Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn"

Transkript

1 letebrønn 6407/8-6 Snilehorn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 44

2 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Internal Fritt i Statoilkonsernet Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Vilde Krey Valle Omhandler (fagområde/emneord): Miljørisiko, akutt utslipp, oljevern Merknader: : Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Tom Sørnes Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Vilde Krey Valle Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Marianne B. Tangvald Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 44

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Definisjon og forkortelser Bakgrunn Aktivitetsbeskrivelse Miljørisikoanalyse Metodikk Analysegrunnlag Type operasjon og utslippssannsynlighet Utslippsrater og varighet Oljetype og oljedriftsimuleringer Miljøressurser Resultat Influensområde Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav Miljørisiko for kystnære sjøfugl Miljørisiko for marine pattedyr Miljørisiko for fisk Miljørisiko for strandhabitat Konklusjon - miljørisiko Beredskapsanalyse Ytelseskrav Metodikk Dimensjonering av barriere 1 og Dimensjonering av barriere 3 og Dimensjonering av barriere Analysegrunnlag Oljens egenskaper Utslippsscenarier Forutsetninger for oljevernressurser Operasjonslys Bølgeforhold åpent hav Bølger i kystsonen Beredskapssystemer Influensområde og stranding Resultat Beredskapsbehov og responstider Barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 44

4 4.4.2 Barriere 3 og 4 i kyst og strandsone Barriere 5 strandsanering Oppsummering av krav til beredskap for Referanser Vedlegg A Sammendrag Statoil ASA planlegger å bore i PL348 B i Norskehavet. Lisensen ligger i et modent petroleumsområde med hensyn til leteaktivitet og produksjon. Brønnen ligger mellom Njord- og Draugenfeltet. Boringen har planlagt oppstart i september 2013, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Songa Trym. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen, samt setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoen forbundet med boringen av er, for alle VØKer, innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Statoil har satt krav til 11 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, 12 kyst- og 12 fjordsystemer i barriere 3 og 4, og 12 strandrenselag i barriere 5. Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. 2 Innledning 2.1 Definisjon og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisiko- og beredskapsanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for miljøskade er i et ALARP-område når sannsynligheten er mer enn halvparten av akseptkriteriet. Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Barriere-effektivitet: Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Barrierekapasitet: Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 44

5 Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. IUA: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. OR-fartøy: Oil Recovery-fartøy som inngår i NOFO sin fartøyspool. OSRL: Oil Spill Response Limited Responstid: Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 44

6 Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet mengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til kysten. Systemeffektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFOsystem. Systemkapasitet: Forventet oppsamlingsrate i m 3 /d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv. VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 2.2 Bakgrunn Statoil har i forkant av boreoperasjonen for gjennomført en miljørisikoanalyse (utført av Akvaplan-Niva [1]) og en beredskapsanalyse. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen, og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutt utslipp. Aktivitetsforskriften 73 og Styringsforskriften 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønn 6407/8-6 Snilehorn i produksjonslisens (PL) 348 B er lokalisert i Norskehavet (Figur 2-1). Brønnen ligger 3 km øst for Hyme. Nærmeste avstand til land er 80 km (Mausund, nord for Frøya). Vanndypet på lokaliteten er 288 MSL. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje vil ligge i Norskehavet og Barentshavet. Brønnen vil bli boret med den delvis nedsenkbare boreriggen Songa Trym. Basisinformasjon for aktiviteten er oppsummert i Tabell 2-1. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 44

7 Figur 2-1 Lokasjon for i Norskehavet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 44

8 Tabell 2-1 Basisinformasjon for Koordinater for modellerte scenarier Analyseperiode for miljørisikoanalysen Vanndybde Avstand til nærmeste kystlinje Oljetype Riggtype Utblåsningsrater Vektet varighet Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn Aktiviteter Type scenarier 64 21' 12,670"N, 07 27' 44,635"Ø Helårlig, fordelt på 4 sesonger 288 MSL 80 km (Mausund, nord for Frøya) Njord Songa Trym (semi sub, flyter) Vektet rate, overflate: Sm 3 /døgn Vektet rate, sjøbunn: Sm 3 /døgn Overflate: 10 døgn Sjøbunn: 18 døgn 84 døgn Leteboring Utblåsning (overflate/sjøbunn) VØK-arter/ populasjoner vurdert Forventet borestart September 2013 Sjøfugl i åpent hav, kystnær sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og strandhabitat for Norskehavet 3 Miljørisikoanalyse 3.1 Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØKer) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [2]. 3.2 Analysegrunnlag Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 6407/8-6 Snilehorn er vurdert som en letebrønn med normale trykk- og temperaturforhold. Den totale utblåsningsfrekvensen er vurdert til 1,57x10-4 for denne typen brønn (Vedlegg A). Brønnen skal bores med riggen Songa Trym, som er en oppankret flyter med BOP plassert på havbunnen. Sannsynlighetsfordelingen mellom utblåsninger på havbunn kontra overflate under boring er satt til henholdsvis 80/20 % (havbunn/overflate) (Vedlegg A). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 44

9 3.2.2 Utslippsrater og varighet Lengste beregnede varighet av utblåsningen er avhengig av tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. I analysen settes lengste varighet til 84 døgn, fordelt på mobilisering av rigg, boring inn i reservoar og stans av utblåsningen (Vedlegg A). Vektet varighet for en overflateutblåsning er 10 døgn, mens vektet varighet for en sjøbunnsutblåsning er 18 døgn. Vektet rate er Sm 3 /døgn for overflateutblåsning og Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning. Rate- og varighetsfordelingen for utblåsning brukt i oljedriftsanalysen er gitt i Tabell 3-1. Tabell 3-1 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for (Vedlegg A) Utslippssted Fordeling overflate/ sjøbunn Overflate 20 % Sjøbunn 80 % Rate (Sm 3 /d) 2200 Varigheter (dag) og sannsynlighetsfordeling 0, Sannsynlig het for raten 0, ,41 0,40 0,11 0,08 0, , , ,28 0,37 0,19 0,16 0, , Oljetype og oljedriftsimuleringer Njordolje er benyttet som oljetype for. For denne råoljen foreligger det forvitringsstudier [3] og relevante egenskaper om oljens skjebne er ekstrahert. Forvitringsstudiet er gjennomført ved henholdsvis 15 C og 5 C. I analyseperioden er gjennomsnittlig vanntemperatur 8 9 C, det er derfor oljens egenskaper ved vintertemperatur som er benyttet i de videre beskrivelsene i dette avsnittet. Ved utslipp til sjø er det eksplosjonsfare ved havoverflaten i inntil timer ved lave vindstyrker (2 m/s). Ved 10 m/s vind er det eksplosjonsfare ved havoverflaten i 3 6 timer. Ved utslipp til sjø danner oljen en emulsjon med høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er 70 %. Ved 15 m/s vindstyrke og sommerforhold nås maksimalt vanninnhold i løpet av 6 timer og ved 2 m/s vindstyrke etter mer enn 5 døgn. Emulsjon av Njord råolje er kjemisk dispergerbar mer enn 5 døgn, uansett årstid og vindstyrke. Oljetypen har en relativt lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker og sommerforhold (57 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er kun 3 % av oljen igjen på overflaten etter 12 timer. Ved de vindforholdene som er forventet på borelokaliteten i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca 23 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 2 % etter 5 døgn. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 44

10 Njord råolje danner emulsjon med lav viskositet (< 1000 cp) i inntil 6 timer etter utslipp ved 10 m/s vind. Maksimal viskositet av emulsjonen er 5000 cp Miljøressurser Miljørisikoanalysen for er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til Norsk Olje og Gass veiledning for miljørisikoanalyser for sjøfugl (åpent hav og kystnært), marine pattedyr, fisk og strandhabitat [2]. En gjennomgående beskrivelse av hvilke VØKer som er brukt finnes i den fullstendige miljørisikoanalysen [1] Miljørisiko Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier; mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-2). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 3-2 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Operasjonsspesifikk risiko per operasjon: Mindre < 1 * 10-3 Moderat < 2,5 * 10-4 Betydelig < 1 * 10-4 Alvorlig < 2,5 * Resultat Influensområde Alle scenarier er benyttet til beregning av miljørisiko, og de mest sentrale scenarier er vist mht. berørt område. Følgende resultater er valgt vist: Overflateutslipp (treffsannsynlighet - overflate) - Laveste rate og korteste varighet (2200 Sm3/døgn i 0,5 døgn). - Den midlere rate (nærmeste over vektet, Sm3/døgn)) og varighet nærmest vektet (scenariet har moderat lav frekvens for overflateutslipp) Sm3/døgn i 3 døgn. Dette scenariet er benyttet til analyse av miljørisiko for fiskeressurser. (Treffsannsynlighet på overflate, sannsynlig THC-konsentrasjon , og >500 ppb) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 44

11 - Høyeste rate og lengste varighet for overflateutslipp (14300 Sm3/dag i 84 døgn). Sjøbunnsutslipp (treffsannsynlighet - overflate) - Rate nærmest vektet og varighet med høyeste frekvens (scenariet er ett av de med høyeste frekvens av alle utblåsningscenarier, Sm3/døgn i 3 døgn. Det er valgt å vise de enkelte rate-/varighetsstatistikkene separat, og ikke samlet, da de representerer ulike situasjoner som kan oppstå. Influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av 1 tonn olje i km ruter) gitt utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn fra letebrønn Snilehorn er presentert i Figur 3-1 til Figur 3-5. Figur 3-1 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med laveste rate og korteste varighet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 44

12 Figur 3-2 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med høyeste rate og lengste varighet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 44

13 Figur 3-3 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med rate nærmest over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 44

14 Figur 3-4 Sannsynlig THC-konsentrasjon (ppb) i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med rate nærmest over vektet rate og -varighet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 44

15 Figur 3-5 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for sjøbunnsutslipp, med midlere rate og varighet med høyeste frekvens Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav Miljørisiko forbundet med utblåsning fra for sjøfugl i åpent hav, for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene, er presentert i Figur 3-6 og Figur 3-7. Høyest gjennomsnittsutslag for miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 44

16 1 % for Mindre miljøskade for alke i Norskehavet, oktober - mars 4,6 % for Moderat miljøskade for alke i Norskehavet, oktober - mars 2,4 % for Betydelig miljøskade for alkekonge i Norskehavet, april - september 6,5 % for Alvorlig miljøskade for alkekonge i Norskehavet, april september Figur 3-6 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav (oktober-mars) 2013 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 44

17 Figur 3-7 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav (april-september) Miljørisiko for kystnære sjøfugl Miljørisiko forbundet med utblåsning fra for kystnær sjøfugl, for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene, er presentert i Figur 3-8 og Figur 3-9. Høyest gjennomsnittsutslag for miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 0,3 % for Mindre miljøskade for lunde, april - september 1,4 % for Moderat miljøskade for lunde, april - september 1,2 % for Betydelig miljøskade for svartbak, april - september 14,5 % for Alvorlig miljøskade for lunde, april - september Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 44

18 Figur 3-8 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært (oktober-mars) 2013 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 44

19 Figur 3-9 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært (april-september) Miljørisiko for marine pattedyr Miljørisiko forbundet med utblåsning fra, for marine pattedyr, for henholdsvis mindre, moderat, betydelig og alvorlig miljøskade, og vist som andel av akseptkriteriet i de fire skadekategoriene, er presentert i Figur 3-10 og Figur Overlappsanalyse mellom scenariet som ansees mest representativt for overflateutslipp (raten over vektet og varighet nærmest vektet) for viktige områder for spekkhogger (oktober-november), spermhval (april-oktober) og nise (hele perioden) viser at det er lite potensial for konflikt med disse artene [1]. Høyest gjennomsnittsutslag for miljørisiko innenfor hver miljøskadekategori, uavhengig av sesong og art, som andel av akseptkriteriet er som følger: 0,28 % for Mindre miljøskade for havert, oktober - mars 1,30 % for Moderat miljøskade for havert, oktober - mars Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 44

20 0,70 % for Betydelig miljøskade for havert, oktober - mars 0,88 % for Alvorlig miljøskade for havert, oktober - mars Figur 3-10 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for havert (oktober-mars). Steinkobbe gir ingen utslag i denne perioden Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 44

21 Figur 3-11 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for havert og steinkobbe (april-september) Miljørisiko for fisk For fisk er det ikke beregnet tapsandeler av en slik størrelse at det anses som relevant å ta videre i miljørisikoberegningene [1] Miljørisiko for strandhabitat For strandhabitat er det ikke beregnet tapsandeler av en slik størrelse at det anses som relevant å ta videre i miljørisikoberegningene [1]. 3.4 Konklusjon - miljørisiko Miljørisikoen forbundet med boring av ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for alle sesongene. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen 6407/8-6 Snilehorn er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 44

22 4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem av OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter også krav til tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe et oljeutslipp 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon inn til prioritert område. Strandsanering skal være operativt innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boringen av er satt ut fra Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) sin veiledning [5] og NOFO [6]. Fartøyene som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barrierene: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktssystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 44

23 Et NOFO-system (fig) består av: - Et oljevernfartøy et forsyningsfartøy med oljevernklasse (OR) - En 400 meters lense - En oljeopptaker, tradisjonell Transrec eller opptaker for voksholdig olje med høy viskositet - Et slepefartøy - Lagringskapasitet for oljeemulsjon på 1000 m 3 - NOFO-personell Figur 4-1 Konfigurasjon av en NOFO-lense med slepebåt Dimensjonering av barriere 1 og 2 Krav til oljevern i barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er satt ut fra beregnet systembehov basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Statoil har valgt å gjøre beregninger for to årstider, sommer og vinter. Vintersesonger krever som regel høyest beredskap. Sommerstid benyttes oljens egenskaper ved en vindstyrke på 5 m/s, mens det for vinterstid benyttes egenskaper ved vindstyrke 10 m/s. Utregningen viser hvor mange systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde ved disse betingelsene for de to årstidene. For dimensjonering av barriere 2 beregnes det antall systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 1 og 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Beregnet systembehov på desimalnivå avrundes oppover til nærmeste hele tall Dimensjonering av barriere 3 og 4 For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er det beregnet behov for systemer med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. For å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen i barriere Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 44

24 3 og 4, har Statoil valgt å dimensjonere slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding ifølge oljedriftsimuleringer skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskapen er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapssystemene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Ved å inkludere prinsippet om grunnberedskap tar Statoil høyde for både mengde og utstrekning av strandet emulsjon. Det er videre lagt til grunn effektiv kartlegging av forurensningen og dirigering av bekjempelsesenheter til denne, noe som gir en antagelse om tilstrekkelig tilgang på emulsjon i 30 til 50 % av tiden Dimensjonering av barriere 5 For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon til prioriterte områder. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert område. Basert på tidligere erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid, og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Hvert strandrenselag består av 10 personer. 4.3 Analysegrunnlag Oljens egenskaper Forventet oljetype ved en hendelse på er Njord. Tabellen under viser forvitringsegenskaper for Njordolje etter 2 og 12 timer, for vinter og sommer. Under værforhold med 5 m/s vindstyrke og rundt 15 ⁰C, vil Njordoljen være dispergerbar mer enn 5 døgn etter et søl på sjøen det vil. Ved sommerforhold oppgis nedre viskositetsgrense for effektiv mekanisk oppsamling (1000 cp) etter rundt timer [3]. Tabell 4-1 Forvitringsegenskaper for Njordolje Vanninnhold (%) Fordampning (%) Nedblanding (%) Viskositet av emulsjon (cp) Vinter 5 ºC - 10 m/s Sommer 15 ºC - 5 m/s 2 timer timer timer timer timer timer timer timer Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 44

25 4.3.2 Utslippsscenarier Tabellen under viser tre utslippsscenarier som det beregnes beredskap for. Dimensjonerende utblåsningsrate for er Sm 3 /døgn [1]. Tabell 4-2: Utslippsscenarier ved Snilehorn. Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Dimensjonerende utblåsningsrate for Snilehorn Middels utslipp m 3 punktutslipp Mindre utslipp m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra stigerør Eksempelvis lekkasje fra stigerør Volum bestemt ut fra faglig vurdering Volum bestemt ut fra faglig vurdering Forutsetninger for oljevernressurser Ytelsen til enheten(e) som inngår i en aksjon mot akutt forurensning målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lensene er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-2. For (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-3. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 44

26 Figur 4-2 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-3 Andel operasjonslys i region 4, hvor er lokalisert Vinter Sommer Operasjonslys 32 % 95 % Bølgeforhold åpent hav Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 16 er den stasjonen som ligger nærmest og brukes for å representere bølgeforholdene gitt en hendelse. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-5. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 44

27 Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-4 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/8-6 Snilehorn (antatt stasjon 16) Vinter Sommer NOFO-system 44 % 77 % Tabell 4-5 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/8-6 Snilehorn (antatt stasjon 16) Vinter Sommer NOFO-system (Hs < 4m) 67 % 99 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 67 % 99 % Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-4. Stasjon 4 og 3 er antatt representative for bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem gitt en hendelse ved letebrønn 6407/8-6 Snilehorn. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 44

28 Figur 4-4 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved som ved stasjon 4 (for kystsystem) og 3 (for fjordsystem) Vinter Sommer Kyst-system 39 % 65 % Fjord-system 66 % 72 % Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst - og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved letebrønn 6407/8-6 Snilehorn som ved stasjon 4 (for kystsystem) og 3 (for fjordsystem) Vinter Sommer Kyst-system (Hs<1,5 m) 56 % 93 % Fjord-system (Hs<1 m) 91 % 100 % Beredskapssystemer Figur 4-5 viser plasseringen av NOFO-utstyr per mai Avstanden fra oljevernressurser til letebrønn 6407/8-6 Snilehorn brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er presentert i Tabell 4-8. Tabell 4-9 viser andre forutsetninger benyttet i beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2, innhentet hos NOFO [6]. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 44

29 Figur 4-5 NOFOs utstyrsoversikt per mai 2013 Tabell 4-8 Avstander fra til aktuelle oljevernressurser Oljevernressurser Avstand til letebrønn 6407/8-6 Snilehorn (nm) Stril Poseidon Haltenbanken 47 Base Kristiansund 74 Stril Herkules Tampen 239 Ocean Alden Gjøa 208 Havila Troll Troll 241 Esvagt Stavanger Oseberg 261 Base Sandnessjøen 166 Base Mongstad 238 Stril Power Balder 342 Esvagt Bergen Sleipner 392 Base Stavanger 348 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 44

30 Redningsskøyte Kristiansund 74 Redningsskøyte Rørvik 104 Tabell 4-9 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2 Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy Tid til å sette lensene ut på vannet 14 knop 10 timer 30 timer 48 timer Tampen: 1 time Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 1 time frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik 1 time Influensområde og stranding Resultatene fra oljedriftssimuleringene viser at 95-persentil for korteste drivtid inn til kyst- og strand er 14 døgn. 95- persentilen for størst strandet emulsjonsmengde er 801 tonn [1]. Innenfor influensområdet er 12 NOFO-eksempelområder identifisert som prioriterte områder: Andøya, Bliksvær, Bø og Hadseløy, Frøya og Froan, Karlsøy, Lovunden, Moskenesøy og Flakstadøy, Røst, Smøla, Træna, Vega og Ytre Vikna. Tabell 4-10 viser strandingsstatistikk for hvert prioriterte område. Tabell 4-10: Prioriterte områder som kan bli berørt, gitt en utblåsning fra Snilehorn. Prioritert område Ankomsttid (døgn) 95-persentil Andøya Bliksvær Bø og Hadseløy Frøya/Froan Karlsøy Emulsjonsmengde (tonn) 95-persentil Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 44

31 Lovunden Moskenesøy og Flakstadøy Røst Smøla Træna Vega Vikna Vest Resultat Beredskapsbehov og responstider Barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Systembehov er beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-11), medium utslipp (Tabell 4-12) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-13). For dimensjonerende hendelse er det beregnet behov for 6 systemer i barriere 1 og 5 systemer i barriere 2. For barriere 1 og 2 settes det krav til første system innen 5 timer og fullt utbyd barriere innen 36 timer. Det vil gis en oversikt over hvor mange av NOFO systemene som kan dispergere samt total kapasitet på disse i beredskapsplanen for 6407/8-6 Snilehorn. Tabell 4-11 Beregnet systembehov for et mindre utslipp - punktutslipp à 100 Sm3 Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s Utslipp (Sm3) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 9 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) Behov for NOFO-systemer 1 1 Tabell 4-12: Beregnet systembehov for et medium utslipp - punktutslipp à 2000 Sm 3 Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s Utslipp (Sm3) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 9 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 44

32 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) Behov for NOFO-systemer 1 1 Totalt behov (inkludert ekstra system for økt robusthet og fleksibilitet) 2 2 Tabell 4-13: Beregnet systembehov for barriere 1 og 2 ved dimensjonerende hendelse - langvarig utblåsning à Sm 3 /døgn Vinter 5 C 10 m/s Sommer 15 C 5 m/s Utstrømningsrate (Sm3/d) Fordampning % (etter 2 timer på sjø) Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 9 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) Behov for NOFO-systemer i barriere Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm3/d) Oljemengde inn til barriere 2 (Sm3/d) Fordampning % (etter 12 timer på sjø) Nedblanding % (etter 12 timer på sjø) 30 3 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) Vannopptak % (etter 12 timer på sjø) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm3/d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Behov for NOFO-systemer i barriere Barriere 3 og 4 i kyst og strandsone 95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er 801 tonn emulsjon. Tabell 4-14 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 44

33 Tabell 4-14 Ressursbehov for barriere 3 og 4 gitt dimensjonerende hendelse Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) Antall døgn hvor stranding forekommer (d) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) Beregnet behov for Kystsystemer 1 1 Beregnet behov for Fjordsystemer 1 1 Antall prioriterte områder i influensområdet Totalt behov for Kystsystemer Totalt behov for Fjordsystemer Influensområdet til omfatter 12 prioriterte områder: Andøya, Bliksvær, Bø og Hadseløy, Frøya og Froan, Karlsøy, Lovunden, Moskenesøy og Flakstadøy, Røst, Smøla, Træna, Vega og Ytre Vikna. Det settes krav til kapasitet tilsvarende 12 Kystsystemer (type A eller B) og 12 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på, dette er inkludert grunnberedskap for de prioriterte områdene. Responstiden settes til 14 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. For hvert prioritert område er det behov for strategiplaner og detaljerte kart. Strategiplanene skal inneholde en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet skal foreligge som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov. Følgende temakart skal være utarbeidet for de prioriterte områdene: - Basiskart - Verneområder - Operasjonsdyp og tørrfallsområder - Strandtyper - Adkomst og infrastruktur Barriere 5 strandsanering Tabell 4-15 oppsummerer behovet for antall strandrenselag for de prioriterte områdene som er berørt. Responstiden er lik 95-persentilen av strandingstiden inn til hvert prioriterte område. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 44

34 Tabell 4-15 Behovet for strandrenselag for de prioriterte områdene Prioritert område Ankomsttid (døgn) Strandet mengde (olje -tonn) Antall strandrenselag 95-persentil 95-persentil Andøya strandrenselag i 100 dager Bliksvær strandrenselag i 100 dager Bø og Hadseløy strandrenselag i 100 dager Frøya/Froan strandrenselag i 100 dager Karlsøy strandrenselag i 100 dager Lovunden strandrenselag i 100 dager Moskenesøy og Flakstadøy strandrenselag i 100 dager Røst strandrenselag i 100 dager Smøla strandrenselag i 100 dager Træna strandrenselag i 100 dager Vega strandrenselag i 100 dager Ytre Vikna strandrenselag i 100 dager Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 44

35 4.5 Oppsummering av krav til beredskap for Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 11 NOFO-systemer Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 36 timer Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid 12 Kystsystemer (type A eller B) og 12 Fjordsystemer (type A eller B) innen 14 døgn Barriere 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid Strandsanering Andøya 1 strandrenselag innen 209 døgn Strandsanering Bliksvær 1 strandrenselag innen 197 døgn Strandsanering Bø og Hadseløy 1 strandrenselag innen 201 døgn Strandsanering Frøya/Froan 1 strandrenselag innen 19 døgn Strandsanering Karlsøy 1 strandrenselag innen 264 døgn Strandsanering Lovunden 1 strandrenselag innen 88 døgn Strandsanering Moskenesøy og Flakstadøy 1 strandrenselag innen 189 døgn Strandsanering Røst 1 strandrenselag innen 145 døgn Strandsanering Smøla 1 strandrenselag innen 48 døgn Strandsanering Træna 1 strandrenselag innen 87 døgn Strandsanering Vega 1 strandrenselag innen 63 døgn Strandsanering Vikna Vest 1 strandrenselag innen 36 døgn Fjernmåling og - Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen miljøundersøkelser - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 44

36 Referanser [1] Akvaplan-NIVA (2013) Miljørisikoanalyse for lokalisert i Norskehavet [2] OLF (2007) "Veileder for miljørettet risikoanalyse" [3] SINTEF (2002) Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Njord råolje [4] Statoil (2012) Beredskap mot akutt oljeforurensning. Metode, Ytelseskrav, Forutsetninger [5] OLF (2007) "Veileder for miljørettet beredskapsanalyse" [6] NOFO, Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 44

37 Vedlegg A Input to the environmental risk assessment Blowout scenario analysis exploration well Snilehorn (6407/8-6) Alexander Solberg og Kari Apneseth, TPD TEX HSEC ST Fornebu, 22 nd March 2013 Summary This note presents a quantitative assessment of blowout risk related to drilling of the exploration well Snilehorn (6407/8-6). Blowout probability, flow rates and duration are quantified for application in the environmental risk assessment. The overall blowout probability of the well is judged to be The oil blowout rates range between 2100 and 14,300 Sm 3 /d. It is found that the duration of a blowout could potentially amount to 84 days with a 1% probability. Introduction Statoil is planning to start drilling the Snilehorn (6407/8-6) exploration wells in the North Sea in Q The semisubmersible drilling rig, Songa Trym, is planned used for drilling the well. The purpose of this note is to provide input to the environmental risk assessment regarding blowout probability, rates and duration. The assessment of risk figures in this note is based on: Historical blowout statistics /1/ Blowout and well leak frequencies /2/ Simulations of blowout rates /3/ Judgements and considerations in TPD TEX HSEC ST and in dialogue with the project, /3/ and /4/. Well specific information Water depth at well location is 288 meters MSL. The distance RT-MSL of Songa Trym is 25 meters. The main target of the well is to penetrate the Tilje and Åre sandstone reservoirs formations. According to the well design a 9 5/8 liner will be set above the reservoir at approximately 2763 meters TVD RKB. Top Tilje reservoir is expected at 2900 meters TVD RKB and top Åre reservoir at 2979 meters TVD RKB. The reservoir will be penetrated by the 8 ½ diameter section. Total depth will be at about 3155 meters TVD RKB. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 44

38 Figure 1: Well Schematic for well 6407/8-6, Snilehorn. The probability of discovery for the Tilje and Åre formations are 56%, where 30% is for only oil, 4% for only gas and 21% for both oil and gas. The reservoir zones are expected to contain oil with a GOR of Normal pressure is expected in the reservoir. Expected reservoir data and fluid properties are found in /3/. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 44

39 Blowout scenarios and probabilities During a drilling operation a blowout may result if a reservoir is penetrated while well pressure is in under balance with the formation pore pressure (well pressure < reservoir pressure), and a loss of well control follows. Three different scenarios are defined: 1. Top penetration Kick and loss of well control after 5 m reservoir penetration, typically due to higher reservoir pressure than expected. 2. Drilling ahead Kick and loss of well control after penetration of half the pay zone depth. Represents various causes of under balance while drilling ahead. 3. Tripping Kick and loss of well control after full reservoir penetration, typically due to swabbing during tripping. The overview of blowout causes given in /1/ (Table 4.9) combined with an assumption of annular flow do, in our opinion, justify the following probabilities: P(Top penetration blowout) = 0,20 P(Tripping blowout) = 0,40 Given the above definition of scenarios: P(Drilling ahead blowout) = 1,0 P(Top penetration or Tripping blowout) = 0,40. The blowout frequencies found in Scandpower /2/ are the outset of our assessment. As the expected fluid of Snilehorn is oil, an oil blowout frequency is used below; P(blowout wildcat exploration, oil well) = 1, per well The frequency relate to an average exploration well with blowout potential from a deep reservoir (shallow gas not included). Such blowout frequencies are typically applied to describe wells with potential hydrocarbon discovery in one section, normally the 8 ½ section, which is the case for Snilehorn (6407/8-6). Songa Trym will be used for drilling the wells. This is a semi submersible drill rig which will be kept in position by anchors during the operation. It will operate with a subsea BOP and have the possibility to disconnect and abandon the site in case of a blowout. Based on information in Table 6.2 /2/ and an overall evaluation of different scenarios and sort of vessel a probability distribution between seabed and surface release scenarios is set to 75% and 25% in order of appearance. This results in the following probabilities: P(blowout with seabed release) = 1, ,75 = P(blowout with surface release) = 1, ,25 = 0, Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 39 av 44

40 Blowout rates Scenarios for blowout rate calculations have been defined and scenario probability distribution adjusted based on the above and well specific information. Blowout rates and scenario probabilities combined describe a well specific risk picture. Blowout rates to surface and seabed have been calculated by DWT GEOP PEX and by HSEC ST in BlowFlow. The simulated scenarios include; 1 Top penetration 5 meters of Tilje sst. exposed 2 Drilling ahead 1 Tilje sst. fully exposed + 5 meters of Åre 3 Tripping All reservoirs fully exposed The simulation results from DWT GEOP PEX are shown below in Table 1. Results from BlowFlow can be found in Appendix A. Section 8 ½ Table 1: Simulated blowout oil rates (Sm 3 /d) and probabilities Scenarios Scenario probability Blowout rates*, Surface (Sm3/d) Blowout rates*, Seabed (Sm 3 /d) Top penetration 20% Drilling ahead 40% Tripping 40% Sum: Weighted rate 100% * Adjusted towards the nearest hundred. It is assumed that scenarios involve free, unrestricted annular flow and a total failure of the BOP. These assumptions are conservative. In the flow model the only restriction is the drillstring, i.e. free annular flow. This is reasonable according to blowout statistics since drillpipe and open hole flow are rather rare compared to annular flow. Though a partly closed BOP may serve as a restriction, even a small opening will give marginal choking effects and a partly closed ram may be severely degraded by erosion after a short period of time. Further results data can be found in /3/. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 40 av 44

41 Blowout duration An oil blowout can be stopped by: 1. Operator actions mechanical (capping) 2. Wellbore collapse and/or rock material plugging the well (bridging) 3. Altered fluid characteristics resulting from water or gas coning during a blowout 4. Drilling a relief well and applying kill mud The probability distribution of the duration of a possible blowout is derived by way of the approach utilised in /2/. An operation specific consideration of bridging probability or capping efficiency has not been attempted. Water/gas coning is not considered, as this would require more detailed reservoir information. The well specific input, time to drill a relief well, is presented in Table 2. One assumption in the assessment of blowout duration is that one relief well is sufficient to kill the well. Need for a second relief well would require a re-evaluation. Time to: Table 2: Time to drill a relief well (days), ref /4/ Minimum: Most likely: Maximum: - make decisions mobilise a rig; transfer, anchoring, supply of equipment and preparations drilling geomagnetic steering into the well* killing the well* * Numbers related to these operations are found reasonable and used as default based on expert consultation. The required time to drill a relief well and kill a blowout is judged by the project to be between 40 and 102 days. A Monte Carlo simulation is performed to produce a duration distribution from the well specific input in Table 2. The expected time found is 66 days. A probability distribution is presented in Figure 2. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 41 av 44

42 Probability Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Time to drill a relief well (days) Figure 2: Duration distribution, Time to drill a relief well The probability distribution, found in Table 3 below, is constructed by combination of the well specific duration distribution and probabilities that a blowout will end by the mechanisms capping and bridging /2/. Based on Table 3 maximum blowout duration is suggested to be 84 days. Table 3: Probability distribution for a blowout to end as a function of time (days) Duration Duration Surface blowout Seabed blowout (days) (days) Surface blowout Seabed blowout 0,5 0,406 0, ,004 0, ,127 0, ,002 0, ,131 0, ,001 0, ,144 0, ,007 0, ,038 0, ,020 0, ,031 0, ,022 0, ,021 0, ,016 0, ,016 0, ,007 0, ,007 0,017 ity of the preceding duration category. *Proba bilities in the tail end of the duratio n distribut ion (< 0,002) are added to the probabil Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 42 av 44

43 Probability Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Different probability descriptions of the duration of a seabed or surface blowout are produced. Possible durations of a seabed or surface blowout are described by probabilities in Figure 3. In Figure 4 seabed and surface blowout duration and time to drill a relief well are described by cumulative probability curves. 0,60 0,50 0,40 0,30 Surface Seabed 0,20 0,10 0, Blowout duration (days) Figure 3: Blowout duration described by probability distributions Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 43 av 44

44 Figure 4: Blowout duration described by cumulative distributions References /1/ Holand, Per: Blowout and Well Release Characteristics and Frequencies, 2008, Sintef Technology and Society, December /2/ Scandpower: Blowout and Well Release Frequencies based on Sintef Offshore Blowout Database 2011, 2012 /3/ Igbineweka, Osazze: Snille:Horn_Blowout_Results», draft, /4/ Valand, Gjermund: «inputdata Leteboringer - Snilehorn», draft, Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 44 av 44

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Feltsenter

Beredskapsanalyse: Oseberg Feltsenter Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Feltsenter Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Utløpsdato: Distribusjon: Fritt i Statoilkonsernet Status

Detaljer

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis

Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for letebrønn 7125/4-3 Ensis letebrønn 7125/4-3 Ensis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2014-06-21 Side 1 av 43 Tittel: Oppsummert MRA og beredskapsanalyse for Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Gradering: Open Status: Final Side 1 av 40 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6608/10-17S Cape Vulture Dokumentnr.:

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main Statfjord 1 Title: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Krafla Main

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7220/2-1 Isfjell 7220/2-1 Isfjell Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 46 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid N Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Gradering: Open Status: Draft Side 1 av 39 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3 15/6-13 Gina Krog East 3 Gradering: Open Status: Final : Side 1 av 44 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B Slemmestad/Haraldsplass Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-14 A & B

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-16 Juv Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-03-18 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Distribusjon: Fritt i

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for 2/4-22 S Romeo Security Classification: open - Status: Final Page 1 of 39 Security Classification: open - Status: Final Page 2 of 39 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 6 2.1 Definisjoner og forkortelser... 6 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57 Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution:

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen 16/1-28 Lille Prinsen Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-12-31 Side 1 av 48 Tittel: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 16/1-28 Lille Prinsen Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 28 Innhold 1 Oppsummering... 4 2 Innledning... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Aktivitetsbeskrivelse... 5

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell

Beredskapsanalyse for letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 30 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7325/1-1 Atlantis Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 1 av 43 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-28 Side 2 av 43 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt beredskapsanalyse for letebrønn 7319/12-1 Pingvin Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 70 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 70 Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2

Detaljer

Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo

Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Tordisfeltet basert på OPERATo Tordisfeltet basert på OPERATo Gradering: Open Status: Final Side 1 av 32 Tittel: Miljørisikoanalyse for boreaktivitet på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak

Beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-2 Kayak Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 34 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet drift av Aasta Hansteen-feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 1 av 39 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-05-31 Side 2 av 39 Table of Contents 1 Sammendrag...

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord

Beredskapsanalyse for letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2

Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg Vestflanken 2 samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Vestflanken 2 Oseberg samt vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning for Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 52 Tittel: Miljørisiko for Oseberg Feltsenter inkludert Oseberg samt vurdering av

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central

Beredskapsanalyse for letebrønn 7317/9-1 Koigen Central Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 38 Title: Beredskapsanalyse Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final Distribution

Detaljer

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann

Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 32 Title: Beredskapsanalyse for letebrønn 7121/8-1 Blåmann Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution:

Detaljer

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord Gradering: Open Status: Final Side 1 av 29 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 4 2.1 Definisjoner og forkortelser... 4 2.2 Bakgrunn...

Detaljer

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet

Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og drift av Dagny og Eirin-feltet drift av Dagny og Eirin-feltet Gradering:Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45 Tittel: Oppsummering av miljørisikoanalyse samt krav til beredskap mot akutt forurensning for utbygging og Dokumentnr.:

Detaljer

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2

Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av 5 brønner på Oseberg Delta 2 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2014-05-12 AU-EPN-D&W DWS-00325 Marie Sømme Ellefsen Deres dato Deres referanse Miljødirektoratet v/ Anne Grete Kolstad Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for brønn 16/1-18 i PL338 Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2013-05-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

MRA vurdering Kvitebjørn i forbindelse med PP&A av Nøkken

MRA vurdering Kvitebjørn i forbindelse med PP&A av Nøkken Notat 2015-01-14 Til Eivind Ølberg Kopi Øystein Rantrud, Endre Aas Fra Vilde Krey Valle Sak MRA vurdering Kvitebjørn i forbindelse med PP&A av Nøkken 1 Bakgrunn Formålet med dette notatet er å vurdere

Detaljer

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Heidrun Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final : Side 1 av 21 Tittel: Beredskapsanalyse: Heidrun Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Detaljer

PLANFORUTSETNINGER barriere 1

PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Edocs #10924 v6 Innhold Område Frigivelses tid Gangfart Senterposisjon Goliat 4 timer 14 knop N 71 0 18 E 022 0 15 Haltenbanken

Detaljer

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg

Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 2015-12-18 AU-TPD DW ED-0095 Trine Knutsen Deres dato Deres referanse Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskapsbehov for 30/11-13 Beerenberg Brønnen 30/11-13

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

PL057 og PL089 Snorre Expansion Project

PL057 og PL089 Snorre Expansion Project PL057 og PL089 Snorre Expansion Project Konsekvensutredning Oppsummering av høringsuttalelser og tilsvar Vedlegg 3 Beredskapsanalyse Snorre FM_160354_2 Desember 2017 Analyse av feltspesifikke krav til

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7220/11-3 Alta III i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0110, Rev 00 Dokument Nr.:

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625.

DET NORSKE VERITAS. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for letebrønn 25/10-12 i PL625. Rapport OPERAto-basert Miljørisikoanalyse og forenklet Beredskapsanalyse for Lundin Norway AS Rapportnr./DNV Referansenr.: 2013-1184 / 1689ZWB-13 Rev. 0, 2013-09-17 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Beredskapsanalyse for oljevern Johan Castberg

Beredskapsanalyse for oljevern Johan Castberg Classification: Open Status: Final Expiry date: Page 1 of 42 Title: Beredskapsanalyse for oljevern Document no. : Contract no.: Project: Classification: Open Expiry date: Distribution: Open Status Final

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/4-11 i PL 359 Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0920, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-3 Dato: 2017-10-12 Innholdsfortegnelse DEFINISJONER

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 16/1-28 S i PL338C Lundin Norway AS Rapportnr.: 2017-0937, Rev. 00 Dokumentnr.: 116EU76C-4 Dato: 2017-10-19 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-2 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0455, Rev. 00 Document No.: 11495L0K-2 Date: 2017-05-31 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Miljørisikoanalyse Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00,

DET NORSKE VERITAS. Lundin Norway AS. Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18M66JJ-2 Rev. 00, Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-4 Gohta i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-01-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet

Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7219/12-3 i PL533 i Barentshavet Lundin Norway AS Report No.: 2017-0783, Rev. 01 Document No.: 1160OE6I-3 Date: 2017-09-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap

The Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap The Proactima way Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap Tekna Beredskapsdagene 2014 Espen Hoell og Jared Eckroth PREPARED. Proactima

Detaljer

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes

Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Troll A plattformen og rørledninger til Kollsnes Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 6 Tittel: Miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing ved Troll A plattformen og rørledninger til

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Rapport Referansebasert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn Alta i PL609 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapportnr./ Rev. 00, 2014-03-21 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning Notat Statoil ASA 2014-11-18 TPD TEX SST ETOP Til Knut Erik Fygle Kopi Håkon Graven og Hilde Igeltjørn Fra Vilde Krey Valle og Endre Aas Sak Vurdering av miljørisiko i forbindelse med akutt forurensing

Detaljer

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen

OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen OPERAto - basert Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 16/1-24 i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1352, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-2 Dato : 2014-10

Detaljer

Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3

Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3 Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap 26.5.2015 Definerte baser i barriere 2 NOFO sine baser er utgangspunkt: Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet

Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Referansebasert miljørisikoanalyse (MRA) og beredskapsanalyse (BA) for avgrensningsbrønn 7120/1-5 Gohta III i PL492 i Barentshavet Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2016-0673, Rev 00 Dokument Nr.: 111K6RTV-3

Detaljer

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen

OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen OPERAto-basert Miljørisikoanalyse (MRA) for avgrensningsbrønn 16/1-23S i PL338 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1504, Rev 00 Dokument Nr.: 18SRTN2-4 Dato: 2014-12-05 Innholdsfortegnelse

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet

Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn 7222/10-1 Svanefjell appraisal i PL659 i Barentshavet Memo til: Memo Nr.: 116WXS0B-7/ HELOS Aker BP v/nina Aas Fra: Helene Østbøll Dato: 2018-01-19 Skrevet av: Helene Østbøll og Odd Willy Brude (QA) Miljørisiko- og Beredskapsanalyse for avgrensningsbrønn

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ????

Pressepakke Jette Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg inkl rørledning. No. of Sheets: Document Number: ???? 02 151006 Oppdatering 01 140510 Utkast Stein Risstad Larssen Anita Grimsrud Torgeir Anda Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Drift Brønn 25/8-E-1 H og 25/8-D-1 AH T3, samt havbunnsanlegg

Detaljer

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER

OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER OLF / NOFO VEILEDER FOR MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSER 16.06.2007 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 2.1 Analysegang 2 2.2 Formål med veiledningen 3 2.3 Oppbygging av veilederen 3 2.4 Organisering av

Detaljer

OPERATO: En analyse av forebyggende tiltak og deres effekt på miljørisiko.

OPERATO: En analyse av forebyggende tiltak og deres effekt på miljørisiko. OPERATO: En analyse av forebyggende tiltak og deres effekt på miljørisiko. KLIF/Ptil: Når ulykker truer miljøet 9 februar 2010 Egil Dragsund Norsk olje- og gassindustri i perspektiv Kunnskap Et høyteknologisk

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 6506/11-10 Hades/Iris i PL644 i Norskehavet OMV (NORGE) AS Rapportnr.: 2017-0615, Rev. 00 Dokumentnr.: 114W6OSV-2 Dato: 2017-07-06 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse endringer i responstider & ytelse Ula- og Valhallfeltet Aker BP Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret, 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva

Detaljer

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS

Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/ i PL61 6. Edison Norge AS HARIBO MRA OG BA Referansebasert miljørisikoanalyse og forenklet beredskapsanalyse for letebrønnen H aribo 2/1 1-1 1 i PL61 6 Edison Norge AS Report No.: 2015-4010, Rev. 00 Document No.: 1LWRGUF- 1 Date:

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet

Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Miljørisikoanalyse (MRA) for letebrønn 7227/10-1 Saturn lokalisert i Barentshavet Statoil ASA Rapportnr.: 2014-1033, Rev. 00 Dokumentnr.: 1HAMHV6-1 Dato for utgivelse: 2014-08-12 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE

Detaljer

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet

Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard Grieg feltet NOTAT TIL: Geir Olav Fjeldheim Lundin Norway AS NOTAT NR.: 1689ZWB-14/ RAKRU FRA: DNV KOPI: DATO: 2013-09-16 SAKSBEH.: Randi Kruuse-Meyer Vurdering av utblåsningsrater for oljeproduksjonsbrønn på Edvard

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen

OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen OPERAto - basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanlayse (BA) for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2015-0579, Rev 00 Dokument Nr.: 1M306NC -6 Dato

Detaljer

Beredskapskapasiteter barriere 3 og

Beredskapskapasiteter barriere 3 og Beredskapskapasiteter barriere 3 og 4 01.04.2014 Definerte baser i barriere 3 NOFO sine baser er utgangspunkt: Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest Disse er valgt med bakgrunn i strategisk

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS

Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 26/10-1 Zulu i PL674 i Nordsjøen Lundin Norway AS Rapport Nr.: 2014-1247, Rev 00 Dokument Nr.: 1JCMH9G-1 Dato: 2014-10-07 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen

Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Miljørisikoanalyse (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 34/2-5 S Raudåsen i PL790 i Nordsjøen Aker BP ASA Rapportnr.: 2017-0650, Rev. 00 Dokumentnr.: 115B9DXN-3 Dato: 2017-07-21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 3 MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING... 23 4 MILJØRISIKOANALYSE... 26 5 BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN... 62 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG... 3 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 4 2.1 IVAR AASEN-FELTET... 4 2.2 FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 6 2.3 REGELVERK... 6 2.4 DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV... 7 2.5

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer