Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet"

Transkript

1 Oppdatering av miljørisikoog beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet i forbindelse med tilknytning fra Ivar Aasen-feltet Lundin Norway AS Rapport Nr.: , Rev 00 Dokument Nr.: Lundin rapportnr E-DNVAS-000-S-CA Dato:

2

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Aktivitet 2 2 INNGANGSDATA Utslippsscenarioer Lekkasjefrekvenser Akseptkriterier Oljetype 7 3 OLJEDRIFTSMODELLERING Oljedriftsmodellen Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Beskrivelse av utslippsscenarier Oljedriftsmodellering - Resultater 12 4 MILJØRISIKO Miljøressurser Mulige konsekvenser/miljørisiko forbundet med lekkasjer fra eksportrørledningen på Ivar Aasen Bidrag til den totale miljørisikoen for Edvard Grieg-feltet 24 5 OLJEVERN Endring i responstider Endring i beredskapsbehov som følge av tilknytting av Ivar Aasen-feltet 26 REFERANSER Appendix A Influensområder for utblåsning 2016 DNV GL Report No , Rev Page i

4 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Miljørisikoanalysen for Edvard Grieg-feltet ble gjennomført i 2013 (DNV, 2013), og dekker både utbygging og drift av feltet i perioden Da arbeidet med miljørisikoanalysen ble utført forelå det ikke tilstrekkelig detaljert informasjon om tilknytting av Ivar Aasen-feltet til å kunne inkludere eventuelle utslippsscenarioer forbundet med dette. I løpet av 2016 skal Ivar Aasen-feltet tilknyttes Edvard Grieg-feltet med to flerfase oljerørledninger som skal transportere olje fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet. I den forbindelse er det nå gjennomført en oppdatering av miljørisikoanalysen, for å favne eventuelle risikobidrag fra rørledningene. Det er gjennomført oljedriftsmodellering for identifiserte utslippsscenarioer fra rørledningene, basert på inngangsdata mottatt fra Det norske oljeselskap ASA (Det norske), som er operatør på Ivar Aasen-feltet. Oljedriftmodelleringen danner grunnlaget for miljørisikoberegningene. Analysen ble gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (MIRA-metoden, OLF, 2007). Mest utsatte naturressurser som følge av et rørledningsutslipp i nærheten av Edvard Grieg-feltet er identifisert som pelagisk sjøfugl. Oljedriftsmodelleringen viser imidlertid at utslippsscenarioene ikke medfører kvantifiserbar miljøskade på sjøfugl (dvs. beregnede tapsandeler av bestand er <1 %). En kan dermed konkludere at tilknyttingen av Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet ikke bidrar til risikoen på feltet, som dermed forblir uendret fra opprinnelig miljørisikoanalyse (DNV, 2013). Opprinnelig risikonivå på feltet utgjorde maksimalt 4 % av Lundins feltspesifikke akseptkriterier for Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) i utbyggingsåret Beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet ble gjennomført i 2012, basert på en dimensjonerende rate på 5000 Sm 3 /d (90 persentil) og varighet 11 dager (vektet varighet) (DNV, 2012). Utslippsscenarioene forbundet med rørledningen medfører betydelig mindre mengde olje på havoverflaten enn dimensjonerende scenario, og endrer således ikke beredskapsbehovet på feltet. Statoil har nylig endret frigivelsestiden for sine fartøy tilknyttet NOFO områdeberedskap fra 1 til 6 timer. Dette innebærer en oppdatering av responstiden for første fartøy som inngår i beredskapen til Edvard Grieg-feltet, der responstiden øker fra 8 til 10 timer. Responstiden for fullt utbygd barriere 1a og 1b forblir uendret (25 timer). Endringen er omsøkt Miljødirektoratet og godkjent (Miljødirektoratet, 2015). DNV GL Report No , Rev Page 1

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn DNV GL har på oppdrag fra Lundin gjennomført en oppdatering av miljørisikoanalysen for Edvard Griegfeltet i forbindelse med tilknytting av oljerørledningene som skal transportere olje fra Ivar Aasen-feltet. Miljørisikoanalysen for Edvard Grieg-feltet ble først utarbeidet i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredningen for feltet i 2011/2012 (DNV, 2011). Analysen ble oppdatert i 2013 da det forelå ny informasjon i forhold til aktivitet og nye/oppdaterte datasett for naturressurser, og dekker perioden for boring og produksjon på feltet fra år (DNV, 2013). Analysen ble gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (MIRA-metoden, OLF, 2007). Miljørisikoanalysen er gjennomført for utvalgte arter av sjøfugl (kystnært og i åpent hav), marine pattedyr og strandhabitater. Miljørisikoen er vurdert opp mot Lundins operasjonsspesifikke akseptkriterier. Resultatene av analysen var at sjøfugl i åpent hav var dimensjonerende for risikonivået, med høyeste risiko i Risikonivået var imidlertid lavt og utgjorde maksimalt om lag 4 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade (dvs. 1-3 års restitusjonstid). Eventuelle risikobidrag fra fremtidige tilknytninger til Edvard Grieg-feltet inngår ikke i den opprinnelige analysen og vurderes her. I 2012 ble det utarbeidet en beredskapsanalyse for feltet i henhold til de krav og forutsetninger som lå til grunn på det tidspunkt (DNV, 2012). I 2015 endret Statoil frigivelsestiden fra 1 til 6 timer for alle sine fartøy som inngår i NOFO beredskapen (NOFO, 2015). For Edvard Grieg- feltet innebærer dette en økning i responstiden for første fartøy som planlegges tilkalt gitt et uhellsutslipp av olje på feltet. Justert responstid er søkt endret (Lundin Norway AS, 2015) og tillatelse er gitt av Miljødirektoratet (Miljødirektoratet, 2015). De oppdaterte responstidene er gitt i avsnitt 5.1. Foreliggende rapport beskriver mulig uhellsutslipp av olje fra oljerørledningene, med kvantifisering av volum, potensielt berørt område og miljørisiko forbundet med rørledningene. I tillegg er det gjort en oppdatering av total miljørisiko forbundet med aktiviteten på Edvard Grieg-feltet i perioden , inkludert bidrag fra rørledningene. Denne fasen er å anse som høyaktivitetsfase på feltet, da utbygging og drift vil pågå parallelt. Det er også gitt en vurdering av hvorvidt rørledningen vil ha betydning for beredskapsbehovet på feltet. 1.2 Aktivitet Ivar Aasen-feltet skal tilknyttes Edvard Grieg med to flerfaserørledninger. Stabilisert olje produsert på Ivar Aasen-feltet skal fraktes i rørledninger til Edvard Grieg-plattformen for videre prosessering og eksport av olje og gass. Oljen vil gå i to 11 ½" flerfaserørledninger av karbonstål, hver med lengde 10 km. Det Norske Oljeselskap er operatør på Ivar Aasen-feltet, og således ansvarlig for oljerørledningene, men en utslippshendelse innenfor 500 meters radius av Edvard Grieg-feltet må kunne håndteres av Lundin. Lokasjonen av Edvard Grieg-feltet og Ivar Aasen-feltet er vist i Figur 1-1. Avstanden til land er om lag 160 km (til Utsira) fra begge feltene. Ivar Aasen ligger 10 km nord for Edvard Grieg. Vanndypet i området er ca. 368 meter. Basisinformasjon for aktiviteten er oppsummert i Tabell 1-1. DNV GL Report No , Rev Page 2

6 Figur 1-1 Lokasjon av henholdsvis Edvard Grieg-feltet i utvinningslisens PL338 og Ivar Aasen-feltet i PL001B, sett i sammenheng med nærmeste eksisterende felt og land. DNV GL Report No , Rev Page 3

7 Tabell 1-1 Basisinformasjon for miljørisikoanalysen for rørledningen. Koordinater for modellerte scenarier 02 14' 54,01'' Ø, 58 50' 33,84'' N Analyseperiode for miljørisikoanalysen Helårlig, fordelt på 4 sesonger Vanndybde 109 meter Avstand til nærmeste kystlinje Ca. 160 km (Utsira) Oljetype Edvard Grieg (Luno) (850 kg/m 3 ) Aktivitet Oljeimport fra Ivar Aasen-feltet gjennom to flerfase oljerørledninger. Full rørledningsbrudd: 820 Sm 3 Utslippsmengder Medium hull i rørledning: 150 Sm3 GOR (Sm 3 /Sm 3 ) 333 Lekkasje: 50 Sm 3 /d i inntil 35 dager VØK arter/ populasjoner vurdert Pelagisk sjøfugl for Nordsjøen DNV GL Report No , Rev Page 4

8 2 INNGANGSDATA Et brudd på eksportrørledningen fra Ivar Aasen-feltet kan potensielt medføre akuttutslipp av olje til sjø, også innenfor nærområdet til Edvard Grieg-feltet. Indre diameter på rørledningene er 11 ½", dvs. 29,2 cm. Totalt volum per rør er (V = πr 2 h) 670 m 3. Det er videre antatt at en eventuell hendelse kun vil medføre brudd på ett av rørene, da det vil være svært konservativt å anta fullt brudd på begge rørledningene samtidig. 2.1 Utslippsscenarioer Spesifikasjoner gitt av Det Norske Oljeselskap tilsier at et fullt rørledningsbrudd detekteres fra Ivar Aasen-feltet innen < 30 sekunder, se Tabell 2-1 (Det Norske, 2015). Dette innebærer at eksportstrøm tilsvarende maksimalt 150 m 3 kan gå til sjø før lekkasjen er oppdaget (forutsatt maksimal designrate på 9000 Sm 3 /d). Minimumsvolum som er mulig å detektere er 50 Sm 3. Basert på disse antagelsene er det antatt fire ulike utslippsscenarioer, forutsatt ulike hullstørrelser, basert på anbefalinger i Teknisk notat 7 Risers/pipeline frequencies (DNV, 2011b). Et utslipp i kategori «Lite» er antatt å kunne medføre utslipp av rater opptil 50 Sm 3 /d, med varighet på inntil 35 dager. Et «Medium» utslipp er antatt å være i størrelsesorden maksimums volumtap før alarmen går, dvs. 150 Sm 3 /d, med varighet 1 dag. Ved «Stort» utslipp fra rørledningen er det antatt at halve rørledningsdiameteren er eksponert, dvs. hullstørrelse 150 mm. Det er antatt at 150 Sm 3 slippes ut før alarmen går, hvorpå strømningsraten stanses, men hele rørledningsvolumet slippes til sjø (dvs. 670 Sm 3 ). Det er vanskelig å estimere hvor hurtig røret kan tømmes for olje, derfor er det gjort to ulike antagelser med hensyn varighet; enten 1 time eller 1 døgn. I scenario «fullt brudd» er det antatt samme utslippsvolum som ved scenario «stort», men ved fullt rørledningsbrudd antas hullstørrelsen å tilsvare rørledningsdiameteren, dvs. 292 mm (=11 ½"). Rater og varigheter forbundet med de ulike lekkasjescenarioene er oppsummert i Tabell 2-2. Tabell 2-1 Deteksjonstid for lekkasjer av ulik størrelse for oljerørledningen fra Ivar Aasen til Edvard Grieg (Det Norske, 2015). Størrelse Strømningsrate Deteksjonstid Stor lekkasje 25 % % < 30 sek Medium lekkasje 10 % - 25 % < 5 min Liten/medium lekkasje 1 % - 10 % < 10 min DNV GL Report No , Rev Page 5

9 Tabell 2-2 Utslippsscenarioer med tilhørende lekkasjerater og -varigheter for lekkasjer fra oljeeksportrørledningen mellom Ivar Aasen og Edvard Grieg-feltet (Det Norske, 2015; DNV, 2011). Utslippspunkt Scenario Utslippsrater Sm 3 /d Varighet Hullstørrelse (mm) Sjøbunn Fullt brudd Stort - 1 time time dag Medium - 1 dag Lite 50* 35 dager *deteksjonsgrensen er 50 Sm 3 /d, det er konservativt benyttet 50 Sm 3 /d i modelleringsarbeidet. 2.2 Lekkasjefrekvenser Lekkasjefrekvensene er hentet fra data sammenstilt i DNV Technical note 7 (DNV, 2011b). I henhold til anbefalingene er rørledningene definert som offshore rørledninger i åpent hav, med diameter <16. Estimert frekvens for brudd på denne typen rørledning er 5,00 x 10-4 per km år x 10 km= 5,0 x I og med at eksportløsningen inkluderer to rør av denne dimensjonen blir totalfrekvens 1 x 10-2, dvs. det kan forventes en lekkasje fra en av rørledningene i løpet av 100 år med drift. Videre er det estimert sannsynlighet for de ulike lekkasjescenarioene, som angitt i Tabell 2-3. Total utslippsmengde Tabell 2-3 Sannsynlighetsfordeling for ulike hullstørrelser for offshore rørledninger. Scenario Hullstørrelsesfordeling Frekvens Fullt brudd 8 % 8 x 10-4 Stort 2 % 2 x 10-4 Medium 16 % 1,6 x 10-3 Lite 74 % 7,4 x 10-3 DNV GL Report No , Rev Page 6

10 2.3 Akseptkriterier Beregnet risiko forbundet med rørledningen er målt mot Lundins installasjonsspesifikke akseptkriterier. Deretter er risikobidraget summert med opprinnelig beregnet risiko ved feltet i ulike faser, og målt mot Lundins feltspesifikke akseptkriterier (Tabell 2-4). Til sammen gir dette totalbildet på risiko forbundet med planlagt aktivitet i ulike aktivitetsår av feltets levetid. Tabell 2-4 Lundins installasjonsspesifikke og feltspesifikke akseptkriterier for forurensing (Lundin Norway AS, 2012). Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Installasjonsspesifikke akseptkriterier (per år) Feltspesifikke akseptkriterier (per år) Mindre 1 mnd. 1 år 1, , Moderat 1-3 år 2, , Betydelig 3-10 år 1, , Alvorlig >10 år 2, , Oljetype Oljen som produseres på Edvard Grieg-feltet er Luno råolje (SINTEF, 2011), mens oljen som eksporters fra Ivar Aasen til Edvard Grieg er Draupne råolje (SINTEF, 2012). Oljetypen benyttet i spredningsmodelleringene i miljørisikoanalysen for Edvard Grieg-feltet er Luno råolje (DNV, 2013). Det er gjort en sammenlikning av relevante parametere ved Luno versus Draupne råolje, for å bestemme hvorvidt bruk av Luno råolje er relevant og dekkende for beregning av miljørisiko forbundet med utslipp fra oljerørledningen inn til Edvard Grieg-feltet. Tettheten til henholdsvis Luno og Draupne er relativt lik, men noe høyere for Luno enn Draupne. Draupne råolje har et middels høyt voksinnhold sammenlignet med andre norske råoljer, omtrent tilsvarende som Luno. Asfalteninnholdet er middels til lavt i Draupe råolje, og noe høyere i Luno råolje. Fordampningsgraden, flammepunkt og stivenepunkt er relativt like for begge oljetypene, mens viskositeten for Draupne er lavere enn for Luno. Viskositeten til Draupne overskrider ikke cp på 5 døgn, mens Luno kan overskride denne grensen allerede etter timer, gitt stor vindhastighet ( 10 m/s). Egenskapene ved Luno råolje indikerer at denne er noe konservativ sammenliknet med Draupne, dvs. en kan forvente noe lengre levetid på havoverflaten, og dermed økende negativ påvirkning på naturressurser. Relevante oljeegenskaper ved de to oljetypene er vist i Tabell 2-5. Det er valgt å modellere drift og spredning av olje etter utslipp basert på egenskapene til Luno råolje, for å ivareta et samsvar med opprinnelig miljørisikoanalyse. DNV GL Report No , Rev Page 7

11 Tabell 2-5 Relevante oljeegenskaper for Draupne råolje (Ivar Aasen) sammenliknet med Luno råolje (Edvard Grieg). Parameter Draupne Luno Tetthet Asfalteninnhold (vekt%) 0,1 0,2 Voksinnhold (vekt%) 4,0 3,9 Vannopptak (%) Viskositet 5 C Viskositet 13 C 9 30 Lenselekkasje Inntil 1 døgn (2 m/s) Inntil 1 døgn (2 m/s) DNV GL Report No , Rev Page 8

12 3 OLJEDRIFTSMODELLERING 3.1 Oljedriftsmodellen Oljedriftsmodellen som er anvendt er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response). OSCAR er en tre-dimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Resultater fra OSCAR er i tre fysiske dimensjoner samt tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper med tilhørende fysiske og kjemiske komponenter, vanndyp, sedimenttyper og strandtyper. Oljedriftssimuleringene er kjørt i et 3 3 km rutenett med en svært detaljert kystlinje (Oppløsning: 1:50 000). I etterkant er oljedriftsresultatene eksportert til km rutenett til bruk i miljørisikoanalyse. Influensområdene i denne rapporten er også presentert i km rutenett. For sjøbunnsutslippene blir en egen modul i OSCAR anvendt; en nærsonemodell som beregner den første fasen av sjøbunnsutslippet (Johansen Ø., 2006). Den beskriver hvordan plumen (olje, gass og vannpakken) oppfører seg fra sjøbunn til overflate eller til et eventuelt innlagringsdyp. Nærsonemodellen beregner plumens fortynning og stigetid oppover i vannsøylen. Modellen tar også hensyn til oppdriftseffekter av olje og gass, tetthetssjiktningen i det omkringliggende området samt sidestrøm. For sjøbunnsutslippene er vertikalprofil i vannmassene med hensyn til temperatur og salinitet lagt inn i modellkjøringene. Filmtykkelsen som dannes på overflaten etter et sjøbunnsutslipp beregnes i nærsonemodelleringen. For å bestemme oljens drift og skjebne på overflaten beregner modellen overflatespenning, transport av flak, dispergering av olje ned i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsetninger i sedimenter samt nedbrytning. OSCAR benytter både to- og tre-dimensjonale strømdata fra hydrodynamiske modeller. Det er generert historiske, dagsgjennomsnittlige strømdata fra perioden med 4 4 km oppløsning. Datasettet er opparbeidet av Havforskningsinstituttet (HI) og behandlet videre av SINTEF. Datasettet inneholder både overflatestrøm og strøm nedover i vannsøylen. Den høyere horisontale oppløsningen (sammenlignet med tidligere studier) på strømdataene gir en bedre beskrivelse av strømforholdene i havområdene, og spesielt innover i kystsonen og fjorder. Den norske kyststrømmen vil løses bedre opp med flere strømpunkter, noe som vil føre til en kraftigere opplevelse av kyststrømmen. Dette vil gi en større spredning av olje, spesielt i nordlig retning sammenlignet med tidligere studier. En begrensning ved å benytte dagsgjennomsnittlige strømdata er at effekten av tidevannsstrømmer faller bort. Dette er kombinert med historiske vinddata fra Meteorologisk institutt med km oppløsning fra perioden med tidsintervall tre timer. Stokastiske simuleringer med forskjellige starttidspunkter er modellert. I de stokastiske modelleringene er et bestemt antall simuleringer utført etter hverandre i én kjøring. Antall simuleringer for de ulike scenariene avhenger av utslippsvarigheten, og målet er å ha tilstrekkelig antall simuleringer slik at perioden det modelleres for (årstid eller hele året) er dekket av historisk variabilitet i strøm og vind. Følgetiden til hver oljepartikkel som slippes ut, er simulert varighet for et utblåsingsscenario pluss 15 døgn. Antall simuleringer varierer fra 40 per år ved 2 dagers varighet til 12 per år for lengste varighet (eksempelvis 50 dager). Det vil si at det totale antall simuleringer (for om lag 8 år med strømdata) er henholdsvis 320 og 96. Oljedriftssimuleringene er utført for hele året. For å kunne beregne statistiske resultater er oljedriftsparametere akkumulert for hver simulering i hver berørte rute. Disse resultatene er igjen brukt for bl.a. å beregne treffsannsynligheter i en gitt rute. DNV GL Report No , Rev Page 9

13 Treffsannsynlighet er her definert som antall simuleringer (av totalt antall simuleringer) hvor et oljeflak/partikkel på havoverflaten har truffet en km rute, uavhengig av hvor lenge det har vært olje i ruten. 3.2 Modellens begrensninger og krav til inngangsdata Enhver modell vil nødvendigvis være en forenkling av virkeligheten. Dette medfører at det vil være et visst avvik mellom modellens prediksjoner og virkeligheten, men det kan samtidig være med på å gjøre det enklere å avdekke og forstå generelle trender og fenomener i prosesser som studeres. I dette kapittelet påpekes noen av de viktigste kjente forenklingene og antakelsene i OSCAR. I tillegg gjøres det rede for usikkerheter som følge av modellens oppbygning, så vel som oppsettet av simuleringene og inngangsdataene som er benyttet. Modelleringen av ulike prosesser som fjerner forurensningen fra en simulering er spesielt interessant da denne har stor effekt på omfanget av eventuelle skadevirkninger i kjølvannet av et oljeutslipp. Olje i OSCAR fjernes fra miljøet gjennom fordampning, degradering og eventuelt mekanisk oppsamling. Videre kan olje til en viss grad immobiliseres på strand og i sedimenter. Av effektivitetshensyn følges ikke sedimentert olje i stokastiske simuleringer. Olje på strand degraderer både i virkeligheten og i modellen, men dette skjer saktere enn for olje i vannkolonnen. Olje kan transporteres ut av det modellerte området, men modellberegningene settes normalt opp slik at dette i verste fall bare gjelder en liten andel av det totale utslippet. I tillegg til degradering vil fortynning av oljen i vannkolonnen være en viktig kilde til at effekten av et utslipp reduseres over tid (Johansen, 2010). OSCAR er en partikkelbasert modell, hvor olje og kjemikalier i modellen representeres som et sett med partikler. Hver partikkel har en rekke egenskaper som forandrer seg i løpet av en simulering. Dette inkluderer generelle egenskaper som posisjon, masse og fysisk utstrekning, så vel som egenskaper knyttet spesielt til oljedriftsmodellering: viskositet, vanninnhold, kjemisk sammensetning, vannløselighet, og andre egenskaper for den benyttede oljen. I OSCAR finnes det tre hovedtyper av partikler. Disse representerer henholdsvis kjemikalier som er løst i vannet, dråpeskyer i vannkolonnen som følge av kjemisk eller naturlig dispergering og olje på havoverflaten. En simulering består av en rekke tidssteg hvor partiklenes egenskaper forandres: Partiklenes posisjon endres som følge av pådrag fra vind og strøm. Massen og den kjemiske sammensetningen endres som følge av blant annet fordampning, biodegradering, og utløsning fra dråpeskyer og overflateflak til løste komponenter. Vannopptak og viskositet endres som del av en kompleks forvitringsprosess. I tillegg kan partikler gå fra å representere dråpeskyer til å representere overflateflak og motsatt. Dråpeskyer kan stige til overflaten som følge av oljens oppdrift, og overflateflak kan blandes ned i vannkolonnen som følge av vindinduserte bølger og turbulens. Som ved enhver forenkling av en kompleks kontinuerlig prosess, vil en partikkelbasert modell være følsom for hvilken oppløsning som velges. Hvis det benyttes flere partikler i beregningene er det større potensial for å oppnå realistiske simuleringer, gitt strøm-, vind-, dybde- og kystdata. Flere partikler betyr imidlertid også mer ressurskrevende beregninger, og det endelige valg av oppløsning blir en avveiing mellom tilgjengelig regnekapasitet og nytten av å øke oppløsningen ytterligere. Det er i denne DNV GL Report No , Rev Page 10

14 analysen brukt et oppsett med partikler for alle scenarier, noe som basert på erfaring gir et tilstrekkelig grunnlag for den statistiske analysen Bearbeiding og generering av statistiske parametere Basert på de stokastiske resultatene fra OSCAR beregnes oljedriftstatistikk; treffsannsynlighet, olje- og emulsjonsmengde, total hydrokarbonkonsentrasjoner og strandingsmengder for forhåndsdefinerte km kystruter. Oljedriftstatistikk for åpent hav er presentert som middelverdier av de faktiske parametere. Hver gang en oljepartikkel når en ny rute, vil relevante parametere og antall treff i ruten bli oppdatert. Når alle utslippsscenariene er simulert, vil statistikk for hver rute, strandingsareal og influensområdet beregnes. De statistiske rutenett-parameterne som presentere i denne rapporten er: Treffsannsynlighet, defineres som det relative antall simuleringer (av totale antall simuleringer) hvor et oljeflak/en partikkel på havoverflaten har truffet en rute. Influensområde defineres som området med en treffsannsynlighet 5 % for 1 tonn olje i en km rute. Tidsmidlet oljemengde, defineres som gjennomsnittstall (over alle simuleringer) basert på tidsmidlet verdier (over en simulering). Vannsøylekonsentrasjoner (Total hydrokarbonkonsentrasjoner), defineres som gjennomsnittstall (over alle simuleringer) basert på tidsmidlet maksimale verdier (over en simulering) i vannsøylen for total oljekonsentrasjon (THC) 100 ppb, dvs. både løste fraksjoner og oljedråper. Det gjøres oppmerksom på at konverteringsalgoritmen som legges til grunn i OSCARs eksportrutine (regridding fra mindre til større celler for stokastiske simuleringer) bidrar til konservative estimater for tidsmidlede oljemengder på havoverflaten. 3.3 Beskrivelse av utslippsscenarier Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 58 50' 33,84" N, 02 14' 54,01" Ø og et havdyp på 109 m. Det er valgt en lokasjon tett opptil Edvard Grieg-feltet, men i og med at rørledningen kun er 10 km lang, vil det ha liten betydning for resultatene hvor på rørledningen en eventuell lekkasje finner sted. Spredningsmodelleringer er gjennomført for fire ulike utslippsscenarioer, som beskrevet i kapittel 2.1; Lite, medium, stort og fullt brudd, i henhold til potensielle hullstørrelser og utslippsmengder. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året. For modellering av sjøbunnsutslippene fra rørledningene ble det benyttet GOR (Gass/olje-forhold) lik 333 Sm 3 /Sm 3 (Det Norske, 2015). Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten er naturgass med stor andel av metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på km. DNV GL Report No , Rev Page 11

15 3.4 Oljedriftsmodellering - Resultater Nærsonemodellering av sjøbunnsutslipp Simuleringsresultatene for rørledningsutslipp fra transportrørledningene viser litt forskjellig resultater for de ulike scenarioene med hensyn til stigtid og tykkelse for oljen som når havoverflaten. Scenario Lite viser at olje-plumen når overflaten etter ca. 5 minutter, og spres på havoverflaten som en tynn oljefilm med estimert tykkelse på 0,01 mm. I scenario Medium stiger oljen litt raskere, og når havoverflaten etter om lag 2,5 minutter. Den initielle oljefilmtykkelsen på havoverflaten er noe større enn for scenario Lite; om lag 0,012 mm. Scenario Stort (1d) når oljen havoverflaten etter omtrent 1,5 minutter, med en filmtykkelse på 0,033 mm. I scenario fullt brudd stiger oljen hurtig og når havoverflaten etter ca. ett halvt minutt. Filmtykkelsen er om lag 0,25 mm. For å beregne disse verdiene er det modellert én enkeltsimulering for hvert scenario, noe som gir en indikasjon på oppførselen til oljeplumen Treffsannsynlighet av olje på overflaten For modellerte lekkasjescenarier er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå (10 10 km ruter) for hvert scenario i hver sesong (vår; mars-mai, sommer; juni-august, høst; september-november, vinter; desember-februar). Resultatene er presentert både som treffsannsynlighet; 5 % treffsannsynlighet av 1 tonn olje per km rute (influensområder), og som tidsmidlet oljemengde ( 1 tonn) per km rute. Resultatene er presentert for hvert scenario i Figur 3-1 til Figur 3-8. Influensområdene og områdene med tidsmidlet oljemengde 1 tonn olje per km rute er ulike i utstrekning. Dette har sammenheng med at beregning av tidsmidlet oljemengde registrerer faktisk oljemengde per rute det er olje i ruta, og midler denne over alle tidssteg i alle simuleringer, mens influensområdene er beregnet sannsynlighet for at det er tonn olje i ruta. Denne kan således overskride 5 %, selv om tidsmidlet oljemengde er < 1 tonn. Resultatene viser at en kan forvente de største influensområdene gitt langvarig utslipp (35 døgn), selv om utslippsraten er liten (scenario Lite) (Figur 3-1). Oljemengden på havoverflaten vil imidlertid være liten (1-5 tonn per km rute), og er begrenset til nærområdet rundt utslippspunktet (Figur 3-2). For scenario medium er influensområdet, og potensielle oljemengder på havoverflaten svært små (Figur 3-3 og Figur 3-4). Scenario Stort er modellert med to ulike varigheter; 1 time og 1 dag. Forutsatt at rørledningen tømmes til sjøen på 1 time blir oljen knust i små dråper i modelleringen slik at oljen ikke når havoverflaten. Modelleringen med 1 time varighet av utslippet ga ingen treffsannsynlighet på havoverflaten 5 %, og således ingen influensområder. At rørledningen tømmes i løpet av 1 døgn er trolig et mer realistisk scenario. Influensområdet gitt et Stort utslipp fra rørledningen med 1 døgn varighet gir noen grad av utstrekning på havoverflaten (Figur 3-5), med på treff av oljemengder i nærområdet til utslippspunktet som i enkeltruter kan overskride 20 tonn (Figur 3-6). Resultatene for scenarioet for fullt rørledningsbrudd er vist i Figur 3-7 og Figur 3-8. Forskjellen på dette scenarioet, og scenario Stort med utslippsvarighet 1 time, er hullstørrelsen. Fullt rørledningsbrudd DNV GL Report No , Rev Page 12

16 medfører 5 % treffsannsynlighet av olje på havoverflaten innen et begrenset område rundt utslippspunktet. Oljemengdene på havoverflaten ligger i all hovedsak på mellom 1 og 5 tonn per km rute, men med inntil 20 tonn per rute i utslippspunktets nærområde. Resultatene viser at oljen etter utslipp fra rørledningen i stor grad spres i sørøstlig retning, men kan også føres nordover med kyststrømmen dersom oljen når kystområdene (som sett for scenario Lite i vårsesongen). Oljemengdene på havoverflaten forventes å være små, og vil kun overskride nedre effektgrense for sjøfugl (1 tonn per10 10 km rute) i nærområdet til utslippspunktet. Merk imidlertid at influensområdene er basert på alle utslippsscenarioer, og at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 13

17 Figur 3-1 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (Lite = small). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 14

18 Figur 3-2 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (Lite = small). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 15

19 Figur 3-3 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (medium). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 16

20 Figur 3-4 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (medium). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 17

21 Figur 3-5 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (Stort = large, 1d). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 18

22 Figur 3-6 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (Stort = large, 1d). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 19

23 Figur 3-7 Sannsynligheter for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (fullt brudd = rupture). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 20

24 Figur 3-8 Tidsmidlet oljemengde i km sjøruter gitt lekkasje fra Ivar Aasen rørledning innenfor Edvard Grieg-feltet (fullt brudd = rupture). Influensområdet er basert på alle simuleringer av oljedrift etter utslipp. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er basert på alle enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page 21

25 3.4.3 Stranding av olje i kystsone Lekkasjescenarioene fra transportrørledningene medfører ikke sannsynlighet for stranding av olje langs kysten Olje i vannsøylen Modellerte THC konsentrasjoner i vannsøylen overskrider ikke nedre effektgrense (100 ppb) gitt små (lite) eller middels (medium) store lekkasjer fra transportrørledningene. Forutsatt store lekkasjer (stort eller fullt brudd) overskrides effektgrensen ( 100 ppb) i én til to ulike km ruter, avhengig av sesong. Utslippene forventes således å medføre marginale effekter for vannlevende organismer, og kun i nærområdet til utslippspunktet. DNV GL Report No , Rev Page 22

26 4 MILJØRISIKO 4.1 Miljøressurser Et utslipp fra transportrørledningene fra Ivar Aasen til Edvard Grieg medfører ikke sannsynlighet for stranding av olje, og heller ikke sannsynlighet for kvantifiserbare effekter i vannsøylen. Det er derfor valgt å fokusere på sjøfugl i åpent hav. For en kort beskrivelse av naturressursene i området henvises det til miljørisikoanalysen for Edvard Grieg-feltet (DNV, 2013), mens det henvises til blant annet Faglig grunnlag for forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak; Arealrapport (DN & HI, 2010) for en mer omfattende beskrivelse av miljøressursene i regionen. Det er valgt å beregne risiko på pelagiske sjøfugl (åpent hav), Tabell 4-1 gir en oversikt over artene inkludert i risikoberegningene. Tabell 4-1 Utvalgte VØKer for miljørisikovurderingene for lekkasjer fra Ivar Aasen rørledning (SEAPOP, 2013; Artsdatabanken (rødliste), 2015). Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet Alke Alca torda EN Alkekonge Alle alle LC Fiskemåke Larus canus LC Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis EN Havsule Morus bassanus LC Krykkje Rissa tridactyla EN Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Pelagisk sjøfugl datasett Nordsjøen 4.2 Mulige konsekvenser/miljørisiko forbundet med lekkasjer fra eksportrørledningen på Ivar Aasen De modellerte lekkasjescenarioene for Ivar Aasen oljerørledning gir ingen sannsynlighet for tapsandeler av sjøfugl som overskrider 1 %, og dermed ingen kvantifiserbar miljørisiko, i henhold til MIRAmetodikken (OLF, 2007). Dette har sammenheng med det er små utslippsmengder totalt sett som når havoverflaten, og dermed lite konfliktpotensial med sjøfugl på havoverflaten. Analysen av mulige vannsøylekonsentrasjoner av THC viser marginale effektområder (totalt km ruter med THC 100 ppb), og således ingen risiko for tap av egg og larver som kan påvirke rekrutteringen av nye årsklasser. Konklusjonen er at det er ingen kvantifiserbar miljørisiko forbundet med utslipp fra transportrørledningene mellom Ivar Aasen- og Edvard Grieg-feltet, gitt at en eventuell lekkasje detekteres og stanses i henhold til spesifikasjonene som er lagt til grunn i foreliggende analyse (se avsnitt 2.1). DNV GL Report No , Rev Page 23

27 4.3 Bidrag til den totale miljørisikoen for Edvard Grieg-feltet Beregnet miljørisiko forbundet med eksportrørledningen mellom Ivar Aasen og Edvard Grieg-feltene er å anse som svært liten/ikke kvantifiserbar. Rørledningene bidrar således ikke til den total miljørisikoen på Edvard Grieg-feltet, og risikoen forblir uendret i forhold til tidligere analyse (DNV, 2013). Beregnet miljørisiko på feltet for (høy-)aktivitetsårene 2016 og 2017 er gitt i henholdsvis Figur 4-1 og Figur 4-2. Disse årene er representerer høyeste risiko, grunnet boring og produksjon som pågår parallelt. Høyeste miljørisiko er beregnet til om lag 4 % av de feltspesifikke akseptkriteriene i begge årene. Miljørisikoen i fasen etter at all utbygging er ferdigstilt vil være lavere enn nivået beregnet for , da denne perioden inkluderer utbyggingsrelaterte boreaktiviteter i tillegg til brønner i produksjon. Influensområdene (dvs. sannsynligheten for olje på havoverflaten etter utblåsning) for utblåsningsscenarioene i 2016 og 2017 er gitt i Appendix A. Figur 4-1 Årlig miljørisiko for henholdsvis pelagisk sjøfugl (åpent hav), kystnære VØK og strandhabitat presentert som andel av Lundins feltspesifikke akseptkriterier for miljøskade i produksjons- og utbyggingsåret 2016 på Edvard Grieg-feltet. Bidrag fra de ulike operasjonene som er planlagt i dette året er synliggjort. DNV GL Report No , Rev Page 24

28 Figur 4-2 Årlig miljørisiko for henholdsvis pelagisk sjøfugl (åpent hav), kystnære VØK og strandhabitat presentert som andel av Lundins feltspesifikke akseptkriterier for miljøskade i produksjons- og utbyggingsåret 2017 på Edvard Grieg-feltet. Bidrag fra de ulike operasjonene som er planlagt i dette året er synliggjort. DNV GL Report No , Rev Page 25

29 5 OLJEVERN 5.1 Endring i responstider Beredskapsanalysen for Edvard Grieg-feltet ble utarbeidet i 2012 i henhold til de krav og forutsetninger som lå til grunn på det tidspunkt (DNV, 2012). I 2015 endret Statoil frigivelsestiden fra 1 til 6 timer for alle sine fartøy som inngår i NOFO beredskapen (NOFO, 2015). For Edvard Grieg-feltet innebærer dette en økning i responstiden for første fartøy som planlegges tilkalt gitt et uhellsutslipp av olje på feltet. Justerte responstider er søkt endret (Lundin Norway AS, 2015) og tillatelse er gitt av miljødirektoratet (Miljødirektoratet, 2015). Tidene er gitt i Tabell 5-1. Responstid for fullt utbygd barrierer 1a og 1b er uendret (25 timer). Tabell 5-1 Responstider for de først ankomne NOFO-fartøyene og slepefartøyene til Edvard Grieg-feltet. System nr. OR-fartøy Slepefartøy Total responstid 1 NOFO OMR. Volve-Sleipner RS Haugesund 10 2 NOFO OMR. Balder RS Egersund 10 3 NOFO OMR. Troll-Oseberg 2 RS Kleppestø 12 4 NOFO OMR. Troll-Oseberg RS Måløy 15 5 NOFO OMR. Tampen RS Kristiansund 20 6 Ula/Gyda/Tambar NOFO Fartøypool 25 7 NOFO OMR. Gjøa NOFO Fartøypool Endring i beredskapsbehov som følge av tilknytting av Ivar Aasen-feltet Beredskapsløsningen på Edvard Grieg-feltet er dimensjonert for å være i stand til å håndtere en utblåsningsrate på 5000 Sm 3 /døgn (90-persentil utblåsningsrate), pågående i 11 døgn (vektet varighet). Dette innebærer en betydelig mer alvorlig utslippshendelse enn hva rørledningen som tilknytter Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet representerer. De gitte oljevernressurser i opprinnelig beredskapsplan vil være tilstrekkelig for å håndtere en eventuell lekkasje fra rørledningen, gitt at oljen når havoverflaten. DNV GL Report No , Rev Page 26

30 REFERANSER Artsdatabanken 2015; Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter Det norske oljeselskap ASA, E-post fra Nina Aas, datert DN & HI, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og Havet nr. 6/2010. TA-nr. 2681/2010. DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Luno-feltet i PL 338 i Nordsjøen. Lundin rapportnr.: 23380E-DNVAS-000-S-RA DNV, 2011b. Technical note- Riser/Pipeline frequencies. TN7, Revision No.3-1. Dated 22 March DNV, Beredskapsanalyse (BA) for Edvard Grieg feltet i PL338 i Nordsjøen. DNV rapportnr.: DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL 338 i Nordsjøen. Lundin rapportnr.: 23380E-DNVAS-000-S-CA DNV rapportnr.: Johansen, Ø. (2006). Implementation of the near-field module in the ERMS model, Technical report, SINTEF. Johansen, [Personal communication with Ø. Johansen]. Lundin Norway AS. (2012b). Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental Shelf, LUNAS-S-FD Lundin Norway AS (2015). Søknad om endring av krav til responstid for første opptakssystem etter forurensningsloven til produksjon og drift på Edvard Grieg-feltet ( Miljødirektoratet, Produksjon og drift av Edvard Grieg. Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven. Ref. 2013/4081. ( NOFO, Planforutsetninger barriere 1. Dato: OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, Seapop, Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. SINTEF, Weathering properties of Luno crude oil related to oil spill response. Weathering study, dispersibility testing and chemical characterization. SINTEF-report A SINTEF, Ivar Aasen oljen - Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper. SINTEF-rapport A DNV GL Report No , Rev Page 27

31 APPENDIX A Influensområder for utblåsning 2016/2017 Influensområdene fra miljørisikoanalysen for Edvard Grieg-feltet for utbyggingsår 2016 og 2017 er gitt i henholdsvis Figur A - 1 og Figur A - 2. Influensområdene er basert på alle modellerte rater (fra 740 Sm 3 /d til Sm 3 /d) og varigheter (fra 2 til 60 dager) forbundet med utblåsning i denne perioden. DNV GL Report No , Rev Page II

32 Figur A - 1 Influensområder ( 5 % sannsynlighet for treff av tonn olje per km rute) gitt en utblåsning fra Edvard Grieg-feltet i drift-/utbyggingsåret Influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innen hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page III

33 Figur A - 2 Influensområder ( 5 % sannsynlighet for treff av tonn olje per km rute) gitt en utblåsning fra Edvard Grieg-feltet i drift-/utbyggingsåret Influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innen hver sesong. DNV GL Report No , Rev Page IV

34 ghdghdfg h ABOUT DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener. DNV GL Report No , Rev Page V

Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) for transportrørledningene fra Ivar Aasen-feltet til Edvard Grieg-feltet Det norske oljeselskap ASA Report No.: 2015-1235, Rev. 00 Document No.: 1XKNVML-2 Date: 2016-01-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12HF2X9-2 Rev. 1, 21-2-12 Oljedriftsmodellering; spredning av olje

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7220/6-2 i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-03-30 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-31 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 3 1 INNLEDNING...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Rovarkula i PL626 i Nordsjøen Det Norske Oljeselskap ASA Rapport Nr.: 2015-0995, Rev 00 Dokument Nr.: 1XTN7HB-3 Dato: 2015-12-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis

Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis Oljedriftsmodellering for standard miljørisikoanalyser ved bruk av OSCAR beste praksis DRIVERDATA, INNGANGSDATA OG INNSTILLINGER A N DERS BJØRGESÆTER, PETER LINDERSEN, A N DERS R UDBERG, CAT HRINE STEPHANSEN

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen. Statoil ASA Rapport Miljørisikoanalyse for Dagny & Eirin feltet i PL029 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2012-05-14 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 2

Detaljer

Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS. Lundin rapportnr E-DNVAS-000-S-CA-00001

Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Lundin Norway AS. Lundin rapportnr E-DNVAS-000-S-CA-00001 Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Lundin rapportnr. 23380E-DNVAS-000-S-CA-00001 Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1737 / 1689ZWB-15 Rev.

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7130/4-1 Ørnen i PL708 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0005, Rev 00 Dokument Nr.: 1K45DTG-3 Dato: 2015-06-11

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 35/-9-X Atlas i PL420 i Nordsjøen RWE Dea Norge AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr Rapport Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Oljedriftsmodellering, Rapportnr. 2010-0241 Innholdsfortegnelse FORORD...

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad

MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 innspill til utslippssøknad Memo to: Memo No: 1147PIOZ-4/ RPEDER John Eirik Paulsen From: Rune Pedersen Copied to: Erik Bjørnbom Date: 2017-04-05 Prep. By: QA: Rune Pedersen Helene Østbøll MRABA for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS

Vedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS Vedlegg V3.05.0 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Customer: Contact

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Mayen

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Mayen Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning ved Jan Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER)

UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) UTSLIPPSDIAMETER (RELEASE DIAMETER) Parameter navn Beskrivelse Release diameter The diameter of the release pipe in meters Standard verdi uten restriksjoner (cm) 47,63 Standardverdi med restriksjoner (cm)

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP)

Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) Miljørisikoanalyse (MRA) for Snorre-feltet i Nordsjøen, inkludert Snorre Expansion Project (SEP) STATOIL ASA Rapportnr.: 2017-0677, Rev. 00 Dokumentnr.: 115DB914-3 Dato: 2017-09-11 Prosjektnavn: MRA Snorre

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet. StatoilHydro ASA Energy Rapport Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Gudrun- og Sigrunfeltet StatoilHydro ASA Rapportnr./ Rev. 01, 2009-08-24 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning Notat Statoil ASA 2014-11-18 TPD TEX SST ETOP Til Knut Erik Fygle Kopi Håkon Graven og Hilde Igeltjørn Fra Vilde Krey Valle og Endre Aas Sak Vurdering av miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vedlegg V0.10. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Metode for usikkerhetsanalyse DNV GL AS

Vedlegg V0.10. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Metode for usikkerhetsanalyse DNV GL AS Vedlegg V0.10 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Metode for usikkerhetsanalyse DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS [Business Area] Report title: Project Management & Technical

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 6 Tittel: Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Søknad om oppdatering av tillatelse for drift på Edvard Grieg i forbindelse med tilknytting av transportrørledninger fra Ivar Aasen-feltet

Søknad om oppdatering av tillatelse for drift på Edvard Grieg i forbindelse med tilknytting av transportrørledninger fra Ivar Aasen-feltet s.3133333 PL 338 Søknad om oppdatering av tillatelse for drift på Edvard Grieg i forbindelse med tilknytting av transportrørledninger fra Ivar Aasen-feltet April 2016 Document number: 1729 Side 1 av 35

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i Barentshavet sørøst

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i Barentshavet sørøst Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i Konsekvensutredning for Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen for Før

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger.

Under følger beskrivelse av arbeidet som er blitt utført i tilknytning til de overnevnte temaene, samt Statoil vurderinger. Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2016-02-17 AU-TPD D&W ED-00091/AU-TPD DW ED-00095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg og Marte Braathen Postboks 5672

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Tune Statfjord

Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Tune Statfjord Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Tune Statfjord Statoil ASA Rapportnr.: 2017-0076, Rev. 00 Dokumentnr.: 113I1BUN-2 Dato: 2017-02-01 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Vedlegg V0.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Geoteknisk vurdering av stabilitet ved tildekking DNV GL AS

Vedlegg V0.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Geoteknisk vurdering av stabilitet ved tildekking DNV GL AS Vedlegg V0.03 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Geoteknisk vurdering av stabilitet ved tildekking DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Project Management & Technical

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Oljedrift. Oljedirektoratet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Oljedrift. Oljedirektoratet Rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Oljedrift Oljedirektoratet DNV Referansenr/Rapportnr.: / 2011-0217 Rev. 00, 2011-05-04 Forord Regjeringen har i sin politiske plattform

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET OLJEDRIFTSMODELLERING I LOFOTEN OG BARENTSHAVET SPREDNING AV OLJE VED AKUTTE UTSLIPP ULB Delutredning 7-a RAPPORT NR. 2003-0385 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS 1 av 5 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Statoil Veslefrikk - Oppdatert søknad om endrede krav til fjernmåling Det vises til e-post fra Miljødirektoratet datert 13.12.2016, der det

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229 Memo til: Memo Nr.: 113MODF3-1/ HABT John Eirik Paulsen, Eni Norge AS Fra: Rune Pedersen Dato: 2017-02-17 Kopi til: Erik Bjørnbom, Eni Norge AS Forfattet av: Kvalitetsikret av: Harald Bjarne Tvedt og Rune

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev.

DET NORSKE VERITAS. Rapport MIRA Sensitivitetsstudie. Norsk Olje og Gass. Rapportnr /DNV Referansenr.: / Rev. Rapport Norsk Olje og Gass Rapportnr.2013-0827/DNV Referansenr.: / 1712813-2 Rev. A, 2013-04-02 Innholdsfortegnelse FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 1 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Scenario 1: Utblåsningsvarighet...

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

NOOMAS Sertifisering. 13. september Heleid selskap i DNV GL-gruppen. 13. september 2016

NOOMAS Sertifisering. 13. september Heleid selskap i DNV GL-gruppen. 13. september 2016 NOOMAS Sertifisering Heleid selskap i DNV GL-gruppen 1 Organized to maximise customer value MARITIME OIL & GAS ENERGY BUSINESS ASSURANCE SOFTWARE MARINE CYBERNETICS RESEARCH & INNOVATION 2 Who is NOOMAS?

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø I risikoanalyser (offshore -olje og gass) Agenda:

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen

DET NORSKE VERITAS. Energy Rapport WWF-Norge. Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Energy Rapport WWF-Norge Simulering av oljeutblåsning utenfor Lofoten og Vesterålen Rapportnr./DNV Referansenr.: / 125POAF-6 Rev. 0, 2009-08-26 Oppdragsgiver: WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130

Detaljer

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609

Brønn: 7220/11-3. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/11-3 på lisens 609 PL 609 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 7220/-3 på lisens 609 Brønn: 7220/-3 Rigg: Island Innovator February 205 Document number: 7220/-3 Side 2 av 52 7220/-3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet

Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp. Olje- og energidepartementet Teknisk Rapport Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp Rapport nr./dnv ref nr: REV, 2008-02-20 RAPPORT for 2002 Det Norske Veritas AS All rights reserved. This publication or parts

Detaljer

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO

SAMMENDRAG ENI NORGE AS MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 NOFO NOFO SAMMENDRAG MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE BRØNN 7122/7-3 BRØNN 7122/7-4 BRØNN 7122/7-5 ENI NORGE AS RAPPORT NR: 1205-05-01 MÅNED: 02-05 Rev.: 00 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar PL 338 Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp knyttet til kvalifisering av ny oljedeteksjonsradar Mai 26 Document number: 26.05.26 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Foretaket...

Detaljer