MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET

Transkript

1 Memo til: Memo Nr.: 1183QBQV-1/ HELOS Statoil v/gisle Vassenden Fra: Helene Østbøll Dato: Kopiert til: Stine Kooyman Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/3-1 INTREPID EAGLE I PL615 I BARENTSHAVET SAMMENDRAG Statoil ASA planlegger boring av letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle i Barentshavet (PL 615). Intrepid Eagle ligger ca 319 km fra land (Magerøya, Finnmark). Vanndypet er 451 m MSL. Boringen har planlagt oppstart Q3 2018, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Miljørisikoanalysen er gjennomført ved hjelp av miljørisikoverktøyet OPERAto (Operational Risk Analysis tool) for Gemini Nord prospektet, fremstilt av DNV GL. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle er, for alle VØK-grupper, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i alle fire sesonger. 1

2 1 INNLEDNING 1.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : Prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Risikoreduserende tiltak skal implementeres med mindre den tilhørende kostnaden eller gjennomførbarheten er urimelig i forhold til risikoreduksjonen. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. OPERAto: Operational Risk Analysis tool. Excel basert metode for å beregne miljørisiko innenfor gitte rammer av utblåsningsrater og varigheter samt oljetype og geografisk beliggenhet. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. 2

3 Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 1.2 Bakgrunn Statoil har i forkant av boreoperasjonen for letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle gjennomført en miljørisikoanalyse for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen er utført med verktøyet OPERAto, opprinnelig utviklet for Gemini Nord prospektet av DNV GL (DNV GL, 2016). Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen, og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. 1.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle ligger i Barentshavet (Figur 1-1). Brønnen ligger ca 319 km fra Magerøya (Nordkapp kommune i Finnmark). Vanndypet på borelokasjon er 451 m. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2018, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Forventet oljetype er av lignende kvalitet som Wisting Central olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell

4 Figur 1-1 Beliggenheten til letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle vist i forhold til Gemini Nord og avstand til fastlands Norge (Magerøya), Bjørnøya, Hopen og Russland. Tabell 1-1 Basisinformasjon for letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 73 57' 2"N og 24 41' 4"E Vanndyp 451 m Borerigg West Hercules Planlagt boreperiode Q Sannsynlighet for utblåsning 1, Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate top/sub 312 Sm 3 /d / 258 Sm 3 /d Oljetype (referanseolje) Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn Wisting Central 63 døgn 4

5 2 MILJØRISIKOANALYSE 2.1 Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Miljørisikoanalysen for letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til OLF veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat (OLF, 2007). Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser (OLF, 2007). OPERAto er et Excelbasert verktøy som kan brukes til å beregne miljørisiko for et felt eller en installasjon (ved operasjonelle endringer) og for enkeltoperasjoner (letebrønner, P&A og lignende). Det er flere momenter som må evalueres for å vurdere om et spesifikt OPERAto verktøy kan benyttes til en miljørisikoanalyse av en operasjon: geografisk plassering, oljetype, sannsynlighet for utslipp, rate og varighet, utslippspunkt (havoverflate/sjøbunn) og type operasjon. OPERAto blir utviklet for spesifikke områder/felt, med én gitt oljetype og én gitt utslippslokasjon, og et spekter av utslippsrater og varigheter, sannsynlighetsfordeling for utslippspunkt, utblåsningsfrekvenser. Beregnet miljørisiko blir presentert i forhold til akseptkriterier. Brukeren av verktøyet kan dermed selv plotte de aktuelle inngangsdataene for en operasjon innenfor de gitte rammene, og få frem sesongvise resultater på oljedrift og miljørisiko umiddelbart. En OPERAto basert analyse ansees som likeverdig med en fullstendig skadebasert miljørisikoanalyse. OPERAto Gemini Nord er basert på data for Gemini Nord-brønnen som ble boret i Barentshavet i Oljedriftsberegningene er gjort fra utslippslokasjon 73º 38 57,74 N 25º 10 41,91 Ø og et havdyp på ca 449 m (letebrønn Gemini Nord). Oljedriftsberegningene og miljørisikoen er knyttet opp mot en utblåsningsmatrise med åtte utslippsrater og syv utslippsvarigheter, presentert i Tabell 2-1. Utblåsningssannsynlighet per aktivitet, antall aktiviteter per analyseår, spesifikke akseptkriterier, utslippspunkt (fordeling havoverflate/sjøbunn) kan endres innenfor de rammene som er modellert i utgangspunktet. Utslippsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter rundes oppover til nærmeste verdi i eksisterende utblåsningsmatrise for OPERAto Gemini Nord. Dette gir en konservativ tilnærming til oljedrift og miljørisiko. 5

6 Tabell 2-1 OPERAto Gemini Nord utblåsningsmatrise Utslippsrate (Sm 3 /d) Varighet (dager) Overflate Sjøbunn Analysegrunnlag En utblåsningscenarioanalyse er utført for letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle (Statoil, 2018), denne benyttes som en del av analysegrunnlaget til miljørisikoanalysen Lokasjon Letebrønn Intrepid Eagle har planlagt borelokasjon 73º 57' 28"N 24º 41' 4"Ø. OPERAto Gemini Nord har et gyldighetsområde på en 50 km radius fra Gemini Nords posisjon. Letebrønn Intrepid Eagle ligger ca 37 km nordvest for Gemini Nord (Figur 1-1), og er dermed innenfor det geografiske gyldighetsområde til OPERAto Gemini Nord Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle er vurdert som en wildcat letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2017) er den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til 1, Brønnen er planlagt boret med en halvt nedsenkbar flyterigg med BOP plassert på havbunnen. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % sjøbunns-utblåsning. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1, ,25 = 3, Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1, ,75 = 9, Utblåsningsrater og varigheter Utblåsningsrate og tilhørende sannsynlighet for Intrepid Eagle er presentert i Tabell 2-2. Ratene varierer fra 50 til 420 Sm 3 /d for overflate- og sjøbunnsutblåsning. Vektet rate er beregnet til 312 Sm 3 /d for overflateutslipp og til 258 Sm 3 /d for sjøbunnsutslipp. Ratene brukt i OPERAto Gemini Nord for 7324/3-1 Intrepid Eagle er presentert i Tabell 2-3, og er rundet opp til nærmeste verdi i utblåsningsmatrisen for OPERAto Gemini Nord (ref. Tabell 2-1). 6

7 Tabell 2-2 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynlighet for 7324/3-1 Intrepid Eagle. Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Scenario Sannsynlighet (%) Overflate Sjøbunn Top penetration Drilling ahead Tripping Tabell 2-3 Utblåsningsrate med tilhørende sannsynlighet, tilpasset i OPERAto Gemini Nord for 7324/3-1 Intrepid Eagle. Overflate Sjøbunn Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Sannsynlighet (%) Utblåsningsrate (Sm 3 /d) Sannsynlighet (%) % % % % % % % Beregnet sannsynlighet for varighet av en utblåsning for letebrønn Intrepid Eagle er presentert i Tabell 2-4. Maksimal varighet for en utblåsning er beregnet til 63 døgn. Sannsynlighet for varighet av en utblåsning brukt som input i OPERAto Gemini Nord for 7324/3-1 Intrepid Eagle er presentert i Tabell 2-5. Tabell 2-4 Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid for 7324/3-1 Intrepid Eagle. Overflateutblåsning Varighet Sjøbunns- Varighet Overflate- Sjøbunns- (dager) utblåsning (dager) utblåsning (andel) utblåsning (andel) 0,5 0,260 0, ,028 0, ,119 0, ,012 0, ,143 0, ,006 0, ,189 0, ,007 0, ,057 0, ,053 0, ,049 0, ,041 0, ,034 0, ,004 0,005 Tabell 2-5 Sannsynlighetsfordeling for varighet av en utblåsning som funksjon av tid, brukt i OPERAto Gemini Nord for 7324/3-1 Intrepid Eagle. Varighet (døgn) Overflate (%) Sjøbunn (%)

8 2.2.4 Oljetype Forventet fluid i i reservoarene Intrepid Eagle skal bores i har en oljetetthet på 834 kg/m 3 (Statoil, 2018). Basert på tetthet, voksinnhold og asfaltenandel er Wisting Central olje valgt som referanseolje for brønnen. OPERAto for Gemini Nord er basert på Wisting olje. Egenskapene til Wisting olje og Wisting Central olje er presentert i Tabell 2-6. En sammenligning av oljene basert på gjenværende olje på overflaten som funksjon av tid er gitt i Figur 2-1. Wisting råolje er en delvis biodegradert parafinsk olje. Oljen har en middels tetthet på 845 kg/m 3 med lavt asfalteninnhold (0,03 %) og middels voksinnhold (3,3 %) sammenliknet med andre oljer på norsk sokkel. Den høye avdampingen vil imidlertid raskt føre til en kraftig oppkonsentrering av voks og asfaltener initielt i en sølsituasjon. Med tid på sjøen vil dette føre til dannelse av en stabil emulsjon som må kunne påregnes å ha en viss levetid på sjøen (Akvaplan niva, 2015). Wisting Central oljen er kategorisert som en naftensk råolje med middels tetthet (838 kg/m 3 ) og lavt asfalten- (0,05 vekt %) og voksinnhold (0,71 vekt %) sammenliknet med andre norske råoljer. En høy initiell fordampning fører til økning i asfalten- og voksinnholdet, og det bidrar til en stabil vann i olje emulsjon. Wisting Central danner lavviskøse emulsjoner med relativt sakte vannopptak og med et lavt maksimum vanninnhold på 60 % (SINTEF, 2017). Tabell 2-6 Egenskaper for Wisting olje (Akvaplan niva, 2015; SINTEF, 2017). Parameter Wisting olje Wisting Central olje Oljetetthet ved 15 C 845 kg/m kg/m 3 Maksimum vanninnhold ved 5 C 58 vol % 60 vol % Voksinnhold, fersk olje 3,3 vekt % 0,71 vekt % Asfalteninnhold (harde), fersk olje 0,03 vekt % 0,05 vekt % Viskositet ved 5 C og 10 s cp 10 cp For både sommer og vinterforhold gir Wisting Central olje lavere andel gjenværende olje på overflaten for alle gitte tidspunkt sammenlignet med Wisting olje. Det er dermed en konservativ tilnærming å benytte Wisting olje for å beregne miljørisiko for Intrepid Eagle. 8

9 Figur 2-1 Sammenligning av oljetypene Wisting og Wisting Central basert på gjenværende olje på overflate som funksjon av tid på overflate for sommer- og vinterforhold. Sommerforhold = 5 C og 5 m/s, Vinterforhold = 1 C Wisting/ 2 C Wisting Central og 10 m/s Miljøressurser og akseptkriterier OPERAto for Gemini Nord brukt for letebrønn Intrepid Eagle benytter seg av de samme VØK data som inngikk i miljørisikoanalysen for Gemini Nord. Beskrivelsen av dissefinnes i miljørisikoanalysen for Gemini Nord (DNV GL, 2016). I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle benyttes Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 2-7). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunn av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader». Tabell 2-7 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier (per operasjon) Mindre 1 mnd. 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig >10 år < 2,5 x

10 2.3 Resultater Spredning av olje på overflaten For modellert overflate- og sjøbunnsutblåsning er det generert oljedriftsstatistikk på rutenivå for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desemberfebruar). Forventet treff av oljemengder ( 5 % treff av tonn olje (sannsynlighet for treff x mengde olje gitt treff)) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra 7324/3-1 Intrepid Eagle i de ulike sesongene er presentert i Figur 2-2 og Figur 2-3. Influensområdet er basert på sannsynligheten for at en rute treffes i den statistiske oljedriftsmodelleringen. For den forventede oljemengden (tonn) er sannsynligheten for at ruten treffes multiplisert med den gjennomsnittlige tidsmidlete oljemengden 1 tonn i ruten gitt at den treffes. Influensområdet vil bli stort i utstrekning siden det også inneholder ruter med lav treffsannsynlighet som mottar mer enn 1 tonn olje. Merk imidlertid at forventet oljemengde og treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Resultatene viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Barentshavet, men at oljen trekkes østover med en gren av den norske Atlanterhavsstrømmen uavhengig av sesong. Resultatene, som viser forventede oljemengder på overflaten, viser at oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av oljemengder i kategori < 50 tonn per km rute, med sannsynlighet for større oljemengder ( tonn) i nærområdet til brønnlokasjonen. Figur 2-4 viser drivtider av olje innenfor influensområdet til brønn 7324/3-1. Figurene viser også delelinjen mellom Norge og Russland. Det er ikke forventet av oljen når russisk farvann gitt en utblåsning fra Intrepid Eagle. Det er ingen THC konsentrasjoner over 50 ppb i vannsøylen hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønn 7324/ ppb regnes som nedre effektgrense for skade på fiskeegg og larver (Nilsen et.al., 2006). 10

11 Figur 2-2 Sesongvise forventede treff av oljemengder ( 5 % treff av > 1 tonn olje) i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Gul stjerne= Intrepid Eagle, grønn trekant = Gemini Nord. 11

12 Figur 2-3 Sesongvise forventede treff av oljemengder ( 5 % treff av > 1 tonn olje) i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle. Forventet treff av olje er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Gul stjerne= Intrepid Eagle, grønn trekant = Gemini Nord. 12

13 Figur 2-4 Drivtider (dager) for olje innenfor influensområdet til brønn 7324/3-1 Intrepid Eagle. Figurene viser også delelinjen mellom Norge og Russland. Gul stjerne= Intrepid Eagle, grønn trekant = Gemini Nord. Det er kun to landruter på Bjørnøya som har 5 % sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje per km ruter i vintersesongen gitt en sjøbunnsutblåsning fra Intrepid Eagle (Figur 2-5). Det er ingen sannsynlighet for stranding i de andre sesongene, og heller ingen sannsynlighet for stranding 5 % gitt en overflateutblåsning. Korteste ankomsttid til land (inkludert Bjørnøya) og største strandingsmengder av emulsjon gitt en utblåsning fra Intrepid Eagle er vist i Tabell 2-8 (95- persentil). Resultatene for forventet strandet emulsjon og drivtid presentert stammer ikke nødvendigvis fra samme simulering. Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning ligger til grunn for resultatene. 95-persentilen av scenariene gir 12 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i vintersesongen. 95-persentilen av korteste drivtid er 37,7 døgn i vintersesongen. 13

14 Figur 2-5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km kystruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen 7324/3-1 intrepid Eagle i vintersesongen. Gul stjerne= Intrepid Eagle, grønn trekant = Gemini Nord. Tabell 2-8 Strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje (inkludert Bjørnøya) gitt en utblåsning fra letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle (95- og 100-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene presentert. Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter ,9 70,4 56,6 37, Miljørisiko for sjøfugl åpent hav Miljørisiko i hver skadekategori for sjøfugl i åpent hav i Barentshavet er presentert i Figur 2-6. Høyest miljørisiko er beregnet for sommer- og vintersesongen i moderat skadekategori (restitusjonstid 1-3 år) med 5 % av akseptkriteriet. Det er krykkje, lomvi, havhest og lunde som er dimensjonerende arter for miljørisikoen gjennom året. 14

15 Figur 2-6 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle presentert for pelagisk sjøfugl (Barentshavet) og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene for alle sesonger Miljørisiko for kystnære VØK Miljørisiko i hver skadekategori for kystnære sjøfugl eller marine pattedyr knyttet til fastlands Norge eller Svalbard/Bjørnøya er presentert i Figur 2-7. Høyest miljørisiko er beregnet for vårsesongen i moderat skadekategori (restitusjonstid 1-3 år) med 2 % av akseptkriteriet. Det er lomvi, krykkje, alke og polarmåke som er dimensjonerende arter for miljørisikoen gjennom året. Figur 2-7 Miljørisiko forbundet med utblåsning fra letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle presentert for Kystnære VØK (Barentshavet) og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene for alle sesonger. 15

16 2.3.4 Miljørisiko for strandhabitat Analysen viser ingen sannsynlighet for treff av olje i 10 x 10 km strandruter hverken gitt en overflate- eller en sjøbunnsutblåsning fra brønn 7324/3-1 Intrepid Eagle Fisk Det er ikke gjennomført modelleringer av mulige tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver for letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle. Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra letebrønn Gemini Nord viste ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene for hverken torsk eller lodde (DNV GL, 2016). Det er ingen THC konsentrasjoner over 50 ppb i vannsøylen hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønn 7324/3-1, og det forventes derfor ingen effekt på fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning. Det er ingen overlapp mellom utbredelsesområde til polartorsk og influensområde i vannsøylen for Intrepid Eagle, og det forventes ikke målbare konsekvenser på polartorsk gitt en utblåsning fra Intrepid Eagle Iskanten og Polarfronten Den marginale issonen/ismåke Lokasjonen til den planlagte letebrønnen ligger sør for havområdet der en kan forvente at den marginale issonen vil ligge til ulike tider av året. Med unntak av ismåke foreligger det ikke gode datasett på iskanten. Ismåke hekker ikke på Bjørnøya, men i et begrenset antall nord og øst på Svalbard, og områdene som ismåken benytter om våren ligger i iskanten lengre øst i Barentshavet enn influensområdet for denne aktiviteten Polarfronten Polarfronten finnes der hvor atlantisk vann og arktisk vann møtes. Virvlene som oppstår når to så ulike vannmasser møtes fører til en omrøring og tilførsel av næring fra dypere lag, noe som bidrar til høy primærproduksjon i dette området (NPI, 2016). Sjøpattedyr og sjøfugl er mindre påvirket av temperatur, men er ofte konsentrert langs fronten som følge av den biologiske produksjonen. Således danner polarfronten et viktig næringsområde for sjøfugl gjennom året. Polarfronten er et særlig viktig område for polarlomvi, lomvi og krykkje. Polarlomvi, lomvi og andre alkefugler myter i åpent hav. Selv om disse områdene er dårlig kartlagt, er det rimelig å anta at polarfronten er et viktig område i denne perioden. Fordi alkefugler ikke er flyvedyktige i dager under mytingen, vil de i denne perioden være ekstra sårbare (sensommer, tidlig høst). I og med at polarfronten er dynamisk, og mange parametere er med på å bestemme hvor den er lokalisert gjennom året og fra år til år finnes ingen gode data for å analysere miljørisiko på Polarfronten. Polarfronten er ikke sett på som en egen ressurs i foreliggende analyse, men ulike datasett for sjøfugl ivaretar tilstedeværelsen av ressurser i dette området. Datasettet for pelagiske sjøfugl gir månedlige tettheter i hele Barentshavområdet, mens lysloggerdata for lomvi (SEATRACK) og MARAMBS-data (polarlomvi og krykkje) er høyoppløselige data som ivaretar aggregeringer av fugl gjennom året basert på fuglenes livssyklus. 16

17 Det ble beregnet bestandstap for Seatrack data i miljørisikoanalysen for Gemini Nord (DNV GL, 2016). Sklinna var kolonien med høyest sannsynlighet for bestandstap om sommeren og høsten, mens Hjelmsøya var kolonien med høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. Det var høyest sannsynlighet for tap av 1-5 % av kolonien med 24 % (Sklinna, høst), og ingen sannsynlighet for tapsandeler >10 %. Resultatene for Seatrack dataene for Geminin Nord ansees som konservative, da Intrepid Eagle har laverer rater enn Gemini Nord (hhv. vektet rate top 312 Sm 3 /d og 1180 Sm 3 /d) MARAMBS data MARAMBS (Mobile Animal Ranging Assessment Model for the Barents Sea) er en JIP med DHI, Statoil og ConocoPhillips som ser på Agent Based Modelling (ABM) for å predikere realistiske sjøfugl- og sjøpattedyrutbredelser i Barentshavet. MARAMBS kjørte i 2015/16 en pilotstudie på noen arter, og data for krykkje og polarlomvi ble benyttet i en større feasibility studie for BaSEC for å se på bruken av slike data inn i miljørisikoanalyser (DNV GL, 2016b). MARAMBS har to nivåer av data; en habitatmodell som viser egnet habitat (og predikerte tettheter) og en ABM modell som bygger på habitatmodellen men som også inkluderer fuglenes adferd. ABM dataene foreligger som daglige tetthetsplott for høst/vinterperioden og data for høstperioden er benyttet som VØK data i foreliggende analyse. Merk at dataene er eksperimentelle og at videre validering foregår i pågående JIP. Resultatene må derved brukes med forsiktighet. Figur 2-8 Eksempel på utbredelse av polarlomvi oktober 2012 fra MARAMBS ABM modellering (Kilde: DHI). Dataene er matchet i tid med oljedriftssimuleringene slik at det beregnes et bestandstap for hvert daglige VØK datasett i hver oljedriftssimulering. Beregnede bestandstap (gjennomsnitt, maks og min) er 17

18 vist i figurene under for et 14 dagers utslipp med utslippsrate 500 Sm 3 /d for overflate og 400 Sm 3 /d for sjøbunn for hhv. krykkje (Figur 2-9) og polarlomvi (Figur 2-10). Resultatene viser et maksimalt bestandstap på inntil 3 % for krykkje og 6 % for polarlomvi, mens de forventede tapsandelene er lavere på opptil 2 % for både krykkje og polarlomvi. Figur 2-9 Beregnet bestandstap for krykkje (daglige ABM data) for høstperioden gitt en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra Intrepid Eagle. 18

19 Figur 2-10 Beregnet bestandstap for polarlomvi (daglige ABM data) for høstperioden gitt en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra Intrepid Eagle. 19

20 Isbjørndata Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra Statoil modellert isbjørn habitat bruk med RSF (Resource Selection Function) basert på satelitt-telemetri data fra 294 binner fra (NPI, 2016). Isbjørn har en habitat preferanse for områder med % iskonsentrasjon og RFS gir grunnlag for å predikere daglig historisk utbredelse basert på 12,5 km iskonsentrasjonskart når de skaleres til konsentrasjonskart /tetthetskart. Dette er utført i utvalgte år i perioden Figur 2-11 Eksempel på predikert isbjørntetthet (antall/100 km 2 ) 15 mars Kilde: NPI, Dataene er matchet i tid med oljedriftssimuleringene slik at det beregnes et bestandstap for hvert daglige VØK datasett i hver oljedriftssimulering. Beregnede bestandstap (gjennomsnitt, maks og min) er vist i Figur 2-12 for et 14 dagers utslipp med utslippsrate 500 Sm 3 /d for overflate og 400 Sm 3 /d for sjøbunn. Resultatene viser som forventet et svært lavt bestandstap for isbjørn med maksimalt 0,25 % tap for en periode med svært sørlig isutbredelse som i mars/april 2003 og i januar til mars

21 Figur 2-12 Beregnet bestandstap for isbjørn (daglige RSF data) for vårperioden 2003, 2004, 2009 og 2011 gitt en overflate- (øverst) og sjøbunnsutblåsning (nederst) fra Intrepid Eagle. 21

22 2.4 Konklusjon - miljørisiko Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle ligger, for alle VØK-grupper, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier (Figur 2-13). Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Figur 2-13 Oppsummering av høyest miljørisiko per VØK-gruppe forbundet med utblåsning fra letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle, presentert som prosentandel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene. 22

23 3 REFERANSER Akvaplan niva, Oil Weathering Studies of Wisting oil 1 C and 5 C. Akvaplan-niva AS report DNV GL, Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord i PL855 i Barentshavet DNV GL rapport nr , Rev01. DNV GL, 2016b. MARAMBS risk assessment demonstrator. DNV GL report No A Statoil/BaSEC report. DNV GL, OPERAto Gemini Nord, Statoil. Rev00. Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2017/R3. Rev: Draft A. Date 25 February NPI, Lone, K., Aars, J., Lydersen, C. & Kovacs, K.W Report to Statoil on Work package 1(WP1). Polar bears and sea ice. Norsk Polarinstitutt rapport. OLF, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon OLF rapport, SINTEF, Wisting Central crude oil Properties and behaviour at sea in relation to oil spill response. SINTEF rapport 2017: Statoil, Technical note. Input to the environmental risk assessment Blowout scenario analysisexploration well Intrepid Eagle (7324/3-1). Kari Apneseth, Fornebu, January 25 th