens begrunnelse for valg av oljebasert borevæske: 12 ¼ og 8 ½ -seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Dersom funn av hydrokarboner i reservoarene med etterfølgende logging, vil formasjonen eksponeres for borevæske i relativ lang tid. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil oljebasert borevæske gi mindre utvasking i brønnen og gi en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette fast borestrengen. Temperaturen på totalt dyp i brønnen er opp mot grensen til hva som er anbefalt for et vannbasert borevæskesystem. Et oljebasert borevæskesystem er mer stabilt ved høyere temperaturer. Operatørens begrunnelse for bruk av produkt i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet: GELTONE II er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Produktet består av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde. Tillatelse til bruk av oljebasert borevæske er gitt ut i fra et dokumentert og begrunnet behov beskrevet i søknaden. Anslått forbruk med fordeling i stoffkategorier i henhold til søknaden er 97 tonn stoff i rød kategori, 2516,4 tonn stoff i gul Y1 kategori, 86,7 i gul Y2 kategori og 6798,5 tonn PLONOR kjemikalier. Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 8320 kg stoff er i svart kategori, og 4680 stoff er i rød kategori. Dette tilsvarer et estimert årlig forbruk av hydraulikkolje. I tillegg søker operatøren om opsjon til utskifting av hydraulikkolje/væske med et estimert forbruk på kg. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6

7 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Borestedet ligger ca. 8 km unna Vikingbanken, som er et viktig leve- og gyteområde for tobis. Tobis er spesielt stedbunden og ligger nedgravd i sanden det meste av året. Dette gjør den utsatt for arealinngrep og eksponering for skadelige stoffer og lave oksygennivåer ved havbunnen. Tobis er også sårbar for bunnpåvirkning under gyting og når gyteproduktene finnes på havbunnen. I denne saken har vi lagt vekt på at avstanden til kjente gyteområder for tobis er lang sammenliknet med den forventede spredningen av borekaks. Vi anser derfor at utslipp av kaks til sjø som omsøkt ikke vil ha en vesentlig miljømessig betydning for leveområdene til tobis og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 20 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 84 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert to sidesteg) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,6 8,4 4,7 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, 7

8 organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. Operatøren skriver at Oseberg Øst olje har godt potensiale for kjemisk dispergering, særlig om sommeren. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. Miljødirektoratet påpeker at det er usikkerhet om hvilke konsekvenser en økt konsentrasjon av oljedråper løst i vannsøylen vil ha for fiskeegg- og larver. Dette er en fase hvor individene er spesielt følsomme for forurensing. Vikingbanken er lokalisert vest for borelokasjonen, og er et viktig område for tobis gjennom hele året (leve-, gyte- og oppvekstområde). I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Statoil skriver at det er oljedetekterende radar og IR-kamera ombord på områdeberedskapsfartøy som er lokalisert ved Oseberg for å sikre raskest mulig kartlegging av akutt oljeforurensning. Ved vurdering av miljørisikoen har operatøren tatt utgangspunkt i en analyse gjennomført for letebrønn Krafla Main Statfjord, 12 ¼ -seksjonen, fra Miljørisikoen for Madam Felle og sidesteg er forventet å være lavere enn referanseanalysen grunnet lavere utblåsningssannsynlighet, lavere utblåsningsrater og kortere utblåsningsvarighet, og tilsvarende forhold. Oseberg Øst olje er benyttet i oljedriftssimmuleringene. Korteste drivtid til land er da 9 døgn om vinteren og 12 døgn om sommeren. Høyest risiko for skade på pelagisk sjøfugl er observert hos alkekonge i høstsesongen i kategorien Alvorlig miljøskade med 23 % av akseptkriteriet. I perioden hvor letebrønnen er planlagt boret ligger miljørisikoen mellom 20 og 22 % av akseptkriteriet i kategori Alvorlig. Høyest risiko for skade på kystnær sjøfugl er observert hos lomvi om sommeren i kategorien Alvorlig miljøskade med 73 % av akseptkriteriet. Denne er < 1% i januar til mars, og 41 % i april. Høyest risiko for skade på marine pattedyr er observert hos havert om høsten med 9 % av akseptkriteriet i kategorien Moderat miljøskade. Miljørisiko for strandhabitat er beregnet for alle årets måneder, og miljørisikoen knyttet til strandhabitat er beregnet å være høyest om sommeren med 7 % av akseptkriteriene i kategorien Moderat miljøskade. Tapsandel av fiskeegg og fiskelarver (tosk og sild) gitt utblåsing er < 0.5 % i alle sesonger. 8

9 Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende rate på 5400 Sm3/døgn foreslår Statoil en beredskap på 5 NOFO-systemer i barriere 1 og 2. Ved akutt forurensing, gitt at første system er beredskapsfartøyet Esvagt Stavanger fra områdeberedskapen på Oseberg, er responstiden på 5 timer. Fullt utbygd barrierer 1 og 2 kan være på plass innen 24 timer. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 6 fjordsystemer, med responstid på 9 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 14 strandrenselag med responstid på 12 døgn. 3.4 Vurdering av skadepotensial for tobis ved akutt oljeforurensning Miljødirektoratet vurderer at den største miljørisikoen i forbindelse med denne aktiviteten er knyttet til konsekvensene ved en potensiell akutt hendelse. Gitt en sjøbunnsutblåsning er det opp til 70 % overlapp mellom tobisområde i utkanten av Oseberg området og vannsøylekonsentrasjoner over effektgrensen for egg og larver. En sjøbunnsutblåsning i vintersesong (desember-februar) vil gi et betydelig mindre overlapp med tobisområder (om lag 20 %). Ifølge Havforskningsinstituttet har tobisbestanden på Vikingbanken vært kritisk lav siden slutten av 90-tallet. Området er av den grunn stengt for fiske. Tobis har en særlig viktig rolle som byttedyr for fugl, fisk og sjøpattedyr, og en god rekruttering av tobis vil forplante seg i den økologiske næringskjeden. Hovedperioden for gyting er 15. desember til 15. januar. De befruktede eggene ligger på havbunnen fra og med begynnelsen av gyteperioden til rundt midten av februar. I perioden fra februar og ut april vil det være larver i vannsøylen som forflytter seg fra havbunnen og opp mot overflaten, og driver fritt i vannmassene. I perioden april til juni, når larvene når en lengde på ca 5 mm og blir svømmedyktige, er det vanlig at de samler seg i vannmassene over Vikingbanken igjen før bunnslåing. Havforskningsinstituttet vurderer at ettersom larvene samles i større pelagiske konsentrasjoner på tobisfeltene i denne perioden er skadepåvirkningen på tobisrekrutteringen særlig stor dersom man får store oljeutslipp i vannmassene. Havforskningsinstituttet har verken datamateriale eller modeller til å estimere de effektene et eventuelt utslipp i en kritisk periode vil ha på årets rekruttering. Dersom en slik god rekruttering blir ødelagt av et eventuelt utslipp ville dette være uheldig for forvaltningsmålsetningen om å gjenbygge tobisbestanden på Vikingbanken mener de. Havforskningsinstituttet behandler Vikingbanken som et eget tobisbestandsområde, noe som betyr at larvene som samles der om våren og forsommeren er antatt å være rekruttert fra den lokale gytebestanden. Operatøren konkluderer med at det er svært lav risiko for at larver skal kunne gi påfølgende målbare skader på årsklasserekrutteringen og tobisbestanden på Vikingbanken. Miljødirektoratet mener at det ligger betydelig usikkerhet i denne vurderingen både i spredningsberegningen, relevant grenseverdi for skadelige effekter på tobis og ikke minst usikkerhet i fordeling av tobislarver i tid og rom. Det er knyttet lave sannsynligheter til en potensiell utblåsning av olje, men gitt en utblåsning i perioden hvor tobislarver er samlet på Vikingbanken for bunnslåing, så anser vi at det er knyttet en risiko for negativ 9

10 påvirkning på årets rekruttering til tobisbestanden på Vikingbanken. Siden tobis er en viktig nøkkelart og bestanden på Vikingbanken er sårbar mener Miljødirektoratet at aktivitet med forhøyet risiko for oljeforurensning ideelt sett burde foregå på høsten, for å redusere miljørisiko for tobis mest mulig. Brønnen 30/11-11 Madam Felle ligger i et område med relativt mye helårsaktivitet. Sannsynlighet for en hendelse er imidlertid større ved leteboring enn ved produksjonsboring og drift. Leteboringer er av begrenset varighet og bør kunne planlegges til perioder med lavest risiko, jf krav i rammeforskriftens 11 og styringsforskriftens 4. Miljødirektoratet har under saksbehandlingen av en brønn planlagt boret i samme området stilt spørsmål til Statoil om mulighetene til å endre rekkefølgen på aktuelle boringer slik at boring i dette området kan unngås i de mest sårbare periodene med ansamlinger av larver i vannmassene. Statoil skriver at per i dag ikke har mulighet til å forskyve eller endre brønnrekkefølgen på grunn av mangel på godkjente boreoppdrag. Denne brønnen er planlagt startet opp i januar. Statoil mener at et funn her er avgjørende for etablering av en ny bunnramme i Osebergområdet, hvor eksisterende funn vil inngå. I Kraflaområdet pågår det et feltutviklingsprosjekt basert på funn gjort i Ifølge Statoil er en letekampanje tidlig i 2016 en forutsetning for å unngå utsettelse av feltutviklingsprosjektet og hindre forsinket produksjonsstart med tilhørende økonomiske konsekvenser. Kraflaprosjektet representerer ifølge Statoil ett av de viktigste feltutviklingsprosjektene for Statoil i årene , og har stor betydning også for lisenspartnerne. Etter at vi har veid fordeler ved å gjennomføre aktiviteten med ulempene og usikkerheten i risikoberegningene for tobis har vi kommet til at vi vil tillate boringen som omsøkt. Kostnader for operatøren og for samfunnet ved å ikke tillate boring i oljeførende lag i den sårbare perioden for tobislarver er funnet for store og vi har derfor besluttet å ikke begrense tillatelsens gyldighet. Miljødirektoratet er likevel bekymret for det totale risikobildet rundt og på tobishabitatet på Vikingbanken. Det ligger betydelig usikkerhet rundt grenseverdiene for skade på tobis. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller 10

11 burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Leni Lødøen Grebstad overingeniør Kopi til: Oljedirektoratet Petroleumstilsynet 11