MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad"

Transkript

1 Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad 1 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING I inneværende memo beskrives metodikk for og resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysene, samt Eni Norges vurdering og forslag til beredskapsløsning for leteboring 7122/10-1 Goliat Eye. 1.1 Arbeidsprosesser Arbeidsprosessene knyttet til datainnsamling, analyser og beslutning om beredskapsløsning har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel: Innsamling og bearbeidelse av relevant informasjon Etablering av akseptkriterier Tekniske risikoanalyser, identifikasjon av tiltak som forebygger utslipp Identifikasjon og analyse av hendelser som kan medføre akutt forurensning Fastsetting av dimensjonerende scenario beskrivelse av rammebetingelser Miljørisikoanalyse og behov for justering av design/løsninger Vurdering opp mot akseptkriterier og behov for risikoreduserende tiltak Beredskapsanalyse som grunnlag for vurdering av beredskapsbehov Dimensjonering av behov beslutte omfang og innhold i oljevernberedskapen 1.2 Etablering og bruk av akseptkriterier Eni Norge har etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Eni Norge, 2008). Akseptkriteriene angir grenser for hva Eni Norge har definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet. Konsekvensen er formulert som "grad av skade på bestander", uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. Det tas hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det aktuelle analyseområdet, og den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper enn i områder med lavere forekomst av sårbare miljøressurser. Eni Norges operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er gitt i Tabell 1-1. DNV GL Headquarters, Veritasveien 1, P.O.Box 300, 1322 Høvik, Norway. Tel:

2 Page 2 of 22 Tabell 1-1 Eni Norges operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade ved akutt forurensning. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier Mindre 1 mnd. 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig >10 år < 2,5 x Forutsetninger og inngangsdata lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser Som underlag til miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse har Eni utført en risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra brønnen og beregnet mulige utblåsningsrater og -varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling (Eni Norge, 2017). Sannsynligheter og rater er beregnet både for overflate- og sjøbunnsutblåsning. I analysen er det valgt å modellere med Goliat Kobbe råolje, da denne oljetypen antas å ha liknende egenskaper som oljen som forventes å finnes i letebrønnen. Full rate/varighetsmatrise er lagt til grunn for miljørisikoanalysen. Tabell 1-2 gir en samlet oversikt over rater og varigheter for de definerte DFUene som er benyttet i miljørisikoanalysen. Tabell 1-2 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye (Eni Norge, 2017; DNV GL, 2016; Lloyd s, 2017). Fordeling Rate Open (O)/ Varigheter (dg) og Utblåsnings overflat/ Sm 3 / Restricted sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet -lokasjon sjøbunn d (R) for raten Overflate 10,4 % Sjøbunn 89,6 % R 100% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,7 % 59,1 % 19,7 % 18,5 % 29,4 % 806 O 30,6 % 1544 R 1,8 % 44,9% 21,1% 20,2% 7,1% 6,8% 2924 O 1,9 % 3917 R 17,8 % 4354 O 18,5 % I henhold til gjeldende industristandard (Norsk olje og gass, 2013) legges vektet utblåsningsrate og - varighet til grunn for dimensjonering av beredskap i leteboringsfasen (barriere 1). I foreliggende analyse tilsvarer dette en rate på 2720 Sm 3 /døgn med varighet 2,0 døgn for overflateutblåsning, og 2067 Sm 3 /døgn med varighet 12 døgn for sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet baseres på bidrag fra den enkelte varighet med tilhørende sannsynlighetsfordeling gitt et utblåsningsscenario. Lengste varighet er satt til 64 dager som tilsvarer forventet tid til avlastningsbrønnen er operativ. I modelleringen av

3 Page 3 of 22 oljedrift og spredning benyttes 20-dagers følgetid etter utslippsslutt, noe som gir en simuleringstid på henholdsvis 22 døgn for overflateutblåsning og 32 døgn for sjøbunnsutblåsning. Tidspunktet er valgt for å fremstille oljens massebalanse på et tidspunkt etter at selve utblåsningen er opphørt. De anvendte historiske og dagsgjennomsnittlige strømdataene er fra perioden med 4 4 km oppløsning (fra SVIM-arkivet, Meteorologisk Institutt). Datasettet inneholder både overflatestrøm og strøm nedover i vannsøylen Goliat Kobbe råolje fysiske og kjemiske egenskaper Goliat Kobbe råolje er en parafinsk råolje som har lav tetthet (797 kg/m 3 ), lavt asfalteninnhold (0,03 vekt %) og middels voksinnhold (3,4 vekt %). Oljen danner stabile emulsjoner etter kun kort tid på overflaten. Goliat Kobbe tar raskt opp vann, og når maksimum vanninnhold (75 %) etter 12 timer på havoverflaten ved 5 C og 15 m/s vindstyrke (SINTEF, 2008). Karakteristikker for Goliat Kobbe olje er sammenfattet i Tabell 1-3. Tabell 1-3 Parametere for Goliat Kobbe råolje benyttet i spredningsberegningene for letebrønn 7122/10-1 (SINTEF, 2008). Goliat Kobbe råolje Parameter Verdi Oljetetthet [kg/ m³] 797 kg/m 3 Maksimum vanninnhold ved 5 C [volum %] 75 vol % Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 3,4 vekt % Asfalteinnhold, fersk olje [vekt %] 0,03 vekt % Viskositet 22 cp Oljeegenskaper og oljevernberedskap Goliat Kobbe råoljens hovedegenskaper sett i sammenheng med oljevernberedskap er som følger: Levetiden på havoverflaten for Goliat Kobbe råolje er kortere enn andre norske råoljer. Foruten høyt fordampningstap vil den også i stor grad naturlig dispergere i vannsøylen. Etter ca. 5 timer vil det være ca. 50 % av initielt volum igjen på overflaten (ved 5 O C og 10 m/s) Viskositeten for Goliat Kobbe råolje er under lekkasjegrensen i ca. 30 minutter etter starttidspunktet for utblåsningen gitt vinterforhold ved 15 m/s vind og opp til 7 timer ved 2 m/s. Viskositetsgrensen på cp oppnås ikke innenfor forvitringsstudiens varighet på 5 dager, men i sollys vil Goliat Kobbe nå viskositeter over mpas og bruk av HiWax/HiVisc opptakere må benyttes for optimalt opptak. For Goliat Kobbe vil flammepunkt - grensen på 60 O C for sikker lagring av oljen i tanker på fartøy nås etter ca. 30 minutter ved sterk vindhastighet (5 O C og 15 m/s). Ved lav vindhastighet (5 O C og 2 m/s) vil denne grensen nås innen 6 timer

4 Page 4 of 22 Goliat Kobbe råolje har et godt potensial for kjemisk dispergering, både under sommer- og vinterforhold. Tidsvinduet for kjemisk dispergering vil være størst ved lave vindhastigheter. Ved lav vindstyrke (2 m/s) er oljen dispergerbar over 5 døgn etter utslipp, med videre redusert dispergerbarhet i sterkere vind ned til 2-3 døgn både ved sommer- og vintertemperaturer. 1.4 Drift og spredning av olje - oljedriftsmodellering Oljedriftsmodellen som er anvendt er Sintefs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response), MEMW versjon Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data, og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres. Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 71 10` N, 22 12` Ø og et havdyp på 380 m. Spredningsmodelleringer er gjennomført for overflate- og sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7122/10-1. Spredningsberegningene for utblåsning av olje er kjørt for 1 varighet og 4 utblåsningsrater for overflateutblåsning, og 5 varigheter og 6 utblåsningsrater for sjøbunnsutblåsning. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året. For modellering av sjøbunnsutblåsningene ble det benyttet GOR (Gass/olje-forhold) lik 142 Sm 3 /Sm 3 for utblåsning fra letebrønn 7122/ (Eni Norge, 2016). Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten er naturgass med stor andel av metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på km Spredning av olje på overflaten For modellerte overflate- og sjøbunnsutblåsninger er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10 10 km ruter) for fire sesonger; vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Forventet treff av oljemengder ( 5 % treff av tonn olje (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt treff)) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra brønnen i de ulike sesongene er presentert i Figur 1-1 og Figur 1-2. Figurene viser også 5 % og 50 % treffsannsynlighet for olje (influensområde). Influensområdet er basert på sannsynligheten for at en rute treffes i den statistiske oljedriftsmodelleringen. For den forventede oljemengden (tonn) er sannsynligheten for at ruten treffes multiplisert med den gjennomsnittlige tidsmidlete oljemengden 1 tonn i ruten gitt at den treffes. Influensområdet vil være større i utstrekning da den også inneholder ruter med mer enn 1 tonn olje selv med små treffsannsynligheter. Merk imidlertid at forventet oljemengde og treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Resultatene viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Barentshavet, men at oljen trekkes østover med Kyststrømmen uavhengig av sesong.

5 Page 5 of 22 Forventet treff av oljemengder er mindre gitt en overflate- enn en sjøbunnsutblåsning. Dette skyldes at en overflateutblåsning har en begrenset varighet på 2 døgn, før den går over til å bli en sjøbunnsutblåsning. Resultatene, som viser forventede oljemengder på overflaten, viser at oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori < 50 tonn per km rute, med sannsynlighet for større oljemengder ( tonn) i nærområdet til brønnlokasjonen.

6 Page 6 of 22 Figur 1-1: Sesongvise forventede treff av olje ( 5 % treff av tonn olje) i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 7122/10-1. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

7 Page 7 of 22 Figur 1-2: Sesongvise forventede treff av olje ( 5 % treff av tonn olje) i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7122/10-1. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.

8 Page 8 of Vannsøylekonsentrasjoner Nedblanding av oljen fra overflaten beregnes på basis av oljens egenskaper og den rådende sjøtilstanden. Resultatene gitt en overflate- og sjøbunnsutsblåsning er vist i Figur 1-3. Det er lite variasjon mellom sesongene, og resultatene er derfor presentert årlig. Resultatene av modelleringen viser at fullt utfallsrom (dvs. alle rate- og varighetskombinasjonene) kun gir THC-konsentrasjoner i vannsøylen 100 ppb i én km rute gitt en sjøbunnsutsblåsning. 100 ppb regnes som nedre effektgrense for fiskeegg og larver. Figur 1-3 Sannsynligheten for treff av mer enn 5 ppb olje i km ruter gitt en overflateutsblåsning (venstre) og en sjøbunnsutblåsning (høyre) fra letebrønn Goliat Eye vist årlig. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor året.

9 Page 9 of Stranding av olje i kystsonen Korteste ankomsttid til land og største strandingsmengder av emulsjon er vist i Tabell 1-4 (95- og 100- persentiler). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid presentert stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning ligger til grunn for resultatene. 95-persentilen av scenariene gir tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i Finnmark i sommersesongen. 95-persentilen av korteste drivtid er 1,9 døgn i vårsesongen. Tabell 1-4 Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den kysten gitt en utblåsning fra letebrønn 7122/10-1 (95- og 100-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringer for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene vist under. Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter ,9 1,2 0,8 0, ,9 2,2 2,2 2,3 1.6 Miljørisiko Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som representerer de største miljøkonsekvensene ved akutte oljeutslipp fra letebrønn 7122/10-1. Verdsatte økosystem-komponenter (VØK-er) er definert og valgt ut i henhold til veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF/NOFO 2007). Tabell 1-5 viser pelagiske og kystnære sjøfuglarter som er inkludert i miljørisikoanalysen for letebrønn 7122/10-1. Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnære sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for ulike deler av året. For pealgiske artene som inngår i kystnært datasett dreier det seg i all hovedsak om hekkebestander som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er ikke tatt hensyn til svømmetrekk for sjøfugl i datasettene. Det er benyttet de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene for region Barentshavet.

10 Page 10 of 22 Tabell 1-5 Utvalgte VØKer sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 7122/10-1 (Seapop, 2013; Seapop, 2015; Artsdatabanken (rødliste), 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda EN Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda EN Fiskemåke Larus canus NT Gråmåke Podiceps grisegena LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Islom Gava immer - Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Makrellterne Sterna hirundo EN Polarlomvi Uria lomvia EN Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Rødnebbterne Sterna paradisaea LC Siland Mergus serrator LC Smålom Gavia stellata LC Stellerand Pollysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC Ærfugl Somateria molissima NT Pelagisk sjøfugl (åpent hav) Kystnær sjøfugl NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig Det er benyttet lyslogger-(gls)datasett for lomvi i foreliggende studie. Lomvi har tyngdepunkt lengre øst i Barentshavet enn brønnlokasjonen, men da lomvi beveger seg mot vestover fra februar er det valgt å ta med disse dataene i analysen. Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdene til letebrønn 7122/10-1 viser høy sannsynlighet for å treffe kystområdene. Det er valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert, steinkobbe og oter i denne analysen, for å dokumentere eventuelle effekter. Tabell 1-6 viser utvalgte VØK for marine pattedyr.

11 Page 11 of 22 Tabell 1-6 Utvalgte VØKer marine pattedyr for miljørisikoanalysen for letebrønn 7122/10-1 (Artsdatabanken (rødliste) 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina LC Oter Lutra lutra VU Det forventes ikke bestandseffekter på hval som følge av en utblåsning i området, da bestandene er spredt over svært store områder. Letebrønn 7122/10-1 ligger i Barentshavet og det er valgt å analysere for torsk og lodde. Torsken gyter konsentrert over mindre geografiske områder, og er en kommersielt viktig art i Norskehavet/ Barentshavet. En utblåsning fra letebrønn 7122/10-1 kan medføre stranding av olje langs Finnmarkskysten. Det er derfor valgt å gjennomføre skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kystområdene, for å dokumentere eventuelle effekter i henhold til MIRA-metodikken (OLF, 2007) Resultater fra miljørisikoanalysen Det er gjennomført skadeberegninger for ulike miljøressurser som kan tenkes å bli berørt gitt et akuttutslipp av letebrønnen basert på MIRA-metodikken (OLF 2007). Beregningene tar utgangspunkt i månedlige bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres per sesong midlet over månedene i hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: septembernovember, vinter: desember-februar). Resultatene presenteres for arten som har høyest sesongvis utslag. Miljørisikoen på årsbasis er oppsummert i Figur 1-4 for hver VØK-gruppe (pelagisk og kystnær sjøfugl, lysloggerdata (lomvi), marine pattedyr og strandhabitat). Resultatene er presentert som andel av Eni Norges operasjonsspesifikke akseptkriterier.

12 Page 12 of 22 Figur 1-4 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for letebrønn 7122/10-1. For sjøfugl og marine pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike skadekategoriene presentert, uavhengig av art. For strandhabitat er risikoen presentert for den km kystruten (strand) som viser høyest utslag. Verdiene er oppgitt som prosent av Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier. Pelagisk sjøfugl (alke) er dimensjonerende for risikonivået med 27 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade i sommersesongen (juni - august), se Error! Reference source not found.. Det høyeste beregnede risikonivået for kystnær sjøfugl er 20 % for Moderat miljøskade (lunde i sommersesongen). For lysloggerloggerdata (lomvi) er det høyeste risikonivået beregnet til 21 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade i høstsesongen (Hjelmsøya). Risikonivået for marine pattedyr og strandhabitat er beregnet til hhv. 11 % (havert i høstsesongen) og 9 % (sommer) begge i Moderat miljøskade. Den beregnede miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye II ligger, uavhengig av VØK-kategori og sesong, innenfor Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier. Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko knyttet til boring av brønn 7122/10-1 i PL697 er akseptabel sett i forhold til Enis akseptkriterier for miljørisiko.

13 Page 13 of Beredskap mot akutt forurensning Miljørettet beredskapsanalyse er utført for dimensjonerende overflate- og sjøbunnsutblåsning med vektet rate og varighet på henholdsvis 2720 Sm 3 /d og 2 dager og 2067 Sm 3 /d og 12 dager. Modelleringene ble gjennomført med 20 dagers følgetid etter utblåsningsslutt. Goliat Kobbe råolje er benyttet som referanseolje for modellering, jf. kap om Goliat Kobbe råoljens fysiske og kjemiske egenskaper Ytelseskrav og metodikk I praksis oppnår ett enkelt tiltak aldri en effektivitet på 100 % og beredskapsstrategien omfatter derfor etablering av flere barrierer. I tillegg til åpent hav, omfatter strategien bekjempelse av eventuell olje i kyst- og strandsone. Barriereinndelingen som benyttes i denne analysen er i henhold til "Veiledningen for miljørettede beredskapsanalyser" (Norsk olje og gass 2013): Barriere 1: Bekjemping på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs drivbanen (funksjon B) Barriere 2: Bekjemping i kystsonen Barriere 3: Bekjemping og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje (funksjon A), og oppsamling av stasjonær (strandet) olje på land (funksjon B). Videre er analysen basert på Norsk olje og gass sin veiledning for dimensjonering av beredskapens kapasitet, effektivitet og responstid, herunder: Åpent hav Hovedfokus i forbindelse med utbygging av felt og drift er å ha tilstrekkelige beredskapsressurser for bekjempelse av olje for å redusere skade på ytre miljø. Dimensjonerende parametere i barriere 1 er som følger:

14 Page 14 of 22 Barriere 1A og 1B skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate med minimum responstid for fullt utbygd barriere lik 95-persentil av korteste drivtid til land, eller til spesielt miljøsårbare områder identifisert i miljørisikoanalysen. Kyst og strand Det skal være fokus på robuste løsninger for beskyttelse av sårbare naturressurser. Krav til beredskapens effektivitet i barriere 2 og 3 er lagt til grunn som følger: Barriere 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere 95-persentil emulsjonsmengden (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Døgnkapasitet er mengden fordelt på beregnet strandingsperiode. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempelsesmetoder i identifiserte områder. Responstiden skal være mindre enn 95-persentilen av minste drivtid til land. Barriere 3 skal i funksjon A (mobil olje) ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe innkommende emulsjonsmengde gitt effekten av foregående barrierer. I tillegg skal funksjon B (ikke-mobil olje) ha kapasitet til å håndtere den oljemengde som beregnes strandet innenfor kystverkets beredskapsregioner i influensområdet. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempelsesmetoder. Responstiden skal være kortere enn 95-persentil av korteste drivtid til land. I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til definerte områder Beredskapsmodellering NOFO-kalkulator For overflateutblåsning indikerer beregningene at totalt 2 NOFO-systemer i sommerhalvåret og 4 NOFOsystemer i vinterhalvåret i barriere 1 dekker kravet til kapasitet i ht. minimum ytelseskrav i Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG 2013). For sjøbunnsutblåsning indikerer beregningene at totalt 2 NOFO-systemer i sommerhalvåret og 2 NOFO-systemer i vinterhalvåret i barriere 1 dekker kravet til kapasitet. Det presiseres at dette er forenklede beregninger basert på utslippsrater, oljeegenskaper, forventet vær og nominelle beredskapseffektiviteter Beredskapsmodellering i OSCAR Utgangspunktet for vurderingen av beredskapsbehovet for Goliat Eye er gjennomførte beredskapsmodelleringer av ulike systemkonfigurasjoner (tiltaksalternativer) fra forrige beredskapsanalyse for Goliat Eye (DNV GL 2016a), samt det beregnede systembehovet basert «NOFOkalkulatoren». Hensikten med modelleringene er å få en indikasjon på effekten av ulike strategivalg så vel som nivået av tiltak. I tillegg til tiltaksalternativer med ren mekanisk oppsamling som legges til grunn i denne analysen ble det i forrige analyse også modellert med kjemisk dispergering i kombinasjon med mekanisk opptak. Referansen til de forrige modelleringene for Goliat Eye er mulig da inngangsdata for modelleringen er identisk med unntak av utblåsningsratene som er høyere enn forrige analyse. Samtidig viser beregninger av systembehovet basert på «NOFO-kalkulatoren» at et systemoppsett tilsvarende tiltaksalternativ med 4 mekaniske systemer (Mek 4) fra forrige analyse for henholdsvis vinter (september-februar) og sommer (mars-august) fremdeles er dekkende kapasitetsmessig. Det er derfor i denne analysen

15 Page 15 of 22 modellert med 3 tiltaksalternativer, henholdsvis med 4,5 og 6 mekaniske systemer (Mek 4, Mek 5 og Mek 6) for en sjøbunnsutblåsning for sommer- og vintersesong siden dette er dimensjonerende for oljevernberedskapen.hensikten er å sjekke effektivitetstallet for disse tiltaksalternativene i forhold til de forrige, samt gi grunnlag for å anbefale en dimensjonering av barriere 1, 2 og 3. Beredskapssystemer og deres responstider benyttet i OSCAR-modelleringen er opplistet i Tabell 1-7. Tabell 1-7 Beredskapssystemer og deres responstider benyttet i OSCAR-modelleringene med mekanisk opptak (Mek 4,5 og 6). System OR-Fartøy (lokasjon) Slepefartøy Total responstid (t) nr. 1 Standby-fartøy Goliat* Daughter Craft 3 2 Hammerfest S1* RS Sørvær 15 3 Lundin fartøy** RS Båtsfjord 28 4 Hammerfest S2 RS Vadsø 35 5 Haltenbanken* RS Ballstad 43 6 Sandnessjøen*** NOFO-pool 48 Systemene har dispergeringskapasitet og ble benyttet i modelleringene av dispergering og kombinasjon mellom mekanisk opptak og dispergering i analysen i 2016 (DNV GL 2016a). ** Systemet er benyttet i modelleringen av Mek 5 og Mek 6 *** Systemet er benyttet i modelleringen av Mek Beredskapsmodellering - resultater Oppsamlingseffektivitet er angitt som andel av totalt utsluppet oljemengde og presentert sesongvis for vinter og sommer for de ulike tiltaksalternativene. Figurene nedenfor (Figur 1-5 og Figur 1-6) viser massebalansen for de definerte tiltakslaternativene (Mek 4, Mek 5 og Mek 6), samt uten tiltak, ved endt simulering (dag 32). Varigheten er summen av utblåsningens varighet (12 døgn) og følgetid (20 døgn). Forskjeller i massebalansen mellom vinter og sommer kan knyttes til variasjoner i værforholdene som påvirker oljens forvitringsegenskaper og effektiviteten av beredskapstiltak. Sterkere vind, høyere bølger, lavere temperaturer og mindre operasjonslys betegner vintersesongen sammenlignet med sommersesongen. OSCAR-modelleringene indikerer at uten tiltak vil 29,3 % av oljen dispergere naturlig i vintersesongen og 25 % i sommersesongen i løpet av simuleringenes varighet (32 døgn). Modelleringen angir at Atmosfære (fordampet) og Biodegradert er de øvrige kategoriene som vil utgjøre en stor andel av den totale massebalansen, med 43,7 % fordampning i vintersesongen og 46,1 i sommersesongen. Videre, 20,4 % Biodegradert i vintersesongen og 17,4 % i sommersesongen. Når det gjelder andel olje som er strandet ved simuleringsslutt uten tiltak er denne 2,5 % av totalt utsluppet mengde for vintersesongen og 6,2 % for sommersesongen. Andelen olje på overflaten er 0,3 % for vintersesongen og 0,7 % for sommersesongen. Modelleringen indikerer at mekaniske tiltak kan ha relativt god effekt og oppsamlet mengde øker med ytterligere systemer. Med 4 mekaniske systemer (Mek 4) utgjør andelen Oppsamlet olje 11,7 % i vintersesongen og 19,7 % i sommersesongen. Med 6 mekaniske systemer (Mek 6) utgjør andelen Oppsamlet olje 15,5 % i vintersesongen og 25,1 % i sommersesongen. Andelen stranding reduseres mere for hvert tiltakslaternativ. I sommersesongen er andelen stranding 3,3 % for Mek 4, 3,0 for Mek 5 og 2,6 % for Mek 6. I vintersesongen er andelen stranding 1,8 % for Mek 4, 1,8 % for Mek 5 og 1,7 % for Mek 6. Reduksjon mellom alternativene er høyest i sommersesongen.

16 Page 16 of 22 Generelt viser modelleringen at mekanisk oppsamling om sommeren er mer effektiv enn i vintersesongen. Dette henger sammen med at mindre olje er tilgjengelig for oppsamling om vinteren hovedsakelig som følge av variasjoner i vær og vindforhold. Tilføring av flere systemer øker mengden av oppsamlet olje med en tilsvarende reduksjon av olje som enten dispergerer, fordamper eller biodegraderer. Figur 1-5 Massebalanse for alle modellerte sjøbunnsscenarier ved endt simulering, 32 døgn etter utblåsningsstart og 20 døgn etter utblåsningsslutt, for vintersesong (september februar).

17 Page 17 of 22 Figur 1-6 Massebalanse for alle modellerte sjøbunnsscenarier ved endt simulering, 32 døgn etter utblåsningsstart og 20 døgn etter utblåsningsslutt, for sommersesong (mars august). 1.9 Beregning av beredskapsbehov i kyst- og strandsonen (Barriere 2 og 3) Beregningene av beredskapsbehov i kyst- og strandsonen er gjennomført med metodikk for dimensjonering av oljevernberedskap i kyst- og strandsonen (NPS 2011), som også er beskrevet i Veiledning for Miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Metoden beregner nødvendig opptakskapasitet for å kunne dekke dimensjonerende emulsjonsmengder, iht. ytelseskravene og systemdefinisjoner som er definert i Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG 2013). Som det fremgår av Tabell 1-4 viser resultatet fra oljedriftsmodelleringene i OSCAR at gitt en utblåsning fra Goliat Eye kan oljeemulsjon nå kyst- og strandsonen i Finnmark. I dette avsnittet vurderes dimensjonering av beredskapsbarrierene for kyst- og strandsone (barriere 2, 3a og 3b). Dimensjonerende emulsjonsmengder og drivtider til land (Tabell 1-8) er fordelt på to sesonger, henholdsvis sommer (mar-aug) og vinter (sep-feb). Dimensjonerende strandingsmengder er hensyntatt

18 Page 18 of 22 modellert effekt av beredskap i barriere 1 med 6 NOFO systemer (Mek 6) for begge sesongene og for et sjøbunnsutslipp som har lengst varighet og er dimensjonerende for oljevernberedskapen (2067 m 3 /d og 12 dagers varighet). Dimensjonerende strandingsmengder fastsettes ved å se på forskjellene i andel stranding som er vist i massebalansefigurene (Figur 1-5 og Figur 1-6) for henholdsvis «uten tiltak» og for det dimensjonerende tiltaksalternativet (Mek 6). For vintersesongen utgjør reduksjonen 66,5 % og for for sommerperioden 41,2 %. Tabell 1-8 Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje gitt en utblåsning fra letebrønn 7122/10-1 oppgitt for sommersesong og vintersesong. Strandingsmengder for hele rate- varighetsmatrisen er lagt til grunn og redusert for effekten av beredskapen for det dimensjonerende tiltaksalternativet i barriere 1 (Mek 6) Alle simuleringer fra oljedriftsstatistikken for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for for tallene vist under. Strandet oljeemulsjon (tonn) Ankomsttid (Døgn) 95 persentil Uten effekt av beredskap 95 Persentil med effekt av beredskap (Mek 6) Sommer (mar aug) Vinter (sept feb) Sommer (mar aug) Vinter (sept feb) ,0 2, ,0 2,3 Beregningene viser at det for barriere 2 er behov for en IG Kyst med en opptakskapasitet tilsvarende 5 kystsystemer i sommersesongen og 7 kystsystem i vintersesongen for å håndtere mengdene i Tabell 1-8. Behovet er for barriere 2 kapasitetsmessig dekket av eksisterende Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet for kystsonen i Finnmark. IG Kyst kan utstyres med en reell kapasitet som overstiger 8 systemer, noe som ivaretar robusthet og fleksibilitet. IG Kyst har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som dekker kravet til responstid som er beregnet til 2,0 døgn for sommersesongen og 2,3 døgn i vintersesongen. For barriere 3a (strand akutt) viser beregningene behov for 4 IGSA-lag i sommerperioden og 5 IGSA-lag lag i vinterperioden. Per i dag er det etablert dedikerte kapasiteter i Finnmark tilsvarende 5 lag. Behovet er dermed kapasitetsmessig dekket av eksisterende Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) i sommersesongen og vintersesongen. IGSA har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som dekker kravet til responstid som er beregnet til 2,0 døgn for sommersesongen og 2,3 døgn for vintersesongen. Beregningene for barriere 3 b (strandrensing) tilsier et behov for dagsverk i sommerperioden, og dagsverk i vinterperioden. Dette tilsvarer 7 Innsatsgrupper Strand både i sommer- og vinterperioden med en varighet på 129 arbeidsdager i sommerperioden og 176 arbeidsdager i vinterperioden, se Tabell 1-9. Kapasitetsbehovet og responstider for strandrensing er innenfor eksisterende beredskap for Goliat feltet.

19 Page 19 of 22 Tabell 1-9 Beregnet kapasitets- og ressursbehov i barriere 2 og 3 basert på dimensjonerende emulsjonsmengde (sjøbunnsutslipp). Influensområde for Goliat Eye vurdert samlet Barriere 2 Barriere 3 IG Kyst IG Strand IG Strand (Beregnet Akutt Beregnet Antall ressursbehov, systemer i Innsatsgruppe Kyst) (Beregnet ressursbehov, lag i Innsatsgruppe Strand Akutt) ressursbehov (dagsverk) strandrensegrupper (à 40 pers.) Tentativ varighet (arbeidsdager) Sommer Vinter Tabell 1-10 viser beregnet effekt av de ulike innsatsenhetene i barriere 2 og 3 i forhold til dimensjonerende emulsjonsmengder. Oppsamlet mengde av IG Kyst i barriere 2 er satt til henholdsvis 25,1 % i sommerperioden og 15,6 % i vinterperioden basert på gjennomsnittlig modellert opptakseffektivitet av tiltaksalternativ Mek 6 for begge sesongene i barriere 1. Tabell 1-10 Beregnet effekt av innsatsenheter på volum av oljeemulsjon (sjøbunnsutslipp). Influensområdet for Goliat vurdert samlet Barriere 2 Barriere 3 Dimensjonerende Oppsamlet Dimensjonerende IG Strand IG Strand emulsjonsmengde (tonn emulsjon) mengde IG Kyst (tonn emulsjon) emulsjonsmengde (tonn emulsjon) Akutt Oppsamlet mengde (tonn Dimensjonerende emulsjonsmengde (tonn emulsjon) emulsjon) Sommer Vinter

20 Page 20 of Miljøkonsekvenser (Bestandstap) og beredskap I analysen fra 2016 ble det beregnet at mekanisk opptak fra 4 systemer ga 10 prosentpoeng reduksjon i sannsynlighet for bestandstap over 5 % på alke i sommersesongen. Tilsvarende for vinter var 3 prosentpoeng reduksjon og ytterligere antall systemer ga ytterligere reduksjon av bestandstapsannsynlighet. Videre viste analysen i 2016 at dispergering og kombinasjon av dispergering og mekanisk opptak gir en betydelig lavere miljørisiko sammenlignet med kun mekanisk opptak. Resultatene av modelleringen viser at fullt utfallsrom (dvs. alle rate- og varighetskombinasjonene) kun gir THC-konsentrasjoner i vannsøylen 100 ppb i én km rute gitt en sjøbunnsutsblåsning. 100 ppb regnes som nedre effektgrense for fiskeegg og larver Eni Norges forslag til beredskapsløsning Basert på Eni Norges ytelseskrav og akseptkriterier, forventede utslippsrater og -varigheter, beregnet miljørisiko, og beregnede kapasiteter og effekter av oljevernberedskap, vil Eni Norge legge til grunn følgende beredskapsløsning for letebrønn 7211/10-1 Goliat Eye: Barriere 1: Barriere 1 dimensjoneres med i alt 6 NOFO systemer med kapasitet til både mekanisk bekjempelse og kjemisk dispergering. God effekt av dispergering med betydelig reduksjon i miljørisiko tilsier at Eni Norge vil planlegge med å innhente forhåndstillatelse for gjennomføring av kjemisk dispergering. Tilstrekkelig overvåkning vil sikres gjennom de kapasiteter som finnes på aktuelle fartøy for innsats. Eni Norge vil som et minimum sette krav til at beredskapsfartøyet skal være utstyrt med oljedetekterende systemer (radar og IR) egnet for å kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Tilsvarende krav vil også gjelde for øvrige oljevernfartøy som inngår i den havgående beredskapsløsningen. Ressurser for videre overvåking av oljens utbredelse under en aksjon vil i tillegg bestå av helikopter (IR, video, downlink, visuell observasjon), fly (IR, SLAR, video, down-link) og satellitt (radar). Polarbase i Hammerfest vil bli benyttet som logistikkbase for en oljevernaksjon. Barriere 2: På bakgrunn av sannsynligheten for stranding av oljeemulsjon langs Finnmarkskysten vil Eni Norge basere dimensjoneringen av beredskapen i barriere 2 på Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet for kystsonen i Finnmark. Det beregnede systembehovet i barriere 2 er 5 høyhastighets kystsystemer (sommersesong) og 7 høyhastighets kystsystemer (vintersesong). Beredskapsbehovet ivaretas dermed av eksisterende ressurser i Goliat beredskapen, herunder ivareta robusthet og fleksibilitet i forhold til beskyttelse av miljøsårbare områder i kyst- og strandsonen. IG Kyst har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som også er innenfor dimensjonerende drivtid til land. Barriere 3: I barriere 3 vil Eni Norge basere beredskapen for innsats i akuttfasen på Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA). Det beregnede ressursbehovet i barriere 3a er 4 IGSA-lag (sommersesong) og 5 IGSA-lag (vintersesong). Beredskapsbehovet ivaretas derfor av eksisterende ressurser i Goliat beredskapen. IGSA har kontraktsfestet responstid på 48 timer, noe som også er innenfor dimensjonerende drivtid til land.

21 Page 21 of 22 Dimensjoneringsbehovet for strandrensing vil baseres på de personellressursene som kan mobiliseres gjennom avtaler NOFO har etablert for tilgang på kvalifisert personell. Kapasitetsmessig er dette dekkende inkludert dimensjonerende drivtid til land. Beredskapsplan mot akutt forurensning En detaljert beskrivelse av varsling, mobilisering, ansvar, oppgaver og beredskapsløsning med tilhørende ressurser vil framgå av en spesifikk beredskapsplan mot akutt forurensning for aktiviteten. Planen vil bli ferdigstilt og verifisert før oppstart.

22 Page 22 of 22 Referanser Artsdatabanken, Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter Eni Norge Møte mellom DNV og Eni Norge 25. september Avklaring av Eni Norges akseptkriterier. Eni Norge, PL697. Rater og varigheter og andre inngangsdata til miljørisiko- og beredskapsanalyse. Ref. ENINO# v1-Goliat_Eye_Blow_Out_Potential_to_DNVGL. Fra Erik Bjørnbom NPS, Metodikk for dimensjonering av oljevernberedskap i Kyst- og strandsonen (barriere 3 og 4). Norwegian Petro Services, januar NOROG, Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, datert OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, Seapop, Rådata innhentet for konsentrasjoner av kystnære sjøfuglarter fra Norsk Institutt for Naturforskning ved Geir Systad. Seapop, Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. SEATRACK. SINTEF, Weathering of the Goliat Kobbe and two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen crude oils. SINTEF rapportnr. F

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Tilstanden for norske sjøfugler

Tilstanden for norske sjøfugler Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger. Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis DRIVERDATA, INNGANGSDATA OG INNSTILLINGER A N DERS BJØRGESÆTER, PETER LINDERSEN, A N DERS R UDBERG, CAT HRINE STEPHANSEN

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet

Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0036, Rev 00 Dokument Nr.: Lundin rapportnr.

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Metodikk for dimensjoneringen Hans Petter Dahlslett, DNV Innhold Bakgrunn for utvikling av metoden Spesielle dimensjoneringsutfordringer

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Mayen

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Mayen Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA Report No.: 2015-1235, Rev. 00 Document No.: 1XKNVML-2 Date: 2016-01-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

v/solveig Aga Solberg Forus

v/solveig Aga Solberg Forus ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-37829 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim v/solveig Aga Solberg Forus 26.8.2015

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr Rapport Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Oljedriftsmodellering, Rapportnr. 2010-0241 Innholdsfortegnelse FORORD...

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utarbeidet av Norwegian Petro Services AS Side 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 UTKAST TIL INNSATSPLAN NR.1

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 6407/6-1 (Solberg) Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6528.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev.

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev. Rapport Norsk Olje og Gass Rapportnr.2013-0827/DNV Referansenr.: / 1712813-2 Rev. A, 2013-04-02 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 1 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Scenario 1: Utblåsningsvarighet...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse

Miljørisiko- og beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 16/1-19S Amol & 16/1-20S Asha East i PL 457 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 6358.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Brønn: 7220/11-2. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-2 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-2. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-2 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-2 på lisens 609 Brønn: 7220/-2 Rigg: Island Innovator December 204 Document number: 7220/-2 Side 2 av 56 7220/-2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7318/1-1 Bone i PL716 i Barentshavet ENI Norge AS Rapportnr.: 2016-0574, Rev. 00 Dokumentnr.: 1112YRWR-3 Dato: 2016-07-11 Prosjektnavn:

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Arctic Safety Summit, Tromsø, 30.10.2015 Erik Bjørnbom, Environment Manager Eni Norge www.eninorge.com Innhold Goliat feltutbygging Goliat

Detaljer

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer